PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
Stikkord: Charlotte (fra Rimi Nylænde)
-
Mer fra Facebook
-
Jeg lurer på om dette (politidama Gudny Åman) er søstera til Charlotte Åman (som jeg lærte opp som Rimi-kassamedarbeider, og som noen år seinere ble min butikksjef-kollega)
https://www.dagbladet.no/kjendis/mora-ut-mot-spekulasjoner/81229322
PS.
Charlotte fortalte nemlig, på en Rimi Nylænde-Danmarkstur (muligens arrangert av butikksjef Elisabeth Falchenberg (eller om det var assistent/aspirant Marianne Hansen)) vinteren/våren 1996.
At hennes søster, hadde fått seg, en liten mørk en.
(Noe sånt).
Og Charlotte lagde mye drama, rundt dette.
Og skjelte ut en haug av Rimi Nylænde-folk, som satt i ‘stor-stua’/nattklubben på Stena Saga (for å være rasister eller noe lignende) da.
(Og dagen etter, så sa Marianne Hansen (som ble mer eller mindre voldtatt av noen Rema Lambertseter-folk, muligens en fra vår butikk (Glenn?) som hadde bytta arbeidgiver).
Hu sa, at Charlotte hadde vært så full.
At hu hadde trengt hjelp, for å få av seg BH-en (før hu la seg) osv.
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik RibsskogPS 2.
Dette har jeg visst skrevet om i ‘Min Bok 4’ (selv om dette vel egentlig var fra ‘Min Bok 5-tida’, siden at dette var mens jeg hadde HiAce-en (som jeg kjøpte i januar 1996) for jeg husker at jeg måtte kjøre til Fornebu, for å ta ut penger, før denne Danmarksturen (etter å ha henta bilen min, på verksted)):
https://johncons.net/minbok4_jub.pdf
PS 3.
Det var forresten sånn.
At jeg jobbet som aspirant/assisterende butikksjef (nest-sjef) på Rimi Nylænde (med avdøde Elisabeth Falchenberg som butikksjef) fra 1994 til 1996.
Og en gang i 1995.
(Må det vel ha vært).
Så fikk Elisabeth og jeg, en ny leder-kollega.
(Sånn at vi ble tilsammen tre ledere.
Og da slapp Elisabeth og jeg å jobbe annenhver lørdag (lørdags-leder-vaktene kunne være litt lange).
Og det ble istedet jobbing hver tredje lørdag.
Og vi fikk fri, en vanlig ukedag (en tirsdag eller fredag vel) siden at vi hadde seks dagers-uke, når vi jobba lørdagsvakt.
Dette (at vi ble tre ledere) var muligens, for å kunne gjennomføre ferie-avvikling der, sommeren 1995.
Noe sånt.
Og det var det samme, sommeren 1994.
Da ble jeg tredje-leder.
For jeg ble opplært til å være låseansvarlig.
Sånn at butikksjef Elisabeth Falchenberg og assistent Hilde, kunne få seg noen uker sommerferie.
For å si det sånn).
Og den nye lederen (i 1995, etter at assistent Hilde hadde begynt som Rema-leder, på slutten av 1994) det var Marianne Hansen.
Og Marianne Hansen var ikke en imponerende figur.
(Vil jeg si).
Hu var lav (noe sånt som 1.40 eller 1.50 kanskje).
Og hu var så godt som flat-brysta.
(Hvis jeg ikke tar helt feil.
Og dette var når hu var i begynnelsen av 20-åra.
For å si det sånn).
Og ikke nok med det.
Marianne gikk mye på byen (sammen med Charlotte og ei tredje Rimi Nylænde-dame, ved navn Wenche Berntsen).
Disse gikk så mye på byen, at de ble beryktede nesten (for å være noen fæle dorris/harry-damer).
(Noe sånt).
Og Marianne Hansen gikk visst alltid, litt for tynnkledd.
Så hu var konstant forkjøla (i flere måneder av gangen).
Og da var det sånn.
At Marianne hele tida gikk og snufsa (i butikken).
Hu snuste liksom inn snørra si.
Som en slags snørrunge nesten (må man vel si).
Og det er mulig at dumme/gamle/utenlandske/enkle folk, kunne ta henne, for å være, en mindreårig gutt (med hockey-sveis) for eksempel.
Og sånne dumminger, ville kanskje ikke skjønne at Rimi var en stor organisasjon, med et stort hovedkontor, osv.
Men dummingene ville kanskje tro, at Marianne var min 10-12 år gamle sønn (som surra rundt der) eller noe.
Og på toppen av dette.
Så var butikksjefen (Elisabeth Falchenberg) lesbisk.
(Hu levde i et lesbisk forhold (i en leilighet en kort kjøretur unna, på/ved Nordstrand (som blir kalt Østkantens vestkant)).
Sammen med LO/Industri Energi-leder Liv Undheim.For å si det sånn).
Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, ville kanskje tro, at Elisabeth Falchenberg, var en mann.
Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, har kanskje blanda meg, med Elisabeth Falchenberg.
Og de ville muligens også trodd at Marianne Hansen, var min sønn (eller noe).
Og de har kanskje trodd, at Charlotte var min søster Pia.
(Noe sånt).
Og at distriktssjef Anne Kathrine Skodvin (som pleide å bruke ‘sivile’/vanlige klær, på jobb) var min mor.
(Eller noe i den duren).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 4.
Det var forresten sånn.
At Marianne, Wenche og Charlotte, hadde utestedet Valentinos, som stamsted.
Og en gang (i 1996 eller 1997) så ville min lillesøster Pia ferie sin bursdag (hun er født 25. desember 1971) med en bytur (sammen med vår yngre halvbror Axel og meg).
Og da dro vi på Valentinos.
(Siden at vår yngre halvbror Axel (som trente mye vekter og kampsport) er en attpåklatt (født i 1978).
Så han kom ikke inn på så mange andre steder (på den tida).
For å si det sånn).
Og da var Marianne Hansen der (blant annet).
(Husker jeg).
Og hu begynte liksom, å sikle på Axel (som er/var ganske veltrent) da.
Og Pia ble sur.
(Sånn som jeg husker det).
Og på den tida var også sånn, at Axel likte å gå ut på byen, sammen med meg, på lørdagskveldene.
For han bodde hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på Vestre Haugen.
Men jeg hadde da en leilighet (som jeg leide av Rimi) på St. Hanshaugen.
Og Axel likte (fra 1996 til cirka år 2000) å campe hos meg.
Sånn at han slapp å ta taxi/nattbuss hjem.
(For å si det sånn).Og en gang, som Axel og jeg var på vei hjem fra byen.
Så traff vi Marianne Hansen (og Wenche Berntsen) i Torggata (ikke langt fra Valentinos).
Og Marianne spurte Axel, om noe.
Og Axel sa at han hadde dame (Heidi ‘Barbie’ Benzen).
Og da sa Marianne Hansen: ‘Suger a da, jeg svæljer og jeg’.
(Noe sånt).
Så Marianne er/var veldig harry/dorris, og var veldig betatt av Axel (og muligens en del andre gutter/karer).
(For å si det sånn).
Og jeg lurer på om det var min Rimi Nylænde-kollega Jan Henrik aka. ‘Jan-ern’.
Som seinere fortalte meg, at Marianne Hansen (og Wenche Berntzen og Charlotte Åman) gikk veldig mye ut på byen (og at de drakk som bryggesjauere, og vel ellers også var litt som menn).
(Noe sånt).
Og det var vel også sånn, at Rimi Nylænde-medarbeider Henning Sanne, babla om noe lignende, noen år tidligere.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 5.
Marianne Hansen har nå gifta seg, og kaller seg nå Marianne Eidsem Hassel (og hu har også fått lysere hår, hu hadde nemlig brunt hår, på den tida vi jobba sammen):
PS 6.
Det er også sånn, at min morfar Johannes Ribsskog.
Han ble Hadsel kommune (i Vesterålen) sin første rådmann, på 50-tallet.
Så det er kanskje litt rart/snodig, at Marianne Hansen nå heter Hassel (til etternavn).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Marianne har visst også fått en sønn (som spiller hockey, for Manglerud Star):
https://www.mshockey.no/u20/spillere-u21-20-21/
PS 8.
Her kan man se at Marianne het Hansen (til etternavn) rundt årtusenskiftet (fra Østlandets Blad 28. november 2000):
PS 9.
Hvis jeg skal ta med et ‘fun fact’ om disse tre Rimi Nylænde-damene (Marianne Hansen, Charlotte Åman og Wenche Berntsen) som hele tida dro på utestedet Valentinos (i Torggata) for å feste.(På 90-tallet).
Så kan det kanskje være, at alle tre, er/var mer eller mindre flatbrysta.
Og nå for tida, så er det jo så mange TV-programmer, om plastiske operasjoner, osv.
Så man kan kanskje forestille seg, at hvis man la sammen alle de seks puppene, til denne ‘Rimi Nylænde-troikaen’.
Så ville det kanskje blitt, som en vanlig pupp, tilsammen.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 10.
Marianne har visst en bror som heter Erlend Eid (som vel også er kjent som Erlend Eidsem Hansen):
https://www.facebook.com/photo?fbid=908113533643470&set=ecnf.100033344960182
PS 11.
Broren er visst kamerat av Rasmus ‘Nerdekongen’ Haraldsen (fra førstegangstjenesten/Terningmoen/Min Bok 3):
PS 12.
Det er kanskje ikke utenkelig.
At noen av disse nerdene (Rasmus Haraldsen og Erlend Eidsem Hansen) kan være i miljøet rundt min ‘video/dataspill-pirat-tremenning’ Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (fra Lørenskog).
For han ‘babla’ om rollespill (og rollespill-kongressen Arcon) allerede på 80-tallet.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men. -
Min Bok 5 – Kapittel 80: Storefjell år 2000
Da jeg satt på Rimi-bussen, opp til butikksjefseminar, på Storefjell, høsten år 2000.
Så var det allerede bestemt at jeg skulle bli den nye butikksjefen, på den store Rimi-butikken Rimi Kalbakken, i Anne Neteland sitt distrikt.
Men jeg kjente ikke Anne Neteland så bra.
Så det var kanskje derfor, at jeg hadde sovet dårlig, dagen før bussen opp til Storefjell skulle gå.
Og på bussen, der satt Thomas Kvehaugen og Kristian fra Rimi Ryen, (altså ‘homseguttene’ fra PØF sin rafting-tur, til Dagali), og skøya med meg, sånn at jeg ikke fikk sove noe, på turen opp til ‘Dalom’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at Kjell Korsmo, (Rimi sin guru når det gjaldt butikkdatasystemet), satt ikke så langt unna meg, på bussen, da.
Og at en dame, (som satt ved siden av han vel), gratulerte han, med at de nye lablene, (som var gule vel), hadde blitt så fine.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg satt ikke så langt unna diskoteket der, på Storefjell.
Og at jeg spurte de andre butikksjefene om hvordan Anne Neteland var å ha som sjef.
(Etter at noen hadde fortalt meg det vel, at Anne Neteland var over tredve.
Men at hu fortsatt likte å ha sex med andre Rimi-folk osv., på fester og sånn, da.
Etter at jeg hadde vært på et vorspiel, (eller noe), på et hotellrom vel.
Hvor min Nokia 3210-mobil, falt ut av lomma mi, da.
Så jeg måtte få noen av hotellpersonalet, til å slippe meg inn, på det vorspiel-rommet igjen, for så å finne mobilen min, som hadde glidd inn under en seng, (eller noe sånt), da.
Så det var rimelig flaks da, at jeg klarte å huske hvilket rom jeg hadde vært på.
For de vorspiel-folka, de klarte jeg ikke kommunisere noe særlig med, (husker jeg).
Og dette om Anne Neteland, det ble vel sagt, mens vi gikk fra det vorspiel-rommet og bort til ved diskoteket, da.
Før jeg merka at jeg hadde mista mobilen min, da.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg brydde meg ikke så mye om det ryktet som jeg hadde blitt fortalt.
Om at Anne Neteland likte å knulle med andre Rimi-folk, på fester, osv.
For jeg hadde jo som prinsipp, å ikke blande business and pleasure, (for å si det sånn).
Men jeg var fortsatt litt nervøs, da.
For å jobbe som butikksjef på en stor butikk, som Rimi Kalbakken.
Det er jo ikke bare bare, liksom.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo gå bort til distriktsjef Anne Neteland.
Og spørre om hun hadde en drikkebong jeg kunne få.
Liksom bare for å bryte isen, da.
(For jeg hadde nok penger i lommeboka mi, til å kjøpe øl selv, liksom.
Det var ikke derfor jeg spurte, liksom.
Men jeg syntes nok det, at å bare ha en kort telefonsamtale, før man begynte i en jobb, som butikksjef, på en stor Rimi-butikk, kanskje var litt i minste laget, da.
Og hverken PØF eller Anne Neteland hadde snakket til meg om lønnen, for eksempel.
Men jeg regna med at jeg kom til å få 300.000 i året som butikksjef på Rimi Kalbakken, da.
Siden jeg visste at han Kenneth, som var butikksjef der før meg, hadde fått det, da.
Noe som jo David Hjort hadde fortalt meg, en tid før det her).
Siden vi ikke hadde hatt noe møte, om at jeg skulle begynne som ny butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Men bare en kort telefonsamtale, da.
Så jeg forlot bordet hvor jeg satt sammen med noen andre butikksjefer, da.
Og så gikk jeg bort til Anne Neteland, som stod i nærheten av butikksjefene ‘sine’ vel, et stykke unna, da.
Og så spurte jeg Anne Neteland om jeg kunne få en drikkebong, da.
Siden jeg skulle begynne å jobbe i hennes distrikt, liksom.
Men det fikk jeg ikke, da.
‘Har ikke PØF drikkebonger, da’, svarte vel hu.
(Noe sånt).
Så jeg fikk ikke noe drikkebong, av Anne Neteland, da.
Men jeg gikk vel sånn halvveis sjokkert, tilbake igjen, til bordet, der de andre butikksjefene satt, da.
Og så fortalte jeg til de, at jeg ikke hadde fått noen drikkebong, av Anne Neteland, da.
Og så sa jeg vel ganske høyt at jeg bekymra meg litt over hvordan denne jobben, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, kom til å gå, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det her Storefjell-oppholdet så bodde jeg på samme rom som David Hjort sin tidligere sjef Frode, (husker jeg).
Frode var vel butikksjef på Rimi Bøleråsen, på den her tiden, (tror jeg).
(Noe sånt).
Og Frode hadde en kone, som han pratet med på mobilen hele tiden, husker jeg.
(Om alt mulig, virka det som for meg).
Og jeg husker at vi så en landskamp i fotball, på det her hotellrommet.
(Og en tredje butikksjef dukka også opp på hotellrommet vårt, for å se den kampen, vel).
En landskamp som Norge vant etter en scoring av en ganske ukjent spiller, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jan Graarud hadde også fått seg ei kone.
Han introduserte meg for ei ung butikksjefdame, (tror jeg at hu var), som han hadde blitt samboer med ihvertfall, vel.
På fredagen der, (var det vel), mens de satt cirka der hvor Liv fra Rimi Karlsrud hadde fått sjokk.
Da jeg spurte henne om hva hu syntes om Magne Winnem, et par år før det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På lørdagen, så var jeg kanskje litt tufs.
For jeg hadde nemlig tatt med meg den brune ‘Storefjell-jakka’ mi, som jeg hadde kjøpt på Oslo City vel, et par år før det her, da.
(Like etter at jeg ble butikksjef, da).
Men det jeg ikke hadde visst om.
Det var at PØF hadde fått trykket opp noen hvite gensere, til alle i hans distrikt, da.
For vi skulle på noe sånn slags rebusløp, (eller noe), litt bortenfor parkeringsplassen der og sånn, da
Så jeg dreiv og lurte på om jeg skulle ha den hvite genseren utapå jakka, eller under jakka, da.
Og jeg prøvde først å ta genseren utapå jakka, da.
(For jeg var kanskje litt fyllesyk).
Men det ble for teit da, fant jeg ut.
Så jeg tok av meg genseren og jakka, og tok så på meg først genseren og så jakka, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg stod og lurte på det her med genseren og jakka.
(Foran hovedinngangen til hotellet der).
Så stod det over hundre folk der, (eller noe), og ventet på at ‘lekene’ skulle begynne, da.
(Noe sånt).
Og da, så var det noen som ropte sånn som ‘Tom-gjengen’ noen ganger gjorde.
Nemlig at de ropte om ‘fugla’, osv.
(For LSK blir jo kalt for kanarifugla, eller fugla.
Siden de har svarte og gule drakter vel.
Noe sånt).
Og da, så var det en fra Lillestrøm, i staben, eller noe.
Som begynte å rope et annet Lillestrøm-rop, da.
Han ropte: ‘Hvem er vi?’.
For han ville at de som hadde ropt noe om ‘fugla’, skulle svare ‘kanari’, da.
(For jeg har sett en kamp mellom Vålerenga og Lillestrøm.
På Bislett.
Som tippekommisjonær.
Da Lillestrøm vant 5-1, eller noe.
Så jeg husker de her sangene, til LSK-fansen, da.
Og Tom-gjengen og Glenn Hesler, de dreiv også noen ganger å prata om fugla, og sånn, da).
Og da spurte ambulerende og handy-man Svein Erik om hva som foregikk, da.
Og da svarte jeg, (som jo hadde hørt de her sangene før), at det var noen Lillestrøm-fans, som ropte, da.
Så neste gang han fra hovedkontoret ropte: ‘Hvem er vi?’.
Så ropte Svein Erik tilbake: ‘Idiot fra Lillestrøm!’.
(Siden Svein Erik antagelig holdt med Vålerenga da sikkert.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og rebusløpet dette året, det var helt sinnsykt omtrent, (sånn som jeg husker det).
Vi måtte stå som en sånn kinesisk akrobat-tropp cirka, ved en post, (husker jeg).
Og jeg var var øverst da, i en slags menneskelig pyramide nesten, (må man vel kalle det).
Og jeg hadde jo hatt en kneoperasjon, og likevel så måtte jeg klatre i et sånt klatrestativ og sånn da, (husker jeg).
(Så det er vanskelig å forstå hva dette har med butikkdrift å gjøre, må jeg si.
Men det er kanskje en unnskyldning som noen på hovedkontoret bruker, for å komme seg bort fra kona si en helg, da.
Det er mulig).
Og jeg mener at jeg overhørte det, på slutten av konkurransen, at Jon Bekkevoll sa at en butikksjef hadde slått trynet, i en stein, på den ‘akrobat-posten’, (eller noe sånt).
Og at det var blod overalt og sånn, da.
(Hvis jeg hørte det riktig, da).
Og selv om jeg ikke syntes at vårt distrikt gjorde det så bra.
Så vant vi hele konkurransen da, (viste det seg).
(Jeg mener at det må ha vært dette året, ihvertfall).
Og vi vant en CD-walkman hver, da.
Men det var ikke nok premier, til alle, da.
Så jeg som gikk bakerst, for å motta premie, jeg fikk Svein Erik sin premie, av Jon Bekkvoll da, (mener jeg å huske).
Uten at jeg skjønte så mye av det.
Men Svein Erik var kanskje nesten som en ansatt ved hovedkontoret, da.
(Siden han var ambulerende).
Det er mulig.
Litt rart ble det her, ihvertfall.
Og da jeg kom tilbake til Oslo igjen, så ga jeg den CD-walkman-en i gave til Pia sin sønn Daniel da, (husker jeg).
Som var fem år, eller noe, på den her tida, vel.
For Pia mente at han var gammel nok til å høre på walkman, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
For jeg hørte jo mest på musikk i bilen eller fra PC-en, på den her tiden, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på kvelden, på lørdagen, (må det vel ha vært).
Så stod Charlotte, (fra Rimi Nylænde og Min Bok 4), og bøy seg fram, (hvis jeg skjønte henne riktig, ihvertfall).
Hu ville ihvertfall ha meg med ned i svømmebassenget, husker jeg at hu sa.
Sammen med en hel gjeng, vel.
Men jeg hadde ikke tatt med badetøy, forklarte jeg vel.
Men det gjorde ikke noe, sa Charlotte.
For hu hadde heller ikke tatt med seg badetøy, forklarte hu.
Men hu hadde fått låne et par boksershorts, av Kenneth, som hu skulle sprelle rundt i, nede i bassenget, da.
Men jeg syntes at det her ble litt useriøst da, å svømme rundt i underbuksa, i det bassenget, på Storefjell, da.
(Som jeg aldri har prøvd forresten.
Og som jeg ikke visste hvor var engang).
Så jeg droppa det, da.
For jeg likte ikke han Kenneth så bra heller, (for å være ærlig).
Og jeg tenkte vel også mye på den nye jobben min da, på Rimi Kalbakken.
Og hu Charlotte, hu syntes jeg at det var vanskelig å skjønne seg på, noen ganger.
For jeg skjønte aldri om hu tulla med meg, eller ikke, da.
Selv om hu en gang fortalte meg det, (husker jeg), at det var på grunn av meg, at hu prøvde å få seg en karriere, i Rimi.
Siden jeg hadde motivert henne, (eller noe sånt), som assistent på Rimi Nylænde, da.
Men jeg var ikke sikker på om hu tulla med meg, for å være ærlig.
Og hu Charlotte, hu jobba vel som butikksjef, på Rimi Kolbotn, (på den her tida), tror jeg.
Hvis jeg ikke tar helt feil, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han Kristian, fra Rimi Ryen.
(Eller om det var på Rimi Askergata, at han var butikksjef).
Han begynte å tulle med meg, i forelesningssalen der, på lørdagen, (må det vel ha vært).
For han dro meg med ned, til like ved der Johannes Hagen og dem satt, (på de fremste radene, til høyre der), husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Og så sa han til meg det at han hadde ‘dratt meg med ned til ulvene’, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
PØF satt forresten og skrøyt fælt av meg, under middagen, på fredagen, husker jeg.
Han sa det, at i min butikk, så visste alle alltid hva de skulle gjøre.
Mens noen andre butikksjefer, (Renate fra Rimi Ryen med flere vel), måtte sitte og høre på, da.
(Hvis jeg husker riktig, ihvertfall).
Og PØF sa også det, (under den samme middagen vel), at hvis noen av hans butikksjefer ble overarbeidet, så fikk de ekstra ferie da, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Og Hege Grymyr, hu maste vel på PØF, om at han måtte ta på seg noe annet, enn en t-skjorte, som han gikk i, etter at vi dukket opp, med bussene fra Oslo, på fredagen der, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og hu Renate.
Hu som jobba som en slags butikksjef på Rimi Ryen, vel.
(Hvis det ikke var han Kristian, (fra Arvika-turen), som jobba som en slags butikksjef der, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, dessverre).
Hu dreiv og prata en del om sex, på den rafting-turen til PØF, forresten.
Hu nevnte ting som at gutter også hadde et g-punkt, (og sånn), husker jeg.
(Selv om hu hadde en samboer i Oslo, vel.
Fikk jeg inntrykk av ihvertfall.
Muligens en som også het Erik, (altså det samme som meg).
Men det husker jeg ikke helt nøyaktig).
Så hu Renate, hu var altså som Rimi sitt svar på Dr. Ruth cirka, på Dagali der.
Men jeg fikk ikke med meg at hu liksom underviste noe særlig om sex, på Storefjell også.
Men jeg var kanskje ikke på de riktige nachspielene, da.
Det er mulig.
(Hvis hu ikke tok det litt roligere, når det gjaldt sex-pratinga, oppe på Storefjell, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
