Stikkord: Christies Gate

Selv under rekrutt-tida i infanteriet, så hadde vi ofte helgeperm. Og en gang var jeg så lei av militæret, (antagelig fordi at jeg måtte være ukehavende), at jeg dro rett til min lillesøster Pia og dem, (for å liksom glemme militæret litt), da jeg kom med ‘helgeperm-toget’ til Oslo, (fra Elverum). Og da spurte jeg på denne bensinstasjonen om hvor Christies gate, (hvor min lillesøster bodde i bofelleskap), lå. Og ei ung/ungdommelig dame, (som jobba der), svarte om jeg hadde hørt om restauranten Den hvite hesten. Noe sånt

PS.

Min lillesøster Pia hadde vel dratt meg med, til dette bofelleskapet, en gang, like før jeg skulle i militæret, (sommeren 1992).

(Pia spurte meg da, om jeg ville ha kanel i teen.

Husker jeg).

Men jeg huska ikke hvordan man kom seg, til denne adressen, (i Christies gate), til fots.

Så jeg måtte spørre om veien, da.

Og den gangen jeg var der, (like før jeg skulle i militæret).

Så hadde min søster hatt noen ‘streite’ venninner der, sånn som jeg husker det).

(De Pia bodde sammen med der, nemlig Monica Lyngstad og Siv Hansen, vel.

De var ikke streite.

Men de var mer ‘blackiser’/Depeche-gjengen/bohemer/anarkister, da.

For å si det sånn).

Og ei av de sa at Forsvaret var Norges største barnehage.

(Så jeg grua meg litt til dette plikt-året, (som jeg måtte igjennom), da.

For å si det sånn).

Og dette kan kanskje ha vært, hu Christell #2, (tenker jeg nå), som ble sprøyte-narkoman, (ifølge min søsters ‘flat-mate’ Monica Lyngstad sin storebror, sommeren 1993).

(Noe sånt).

For hu ‘Forsvaret er Norges største barnehage’ så jeg vel aldri igjen.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

23. januar 2018
Mer om min yngre søster Pia sitt tidligere stamsted Jollys

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

I juli 1992, (da disse avisartiklene, ble trykket).

Så hadde jeg nettopp startet, på min førstegangstjeneste, på Terningmoen, (i Elverum).

Men der pleide vi, å få helgeperm, hver helg.

Og det var bare, en togreise, på et par timer.

Og så var man tilbake, i Oslo.

Og på den her tida, så var mine kamerater, rimelig etablerte, (må man vel si).

Magne Winnem var samboer, med Elin fra Skarnes.

Og de bodde, på Nordstrand.

I et typisk drabantby-strøk.

(Og min tremenning Øystein Andersen, (som jeg ble uvenn med, nettopp på grunn av førstegangstjenesten, som han mente, at jeg ikke kom til, å ‘klare’), var også, i militæret, (på den her tida).

Men Øystein Andersen var, på Madla, (var det vel), og var nok ikke, like ofte, tilbake i hovedstadsområdet, som meg.

Noe sånt).

Så det endte med, at jeg ganske ofte, dro og besøkte, min yngre søster Pia, (som på den her tida bodde, i et bofelleskap, på Øvre Grunerløkka, i indre Oslo by), når jeg hadde helgeperm.

(For jeg var vant til, å være ganske sosial, (med kamerater som Øystein Andersen, Glenn Hesler og Magne Winnem).

I årene før førstegangstjenesten, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Pia bodde, (på den her tida), i Christies gate, sammen med sine venninner Siv og Monica, (som begge var, fra Røyken, vel).

Og noen måneder etter, at denne artikkelen, (som jeg ikke har sett før), ble trykket, (må det vel ha vært).

Så dro disse meg med, til Jollys, (husker jeg).

Jollys var nemlig stamstedet deres.

Og disse unge damene, hadde en tegning, (på kjøkkenet, var det vel), av seg selv, mens de gikk, til puben Jollys, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg så ikke, noe narkotikasalg, på Jollys.

(De gangene, som Pia, dro meg med dit).

Men det var bare sorte menn der, (sånn som jeg husker det).

(Bortsett fra noen hvite ‘neger-horer’, eller hva man skal kalle dem).

Så det var veldig spesielt/merkelig, å være, på Jollys, (husker jeg, at jeg synes).

Så jeg ble liksom, litt satt ut, (eller hva man skal kalle det), av å være der, da.

Og ikke nok med det.

En gang, (dette året, som jeg var, i militæret).

Så var det sånn, at Pia, stod utafor Jollys, og skreik, til noen politifolk, som ba noen negre, om å få se legitimasjon, (husker jeg).

(For da gjorde liksom politifolka, noe galt, da.

Sånn som jeg forstod det, på skrikinga, til Pia).

Og da fikk jeg litt sjokk, (av Pia), må jeg innrømme.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jollys mistet skjenkebevilgningen, i første halvår, av 1994, (fra Aftenposten, mandag 22. august 1994):

PS 6.

Utestedet New Kashmir, ble så beskyldt for, å følge, i Jollys ‘sine fotspor’, (men jeg kan ikke huske, at min søster Pia, noen gang nevnte, dette utestedet):

24. januar 2017
Monica Lyngstad er min søster Pia sin ‘bohem-aktige’ venninne, (og personen som har gitt meg ideen, til å skrive, Min Bok-bøkene, må man vel si)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

PS.

Mer om Monica Lyngstad, (som solgte hasj osv., på begynnelsen av 90-tallet, (husker jeg), men som nå har blitt mer, som en ‘mainstream-person’, kan det virke som):

PS 2.

Min søster Pia, (her med feilstavet etternavn), fikk visst ikke lov til, å være med, på bildet:

PS 3.

Hvem hu Carina Dahl er, (som er nevnt, i PS-et ovenfor).

Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

På begynnelsen av 90-tallet, (og også seinere vel).

Så var det Siv, (fra Røyken/Hurum), som var den tredje venninna liksom, (sammen med min søster og Monica Lyngstad).

Det var min søster Pia, Monica Lyngstad og Siv (fra Røyken/Hurum), som bodde sammen, i et bofelleskap, i Christies gate, (på Øvre Grunerløkka), det året, som jeg var, i militæret, (studieåret 1992/93), husker jeg.

Og der bodde det ingen Carina Dahl, (såvidt jeg kan huske, ihvertfall).

(Selv om de hadde andre venninner, på besøk der.

Som ei Elisabeth, (eller noe sånt), var det vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

14. august 2016
Mer fra Norge

I går, (lørdag), så var jeg, i Oslo, for å trene og handle mat.

På Tøyenbadet så var det en far og to unger, (som var fra Asia vel), som skulle kjøpe is, foran meg i køen, (i billett-luka).

Og de snudde seg, uten å se seg for.

Så den ene ungen gikk rett på meg, da.

(Må man vel si).

Og sånn var det, i bassenget og.

En japaner, (som lukta vondt), og kona hans, svømte på hver sin side, av meg.

(Da de svømte en lengde, etter å ha hatt pause, (eller noe sånt).

Mens jeg svømte, uten å ha pause, da).

Da gikk jeg ut i utebadet, siden at disse ‘japsene’, (i 50/60-åra vel), svømte så nærme, (og lukta så vondt), da.

Og der, så var det noen unge menn, som hele tida, skulle svømme, i ‘min’ bane.

Jeg lurer nå på, om de svømte foran meg, for å pisse, i banen min, eller noe sånt.

Hvem vet.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det står på nettsiden, (til Tøyenbadet), at man skal være ute av bassenget, innen en halv time, etter at billett-salget stenger.

Og så må man, være ute av anlegget, innen en time, etter at billett-salget stenger.

Men det kom to ‘nazi-badevakter’, (kledd i helt røde uniformer), inn i badstua, cirka klokka 19.35.

Så badstua, er det ikke helt klart, når de stenger.

Man kunne jo, ha tatt badstu, til 10-15 minutter, før de stenger.

Og så dusja og skifta, liksom.

Så det var dumt, (synes jeg), at jeg ikke fikk sittet ferdig, i badstua, (når jeg var der), for å si det sånn.

Og disse badevaktene, begynner også å vaske der, (i garderoben), en halv time, før folk må være ute, av anlegget.

Det er bare tull, vil jeg si.

Det blir som i mat-butikken, at vaskefolka, ikke burde vaske der, før kundene, er ute av butikken, (mener jeg).

(Noe sånt).

Og de kunne også, ha hatt en klokke, ved utebadet, synes jeg.

(Hvis det er lov, å mene det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Etter å ha vært, på Tøyenbadet, så dro jeg, til St. Hanshaugen, for å handle mat.

Bunnpris har billig kjøttdeig.

Noe Rema slutta med, på omtrent den tida, som jeg kjøpte meg steikepanne, (for noen uker siden), hvis jeg husker riktig.

(For Rema har satt opp prisen, på ‘vanlig’ kjøttdeig.

Med 10-15 kroner pakka.

Etter at jeg kjøpte meg steikepanne.

Hvis jeg ikke surrer.

For jeg sjekka ikke kjøttdeig-prisene så nøye, på den tida, som jeg ikke hadde steikepanne).

PS 3.

Bunnpris hadde også en slags lapp, klistra opp, (med teip), i potetgull-hylla, (som jeg stod litt ved siden av, før jeg skulle betale, siden at det var noen før meg, i køen).

Og der stod det, at de hadde: ‘Totenflak med ost og grønn paprika’, til femten kroner pakka, (på tilbud).

Men de hadde bare med salt, i hylla.

Og potetgull med salt, er litt kjedelig, synes jeg.

Så jeg spurte kassadama, om hvor de hadde gjemt, det potetgull-slaget, som var på tilbud.

Nei, det var utsalgt, sa hu.

Varer tilbudet ut uka, spurte jeg.

Det visste hu ikke, det var mulig at det også var neste uke, svarte den blonde kassadama, (før hu stakk av, med en gjenglemt vare, sånn at jeg ‘plutselig’, var aleine, i kassaområdet der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det minnet meg på, da jeg var på G-sport, (ved Oslo City), for å kjøpe meg en ny bag, på fredag.

Det var i denne butikken, at jeg kjøpte meg, en svart og grønn Nike Beaverton-bag.

Sommeren 1988.

(Før jeg begynte, på datalinja, på Gjerdes videregående, (hvor jeg brukte denne bag-en, som gym-bag), i Drammen.

Og den bag-en, ble stålet, fra ‘Abildsø-gjengen-rommet’, hjemme hos Anne-Lene, (på Abildsø), studieåret 1989/90, da jeg gikk, på NHI).

Den Nike-bagen, lå da sammen, med flere ti-talls like bag-er, (som alle var ‘flate’, og hadde plast rundt), i et metall-dispay, vel.

(Hvis jeg husker riktig, fra 1988).

Men den billige svarte bag-en, som jeg kjøpte, på fredag, (til 149 kroner, vel).

Den var det en slag ballong oppi.

Siden at det var en utstillingsmodell, vel.

Og det spurte jeg ei blond butikkdame om.

Og hu tok ut den ballongen, da.

I en tidligere kasse, (som de hadde, i bag-avdelingen).

Og så måtte jeg gå ned, til kassa, (en etasje under).

Og der var det ingen kassa-folk, trodde jeg.

Før jeg la merke til.

At ei helt stille butikk-dame, (hu het Maren, stod det på lappen), stod bøyet ned, bak kassadisken, mens hu sendte tekstmeldinger, (eller noe sånt), med en hvit smart-telefon, (muligens Iphone).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg spurte også Maren, om det var de, som ga ut billetter, til Kiel-ferja, hvis man handla mye.

Og Maren svarte, (med ekkel tone, vil jeg si), at det tilbudet ikke var alltid, men at det kanskje kom seinere, i sommer.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Grunnen til at jeg kom på det, at jeg egentlig trengte ny bag.

(Siden at den gamle bag-en min, var en slitt bag, som jeg fant meg, i København, i fjor, (da jeg måtte samle tomflasker der, fordi at Nav ikke sendte penger, blant annet)).

Det var fordi, at jeg klipte meg, før jeg dro til G-sport.

Og det var i Gamlebyen, (et sted, hvor det kosta, 190 kroner å klippe seg, (hos noen pakistanere, eller noe sånt)).

Og da sa kameraten til frisøren.

At jeg kunne få hår på bag-en min, hvis jeg ikke la den, ved stumtjeneren.

(Noe sånt.

Han ville kanskje snoke oppi bag-en, da.

Hva vet jeg).

Men hvis det kommer hår på en sportsbag, så blåser nok det av, ganske raskt, vil jeg tippe på.

Så det ble bare, som noe mas, vil jeg si.

Så det er nok den siste gangen, at jeg går, til den frisøren.

De liker visst ikke kunder der, (siden at de maser sånn), vil jeg si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Etter å ha vært på Bunnpris, så gikk jeg, til Kiwi.

(For jeg hadde skrevet handleliste, da.

Og siden at disse kjedene som Rema og Kiwi, har redusert sortement.

Så handler jeg litt hos Kiwi og litt hos Rema, (må jeg innrømme).

For noen varer, er billigere/bedre, hos Rema.

Og noen varer, er billigere/bedre, hos Kiwi, (synes jeg)).

På Kiwi St. Hanshaugen, så stod det, ei afrikansk dame, og satt opp gulvsåpe, (fra en pall).

Akkurat der hvor jeg skulle ha noe.

(Og på det samme stedet, (hvor butikken er spesielt trang), som det hadde gått, ei dame, i veien for meg.

For en eller to uker siden).

På lørdagene, så pleide vi mest, å rydde hyller, i Rimi.

Varene skulle liksom, være oppe, iløpet av fredagen, da.

Så dette, (at de fylte opp varer, på en lørdag), syntes jeg, at var litt rart, (må jeg si).

Men dette var jo selvfølgelig Kiwi, (og ikke Rimi), da.

Men likevel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Kassereren på Kiwi St. Hanshaugen.

Hadde tre dagers-skjegg, (må man vel si).

Og han svarte: ‘Mm’.

Da jeg spurte, om han kunne legge kassalappen, bort ved varene, (når kvitteringen, var ferdig).

Og at en mann, (med skjegg), snakker som en unge.

Det syntes jeg, at ble litt ekkelt, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Etter å ha vært på Kiwi, så gikk jeg bort, til Rema Ila.

Rema Ila stenger, et par timer før, sine nabo-butikker, på lørdager.

Og da jeg gikk, inn på St. Hanshaugen Senter.

(Etter å ha nesten falt, i trappa, foran inngangen til senteret.

For det var noe slags sand, i den trappa, virka det som).

Så snakket noen unge damer høyt, om at det var stengt.

Og så snudde de.

Men hu Rema-dama, som hadde stått, i porten.

Hu forsvant.

Så jeg gikk inn der.

Og så kom hu Rema-dama, mot meg.

Og jeg syntes, at jeg hørte, en lyd.

Men det var, som den laveste lyden, når man tar hørsel-test, liksom.

Så hu Rema-dama, (som vel forresten, ikke hadde navnskilt), var på gråten, tror jeg nå.

Og jeg var langt inne i butikken.

Da hu liksom ‘arresterte’ meg, da.

Og så sa jeg: ‘Stenger dere så tidlig på lørdager dere, da’.

(Noe sånt).

Hu sa at de stengte klokka ni.

Klokka mi er to på ni, (svarte jeg).

(Jeg så på mobilen min, (som viser lik tid, som laptop-en min, sjekka jeg nå)).

Og hu sa da: ‘Hvis du rekker å handle på to minutter så’.

Jeg orka ikke, å være med, på noe slags stress.

Så jeg sa, at det er egentlig sånn, at hvis man er i butikken, før stengetid, så kan man bruke den tida man trenger, på å handle.

(For sånn har skjønt, at det er, fra å jobbe, på Matland/OBS Triaden, blant annet.

Og sånn er det vel, i banken og.

(Som for eksempel, på Nordea Sandvika, hvor jeg var, på fredag.

Der slipper man inn, hvis man er der, før klokka 15.

Og så tar man en kølapp.

Og så blir man betjent, selv om klokka er over 15.

Og sånn var det, på RBS Dale Street og, (i Liverpool), husker jeg.

Og i gamle dager.

Da matbutikkene, ikke var selvbetjent.

Så må det vel ha vært sånn.

At man kunne, ha gått inn, i en sånn butikk, (hvor varene stod, i noen hyller, bak disken), like før stengetid.

Med en handlelapp.

Skulle en vel tro, ihvertfall).

Og da svarte Rema-dama, at det ikke var sånn.

Og jeg svarte da, at jeg hadde jobba, som butikksjef.

Og så sa jeg, at Rema Fredensborg, har åpent, til klokka 23, på lørdager.

Og nabo-butikkene deres har åpent så lenge og.

(Kiwi St. Hanshaugen stenger klokka 23, (på lørdager).

Og Coop Prix Waldemar Thranes Gate stenger klokka 24, (på lørdager).

Noe sånt).

Så kanskje de kunne hatt lenger åpent, på lørdager, (sa jeg).

Men hu svarte da, at hu trodde, at det gikk kjempefint, å stenge tidligere, (enn konkurrentene).

‘Hvis dere ikke liker kunder så’, svarte jeg.

Før jeg gikk, til Rema Fredensborg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

På Rema Fredensborg, så spurte kassadama, (ei liten lubben brunette, (i 20-åra), vel).

Om jeg ville ha, en vannmelon, (som en kunde, hadde glemt igjen, kunne det se ut som).

Men jeg svarte da, at jeg en gang, hadde kjøpt, en hel vannmelon.

(Det var en gang, som jeg skulle besøke, min søster Pia, i Christies gate, (hvor hu bodde, sammen med sine venninner, Siv og Monica, det året, som jeg var, i militæret, (hvor jeg var, fra sommeren 1992 til sommeren 1993)).

Og at den vannmelonen, hadde visst seg, å være, helt råtten inni, (sånn at man ikke, kunne spise den).

(Jeg gikk forbi en innvandrerbutikk, i Torggata, (eller noe sånt), på vei, til Christies gate).

Og det viser, at det ikke alltid, er lurt, å handle ting, som er på tilbud, (sa jeg).

(Noe sånt).

Før hu kassadama la tilbake vannmelonen, i fruktavdelinga, vel.

(Noe sånt).

Men den vannmelonen, skulle hu kassadama, ha skrevet opp, i en glemmebok.

Sånn at kunden, kunne fått pengene tilbake, hvis han/hun, seinere dukka opp der.

(Og så skulle hu kassadama, ha ropt, på en leder, og fått han/hun, til å legge tilbake varen.

Eller ihvertfall venta, til hu var ferdig, med å slå inn mine varer.

Før hu la tilbake melonen).

Men Rema gjør visst ikke ting, på samme måten, som andre butikker.

For Rema har visst for eksempel, aldri svinn, (mener jeg å ha lest, at Reitan-brødrene har sagt, i et avis-intervju).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

5. juni 2016
Min Bok 6 – Kapittel 76: Fler erindringer fra Sunderland VI

Det var også sånn, at noen få uker, før Pia & Co. dukka opp, i Sunderland, (må det vel ha vært).

Så hadde Brusk invitert meg inn, i nabo-leiligheten.

(Noe han gjorde, kanskje 20-30 ganger, eller noe sånt.

Noe sånt).

Og da, så var det noe jeg gikk og tenkte på, da.

Og som jeg betrodde meg til, ovenfor Brusk.

For jeg husker det, at jeg fortalte til Brusk.

At jeg lurte på hvordan det kom til å gå, når Pia og Siv dukka opp, i Sunderland.

Siden at de begge hadde unger, som var afrikanske da, (som jeg sa, til Brusk).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, så svarte Brusk det, at han også var afrikansk, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg visste jo det, at Brusk var fra Syria.

(Det hadde han jo fortalt meg tidligere).

Men jeg var kanskje litt redd for det, at de folka som bodde, på the Forge, liksom skulle få sjokk.

Når Pia og Siv, dukka opp der, med sine fargede unger, da.

For Pia og Siv, de er jo hvite, liksom.

Mens Daniel og Dennis liksom er negre, da.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når Pia og Siv, etterhvert dukka opp, i Sunderland.

Så viste det seg jo, at Siv sin sønn Dennis, ikke var afrikansk, likevel.

Han var riktignok farget.

Men han var liksom asiat, (og ikke afrikaner), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men.men.

Grunnen til det, at jeg tenkte, på Siv sinn sønn, som afrikansk.

Det var vel kanskje fordi, at jeg huska det, at Siv en gang, var sammen med en kjempesvær neger.

På den tida, som søstera mi og Siv, bodde i Christies gate, i Oslo.

(Noe de gjorde, på den tida, som jeg var i Geværkompaniet, (hvor jeg jo var, fra juli 1992 til juni 1993).

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

Og en gang, som mora mi, var på besøk, hos Pia og Siv, (og Monika Lyngstad), i Christies gate.

Så var det sånn, at Siv, (som er en ganske liten dame), og han kjempesvære negeren, var inne på det lille kammerset, til Siv, (som lå innenfor Pia sitt rom, vel).

Mens Pia, mora mi og jeg, satt og liksom chatta, i stua der, da.

Før vi dro og så filmen ‘Kafka’, på kino, (var det vel).

(Noe sånt).

Og det besøket mitt, (hos Pia og dem, i Christies gate), det etterlot et sterkt inntrykk, hos meg, (husker jeg).

(Eller hvordan jeg skal forklare det).

Siden at jeg syntes det, at det nesten var noe litt usømmelig, over dette besøket, da.

(Noe sånt).

Siden at han negeren var så svær, og Siv var så liten, da.

Og siden at rommet til Siv, også var veldig lite, da.

(Det var bare såvidt plass til en dobbeltseng der, mener jeg å huske.

Noe sånt).

Så noen ganger, (blant annet på den tida, som jeg studerte, i Sunderland), så pleide jeg å tenkte på Siv sin sønn Dennis, som afrikansk, da.

(Noe sånt).

Siden at jeg huska så godt det, at Siv og han kjempesvære negeren, (fra utestedet Jollys vel), var sammen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.

7. februar 2014
Mer fra Facebook

18. desember 2013
Min Bok 3 – Kapittel 62: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet X

På den siste øvelsen, som var den siste uka, (eller noe), av førstegangstjenesten.

(Den øvelsen som Bekklund viste meg hvordan man ‘splætta’ mygg på).

På den øvelsen, så delte vi fire soldatene, (var det vel), som var igjen, på lag 2, telt, med to stridsdommere, (eller noe), som var med på øvelsen, for å gi karakter, på vårt befal, eller noe, (tror jeg).

(Noe sånt).

Og middagsmaten, som vi hadde fått, fra staben, på Terningmoen, på denne øvelsen.

Det var boksmat.

‘Tror dem at vi har med boksåpner på øvelse eller’, sa de stridsdommerne, (eller hva de var), til hverandre da.

Og da visste Skjellum og Sundheim, at jeg hadde kjøpt en boksåpner, (muligens før jeg havna på reservelaget og), så de sa vel noe sånt som, at ‘Ribsskog har det’.

Og så fant jeg fram den boksåpneren da, (som jeg vel hadde kjøpt, en frihelg, som jeg surra rundt, og så på butikker, på Grønland, siden jeg vel hadde vært på den platebutikken, (Platekompaniet), på T-banestasjonen, på Grønland der), som jeg hadde, i en sidelomme, på pakksekken min vel.

(Og den dagen, så kjøpte jeg også et billig skopusse-sett, husker jeg.

Som hadde en sånn smart, rund børste, til å smøre skokrem med.

Og en større børste til å ‘shine’ med da.

For den skokrem-børsten, til Forsvaret, denne hadde bare en børste da.

Så man kunne glemme hvilken side man brukte til skokrem og hvilken side man brukte til å shine med, liksom.

Men for å få virkelig bra skopuss, så brukte vi nylonstrømper, (tror jeg at det var), som var veldig bra, for å få skikkelig bra finish, på skopussen, da.

Sånn at vi passerte ‘helgeperm-inspeksjonen’, på troppens oppstillingsplass, og fikk lov å dra ‘ta helga’, da.

Selv om jeg skjønner at det kan høres rart ut, at vi bruke nylonstrømper, til å pusse sko med.

Men jeg mener at det var sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når søstera mi Pia, Monica Lyngstad og Siv Hansen, bodde i Christies gate.

Så pleide de å spørre gjestene om de ville ha ‘kanel i teen’, husker jeg, en av de første gangene, som jeg var der, vel.

Jeg hadde vel lest det, et eller annet sted, at kanel, det var egentlig barken, på kaneltreet.

Og dette her med kanel i teen, det hadde jeg aldri hørt at noen hadde ‘babla’ om, før det her da.

Så jeg tulla litt, og foreslo det, at de kunne jo bare ha et sånt kaneltre stående der, i stua, da.

Og når de da fikk gjester, så kunne de liksom bare skrape litt bark, av det treet da, og oppi tekoppene til gjestene, (mens de satt i stua der, og prata liksom), da.

Jeg tenkte vel det, at hvis de først skulle være originale, så kunne de like godt være skikkelig originale, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå er jeg ferdig med å gå gjennom de notatene, (som jeg har skrevet de siste ukene), fra tiden, i Geværkompaniet.

Så nå må jeg si det, at Min Bok 3, er ferdig.

Den nesten boken, (Min Bok 4), den blir om karrieren min i Rimi.

Og den skal jeg prøve å få begynt å skrive på, innen ikke alt for mange dager.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

5. juni 2012
Min Bok 3 – Kapittel 56: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet IV

Søstera mi Pia, hu fortalte meg det, på den her tida, at det var ei norsk dame, med store pupper, som pleide å gå, på Jollys.

Og hu hadde noen smykker, rundt halsen, da.

Og da var det sånn, (sa Pia), at de afrikanerne, som var på Jollys, de pleide å si til hu dama, at ‘så fine smykker du har’, bare for å få studert puppene hennes da.

Og hu dama skjønte ingenting, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, på den her tida, så var det et par politifolk, som stoppa et par afrikanere, i Storgata, utafor Jollys, rundt stengetid vel, (eller ihvertfall seint på kvelden), og spurte disse om legitimasjon, da.

Og søstera mi, hu ble helt hysterisk og rasende, og skreik til politiet, at dette hadde de ikke lov til å gjøre, da.

Og politifolka, de sa da ikke noe.

Men lot da bare de afrikanerne gå vel.

Og politiet var kanskje litt redd for søstera mi, (av en eller annen grunn), virka det vel nesten som.

Så dette var en rimelig surrealistisk opplevelse, (vil jeg si), å se på denne episoden, (som jeg vel dessverre ikke har fått prata noe mer om, med min søster, i ettertid).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som søstera mi, hadde dratt meg med, på Jollys.

Så sa hu til meg, (utafor sammenhengen vel), at ‘du får ikke noe hjelp av politiet’.

Men hva hu mente med det, det skjønte jeg ikke.

Jeg tok det vel ikke så veldig seriøst.

Hvorfor skulle jeg ha hjelp av politiet liksom, tenkte jeg vel.

(Noe sånt).

Og hvordan kunne søstera mi uttale seg om dette, liksom.

Hm.

Det skjønte jeg ikke helt.

Men det var litt ‘far out’ da, så jeg ble liksom litt satt ut, og visste ikke helt hva jeg skulle si tilbake.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En helg, som jeg var, i bofelleskapet, til søstera mi, Monica Lyngstad og Siv Hansen, i Christies gate.

Så babla Monica Lyngstad noe om, at de hadde noen venner, som hadde drevet med klatring, og de klatret bare opp til andre etasje, og gikk inn en dør der, når utgangsdøra, var låst.

Så når jeg kom hjem, aleine der, (i fylla vel), om kvelden, en gang.

Som det var avtalt at jeg skulle ligge over der.

Og døra til oppgangen deres plutselig var låst.

Så prøvde jeg å klatre opp den veien jeg og, (som Monica Lyngstad hadde babla om, at noen andre hu kjente, hadde gjort).

Og da fikk jeg hull i buksa mi, husker jeg.

På rumpa, må man vel si.

Fordi at det var noen sånne jernspisser, på toppen av det gjerdet, som jeg måtte klatre over, for å komme inn, i andre etasje der da.

Og det nevnte jeg for Monica Lyngstad dagen etter da, at jeg hadde fått hull i buksa, når jeg klatra der hvor hu hadde nevnt at det gikk an å klatre da.

(Hvis døra nede var stengt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, når søstera mi hadde dratt meg med, på Jollys.

Så stod vi i en bar der, hvor Pia sin bartender-venn Michael, (fra Afrika vel), jobba.

(For Pia syntes at han Michael var så snill da, eller noe).

Og så hendte det, at jeg måtte jeg på do.

Og da jeg kom tilbake, så stod det to norske karer, der hvor jeg hadde stått, noen få minutter tidligere.

Så det var ikke plass til meg lengre, ved bardisken der da.

Men jeg spilte jo mye fotball, på fritida, i Leto-hallen, i Elverum, med soldat-kolleger, på den her tida.

Så jeg tok bare liksom en sånn skuldertakling, på han karen som hadde tatt plassen min der da.

(For jeg regna med at de norske kara, ikke var så hjemme der, siden det nesten bare var afrikanere som gikk på Jollys da, (og noen norske damer da, som søstera mi og Monica Lyngstad og Siv Hansen).

Og jeg var også rimelig full da).

Og vips, (hadde jeg nær sagt), så var det plass til meg der likevel, (mellom de norske kara og søstera mi der, da).

Og da spanderte han bartenderen Michael, en halvliter eller et glass øl, på meg, på vegne av utestedet, siden noen hadde tatt plassen min da, når jeg var på do der, (regna jeg med at det var, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som jeg var med søstera mi og Monica Lyngstad, på Jollys.

Så var det en brite der, i 40-årene vel, som jeg lurte på om var sjømann, eller noe.

Og han gikk rundt i en trang t-skjorte der, (var det vel), og med muskuløse armer, (tror jeg at det var), og liksom flørta med alle mennene som satt ved bordene der da, (inkludert meg).

Før han ble kasta ut, av en vakt der, da.

Så det var et rimelig spesielt sted, husker jeg, Jollys.

Og etter det her, så var det vel ikke sånn, at jeg dro på Jollys, så mange fler ganger, vel.

Jeg følte meg jo ikke så hjemme der, fra før heller, for å si det sånn.

Siden dette vel egentlig var et afrikansk sted, da.

Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Paulsen, (på lag 2), han nevnte en gang, på rommet, til lag 2, at han hadde kjøpt det siste Pearl Jam-albumet, (Ten).

Jeg hadde jo hørt singlene ‘Even Flow’, (som jeg likte), og ‘Jeremy’, (som også var ok vel), på MTV, (må det vel ha vært), så jeg spurte om det albumet var bra, da.

Og det mente Paulsen at det var da.

(Så jeg kjøpte vel det albumet, i Platekompaniets butikk, på Grønland T-banestasjon, var det vel.

Der hvor Kenneth Sevland hadde dratt meg med, en gang, på klassetur, med Svelvik ungdomsskole, når det het Platebaren på Grønland der vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Paulsen han led forresten, av et eller annet.

Så han var nesten aldri med lag 2, på det vi dreiv med, etter jul, (av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En fredag, som jeg tok ‘helgeperm-toget’, tilbake til Oslo.

Så begynte Paulsen, å surre rundt gjennom alle togvognene, sammen med ei ‘hot’, ung dame, like før han skulle gå av toget, på Kløfta, da.

Paulsen fant ikke bagen sin, (eller hva det kunne ha vært).

Så han gikk distre rundt på toget der da, med hu unge dama på slep, mens hu holdt på å le seg ihjel, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på slutten av førstegangstjenesten.

Så hadde jeg noen sivile sko, som sålen hadde løsna litt på, (eller noe).

Så jeg spurte, om noen visste om hvor jeg kunne finne noe lim, til å lime på sålen igjen, (eller noe sånt).

Og da sa Paulsen det, at den og den personen, i skolebygningen vel, hadde lim da.

Så da gikk jeg dit da.

Men han ble litt overraska, tror jeg.

Men jeg fikk vel limt det jeg skulle ha limt, tror jeg.

(Hvis jeg ikke husker helt feil da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, så ble noen soldater, i troppen, bedt om å gjøre noe kontorarbeid.

(Av sersjant Dybvig vel).

Jeg tror at troppsbefalet visste hvem som hadde gått på handel og kontor.

For det var en del ganger, at jeg ble satt til, å gjøre diverse kontorarbeid, da.

(Som kopiering, osv).

Denne gangen, så var det blant annet en bruksanvisning, for primusen, som alle soldatene skulle få, da.

Og den kopierte jeg, på en nesten finurlig måte vel, (på et eller annet kontor i skolebygningen der), sånn at det nesten ble som en brosjyre, som man kunne ha, i lomma, eller noe, da.

Men hvorfor vi fikk en brosjyre, for hvordan man skulle bruke primusen, (som var av et merke, som het Primus Optimus vel), en av de siste månedene, (og ikke en av de første månedene der), det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sundheim, (som hadde køya over meg, på lag 2), han kjente noen i kompanistaben, (eller noe).

Så han hadde alltid noen rykter, på lager, om ditt og datt, da.

Men ofte, så var de jo de her ryktene, helt feil.

Så til slutt så måtte jeg bare slutte å høre på han, husker jeg.

Det ble også sagt, på kompanioppstillinger og sånt vel, at det eneste vi skulle høre på, det var ting som kom ordreveien da.

Men det kunne noen ganger være litt vanskelig, når man hadde troppsbefal, som man ikke gikk så bra overens med, da.

Men det ble nå sagt ihvertfall da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sundheim, (fra Valdres), han var også veldig kunnskapsrik, når det gjaldt våpen.

Så hvis man for eksempel lurte på hva tjenestevåpenet, for geværsoldater, i USA var.

Så kunne Sundheim enkelt svare, at det var M6, (eller noe), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de første dagene, som jeg var, i Geværkompaniet.

Så ringte jeg min bestekamerat, på den her tiden, (må man vel kalle han), Magne Winnem.

Og prata med han, om hvordan det var, på Terningmoen, osv., da.

Så det var ikke sånn at jeg ringte til mora eller faren min, eller noen av søsknene mine, liksom.

For jeg var vel ikke så på bølgelengde, med noen av de, liksom.

Og når jeg ringte til Winnem, (fra en telefonkiosk, som var rett på utsida, av vaktbygningen der, på Terningmoen).

Så kunne jeg høre det, at noen inne i vaktbygningen, lo av meg, da.

(Hvis jeg ikke hørte helt feil).

For de kunne visst høre hva jeg sa da, (virka det som, ihvertfall).

Og jeg hørte også at noen sa, at ‘han grein ihvertfall ikke han’.

(Noe sånt).

For det var visst noen som grein da, når de ringte hjem, til familien sin og sånn da, de første dagene, av rekruttskolen, på Terningmoen.

For det var ganske tøft der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg var i Geværkompaniet.

(Muligens etter at jeg hadde begynt å jobbe i Rimi).

Så dro Magne Winnem meg med, på en fest, på Grunerløkka.

Muligens en slags Rimi-fest, (hvis jeg husker det riktig), i et lokale, ganske langt opp, på Grunerløkka, mellom Sannergata og Birkelunden, (tror jeg), og vel litt nærmere Ila, enn Birkelunden.

(Noe sånt).

Og denne festen var litt kjedelig, (mener jeg å huske).

Og hvor Magne Winnem ble av, det husker jeg ikke.

Men han tok vel muligens en drosje hjem til General Ruges vei, på Nordstrand, (hvor han vel bodde, på den her tiden, sammen med Elin fra Skarnes).

Det er mulig.

Jeg selv, jeg gikk i retning av sentrum, for å ta en av de siste nattbussene hjem, til Ellingsrudåsen, (må det vel ha vært).

Og akkurat da jeg skulle krysse Akerselva, (var det vel), like ved Legevakta der, på Nedre Grunerløkka.

Så møtte jeg søstera mi Pia, som var ute og gikk, midt på natta, en natt til søndag, da.

Pia mente at jeg måtte bli med henne, opp på Øvre Grunerløkka, igjen.

For da kunne jeg ligge over hos henne, i Christies gate da, mente hu.

Så det var litt rart, husker jeg.

At jeg møtte Pia, midt på natta, i Oslo.

Men hu virka ikke redd, eller noe, over å gå rundt alene, i de mørke gatene, mellom Oslo sentrum og Grunerløkka, i 2-3-4-tida om natta, en natt til søndag, (eller om det var en natt til lørdag), muligens våren 1993 vel, (eller om det var høsten 1992), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en god del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

30. mai 2012
Min Bok 3 – Kapittel 14: Sommeren 1993

Sommeren 1993, så ble bofelleskapet til Pia, Monica Lyngstad, og Siv, (Hansen vel), fra Røyken, i Christies gate, lagt ned.

Storebroren til Monica Lyngstad, kjørte oss, ned til Christell og dem, (blant annet), mener jeg.

De kjente også ei annen Christell, (som jeg aldri så), og hu hadde visst blitt sprøytenarkoman, hørte jeg at broren til Monica Lyngstad sa, mens vi satt i bilen vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi havna nede hos Christell, mener jeg, som viste seg å bo, ved Terningen Matcafe der, (hvor hu også jobba), nederst i Maridalsveien.

(Eller om det var i Møllergata).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia viste meg noen fotograf-fotografier av Christell, hvor hu så litt sånn ‘budeie-aktig’ ut vel, (husker jeg at jeg syntes).

Og Christell viste fram puppa sine, når hu kasta ut nøkla, (eller noe), husker jeg.

Christell bodde der sammen med Hege, (Lund vel, seinere Snoghøj), fra Rødgata, i Drammen, (mener jeg).

Jeg var på besøk der, tre-fire ganger vel, sommeren 1993.

En gang, så hadde Christell sagt til Pia, at Pia og jeg, kunne få låne leiligheten hennes, en helg.

Og vi kunne få se på en film som het ‘De elskende på Pont Neuf’, (en bro i Paris), eller noe.

Om et fransk uteligger-par.

(En film som Christell sa var bra da, da jeg spurte henne, hvorfor hun liksom ‘hypet’ den filmen).

Jeg dro også med Pia til en videobutikk, og leide ‘Twin Peaks – Fire Walk With Me’, husker jeg.

(Eller om jeg gikk aleine dit).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang jeg var der, så hadde Christell en veldig rar, (hvit), kakadue der.

(Som søstera mi Pia seinere fortalte at hadde blitt sinnsyk).

Den fuglen var visst verdt mange, mange tusen, (sa Christell).

Og Christell passa den for en sjef av henne, (eller noe), som hadde ferie vel.

Den fuglen, syntes visst, at jeg var veldig morsom, for jeg holdt den opp/ned, når den ble for innpåsliten da.

Og den begynte å hakke i beltet mitt, mens jeg satt der, husker jeg.

(Mange av Christells venner satt der og).

Og jeg trodde ikke at det var noe farlig, at den fuglen hakket på beltet mitt.

Men plutselig så så jeg det, at den kakadua, nesten hadde hakket av hele beltet mitt da.

(Og fikk litt sjokk, må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Christell hadde også ei pen venninne, som Pia sa, etter en stund, at hadde flytta tilbake til Nord-Norge, (eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Christell fortalte også, at hu hadde hatt sex med en kar, på salongbordet der, sånn at glassplata ble ødelagt.

Han sex-partneren hennes, hadde skåret seg, men han ville ikke på legevakta da.

Så det ble blod overalt i senga hennes da, fortalte hu.

‘Har du hørt om seng eller’, sa jeg, når jeg hørte det, at hu pleide å ha sex på stuebordet der da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

De bodde litt oppe i etasjene, (i tredje etasje kanskje der), og de hadde hatt det morsomt, på en fest, (eller noe), og tømt et pulver-brannslukningsapparat, i trappa der.

Og like før de flyttet ut, så var jeg der, når Christell og Hege og en ung mann de kjente, også var der.

Han unge mannen spurte meg, om jeg kunne vaska trappa deres.

Noe jeg ikke syntes at var noe særlig fristende, å vaske etter min yngre stesøster, (eller hva man skal kalle henne).

Når hu hadde vært så uansvarlig og umoden, og grisa det til sånn, så fikk hu vaske selv, mente jeg.

Så det tilbudet, det sa jeg rimelig bestemt nei til, (for å si det sånn).

(Mens jeg nesten lo litt vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia hadde ikke noe sted å bo, når bofelleskapet hennes, i Christies gate, ble nedlagt.

Så jeg lot Pia flytte inn, på rommet mitt, på Ungbo.

For de andre folka som bodde, på Ungbo, de hadde flytta ut, når jeg var ferdig, i militæret.

Så det var bare jeg som bodde der, sommeren 1993.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk bare 5-6.000 i dimmepenger.

Likevel så ville Pia at jeg skulle bli med ned, på visning, i leiligheten til Christell.

For Christell og venninna skulle flytte ut derfra da.

Og jeg mente det, at dette ble som noe meningsløst, (siden nesten ikke hadde noe penger), men Pia ville at vi skulle dra ned dit likevel da.

Jeg bodde jo på Ungbo, så jeg trengte jo egentlig ikke å flytte.

Men Pia dro meg med da.

(Pia overtalte meg, ved etter en del masing, å fortelle meg, at vi behøvde ikke å leie det, selv om vi var på visningen.

Vi kunne bare dra på visningen, som noe sosialt nærmest, sånn som jeg skjønte det, på Pia da.

Så sånn var det).

På noe som ble en litt flau forestilling.

For jeg måtte jo forklare for Christell sin tidligere husvert, at Pia og jeg ikke hadde 9.000 kroner, til depositum.

Og husverten klagde på at dem hadde tømt brannslukningsapparatet, i trappa.

Jeg vet ikke hvorfor han klagde på det til meg.

For jeg var nok antagelig på Terningmoen, (eller noe), da dette skjedde.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg fikk ikke helt med meg, hvor Christell skulle flytte hen, etter det her.

Christell klagde forresten på nabodama, som bodde i leiligheten under henne, (husker jeg).

Dette var ei innvandrerdame, som stønna, sånn at Christell hørte det, når hu hadde sex da, fortalte Christell, til Pia og meg, (en gang, som vi var på besøk der, sommeren 1993).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

9. mai 2012
Det tredje stedet, som søstera mi, Pia, bodde, i Oslo, (etter Arups gate og Tussebo barnehage), var her i Christies gate, på Øvre Grunerløkka

PS.

Først kan jeg ta med en historie, fra da søstera mi bodde i Arups gate, som jeg glemte å ta med i går.

Søstera mi avtalte å møte meg i Oslo sentrum, eller noe.

Dette her var nok en gang i løpet av skoleåret 1991/92.

Da jeg gikk andre året, på NHI, på Helsfyr.

Jeg skulle på jobb, på OBS Triaden, dagen etter, som var en lørdag vel.

Så dette her var antagelig en fredag kveld da.

Jeg husker at jeg satt på en trikk, som kjørte forbi Jernbanetorget, på vei til Wessels plass, eller Wedels plass, (eller noe sånt vel).

Pias venninne, Siri eller Cathrine(?), fra Røyken(?), var også på trikken, og vi tre konverserte da.

Siri eller Cathrine, var ei pen brunette, som var cirka 19-20 år vel.

Noe sånt.

Vi skulle på utestedet Last Train, i Universitetsgata, husker jeg.

Siri eller Cathrine, var også fra Røyken, (tror jeg ihvertfall), og var også en såkalt ‘blackis’ vel, som Andre Willassen, fra Røyken og russe-året, på Gjerdes VGS., i Drammen, kalte dem.

Altså anarkister, (eller noe i den stilen), fra Røyken.

(Hvis de ikke var hekser da.

Hvem vet).

Men men.

Vi endte opp på Last Train da.

Og der, så befant det seg en kar, som jeg kjente fra NHI, det første året, på Frysja.

En frik, (må man vel si, jeg tror han kalte seg frik selv).

En jeg såvidt hadde preika litt med, i kantina eller datasalen da, på NHI, en gang jeg hadde hengt litt på NHI, etter forelesningene.

(En av de gangene, som jeg faktisk klarte å komme meg på skolen, for jeg bodde et stykke unna, og fikk ikke lov å lage mat der jeg leide, så ofte havna jeg i burger-sjapper og mista litt fokuset på målet for min kollektiv-reise, den dagen.

Det var mange fristelser, i Oslo sentrum, for en gutt, som var oppvokst på Bergeråsen, (litt ute på landet), sånn som meg.

Men men).

Vi fire, ble sittende rundt et bord, på Last Train.

Vi drakk halvlitere da, alle sammen vel.

Jeg ble litt distrahert av det.

At hun Siri eller Cathrine, satt og intens beinflørta med meg, hele kvelden.

Jeg skulle også på jobb, på OBS Triaden, dagen etter.

Og dette var kanskje en torsdag.

For jeg tror ikke det gikk nattbuss.

Så jeg tok siste tog, (eller ‘the last train’), fra byen og Last Train da, til Haugenstua vel, og spaserte da, i 20-30 minutter kanskje, opp til Ellingsrudåsen, og Ungbo-bofelleskapet, i Skansen Terrasse 23, hvor jeg leide et rom, av Oslo kommune.

Men men.

Så hva som skjedde videre på Last Train, det veit jeg ikke.

Hu pene brunetta, (Siri eller Cathrine), hu så jeg aldri igjen.

Enda jeg forestilte meg at jeg kanskje ville møte henne igjen, ikke lenge etterpå.

(I forbindelse med at jeg besøkte søstera mi, eller hu besøkte meg, på Ellingsrudåsen, eller noe sånt.

Men så ikke).

Og jeg så vel aldri heller han friken igjen.

Dette var en høy kar, som muligens gikk en klasse over meg, på NHI.

Han var sammen med ei flott blondinne, husker jeg.

Søstera mi, og Cecilie Hyde, de bodde jo hos meg, på Bergeråsen, i en del måneder, skoleåret før, at jeg gikk det nevnte året, på NHI, (dvs. skoleåret 1989/90).

Og en gang jeg kom hjem fra jobb, på CC Storkjøp, var det vel.

Så hadde søstera mi og Cecilie Hyde, plutselig begynt å digge Sugercubes, et band fra Island, (hvor popartisten Bjørk, begynte sin karriære, som vokalist).

Jeg kom hjem fra jobben en dag, og søstera mi og Cecilie Hyde, hadde tatt opp noen sanger, på min video vel.

Det var ‘Motorcrash’ og ‘Birthday’, med Sugarcubes.

Jeg hadde jo pleid å høre mye på nærradioer, de årene jeg bodde aleine, på 80-tallet.

Og da hørte jeg også en del på listepopen, som disse nærradioene spilte.

Men Cecilie Hyde, hun digga mer alternativ musikk, som f.eks. Depeche Mode da.

(Selv om det kanskje er synth-musikk).

Så disse jentene, flytta opp til meg, og begynte å prate om alternativ musikk da, osv.

Som jeg ikke hadde så gode kunnskaper om.

For jeg hadde jo hørt mest på nærradio.

Og hadde ingen kamerater, som hørte på the Cure og Depeche Mode, for eksempel.

Min ene kamerat, Kjetil Holshagen, hørte på Kraftwerk og Genesis og Pink Floyd, vel.

Og min andre kamerat, Øystein Andersen aka. ØA, (min tremenning), fra Lørenskog, (som egentlig var adoptert fra Korea), hørte på Iron Maiden, og annen heavy.

Men men.

Men jeg ble jo da litt påvirket av den musikken til hu Cecilie Hyde, (får man vel si at den var sin), og også litt nysgjerrig da.

Når de hang hjemme hos meg, og også hang i gågata, i Drammen, som nesten var kantina, til Gjerdes VGS., hvor jeg gikk det skoleåret.

Så skjedde jo det, at jeg møtte søstera mi og Cecilie Hyde, nesten hver dag, etter skolen.

(Selv om de gikk på Sande VGS., et par mil syd for Drammen.

Men de var byvankere, og dro inn til Drammen, etter skolen, med en annen skolebuss da, antagelig.

Men men).

Og en gang, så skulle søstera mi, og Cecilie Hyde, på the Cure-konsert, i Drammenshallen.

Og da møtte jeg dem, etter skolen, og blei med dem, (og en gjeng andre friker, fra Drammensområdet, som Pia og Cecilie kjente.

Den såkalte Lyche-gjengen vel.

Men men.

Ole Skistad, i klassen min, så oss, da vi gikk fra Bragernes Torg, i retning bybrua, i Drammen.

Og han sa til meg, neste skoledag vel, at han hadde sett meg sammen med noe sånn ‘berme’, ved torget.

Noe sånt.

Men men).

(For jeg var litt nysgjerrig).

Og da klarte jeg etterhvert, å snike meg forbi vaktene, i Drammenshallen, (hvor vi pleide å ha gym, på Gjerdes VGS.), og høre på den siste halvdelen, av den the Cure-konserten da.

Som var en fin konsert, vil jeg si.

Det var vel Disintegration-tour, med symfoni-aktige the Cure-sanger, vil jeg si.

Med Robert Smith sin sørgelige og melankolske vokal, og kanskje litt trolske utseende, med masse røyk og grønt og lilla lys, osv., i bakgrunnen.

Dette ga en nesten trolsk stemning, og jeg må innrømme at jeg nesten ble litt rørt, av den konserten.

Så jeg endte med å like Depeche Mode, og kanskje spesielt the Cure, etter at Cecilie Hyde og søstera mi, flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, like før julaften, 1988 vel.

Så sånn var det.

Så da de samme jentene, satt og ‘hypet’ Sugarcubes fælt, en kveld, etter at jeg kom hjem fra jobb på CC Storkjøp, så ble jeg litt nysgjerrig, på det bandet og da.

Så da de skulle ha konsert, på Rockefeller, mens jeg studerte på NHI, i Oslo.

Like før eller etter juleaften 1989 vel.

(For jeg husker at jeg var oppom Magne Winnem, før jeg dro på den konserten.

Og han bodde da i student-bofelleskap, på Kringsjå, (ved Sognsvann vel).

Fordi fetteren hans Colin, (som vanligvis bodde der), var i England, (i Swindon vel), og Magne fikk derfor låne Colin sin hybel.

Og Magne sa vel da, at siden at han hadde fått være så mye, på vorspiel osv, hos meg, i hybelen min, på Abildsø.

Så kunne jeg få være på besøk hos han, på hybelen til Colin, på Kringsjå.

Noe sånt).

Og på den Sugarcubes-konserten, så møtte jeg han ‘friken’, fra NHI og Oslo vel og Last Train da, (året etter vel).

Og dama hans, som var ei pen og sjarmende blondinne, (må man vel si), i begynnelsen av 20-årene vel.

Sugarcubes begynte å late som at de var drita, og bare snøvla og tulla på scenen.

Hu fine blondinna, til han friken, spurte meg hva jeg syntes.

Og jeg syntes at det var litt skuffende konsert.

(De var jo så fulle, osv.).

Men så forklarte hu lyshåra dama da, at det var bare for-showet, eller noe sånt.

‘Åja’, sa jeg da.

Men så begynte de å synge på islandsk.

Og Bjørk klagde fordi at vi norske folka ikke hadde lært gammelnorsken vår.

(Som jeg ikke hadde hatt, på handel og kontor, med det visste kanskje ikke hu).

Men men.

Mer da.

Jo, og Sugercubes spilte hverken ‘Birthday’ eller ‘Motorcrash’.

Så jeg var ikke så fornøyd, etter den konserten.

Og jeg syntes også det var litt dårlig luft, innpå der.

Og jeg besvimte faktisk, og tryna, og slo haka inn i en trapp der, og fikk et arr, under haka, som jeg har enda vel.

Og så våkna jeg av meg selv, og så resten av konserten.

Også etter konserten, så fant jeg ikke lommeboka mi.

Men gikk tilbake der jeg hadde besvimt, og jaggu lå ikke lommeboka mi på gulvet der enda.

(Kanskje en tre kvarter, eller en time, eller noe sånt, seinere).

Men men.

Så det var sånn jeg kjente han friken da, som jeg og Pia og Siri eller Cathrine, møtte på Last Train, året etter vel.

Uten at jeg vet hva de tre endte opp med å gjøre, etter at jeg tok det siste toget hjem, til Haugenstua og Groruddalen.

Det har jeg ikke fått spurt noen av dem om dessverre.

Så sånn er nok det dessverre.

Bare noe jeg tenkte på, at jeg kunne ta med fra da søstera mi bodde i Arups gate.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

29. april 2011