johncons

Stikkord: Christian Grønli

  • Min Bok 5 – Kapittel 201: Enda mer fra slutten av 2003

    Den samme kvelden, (var det vel), som jeg var på den hudpleiesalongen og det solstudioet, på St. Hanshaugen.


    Så ringte den tidligere butikksjefen på Rimi Langhus, nemlig Thomas Brun, meg.

    Thomas Brun hadde vel på den her tida nettopp slutta som butikksjef, på Rimi Langhus, (av en eller annen grunn).
    Men han lurte på om jeg ville møte han, og en kamerat, på utestedet Studenten, den kvelden, da.

    Jeg var vel litt urolig siden jeg syntes at trynet mitt så litt rart ut.

    Men jeg sa at det var greit, da.

    Og jeg møtte så Thomas Brun og en kamerat av han, (fra Fredrikstad vel), på utestedet Studenten, i Karl Johan da, den samme kvelden.
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det bordet som Thomas Brun, kameraten hans fra Fredrikstad og jeg satt og drakk øl ved.

    Det var i første etasje, på Studenten der.

    Vi satt ved et bord, omtrent på det samme stedet, som Christian Grønli og jeg, hadde sittet og drukket øl.

    Da Christian Grønli, (som jo bodde i Spania, på den her tida), var på besøk, i Oslo, et år eller to tidligere.

    (Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at vi hadde drukket et par øl, (må det vel ha vært), på Studenten.

    Så foreslo Thomas Brun at vi skulle dra på et utested, som het Headlines and Deadlines.

    (Noe sånt).

    Dette utestedet lå i Akersgata, vel.

    Og jeg kjente godt til dette utestedet.

    For David Hjort hadde dratt meg med, til dette utestedet, et par ganger.

    På den tida, som han var sammen, med Linn Korneliussen.

    (Må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På utestedet Headlines and Deadlines.

    Så virka det som for meg, at Thomas Brun kjente ei dame, som jobba, i garderoben der.

    (Hvis jeg skjønte det riktig).

    Dette var ei mørkhudet, (muligens asiatisk), dame, (mener jeg å huske).

    (Som var i 18-20-års alderen, kanskje).

    Og mens Thomas Brun prata såvidt med henne, (var det vel).

    (Og jeg prøvde å skjønne hvordan Thomas Brun kunne kjenne disse garderobe-damene, osv).

    Så klipte hu mørkhuda dama av den nederste delen, av en hvit t-skjorte, (med reklame for utestedet vel), som hu hadde på seg.

    Og så knøyt hu t-skjorta sammen, under puppene sine, da.

    Sånn at magen hennes, ble bar, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Det som skjedde på Headlines and Deadlines, forresten.

    En gang David Hjort dro meg med dit, et par-tre år vel, før det her.

    Det var at like før stengetid, en lørdag vel, så prøvde en neger, å stjele en brun jakke med hvitt for.

    Som jeg hadde fått av søstera mi Pia, til jul, en gang, (var det vel), noen år før det her.

    For på den tida, så hadde de vel ikke garderobe, på dette utestedet, (tror jeg).

    Ihvertfall så var det sånn, at da jeg gikk for å kikke etter jakka mi, (mens jeg var ganske full), da.

    At da hadde han negeren, (som var ganske stor, må man vel si), akkurat tatt den jakka, da.

    (La jeg tilfeldigvis merke til).

    Så jeg sa til han negeren, at det var min jakke, da.

    Og så fikk jeg tilbake jakka mi, da.

    Og dette var midt på vinteren, så det hadde nok blitt rimelig kaldt, å gått uten jakke hjem, (vil jeg nok tippe på).

    (Og jeg ville jo også blitt seende rimelig dum ut.

    Ovenfor de andre folka, som var i følge, til David Hjort, da.

    Må man vel si.

    Hvis jeg ikke hadde klart å finne jakka mi, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    Jeg hadde jo en slags ferie, på den her tida.

    Dette var jo etter at studiene var slutt.

    Så jeg hadde noen fridager, da.

    Dette var forresten midt i uka.

    Og ikke en helgedag, da.

    Så det var ikke så mange folk, ute på byen.

    Og Thomas Brun og han kameraten hans, fra Fredrikstad.

    De skulle kanskje på jobb, dagen etter, (eller noe sånt), da.

    Så jeg fortsatte drekkinga aleine, (husker jeg).

    Jeg husker at jeg ble ganske full, på Studenten og Headlines and Deadlines.

    Og så dro jeg på So What.

    For det var et av mine stamsteder, i Oslo, da.

    (Som jeg har skrevet om tidligere).

    Og da jeg kom fram dit.

    Så hadde de bytta navn, til Garage, husker jeg.

    Så det var litt nedtur.

    At det stedet hvor jeg hadde funnet hu ‘So What-dama’, som jeg dro med hjem, og hadde et one night stand med, en del år, før det her.

    (Like etter at jeg hadde flytta til St. Hanshaugen.

    Som jeg har skrevet om, i et av de første kapitlene, i denne boka).

    Hadde gått konkurs da, (virka det som).

    Men jeg hadde jo vært på dette utestedet, i Grensen, som student, (sammen med Magne Winnem), på slutten av 80-tallet.

    Og da het dette utestedet Marylin, (husker jeg).

    Så det var jo ikke første gang, at dette utestedet skifta navn.

    Og Garage, det utestedet hadde visst en slags lignende musikk-profil, av So What, da.

    (Ettersom jeg forstod det, ihvertfall).

    Og det fantes visst et utested ved navn Garage, i Bergen, (fant jeg ut).

     (Noen må vel ha fortalt meg det).

    Så So What hadde nå blitt til en slags ‘under-avdeling’, av et utested i Bergen, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg gikk rundt i fylla der, (i den øverste etasjen, for underetasjen var stengt, husker jeg), og kalte det stedet for ‘Garbage’, ihvertfall en gang, (husker jeg).

    (Sikkert når jeg snakka med ei dame der, (eller noe sånt).

    For jeg var rimelig full, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook


    • 14. november 2012

      • Erik Ribsskog

      Hallå Christian,

      kan du låne meg noen penger til mat, for the Jobcentre i England tuller med meg.
      Mvh.
      Erik Ribsskog

    • 15. november 2012

    • Christian Grønli

      Hæ?

    • 16. november 2012

    • Erik Ribsskog

      Can you borrow me some money?

      (I don’t have money for food).
      Erik Ribsskog

    • 16. november 2012

    • Christian Grønli

      Jeg kan desverre ikke låne deg noe penger, jeg er arbeidsledig for øyeblikket og det lille jeg får må jeg bruke på min familie.
      Beklager så mye Erik.
      Synes det er synd å høre at tingene er enda mer kompliserte for deg nå en før.
      Kanskje det er på tide å reise tilbake til Norge å få litt hjelp?
      Du får ha lykke til Erik og beklager, men jeg er helt blakk!
      sorry!

      mvh
      christian

    • Erik Ribsskog

      Ok,

      syntes jeg leste et sted at du jobba for hurtigruta sin Facebook-side, i England.
      Det var trist å høre at du også er arbeidsledig.

      Jeg får si fra hvis jeg hører om grafisk design jobber osv. etterhvert.

      Kanskje du selv bør dra tilbake til Norge å få litt hjelp?
      Jeg har vel forklart hvordan situasjonen er?

      Hvordan går det med broren din Petter, er han fortsatt på det hjemmet for narkomane?
      Mvh.
      Erik Ribsskog

      PS.

      Har du noe tilbakemelding på min nettbutikk, som jeg har laget selv, i det siste:
      http://www.godteposer.net/

      Godteposer

      www.godteposer.net

    • 16. november 2012

    • Erik Ribsskog

      Hei Christian,

      jeg sjekka nettbanken nå, og nå har jeg fått noen hundre pund inn på kontoen.
      Så det er ikke så krise lenger nå.

      Selv om jeg skulle ønske at jeg hadde mer penger så klart.

      Jeg fikk jo over 100.000 da mora mi døde, i 1999, så jeg er vant til å ha litt penger på kontoen, liksom.

      Men nå i de siste ukene, så jeg har bare spist ris og nudler omtrent, og ikke nok til å bli mett noen dager, så jeg må nok kjøpe meg noen burgere og sånn nå, for å få få kreftene tilbake osv.

      Hva syntes du om nettbutikken da, jeg så at en fra Barcelona kikka på den, på StatCounter, (et tracking-cookie program).

      Mvh.
      Erik Ribsskog

    • I dag

    • Erik Ribsskog

      Hei Christian,
      jeg så du sendte noe greier på LinkedIn.
      Jeg har hatt problemer med the Jobcentre igjen, og nesten sultet ihjel, (fått svimmelhets-angrep osv.), nå i mai.

      Fordi jeg ikke fikk utbetalt tre arbeidsledighetstrygder, på rad.
      Så artig skjegg du har fått deg, (på LinkedIn), da.
      Den versjonen har jeg ikke sett før, tror jeg.

      Jeg hadde helskjegg selv, i 2005, etter at jeg jobba på en gård, i Kvelde, (for en onkel av meg ved navn Martin og hans dame, som eide gården).
      For jeg bodde i en liten, uisolert hytte, uten vann.

      Så jeg troppa heller å barbere meg.
      For onkel Martin og dama hans Grete, hadde tre unger, (Andrea, Isa og Risto), som hadde rom, like ved badet.

      Så jeg prøvde å ikke bruke badet mer enn nødvendig.

      For det ble jo litt rart da, at jeg bodde, så nær innpå, en familie.
      Fra påsken 2005, til noen prøvde å myrde meg på den gården, i juli 2005, og jeg flyktet til England, (for andre gang).

      Hva var det du skulle si på LinkedIn da, (hvis noe)?
      Jeg er fortsatt litt skeptisk til deg og storebroren din Petter.
      Siden deres kamerat Thor Furuheim, døde, i en snøhule-ulykke, i hagen deres, vinteren 1979/80 vel.

      Og mora deres, Tove, døde vel året etter.
      Hva het han Willy, som var samboer med mora deres igjen.
      Husker du det.

      (Hvis det er lov å spørre).

      Han kjente en landslags-keeper i håndball, (som han hadde vært sammen med), fra Glassverket i Drammen, vel.
      Mener jeg å huske.

      Fra en gang jeg var på besøk hos dere, og vi så Sportsrevyen, eller noe sånt.
      Jeg er mer vant til Facebook enn LinkedIn.
      Jeg prøver å lære meg mer webdesign.

      (Er egentlig best på programmering.
      Men sånn det er nå, når jeg har lite penger osv.
      Så synes jeg det blir litt dumt, å drive med programmering.

      Siden jeg liksom må ha roen på meg, for å drive med det.
      Og siden ingen får sett det jeg lager likevel, husker jeg, fra begynnelsen av 90-tallet.

      For jeg har ikke noe særlig nettverk, når det gjelder data).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

  • Kan jeg stole på min kamerat, som jeg kjente, da jeg var 10-11 år gammel, tro? Hm

    christian grønli

  • Mer fra ‘Ågot-huset’

    mer om ågot huset

    A og B:

    Jeg kan ikke huske noen av disse bilene.

    Så jeg lurer på om dette bildet må ha blitt tatt, før jeg ble født.

    De parkerte aldri så nærme ‘Ågot-huset’, som bil ‘A’, etter at jeg ble født.

    (Jeg så aldri det, at noen parkerte på innsida, av hekken, til bestemor Ågot, da).

    Muligens på grunn av at de la singel der, som jeg ikke fikk lov til å kaste, (av en eller annen grunn).

    Så det var kanskje noe med den singelen.

    Hm.

    C.

    Det her er sagflis-siloen, hvor Linda Moen, noen ganger, henta flis, til kaninen sin.

    Hu ble da kjørt dit, av sin far, Leif Moen, (som var fotballtrener, det første året, eller noe, som jeg spilte, på Berger IL, aldersbestemte lag).

    Jeg gikk jo i klassen, til Linda Moen.

    Og når hu dukka opp der, så var jeg bare inne på det rommet, som Ågot seinere flytta inn på, etter at bestefar Øivind døde.

    Og så på at hu Linda Moen, (og faren hennes), for det meste var inne på verkstedet vel, og skravla, med faren min, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Men jeg så på hu Linda Moen, som litt sånn skrålete, høyrøstet og vulgær da, (eller hva man skal kalle det).

    Så jeg skydde henne litt da, (for å si det sånn).

    Og jeg veit ikke, om hu visste det, at det her omtrent var barndomshjemmet, (eller ihvertfall slektshjemmet), mitt, da.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Hm.

    D.

    Den verandaen var laget i betong.

    Og det var ikke kjeller under.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Det var her jeg kun fikk en bakt potet, å spise.

    En lørdag som jeg tok tog og buss, ut til Sand, (fra Oslo).

    Mens jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde, (i Oslo), vel.

    (På midten av 90-tallet).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4.

    E.

    Her hadde Ågot ei fontene.

    (Som hu muligens fikk, en gang, etter at dette bildet, ble tatt.

    For jeg kan ikke si det, at jeg klarer å se den fontena, på det her bildet).

    Av ei slags havfrue-dame, (uten armer), vel.

    ‘Det er dama mi det’, husker jeg at Ågot sa, (om den fontena), en gang, på 80-tallet.

    (Av en eller annen grunn).

    Men den fontena, den stod der, uten vann, fram til 90-tallet, vel.

    Så den fontena, den stod der altså, i cirka 20 år da, uten at det var kobla til vann til den.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Og det tok vel cirka like lang tid, før det ble satt et hvitt stakittgjerde, (heter det vel), rundt den nevnte verandaen, (punkt D), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    F.

    Her var det, som Petter og Christian Grønli, absolutt ville bygge snøhule.

    (Vinteren 1980/81, må det vel ha vært).

    De ville også at jeg skulle krabbe inn i den snøhula, (husker jeg).

    (Etter at deres kamerat, (den yngste sønnen til Ruth Furuheim), hadde dødd, i en lignende snøhule vel, i hagen til Petter og Christian og dem, (i Havnehagen 4), vinteren før, må det vel ha vært).

    Jeg ville ikke krabbe inn, i snøhula deres da, (husker jeg).

    Og jeg lurte også på, hvorfor disse gutta, ville leike, på nordsida av huset.

    Hvor det blåste mer, (og var kaldere vel), enn på de andre sidene av huset, da.

    (For dette hadde jeg vel lagt merke til, vinteren før, tror jeg.

    (Altså vinteren 1979/80 da, må det vel ha vært).

    For det var liksom ordentlige vintere, på 70/80-tallet, da.

    Og jeg husker at snøføyka ofte svei skikkelig i trynet, når jeg gikk de siste hundre meterne, fra butikken på Sand, og bort til Ågot-huset, da.

    (Noen ganger, i vintermånedene, på begynnelsen av 80-tallet).

    Når jeg skulle spise middag, hos bestemor Ågot.

    (Noe jeg gjorde, hver dag, etter skolen, da.

    Først fordi at faren min jobba, på Strømm Trevare.

    Og siden fordi at jeg bodde aleine, da).

    Og den første vinteren, etter at jeg flytta til Søndre Strømm, fra mora mi, i Larvik.

    Så gikk jeg en del på ski, på Sand/Høyen, da.

    På noen gule, smørefrie glassfiberski, som min stefar, i Larvik, Arne Thomassen, var innom med der, vel.

    Så jeg var mye utendørs, på Roksvollen, den første vinteren, som jeg bodde, i Søndre Strømm.

    (Etter at jeg flytta dit, fra mora mi, i Larvik).

    Jeg bygde også flaskebane, (heter det vel), i snøen, nede ved verkstedet, (husker jeg).

    Og onkel Håkon fikk meg til å lage strikk-gevær, nede på verkstedet.

    Jeg fikk ikke geværet, til å bli akkurat sånn, som onkel Håkon mente.

    Onkel Håkon ville at jeg skulle skyte piler, (eller noe sånt), med det.

    (Som man skulle legge i et spor, da).

    Men jeg fikk bare det geværet til å skyte syltestrikk, da.

    (Som bestemor Ågot henta til meg, nede i matkjelleren, i Ågot-huset).

    Og så gikk jeg på ski, på det jordet, ned mot Høyen der.

    (Som tilhørte Gøril og dem, vel).

    For bestemor Ågot sa at jeg kunne gå på ski der, da.

    Og jeg satt også opp en blink.

    Og så begynte jeg liksom med skiskyting, da.

    Jeg gikk en runde, på en del, av jordet, til Gøril og dem.

    (Ned og opp en bakke, vel).

    Og så skøyt jeg, på den blinken da, med en syltestrikk, fra et sånt klesklype-gevær, (som onkel Håkon fikk meg til å lage), da.

    Og jeg traff som regel, den blinken, (mener jeg å huske).

    Så det var ikke sånn, som mora mi ville ha det til, da hu dukka opp, på Sand, noen måneder etter at jeg flytta, fra henne, i Larvik, vel.

    For mora mi ville da ha det til, at jeg bare satt inne, i huset til Ågot og Øivind, og løste kryssord.

    (Som bestefar Øivind, gjorde).

    Men sånn var det ikke.

    Jeg var mye utendørs og.

    Spesielt på Sand, (men også en del på Bergeråsen).

    Men det var grenser for morsomt, som jeg, (som hadde bodd i Larvik sentrum, osv), syntes at det var, i Søndre Strømm.

    Det var ikke så artig å trave rundt på langrennski, husker jeg, at jeg syntes.

    Og de smørefire skia, (som jeg fikk, av Arne Thomassen), de var også tråe å gå på, da.

    Og jeg hadde jo drømt, om å flytte tilbake, til Søndre Strømm.

    Mens jeg bodde hos mora mi, (på forskjellige steder, i Larvik-området).

    For mora mi var så streng, da.

    Og Pia og jeg, vi pleide å få så mye godteri, (og sånn), når vi var på feriebesøk, i Søndre Strømm.

    Så jeg regna med at det skulle bli som paradis nesten, å bo, hos faren min, (og dem), i Søndre Strømm, da.

    Så jeg var liksom veldig høyt oppe da, de første månedene, etter at jeg flytta, til Søndre Strømm, fra Larvik.

    Men jeg likte ikke at mora mi, bare kunne gå inn, i Ågot-huset, og diktere, hva jeg skulle drive med, da.

    Men jeg hadde jo spilt fotball, i Larvik og.

    Så det var greit å begynne å spille fotball, syntes jeg.

    Selv om jeg også jobba en del, (for Strømm Trevare), etter skolen.

    Og hadde lang skolevei, (eller hva man skal kalle det).

    Så oppveksten min, i Søndre Strømm, den var ganske slitsom da, (må man vel si).

    (For jeg begynte jo også med data-programmering, (i Basic, på en VIC-20 datamaskin).

    Et par år etter, at jeg flytta tilbake, til Søndre Strømm, vel.

    For jeg fikk en VIC 20-datamaskin, av faren min, da.

    For han mente at data var fremtiden, (eller noe sånt), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 132: Mer fra Rimi Bjørndal

    Vinteren 2002/03 en gang, (må det vel ha vært).


    Så var det også sånn, at Christian Grønli kontaktet meg, på MSN, (var det vel).

    For han hadde fått en oppgave, på det akademiet han gikk på, (i Barcelona), å lage en modell, av et museum.
    (Noe som kanskje høres litt rart ut, at folk som studerer grafisk design, skal lage en fysisk modell av et museum, liksom.

    Men jeg var fortsatt litt nedfor, etter problemene i Rimi, på den her tida.

    Så jeg orka ikke å tenke så mye, i sånne her baner, da).
    Christian Grønli, han var jo fra Norge, så han ville lage en modell av Munch-museet da, (fortalte han meg).

    Han sa at en annen kar, som skulle ta bilder av Munch-museet for han, ikke hadde sendt de.

    Og jeg tenkte jo da, at selvfølgelig måtte jeg gjøre min barndomskamerat fra Bergeråsen, (som jeg jo også ganske nylig hadde vært ute på byen med, i Oslo), en tjeneste.

    Så jeg spurte Fredrick på Rimi Bjørndal, da.

    Om jeg kunne få låne hans digitale kamera, da.

    (Det han hadde visst meg noe porno på, utafor Peppe’s Pizza, i Stortingsgata, noen måneder tidligere).

    Og så dro jeg til Tøyen, på en fridag, da.

    Mens det fortsatt lå snø på bakken, husker jeg.

    Og Christian Grønli, han ville ha bilder av Munch-museet, fra alle sider og vinkler, da.

    Så jeg gikk rundt hele Munch-museet, og tok ganske mange bilder, da.

    Og Christian Grønli, han var også interessert i å få mange bilder, fra ved kafeteriaen eller restauranten der, liksom.

    Så jeg tok bilder av Munch-museet sitt inngangsparti, fra både ganske lang og ganske kort avstand, da.
    Men det er klart, når det så seinere ble et stort ran, av Munch-museet.

    (Da Madonna og Skrik ble stjålet, vel).

    Da lurte jeg litt på det her, må jeg innrømme.

    Om Christian Grønli kanskje ville ha de bildene, siden han var med på Munch-ranet, (eller noe sånt).


    Hvem vet.

    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fredrick, han var en ganske tjukk kar, med en kjedelig sveis som gikk rett ned, vel.

    Så han så ut som om han hadde sittet inne på gutterommet, hele livet omtrent, (må man vel si).

    Men han var litt som en klegg, på meg, da.

    (Må man vel si).

    Så det var vel han jeg prata mest med, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal der.

    Fredrick, han hadde gått på folkehøgskole, (et eller annet sted), skoleåret 2001/02 da, (må det vel ha vært).

    Og han skrøyt av at han hadde hatt dame, på den folkehøgskolen, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Fredrick var som sagt veldig sosial, og han flyttet også til Rimi-leilighetene, på Carl Berner, (der hvor Toro også bodde), da.

    (Og det Rimi-bygget på Carl Berner, det minnet litt om en stor brakke, syntes jeg, forresten.

    Og det Rimi-bygget, (på Carl Berner), det lå ovenfor et sted med et skilt, på arabisk da, husker jeg.

    Og Fredrick, han sa en gang, (av en eller annen grunn), at den skriften, som stod på det arabiske skiltet, det betydde ‘danseskole’.

    For Fredrick hadde spurt Khaldoon, (eller hvem det kan ha vært igjen), om hva den skriften betydde, da.

    Noe sånt).

    Så noen ganger, så ville Fredrick spørre meg, om jeg ville bli med, på Burger King, i Grensen, etter jobben.

    Og dit hendte det at Toro også ble med da, noen ganger.

    Og da ville vi bestille en stor Burger King-meny hver oss, da.

    For både Toro og Fredrick var noen store slamper da, (må man vel si).

    Og jeg fikk meg medlemskap på Sats, like etter at jeg begynte å studere igjen, da.

    For både HiO og Rimi hadde rabattavtaler med Sats da, (husker jeg).

    (Selv om jeg ikke husker hvem av de som hadde best rabattavtale lenger).

    Så jeg trente en del, (på Sats), på den her tida, da.

    Så høsten 2003, så husker jeg det, at jeg overhørte, utafor HiO IU.

    At noen medstudenter ‘babla’ om det, (bak ryggen min), at jeg hadde blitt ganske ‘svær’ eller ‘kraftig’, i løpet av sommeren, da.

    For jeg kunne jo ikke trene fotball lenger, på grunn av at jeg slo opp den kneskaden min, sommeren 2002.

    (Da jeg trente med IT-akademiet, på Vollsløkka).

    For hvis jeg skulle løpe, så måtte jeg være forsiktig, sånn at jeg ikke vred kneet, da.

    (For da ville kneet svikte, sånn som da jeg spilte badminton, mot han kjørelæreren min, i Haugerudhallen, i 1995 vel, som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og det er vanskelig når man spiller fotball.

    Men det går såvidt å løpe, (med det ustabile kneet), på tredemølle, da.

    Så jeg trente på Sats, (på Ila der), et par ganger i uken da, (vanligvis), på den tida, som jeg studerte, ved HiO IU.

    Så jeg pleide ikke å kjøpe den minste menyen, på Burger King, jeg heller liksom, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fredrick, han var forresten litt som en gåte, (vil jeg si).

    Han virka som at han bare hadde sittet, inne på gutterommet, hele livet.

    Likevel så kunne han være veldig rå i kjeften, (husker jeg).

    En gang, som Fredrick, Toro og jeg, gikk gjennom Oslo sentrum, på vei til Burger King, (eller noe sånt), da.

    (Etter jobben en gang, på Rimi Bjørndal, da).

    Så var det ei tenåringsjente, som spurte oss, om hu kunne få ti eller tjue kroner.

    Men jeg er så vant, fra den tida jeg var ganske fattig student, ved NHI.

    (På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet).

    Å ikke gi penger til tiggere.

    For det hadde jeg ikke råd til, for å si det sånn.

    For jeg pleide å gå mye rundt i klesforretningene, plateforretningene, matforretningene og hamburgerrestaurantene osv., i Oslo sentrum, på den her tida.

    Så hvis jeg skulle ha gitt penger, hver gang jeg møtte en tigger, så måtte jeg ha tigget selv til slutt, (for å si det sånn).

    Så jeg sa ikke et ord, når hu ‘tigge-jenta’ tagg, da.

    Men jeg overhørte det, at Fredrick sa det til Toro, at: ‘Hvis du suger pikken min, må du svare da’.

    (Noe sånt).

    Så det virka som at unge Fredrick, som var i 19-20 års alderen vel, (hvis jeg skulle tippe ihvertfall), på den her tida.

    Han liksom dreiv og oppdro Toro, som var ihvertfall ti år eldre, da.

    Så det her virka litt rart for meg da, (må jeg innrømme).

    Så han Fredick er litt som en gåte for meg, (må jeg si).

    Siden han både er som en tøff sjøulk, (i språket), og som en forvokst guttunge, (som har sitti inne på gutterommet, hele livet), i utseende og livsstil, (han var jo datanerd, må man vel si), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at i begynnelsen av studieåret 2002/03.

    Så skulle jeg kjøpe en ny CD-brenner.

    Antagelig fordi at den CD-brenneren jeg kjøpte, i 1998, hadde blitt så treig og utdatert, (på den her tida), da.

    Så da måtte jeg kjøre, til en el-butikk, i Strømmen, (eller noe sånt), husker jeg.

    For å kjøpe en sånn CD-brenner, som var på tilbud, til 300 kroner da, (eller noe sånt).

    Og da ville han Fredrick at jeg skulle kjøpe med en sånn CD-brenner, (som var på tilbud), til han også, da.

    Noe jeg gjorde, da.

    Og seinere, så fikk jeg låne en dataskjerm, av Fredrick, vel.

    For jeg hadde brukt TV-en som dataskjerm, i en periode, vel.

    Men da jeg begynte på HiO IU, så trengte jeg en ‘vanlig’ dataskjerm, da.

    Siden jeg skulle drive med programmering osv., da.

    Og den skjermen, den skulle han Fredrick plutselig ha tilbake vel.

    En del måneder seinere, da.

    Så da heiv jeg vel den inn i en drosje, som kjørte med den, til Rimi-bygget, på Carl Berner, da.

    (Noe sånt).

    For jeg hadde vel flere skjermer selv og, i boder osv., muligens.

    (Vil jeg tippe på, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som han Dag Anders Rougseth aka. Dagga, var på besøk, hjemme hos meg, (i Rimi-leiligheten min), for å jobbe med noen HiO IU-oppgaver, (må det vel ha vært).

    Så ‘babla’ jeg med han Fredrick da, (husker jeg).

    Enten på irc eller mobil, vel.

    Og han Fredrick, han hadde så mange dataspill, fortalte han.

    Men jeg selv hadde jo ikke spilt dataspill, noe særlig, siden den sommeren, som jeg dimma, fra militæret.

    (Altså sommeren 1993).

    For jeg syntes at dataspill kunne bli som noe heft, da.

    Som tok for mye av tiden min, liksom.

    Men Dagga, han dreiv og spilte en del dataspill, da.

    Så han spurte, (da han Fredrick ‘reklamerte’ med at han hadde veldig mange spill, vel).

    Om Fredrick kunne få tak i et spill som het ‘Call of Cthulhu’, (mener jeg å huske, at det var, ihvertfall).

    Og det spillet, det hadde Fredrick da, (sa han, på irc, eller mobil, eller hva det var igjen), da.

    Så han skulle brenne det spillet, (for Dagga), og ta det med på Rimi Bjørndal, og sende det med meg da, (må det vel ha vært, som ble avtalt).

    Men det rare var, at han Fredrick, han brente aldri det spillet, for han Dagga, da.

    Selv om jeg minnet han Fredrick på det her, da.

    For jeg kjente jo ikke han Fredrick så bra, og så vel kanskje litt på han som en forvokst guttunge, da.

    Siden han fortsatt bodde hjemme, (ihvertfall på den tida han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal), og var mer enn ti år yngre enn meg vel, og siden han satt mye på gutterommet og dreiv med kunstig intelligens spill-programmering osv., da.

    (Og sånne ting).

    Jeg reagerte ihvertfall litt på det da, at han Fredrick ikke holdt den Call of Cthulhu-avtalen, (husker jeg).

    For jeg var vel kanskje redd for at Dagga skulle bli sur på meg da, siden han jeg kjente, (fra Rimi), ikke gjorde som vi hadde avtalt, da.

    Men det hjalp ikke om jeg purret, på Fredrick, han hadde aldri med det spillet, på jobben, likevel.

    Men jeg kan ikke huske at han Dagga, (som jeg forresten heller ikke kjente så bra), purret noe på meg, om det her.

    Så det var kanskje noe symbolsk, fra Dagga, dette?

    Prøvde Dagga å si, (til Fredrick), at han var Cthulhu’s representant?

    Hvem nå Cthulhu er.

    Cthulhu, det høres vel ut på navnet som en demon, (eller noe sånt), kanskje.

    I Autopulver-musikkvideoen ‘If I get to deep’, hvor Dagga er hovedpersonen i videoen og vokalist.

    Så kan man se en slange, som snoker seg rundt.

    Er Dagga en djeveldyrker, kanskje?

    Det kan man vel kanskje lure på, når man tenker på dette Call of Cthulhu-mysteriet, (eller hva man skal kalle det), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    mer fra facebook christian grønli

    PS.

    Her er mer om dette:

    statcounter barcelona

  • Mer fra Facebook


      • 06:50

      Christian Grønli

      Jeg kan desverre ikke låne deg noe penger, jeg er arbeidsledig for øyeblikket og det lille jeg får må jeg bruke på min familie.
      Beklager så mye Erik.
      Synes det er synd å høre at tingene er enda mer kompliserte for deg nå en før.

      Kanskje det er på tide å reise tilbake til Norge å få litt hjelp?
      Du får ha lykke til Erik og beklager, men jeg er helt blakk!
      sorry!

      mvh
      christian

    • 08:17

      Erik Ribsskog

      Ok,
      syntes jeg leste et sted at du jobba for hurtigruta sin Facebook-side, i England.
      Det var trist å høre at du også er arbeidsledig.

      Jeg får si fra hvis jeg hører om grafisk design jobber osv. etterhvert.
      Kanskje du selv bør dra tilbake til Norge å få litt hjelp?

      Jeg har vel forklart hvordan situasjonen er?

      Hvordan går det med broren din Petter, er han fortsatt på det hjemmet for narkomane?
      Mvh.

      Erik Ribsskog

      PS.
      Har du noe tilbakemelding på min nettbutikk, som jeg har laget selv, i det siste:
      http://www.godteposer.net/

    • Mer fra Christian Grønli

      mer fra christian grønli

    • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Christian Grønli

      sendte facebook melding christian grønli

    • Min Bok 5 – Kapittel 129: Møtte igjen Christian Grønli

      En tid før jeg begynte å studere, på HiO IU, så visste Magne Winnem meg et ny søkemotor, som het Google, (en gang, som han var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min), da.

      (På den tida han jobba på IT-akademiet, må det vel ha vært).

      Og rundt den tida jeg var sykmeldt, fra Rimi, i år 2002, (må det vel ha vært).

      Så begynte jeg å Google navnene til folk jeg kjente, som bodde i utlandet, da.

      Nemlig Christian Grønli, da.

      Som jo flytta til faren sin i Mexico, mens han gikk i fjerde klasse vel, i 1981. 

      (Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

      Og jeg Googlet også navnet til kusina mi, fra Sveits, nemlig Rahel Savoldelli, da.

      Og jeg fant begge disse sine e-post-adresser, på nettet, da.

      (Ved å søke på Google, da).

      Og Rahel, hu sendte meg noen rare nærbilder, av seg selv. 

      Så da syntes jeg at ble litt rart, å sende flere e-poster til henne, da.

      Men Christian Grønli, han skulle til Norge, sommeren 2002 da, (eller noe sånt).

      Så vi avtalte å møtes en lørdagskveld da, (var det vel).

      For å gå ut på byen, i Oslo, da.

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Jeg hadde ikke prata noe med Christian Grønli, siden 80-tallet.

      Så det var nytt for meg, at han faktisk hadde bodd noen år, i Oslo, på 90-tallet, (må det vel ha vært).

      (Han hadde visst bodd på Grunerløkka, mener jeg å huske at det var).

      Og på den her tida, så studerte Christian Grønli grafisk design, (var det vel), på et akademi, i Barcelona, vel.

      Og han bodde vel også i Barcelona, og var sammen med ei spansk dame der.

      Og han var også veldig Barcelona-fan, (når det gjaldt fotball), og pleide å gå på Nou Camp, (heter vel hjemmebanen til Barcelona), og se på fotball-kamper mot Real Madrid og sånn, da.

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Christian Grønli ville gå ut på de stedene, som jeg pleide å gå ut på, da.

      (Mener jeg å huske, ihvertfall).

      Og jeg fortalte at det var Studenten og So What, som jeg oftest pleide å gå på, da.

      Og vi dro først på Studenten, da.

      Men Christian Grønli, han likte ikke å sitte rolig og prate, i den øverste etasjen der.

      Så vi dro istedet på So What da, (hvor det var mer uformelt).

      Og på So What, så var det ei dame, som prata politikk, med Christian Grønli, i en time, (eller noe sånt), husker jeg.

      Mens jeg selv var litt overarbeida, og litt lei av alt liksom skulle handle om meg, i Rimi, liksom da.

      Så jeg syntes at det var greit, å bare sitte der, og drikke øl, mens Christian Grønli, (som gikk på byen i en kul joggedress-jakke), og hu dama, prata da.

      Men Christian Grønli han klagde, (på hu dama), da vi dro fra So What, da.

      For han sa at når han var på byen, så likte han ikke å bare prate om politikk, da.

      (Noe sånt).

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Jeg var litt overarbeida, på den her tida.

      Så jeg ble ganske fort full, da.

      Og Christian Grønli, han skulle absolutt spandere en pølse i brød på meg, på 7-eleven da, (husker jeg).

      Og vanligvis så ville jeg vel heller ha spist en svær burger eller kebab.

      For jeg må spise ganske mye, for å bli mett, da.

      Så en pølse i brød, det liksom bare tirrer magen min da, (må jeg vel si).

      Og etter at vi var på 7-eleven, så forsvant Christian Grønli et eller annet sted, i Oslo-natten, da.

      Og jeg har aldri møtt han igjen, etter det her.

      Selv om han pleide å kontakte meg en del, på MSN, (var det vel), i tiden etter det her igjen, da.

      (Fra sitt bosted i Barcelona, da.

      Hvor han blant annet jobbet på en nettside, for BMW, var det vel.

      Som en oppgave, på det akademiet, som han studerte på, da.

      Noe sånt).

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

      Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

      Så vi får se om jeg klarer å få til det.

      Vi får se.