PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Charlotte Liljegren
-
Min Bok 10 – Kapittel 30
Det var også sånn, (på Arvato MSPA), at det jobba, en svensk kar der, ( i 20-åra vel), i 2006.
Og en gang, våren/sommeren 2006.
Så sa han svensken, til noen andre svenske agenter, (muligens Charlotte Liljegren, (som satt, ved samme bord, som meg), osv.), på kampanjen, (mens han var, på gråten nesten, vel).
(Dette var, en gang, som MSPA holdt til, i femte etasje, (hvor agentene satt, rundt noen slags runde bord), i the Cunard Building, mener jeg å huske.
Noe sånt).
At han, hadde fått sparken.
(Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg).
Og at han da heller, muligens skulle begynne, å jobbe, for noen bekjente, (av han), som eide, en bar, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tnekte på.
Men men.
En gang, (våren/sommeren 2006), som jeg satt aleine vel, (ved den ‘vanlige’ plassen min), ved et sånt rundt bord, (i femte etasje, i the Cunard Building).
Så dukket ‘plutselig’ Christine Hansen opp, (på jobb), husker jeg.
Og Christine Hansen satt seg, rett ved siden av meg, (ved ‘mitt’ runde bord), da.
Selv om det var, mange andre ledige bord og plasser der.
(For å si det sånn).
Og det som jeg syntes, at var, rimelig spesielt.
Det var, at Christine Hansen, hadde på seg, en nesten gjennomsiktig sommerkjole, (husker jeg).
Så det så jo ut som, at hu unge Christine Hansen satt, og var helt naken, (på underkroppen), bare noen få centimeter, unna meg, (i the Cunard Building), da.
Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (husker jeg).
Men ‘pluteslig’, så reiste Christine Hansen seg, (husker jeg).
Og så prata hu litt, med Michael O’Shaugnessy, som satt, ved bordet bak meg.
Før hu så flytta seg, til et bord, som stod, en del meter, unna meg, (på den andre sida, av en slags gang/passasje, (i femte etasje der, i the Cunard Building), vel).
(Noe sånt).
Men hvorfor hu Christine Hansen, flytta seg sånn, (uten å si fra, til meg, for eksempel).
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Emelie Wallin, (fra Sverige), pleide å sitte, ved samme runde bordet, som meg, (da Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, i the Cunard Building der).
(Må man vel si).
Men Emilie Wallin, hu ville ‘hele tida’, liksom ‘svirre rundt’, i Arvato-kontorfelleskapet der, (må man vel si).
(Noe sånt).
Hu gikk vel, (sånn som jeg husker det), av en eller annen grunn, på en rekke små turer, (ut til trappeoppgang/heis-området muligens), sammen med, noen unge briter, som jobba, på en E-Bay-kampanje, som holdt til, (ved et bord), like bak, det bordet, som jeg pleide å sitte ved, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Han svensken, som fikk sparken, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor), het visst Stefan Svensson, (ifølge et dokument, fra min arbeidssak):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html
-
Min Bok 10 – Kapittel 25
Det var også sånn, (i Mandeville Street), at jeg overhørte, at Melissa M’Betsa, sa til Janine England, (var det vel antagelig), i TV-stua.
(En gang, som jeg var på vei, inn på kjøkkenet, eller noe sånt).
At: ‘Bryr ikke Erik seg om sine slektninger’, (på engelsk).
(Noe sånt).
Og etter det, så var det sånn, at jeg to ganger, ringte Oslo-politiet.
En gang, om min søster Pia, (i tilfelle at hu, var under kontroll, av noen kriminelle).
Og en gang, om min halvbror Axel, (i tilfelle at han, var under kontroll, av noen kriminelle).
(Jeg hadde jo tidligere vært i kontakt, med Kripos og Merseyside-politiet, en rekke ganger.
Men de liksom bare ignorerte mine henvendelser da, (om drapsforsøk i Kvelde og ‘mafian’ i Oslo), må jeg si).
Og da, så ringte jeg, i trappa, på vei ut døra, (når jeg skulle jobbe seinvakt).
(For å ringe sånne telefoner, til politiet.
Da vil man ikke, at ‘Gud og hvermann’, skal høre på liksom, (vil jeg si).
For jeg kunne jo ikke, være på bølgelengde, med ‘house-mates’ og kolleger, om dette ‘mafian-greiene’.
For hvordan kunne jeg vite, hvordan folk ville reagerte, hvis jeg begynte å snakke, om ‘mafian’, osv.
Og jeg visste jo ikke egentlig, hva disse ryktene, var om.
Så jeg ventet på, å få informasjon osv., fra politiet, da.
(For å si det sånn).
Men jeg har fortsatt ikke fått noe skriv, (eller lignende), fra politiet/myndighetene, hvor det står, hva som har foregått).
Og da, så ble jeg begge ganger, et par minutter forsinket, (på jobb).
(For Oslo-politiet begynte å spørre, masse rare spørsmål osv., da.
For å si det sånn).
Og da, så kom jeg, begge ganger, cirka to-tre minutter, for seint, på jobb, da.
(For da måtte jeg ta, en buss, som gikk noen minutter seinere, (enn vanlig), da.
Noe sånt).
Og begge disse gangene, (som jeg kom, et par minutter, for seint, på jobb), ble blåst opp da, (må jeg si).
Og mange andre, kom mye mer for seint, enn jeg gjorde, (selv om jeg prioriterte disse ‘mafian-greiene’, ganske høyt, egentlig).
For eksempel så hadde visst Taru Ojala kommet mye for seint, på Arvato, (sånn som jeg forstod det, på Melissa M’Betsa).
(Noe jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og Marianne Høksaas pleide også, å komme, en god del for seint, (sånn som jeg forstod det, på henne).
(Noe jeg også har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men det hadde ikke vært noe problem, på Arvato, med fravær, med unntak av i juleferien, (da jeg måtte jobbe, masse ekstra vakter, siden at alle de andre, dro på ferie, til Skandinavia).
(Sånn som jeg husker det).
Men disse to ‘telefon i trappa-dagene’ mine, (da jeg ringte Oslo-politiet), ble skikkelig blåst opp da, (på Arvato), må man vel si.
Så det var nesten komisk, må jeg si.
For jeg måtte ha møter, om disse tilsammen fem-seks minuttene, (eller hva det kan ha vært), med både Randstad og Arvato da, (sånn som jeg husker det).
Og jeg tørr påstå, at Arvato da, hadde: ‘Double standards’.
Det vil si, at Arvato nok hadde, en slags ganske grov forskjellsbehandling, når det gjaldt, hvor mye, som de forskjellige folka, ble straffet/advart, for å gjøre, den samme feilen/’synden’, liksom.
Det vil jeg si, rimelig sikkert.
Hvis ikke, så var det sånn, at Arvato, plutselig fikk, en ny bedriftskultur, (liksom over natta), da han Ian Wormald, (fra Manchester vel), begynte der, (som Team Leader).
For jeg husker da, at Charlotte Liljegren, sa til meg, at det ikke gikk an, (for henne/de/oss), å jobbe, på Arvato lenger.
(Noe sånt).
For det hadde pluselig blitt så strengt, (etter at Ian Wormald begynte, som leder der, var det vel), sa hu Charlotte Liljegren.
(Noe sånt).
Og Charlotte Liljegren og søstera hennes Elisabeth Liljegren, de slutta, ikke så lenge etter, at Charlotte Liljegren, sa dette, til meg.
(Noe sånt).
Og da var det en rar episode, som ut gikk på, at Elisabeth Liljegren, hadde laget, en video, (på Microsoft Movie Maker vel).
(Noe sånt).
Og den videoen var, en tegnefilm, om en naken mann, som vrikka på rumpa, (var det vel).
(Noe sånt).
Og den filmen, mailet Elisabeth Liljegren, til Emelie Wallin, (fra Sverige), som hadde begynt der, noen måneder før.
(Noe sånt).
Og så ville Elisabeth Liljegren, at Emelie Wallin, skulle maile den videoen, videre til meg, (eller noe i den duren), da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den siste dagen, (var det vel), til Charlotte og Elisabeth Liljegren, (på Arvato).
Så stod jeg, i heisen, sammen med disse svenske søstrene da, (husker jeg).
(Så dette var nok, en gang, som Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, (‘forth floor’), i the Cunard Building, (og ikke i andre etasje, (‘first floor’), hvor vi som oftest holdt til, må man vel si), siden at jeg tok heisen.
Noe sånt).
Og da, så spurte Elisabeth Liljegren meg, om jeg fikk filmen.
(Altså den tegnefilmen, med han nakne gubben i, da).
Av en eller annen grunn.
Elisabeth Liljegren var forresten ganske lav, (og ‘petit’), må man vel si.
Så det var jo nesten flaut, bare å prate med henne, (må man vel si), siden at hu var, så lita, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Ian Wormald, (fra Arvato MSPA):
PS 2.
Her er mer om Charlotte Liljegren, (fra Arvato MSPA), som jeg synes, (fra Facebook-bildet), at nå ligner mer, på Anni-Frid Lyngstad, (i Abba), så det er mulig at det var Charlotte Liljegren, (og ikke Elisabeth Liljegren), som spilte Anni-Frid Lyngstad, når Liljegren-søstrene, hadde sine ABBA-show, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), i England:
PS 3.
Her er mer om Elisabeth Liljegren, (fra Arvato MSPA):
-
Min Bok 10 – Kapittel 10
Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Arvato, Ica og Gullskogen/Drammen), en gang, (høsten 2005, var det vel), inviterte meg, på en fest, hos noen svenske søstre, som jobbet, med å ha ‘Abba-show’, (på puber), osv.
Disse ‘Abba-søstrene’, het Charlotte, Ellinor og Elisabeth Liljegren, (mener jeg å huske).
Og de bodde vel også sammen, med ei Malin, (som jeg vel såvidt nevnte, i Min Bok 9).
Og muligens også sammen, med ei svensk dame, som var adoptert, fra Asia, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe Augestad skulle dra på denne festen, sammen med ei Hege, (het hu vel), fra Gulskogen/Drammen.
(Noe sånt).
Og dette var ei høy Hege, (som hadde brunt hår, vel).
(Og hu visste vel ikke engang, hvem hu blonde Hege Snoghøj f. Lund var, (som giftet seg, med min fars stesønn Jan Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000), hvis jeg forstod det riktig.
Selv om Hege Snoghøj f. Lund, også er, fra Gulskogen/Drammen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe ville, at jeg skulle møte henne og Hege, på et lite torg, som lå, cirka midt i, en gate, (i/ved ‘party-distriktet’, i Liverpool).
Og så gikk vi derfra, til Bargain Booze, (en ‘alkohol-butikk’), nederst i Hardman Street, (var det vel).
(Noe som var, en ganske kort vei).
Og der, så møtte vi Hege Blomli Johnsen, (vår Arvato-kollega), som lurte på, hva vi skulle, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg kjøpte vel med meg, en six-pack, (med øl), selv om jeg hadde drukket, i mange timer allerede, foran TV-en, (i Mandeville Street), sånn som jeg husker det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi tok en drosje, til de svenske Abba-damene.
Og Margrethe viste drosjesjåføren adressen, (som hu hadde skrevet ned, vel).
Og disse Abba-søstrene, bodde ikke så langt unna, University of Liverpool, (og den katolske katedralen), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På festen, (var det vel), så møtte Margrethe igjen, en brite, ved navn James, (som hu hadde blitt kjent med, et eller annet sted).
Og de skulle, på tur, til Snowdonia, i Wales, (var det vel).
(Hvis det ikke var sånn, at de allerede, hadde vært der.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe og Hege pratet mest, med han James, (sånn som jeg husker det).
Så jeg ble litt fryst ut der, (må man vel si).
Og jeg ble heller ikke invitert, til å bli med de tre, (Margrethe, Hege og James), på nachspiel, (eller hvor de skulle), da de forlot festen, (etter noen få timer), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Charlotte Liljegren, (som var den eldste ‘Abba-søstra’).
Fortalte meg, (på festen), at de til og med, hadde en bil, (i England), som de kjørte rundt med.
(Noe sånt).
Og hu fortalte også, at de pleide, å opptre ganske ofte, (på puber), i Walton, (som var den bydelen, som jeg bodde i).
Så vi avtalte vel, sånn halvveis, at jeg skulle dra, og se på, deres Abba-show, en gang, som de skulle opptre, i Walton.
(Noe sånt).
Men hu Charlotte, visste vel ikke, når det var, (og på hvilken pub), som de skulle opptre, (med deres Abba-show), neste gang, (i Walton).
Så det ble ikke til, at jeg avtalte, (på en konkret måte), å se dem, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en slank brite, (med mørkt hår vel), i 20-åra, var på denne festen, (husker jeg).
Og da han fikk vite, at jeg jobba, på Arvato.
Så spurte han meg, om jeg trodde, at det var mye å gjøre, som Team Leader, på Arvato.
Og det sa jeg vel, at jeg trodde, at det var.
(For jeg hadde jo jobba, i mange år, som butikkleder/sjef, i Rimi/Hakon-gruppen.
Så jeg visste, at det var en del å gjøre, (som leder), i det firmaet, da).
Men det var det visst ikke, sa han unge briten.
For han hadde jobbet, som Team Leader, på Arvato, (og muligens også, på den samme avdelingen, som meg, nemlig Microsoft Scandinavian Product Activation), fortalte han.
Og det var visst veldig lite, å gjøre, i den jobben, (som Arvato-Team Leader), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, (på rundt den tida, som Margrethe og de dro, vel).
Så begynte hu mellomste ‘Abba-søstra’, (nemlig Ellinor, som var ei blondinne), å prate med meg, (husker jeg).
Og også hu asiatisk-svenske, begynte å prate, med meg.
(Mens hu satt, på gulvet vel, foran meg, (som satt i en sofa).
Noe sånt).
Og disse to, var en del hyggeligere, enn Margrethe og dem, (som var ganske kjølige da), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten, kjempemange britiske menn, på denne festen, (sånn som jeg husker det).
Og jeg hadde vel ikke, sett noen av de, fra før.
Men en av de spurte, om jeg skulle ha noen øl, når de ringte, etter en slags bil, som leverte øl, om natta.
(Noe sånt).
Og da bestilte jeg, en six-pack, (var det vel), siden at jeg gikk ganske raskt tom, for øl, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Malin, (som vel jobba, på Cavern Club eller Cavern Pub), satte på noe U2-musikk, (som hu på en eller annen måte visste, at jeg likte, muligens).
(Arvato-damene skjønte kanskje, at jeg likte U2.
For den første helgen, som jeg jobba der.
Så hadde et ‘U2-kopi-band’, hatt konsert, rett utenfor Cunard Building, (hvor vi satt, og svarte telefoner, på vegne av Microsoft).
Siden at det var Mathew Street Festival, (en gratis musikk-festival), den helgen, da).
Og det var også sånn, at hu yngste Liljegren-søstra, (nemlig Elisabeth), begynte å flytte rundt, på noen bord osv., i stua der.
For hu ville, at hun selv, Ellinor og meg.
Skulle sitte, på en bestemt måte, (litt trangt vel), rundt et stuebord da, (mens vi chatta).
(Noe sånt).
Og Ellinor viste seg forresten, å være, en flink musiker.
For mens vi egentlig satt, og chattet, (var det vel).
Så ble hu enig, med noen andre folk der, (noen briter og/eller svensker vel).
Om at hu skulle spille, en låt, på gitar.
(Noe sånt).
Og det var en sang, som het: ‘Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind’, av Cornelis Vreeswijk, (som forresten, er en av min halvbror Axel, sine favoritt-artister), fant jeg seinere ut, (ved å søke, på sang-teksten, (eller det jeg husket av den), på Google, var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg etterhvert, skulle gå hjem, fra denne festen.
Så gikk jeg ut, til porten.
(Disse svenske damene bodde, i et slags boligkompleks, i rød murstein, var det vel).
Og ingen hadde fortalt meg, hvordan jeg åpna porten.
Og jeg hadde ikke lyst til, å gå inn igjen, til alle de svenske damene og britiske menna.
Så det endte meg, at jeg klatra, over porten, da.
Og den porten, hadde en sånn slags rulle, på toppen.
(Nettopp for at folk ikke, skulle klatre over, vel.
Noe sånt).
Og til sammen, så hadde jeg nok drukket, minst fire six-packer, med øl, denne dagen.
Så at jeg kom meg over den porten, uten å skade meg.
Det var bare flaks, (må jeg si).
Så jeg synes vel fortsatt, at disse svenske ‘Abba-damene’, skulle ha forklart meg, hvordan jeg kom meg ut, (på en vanlig/ordentlig måte), da jeg gikk, fra festen deres.
(En gang på morgenkvisten, må man vel si, at det var).
Så det var litt dårlig gjort, at de ikke gjorde dette, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten, en brite, (med svarte klær vel), på fortauet.
Da jeg hoppet ned, fra den nevnte porten.
(Så han skjønte nok, at jeg hadde klatret over, da.
Noe sånt).
Og så tok jeg vel etterhvert, en taxi hjem.
Og jeg fikk ikke sove ut, dagen etter.
For hu Janine England, kom på døra mi, (og vekte meg), når jeg hadde sovet, i noen få timer.
Og hu ville absolutt, at jeg skulle ta henne med, for å spise, en: ‘Fry-up’.
(Noe sånt).
Og det viste seg, å være, en engelsk frokost, (altså stekte egg og stekte pølser osv.).
(Noe sånt).
Og på veien, til County Cafe, (het vel den kafeen, som Janine ville på, (i County Road)).
Så møtte Janine og jeg, en søppelplukker, (husker jeg).
Og han glemte, å ta med seg, en røyksneip, (husker jeg).
Og da sa jeg, til Janine, (for å tulle), at hu skulle si til mannen, at han glemte, å ta med, den sigarettsneipen.
Men det ville ikke Janine da, (husker jeg).
Så hu var ikke _så_ barnslig da, (må man vel si).
Og på den kafeen, så orka ikke jeg, å spise noe.
For jeg var så fyllesyk, da.
(Etter å ha drukket mye, dagen før.
Og uten å ha fått sove noe særlig, (for å si det sånn)).
Og hu Janine, spurte meg, om hva som hadde skjedd, på den festen jeg var på, da.
(Noe sånt).
Men jeg svarte vel ikke, så mye.
(For jeg mistenkte vel, at hu Janine, spionerte for noen, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og hu Janine, spurte meg, om hvor jeg hadde funnet, et magasin, (eller om det var en avis), som jeg leste i, mens hu bestilte, (og spiste), da.
(Noe sånt).
Og det viste jeg henne, på vei ut, at var en hylle, på veggen.
Og Janine, (som var så liten, av vekst), spiste ikke hele ‘menyen’ sin, (husker jeg).
Men siden, at hu var så lav/petite, så ble vel dette likevel, som et stort måltid, (for henne), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 9 – Kapittel 17: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VI
På cirka den samme tiden, som jeg begynte, på Arvato.
Så begynte ei ung og slank svensk brunette, (hu var vel i begynnelsen av 20-årene), ved navn Sophie Linvall Johnsson der, (husker jeg).
(Hu begynte der, kanskje noen få dager, før meg.
Noe sånt).
Sophie, (uttales: ‘Sofi’), gikk ‘alltid’, i en gul bluse.
(Noe jeg ikke kunne klage på, for jeg gikk jo selv ‘alltid’, i en lyseblå, kortermet skjorte.
For å si det sånn).
Sophie Johnsson hadde visst møtt, en ung og kraftig brite, mens hu var på sommerferie, i Spania.
(Noe sånt).
Og han briten ville ofte dukke opp, på jobb, for å liksom ‘frakte’ hu Sophie hjem, da.
(Noe sånt).
Og det visste ikke alltid hu Sophie om, (sånn som jeg forstod det), at han briten, (som jobbet i Telewest Broadband, (det samme bredbåndselskapet, som hu Taru Ojala brukte), sa Sophie, en gang, hvis jeg skjønte det riktig), ville dukke opp, på jobb.
For det var kanskje sånn da, at hu Sophie spurte, om vi skulle gå til Tesco sammen, etter jobben, (innimellom telefonene).
(For jeg pleide ofte, (i begynnelsen ihvertfall), å sitte ved siden av hu Sophie, (på jobb).
Kanskje fordi at vi begge var nye der).
Og så dukka typen hennes opp, (på jobben), og da ble det jo forrandring i planene, for å si det sånn).
Og han briten, (de bodde sammen, hos mora hans, ikke så langt fra flyplassen Speke, vel).
Han hadde liksom ‘fanget’, hu Sophie Johnsson, i Syden, da.
(Noe sånt).
Så hu hadde vel kanskje gjort noe ‘rart’ der, (nede i Spania/Syden), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, noen måneder etter at jeg hadde flyttet, til Mandeville Street.
Så spurte Margrethe Augestad, om jeg ville bli med, på en bytur, etter jobb, en fredag, (var det vel).
Og jeg ble med til slutt, da.
(Muligens fordi at hu Sophie skulle være med).
Og da, så dro Sophie, typen hennes og meg, til McDonalds.
(I Church Street/Lord Street.
Som var hoved-handlegata, (som skifta navn), i byen).
Og så spiste vi der, før vi gikk sammen, til puben Queens, (ved Williamson Square), som liksom var det faste stedet, hvor Arvato-folk, drakk ‘fredagspils’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Queens, så begynte Margrethe Augestad, å ringe folk.
Og Charlotte Liljegren dukka opp.
Sammen med ei Malin, (som bodde, i samme bofelleskap, som Charlotte og hennes søstre, vel).
(Disse to jobba ikke, på Arvato, (selv om Charlotte seinere begynte der).
Så hvorfor Margrethe Augestad ringte dem, det veit jeg ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var sånn, at ‘alle’ damene, ville drikke vin.
Og typen til Sophie kjøpte hvitvin til dem.
(Mens jeg drakk øl, vel).
Men når det så ble min tur, til å kjøpe vin, liksom.
Så ville ingen av damene ha, (husker jeg).
Og jeg måtte drikke vinen selv.
Og akkurat da, så skulle de andre gå.
Så jeg måtte drikke veldig raskt, da.
Så jeg ble rimelig full.
(Selv om mesteparten av vinflaska, (som jeg kjøpte), vel ble stående igjen.
For jeg er ikke så glad i vin, da.
Jeg drakk bare vin, fordi at det hadde sett dumt ut, å latt en full vinflaske stå igjen, (for å si det sånn).
Og hvis ikke jeg også hadde kjøpt vin, så ville kanskje noen sagt, at jeg var gjerrig, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så gikk vi, til et utested, hvor de spilte ‘scouse-house’, (eller noe sånt), husker jeg.
(Muligens et utested som het Fudge).
Og den høye musikken og all vinen, (som jeg hadde styrta ned), ble litt mye for meg, (husker jeg).
Så jeg tok hu Malin, på rumpa, (mens jeg nesten hadde en slags ‘blackout’ da), husker jeg.
(Hu hadde på seg en veldig trang olabukse, (mens hun gikk rett foran meg, inne på Fudge), husker jeg).
Jeg sa: ‘Sorry’, og hu Malin bare lo, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi ble ikke så lenge, på dette utestedet, før vi dro, til enda et utested, (dette var vel muligens en pub), husker jeg.
Til slutt så var det bare Sophie, typen hennes og meg, som var igjen, (av ‘Arvato-folka’), husker jeg.
Men da Sophie og typen hennes, begynte å kline, (i et hjørne liksom, like etter inngangen, på dette utestedet), så stakk jeg, (og dro antagelig på noen andre utesteder da, for å si det sånn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi satt, på Queens der.
Så fortalte forresten Charlotte Liljegren det.
At de hadde bodd, i Leeds, før de flytta, til Liverpool.
Og hu sa det, at folka i Leeds, var mye hyggerlige/bedre, enn folka i Liverpool, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Malin, (hvis det ikke var ei annen venninne, av Margrethe Augestad), jobba forresten, på utestedet the Cavern, (hvor the Beatles, pleide å spille, i ‘gamle dager’), fortalte Margrethe Augestad, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det blir forresten feil, å si: ‘Utestedet the Cavern’.
For det er egentlig både en pub og en club, som heter Carven, da.
Og disse utestedene ligger, på hver sin side, av Mathew Street, (i Liverpool sentrum).
(Men om hu Malin jobba, på Cavern Pub eller Cavern Club.
Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjeldet Mathew Street.
Så var det forresten, (ihvertfall på den her tida, og en del år fremover), en festival, som het: ‘Mathew Street festival’.
Og dette, var en gratis-festival, (husker jeg).
Og denne festivalen, hadde vokst ganske mye allerede, i 2005.
Så den første helgen, som jeg jobba, på Arvato.
Så var det sånn, at det nesten, var vanskelig, å svare telefoner, (fra kunder som skulle aktivere Windows, osv.), husker jeg.
For musikken, fra Mathew Street-festivalen, (dette var snakk om et ‘U2 kopi’-band, blant annet), var såpass høy, da.
(For dette ‘U2 kopi’-bandet, (og flere andre kopi-band vel), de spilte, fra en scene, som lå, like utafor the Cunard Building, da.
Og det bygget, lå nede ved elven the Mersey, (som var omtrent like bred, som en fjord, vil jeg si).
Og the Mersey, lå et par steinkast, (må man vel si), nedenfor Mathew Street, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren/høsten etter.
Så hadde jeg flytta, til Leather Lane, (bare et kvartal eller to, fra Mathew Street).
Og da, så var det sånn, at bandet the Lightning Seeds, spilte en versjon av låten: ‘Three lions’, en gang, som jeg gikk, (den ganske korte veien), ned til jobben, (husker jeg).
(Som en del av Mathew Street-festivalen, i år 2006, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Så det var antagelig grunnet til, at de hadde: ‘Dress down-Fridays’, på Arvato.
For da kunne folk, gå rett ut på puben, etter jobb, liksom.
(Siden at de da, hadde ‘pub-klær’, (på seg), liksom.
Og ikke kjedelige ‘business’-klær, da.
For å si det sånn).
Og dette, (å dra på fredagspils, på puben Queens), var noe, som de på den skandinaviske Microsoft-kampanjen, (som den ble kalt), ganske ofte, hadde pleid å dra på.
(Fikk jeg inntrykk av ihvertfall, på Margrethe Augestad, (må det vel ha vært), da hu maste, om at jeg skulle bli med, ut på byen, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, (da vi satt, på puben Queens der),
At hu Sophie Johnsson, satt og klagde, (til de andre skandinaviske damene og meg), på den britiske typen sin, mens han var, på do.
(Noe sånt).
For han var visst ikke, noe snill da, (sånn som jeg forstod det, på hu Sophie).
(Noe sånt).
Men hva det var, som var problemet, (med han unge briten), det forklarte hu ikke helt.
Men hu var visst ikke helt fornøyd da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Sophie Linvall Johnsson bor visst i Australia nå:
https://www.linkedin.com/in/sophielj
PS 4.
Det hu Sophie sa, (på puben Queens), om han britiske typen sin, (mens han var, på do vel).
(Til Margrethe Augestad, de andre skandinaviske damene og meg).
Det var, at på puben, så var han briten, så utadvendt og pratsom.
Mens når de var hjemme, så satt han bare der da, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I august 2006, så hadde jeg litt dårlig råd, (fordi at husleien var høyere, i Leather Lane, enn i Mandeville Street, (og jeg hadde blitt lovet en forfremmelse, som jeg ikke fikk)), så jeg stresset hjem, i lunsj-pausen, for å få i meg, noen brødskiver, (for det var billigere, enn å kjøpe ferdig lunsj), og da så jeg the Lightning Seeds, (på veien fram og tilbake), da:
http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2006/07/28/music_mathewst_2006_feature.shtml
PS 6.
The Pier Head, (hvor jeg jobbet, (i 2005 og 2006), i the Cunard Building), er visst, et verdensberømt sted, (muligens fordi, at mange Amerika-båter, gikk herfra, i ‘gamle dager’), jeg har også prøvd, å krysse av, for hvor vi satt, og aktiverte Windows, (selv om vi ble flyttet en god del rundt, i bygget):
(Samme link som ovenfor).
PS 7.
Grunnen til at Tone fra Trøndelag, spurte meg, (på jobb, for Arvato, like etter at jeg begynte, å jobbe der, i august 2005), om jeg hadde hørt, om bandet McFly, (en episode, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), må ha vært, fordi at McFly, skulle spille, utafor the Cunard Building, (på den samme tida):
http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2005/07/22/mathewst_festival_05_feature.shtml
PS 8.
Det var også sånn, den dagen, som det var Lightning Seeds-konsert, utafor the Cunard Building, sommeren/høsten 2006.
At mens jeg da, gikk hjemover, (i retning av Leather Lane), for å spise lunsj.
Så kunne jeg høre, at the Lightning Seeds spilte kjente sanger, (som jeg kjente, fra ‘Min Bok 5-tida’), som ‘Pure’ og ‘Life of Riley’, da.
(Noe sånt).
Og the Lightning Seeds spilte disse sangene bra, (må jeg si).
Det var nesten som å høre studioversjonene, (må man vel si).
Så man kan nesten lure på, om noe av musikken, (på denne Lightning Seeds-konserten), liksom var ‘programmert’ inn, i instrumentene, (som for eksempel synthesizere), fra før konserten.
Men i Liverpool, så var det forresten, veldig høy standard, på musikerne, (må jeg si).
Det var nesten sånn, at gatemusikantene der, var flinkere, enn de vanlige musikerne, i Norge.
(Noe sånt).
Selv om jeg ikke er så musikk-ekspert, (må jeg innrømme).
(Jeg bare liker å høre på bra musikk, liksom).
Så var nok antagelig bare sånn, at the Lightning Seeds, er veldig flinke musikere.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Og det var også sånn, på den ‘Three Lions’-sangen.
At the Lightning Seeds hadde, en egen vri, (på den sangen), på denne konserten, (i Liverpool, i 2006).
For på slutten av sangen, så sang vokalisten noe sånt, som at: ‘And Germany always wins’, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Jeg huska litt feil, når det gjaldt den ‘Three Lions’-sangen, (fra 2006).
For han vokalisten sang ikke, at Tyskland alltid vant.
(Sånn som jeg huska det).
Men han sang, at de hadde hatt: ‘Forthy years of hurt’, (istedet for: ‘Thirty years of hurt’), da.
(Noe sånt).
For sist England vant fotball-VM, var i 1966.
Og sangen ‘Three Lions’, ble først utgitt, i 1996 deromkring.
(Noe sånt).
Og da var det 30 år siden, at England hadde vunnet, en stor fotball-turning.
Men i 2006, så var det 40 år siden.
(Og i år, så er det 50 år siden).
Så jeg fikk kanskje litt ‘bakoversveis’, av det, at the Lightning Seeds, hadde forrandra litt, på teksten.
Og så var jeg nok litt stressa, siden at jeg måtte tilbake igjen, på jobb, før pausen var over, (eller noe i den duren), da.
Så derfor, så huska jeg nok, litt feil, (eller blandet, med en annen sang), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
- Samtale startet i dag
-
Erik RibsskogHei Charlotte,
kaller du deg Charly nå.
Da jeg jobbet som Rimi-butikksjef, i Norge, så hadde jeg en kollega, som ble kalt Charly, nemlig Charlotte Åman, vel:
https://www.facebook.com/charlotte.aman1?fref=ts
Hu har bodd i London, hvis jeg ikke tar helt feil.
Har alle dere tre Liljegren-søstrene fått unger nå eller?
Eller er det bare bilder av dere selv som unger?
Bare lurte.
Grunnen
til at jeg søkte på dere, på Facebook, var at jeg var på en konsert,
med en norsk Lipa-graduate, (Silje Jonassen), tidligere denne uka.
(For jeg har politiet på døra hele tida i Walton.
De beskylder meg for kriminalitet jeg ikke har gjort.
(Jeg skal liksom ha sendt seksuelt trakasserende e-poster til en Ingeus-dame og en dame hos Aintree Jobcentre.
Og
dette er i tillegg to damer som er veldig ‘stail’, og som jeg ikke
finner attraktive, og som muligens er som skuespillere, eller noe).
Nei, da liker jeg din søster Ellinor bedre.
Er hun single enda?
Kanskje
politiet slutter å plage meg, hvis hu kan hjelpe meg med å gå på Huyton
Jobcentre, (som jeg må dra på, selv om det ligger langt unna Walton),
med mine skjema, (som jeg ikke får lov å levere selv, men jeg må sende
de med posten, og så sier the Jobcentre at brevene blir borte i posten.
Det er bare løgn, fra britene, må jeg si).
Nei, det var litt useriøst, noe av det ovenfor.
Men jeg lurte på hvordan dere fikk alle de spillejobbene, på puber osv., i Walton.
For jeg har sendt Facebook-melding til hu Lipa-graduate-dama.
Og jeg tenkte at kanskje hu, (eller noen av hennes venninner, som var support), var interessert i å spille, på de samme pubene.
Hvem vet.
Jeg kjenner også noen musikere i Norge, forresten.
Dag
Anders Rougseth, (vokalist i Hamar-bandet Autopulver), var min
kamerat/studie-kamerat, mens jeg gikk på HiO IU, i Oslo, fra 2002 til
2004.
Morgan Lunde, (mer kjent som håndballspiller vel), var jeg
sjef for, på Rimi Lambertseter, på midten av 90-tallet, (han var seinere
vokalist i et band ved navn Svidd Grevling, som tilfeldigvis opptrådte
på en pub, ved navn Blue Monk, i Oslo, da jeg dro med ei dame fra
Fredrikstad dit, etter å ha vært på kino-date, etter å ha truffet henne
på Blink-date, på Dagbladet.no).
Og jeg kjenner også Helene Sommer, (i bandet Diva), såvidt.
Min søster Pia Charlotte Ribsskog og hennes venninne Cecilie Hyde, dro meg med til frisørsalongen, til Diva-damene, i Drammen.
Dette
var studieåret 1989/90, og jeg studerte i Oslo, på en privat høgskole,
som het NHI, og var hjemme i Drammen/Svelvik, på et helgebesøk.
Bare tenkte på dere Abba-damene, siden jeg tilfeldigvis havnet på konsert, her i Liverpool, for noen dager siden.
Kanskje dere kan opptre sammen med hu Silje, for eksempel.
Sender med kopi av en video jeg tok, fra konserten.
Har musikk-blogg, selv om jeg ikke oppdaterer den så ofte.
Skal prøve å skjerpe meg.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://youtu.be/dw0Kl6K2CnU
-
Det her er de Abba-søstrene, som jobba på Arvato, og som ikke slapp meg ut fra en fest de hadde, (som Margrethe Augestad hadde dratt meg med på). Og hu yngste lagde også en rumpe-tegnefilm, som hun sendte rundt på e-post, på Arvato
http://www.bt.se/nyheter/tranemo/atervander-for-att-oppna-gym(1246616).gm
PS.
Det her er deres søster, Ellinor Liljegren, som spilte en sang som heter ‘Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind’, på gitar, på den festen):
