Først så lurer jeg på om min mor, fikk henne til å hore med Tom Erik Oxholm (eller en lignende kar) på Østre Halsen (Mellomhagen) i 1977 og 1978.
Og så muligens med Egil ‘Tin-Tin’ Hansen, i Larvik sentrum, i 1978 og 1979.
(Noe jeg ganske nylig har blogget om).
På denne tida, så pleide hu også å ligge i samme seng (noen ganger) som min mor og stefar Arne Thomassen.
(Husker jeg).
Og så var Pia hestejente på Tagtvedt (Hovland gård).
Og så var hu kjent som same-hora Sava på Bergeråsen (døpt av de lave Myrberg-brødrene fra Finnmark) på første halvdel av 80-tallet.
Og så var hu felleshore i Svelvik (og Drammen) på andre halvdel av 80-tallet.
(Må man vel si).
Og hu var så muligens prostituert (sammen med Cecilie Hyde) i København, Amsterdam (og Torrevieja) sommeren 1989 (og sommeren 1990).
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Og hu bodde hos min farmor Ågot, på Sand (sør for Svelvik) fra våren 1989 til sommeren 1991.
Og i 1990 eller 1991, så sa min farmor til meg, at hu ikke orka mer av all den flyinga til Pia.
Så Pia var veldig flyfille-aktig (på den tida) da.
(For å si det sånn).
Og så var hu en slags gardist-hore (hu trakk til Kongsgården på Bygdøy) fra sommeren 1991 til sommeren 1992 (da hu bodde i et Røyken-bofellesskap i Arups gate, i Gamlebyen).
Og så var hu negerhore, på utestedet Jollys (med Micael Aradom som en slags alfons og Sindre Finnes og ‘halve Afrika’ som kunder) fra sommeren 1992 til sommeren 1993, da hu bodde sammen med to venninner (som levde som Kristiania-bohemen) i Christies gate (på Øvre Grunerløkka)).
Og hu kjente alle gangsterne mellom Christies gate og Youngstorget (eller ihvertfall i Storgata) på midten av 90-tallet.
(Kunne det virke som).
Og i 1989, så kjøpte Pia (og Cecilie Hyde) hasj, fra Taliban/Al Qaida (noen pakistanske forretningsfolk) i Drammen (Tollbugata) og Blitz i Oslo.
Og etterhvert så røkte Pia hasj, som om det var tyggegummi-sigaretter.
(For å si det sånn).
Hu var med Monica Lyngstad, og selge hasj, på Nedre Grunerløkka (de ble kasta ut av en pub) vinteren 1993 (var det vel).
Christiana-bohemen hadde forresten som et slags motto, at de solgte hvem som helst, til hvem som helst, for noen sølvpenger, liksom.
(Sånn som jeg har forstått det).
Så Pia er veldig dekadent og simpel/svikefull.
(Må man vel si).
Hu ble samboer (eller ihvertfall kjæreste) med Keyton fra Somalia (og to-tre av hans kamerater) fra 1993 til 1994 (var det vel).
Og med muslimen Negib fra Etiopia (som muligens er bifil, kan det se ut som, fra en ‘Bokhylla-artikkel’) fra cirka 1996 til dags dato vel (selv om min yngre halvbror Axel (som også kaller seg bohem) sa i 2017, at Pia hadde fått seg en ‘ny neger’).
Og hu fikk en mulatt-sønn ved navn Daniel (som hu muligens har latt Negib misbruke, siden at Pia sov på sofaen i Tromsøgata mens Negib og Daniel visst delte soverommet) sommeren 1995.
Og gudene vet hva Pia gjør, med Downs-folk osv., nå som hu jobber (visstnok som sekretær) i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
(For å si det sånn).
Og hu skrøyt også av (i romjula 1989) at hu nok hadde hatt mest ONS (eller korte forhold/tilfeldig sex) i slekta.
(Noe sånt).
Og dette (at hu liksom var en kjempestor rundbrenner) sa hu, med en slags ‘Hitler/djevel-tone’.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Pia var også ‘soldat-hore’ i Stavern, sommeren 1988 (var det vel).
(Mener jeg å huske).
Vi besøkte vår mormor Ingeborg (som bodde i Stavern fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).
Og da nærmest sendte Ingeborg oss (fra før vi ble myndige) til et utested ved havna (marinaen) i Stavern.
Og da var det sånn, at en gang som min tidligere klassekamerat Ole Christian Skjelsbekk dukka opp, på det nevnte utestedet (på vei hjem fra en båt-ferie til Kragerø/Sørlandet).
Så stakk Pia av med en soldat (jeg lurer på om det var Luftforsvarets befalskole, som holdt til i Stavern, på den tida).
Og etter det, så har hu hatt munn-herpes.
Fortalte hu meg (i Tromsøgata) rundt årtusenskiftet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Pia var også groupie for Berger-bandet Ingenting.
(Eller ihvertfall for vokalist Kenneth Nerby).
På en slalomtur, til Hemsedal.
(Arrangert av Berger IL og/eller Berger Alpinklubb).
En gang på 80-tallet.
(For alt hva jeg vet.
Så kan dette ha vært i 1982, 1983, 1984, 1985, 1986, 1987 eller 1988.
For Pia bodde på den tida, hos min fars samboer Haldis Humblen (i Havnehagen) på Bergeråsen.
Hvor min far også bodde (disse tvang meg til å bo aleine (fra jeg var ni år) i to andre Bergeråsen-boliger (i Hellinga 7B (fra 1980 til 1981) og i Leirfaret 4B (fra 1981 til 1988/1989)).
Og jeg spilte fotball for Berger IL (fra 1980 til 1986, var det vel)
Og jeg kunne til nød gå et skirenn (Onsdalsløpet) arrangert av Berger IL (noe jeg gjorde en gang vinteren 1979/1980).
Men slalom var jeg ikke med på.
Hverken min mor eller far, stod på slalom.
(Såvidt meg bekjent).
Og jeg stod aldri på slalom, før etter at jeg flytta til Oslo (for å studere på NHI) høsten 1989.
Da dro Lene Kneppen og Knut A. G. Hauge meg med (sammen med resten av OBS Triaden) på en slalomtur til Norefjell, vinteren 1991, var det vel).
Slalom-interessen var noe Pia hadde, fra sine stesøsken (Haldis sine unger) Jan Snoghøj og Christell Humblen.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det som skjedde, da min lillesøster Pia, flytta til Bergeråsen (fra min mor på Tagvedt).
(Våren/sommeren 1982).
Det var at Pia stjal Christell fra meg.
(Må man vel si).
Og Christell stjal Pia fra meg.
(Noe sånt).
For disse ble som erteris, da.
(Som folk sier).
Og de delte også seng/soverom.
Fra 1982 til 1984 eller 1985.
(Noe sånt).
Så jeg mista både Pia og Christell (må man vel si) i 1982.
(Da Pia rømte/flytta, til Haldis, Christell, Jan og min far.
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Elektronisk forsendelse fra Sivilombudet Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 30. januar 2025 kl. 11:29 Til: postmottak@sivilombudet.no Kopi: post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, postmottak@dfd.dep.no, Bærum Kommune <post@baerum.kommune.no>, NAV Bærum <nav.baerum@nav.no>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, Studenterrådets Retshjælp <ret@sr.au.dk>, Kundesenter <kundesenter@intrum.com>, kunde@ishavskraft.no, Lowell Norge AS <strom.no@lowell.com>, Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>, Lowell Norge - kundesenter <kundesenter.no@lowell.com> Hei,
nå har det skjedd, at jeg har fått en tekstmelding fra inkassobyrået (Intrum).
(Se vedlegg).
De sier at saken nå er avsluttet.
Men ingen forklaring.
Var det Nav eller strømfirmaet (Ishavskraft) som surra.
Dette har kanskje skjedd ti ganger nå (siden pandemien begynte, eller om det var året før).
Og hver gang så er det en papirmølle uten like.
(Lowell pleier å noen ganger bruker mange måneder, før de sier at saken er avsluttet).
Og jeg blir kjempe-fremmedgjort her.
For ingen forklarer meg, om hva som problemet var.
Hadde Nav ikke betalt strøm-regningen (som de skal gjøre, ifølge et vedtak om livsopphold-støtte osv.).
Eller har strøm-firmaet (Ishavskraft) surra.
Hva har skjedd her (og de ti foregående gangene) lurer jeg.
Jeg sender alltid kopi-mail Bankklagenemnda.
Men de er som et slags supperåd og gjør aldri jobben sin (vil jeg si).
Jeg har klagd til dem (og dere forgjenger Inkassoklagenemnda) på Nordea (da de brøt en avtale med meg i 2007 deromkring, mens jeg bodde i England).
Men de gjør aldri jobben sin, vil jeg si.
Og det samme med Leieboerforeningen (kan disse kalles halv-statlige tro, får de noe støtte fra staten).
Og mange andre ombudsmenn osv., i Norge.
Dere hos Sivilombudet henger dere som regel opp i de svakeste klagene jeg sender dere (og så ignorerer dere de sterkeste klagene, muligens for å gjøre narr, må man vel si).
Og PFU er også frekke/respektløse (jeg ringte en Nyhus der, da jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og det er bare toppen av isfjellet.
For å si det sånn.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg tenkte på dette med strøm-firma-problemene her om dagen.
Og det er fordi at min bonus-tremenning (adoptert fra Korea) Øystein Andersen, har solgt huset sitt, i Lørenskog.
(Og han som kjøpte det (Ropro AS) tapte masse penger.
Ifølge en Romerike-avis).
Og det var sånn, på 80-tallet.
At min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år.
(Jeg har omsorgssvikt-sak enda.
Ei Eva Først hos Rettferdsvederlag-kommisjonen gjorde bare noe venstrehånds-arbeid, så jeg har ikke fått erstatning).
Og min klassekamerat Tom Ivar Myrberg (RIP) sin far, måtte selge huset på tvangsauksjon.
Og Tommy (som han ble kalt) anbefalte meg da å bli kamerat med en nyinnflyttet kar (nerd) ved navn Kjetil Holshagen.
Og et par år seinere, så dro han med en pakkis liksom (Øystein) hjem til meg.
Men jeg visste ikke da, at Øystein var en i slekta.
Men min far dukka også opp der (han bodde egentlig nede hos ei Haldis Humblen, hvor min lillesøster Pia også bodde).
Og så sa han, at Øystein var: 'Gutten til Reidun'.
Og Reidun var hans kusine fra Markus Thranes vei, i Lørenskog.
Og jeg vet ikke hva min far mente med sine ordknappe gloser.
Men jeg tolket det som at han ville, at jeg skulle behandle han 'pakkisen' (Øystien 'Koreagutten' Andersen) som en fetter, eller noe.
Og Reidun og hennes ektemann Kai, hadde nettopp mistet Kai sin far.
Og da begynte de å bo i huset til Kai sin far (nesten et nabohus, av 'min' leilighet) i helger/ferier (på Sand/Bergeråsen/Svelvik).
Og da skulle alltid Øystein (og Kjetil) henge hos meg.
For hos meg så kunne de spille dataspill og se på video-filmer (Øystein var en slags film-baron) hele natta, om de ville.
Og jeg flytta til Oslo for å studere på NHI høsten 1989.
Og en gang våren 1990.
Så var jeg innom Oslo City.
Og på veien ut av senteret (jeg hadde muligens handla mat på Oluf Lorentzen).
Så møtte jeg Øystein.
(Han stod og hang, mellom rulletrappa og hamburgerrestauranten Wendys.
Og han stod muligens i lag med noen skumle bokstavgjeng-folk, kunne det muligens virke som).
Øystein sa da, at han ønsket at jeg skulle besøke han mer, ute i Lørenskog.
(Han ville muligens at jeg skulle være som en slags storebror for han.
Noe sånt).
Og sommeren 1990 så dro vi på ferie til Brighton.
For sommeren 1988, så hadde jeg dratt med Øystein på språkreise til Brighton (for å være litt kul, siden at han hadde med så mange filmer/spill og Grandiosa-pizzaer fra Reidun og Kai).
Og så skulle vi besøke vertsfamilien igjen (som jeg gjorde aleine sommeren 1989, for Pia sin venninne Cecilie Hyde dro meg med på reisebyrå i Drammen, etter å også ha hengt hos meg, om kveldene/nettene, og spurt om alt mulig).
Og jeg lurer på om det var sånn, at når vi kom hjem fra Brighton.
Så ville Øystein at jeg skulle bo noen dager/uker på et lite rom, ved siden av kjellerstua dems (i Marcus Thranes vei 29C).
Og et steinkast unna, så bodde han Tom Hagen, som er så kjent i våre dager, på grunn av at noen har kidnappa kona hans.
(Dette har jeg sjekka på Google Maps.
Etter at jeg leste om hussalget til Øystein (for Reidun døde av kreft mens jeg bodde i England, og Kai har visst kjøpt et nytt sommerhus, så de har vært sitt sommerhus, Øystein og Kai).
Og det var sånn, at Øystein en gang (muligens sommeren 1990) fikk meg til å bo bort, til den sletta, som ligger (langs Langevann) rett overfor huset til Tom Hagen.
For der samla ungdommene seg, om kveldene, om sommeren.
Så jeg ligner kanskje litt på Tom Hagen.
(Eller at jeg ligna litt, på den tida).
Så han har kanskje fått skylda (av de lokale ungdommene, for Øystein bare sendte meg bort dit, han ble ikke med selv, sånn som jeg husker det).
Og han (Tom Hagen) har visst et svært firma, som driver i strøm-bransjen, fant jeg ut på nettet, her om dagen.
Så om det er Tom Hagen som tuller.
Hm.
Her må dere få 'supperådene' i Norge (inkludert politiet) til å gjøre jobben sin (vil jeg si).
Skjerpings!
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: fre. 24. jan. 2025 kl. 04:11 Subject: Oppdatering/Fwd: Elektronisk forsendelse fra Sivilombudet To: <postmottak@sivilombudet.no> Cc: post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, <lisa.eian@elden.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@dfd.dep.no>, Bærum Kommune <post@baerum.kommune.no>, NAV Bærum <nav.baerum@nav.no>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, Studenterrådets Retshjælp <ret@sr.au.dk>, Kundesenter <kundesenter@intrum.com>, <kunde@ishavskraft.no>, Lowell Norge AS <strom.no@lowell.com>, Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>, Lowell Norge - kundesenter <kundesenter.no@lowell.com>
Hei,
siden jeg skrev den forrige mailen, så har jeg også mottatt et inkasso-varsel om dette.
(Se vedlegg).
Det er som sagt vanskelig for meg å vite hvem som surrer (om det er Nav eller strømfirmaet).
Så jeg har bytta tilbake til Fortum.
På grunn av dette surret.
Men det er likevel Nav som skal betale de gamle Ishavskraft-regningene (ifølge tidligere vedtak, fra Nav Bærum, etter at jeg har søkt om livsopphold-støtte, osv.).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Man kan også se, at 'same-jævlene' (eller hva man skal kalle de) skriver navnet mitt feil.
De skriver (ihvertfall på et sted): Erik Løvenbalk Ribss.
Og jeg heter Ribsskog (som morfaren (Ole Konrad Ribsskog) til Håkon Bleken, som døde her om dagen).
Så hva dette skal bety, at de skriver navnet mitt sånn.
Det kan man lure på.
Da jeg bodde i England (fra 2004 til 2014) så kontaktet jeg skattemyndighetene (fordi de har med navne-endringer å gjøre) om å få bruke mellomnavnet Løvenbalk (siden at min danskfødte mormor var etterkommer av de, og mange andre adelige osv.).
Men svar-brevet havnet hos min mors yngre bror Martin, i Kvelde.
Og det har ikke jeg fått kopi av enda (på tross av mange purringer).
Så derfor har jeg ikke begynt å bruke det navnet (Løvenbalk) selv.
Skjerpings!
PS 2.
Jeg har også fått en tekstmelding fra Intrum.
Dette er angående noe gjeld, fra før jeg måtte rømme til England, i 2004 (2005).
Og den gjelden er mer eller mindre foreldet, vil jeg si.
Men min morfar Johannes Ribsskog var påtalefullmekting, mot stor-nazisten Jørgen Viermyr (som var Gestapo-ansvarlig for jøde-registrering) etter krigen.
Og Viermyr sin sønn Rune har visst vært administrerende direktør i Intrum.
Så det er kanskje på grunn av noen gammel-nazister (i inkasso-byråene) at jeg blir fremmedgjort i disse strøm-regning-sakene, har jeg tenkt.
Inkassobyråene (som regel Lowell) pleier å kontakte meg etterhvert (etter å ha sendt kjempemange purringer, som man mer eller mindre må svare på, og som da blir som noe tidstyveri (i mente) må man vel si).
Og så får man en melding av en nyansatt som er ordknapp (som regel) og som sier at nå er det betalt (etter X antall måneder).
Men ingen forklaring angående hva som har skjedd og _hvem_ som har betalt.
(Selv om det antagelig er Nav.
Men det kan jo ha vært at strøm-firmaet har surra, og ikke sett, at Nav har betalt, før etter X antall måneder.
Eller om det har vært sånn, at Nav har betalt, etter X antall måneder.
Men jeg blir fremmedgjort.
For hva som har skjedd blir ikke forklart til meg).
Skjerpings!
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: tir. 14. jan. 2025 kl. 05:50 Subject: Re: Elektronisk forsendelse fra Sivilombudet To: postmottak@sivilombudet.no <postmottak@sivilombudet.no> Cc: post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, <lisa.eian@elden.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@dfd.dep.no>, Bærum Kommune <post@baerum.kommune.no>, NAV Bærum <nav.baerum@nav.no>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, Studenterrådets Retshjælp <ret@sr.au.dk>
Hei,
som jeg har nevnt i den forrige mailen, så er Nav hatske mot meg.
En 'Skranke-Steinar' manet meg til å slutte å bruke resepsjonen der, i 2018.
(Han mente at jeg istedet skulle bruke en slags forslags-postkasse, som har blitt omgjort til en slags 'degenerert' resepsjon.
Noe sånt).
Så jeg føler meg ikke særlig velkommen, hos Nav, etter dette.
Så å be meg om å kontakte de, det blir som noe styggdom, må jeg si.
Når jeg prøver å kontakte de, så juger de også.
Det ble bestemt sommeren 2023 (var det vel) at sosialklienter skulle få 700 mer per måned.
Men sommeren ble til høst, og disse pengene så jeg ikke noe til.
Og jeg ringte Nav (og jeg testet også ut deres chat, uten å bli noe særlig imponert).
Og en Tom hos Nav Bærum sa, at de skulle sender meg et brev, angående disse kronasjene, som jeg hadde blitt snytt for.
Men høsten ble til vinter.
Og ikke noe brev dukka opp.
Så dette er som noe som ikke er høvelig (innenfor oppførsel osv.) vil jeg si.
Så det må jeg klage på.
Det er også sånn, at det foreligger vedtak om, at Nav skal betale mine strøm-regninger.
Og for et drøyt halvår siden så bytta jeg til Ishavskraft.
Og det var fordi at Fortum (Norgeskraft) noe sånt som 5-10 ganger, under/etter pandemien, har påstått at Nav ikke har betalt strøm-regningene.
Og havner da i et slags limbo.
(Må man vel si).
For jeg leverer strøm-regninger og husleie-fakturaer til Nav.
(I postkassa til Nav, som er en luke ut mot Løkketangen senter sin gang (felles-område).
For Securitas stenger Nav, på russisk vis, 15-30 minutter for tidlig.
Og de manet meg (en gang før pandemien) til å ikke bruke Skranke-Steinar sin postkasse.
Men istedet bruke den nevnte postluka.
For å si det sånn).
Men Nav sender ikke meg noe kvittering, når de betaler strøm-regning og husleie-regning.
Så når Lowell sier til meg, at den og den regninger ikke er betalt.
(Se vedlegg).
Så kan ikke jeg vite, om surret er, hos Nav eller strøm-firmaet.
Så dette er rimelig frustrerende må jeg si.
Hvis jeg kunne ha levert dette i resepsjonen (som før han Steinar fikk sitt anfall, eller hva man skal si).
Så kunne jeg ihvertfall ha eliminert bort at det var Nav sin vaskedame, som hadde kasta konvolutten min, for eksempel.
Og med Ishavskraft funka det greit.
Jeg fulgte med på 'Min Side' der.
Og regningene ble betalt (en etter en) av Nav.
Men så var jeg hos Nav, den 20. desember, med en strøm-regning og en husleie-regning.
Men Nav Bærum har visst ikke betalt den Ishavskraft-regninga.
(Se vedlegg).
Så det må jeg klage på.
Om dere kan stramme opp hu Nav-leder-dama litt (som vel heter Fan eller noe, og er fra Vietnam, eller noe lignende).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Noe annet jeg må klage på.
Det er at da jeg flytta inn i kommunal leilighet i 2018.
Så fikk jeg en kjempetjukk perm (av Bærum kommune).
(De skulle forresten ha visning _etter_ kontraktunderskrivinga.
Så det lurer jeg på om var noe tull.
Og de (ei dame med russisk aksent og en som het Bjørn) manet meg også fælt (og løy om en gardinstang, som manglet, med de førte opp at den ikke manglet)).
Og i den permen, så står om alt mulig vedrørende leieforholdet.
Men ikke et kvekk om plen-klipping.
(Som nevnt tidligere, så ville ikke jeg ha plen egentlig.
Jeg ville egentlig ha en ungkarsleilighet, i tredje etasje kanskje.
Og ikke en leilighet på 59 kvadrat, som dette (jeg er vant til å bo på 20 kvadrat på St. Hanshaugen, i tredje etasje i Waldemar Thranes gate 5, hvor jeg leide Rimi-leder-bolig).
Det er også dårlig strøm-kurser her (man kan ikke ha på vaskemaskin og komfyr samtidig, da går sikringen).
Og det er også lite varmvann her.
(Det er som at det er et lik i varmtvanns-berederen).
Det kommer (i sommerhalvåret) folk som klipper plenen.
Men hva avtalen er, det veit jeg ikke.
Og en neger (som bor/bodde ved siden av her) han klipte plenen sjøl.
Og han gikk da langt inn i min hage (av en eller annen grunn).
Og det står heller ikke et kvekk om snø-måking.
Og jeg fikk en rekvisisjon, da jeg flytta inn her.
Men det stod ikke noe om, at jeg måtte kjøpe snø-skuffe.
(Jeg flytta inn her om sommeren).
Så jeg har bodd her under hele pandemien blant annet.
Uten å vite hva reglene er for snø-måking.
Og det samme når det gjelder TV-kanalene.
Hva er reglene?
Det står ikke noe i den nevnte permen.
Men det er Telenor som er TV-kanal-leverandør her.
Og det er ofte sånn (i våre dager) at man kan velge TV-kanaler.
Men jeg har ikke fått noe mulighet til å velge TV-kanaler.
Så jeg har Disney Channel (istedet for MTV).
Og det er kanskje fordi, at noen som bodde her for ti år siden, ville ha Disney Channel.
Hva vet jeg.
Så det virker som, at Bærum kommune, er notoriske, når det gjelder å under-informere.
Det er det samme, når det gjelder disse regningene (strøm-regninger og husleie-regninger).
Når må de ha disse levert (er det før den og den datoen).
Og kan de sendes i posten?
Eller kan de mailes?
Eller må jeg ta t-bane og tog til Sandvika, en gang i måneden, med disse regningene.
(For de klamme/trange/grønne bussene er jeg ikke så glad i.
Må jeg innrømme).
Hvorfor sender ikke Bærum kommune informasjon?
Det var det samme under pandemien.
Alle Bærum kommune sine boliger skulle få Salto-lås.
Og det fikk jeg ikke noe skriv om, i forkant.
Så det ble bare tull og tøys.
(Hu russiske hadde visst fått corona.
Og sa noe uforståelige greier, i en tale-beskjed til meg).
Og så viste det seg, at når det gjaldt Salto-låser.
Så må en ekspert, besøke en, en gang i året, for å bytte batteri (for det må gjøres av eksperter).
Så det er jo som det klammeste noen gang (må jeg si).
Og da jeg klagde på det, så sendte de en låsesmed, som bytta tilbake til gammeldags lås.
Så det er jo bare tull og tøys,
Må jeg si.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
PS 2.
Jeg har også lurt på, om hu sjefa deres (Hanne Harlem) er en venninne av min tidligere husvertinne (min yngre halvbror Axel sin stemor) Mette Holter.
Hu er visst død nå (Mette Holter).
Og det året jeg leide av henne (og min tidligere stefar Arne Thomassen, siden at disse bodde i Oslo, hvor jeg flytta til for å studere osv.).
Så snakke Mette Holter om Gro Harlem Brundtland (Hanne Harlem sin storesøster) som om de var venninner.
(Sånn som jeg husker det).
Mette Holter vokste visst opp i Parkveien (hvor jeg også besøkte dem en gang, i lag med min lillesøster Pia).
Og da var hu vel nabo med Gro Harlem Brundtland og Hanne Harlem da.
Noe sånt.
Mette Holter er visst delvis fra Borchgrevink-slekten (som vel er mer eller mindre adelige, ihvertfall har de et våpenskiold, ifølge Wikipedia).
Så hu var kanskje ikke som en vanlig Furuset-dame (selv om hu seinere bodde der).
Men Arne Thomassen gikk visst konkurs, med et eller annet firma, og så måtte de flytte til Groruddalen, hvor det var billigere å leie.
Noe sånt.
Og det er forresten sånn.
At jeg har klaget (på fire ran, fra Nav mot meg) til Nav sitt klageorgan.
Og av noen 'Kafka-grunner' så var det feil.
Og da hang Sivilombudet seg opp i den svakeste av de fire klagene.
(Sånn som jeg husker det).
Dette var noe jeg klagde om (til Nav sitt klageorgan) per brev, for et drøyt år siden (og så klagde jeg til dere, når disse ikke svarte).
Så derfor synes jeg, at det er bare tull og tøys hos dere.
Så jeg lurer på om jeg kan få svar fra sjølveste høvdingen deres (Hanne Harlem) denne gangen.
Skjerpings!
PS 3.
Jeg kan også ta med om (noe jeg vel også har nevnt før) at Nav Bærum visst lever på 80-tallet (før internett ble vanlig).
For de nekter å svare på mailer.
Så man må vel si, at de bare driver med faenskap (siden at sjefen der heter Faen eller noe).
Så dette må jeg klage på.
Skerpings!
man. 6. jan. 2025 kl. 13:07 skrev postmottak@sivilombudet.no <postmottak@sivilombudet.no>:
Vår ref 2024/4420
Vennlig hilsen Ivar Myklebust Trengereid | konsulent e-post: postmottak@sivilombudet.no
Når det gjelder disse albumene (som inneholder mine mobilbilder) så skrur jeg av: ‘Samarbeid’:
PS 2.
Likevel, så er det sånn, at når jeg logger inn med en annen Google-konto, så står det: ‘Bli med’:
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere, så burde muligens Google holdt seg til søk.
De kjøper opp masse internett-firma, og de ansetter også masse umodne nerder (må man vel kalle dem) som de gir frie tøyler, til å drive med nye prosjekter.
Men det meste blir bare tull.
(Må man vel si).
Man må kanskje si, at Google ødelegger nettet (sammen med EU, med sin åndssvake cookie-lov, som jeg har blogget om tidligere).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Og når jeg skulle skrive om Google-nerdene.
Så måtte jeg slite med WordPress-nerdene.
For akkurat der jeg hvor skulle skrive, så stod det en ‘nerdete’ firkant.
Og den var umulig å få bort.
(Kunne det virke som).
Så jeg vet ikke hvem som er værst, av Google-nerdene og WordPress-nerdene.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Og når det gjelder Flickr.
Så pleide jeg tidligere (når jeg hadde Alcatel-mobilen osv.) å også laste opp sikkerhetskopier (av mobilbildene) der.
Men etter at jeg har fått meg Sony Xperia.
Så funker ikke det.
Jeg må da først gjøre om bildene til PNG-filer.
Og det er greit (selv om det er tungvingt) når jeg skriver skildringer.
Men når det er snakk om 800-900 bilder.
(Som i dette albumet).
Så blir dette som noe idiotisk.
(Må jeg si).
Man må vel muligens kalle det sabotasje, fra amerikanerne.
(Flickr eies av et amerikansk firma.
For å si det sånn.
Og de har også hengt seg opp i, et av mine over 250.000 bilder.
De sier at _et bilde_ bryter mot deres regler.
(Og de nekter meg derfor, å opprette fler album hos dem.
Så jeg må derfor også ha Google Foto.
For å si det sånn).
Men Flickr vil ikke si _hvilket bilde_ som de ikke liker.
Så det er jo som å leite etter nåla i høystakken.
(Hvis ikke enda værre).
Så det blir jo idiotisk i mente.
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Og når det gjelder Sony Xperia-mobilen.
Så er det sånn, at USB-kontakten er dårlig.
Man må alltid ha en tang liggende i nærheten.
For det er ofte sånn, at den slutter å lade.
Og da må man gå løs på lade-kabelen, med en tang, for å få ladet mobilen.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn, at IKEA delte ut gavekort.
I forbindelse med at de åpna en butikk, i Karl Johan, for X antall måneder siden.
(En butikk som er en slags ‘tulle-butikk’ må man vel si.
For de fører ikke hele IKEA sitt sortiment.
Men kun deler av det.
Så det blir litt som å gå på basar.
Må man vel si).
Og IKEA sin nettbutikk har mye forskjellig.
Til og med mobil-ladere av den moderne typen.
(Trådløs lading.
Eller Qi-lading, heter det vel).
Men så viste det seg, at Sony Xperia ikke støtter Qi-lading.
Og det er visst sånn, at ikke engang den siste modellen, av Sony Xperia, støtter Qi-lading.
Så man må vel nesten lure på, om Sony driver og tuller.
Det lurer jeg på, om er hennes søster Randi (som gikk i samme klasse som oss, det nevnte skoleåret).
(Noe sånt).
Eller om det er Irene Lippert (lurte jeg først på) som har gjort noe håret.
Men det er vel helst Randi (Line Nilsen sin høye/pene venninne, som jeg dansa med, på klassefesten (på et lokale i Svelvik) skoleåret 1987/88).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Hu som sitter til venstre for Inger Espelien.
Det er nok Tanya Brekke Voss.
(Hvis jeg skulle tippe).
Jeg lurte først på om det var Jeanette Oulie (som jeg har lurt på om er Tanya sin halvsøster).
Men Jeanette hadde en litt mindre ‘firkanta’/skarp frisyre.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg kan ikke huske, at det var Ti i skuddet, i Svelvik.
Men jeg var og så på Flåklypa-filmen (i Svelvik) en gang, mens jeg fortsatt gikk på Berger skole, vel.
(Dette var den andre gangen jeg så denne filmen.
For min mor dro med min lillesøster Pia og meg, for å se denne filmen, på midten av 70-tallet (på Munken kino) i Larvik.
Husker jeg).
Og da måtte jeg sitte, i trappa der (ved siden av stolene) husker jeg.
Og etter det, så var jeg vel ikke noe særlig på den kinoen.
(For å si det sånn).
Så det var vel kanskje sånn, at jeg så for meg, at jeg måtte sitte i trappa der igjen.
(Noe sånt).
Og dessuten, så hadde jeg på den her tida, fått min ‘demon-aktige’ Lørenskog-tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen inn i livet mitt (via vår felles kamerat Kjetil Holshagen).
Og Øystein hadde hver helg med seg, en haug av nye filmer og dataspill (pirat-kopier) til meg/Kjetil.
Så det er mulig, at jeg syntes, at ‘Ti i skuddet’ var litt kjedelig, på den her tida.
Og jeg dreiv også og ‘førte inn’ min morfar Johannes (som døde et par år tidligere) sin bok: ‘Mannen i skogen’, på skrivemaskin (på oppdrag fra min mormor Ingeborg) dette halvåret (høsten 1987).
Så det er mulig, at jeg hadde nok annet å drive med.
Jeg var en tid, veldig fan, av ‘Ti i skuddet’.
Men det var mer da jeg gikk på barneskolen.
(Sånn som jeg husker det).
Og så ble jeg mer fan av Radio 1, mens jeg gikk på ungdomsskolen.
(Noe sånt).
Og mens jeg gikk på videregående, så fikk vi Super Channel.
Og de spilte den videoen: ‘What have I done to deserve this’ (som er nevnt overfor) med Pet Shop Boys, mener jeg å huske.
(For Super Channel viste musikkvideoer, noen minutter/timer på ettermiddagen og også på kvelden.
Mener jeg å huske).
Og dette var vel, på den tida, som vi fikk Super Channel.
(Noe sånt).
Så ‘Ti i skuddet-tida’ var litt sånn: ‘That was then, this is now’ (som en Øystein sine filmer het).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Nå er det sånn.
At jeg ikke husker hu Line Uglum så godt.
Fra det Svelvik-diskoteket (hvor forresten Tanya Brekke Voss også var) i 1995.
Men det var sånn.
At Line Uglum sin storesøster Heidi også gikk, i den nevnte handel og kontor-klassen, på Sande videregående (skoleåret 1987/88).
Og Snorre Skaug fortalte også en historie, om Heidi Uglum.
(Av en eller annen grunn).
Og det var, at hu hadde fått hengepupper allerede, selv om hu fortsatt var i tenårene.
Men i trynet så hadde ikke Heidi Uglum noen lignende problemer.
(Sånn som jeg husker det).
Og hu jenta, som har øya igjen, på bildet overfor.
Hu ligner litt, på Heidi Uglum.
(Må jeg si).
Så jeg lurer på om det er Heidi Uglum sin lillesøster Line Uglum.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det at Heidi Uglum hadde hengepupper allerede som tenåring.
(Hvis det var sant).
Det kan ha vært sånn.
At hvis Heidi Uglum var lesbisk.
Så pleier visst de, å noen ganger banke puppa sine.
(Det er vel derfor lesber kalles: ‘Flatbankere’.
For å si det sånn).
Og jeg lurer på om lesber også liksom ruller inn puppene sine.
(Noe sånt).
Og det er hvis de prøver å se ut som mannfolk.
(De har kanskje på seg skjorte og vest.
For eksempel).
Og da ødlegger det, for deres ‘macho-image’ hvis de har noen pupper, som liksom strutter, under skjorta.
Så derfor er det visst sånn, at lesber (mer eller mindre) ruller inn puppene sine (noen ganger).
(For å få mer drag, på det samme kjønn.
Hadde jeg nær sagt).
Og sånn var det, med Cecilie Hyde (som gikk i parallell-klassen min, på ungdomsskolen).
Hu ble seinere venninne med min lillesøster Pia.
Og en annen av Pia sine venninner (Lill-Beathe Bjerkholt f. Nilsen).
Hu sa (studieåret 1989/90, på Grønland, i Oslo) at Cecilie Hyde ikke hadde pupper men derimot patter.
Og Pia sa i 1993 (til min mor (og meg)) at Cecilie Hyde nok var lesbisk.
Så Cecilie Hyde, hadde muligens noen lignende pupper av Heidi Uglum.
(Jeg så Cecilie Hyde sine pupper.
En gang som hu (og Pia) lå over hos meg, i Leirfaret 4B (på Bergeråsen) skoleåret 1988/89.
Men Heidi Uglum sine pupper har jeg aldri sett.
Så det er mulig at Snorre Skaug tulla, og mente Cecilie Hyde sine pupper.
For de så litt deformerte ut (må jeg si) skoleåret 1988/89.
Sånn som jeg husker det.
Og en gang som min yngre halvbror Axel og jeg, var på byen, rundt årtusenskiftet.
Så ble vi med ei dame hjem, på nachspiel.
Og da ble Axel og hu dama plutselig borte.
Og da gikk jeg rundt og så litt der.
(For jeg lurte på hvor de blei av).
Og da gikk jeg inn på feil rom.
Og da var Heidi Uglum (eller ei som ligna) der.
Og hu lå i en dobbelseng, i lag med ei venninne.
Og da jeg gløtta inn døra der (for å se etter Axel).
Så gikk hu toppløs bort til en vask (eller noe) for å spy (var det vel).
Og hu hadde ikke hengepupper.
Sånn som jeg husker det.
Men det var kanskje bare ei som ligna.
Det ville jo være litt rart, hvis Axel og jeg, tilfeldigvis havna på nachspiel, der Heidi Uglum bodde (i Oslo).
Nei, Heidi Uglum har vel bare bodd i Svelvik (såvidt meg bekjent).
Så jeg har fortsatt juryen litt ute, når det gjelder Heidi Uglum sine pupper.
Men Cecilie Hyde er/var nok lesbe/flatbanker.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det er vel også sånn, at han med det svære/firkanta huet, på bakerste rad, er min tidligere klassekamerat/plageånd (fra Svelvik ungdomsskole) Odd Einar Pettersen.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 17.
Odd Einar er vel forresten høyere.
(Når jeg tenker på det).
Så ‘firkant-huet’ er kanskje gutte-jenta Gro-Marit Fjellner.
(Tenker jeg nå).
Hu fortalte forresten, en slags ‘Snorre Skaug-historie’, skoleåret 1987/88.
(Hu gikk også i nevnte handel og kontor-klassen.
For å si det sånn).
Og det var om Line Nilsen (som også gikk i den samme klassen).
Line Nilsen (som var på do, eller noe, da Gro-Marit fortalte dette).
Hu hadde visst vært med på en slalomtur til Hemsedal (fortalte Gro-Marit).
Og så hadde Line Nilsen smurt kjempemye Nivea på leppene sine.
(Før hu skulle sette utfor bakken).
Sånn at leppene hennes så helt hvite ut, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Jeg husker forresten noen episoder om ‘Ti i skuddet’.
(Som jeg vel har skrevet om i ‘Min Bok’).
En gang (dette var i sommerferien) så var min yngre fetter Ove, min yngre kusine Heidi, min lillesøster Pia og meg, på Roksvold (hvor min fars foreldre bodde) på Sand.
Og det er mulig at Ove hadde med seg en slags ‘ghetto-blaster’.
(For Ove og de, hadde liksom sitt eget rom, på Roksvold.
Det ytterste rommet (det tidligere rommet til min far og hans yngre bror Håkon).
Og når alle var der, så fikk de vel enda et rom (før min farfar døde, så fikk de vel da Runar sitt gutterom, og etter at min farfar døde, så fikk de da ‘the master bedroom’ (som britene sier) for da flytta min farmor inn på Runar sitt gutterom)).
Og plutselig så var det en ny sang, på ‘Ti i skuddet’ (husker jeg).
Og det var Mike Oldfield med: ‘Moonlight shadow’.
Og denne sangen tok vi vel opp, og hørte på også etter sendingen.
(Noe sånt).
Og det står på Wikipedia at den sangen kom ut i mai 1983.
Så dette var kanskje i juni/juli, i 1983.
(Noen uker før jeg begynte på ungdomsskolen.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Noen uker før.
Så var det reunion.
For vi var på leirskole (Barnas gård) høsten 1982.
Og da var vi på leirskole sammen med en klasse fra Grunerløkka.
Og våren 1983, så skulle den klassen besøke oss, på Berger.
Og da skulle det være danse-konkurranse (hadde noen bestemt).
Og Ditlev Castellan (i klassen) fikk ansvaret for danse-konkurransen.
(Sånn som jeg husker det).
Og han visste, at jeg disponerte en hel leilighet, med stereo-anlegg og det hele.
Så han spurte meg, om jeg kunne ta opp en sang, som het: ‘Puttin’ on Ritz’ (med Taco).
Og den sangen tok jeg vel opp, fra ‘Ti i skuddet’.
(For å si det sånn).
Og så ba de meg sette på den kassetten (når de skulle ha danse-konkurranse).
Og så skulle de ha del to, av danse-konkurransen.
Og da ba de meg plutselig om å sette på en annen/ny sang.
Men jeg hadde bare tatt opp den sangen som Ditlev ba meg om å ta opp.
(For jeg hadde vel brukt, en ny opptaks-kassett.
Og det var egentlig Ditlev som skulle arrangere denne danse-konkurransen.
For å si det sånn).
Og da var det ei fra Grunerløkka (muligens Rita Valee, som døde i en togulykke (på Sande stasjon, i nabo-kommunen vår) noen år seinere).
Som sa, at bare spol tilbake, og spill den samme sangen igjen.
Og det skjedde, et par ganger.
Jeg foreslo først (siden at Ditlev visst ikke hadde med seg noe musikk).
At vi kunne se gjennom skolen sin plate-samling.
For det var kanskje noen av skolen sine 30-40 plater (eller hva det var) som kunne brukes, som danse-konkurranse-musikk.
(Tenkte jeg).
Men det var det visst ingen som hadde tålmodighet til.
(Kunne det virke som).
Så det ble til, at jentene (det var vel for det meste Grunerløkka-jentene som var med i denne konkurransen) dansa til Taco-sangen, noe sånt som tre ganger.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Det var også sånn.
At en ferie.
Så var Pia og jeg, på besøk hos Ove og de, i Son.
Og da hørte vi igjen på ‘Ti i skuddet’.
(Husker jeg).
Og den nye sangen: ‘Wake me up before you go-go’ med Wham, ble spilt på programmet.
Og jeg var Wham-fan.
(Det var ingen som skjønte at Wham-gutta var homo.
For Pepsi og Shirley var med i alle musikk-videoene.
For å si det sånn).
Men den nye Wham-sangen syntes jeg ikke, at var så kul, som deres tidligere sanger ‘Club Tropicana’ og ‘Young Guns’ (husker jeg).
Så etter dette, så var jeg ikke så Wham-fan lenger.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det står på Wikipedia, at ‘Wake me up before you go-go’ kom ut i mai 1984.
Så i juni/juli 1984, så var visst Pia og jeg, på besøk hos Ove (og de) i Son (i huset som min far bygde for dem der).
(For å si det sånn).
Men det var ikke så kult.
For de skrøyt av (på begynnelsen av 80-tallet) at de skulle ha svømme-basseng.
Men for å spare penger, så ville min fars yngre bror Runar støpe svømme-bassenget selv.
Og det svømme-bassenget var ikke ferdig, før i 1996.
(De hadde en slags ‘innvielses-seanse’ (slekts-stevne) for svømme-bassenget, i romjula 1996.
Mener jeg å huske).
Og et bordtennis-bord (som de også skrøyt av, på begynnelsen av 80-tallet, at de skulle få seg der).
Det hadde de heller ikke fått kjøpt seg/ordnet plass til.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Nå husker jeg det med: ‘Moonlight shadow’.
(Sommeren 1983).
Det var sånn, at den sangen var nykommer.
Men det var også sånn, at den sangen kom på førsteplass.
Så derfor ble den spilt to ganger.
Så det var vel ikke sånn, at vi (Ove) tok opp den sangen.
Men jeg begynte likevel å digge den sangen litt.
(Selv om den sangen kanskje var litt kjedelig/gammeldags.
I forhold til mange av de andre ‘Ti i skuddet’-sangene.
23. oktober i fjor, så dro jeg til København, med Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På veien til t-banen var det en del rot/kaos:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Extra Bekkestua var utsolgt for dusjsåpe av merket Xtra:
PS 7.
Bekkestua Senter feirer ti års-jubileum denne uka, men allerede i fjor, så dreiv de med noe slags oppussing (så man skulle kanskje tro at senteret var eldre):
PS 8.
Det står: ‘Bruk den andre inngangen til Bekkestua Senter’.
Men Bekkestua Senter har ihvertfall noe sånt som 5-6 innganger (vil jeg si).
Så her er det noen tullinger, som har skrevet plakaten.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
De som leser den nevnte plakaten, vil kanskje tro, at det menes, at man skal bruke hovedinngangen, men plakat-skriveren mente muligens ‘nabo-inngangen’, noen få meter unna:
PS 10.
Meny Bekkestua har veldig ofte stikkprøve-kontroll (i selvbetjenings-kassa) må jeg si.
Disse særnorske stikkprøve-kontrollene minner meg om en bok av Axel Jensen (Leonard Cohen sin kamerat) som jeg lånte på Hoved-Deichmann (hvor jeg lånte halve science fiction-hylla) studieåret 1989/90.
Da var det sånn, en gang i fremtiden.
At hvis man kjørte bil, til og fra stranda.
Så kunne man bli tatt, når myndighetenes ‘befolknings-reduserings-tunnel’ lukket seg (på et tilfeldig tidspunkt).
Og disse folka (som da ble fanget) så man aldri igjen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Jeg har tidligere skrytt av Rema sine EMV-kjøttboller (må man vel kalle de).
(Nordfjord-varen: ‘Svenske Kjøttboller’).
Dette var en vare, som jeg begynte å spise, mens jeg bodde i Trondheim (vinteren 2018).
For Rema hadde denne varen på tilbud, til 39.90 (eller om det var 44.90).
Og på den tida, så var den varen, i brett-pakning.
Så det var bare å ta av plasten, og helle over et glass salsa-dressing.
Så hadde man 600 gram kjøttboller foran seg (med taco-saus) som man ble stapp-mett av (mer eller mindre).
(For som jeg har blogget om tidligere, så er jo denne varen stekt på fabrikken.
Så den skal det vel være mulig å spise, uten å varme opp.
Sånn som enkelte spiser wienerpølser.
Nemlig rett fra pakken).
Og nå har Norgesgruppen begynt med en lignende vare.
Men smaken på deres ‘kopi’, var ikke så god, synes jeg.
Det er mulig at dyra til Nordfjord (Rema) beiter utendørs (på Vestlandet).
Og at det er derfor, at deres kjøttboller, smaker godt.
(Noe sånt).
Men Norgesgruppen sine (av merket Folkets) smakte veldig kjedelig (i forhold) må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jeg hadde ikke månedskort.
Så jeg kjøpte en enkelt-billett, i Ruter sin app.
Og den kjøpte jeg, etter at jeg var på Extra.
(Før jeg dro på Meny).
For man må liksom finne, et sted, hvor man kan stå i fred.
(Hvor det ikke er folk, som går en ned).
Når man skal handle, via en app.
(Vil jeg si).
Så derfor kjøpte jeg billett, i parkeringshuset, til Bekkestua Handelshus.
(Må det vel ha vært).
Muligens for at jeg ikke skulle glemme, å kjøpe billett.
For tidligere så var det sånn, at jeg brukte Reisekort.
Men under pandemien, så fjernet Ruter/Sporveien alle sine billett-automater.
(Av en eller annen grunn).
Så derfor har jeg begynt å bruke app.
(For å si det sånn).
Også fordi at det er sånn, at Narvesen sin Ruter-billett-salg-automat visst aldri virker.
Noe som høres rart ut, vil jeg si.
(Som tidligere NHI-student (som har lært om systemutvikling) osv.).
At Ruter/Oslo/Narvesen har noe så åndssvakt, som det billett-systemet som de har nå.
Det kan man lure på (vil jeg si) hva dette skal bety.
At det har et slags ‘ikke-jordnært/ikke-robust) billett-salg-system, som liksom aldri virker (på Narvesen osv.).
(Aftenposten skrev om noen folk, som skulle prøve å klare seg uten app, på t-banen.
Og da var det også sånn, at det ikke gikk an å kjøpe billett, på Narvesen.
Sånn som jeg husker det).
Og da var det sånn.
At akkurat da jeg gikk av t-banen, på Nasjonalteateret.
Så tok jeg opp mobilen.
Og jeg åpna den riktige appen.
(Selv om jeg hørte på musikk).
Og akkurat i det sekundet, så gikk billetten ut.
Men dette lærte jeg meg, det første året jeg bodde i Oslo (ved å chatte med Kjetil Reinli, som hang utafor Abildsø-kiosken osv., hvor jeg også hang en del, siden at min lillesøster Pia hadde fått meg til å begynne å røyke, når vi ble sendt for å besøke min mors yngre søster Ellen, i Sveits, sommeren 1987).
Og det som teller, er når man går på t-banen.
Så når billetten var gyldig, når jeg gikk på t-banen.
Så behøver den ikke å være gyldig, når man går av t-banen.
Men de nye app-billettene, de er sånn, at de skiller veldig på, om tida på billetten har gått ut.
Tidligere stod det bare et tidspunt (et ‘time-stamp’) på billetten.
Og da la kanskje kontrollørene til en halvtime, til tida på billetten.
(Noe sånt).
Men nå så må man nesten krangle, for å få gjennomslag for, at det er greit å ha en enkeltbillett, som har gått ut, sålenge man gikk på t-banen, da og da.
Det var en godt voksen pakistaner (som hadde kontroll, sammen med 3-4 andre folk).
Som sa bryskt: ‘Greit’ (når jeg viste fram mobilen).
Og så frekke, ville ikke kontrollørene ha vært, 90-tallet, hvis jeg hadde hatt en enkelt-billett (av kartong/papir-slaget) som jeg hadde vart like lenge.
(Vil jeg nesten si).
Og det var også sånn, at ei dame hadde blitt stoppa, av kontrollørene.
Og hu stod og hang der (i en slags ‘limbo-situasjon’) kunne det virke som (uten at det skjedde noe bot-skriving, eller noe, såvidt jeg kunne se).
Men hu dama (ei norsk ei, som ikke hadde billett, kunne det virke som).
Hu fulgte med, på at jeg ble kontrollert.
Og hu ville kanskje si, at jeg slapp unna, selv om jeg ikke hadde gyldig billett.
(På grunn av at kontrolløren begynte å mukke, på en høylydt måte).
Generasjon Z prater kanskje ikke så mye, med generasjon X og 68-er-generasjonen, om sånt som billetter, osv.
Så henger kanskje ikke helt med.
Og sier kanskje bare noe lite gjennomtenkte greier.
(Noe sånt).
Litt styrt av et degenerert billett-system (må man vel kalle det).
Som visst er resultatet av, at en ved navn Reitan, prøvde å få til et lignende system (Flexus) som i London (når det gjelder t-banen osv.).
Men så ble det liksom hverken fugl eller fisk.
Så slutt-resultatet (på de mislykkede prosjektet) ble dårligere, enn det var før han Reitan fikk sine ‘geniale’ ideer.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Enda mer om dette:
PS 16.
Og enda mer om dette:
PS 17.
Som vanlig, så var det sånn, at nesten ingen av DFDS sine innsjekkings-automater virka:
PS 18.
Jeg fikk lugar i ‘badeland-korridoren’ (Bubble Zone) selv om jeg bare hadde bestilt en vanlig billett:
PS 19.
Mer om Meny sine kjøttboller (av merket Folkets):
PS 20.
Jeg var i København (med DFDS) for to uker siden.
Og da kjøpte jeg en pakke, med 500 gram frikadeller, på Lidl (i Vesterbrogade).
Og de var det fett-klumper i, osv.
Og dette var en vare, som jeg pleide å kjøpe, da jeg bodde i Sunderland (den andre perioden, nemlig fra høsten 2011 til vinteren 2012).
Og da bodde jeg, på et sted, som het Azalea Lodge (etter at University of Sunderland hadde kasta meg ut (i samarbeid med politiet) uten å oppgi noen saklig grunn).
Og på Azalea Lodge så bodde det, masse prøve-løslatte kriminelle, osv.
(Ettersom jeg forstod det).
Og de (ei negerdame som var sjef der) forlangte en del hundre (i norske penger) hver uke, for mat.
For mat (felles-måltider) var inklusivt.
Men jeg ønsket ikke, å bli for godt kjent, med de kriminelle, i Sunderland.
Så jeg åt min egen mat, på rommet mitt.
Så mat-pengene (som var obligatoriske) var som en skatt (kall det kanskje dimmi-skatt) for meg.
Og jeg hadde da bare noen pund igjen (av arbeidsledighetstrygden/livsopphold-støtten min) hver uke (etter å ha betalt ‘mat-skatt’).
Og de pengene, måtte jo da også gå til mat.
Og da hadde jeg, kanskje 2-3 pund, hver dag, til mat/klær, osv.
(Etter å ha betalt regninger.
For jeg skyldte noen penger til noen strøm-firmaer osv., var det vel.
Fra da jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og da kjøpte jeg noen ganger disse frikadellene (500 grams pakker).
For de kunne man spise rett fra pakka (jeg kjøpte meg seinere et sandwich-jern, til cirka fem pund, fra Argos).
Og da var denne varen av bedre kvalitet.
(Sånn som jeg husker det).
Men det var sånn, at Aldi hadde, en helt lik vare nesten (500 gram frikadeller).
Så det er mulig, at Aldi begynte med denne varen.
(Har jeg tenkt).
Og så har Lidl kopiert varen.
Og gjort den litt ekkel.
Og folk husker kanskje ikke, om det var på Aldi eller Lidl, at de kjøpte det vare-slaget først.
Og så vil de tenke, at Aldi sin vare, også er ekkel.
(Hvis de handler denne varen, både på Lidl og Aldi.
For å si det sånn).
Og her har Norgesgruppen kopiert Rema sin vare.
(Må man vel si).
Nemlig 600 gram svenske kjøttboller.
Og da mister man kanskje smaken, for Rema sine kjøttboller.
Hvis Norgesgruppen/Meny sine kjøttboller (som de har begynt med for å ape/konkurrere, kan det virke som) er vonde.
(Noe sånt).
Hvis man ikke skiller nøye, på hvor man handler denne varen (og kanskje blander Folkets og Nordfjord).
(For å si det sånn).
Så jeg har lurt på, om enkelte kjeder, begynner med ‘ekle’ varer, for å liksom skade konkurrenten.
Hm.
(At Lidl har begynt med ‘ekle’ frikadeller, for at folk skal slutte å handle disse på både Lidl og Aldi.
Og at Norgesgruppen har begynt med ‘ekle’ kjøttboller, for at folk skal slutte å handle disse på både Meny/Kiwi og Rema.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Jeg kan også ta med om, at etter at jeg flytta tilbake til Østlandet (fra Trondheim) våren 2018.
Så har jeg nå og da, pleid å kjøpe de samme kjøttbollene (fra Nordfjord).
(For eksempel hvis de har vært på tilbud.
Eller hvis jeg reiser med DFDS (som ikke har hamburger-bar)).
Og noen ganger, så har det vært sånn, at jeg har funnet kjempe-råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-posen (de har byttet emballasje, fra brett til pose).
Så det virker nesten som sabotasje.
(Må jeg si).
Er det sånn, at kjøttbollene setter seg fast, i noen maskiner.
Og så løsner de, etter X antall dager/uker.
Og er da gjennområtne.
Og så blander de seg, med de nystekte kjøttbollene.
Hm.
Det er jo så ekkelt som det går an.
(Må man vel si).
Men varenavnet er jo _svenske_ kjøttboller.
Så det er mulig, at Nordfjord og Norgesgruppen (som begge er norske) liksom skal tulle, med vår arve-fiende Sverige.
Hm.
(Disse kjøttbollene (svenske kjøttboller/Swedish meatballs) er vel noe jeg såvidt begynte å kjøpe (på Tesco osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Hvis ikke så hadde jeg kanskje skydd denne varen (på grunn av navnet).
For å si det sånn).
Og frikadeller er vel Danmarks nasjonalrett nesten.
Så de tyske butikk-kjedene (Aldi og Lidl) lager kanskje frikadellene litt ekle.
For å tulle med sitt naboland i nord.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Jeg søkte på nettet.
Og stekt flesk (med persillesaus) er visst Danmarks nasjonalrett.
Frikadeller er visst egentlig et tysk/italiensk ord.
Det er mulig, at de nevnte fettklumpene smelter, hvis man varmer opp frikadellene igjen.
Og at frikadellene da blir kjempegode.
Jeg har tidligere kjøpt ferdigstekte (og varme) frikadeller, på Føtex (i Vesterbrogade).
Folkets kjøttboller skal visst være milde, men Nordfjord sin identiske vare (må man vel kalle den) har en mye bedre (mer appetitt-vekkende) smak (vil jeg si) muligens på grunn av at de bruker bedre råvarer (dyr som har fått bedre for) i utgangspunktet:
PS 25.
Jeg savnet, at man kunne se underholdnings-programmet osv., på ferja sin info-kanal.
Hvorfor har de en sånn info-kanal, hvis de ikke bruker den?
Og det lå heller ikke noen brosjyre, på lugaren, hvor det stod om hva kveldens underholdnings-program var.
(Var det diskotek (i nattklubben).
Eller var det øst-europeisk folksang.
For å si det sånn).
Men det er vel som regel, ikke noe spesielt, på programmet.
(Tidligere var vel disse ferjene kjent for å huse øst-europeiske band, osv.
For å si det sånn).
Så det er kanskje sånn, at DFDS (som nå forresten har solgt disse ferjene, til et svensk rederi) ønsker å gjemme underholdnings-programmet litt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Det er kanskje sånn, at underholdnings-programmet står, et eller annet sted, på internett.
Men man kan ikke surfe som vanlig, ombord på ferja.
Jeg pleier å skru av mobilen (sim-kortet).
For det har stått skrekk-historier i avisene.
Om at folk har fått mobil-regning, på flere hundre tusen, etter å ha dratt med danskebåten/Kiel-ferja.
For da brukes det en satelitt-linje, hvis man har på roaming (noe man må ha på, for å få mobilen til å virke i København).
Da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.
(Etter ti år i England).
Så dro jeg først, med Stena Saga (til Frederikshavn).
(For de billettene var billigst.
Sånn som jeg husker det).
Og på Stena Saga var det gratis internett.
(Husker jeg).
Men på DFDS (og Kiel-ferja) så koster det et par hundrelapper (eller noe i den duren) for å ha internett (wifi) under hele cruiset.
Og da blir jo cruiset dobbelt så dyrt nesten.
(Siden at DFDS sine billetter ofte er på tilbud/salg.
For å si det sånn).
Og da får man jo et par hundre mindre, å bruke, på ferja (og i København).
Så jeg har ikke pleid å kjøpe wifi, på disse ferjene.
(For å si det sånn).
Men da blir cruiset noen ganger litt kjedelig.
(Hvis man ikke har mye penger å bruke).
Og derfor pleier jeg ikke å bestille cruise, hvis ikke jeg får TV-lugar.
For når man ikke har en formue, å bruke, på ferja.
Så kan det bli litt kjedelig.
Men med danske, svenske, norske og engelske/amerikanske TV-kanaler.
Så blir det overlevbart.
(Må man vel si).
Og jeg pleier også å gå i nattklubben (litt utpå kvelden/natta, sånn at det ikke blir for dyrt, når det gjelder drinker, osv.).
Og i tax free-butikken.
(For å si det sånn).
Og i København så pleier jeg som regel, å handle mat (til tilbakereisen osv.) og jeg pleier også å kjøpe burger på McDonalds (i Danmark er de billigere enn Burger King, har jeg funnet ut).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Vanligvis bruker jeg ikke noe av vin-kvoten, når drar på Danmark/Kiel-tur, men DFDS hadde en kampanje, hvor man fikk 450 danske (på boarding-cardet) for 450 norske, og da var det sånn, at jeg nesten fikk problemer, med å bruke opp alle pengene (hadde jeg nær sagt) så derfor tenkte jeg, at jeg da kan jeg jo kjøpe en flaske Baileys (selv om den var nesten like dyr, som på polet, av en eller annen grunn):
PS 29.
Det var sånn, at whiskey-en kosta cirka 100 danske (150 norske).
Så den sparer man nesten en 500-lapp på.
Men Baileys-en sparte jeg kanskje bare en 50-lapp på.
(Noe sånt).
Og kildevann og potetgull, er cirka like dyrt på ferja (som i norske matbutikker) av en eller annen grunn.
Snack Chips koster 29 danske (selv om den var på tilbud, to for 45 danske).
Og 29 danske blir cirka 45 norske.
Og den varen koster 46.90 på Meny (sjekka jeg nå).
Så Snack Chips sparer man et par kroner på.
Men den varen kjøper jeg aldri i land.
(For jeg prøver å være økonomisk/flink med penger.
For å si det sånn).
Da kjøper jeg heller to pakker ostepop, på Extra, til 36 kroner (er det vel).
(Hvis ikke Meny har potetgull på tilbud.
Noe de noen ganger har).
Da blir det atten kroner, per pakke.
Og da blir jo det nesten 30 kroner billigere, enn på ferja.
For på ferja så har de bare dyrt potetgull/snacks.
(Vil jeg si).
Og det samme gjelder kildevann.
Og et brett cola koster på Kiel-ferja 129.
Men på DFDS så koster et brett cola det dobbelte.
For et brett koster vel nærmere 200 danske.
Så det vil si nesten 300 norske.
Og det er jo ikke akkurat billig.
(Brus-brett får man noen ganger kjøpt i Norge, til cirka en hundrelapp.
Mener jeg å huske.
Selv om jeg på land kjøper halvannen liters-flasker.
For det blir som regel billigere.
Og et brett cola, kan bli litt mye å bære på noen ganger (for jeg pleier å handle for en uke av gangen, som regel).
Må man vel si).
Så derfor kjøper jeg cola-brett når jeg drar med Kiel-ferja.
Men ikke når jeg drar med DFDS.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
En liter Baileys koster visst nærmere 400 på Polet, og på ferja kosta den 129 danske, så da sparte jeg mer enn jeg trodde (cirka 200 norske):
PS 31.
I nattklubben (Colombus Club) så var det sånn.
At mellom bar-disken og shuffleboard-et.
Så var det en slags bås (som jeg først lurte på om var en slags dj-bås) hvor ei dame satt/gjemte seg.
Så det var litt rart.
At jeg (som har vært så mye på nattklubber osv., som russ og student med mer) ikke skjønte hva som foregikk.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Det var også sånn, at når jeg skulle kjøpe en øl, så var det en homse (eller noe) bak disken.
Og han nekta å tappe øl.
(Av en eller annen grunn).
Men det var en annen bartender der.
Og det var en pakkis (som de sier) med ‘talibanist-skjegg’.
(For å si det sånn).
Og det at de bruker muslimer (som hater alkohol) som bartendere.
Det synes jeg, at blir litt merkelig.
Det er vel å be om bråk (fra DFDS).
(Må man vel si).
Og sist jeg reiste med DFDS (for to uker siden) så smakte øl-en pyton.
Så man kan lure på, hva de egentlig driver med, på disse ferjene.
De (DFDS) klarer visst ikke å ansette de riktige folka.
(Må jeg si).
Og sånn var det også på Stena Saga (i sin tid) at de hadde tyrkisk bartender (eller noe) som solgte varm øl (husker jeg).
(Noe jeg har blogget om).
Og på Kiel-ferja har de også hatt muslimske gubber (må jeg kalle det) bak bardisken, i nattklubben.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Her er mer om dette:
PS 35.
Det var også en homse, som gikk rundt og vaska der, før klokka ett.
Jeg husker fra sommeren 1989.
Da dro min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, på ferietur, til Spania.
Og da de kom tilbake (etter en drøy måned).
Så sa de, at de hadde vært mye, på et diskotek, som het Pacha.
Og det stengte visst, klokka 6-7 om morningen (sa de).
(Noe sånt).
Men i DFDS er visst besatt av, å stenge så tidlig som mulig.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Det var vel sånn, at jeg flytta meg, fra det ekle/masete ‘homse-greiene’ som de danske sjøfolka begynte med.
Og da var det, ei norsk blondine (ei Rebecca fra Mandal) som ‘skrålte-hilste’ til meg (etter å ha reist seg, fra stolen sin).
(Noe sånt).
Og hu spanderte jeg en drink på etterhvert.
(Husker jeg).
Og da spurte hu, om hu skulle vipse meg penger.
(For å si det sånn).
Men jeg blir jo nekta å ha Vipps.
For noen nett-troll opprettet en falsk Vipps-konto, i mitt navn.
Og når jeg klagde, så fikk Vipps fullstendig mensen (som de sier) på alle måter.
Og de nekter meg, å ha Vipps-konto.
Det funker ikke å opprette Vipps-konto (sist jeg prøvde).
Og deres kundeservice er ræva.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Her er mer om dette:
PS 39.
Rebecca og venninna.
De satt plutselig og gjorde noe slags arbeid, på mobilene.
Det er mulig at de spilte et slags spill.
Eller om de bare manet/’kødda’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
Da jeg gikk i land i København, så stod det en haug av ‘refleksvest-folk’ og lagde helevete, inne i terminal-bygget:
PS 41.
Den svenske kirken har noe rot (gamle takstein-kasser som har gått i ‘oppløsning’) utafor bygget sitt:
PS 42.
Her er mer om dette:
PS 43.
Min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth (fra økonomi-linje-året, på Sande videregående, skoleåret 1987/88) pleide alltid å si: ‘Er det ekko her’ (uten at det ga noe særlig mening) og denne skulpturen (i Kongens Have) heter visst: ‘Ekko’:
PS 44.
Rema har kjøpt opp Aldi sine butikker i Danmark, men de er treige med å få til noe (må man vel si):
Jeg har prøvd å kontakte det sykehuset i Tønsberg, som min mor (som døde i 1999) hadde mest med å gjøre.
Men de nekter å sende meg min mors journal (annet enn noe fra midten av 90-tallet, da min mor visst prøvde å selvmord, siden at min lillesøster Pia, fikk en negerunge (med en arbeidsledig somalier) osv.).
Men min mors mental-pasient-historie begynte mange år tidligere.
Min far sa, på midten av 70-tallet, at min mor var: ‘Gæern’ (husker jeg).
Og min mors samboer Arne Thomassen sa noe lignende (han brukte vel ordet ‘sinnsyk’) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
(Arne Thomassen hadde en kamerat (som kjørte meg til Gulf/Shell-bensinstasjonen en gang) som hadde greie på sånt.
Og han kameraten mente dette.
Sånn som jeg husker det).
Og så var det sånn, da vi bodde i Jegersborggate.
(Hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979.
Da jeg flytta til min far på Berger).
At min mor var på institusjon, i et par uker.
(Noe sånt).
Og det kan godt ha vært Modum Bad.
(Tenker jeg nå).
Selv om jeg vel innbilte meg (på den tida) at hu var på et sykehus (eller noe) i Porsgrunn eller Skien.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 65.
Mens vi bodde i Mellomhagen.
(Var det vel).
Så var min mor også på et par obskure London-ferier.
(Husker jeg).
Og da bodde Pia og jeg, hos Cathrine Gran og dem (de som eier Grans Bryggeri) i Stavern.
(Husker jeg).
Og det kan godt hende, at min mor da egentlig, var på for eksempel Modum Bad.
For den ene gangen, så hadde hu bare med, en pakke Sor-Bits tyggegummi (den gule) tilbake.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Det at min mor var på sinnsykehus (eller noe) i Skien/Porsgrunn.
Det må ha vært før min yngre halvbror Axel ble født (i november 1978).
På den tida vi flytta inn i Jegersborggate.
(Våren 1978).
Så fikk min mor seg, en deltids-jobb, som serveringsdame, på restauranten Ferdinand.
(En litt harry kro/restaurant (like ved Larvik togstasjon).
Må man vel si.
Hvor det seinere har vært strippe-klubb, eller noe.
Noe sånt).
Og Pia og jeg, måtte legge oss tidlig, hver dag.
(Min mor var ganske gammeldags.
For å si det sånn).
Men det var ikke alltid, at vi sovna, med en gang.
Og en kveld hørte jeg, at min mor kom hjem fra jobb.
Og da hadde hu et slags anfall/nervesammenbrudd (når hu fortalte noe som hadde skjedd, til Arne Thomassen).
Så det er mulig at min mor, trengte terapi, etter å ha jobba på Ferdinand.
(En jobb hu slutta i, etter noen få dager/uker.
Var det vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 67.
Min mors sammenbrudd (nevnt i PS-et overfor).
Kan muligens vært på grunn av, at hu har skjønt at hu var gravid.
Og så var det kanskje sånn, at Arne Thomassen, ikke kunne få barn.
(For han var en gang forlovet (ifølge ‘Bokhylla’) med ei fra Hadeland.
Uten at han noen ganger nevnte henne.
Såvidt meg bekjent).
Og derfor så klikka min mor (som da måtte forklare om sin graviditet til Arne Thomassen) da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 68.
Arne Thomassen fikk ihvertfall ikke noen barn, med Mette Holter.
(Som han ble samboer med, i 1982.
Var det vel).
Og Mette Holter (som døde tidligere i år) var født i 1939.
Så hu var 43 år, i 1982.
Så det er mulig, at hu var for gammel til å få barn.
Min mor sa en gang, at Arne Thomassen hadde tre barn, med ei mystisk dame, i Larvik.
Men hvem hu dama var.
Det var ikke lett å forstå.
(Må jeg si).
Så det er mulig at min mor tulla.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 69.
Grunnen til at jeg lurer på, hvem som var faren, til min yngre halvbror Axel.
Det var fordi at på den tida, som vi flytta, til Jegersborggate (våren 1978).
Så var min far innom, med noen køyesenger (til Pia og meg) selv om våre foreldre var skilt.
(Arne Thomassen jobba, med å lede et hytte-byggings-prosjekt, i Rauland.
Noe sånt).
Og da tagg min far seg (mer eller mindre) til å få ligge over.
(Han klagde over at han hadde vondt i magen (han måtte sitte med buksesmekken åpen) muligens etter at han kjørte i fjellveggen (på Berger) på vei hjem fra sin yngre bror Håkon sitt bryllup (på midten av 70-tallet) var det vel).
Husker jeg).
Og så bytta min mor (og Arne Thomassen) seinere soverom (i første etasje).
(For å si det sånn).
Og det var sånn, at dagen etter (at min far lå over) så dro jeg med min far, til en lekebutikk (som også var bokhandel) i DNC-bygget (heter det vel) ved Larvik torg.
For jeg lurte på om jeg kunne få et Lego-byggesett.
(Var det vel).
For jeg forbant min far (og de) med gaver (og godteri) og sånn.
(Fra noen tidligere påskeferie-besøk osv. (i 1974 muligens) på Sand.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 70.
Da jeg flytta inn her (sommeren/høsten 2018).
Så måtte jeg kjøpe gardinstang og gardiner til stua.
For det pleide å være persienner der.
Men der hadde Boligbistand (Bærum kommune) fjernet.
Av en eller annen grunn.
Og da ble det skummelt, å bruke, en panelovn, som stod, under vinduene.
Så jeg kjøpte en vifteovn, på Clas Ohlson.
Og sånne vifteovner er visst brannfarlige.
(Ifølge min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde.
For jeg kjøpte en sånn vifteovn, mens jeg jobba deltid på CC Storkjøp (det året jeg var russ).
Og så flytta min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) inn hos meg (i Leirfaret, hvor min far tvang meg til å bo aleine, for han bodde hos Haldis Humblen, hvor jeg ikke fikk lov til å bo, av en eller annen grunn).
Og da ville ikke Cecilie Hyde gå og legge seg (hu delte mitt minste soverom der, med Pia, en periode).
Før jeg hadde skrudd av vifteovnen (som jeg kjøpte i en el-butikk ved Drammen rutebilstasjon).
Husker jeg).
Så jeg kjøpte også en billig konvektor-ovn (heter det vel) fra Clas Ohlson.
Men den ovnen røyk, etter noen få måneder.
Og da kjøpte jeg en lignende ovn, på Jula.
Og det samme skjedde med en ovnen.
(Og med enda en sånn ovn (muligens fra samme fabrikk) fra Clas Ohlson).
Og til slutt (dette var vel under pandemien).
Så flytta jeg den gamle panelovnen (som hadde stått under stue-vinduene) til en annen vegg.
(For å slippe å drasse med meg nye konvektor-ovner (til 200-300) hver måned.
Hadde jeg nær sagt).
Men ifjor, så røyk den panelovnen også.
Så jeg bestilte en ny ovn, fra Elektroimportøren.
Som hadde et slags ‘super-tilbud’ på konvektor-ovn.
(Noe sånt).
Og jeg sjekka før jeg bestilte.
Og den ovnen ville ikke få plass, i Pakkeboks.
Så jeg valgte levering hos Rema.
Og på veien hjem fra ferja.
(Jeg tok toget til Stabekk.
Og gikk derfra.
Siden at det ‘Cobra-greiene’ ikke virka.
For å si det sånn.
Og han som satt i Ruter sin lite besøkte bu (med lugubert kø-lapp-system) var så svartmusset.
Må jeg si).
Så sjekka jeg (på mobilen) om varmovnen hadde blitt levert (noe den skulle ha blitt, ifølge noen tidligere mailer/meldinger).
Men den var ikke levert.
(Av en eller annen ‘surre-grunn’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 71.
Her er mer om dette:
PS 72.
Enda mer om dette:
PS 73.
Og enda mer om dette:
PS 74.
Og enda enda mer om dette:
PS 75.
Her kan man se, at min mor jobba som serveringsdame (på Ferdinand) sommeren 1978:
Han eldste på bildet øverst (han foran med skjegg).
Han var russepresident, forresten.
(Noe jeg vel har nevnt i ‘Min Bok’.
For å si det sånn).
Og hu lave, på den andre sida av Fred Bing.
Hu lurer jeg på, om jobba, på bokhandelen, på Gulskogen-senteret.
For min yngre stesøster Christell.
Hu ville.
(Ifølge min lillesøster Pia).
At jeg skulle henge på Gulskogen-senteret, på nyttårsaften, i 1988.
For hu jobba, for Casa Leonardo.
(En gavebutikk).
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så hadde hennes sjefer (som vel egentlig var fotballspillere) en pop-up-butikk, på Aker Brygge, jula 1988.
(Dagbladet sitt Dusteforbund ga Casa Leonardo ‘duste-anerkjennelse’.
For de hadde brukt et veldig oppblåst språk, i sin Aker Brygge-annonse.
Noe sånn).
Og da ville muligens Christell (siden at ‘duste-sjefene’ var på Aker Brygge) at jeg skulle være der (som en slags sikkerhets-medarbeider) når hu telte kassa.
(Selv om det var ei dame til der (i tillegg til Christell) som vel må ha jobba der.
Men hu dama har jeg vel aldri sett igjen.
Og ‘duste-sjefene’ møtte jeg heller aldri.
For å si det sånn).
Men da var det sånn (den dagen) at jeg for meste gikk rundt på senteret (og kjøpte fyrverkeri osv.).
(Fyrverkeriet (som jeg skøyt opp på Bergeråsen) var forresten helt uten futt.
Så det var muligens noe lureri.
Hm).
Og så så jeg hu lave (som jeg kjente igjen fra Gjerde) bak disken, hos bokhandelen, i første etasje (Casa holdt vel til i andre etasje eller noe, rimelig bortgjemt).
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om hu lave også var på utestedet Blix (på Strømsø).
Da jeg feira nitten års-dagen min.
(Sommeren 1989).
Da var min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde med.
Og Harald, Robert og Henrik fra CC Storkjøp (hvor jeg jobba heltid, den sommeren).
På tirsdag 26. september (i fjor) så dro jeg til København, med DFDS Crown Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Bærum kommune (må det vel være) er treige med å tømme søppelkassene i Bekkestua sentrum:
PS 2.
Vinmonopolet på Bekkestua er ‘pilot-pol’ (noe jeg blogget om under pandemien) og kommunen driver også med noe ‘pilot-greier’:
PS 3.
Apropos piloter.
Da jeg jobba som nest-sjef/assistent på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).
Så var det noen kunder, som kalte makrell i tomat for: ‘Flykræsj’.
(Husker jeg).
Dette kan muligens ha vært Anne Lise og Lene fra Abildsø (Min Bok 2).
(Tenker jeg nå).
Bare at disse hadde blitt så lubne/’dundrete’, at jeg ikke kjente dem igjen.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tomme hyller på Meny Bekkestua (er dette Bærum eller Russland, for å si det sånn):
PS 5.
Her driver de fortsatt og bygger (et år seinere):
PS 6.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så har det vært en haug av byggeprosjekter på Bekkestua, siden før pandemien.
Og disse byggeprosjektene har overlappet hverandre.
Så Bekkestua har liksom vært beleiret, av X antall brakkebyer (med polske arbeidere osv.) i noe sånt som fem år nå.
(For å si det sånn).
Så man kan lure på hva politikerne tenker på.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er den noen som klager på, at trikken til Bekkestua, kan bli nedlagt.
Og den har nå blitt nedlagt.
Men de har ikke lagt ned trikke-stasjonen.
(Som man har bygget sammen med t-banestasjonen.
For å si det sånn).
Og t-bane-stasjonen har litt få benker.
(Ihvertfall hvis man skal bort fra sentrum).
Og derfor, så blir det lett til, at man setter seg, på trikken sine seks benker (er det vel).
Men da er det ikke noe liv (folk/Ruter-ansatte) der.
(Det er nesten som å henge utafor en søndags-butikk, på en ukedag.
Noe sånt).
Og så kommer det gjerne noen ekle folk (les: Kommunister/russere) som setter seg, nærmest oppå en.
Og da blir det veldig klamt.
(Siden at det ikke kommer noen trikker, osv.
For å si det sånn).
Så hvis de skal legge ned trikken.
Så fjerne gjerne trikke-stasjonen og.
(Vil jeg si).
Sånn at dette ikke blir russerne sin nye ‘leke-grind’, liksom.
(For å si det sånn).
Og sett heller noen av benkene på t-banen sitt areal.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg dro innom Vika Postkontor.
(For jeg skulle sende et brev til Nav sin klagenemnd.
Selv om dette ble noe ‘Sovjetstat-aktig’ (må jeg si).
For Sivilombudet (var det vel) mente visst (hvis jeg husker riktig) at det var feil å sende Nav-klager, til Nav sin klagenemnd.
Så de burde kanskje gjort om, til sånn det var i gamle dager.
At Arbeidsformidlingen, Sosialkontoret og Trygdekontoret hadde hvert sitt lokale.
Sånn at klagemulighetene osv., hadde vært mulig for folk, å forstå.
Og det ville vel da også bli mindre Stasi-aktig.
Siden at sånn som det er nå, så vet de liksom alt om en.
Mens dette vel heller burde vært på en ‘need to know-basis’ (som ikke fikk Orwell til å snu seg i graven).
For å si det sånn).
Og hu som var på jobb (i lag med en pakistaner vel) ligna forresten, på Stryn-kassadama Solveig fra Rimi Nylænde.
(Som jeg nokså nylig har blogget om).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Og enda mer om dette:
PS 13.
Burger King Klingenberg har kun en ganske liten skjerm, hvor det står, når maten er ferdig.
Og på McDonalds Nørreport Torv, i København.
Så har de noe lignende.
Men der har de ihvertfall skjermen over disken.
Sånn som det er nå, så er det ekkelt/klamt.
(Må jeg si).
For sist jeg var der (i forrige uke) så hadde de også satt bestillingsautomater under skjermen (der hvor plakaten med hu med det røde hårbåndet står osv.).
Og det er jo egentlig ikke noe dedikert/egnet sted, å stå å vente, på maten.
Så jeg tenkte (i forrige uke) at jeg står foran bestillings-automaten.
(For det var mange andre automater ledige.
Og de har som sagt ikke noe egnet vente-område.
Argos i England, har for eksempel noen stoler.
Hvor man skal sitte og vente.
Mens noen ansatte driver og finner, de varene man har bestilt, på et lager/bakrom.
Kom jeg på nå).
Men da ble det sånn (når jeg stod ved den bestillingsautomaten, i forrige uke) at jeg ble beglodd, av andre kunder, som hadde bestilt før meg.
Så det ble kjempe-ekkelt, må jeg si.
Så Burger King burde også fått seg en skjerm, over disken der.
(Må jeg si).
De kan jo gå inn på en hvilken som helst sportspub.
Og se der, at det er mulig, å ha mer enn en TV/skjerm (i et lokale).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Jeg gikk innom Narvesen Continental.
Og så kjøpte jeg en t-bane-billett (blant annet).
(Jeg tenkte, at det er greit å ha en sånn billett, i lommeboka.
For jeg er vant til å ha månedskort.
Så jeg er ikke vant til å alltid tenke på, at jeg må ha penger, til t-bane-billett hjem.
Når det gjaldt Reisekort-løsningen, som Ruter også har.
Så kunne man laste opp en saldo (reisepenger) på de kortene (på lønnings-dagen, for eksempel).
Men det kan man ikke, på Ruter-appen(e).
Og å bruke Reisekort, er ikke så enkelt lenger.
For Ruter har fjernet (dette var vel under pandemien) mer eller mindre alle billett-automatene sine.
Og Ruter-kiosk-salg-systemet (som vel heter Cobra) virker nesten aldri.
Har jeg inntrykk av).
Og da forklarte Narvesen-dama, at det er mye problemer, med Ruter sine ‘geniale’ systemer.
Så Ruter burde kanskje ‘spole tilbake’ til år 2003 (for eksempel).
Og heller ha de billett-slagene som de hadde da.
(Da hadde de fleksible månedskort i papp/kartong (og flexi-billetter, som kunna ha i lommeboka) osv.
Mener jeg å huske).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Enda mer om dette:
PS 18.
Og enda mer om dette:
PS 19.
Og enda enda mer om dette:
PS 20.
Det kan forresten virke som, at det gikk en slags djevel, i Narvesen-dama.
For det står jo: ‘Stortingsgtata’ på kvitteringen i PS 17.
Det må vel ha vært noe kødd, fra hu Narvesen-dama.
(Må man vel gå ut fra).
Jeg husker fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.
(Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
Da pleide klasseforstander Aakvåg (som visst er fra Oslo) å dra oss med, på et par klasseturer, til Oslo, i året.
(Unntatt et halvår.
Da vi dro til marinemuseet i Horten (med etterfølgende shopping i Tønsberg).
Var det vel).
Så jeg husker denne Narvesen-kiosken (i Stortingsgata) fra 80-tallet.
(På den tida så fantes det forresten enda en Narvesen-kiosk i Stortingsgata (husker jeg).
En som lå nesten oppe ved Stortinget.
Var det vel.
Det var vel forresten der hvor utestedet Børsen lå, på 90/00-tallet (eller i nabobygget).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så dette er snakk om en kiosk, som har eksistert, i 40-50 år.
(Hvis ikke enda lenger).
Så at de skal ha sånne skrivefeil, på kvitteringen.
Det virker litt rart.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var mye papp i hyllene (må man vel si) på Extra Pilestredet Park:
PS 22.
Extra var utsolgt for alkohol-wipes.
Og seinere har jeg funnet ut, at Extra/Coop har slutta med denne varen.
Og det lurer jeg på, om er, fordi at ‘pakkisene’ (som de ble kalt før) ikke liker, at denne varen, heter noe med alkohol.
Hm.
Jeg husker at på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Så solgte Odmund Larsen sin kolonial/landhandel på Sand (sør for Svelvik) denne varen.
(For jeg var med min far og handla (for jeg satt på med han hjem fra min farfars trevarefabrikk, hvor jeg også jobba litt noen ganger, pluss at jeg fikk middag hver dag, i nabobygget, av min farmor).
Og så spurte jeg han, hva den varen var.
Husker jeg).
Men nå for tida (etter pandemien) så får man ikke ta i alko-wipes lenger, i matbutikkene.
(Muligens med unntak av OBS.
For der har jeg ikke handla, siden før pandemien.
For å si det sånn).
Og dette var en vare, som jeg ble vant til å kjøpe, under pandemien (husker jeg).
For når jeg spiser på Burger King eller McDonalds.
Så er det ikke alltid, at jeg kan gå fra brettet/maten, for å vaske henda.
(Da kan det hende at noen tuller med maten.
Må man vel si).
Og håndgel er litt klissete/klinete/flaut å bruke (foran masse andre folk) må man vel si.
Så få tilbake denne varen (alko-wipes) i matbutikkene.
(Som på 70/80-tallet.
Og under pandemien).
Vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Her var det rot:
PS 25.
DFDS-ferjene har ikke hamburger-bar.
Så jeg dro på Rema, for å kjøpe noen gode kjøttboller (fra Nordfjord).
(Disse var på tilbud, på den tida jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem (vinteren 2018).
Så derfor begynte jeg å ete de.
På den tida ble de solgt i brett (av plast).
Og jeg åt de kalde/uoppvarmede (på samme måte som nordmenn har pleid å spise kalde/uoppvarmede wienerpølser (noe det har stått om i leserbrev i avisene osv., at disse varene er jo stekt/kokt (hos produsenten) så de skal være spisbare, rett fra pakken)).
Og jeg pleide å kjøpe et glass med hot/billig taco-saus, og hele over.
Og så åt jeg dette med plast-gaffel.
(Enkelt, godt, mettende, protein-rikt/næringsrikt og billig (jeg tror det var sånn, at man fikk 600 gram kjøttboller og et glass taco-saus til under femtilappen).
Noe sånt).
Og nå finnes hverken plast-gafler, Nordfjord kjøttboller i brett eller billig tacosaus som er hot, på Rema.
Hvis jeg ikke tar mye feil).
Men Rema Ila var utsolgt for disse kjøttbollene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Så sier kanskje folk, at: ‘Kjøp de XXL-kjøttbollene istedet’.
Men de tror jeg at inneholder noe hjernemasse (eller noe annet rart) istedet.
For de kjøttbollene (‘Nordfjord Svenske Kjøttboller’) som jeg pleide å kjøpe i Trondheim.
De inneholdt mer proteiner.
(Jeg har sjekka bakpå pakkene).
Og de er også laget, av kjøtt, fra gårder, på Vestlandet.
(Må man vel gå ut fra).
Ihvertfall så består de, av både svine- og okse-kjøtt.
(Av ganske bra kvalitet.
Virker det som).
Og det er muligens svinekjøttet som gjør, at smaken blir ekstra god.
(Noe sånt).
Men smaken på de XXL-kjøttbollene er ikke like god.
(Vil jeg si).
Og lunsjkakene og karbonadene smaker litt traust/kjedelig, i forhold.
(Må man vel si).
Så litt rart/dårlig av Rema, at de ikke har de mest næringsrike og velsmakende varene.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Noen (på nettet) mener at man må varme opp matvarer (som wienerpølser) selv om de er kokt hos produsenten.
Men da jeg bodde på Løvås gård, våren/sommeren 2005.
Så husker jeg, at min mors yngre bror Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen.
Hu pleide noen ganger, å dra med folka på gården, til en plass utendørs.
Og så hadde hu med en pakke wienerpølser (husker jeg).
Og noen ganger, så droppa hu/vi, å lage bål.
Og så spiste vi pølsene rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så det er en slags norsk tradisjon (virker det som).
(Å spise pølser rett fra pakken).
For jeg også lest leserbrev, om dette temaet, i avisene, på 80/90/00-tallet.
(Mener jeg å huske).
Og hva med kjøttpålegg, som kokt skinke.
Skal det også varmes opp, før man spiser det?
Min tremenning (som egentlig er adoptert fra Korea) Øystein Andersen.
Han pleide å lage seg brødskiver med ost, skinke og majones (på 80/90-tallet) husker jeg.
(Dette var hjemme hos hans adoptivforeldre Reidun (min fars kusine) og Kai, i Marcus Thranes vei, i Lørenskog.
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn, at Øystein varma opp disse brødskivene.
Sånn mat (som er kokt hos produsenten) det eter nordmenn (og koreanere) ofte rett fra pakka.
(Vil jeg si).
Og det samme med varer som grilla kylling.
(Som man ofte kan finne, i de samme kjølediskene.
Noen meter lenger bort (som regel).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
På Vippetangen terminal, så er det som regel sånn, at kun en brøkdel av DFDS sine innsjekkingsautomater virker:
PS 30.
Det var et kuse-hår (eller noe lignende) på brus-begeret (som ei slags pakkis-dame-ansatt ga meg, for å fylle opp selv) på Burger King:
PS 31.
Tidligere solgte DFDS-ferjene Amstel-øl (som var det mest populære merket i Ayia Napa (hvor jeg havna, etter å kjøpt uspesifisert sydentur (etter råd fra Magne Winnem) sommeren 1998)) men det har de visst nå slutta med:
PS 32.
Siden at jeg er sosialklient (og ikke har så god råd).
Så vorsa jeg ganske lenge, på lugaren.
Og da jeg endelig kom meg opp i nattklubben.
(Klokka halv to).
Så var den stengt.
Og jeg har jo bodd mange år i Oslo.
(Fra 1989 til 2004).
Så jeg veit at i Oslo, så stenger øl/drink-salget, klokka tre.
Og så må man gå, før klokka halv fire.
Men da jeg kom opp i nattklubben (klokka halv to).
Så var alt stengt.
(Og man kunne ikke høre noe musikk, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det er litt som at disse ferjene er drevet av indremisjonen (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Jeg husker da min lillesøster Pia kom hjem fra en 5-6 uker lang ferie, til Torrevieja, sommeren 1989.
Da skrøyt hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) av at nattklubben Pacha der, var åpen, til klokka 6-7, om morgenen.
Men prøv å forklar det, til noen late dansker.
Nattklubben åpner klokka 24 (eller om det er klokka 23).
Og stenger de en time seinere (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Enda mer om dette:
PS 35.
Det står på plakaten overfor.
At nattklubben er åpen i helgene og på utvalgte avganger.
Det er vel noe nytt (at de bare har åpent på noen ‘hemmelige’ dager).
Sånn var det vel ikke tidligere.
(Såvidt meg bekjent).
Så dette er noe slags ‘russisk’ tull.
(Må man vel si).
Og denne ferja (Crown Seaways) har to nattklubber.
De har også en med live-musikk osv., som ligger i etasjen under.
Men det var ikke sånn, at jeg hørte noe musikk, fra den nattklubben.
Når jeg gikk opp til Sky Club.
(For å si det sånn).
Så alt var helt dødt, på ferja.
(Må man vel si).
Og det var sånn, at jeg prøvde å finne ut når nattklubben(e) åpna og stengte, ved å se på info-TV-kanalen osv. (på lugaren).
Men det mangla informasjon (må jeg si).
Og også informasjon om hvor lenge tax free-butikken er åpen, mangla.
(Sånn som jeg husker det).
Det stod forresten en haug av folk, og menga seg med hverandre, utafor Sky Club (hvor det er røyke-område og dekk-bar (som også var stengt) osv.).
Men om dette var ansatte eller gjester (eller en slags blanding).
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Jeg skulle til Ballerup.
For å purre på Tryg.
Som skylder meg en erstatning.
(Ifølge norske myndigheter).
Siden at ei advokat-dame (Ida Valen Rukke) sveik meg.
Jeg fikk fem timer fri rettshjelp (fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.
(Dette var fordi at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.
Og da ga Fylkemannen meg istedet litt fri rettshjelp-støtte, til en lignende sak, mot Svelvik kommune.
Sånn som jeg husker det).
Men Ida Valen Rukke bytta arbeidsgiver.
Og hennes tidligere sjef sa da (i en mail til meg) at da tilhørte min omsorgssvikt-sak dem.
(Noe sånt).
Og staten (Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet) sa at da måtte jeg få erstatning fra Tryg.
For Ida Valen Rukke var forsikret der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Jeg pleier å ta tog, fra Oslo til Sandvika.
For å levere bilag til Nav.
(Siden at jeg er sosialklient for tida).
Og fra toget, så kan man se, at Tryg har en slags hovedkontor (eller noe lignende) på Skøyen.
(De har vel et svært neon-skilt (eller noe lignende) på et bygg der.
Noe sånt).
Så rett før pandemien.
Så gikk jeg av toget der.
Men det var ikke noe kunde-inngang der (eller resepsjon).
(Såvidt jeg kunne se).
Så det er mulig, at de bare har, et slags kontaktsenter der.
(Noe sånt).
Og derfor tenkte jeg, at Tryg er jo et dansk firma egentlig.
Og siden at det ikke hjelper noe, å sende Tryg mailer.
(De har sluttet å svare.
For å si det sånn).
Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra innom dem, i København (Ballerup).
(Siden at jeg pleier å dra en del med danskebåten (siden at den er billigere enn Kiel-ferja, osv.).
Så det er den eneste ferien/avkoblingen (mer eller mindre) som jeg har råd til.
Må jeg si).
For der (i Ballerup) så har Tryg kanskje en resepsjon (hvor man kan prate med noen ansatte).
(Tenkte jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Nå er det forresten sånn.
At min avdøde mors fetter Steffen Heegaard.
Han har jobba, som direktør, hos forsikringsselskapet TopDanmark, i mange år.
Og deres hovedkontor ligger også i Ballerup.
(Av en eller annen grunn).
Så det var sånn, at jeg lurte på, om jeg skulle dra innom der også, med noe konfekt (fra tax free-butikken) til min grandtante Unse.
(Mens jeg først var i Ballerup.
For å si det sånn).
Men jeg søkte på nettet.
(Før jeg dro).
Og Steffen hadde visst førtidspensjonert seg.
(Eller noe lignende).
Og jeg fant seinere ut, at Unse visst hadde dødd (under pandemien).
(Jeg fikk forresten en sølvskje, i dåpsgave av Unse (på begynnelsen av 70-tallet).
Og det veit jeg.
For det var sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg pleide å besøke min mor (og de) i Jegersborggate (i Larvik) cirka en helg hver måned.
Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Så viste min mor meg, at den sølvskje-dåpsgaven fra Unse, lå i en bestikk-skuff, på kjøkkenet, i Jegersborggate.
Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.
(Når min mor forklarte, at min dåpsgave fra Unse, lå der.
For å si det sånn).
Og min mor ble jo tvanginnlagt (på Granli sinnsykehus, i Sem) på midten av 80-tallet.
Så det er mulig, at tingene hennes ble borte, i forbindelse med det.
For hu nevnte aldri den dåpsgaven igjen.
(Sånn som jeg husker det).
Så hvor den ble av.
Det veit jeg ikke.
For å si det sånn.
Men det er kanskje vanlig, at det mødrene, som liksom eier dåpsgavene, til ungene sine.
Hm).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
På Nordhavn togstasjon, så var det bare en billett-automat.
Og noen folk (muligens italienere) stod kjempelenge foran den.
Og jeg pleier vanligvis bare, å gå til McDonalds (eller Burger King) osv., når ferja kommer fram til København.
Men jeg har også testa, å ta toget.
For eksempel, så var det sånn, før pandemien.
At jeg tok toget til Amager en gang.
For å se der.
(Siden at det ligger ved havet.
For å si det sånn).
Og da var det vel sånn, at jeg kjøpte billett (et dagskort) i 7-Eleven-kiosken.
(Som ligger der trappa opp til plattformen er.
For å si det sånn).
Og da jobba det noen hyggelige danske damer der.
(Sånn som jeg husker det).
Men denne dagen, så var det sånn, at det bare jobba en slags homse der.
(Som ikke sa: ‘Værsågod’, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det var tull, uansett hvor jeg prøvde å kjøpe billett.
Og tilslutt så fant jeg ut (når automaten ble ledig) at billett til Ballerup, kosta det og det.
Men disse billettene var til et bestemt tog.
Og de gikk hvert tiende minutt.
Og tog (unntatt kanskje i Sveits) er ofte forsinka.
Så jeg forestilte meg, at det ble som noe stress/tull/upraktisk.
(Å kjøpe billett til 10.37 toget, liksom.
For å si det sånn).
Og siden at jeg var skillsmissebarn.
Så er jeg nesten oppvokst på Vestfoldbanen.
(Jeg bodde (fra høsten 1979) hos min far på Berger.
Mens min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at man kunne godt gå av toget, og surre litt rundt i Tønsberg.
Og så ta det neste toget (to timer seinere) til Larvik.
(På den samme billetten).
Og jeg hadde tenkt å kjøpe burger, på McDonalds Nørreport Torv.
Så det ble til, at jeg kjøpte et dagskort.
(Som da jeg dro til Amager (og fikk hjelp av hu nevnte 7-Eleven-dama).
Før pandemien).
Men da jeg dro tilbake igjen til København.
(Jeg tok en buss, fra like ved Tryg sitt hovedkontor.
Til Ballerup sentrum).
Og da ble det kontroll på bussen.
Og det viste seg, at det dagskortet, som gjaldt helt til Amager, osv.
Det gjaldt ikke like langt, i de andre retningene.
Så jeg fikk bot.
Og den boten klagde jeg på, til Solvit.
For det stod ikke noe informasjon (for turister osv.) om dette, på togstasjonen (ved billett-automaten).
(Sånn som jeg husker det).
Så dette blir som, at danskene mener, at kun folk fra Sjælland skal dra med toget.
(Vil jeg si).
Når de ikke informerer, til folk (med sone-kart osv.) angående dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 41.
Her er mer om dette:
PS 42.
Enda mer om dette:
PS 43.
I London (for eksempel) så hadde de (i 2017) plenty av billett-automater, på en lang rekke (på undergrunnen/t-banen/tuben) men Danmark er visst et uland, på dette området:
PS 44.
Disse brukte kjempelang tid:
PS 45.
Hu her sneik (og han pakkisen som hu var i lag med, lukta kjempevondt):
PS 46.
Her er mer om dette:
PS 47.
Enda mer om dette:
PS 48.
Og enda mer om dette:
PS 49.
Det var forresten to ‘kommune-arbeidere’ der, som absolutt skulle lage propp i trappa (med en slags ‘løv-støvsuger’ osv.) når rushet fra ferja dukka opp:
PS 50.
Mer om han på 7-Eleven:
PS 51.
Mer om kommune-arbeiderne:
PS 52.
Det i trappa (når rushet fra ferja dukka opp) virka litt teatralsk (må jeg si):
PS 53.
Mer om hu som sneik:
PS 54.
På McDonalds Nørreport Torv så var det en gubbe som gikk meg ned.
Så jeg måtte liksom bytte plass.
Da jeg måtte leve som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).
Så var jeg innom denne McDonalds-restauranten, en eller to ganger daglig, og kjøpte billige burgere (til ti kroner).
Og disse åt jeg, i etasjen over.
Sånn at jeg fikk litt varme (og mat) i kroppen, om kvelden.
Før den natt-cafeen (i Hillerødgade) som jeg hadde en fast sovepose hos, åpna igjen for natten.
Og da var det aldri sånn, at noen gikk meg ned der.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå er det ofte homsete der.
(Vil jeg si).
Så jeg har helt slutta å spise der.
Jeg eter heller, på en mer eller mindre ‘lur’ plass, som jeg fant ut om (i Botanisk Have) da jeg levde som flaskesamler.
Selv om danskene har begynt å tulle (med ‘russiske’ ombygginger) i Botanisk Have.
Så de siste gangene jeg har vært i København.
Så har det vært litt som et helvete, å dra til Botanisk Have (som ble konstruert av min tipptipptipptippoldefar Frederik Holbøll i sin tid) for å spise burger.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Her er mer om dette:
PS 56.
Enda mer om dette:
PS 57.
Jeg lurer også på, om de som jobba der (det begynte forresten en ung nordmann der, som snakka ‘tulle-dansk’ i 2015) ropte opp ‘treoghalvfems’ før det tallet kom opp på skjermen, siden at de visste at jeg var norsk (jeg betalte med Visa fra Nordea Norge) og skulle tulle:
PS 58.
I Ballerup så ble de kanskje mer traumatisert av 11. september (enn andre steder) siden at de visst har et eget World Trade Center der:
PS 59.
Det var skiltet til Tryg sin hovedinngang (resepsjon) men det var litt misvisende, for det skiltet ledet mer til Nets/Dankort sin resepsjon (vil jeg si) så det var ikke sånn, at Tryg sin resepsjon, var den eneste jeg var innom:
PS 60.
Jeg fikk snakke med ei gammel dame (som muligens kunne mistenkes for være pensjonist) i Tryg sin resepsjon.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk snakke med noen, på et kontor der.
Hu resepsjons-dama henviste meg, til et bakrom.
For å ringe, til de som sikkert jobba, i det samme bygget.
(Noe sånt).
Og i det rommet (ved resepsjonen) så var det homsete (må jeg si).
Det fantes kun to telefoner.
Og disse stod klin inntill hverandre (på et slags bord).
Og fra før, så var det, en dansk gubbe der.
Så det ble til, at man liksom måtte menge seg, med den nevnte gubben, på et lite område (i det egentlig nokså store rommet).
Så Tryg må ha brukt noen interiør-arkitekter, som har vært på fylla (eller noe).
(Muligens de samme, som City Self-Storage (med sitt klamme bord, med to stoler som står kjempenærme hverandre) har brukt i Norge.
Noe sånt).
Og jeg fikk snakke med ei dansk dame (Lotta Holm eller noe) på telefonen.
Men det kom ikke noe ut av det.
Vi ble vel enige om at jeg skulle sende en ny mail, til Tryg i Norge.
Men de har ikke svart på den mailen heller.
Jeg prøvde å klage til Tryg sitt eier-selskap.
(Tryg er vel eiet av en sånn klam stiftelse (som Bertelsmann Arvato, som jeg har en arbeidssak mot).
Så det er muligens sånn, at man blir uglesett, hvis man klager på disse.
Noe sånt).
Men de ville heller ikke svare ordentlig.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at jeg må besøke de og (i en annen del av København).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 61.
Her er mer om dette:
PS 62.
Enda mer om dette:
PS 63.
Og enda mer om dette:
PS 64.
På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom Aldi Nordhavn.
(Aldi-butikkene i Danmark er nå forresten kjøpt opp av norske Rema).
Og da var det en tyrkisk butikkleder (eller noe) som gikk meg ned, når han skulle hjelpe, en nazi-kunde (eller noe lignende).
At ungdomsskolen lå en snau mil unna, der jeg bodde (på Bergeråsen).
Så vi Berger-folka måtte ta buss, til skolen.
Og i vår Berger-klasse, så var det bare drøyt 20 elever.
Så vi fikk seks Svelvik-jenter, i klassen, på ungdomsskolen (fra sjuende til niende klasse).
Og disse seks jentene satt, i en slags klynge/gruppe, bakerst til høyre, i klasserommet.
Mens jeg satt (ihvertfall i sjuende) bak Erik Ree, foran til venstre i klasserommet (med utsikt til Drammensfjorden osv.).
Men på slutten av niende.
(Var det vel).
Så var det sånn, at jeg en dag snudde meg.
(I niende satt jeg litt vekk fra vinduet (noen meter nærmere kateteret) av en eller annen grunn.
Men likevel på ‘Berger-sida’ av klasserommet.
For å si det sånn).
Og da satt Anne Grosvold rett bak meg (husker jeg).
Og hu smilte/gliste, når jeg så på henne (og lurte på hva hu gjorde der).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det at Anne Grosvold satt bak meg i klasserommet (en kort periode).
Det kan muligens ha vært noe med, at min yngre stesøster Christell (som gikk to klassetrinn under meg) da var sammen, med Anne Grosvold sin lillebror Simen.
Men jeg hadde mest med Christell å gjøre på begynnelsen av 80-tallet (siden at det ble en konflikt, ettersom at min far (og hans partner Haldis Humblen) tvang meg til å bo aleine, et steinkast unna der han, Haldis, Jan, Christell og Pia bodde).
(Mens dette var skoleåret 1985/86).
Så det var ikke sånn, at jeg var med Christell noe, opp til Grosvold-familien (etter skolen) og besøkte de.
Så jeg har aldri møtt foreldrene til Anne Grosvold.
Og det er vel sånn, at jeg heller aldri har hilst ordentlig, på han lillebroren Simen.
(For å si det sånn).
Men det var vel sånn, at min lillesøster Pia nevnte, at Christell var sammen med Simen Grosvold.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er kanskje litt rart, at faren til Anne Grosvold, har en traktor, øverst i dødsannonsen.
Hvis jeg husker riktig, så har både Anne og Simen ravnsvart hår.
Så i middelalderen, så ville man nok heller kalt disse tatere, enn bønder.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og det var heller ikke sånn, at Pia fortalte, at Simen (og Anne) bodde på en bondegård.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg gikk vel ut fra, at Anne Grosvold bodde, på et byggefelt (i åsene/liene/skråningene bak Svelvik sentrum).
(Som alle de andre Svelvik-jentene i klassen.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den yngste broren Knut (som jeg ikke har hørt om før) tok visst selvmord (fra Svelviksposten 5. mai 2011):
PS 5.
Kona (til han som tok selvmord) er visst fra Brasil (fra Drammens Tidende 2. juli 2006):
Så var det sånn, at klassen vår, dro på klassetur, til Sandsbukta (heter det vel) på Hurumlandet.
Og dette var våren/sommeren 1986.
(Eller om det var våren/sommeren 1985.
Hm).
Og da var det sånn, at min klassekamerat Carl Fredrik Fallan (som døde for noen år siden).
Han hadde forvilla seg inn i teltet, til Anne Grosvold (og hvem det nå var, som hu campa sammen med).
Og så hadde han visst (fortalte han) liggi under Anne Grosvold (i soveposen hennes) og knadd brøa hennes, mens hu liksom vrika på rumpa, mot hans edle deler, da.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Ei av de andre Svelvik-jentene i klassen (nemlig Jeanette) var mulatt (eller noe i den duren).
Og hu sa forresten, en gang.
(Like ved der jeg satt, i klasserommet.
I et friminutt.
Muligens på slutten av niende klasse).
At: ‘Hu kjærringa burde holde seg unna Svælvik’.
(Noe sånt).
Og det lurer jeg på, om kan ha vært noe, med Christell.
(Siden at Jeanette sa dette, like ved der jeg satt.
For å si det sånn).
Og at Christell muligens hadde vært slem, mot enten Simen, Anne eller Knut.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Nå fant jeg et konfirmasjons-bilde for vårt kull.
(I Svelvik Nytt 2. mai 1985).
Og jeg lurer på om Jeanette er hu i rød ramme.
Og at Anne Grosvold er hu i grønn ramme.
(Og så er Line Nilsen og Hege Rønjom (som jeg har blogget om tidligere).
I blå ramme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette (fra Svelvik Nytt 2. mai 1985):
PS 10.
Det står forresten, at jeg er med på bildet (eller ihvertfall i kullet).
Men jeg lurer på om det var sånn, at jeg syntes at dette foto-greiene, var noe klamme/svette greier.
Og at jeg derfor ble stående bak alle de andre.
(Eller noe i den duren).
Og ikke kom med på bildet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
I ‘Min Bok’, så nevner jeg en sykkeltur.
Carl Frederik Fallan, Ulf Egil Havmo og jeg, sykla inn til Svelvik en gang (muligens sommeren før vi begynte på ungdomsskolen) for å se på damer (eller noe lignende).
Og de som vi møtte (mer eller mindre).
Jeg lurer på om det var hu pene lyse, på første rad, på bildet overfor.
Hm.
Og det var sånn, på juleballet i sjuende klasse (husker jeg).
At jeg lurte på, om jeg skulle prøve å finne henne (og høre om hu ville danse).
Men jeg fikk ikke helt avtalt med Carl (for eksempel) om noen liksom ble med på det.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg hadde ikke vært på juleball før.
(For å si det sånn).
Og i åttende og niende klasse, så tror jeg ikke at jeg dro på juleballet.
Nå har jeg prøvd å finne noen folk, fra ‘Min Bok’, på bildet overfor:
PS 16.
Rød ramme, det er Trond Johansen fra Svelvik (som var min bestekamerat nesten, det første året på handel og kontor (i Sande)).
Rosa ramme, det er vel Erland Borgen.
Grønn ramme, det er vel Ole Christian Skjelsbek.
Grå ramme, det tror jeg er Stig Melling.
Oransje ramme, det er vel Vibeke Kjølstad.
Gul ramme, det er vel Gøril Kjos (som begynte på CC Storkjøp (i Drammen) et snaut år etter meg).
Brun ramme er vel Espen Melheim.
Blå ramme er vel Ulf Egil Havmo.
Lilla ramme er vel Cecilie Hyde.
Gull-ramme er vel Lill Astrid Tollefsen (RIP) fra Min Bok 2.
Lyse-grønn ramme er vel Carl Frederik Fallan (RIP) til høyre for nevnte Anne Grosvold.
Cyan ramme er vel Sten Rune Nilsen.
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Jeg lurer på om det her er meg forresten (ved siden av Odd Einar, er det vel):
PS 18.
Det her mener jeg må være Sissel Tysnes og Tone Heidi Berge:
PS 19.
Hu ved siden av Cecilie Hyde, lurer jeg på om må være Lill Beathe Nilsen (fra Min Bok 2):
PS 20.
Jeg lurer på om Hanne Steen (som på dette bildet er 49 eller 50) er hu som jeg alltid tok ballen fra, når vi spilte fotball (på ungdomsskolen) for vi måtte ha gym sammen med ‘Tangen-dyra’, av en eller annen grunn (fra Svelviksposten 30. april 2020):
PS 21.
Gøril (som min farfar mente at juksa, når det gjaldt skolebussen, for det var mindre enn tre kilometer å gå, til Berger skole) har visst spilt i korps (fra Svelviksposten 19. mai 1987):
PS 22.
Når det gjelder de andre som fikk premie, for åtte år deltagelse i Svelvik Skolekorps.
Så er Bjørn Hovland med i Min Bok og Min Bok 5.
Erik Friedmann var med på Weymouth-språkreisen (i Min Bok).
Og Sigmund Landaas gikk jeg samme klasse som, på det andre året på handel og kontor (på Sande videregående).
Og hu Torill Aakvåg er vel antagelig dattera til min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg (hu ligner på faren (må man vel si) og hu bruker også noen lignende briller av faren (hvis jeg ikke tar feil)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Hu som Carl, Ulf og jeg så i Svelvik, sommeren 1983 (var det vel) var muligens Vibeke Thoen (fra Drammens Tidende 2. juni 1997):
For hu jobba i den lokale Rimi-butikken (Rimi Skjønhaug) i Svelvik).
Og han i grønn ramme er muligens Jan Tore Hagen (som jeg gikk i samme klasse som, det første året, på handel og kontor, på Sande videregående).
Og han i gul ramme er muligens Kenneth Sevland (som dro meg med på EF-språkreise til Weymouth, sommeren 1986 (året etter at jeg var på STS-språkreise til Brighton)).
(Selv om bilde-kvaliteten er dårlig.
Men han står ved siden av Jan Tore Hagen (som han er kamerat/nabo med).
For å si det sånn).
Og han i blå ramme er muligens Frode Vidar Holm (selv om bilde-kvaliteten er dårlig).
Og hu i lilla ramme er muligens Lill Astrid Tollefsen (RIP).
(Da er det isåfall feil, at det er hu i gull-ramme, i PS 15.
Det er muligens Gry Stenberg (tenker jeg nå).
Og så er muligens hu til venstre for henne igjen Lene Lillevik.
Noe sånt.
Og han (som ser helt dau ut) ved siden av Sten Rune Nilsen, er muligens Rune Bingen.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Det er vel muligens også sånn, at Odd Einar Pettersen, er han som har huet sitt, bak Carl.
(Odd Einar driver og sjekker noen damer.
Kan det virke som).
Og da er det ikke han, som jeg står ved siden av.
Men da er det muligens May Birgitte Hellum (som er nesten like svær som Odd Einar, må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
For å oppsumere litt.
Han i rød ramme er vel Odd Einar Pettersen.
Han i oransje ramme er vel Rune Bingen.
Hu i gul ramme er muligens Lene Lillevik.
Og hu i blå ramme er muligens Gry Stenberg.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Her er mer om dette:
PS 40.
Mer om hu (May-Birgitte Hellum) som jeg først trodde at var Odd Einar (i PS 17) som konfirmant (fra Tønsbergs Blad 3. september 1988):
Her er hu klart mørkere enn Hege Rønjom, selv om avisa visst blander dem, for sånne navne-opplistinger pleier vel å være, fra venstre mot høyre (fra Drammens Tidende 12. juli 2006):
Så gikk hu rundt, og viste fram, en kjempesvær dildo.
(Som først så ut (før man tok av lokket) som en svær slangeagurk.
For å si det sånn).
Og det var visst sånn, at en Svelvik-kar (som var noen år eldre) hadde kjøpt en sånn dildo, til henne og Line Nilsen (som også gikk i klassen) i Syden.
(Av en eller annen grunn).
Så Jeanette og Line Nilsen er kanskje litt sure på meg, etter det.
Siden at jeg veit at de ikke har trange dåser, liksom.
(For å si det sånn).
Og det var ikke bare meg, som fikk med meg dette.
Jeanette ville visst, at flest mulige skulle se dildoen hennes.
(Denne skoledagen).
Så det var sånn, at når Jeanette var rødruss.
(Noen år seinere).
Så hadde Ole-Christian Skjelsbek (som var min klassekamerat på Berger skole og Svelvik ungdomsskole) tulla med russekortet hennes (for han var med i russestyret, var det vel).
Sånn at det stod Jeanette ‘Låvedøra’ Oulie, på det.
(For å si det sånn).
Og en gang, det året jeg var utvekslingselev (russeåret) på Gjerdes videregående (i Drammen).
Så hadde vi planleggingsdag.
Men skolene i Vestfold, hadde andre fridager/planleggingsdager.
(Dette viste jeg.
For min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) flytta inn hos meg (der min far tvang meg til å bo aleine) dette skoleåret))
Så jeg tenkte, at jeg skulle besøke, min tidligere handel og kontor-klasse.
(På denne fridagen).
Men jeg kom ikke så langt.
For da jeg kom fram til skolen.
(Sande videregående).
Så stod Jeanette og Vibeke Kjølstad, liksom vakt (eller hva man skal si) utafor hovedinngangen der.
Og de ga meg russekortene sine.
(For å si det sånn).
Og da jeg kom opp til den brakka, hvor vi hadde hatt klasserom, året før.
Så stod min lillesøster Pia der (av en eller annen grunn) og sperra veien (på en merkelig måte, må man vel si).
Så jeg ble litt satt ut.
(Siden at Pia ikke ville flytte seg).
Så tilslutt, så ble det til, at jeg bare dro rett hjem igjen.
(Uten å hilse på mine tidligere klassekamerater.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 48.
Det kan muligens ha vært sånn.
(Tenker jeg nå).
At Jeanette hadde tapt et veddemål
(Eller noe).
Og at hu derfor gikk rundt og viste fram den kjempesvære dildoen sin (for gud og hvermann).
(En gang mens hu gikk i åttende eller niende klasse.
Var det vel.
Så det var vel enten det skoleåret hu gikk for presten (ble konfirmert).
Eller året etter.
For å si det sånn.
Det er mulig, at det var, på grunn av dette (at hu dreit seg ut, når hu viste fram dildoen sin).
At hu stod med ansiktet sitt feil vei, på konfirmasjons-bildet overfor.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 49.
Jeanette er muligens ikke noe flink med dyr (må man vel si):
Og så tenkte jeg, at kanskje London-negeren Harry Voss (‘Truse-Maria’ fra Robinson sin far) også er Jeanette sin far.
Det var jo sånn.
At ‘Truse-Maria’ sin mor.
Nemlig Eva Brekke Voss.
Hu var au-pair i England.
Og så dro hu til den internasjonale nattklubben i London.
(Noe sånt).
Og så møtte hu Harry Voss der.
Og da Eva Brekke Voss var ferdig med å jobbe som au-pair.
Så hadde visst Harry Voss (som muligens kan ha vært en åttendel norsk (eller noe) som Sjaman Durek) kommet etter henne, og flytta inn hos henne (i Svelvik).
Da kan det kanskje ha vært sånn, at den trusa, som ‘Truse-Maria’ la på huet mitt.
(Mens min mor (som også var au-pair i England, muligens samtidig med mora) bodde hos hennes foreldre.
Skoleåret 1985/86.
Var det vel).
Det kan kanskje ha vært Jeanette sin truse.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 51.
Som jeg vel har skrevet om i ‘Min Bok’.
Så var det sånn, at vår skolebuss (til ungdomsskolen) gikk cirka samtidig, med rutebussen.
Og jeg synes, at det var litt hipp som happ, hvilken av de bussene jeg tok.
Og en gang, som jeg (og mange fler i klassen) satt på rutebussen.
Så var det sånn, at en neger gikk på bussen, på/ved Grunnane.
(Cirka halvveis til skolen.
Var det vel).
Og det ble til, at han negeren, satt seg ved siden av Stig Melling (i klassen) husker jeg.
Og den negeren var muligens, den første negeren, som var på Berger/Grunnane, liksom.
(Noe sånt).
Og den negeren må vel antagelig ha vært (når jeg tenker mer på det) han Harry Voss (faren til ‘Truse-Maria’, Tanja og Robin).
(For å si det sånn).
Og noen uker/måneder seinere (var det vel).
Så var det sånn.
(Som jeg muligens har skrevet om i ‘Min Bok’).
At Jeanette flørta med Stig (utafor guttegarderoben, før en gym-time).
(Stig hadde da på seg en åletrang treningsbukse (selv om vi vel ikke hadde skifta til gym-tøy enda).
Sånn at man kunne se tissen hans.
(Han gikk liksom og viste seg fram.
Må man vel si).
Eller, man kunne se en blodåre, på tissen hans (gjennom treningsbuksa).
Var det vel).
Og da kan kanskje Jeanette ha tenkt sånn.
At Stig kjente faren.
Og derfor kunne hu også kjenne Stig.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 52.
Stig (her sammen med sin orientering-sønn) gikk med enda trangere treningsbukser, på 80-tallet:
