Nå kom jeg på noe som skjedde i 1988, må det vel ha vært.
Det her var enten på 16. mai eller Svelvikdagene 1988.
Da prøvde jeg å finne noen folk å feste med på Svelvikdagene da.
Eller om det var 16 mai.
Jeg fant bare folk som stod i klikker da.
Men jeg fant Lisbeth Mikalsen og ei jente som var venninna hennes, som jeg tror var søstra til han som ble kalt ‘Lille-Oddis’, han het egentlig Odd-Arne, men det var også en store Odd-Arne.
Så sånn var det.
Og dem hang jeg med.
Og kanskje noen andre folk fra Leirfaret og Hellinga. (Sosialboligene som var rundt leiligheten der hvor jeg bodde).
Pluss to karer fra et eller annet steds fra, som sa at han ene fylte 18 år, tror jeg.
Så dro vi til Bergeråsen, på en eller annen måte.
Så hadde de jentene seg, ihvertfall hun søstra til Lille-Oddis, med de her kara da.
Mens jeg satt på kjøkkenet til Lille Odd-Arne og dem, eller i stua var det vel, sammen med Rikard tror jeg, broren til hu Lisbeth da, eller om det var noen andre unge ungdommer fra de sosialboligene da.
Så kom de jentene ut etterhvert.
Og jeg kjefta ikke på dem, og ingen av de andre sa noe.
De kara så ikke jeg noe mer til.
Og da endte det sånn, etter en halvtime eller time kanskje, at begge de jentene ble med meg, til min leilighet, i Leirfaret 4B da.
Og mens de satt i sofaen min, og vi prata og sånn.
Jeg tenkte at det ble kanskje noe på meg og, jeg pleide ikke å ha så mye med de her jentene å gjøre.
De var vel et år yngre enn meg tror jeg, og det var første gangen jeg hadde dem på besøk i leiligheten min.
(Dem var vel kanskje misunnelige på meg, på en måte, siden jeg hadde en stor treroms leilighet for meg selv, når dem bodde en hel familie i en toroms kanskje.
Det er nok mulig.
Men samtidig så hørte dem nok at jeg pleide å være lei meg og grine og sånn, når jeg var sånn 11-12 år, når jeg satt aleine på vinterkveldene og lurte på hvorfor jeg måtte bo aleine da, for det sa aldri noen til meg).
Og mens jeg og Lisbeth og hun søstra til Odd-Arne, mens vi satt i stua mi, og hadde sitti der kanskje i 10-15 minutter.
Jeg måtte vel prøve å roe ned de her jentene litt, dem var vel ikke vant til å være der.
Vi så vel på video kanskje.
Jeg hadde alltid masse filmer, og vant til å spørre Christell og Pia og andre hvilke filmer dem hadde lyst til å se da.
Vanlige filmer da, det var ikke så lett å få tak i pornofilmer på den tida, selv om jeg kanskje hadde en av de danske 12 stjernetegn-filmene, det er mulig.
Men men.
Men så kom plutselig Christell opp, midt på natta, i 3-4 tida, og begynte å banne og krangle og ødelegge da.
Enda hun omtrent aldri var på besøk hos meg, og aldri om natta.
Og da kjefta hun på Lisbeth og hun andre, som om dem gjorde noe galt da, som dem visste at dem ikke fikk lov til kanskje.
Og Christell kjefta på hu søstra til Odd-Arne fordi hu hadde flatt hår bak da, så hadde liggi på ryggen, så spurte Christell hu om hvorfor hu hadde gjort det da.
Så Christell skjønte at hu hadde hatt seg da.
Så jeg har lurt litt på hvordan kunne Christell vite at jeg hadde jenter i leiligheten?
Jo, jeg tror jeg kom på løsningen nå.
Det var nok naboene, det eldre paret, som bodde i en liten toroms vel, vegg i vegg med meg.
Veggene var så tynne, så en gang, når jeg spilte musikk hos meg, så banka de i døra.
Så gikk jeg over til dem, og spurte hvorfor dem banka, for jeg spilte jo bare (høy) musikk.
Jo, da var det sånn, at det hørtes ut som om stereoanlegget mitt stod i stua dems.
Så de veggene var nok omtrent som veggene mellom romma i huset mitt.
Men de her naboene, de lagde nesten aldri en lyd, så jeg ble ikke vant til å tenke på at dem var der.
En gang hørte jeg gubben trygle kjærringa om noe, midt på natta, det var skoleåret 1987/88, da jeg gikk på markedsføringslinja.
Det skjønte jeg ikke da, hva det var.
Men senga dems lå vegg i vegg med min, så jeg hørte omtrent hva dem sa, enda dem prata omtrent vanlig.
Dem trodde kanskje jeg sov da.
Men kona ville ikke ha noe sex, eller hva det var, hun sa bare nei, nei.
Så sånn var det.
Men jeg tror de må ha ringt ned til Haldis, og sagt til dem at det var jenter i huset.
At det kanskje var jobben dems.
For jeg husker en gang, noen år før det her.
Da var Ulf, og søstra mi, på besøk, en sommerkveld, tror jeg, til sånn i ni-ti tida.
Og da hørte jeg dem var i vinduet og spionerte.
For jeg hørte dem sa at dem trodde det var jenter der.
For Ulf hadde så langt hår.
Og det her var om kvelden, så det var begynt å bli ganske mørkt.
Så det var vel antagelig om høsten.
Og da fikk jeg kjeft av faren min, eller høre det, fordi jeg hadde hatt jenter der.
Jeg sa ikke noe, men jeg skjønte dem trodde Ulf var ei jente.
Men hva var galt med det?
Hvis jeg som en tenåringsgutt, hadde hatt jenter på besøk, det måtte jeg vel få lov å gjøre som jeg ville med.
Jeg skjønte ikke hvorfor han faren min klagde på det, så jeg svarte ikke noe.
Siden jeg ikke skjønte sammenhengen.
Men sånn var det en gang, da ei som het Sylvia, hu hadde ei smellvakker og deilig, må man vel si, niese, inne i Oslo, som jeg traff på EF-juleball, i etterkant av EF språkreise-turen til meg og tremenningen min Øystein, til Brighton, sommeren 1988.
Den sommeren var Christell og Pia med EF til Bournemouth.
Og jeg traff de pene venninnene deres, i trappa opp til andre etasje på Sjølyst der, hvor julefesten, eller gjennforeningsfesten var.
Så sier hun Sylvia til meg i butikken på Sand, at hun skulle hilse fra hun jenta.
Men jeg satt ofte lenge oppe å så på TV eller leste bøker eller hørte på radio, eller noe, så jeg hørte at hun Sylvia sa til butikkdama, at hun syntes ikke jeg var noe særlig.
Så sånn var det.
Men jeg hadde på meg en sånn tweedjakke vel, og svart genser da, på EF-festen, så da så jeg kanskje kulere ut da, hva vet jeg.
Men men.
Og da spurte jeg søstra mi, om hu pene niesa til Sylvia da, som søstra mi hadde vært på språkreise sammen med, i Bournemouth.
Men da tilbudte ikke Pia seg, å skaffe adressen eller telefonnummeret hennes, eller noe.
Neida, hun sa bare at hun var sånn at hun lå med alle.
Og da kunne jeg nesten ikke spørre mer syntes jeg.
Så sånn var det.
Men det var litt døvt egentlig, for hun var jo skikkelig fin og det som var hun jenta da.
Så hvis jeg hadde hatt sjangs på henne, så hadde jeg jo vært veldig fornøyd da.
Så da ble jeg vel istedet litt misfornøyd, siden søstra mi var sånn.
Det her var like etter at søstra mi flytta opp til meg.
Noen dager etter kanskje.
Og så bodde hun der et halvt år, til faren min solgte leiligheten.
Så det her kan ha vært sånn hindring.
At Pia og Christell skulle hindre at jeg hadde damer og sex da.
For da ville jeg fått kontroll da, og kunne kanskje funnet ut av hva som foregikk.
Noe sånt.
For eksempel, så husker jeg at Christell brukte Nina Monsen, for å manipulere meg til å begynne med lebepomade, tidlig i tenårene vel, da Nina var på besøk fra Oslo.
Da måtte jeg sitte ved siden av Nina, på frysern til Haldis, eller noe, mens Christell stirra på oss.
Jeg tror Christell da kunne se på øya mine, når jeg reagerte på å sitte helt inntil hun Nina da.
Noe sånt.
Og da sa Nina at, æsj, hun likte ikke å kysse med meg, for jeg hadde tørre lepper.
Så da begynte jeg jo med lebepomade etter det her tullinga da.
For det var skikkelig tulling.
Det var planlagt og tilrettelagt, må man vel si.
Det samme var det med hårgele, at hun sa at jeg burde begynne å bruke det og sånn da.
Og hun klagde på Ulf, som hadde lange negler og langt hår da.
Og satt i sofaen, hos meg, av en eller grunn, for hun var nesten aldri der.
Også sa hun, ‘å Ulf’, med trykk da, også grøste hu.
Hu lata som om hu grøste.
Også gjorde hu det flere ganger.
Sånn at jeg skulle skjønne at hun ikke likte gutter som Ulf da.
Så da begynte jo jeg å ta gele i håret og sånn da.
Så jeg så vel ikke så tøff ut etterhvert, etter den her køddinga fra Christell.
En episode til.
Jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere.
Men da hadde Nina Monsen flytta til Lillehammer, (på noe institusjon, tror jeg), sa Christell.
Og mer da.
Jo, da jeg var i militæret, så sov jeg over hos søstra mi i Christies gate, på Øvre Grunerløkka.
Og da, så var det ei venninne av søstra mi der, som var ganske fin.
Og hu vekte meg, da hu gikk rundt i morgenkåpe da.
Eller jeg våkna vel av meg selv, jeg lå på sofaen dems da.
Og da, så skulle hu lage te og sånn da.
Og begynte å tulle med noe melk i teen osv.
Men samme det.
Men hun var nok litt interessert i meg, tror jeg.
Men hun havna etterhvert i Australia, sa søstra mi.
Og også ei venninne til Christell som var ganske fin, det samme året vel, hun dro også vekk.
Så om det var noe sånn ‘mafian’-triks, å sende alle damene som Erik hadde sjangs på til Australia?
Hva vet jeg.
Noe var det ihvertfall.
Så her har nok familien min, prøvd å få det til sånn, at jeg ikke skulle få kontroll osv.
Ved å hindre at jeg fikk tak i damer osv.
Så dem ligger litt tynt ann hvis jeg får kontrollen.
Så de får glede seg til det.
Vi får se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
