Stikkord: Christian Grønli

På den her tida, (studieåret 2004/05), så var jeg jo vant med, å gå på byen, i byene Sunderland og Newcastle, (hvor utestedene noen ganger, hadde for eksempel, bikini-damer, bak bardisken), osv.

Og i Paris, (for eksempel i området Bastillen, som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), så var jo ‘alt’, rimelig ‘romlemantisk’, (må man vel si).

Paris er nok mer, for forelskede par, enn for ungkarer, (vil jeg nok si).

Så å finne et kult utested, i Paris, det var ikke så lett, (husker jeg, at jeg syntes).

Men etterhvert, så fant jeg en irsk pub, i Grand Boulevard, (var det vel), som het O’Sullivans, (husker jeg).

Og der kunne man stå ved baren, og drikke halvlitere, uten å bli uglesett, liksom.

(Noe man vel kunne risikere å bli, på de andre utestedene, i Paris, (sånn som jeg husker det), av fransk ungdom, som vel oftest foretrakk, å drikke vin, (istedet for øl)).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg var, på denne puben, (O’Sullivans).

Så stod jeg, ikke så langt unna bardisken, (og drakk øl), husker jeg.

Dette kan vel ha vært en fredagskveld eller lørdagskveld.

Det var ihvertfall fullt av folk der, (husker jeg).

(Det var blant annet, en svær neger der, som hadde plassert seg, like ved der jeg stod, (husker jeg).

Av en eller annen grunn).

Og plutselig, så dukka det opp, ei pen, (og også ganske høy, slank og langbeint vel), blondinne, i baren.

Og jeg skulle også bestille mer å drikke.

Så jeg sa hei til hu lyshåra dama, (som stod ved siden av meg i baren), da.

Og spurte henne, hvor hu var fra.

‘Faroe Islands’, svarte hu.

‘Forstår du norsk da?’, sa jeg.

‘Ja’, svarte hu.

(Noe sånt).

Dette var altså en færøysk skjønnhet, som studerte kunst, i Paris, (fortalte hu).

Hu inviterte meg til, å sette meg ned, ved det samme bordet, som henne og hennes danske medstudenter, satt ved.

Men jeg orka ikke så mange dansker, på en gang, (må jeg innrømme).

Så jeg sa: ‘Nei takk’, da.

(Noe sånt).

Og jeg traff istedet, noen damer, fra Sør-Frankrike, (eller om de var fra Sør-Spania), husker jeg.

(Dette må nok ha vært en lørdagskveld, mistenker jeg.

For jeg husker det, at puben ble veldig full, utover kvelden.

Og det ble jeg og, for å si det sånn).

Så jeg var litt for rastløs, til å orke, å sitte sammen med de kjedelige danskene, (må man vel si at de var, de bare satt der helt stille, liksom hele kvelden), ved deres bord, da.

(Noe sånt).

Og det var vel også denne kvelden, at jeg prata litt, (i fylla), med ei ung engelsk blondinne.

Som var fra Coventry, (eller noe sånt), vel.

(Eller om det var sånn, at hu var, fra en by, på vest-kysten, av England.

Noe sånt).

Og hu husker jeg, for hu gikk liksom, med puppene ute da, (husker jeg).

(Altså, at hu gikk med en slags kjole, som var veldig utringet, da.

Sånn at man så, cirka halvparten, av de ganske store puppene hennes da, (for å si det sånn).

Sånn at det var litt vanskelig nesten, å konsentrere seg, mens man snakket med henne, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, sent en natt til søndag, (var det vel), på O’Sullivans.

At jeg kom i prat, med en ‘flokk’, med unge folk, fra Geneve.

(Disse satt, ved et bord, i første etasje der, på utestedet, var det vel).

Og ei ung dame blant dem, spurte meg, (på engelsk), om jeg visste, hvor Geneve var da, (husker jeg).

Og det visste jeg ikke, (for å være ærlig).

(For hu sa ‘Geneva’, (på engelsk liksom), da.

Og ikke ‘Geneve’, liksom).

Og da lo de av meg, (siden at jeg ikke hadde vært, i Geneve), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg en kveld, traff en liten gjeng, med norske damer, på O’Sullivans, (husker jeg).

(Dette var en kveld, som det ikke var så mange folk, på O’Sullivans, sånn som jeg husker det.

Så det kan kanskje ha vært, en natt til mandag, eller noe sånt.

Noe sånt).

Dette var noen folkehøyskole-elver, (eller noe i den duren), som var på klassetur, (til Paris), vel.

Disse var vel fra Grenland, (altså Skien/Porsgrunn-området), i Telemark, (hvis jeg ikke husker helt feil).

Og jeg ble sittende, å prate, med disse damene, i et par timer, kan det vel kanskje, ha vært.

(I første etasje, på O’Sullivans der, (var det vel).

Hvis det ikke var sånn, at vi også byttet bord der.

Noe sånt.

Og hu peneste av dem, dro vel hjem, nesten med en gang, (sånn som jeg husker det).

Så dette var nesten litt, som noe ‘luremus-greier’, kan man vel muligens si.

Noe sånt).

Og jeg husker, at jeg fortalte, til disse Telemark-damene.

At jeg muligens, var innblandet, i Munch-ranet, (på Tøyen).

For jeg hadde jo tatt masse bilder, av Munch-museet, og sendt, ned til min oppvekst-kamerat, Christian Grønli, i Barcelona.

(Etter at han, hadde bedt meg, om å hjelpe han, med å få tatt disse bildene, da.

For han trengte disse bildene, (fortalte Grønli meg, på nettet), til en slags obligatorisk oppgave, i forbindelse med hans studier, (innen grafisk design, var det vel), nede i Spania.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

Hu ene Grenland-dama, var imponert over, at jeg hadde vært, innom Invalidedomen, og sett på Napoleons sarkofag, (altså Napoleons grav, må man vel kalle det), husker jeg.

Og det var også sånn, at hu ene Grenland-dama spurte meg, om jeg ville dele taxi, med dem, (tilbake til hotellet), da.

(Litt utpå natta, når det begynte å nærme seg stengetid, på O’Sullivans.

Må det vel ha vært).

Men disse unge damene, skulle en annen vei, (i Paris), enn meg, husker jeg.

(For deres hotell lå, i en annen bydel, da.

Noe sånt).

Så jeg stod over det, å dele drosje med disse damene da, (for å si det sånn).

Det kunne vel hende, at jeg kanskje kunne ha fått tigget meg til, å fått blitt med, disse unge damene, inn på hotellrommet deres, (eller noe sånt).

Men med lærere og sånn, ikke langt unna, (for alt hva jeg visste).

Så ville vel dette blitt, som noe stress, antagelig.

(Forestilte jeg meg, ihverfall).

Og å dumme meg ut, ved å ikke fått blitt med, (inn på hotell-rommet deres), liksom.

Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til.

Så derfor, så tok jeg bare, min egen taxi, tilbake til hotellet, (og sa hadet, til disse norske damene), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.