johncons

Stikkord: CIA

  • Mer fra Tore Toivicco. (In Norwegian).

    Jesuit agents (CIA,MI6,FREEMASONS,CATHOLICS,PET,satanists,etc.?)

    Jesuit agents are those black suit and white shirts wearing guys introduced us by entertainment industry:Blues brothers,Men in black,(Some Tarantino movies?),Timberlake,Timbaland,Penn&Teller,etc.etc….

    In real life these people are mostly about 20-50 year old men,who are operating as agents and propably are traveling or living in some other country having some jobs of international illuminati connected companies and they wear normal ‘business or office worker clothing’,unsless they have some uniform,or unless they are taxi drivers or bus drivers (collecting data about people).

    Actually now all this starts to be past.Illuminist agents are everywhere, and also women and gang members,etc. are all operating under this one secret hierarchy,which controls whole world.They ar e in every country now, and therefore traditional spying exists no more?Instead international companies and secret society world order connected companies are doing spying and giving jobs to members of this secret society world order hierarchy members ( and destroying lives of their enemies?)?

    SOURCE:

    http://www.whale.to/b/pope.html

    http://toretoivicco.xtrablog.dk/

  • Flashback til år 2003. (In Norwegian).

    Nå skriver dem så mye om Iphone osv., på nettavisene.

    Jeg har aldri hatt Iphone, men jeg hadde en sånn smartphone, som het Mio noe, for noen år siden.

    Det var vel i 2006, som jeg kjøpte den.

    Og det var fordi, at jeg hadde noen ‘house-mates’, i Walton, som dreiv og spionerte på meg.

    Og jeg kjente ei svensk jente, på Arvato, i 2005, som het Sophie, og hun virka som å være under kontroll av noe kriminelle, eller ‘mob’, eller noe.

    I hvertfall så henta han typen hennes henne, hver dag etter jobb, på Arvato, enda hun sa at hun ikke ble henta.

    Og hun sa også en gang, da hun og ei fra Drammen som het Margrethe Augestad, hadde bedt meg med på byen, at han typen hennes, virka hyggelig og omgjengelig, på byen, men han var ikke det hjemme.

    Men men.

    Så jeg lurte på.

    For hun fortalte også, at han jobba i Telewest Broadband.

    Så da lurte jeg på, om det var sånn.

    Fordi jeg ble spionert på, av noen house-mates, i Walton, som het Melissa og Janine osv.

    Om de var noe ‘mob’, mistenkte jeg.

    For jeg hadde jo overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003, og jeg ante ikke om dem hadde noe lignende, eller noen som samarbeida, i Liverpool.

    Og det skjønner jeg fortsatt ikke noe om.

    Men men.

    Men jeg skjønte at de andre folka i huset i Walton, de spionerte på meg, på oppdrag av noen.

    Og jeg skjønte også at det nok var noe mob-greier, som foregikk, i firma, på Arvato.

    Så jeg ble litt skeptisk da, for jeg mistenkte at han typen til hun Sophie, også kunne være noe mob-greier.

    Hun Sophie, hun begynte å prate så breit Scouse-dialekt etterhvert osv.

    Så jeg tenkte at summen av de greiene, at hun ble kontrollert, altså henta på jobben, og ikke behandla bra osv.

    Om han fyren var noe mob-greier.

    Og hvis de har folk i bredbåndselskapene.

    Så ville jeg gjerne kontakte Kripos osv., i Norge, angående det her ‘mafian’-greiene, uten å bli spionert på, av noe bredbåndselskap, eller hva søren.

    Så da ville jeg ha smartphone, med skype.

    For det hadde jeg lest at gikk ann å ha, i et mobilblad, jeg kjøpte på WH Smith, her i Liverpool.

    Men det funka dårlig, jeg fikk det bare til å virke en gang, fordi dekningen på 3G-nettet var ikke så bra, her i byen, der hvor jeg prøvde å ringe fra osv.

    Men men.

    Så jeg solgte den telefonen.

    Men jeg kom på, at jeg kjøpte jo en Ipod, i 2003, i Oslo.

    Da var de like hypa, som Iphone er nå, omtrent.

    Men de var utsolgt i Oslo.

    Så jeg kjøpte en på Apples Webshop.

    Fordi, jeg ble bedt om å ta ansvaret for Rimi Langhus, i sommerferien, når han butikksjefen der, Thomas Brun eller Bruun, var på ferie.

    Og det var også mye turbulens, i den butikken, i månedene før han dro på ferie.

    Så jeg ble sendt til den butikken, av distriktsjef Anne Katrine Skodvin, for å prøve å roe ned gemyttene, i butikken litt da.

    Fordi, det var omtrent krigstilstander der, mellom han butikksjefen Bruun, og de ansatte osv.

    Jeg studerte da heltid på HiO, bachelor informasjonsbehandling.

    Jeg hadde sluttet som butikksjef i Rimi, men jeg hadde beholdt Rimi-boligen, i W. Thr. gt, i Oslo, som jeg leide.

    Så derfor måtte jeg jobbe på Rimi, to dager i uka, for å tjene nok, for å dekke husleia, der jeg bodde.

    Det var en avtale jeg og Skodvin hadde inngått, da jeg slutta som butikksjef.

    For da var jeg så sliten, at jeg hadde ikke så lyst til å bo i bofelleskap, eller en enda mindre leilighet.

    Så da beholdt jeg den Rimi-leiligheten, som nok var priset litt under markedspris da.

    Det var vel 3000-4000 i måneden, som det kosta å bo der.

    Noe sånt.

    Uten at jeg husker det nøyaktig nå.

    Men men.

    Men jeg hadde problemer, på Rimi Bjørndal, med at sjefene der, først Irene Ottesen.

    Og så ble det enda værre, med han nye sjefen, som het Frode, eller noe.

    Noe sånt.

    En ganske kraftig kar, med mørkt hår, og som var homo tror jeg.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Hva het han da.

    Samme det.

    Han var veldig autoritær, i hvertfall, og lessa på med arbeidsoppgaver, så man måtte løpe rundt som en slave der.

    Johan, tror jeg han het.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Han hadde aldri noe ledermøter, eller noe møte som jeg var med på, så jeg ble aldri noe særlig kjent med han, enda jeg var låseansvarlig der, med han som sjef, i ca. et år.

    Så det var en autoritær leder, kan man trygt si.

    Og det var null kommunikasjon, annet enn enveiskommunikasjon, ordregiving.

    Men men.

    Så jeg syntes det virka litt utrygt, å bare ha han som sjef, i tilfelle det skjærte seg helt.

    Det hadde skjært seg litt med Anne Katrine Skodvin og, hadde jeg inntrykk av.

    Selv om jeg tro til ekstra, da hun spurte om jeg kunne jobbe på Langhus.

    For der var det som sagt problemer mellom Bruun og personalet, våren 2003.

    Så da begynte jeg også som låseansvarlig, på Rimi Langhus.

    Så jeg var låseansvarlig på to butikker samtidig, Bjørndal og Langhus.

    Først jobba jeg to dager i uke, på Bjørndal og en dag på Langhus.

    Men det gikk litt ut over studiene, så da ble det en dag på Bjørndal og en dag på Langhus, i uka.

    Lørdager på Bjørndal, og fredager på Langhus.

    Og etter at jeg fikk ødelagt tryne i Oslo, (det er lang historie), i desember 2003.

    Og også overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, samme måned, desember 2003.

    Da kutta jeg ut Rimi Bjørndal, for jeg overhørte at hun Songül der, dreiv og skulle finne ut hvor jeg bodde og sånn, og at hun var sammen med en som var mafia.

    Det var en pakistansk dame, som jobba der, som jeg overhørte prata om det, med ei i posten.

    Så sånn var det.

    Så da tenkte jeg at det var noen muslimsk eller albansk mafia, som jeg hadde fått etter meg, av en eller annen anledning.

    Og jeg overhørte også, at jeg var forfulgt av mafian også.

    Så om jeg var forfulgt av noe muslimsk/albansk mafia.

    Og også en annen mafia.

    En norsk eller internasjonal mafia.

    Som det ikke skrives om at finnes i Norge, i aviser osv.

    Kanskje noe i forbindelse med CIA, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Jeg har i hvertfall ikke gjort noe galt, så at jeg skal få sånn dritt etter meg, det synes jeg høres rart ut.

    Men men.

    Det er vel en rar verden da.

    Mer da.

    Jo, jeg ble bedt om å jobbe så mye ekstra, sommeren 2003, først og fremst på Rimi Langhus, men vel også en del på Rimi Bjørndal.

    Så høsten 2003, så fikk jeg en god del i lønn, fra Rimi da, siden jeg hadde tatt var på Rimi Langhus, i butikksjefens fravær, og også ellers, den sommeren.

    Men men.

    Jeg skrev blant annet et møtereferat, fra et personalmøte, som dem hadde der.

    Og skrev det inn på jobbpc-en og printa ut referatet, og la en del utskrifter av referatet, på pauserommet.

    Det var ikke noe jeg gjorde selv, da jeg var butikksjef.

    For dette var noe jeg lærte, i kurs, det siste året jeg var butikksjef.

    Men da, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, så kunne jeg nyttegjøre meg fullt ut, av det jeg hadde lært på kursene i praktisk butikkledelse, og arbeidsrett osv., i Rimi, i 2001 og 2002.

    Så da skrev jeg mitt første møtereferat, som Rimi-leder.

    Det var vel våren 2003, på Rimi Langhus.

    Og det var fordi at det lærte vi, mer eller mindre direkte, på de Rimi butikksjefkursene, som Jon Bekkevold hadde, på ICAs hovedkontor, i Sinsenveien, i 2001, var det vel.

    Og det var veldig bra kurs.

    Det dumme var, at vi ikke fikk sånne kurs, i praktisk butikkledelse og arbeidsrett osv., da vi var nye som Rimi butikksjefer.

    Men bedre sent enn aldri.

    Noe av det jeg lærte på de kursene, var at hvis man skrev referater og notater osv., så fikk man kontroll.

    Så derfor skrev jeg referat, fra det personalmøte, på Rimi Langhus, i 2003.

    For dem hadde hatt problemer der.

    Så tenkte jeg, at hvis jeg skreiv ned det dem ble enige om, på møtet, i et ordentlig referat.

    Så kunne hverken butikksjefen, eller noen andre, gå bort fra det igjen.

    Sånn tenkte jeg da.

    Så ville kanskje det bidra til å roe ned temperaturen litt, i butikken da.

    Det er mulig.

    Jeg vet ikke helt om det funka.

    Men jeg prøvde i hvertfall.

    Samtidig, med at jeg hadde det Skodvin hadde sagt, i bakhodet.

    At personalet var lei av å bli kommandert osv.

    Så jeg lata som at jeg var en slags vikar der nesten.

    Og at det var nesten fritime, for å roe dem ned litt.

    Noe sånt.

    Bare at jeg tok bare de viktigste tingene selv, i butikken, som frukt osv., og lot de andre klare seg mye selv da.

    De visste jo godt hva jobben dems var uansett.

    Og det var sånn jeg fikk inntrykk av, at Skodvin ville at jeg skulle lede butikken der.

    På de vaktene jeg var leder osv.

    Og det funka ganske greit egentlig.

    Jeg hadde møter, med alle som jobba der, på begynnelsen av vaktene.

    Det begynte jeg vel med, litt seinere, i 2003, eller noe.

    Og da ble vi enige om hva som skulle gjøres osv.

    Og skreiv det på en lapp da.

    Så fikk lagerhjelpen gå hjem, da det som stod på lappen var ferdig osv.

    Men ikke før.

    Og det funka veldig bra.

    Så sånn var det.

    Da hadde jeg kontrollen, og jeg slapp å skrike og kommandere i butikken osv.

    Så det skjønte jeg også av de kursene, og av medarbeidersamtaler, på Rimi Kalbakken osv., at det var kanskje en bedre måte, for medarbeiderne, og vel også lederne, å organisere arbeidet osv.

    Men men.

    Men da kjøpte jeg en Ipod da, høsten 2003.

    Og sånn jeg tenkte da.

    Det var, at jeg pleide å ha walkman, på 80 og 90-tallet.

    Og da, så hadde jeg ikke råd til å ha bil, for det var dyrt i Oslo, med bomring og parkingsplass-leie, og forsikring, og piggdekkavgift og bensin og det hele.

    Men men.

    Så jeg tok toget til Vevelstad, ved Langhus, og bussen til Bjørndal.

    Det var ganske digg syntes jeg, at jeg studerte, for da slapp jeg å slave rundt på Rimi, hver dag.

    Så da var jeg ofte på HiO, på Ingeniørhøyskolen, i Vika osv.

    Og kunne gå rundt i byen, og kjøpe mat, og klær noen ganger, og alt mulig.

    På Aker Brygge, og overalt.

    Men det var litt kjedelig å sitte en time på tog eller t-bane, de dagene jeg jobba.

    Så da tenkte jeg, at jeg kunne trengt en walkman, eller mp3-spiller da.

    For jeg hadde fullt av mp3-er på PC-en.

    Og da tenkte jeg først på å kjøpe en billig Mp3-spiller.

    Men så fant jeg ut, at jeg kunne like gjerne kjøpe en ordentlig en, med en gang.

    Og de som hadde harddisk, og ikke ram-minne.

    De kosta jo fra 2.500 og oppover, hvis jeg husker riktig.

    Så da bare kjøpte jeg likegodt en Ipod, siden den ikke kosta så mye mer, enn de andre merkene.

    Og folk skrøyt så mye av de Ipodene, så da tenkte jeg, at jeg kunne like gjerne kjøpe en bra spiller, som jeg kunne ha en stund da.

    Så da bestilte jeg en sånn Ipod da.

    Så måtte jeg også kjøpte firewire-kort, eller hva det heter, til PC-en, på komplett da.

    For det mangla PC-en.

    Men da funka det.

    Så havna alle mp3-ene på Ipoden.

    Og jeg kjøpte også en Toshiba laptop, på Elkjøp, på Carl Berner, høsten 2003, for pengene jeg tjente, på ekstrajobbinga, på Rimi, sommeren 2003.

    Så da hadde jeg en stasjonær, og en laptop-pc.

    For mange folk på skolen, de hadde laptop, og skrev notater, i forelesningene osv.

    Så tenkte jeg at da kanskje hadde jeg skjønt mer av notatene jeg skrev ned da.

    Men men.

    Så jeg instalerte linux på den laptopen, i en dual-bot løsning.

    Så da laptopen starta, så kunne man velge om man ville bruke linux eller Windows.

    Så det var litt snobbete.

    Så jeg lærte en del linux da, av å installere på den laptopen osv.

    Men det var mye krøll med laptopen, så den måtte til reperasjon, på Elkjøp osv.

    Og jeg jobba fortsatt mye på Rimi.

    Og hun jenta, som var på gruppa vår, på skolen, året før, hun slutta.

    Og jeg var litt overarbeida, etter sommeren, på Rimi.

    Så jeg tok det litt slappt, det halvåret, på skolen.

    Men jeg lærte mer linux og sånn da, av å drive med den laptopen.

    Og jeg satt opp laptopen og den stasjonære pc-en i et trådløst nettverk.

    Så jeg lærte en del sånne ting.

    Men skolen gikk litt trådt, det halvåret.

    Men jeg hadde så mange fag, fra NHI, fra før.

    Og også et eller to fag, som var de samme, som de vi hadde på HiO, det halvåret.

    Så jeg bare roet det ned, og forberedte meg, på fjerde semesteret.

    Så tok jeg heller et ekstra fag, fjerde semesteret da.

    Så fikk jeg fortsatt ha studielån, tredje året.

    For jeg var ikke så mye forsinka.

    Så dro jeg til Sunderland da, og startet på tredje året, av bachelor computing der.

    Men da ble det mye krøll, med forsinkelser, av godkjenning av fag, fra HiO.

    Så studielånet ble fire måneder forsinket.

    Så jeg mistet kontrollen over mobilregning og noen smålån som jeg hadde i Norge.

    Så økonomien min gikk ad undas.

    Så det var takket være HiO, og lånekassa da.

    Og jeg mistet også kontrollen på studiene i Sunderland.

    Så det var jo artig.

    Så da bestemte jeg meg for å heller finne meg en jobb.

    Så da dro jeg til London, for å få meg leilighet og jobb da.

    For studieveileder, ved HiO, Frode noe, med lyst, krøllete hår.

    Han hadde en kamerat, fra Sunderland, som sa at det var så og si umulig for meg, å få en jobb i Sunderland.

    Jeg tenkte at jeg trengte en ekstrajobb, som jeg hadde i Norge.

    Men, i Sunderland, så var mat og bolig og t-bane og treningsstudio osv.

    Det var under halv pris av i Oslo.

    Så man klarte seg veldig bra, på vanlig studielån.

    Og nesten som en konge, med erasmus-stipend i tillegg.

    Hvis man fikk det.

    (Som jeg ikke fikk).

    I Sunderland.

    Men problemet var at jeg ikke fikk studielånet, før i januar.

    Enda studiet begynte i september.

    Og HiO lovte, våren 2003, at de skulle sende søknad til lånekassa.

    (Siden det var studium i utlandet, så anbefalte HiO meg, at de leverte søknaden for meg.

    En dame ved internasjonalt kontor, på Bislett.).

    Men det ble ikke gjort.

    Og HiO ville heller ikke godkjenne fagene mine.

    Enda de hadde en samarbeidsavtale med University of Sunderland.

    Så det må ha vært bare på pur f.

    At de ville lage krøll for meg i Sunderland.

    Så det var veldig ødeleggende, for da ville ikke lånekassa sende studielånet.

    Så det var helt uforståelig for meg, hva HiO drev med.

    Så det lurer jeg fortsatt veldig på.

    Det er sånn man kan ta opp i en rettsak, hvis man får kontrollen.

    For her har det skjedd noe snusk av noe slag.

    Våren 2004, så brukte jeg også mye tid, på en søknad, og to anker, om å få Erasmus-stipend.

    Men HiO, de bare tulla, og fant på kreative grunner, for å ikke gi meg Erasmus-stipend, enda jeg hadde veldig bra karakterer.

    Så hva de dreiv med der.

    Det veit jeg ikke.

    Men det var ikke riktig i hvertfall, at dem skal tulle sånn med folk.

    Så det vil jeg gjerne at de skal forklare i en rettsal, eller noe, hva dem dreiv med der.

    Men Fylkesmannen i Oslo og Akershus, er visst av en annen mening.

    De nekter å gi meg fri rettshjelp-støtte, enda jeg har sendt dem masse dokumenter og forklaringer, om hva som har skjedd, siden 2003.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hva skjedde rundt påsketider 2004? (In Norwegian).

    I forbindelse med at jeg leverte noen statestikk-oppgaver, på HiO, like etter påsken 2004, kan det vel ha vært, så overhørte jeg to medstudenter, som pratet sammen der.

    Han ene var skikkelig oppspilt, og forklarte han andre, som ikke helt trodde hva som ble sagt, at nå var de tatt ned.

    Og det var vel det som ble presantert, i avisene, som at de hadde tatt ned noen heroin-smuglere.

    Og jeg husker jo sommeren 2004, så kikka jo alle damene i Oslo blidt på meg, når jeg gikk hjem fra jobben osv, uten at jeg skal påstå at jeg vet helt sikkert at det var derfor.

    Men, jeg overhørte jo, i desember 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian også’.

    Jeg klarte jo å få ødelagt tryne mitt, jeg hadde noen rynker over nesa, som plaga meg skikkelig, for jeg var omtrent ikke ferdig med å ha kviser, når jeg fikk dem, så prøvde jeg å få noe hjelp med det da, på et sånt hudpleie-senter på St. Hanshaugen, men da ble hele trynet fucka opp, så det her kan ha vært noe set-up.

    Så det kan ha vært, at jeg var forfulgt av mafian, og hadde fått ødelagt tryne.

    Eller det kunne ha vært at jeg var forfulgt av mafian (en slags norsk mafia?), og var forfulgt av noe muslimsk/albansk mafia, for det skjønte jeg vel nesten av andre ting som jeg overhørte, og av hvordan de utenlandske kollegaene mine oppførte seg der/reagerte på tryne, eller hva det var, at jeg var.

    Og det var noen tøffe albanere innom og, for å se på navnskiltet mitt, hvem jeg var, og så gikk dem ut.

    Det var en på 2 meter og 130-140 kg kanskje.

    Noe sånt.

    Og som tok med en kasse klementiner bort til meg, og spurte ‘hva koster appelsiner’.

    Så han hadde nok ikke vært mye i matbutikker før.

    Han kikka på navnskiltet mitt, og gliste eller reagerte, la tilbake kassa med klementiner, og gikk ut av butikken.

    Jeg er vant til å følge med litt på kunder, siden jeg har jobba en del år som butikksjef osv.

    Hun Songül der, overhørte jeg, at var sammen med en mafia nå, sa hun eldste av de to pakistanske søstrene som jobbet der, til en annen pakistansk dame der vel.

    Jeg overhørte hva de prata om.

    Og Songül prøvde visst å få tak i informasjon, om meg, og få tak i medarbeiderpermen, for å få tak i adressen min, eller hva det kunne ha vært.

    Og jeg hørte ungdommene på stedet, prata om at jeg var forfulgt av mafian, og enda var jeg ikke redd osv., selv om jeg bare gikk på jobben som vanlig.

    Og Gezim, som jobba der, kikka bekymret på meg, må man vel si, pluss noen andre utenlandske kunder, som jeg kjente fra før, det hørtes ut på dem, som at noe var galt da, at de var triste/høytidelige da.

    Og en gjeng med tre-fire albanere, eller noe, kom innom butikken, og klappa meg på skuldra, jeg var litt deppa på grunn av trynet osv.

    Og sa noe på noe utenlandsk språk da, som jeg ikke skjønte, men som jeg så, av Thor-Arild, som også la opp frysevarer, at han ikke likte det, at han var sur på dem, han synes dem oppførte seg galt da, han reagerte på at dem tok meg på skuldern, og sa noe på utenlandskt.

    Jeg var veldig deppa på grunn av tryne var fucka opp, så jeg reagerte nesten ikke da.

    Men så dro Toro og Fredrick meg ned til Burger King, og Platekompaniet, ved Stortinget t-bane, etter endt arbeidstid, den dagen, en mandag, etter julebordet, vil jeg tro.

    Det var vel den dagen, som han albaneren, som skulle kjøpe klementiner/appelsiner, var innom, litt tidligere på dagen, enn de tre-fire andre, litt mindre og vel i 20-åra.

    Den mandagen, så hadde David Hjort, ringt Toro, på jobben, mens vi la opp frysevarer, og han ville at jeg skulle ringe han, på mobil, men jeg ringte hjem til han.

    Da fikk jeg prate med svigermora hans, eller mora til Melina, samboeren hans, som hørtes nervøs ut.

    Så jeg skjønte jo etterhvert, at noe foregikk.

    Siden David ringte Toro, fordi David likte vel egentlig ikke Toro, så bra, at han ville ringe han osv. på jobben, etter som jeg mener å ha huska fra før.

    Toro, ville ikke prate mer, plutselig, på Platekompaniet, og trakk seg unna meg/unngikk meg.

    Jeg lot dem være i fred, og gikk hjemover.

    David Hjort ringte, og ville møte meg, i en bil, nede ved Gunerius-senteret.

    Han satt på med en kar fra Grefsen, eller noe, som han måtte forklare hvor skulle kjøre osv.

    På en litt nervøs/amper måte vel, han kunne ha vært utenlandsk, eller noe mafia, kanskje.

    Jeg sa jeg var der om 15 minutter.

    Jeg ville ikke stresse, jeg huska at svigermora hans var nervøs osv.

    Thomas Bruun, eller Brun, hadde ringt meg 10 ganger ca. på t-banen fra Bjørndal, til Stortinget, men jeg hadde ikke på lyden, så jeg bare ringte eller skrev melding, om at jeg ikke ville være med på T5PC, eller T5%C, møte, på Fornebu.

    Det minnet om pyramidespill for meg, og det husker jeg vel at både faren min og stefaren min, pleide å være med på, men jeg leste jo i avisa osv., at det var mest bare tull/useriøst, lugubert er vel mer riktig uttrykk.

    David Hjort, synes det var for lenge å vente 15 minutter, så han sa at dem droppa det.

    Jeg gikk hjem.

    Så dro jeg på jobb igjen tirsdag.

    Da hørte jeg hun pakistanske store-søstra prata om, at Songül var sammen med en mafia, og prøvde å finne informasjon om meg.

    At hun hadde sagt ja til å hjelpe Songül.

    Og det var vel noen kunder eller medarbeidere, eller noe, som jeg skjønte det samme fra.

    Og jeg skjønte det jo fra dagen før og, at noe foregikk.

    Så til slutt, så virka det for meg, som at de kanskje planla, å ta meg på veien hjem fra jobben.

    Det virka som om hele, eller halve, Bjørndal, visste om hva som foregikk.

    Så jeg sa til han Frederick, at jeg var litt dårlig, og dro hjem med taxi.

    Da ble jeg hjemme i et par ukers tid, og dro til legen like over nyttår, var det vel.

    Og fortalte om det her mafia-greiene til legen da.

    Han sa det var en politi-sak.

    Men jeg hadde ikke så lyst til å gå til politiet, for jeg så så ung ut i tryne, det så helt rart ut, så det frista ikke.

    Og, jeg skjønte noe var galt, siden det ikke stod noe om, i avisa, at det fantes en mafia, som man kunne bli forfulgt av.

    Legen ville ikke skrive sykmelding på etterskudd, men jeg hadde to jobber.

    Så jeg bare ringte Bjørndal, hvor jeg jobbet 5 timer hver lørdag, og sa at jeg slutta der.

    Jeg hadde jo Langhus-jobben.

    Jeg bestemte meg for å dra til utlandet, for det var litt flaut å gå rundt med et sånt rart tryne, og det her mafia-greiene, var litt stressende, for jeg skjønte ikke helt hva som foregikk, for jeg trodde ikke det var sånn, at man kunne bli forfulgt av mafia i Norge.

    Og siden jeg leste avisa hver dag, men aldri hadde lest noe om noe mafia, som forfulgte folk, så stolte jeg ikke helt på at myndighetene visste hva de gjorde.

    Så jeg tenkte, at å gå til politiet, bare ville gi en falsk trygghet, og muligens en psykisk knekk, hvis jeg ikke fikk hjelp, og planen min var å klare alle fagene på skolen, pluss et fra året før.

    Så jeg bestemte meg bare for å fokusere på skolen, for å klare nok fag, til å få studielån også neste år, og så studere i utlandet.

    For jeg hadde ikke noen oppsparte penger da, for jeg var student på den tiden.

    Så dro jeg til Sunderland i september 2004.

    Men, like etter påske, 2004, var det vel, så gikk jeg på HiO, for å levere en obligatiorsk oppgave i statestikk.

    Jeg var ikke på forelesningene i statestikk, på ingeniørhøyskolen, men jeg satt hjemme hele påsken, og prøvde å skjønne det her.

    Så skjønte jeg det såpass, at jeg fikk til oppgaven sånn noenlunde, så jeg vel tilslutt B eller C i faget vel.

    Men jeg var flau over trynet, så jeg dro bare på skolen sånn en dag i uka.

    Også jobba jeg på Rimi Langhus, hver fredag, seinvakt, som låseansvarlig.

    Men da jeg leverte oppgaven, mener jeg det var.

    Så overhørte jeg at en kar i 20-åra, sa til en annen, at nå var de nede.

    Men det var bare noe jeg overhørte.

    Så det kan jo ha vært den her albanske mafian da.

    Og at de sa at det var en heroin-sak, for å dekke over.

    For det har jeg inntrykk av at myndighetene ofte gjør, som en regel nærmest, dekker over mafia/mob-saker i ettertid.

    Sånn virker det for meg fra England osv., hvor jeg opplevd ting på jobb og treningsstudio, som virker som var mob/mafia/etc., og som har blitt dekket over i ettertid av myndighetene, virker det som for meg.

    Men jeg tok ikke dette for ‘god fisk’.

    For jeg visste ikke hvem de folka var, som sa det.

    Og det kunne jo tenkes at de hadde misforstått.

    Så jeg synes ikke det var bra nok, for å forrandre på planen min.

    Det kunne jo ha vært flere i den mafiaen, som dem ikke hadde fått tatt ned, for eksempel.

    Men at det kan ha vært en albansk mafia, med forgreninger til Gøteborg osv., som dem tok ned da.

    Og som kontrollerte mye av Oslo da.

    For jeg hørte jo folk prate om meg, bak ryggen, de gangene jeg gikk ut for å kjøpe mat og klær osv.

    Også norske folk, sommeren 2004.

    Men utenlandske folk, våren 2004.

    Men det virka som at det var noe set-up, på apoteket, på St.Hanshaugen, i det nye senteret der, ved siden av det nye vinmonopolet, i forbindelse med noe salve jeg skulle smøre i tryne.

    For de damene der, miksa en egen krem, for å fikse tryne, men jeg tror det må ha vært noe galt, fra det jeg hørte de prata om, og at de var så anspente osv.

    Så om det er en norsk, eller en New World Order mafia også.

    CIA?

    Det er vanskelig å si.

    Men at de har tatt ned den muslimske/albanske mafiaen da, men at ingen har sagt fra til meg.

    Og nå bare tuller politiet med meg, og bruker meg som target-guy, mot andre mafiaer.

    Er jeg i noe ‘slaughterhouse’, lurer jeg på, som det vel heter i New World Order terminologien.

    At de har funnet ut at jeg er ‘expendable’, eller noe.

    Og bruker meg som target-guy, mot mafia, i Norge og England, på en kynisk måte.

    At de ikke sier noe, eller bryr seg om meg, annet enn at de kan bruke de delene av meg, som de ønsker, derav slaugterhouse(?)

    Og at det er derfor at jeg ikke får noe hjelp av myndighetene.

    Fordi de ønsker å dekke over, at de har brukt meg som spion/target-guy, i Norge og England?

    Det var dette jeg lurte litt over nå da, når jeg våkna, og underbevisstheten min hadde jobba litt i løpet av natta vel.

    Så tenkte jeg, at jeg fikk vel skrive om det på bloggen, siden jeg har skrevet om det meste andre som har skjedd.

    Så fikk jeg vel ta med om det her og.

    Så får vi se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men det er ingen som har fortalt meg noe, om hva det er som foregår, i forbindelse med mafia osv., hverken før eller etter 2003.

    Så jeg er ikke helt oppdatert, angående hva det er som foregår.

    Jeg startet en tråd på et debattforum, Veggavisen, i fjor om det tema, om det er mafia i Norge, hvor jeg forklarer det jeg har kjennskap til om referanser til en slik mafia osv:

    14/10/2007 00:33



    cons
    Heltidsansatt

    Innlegg: 406
    Ble medlem: 01/09/2007

    Ja, for å følge opp åpningsinnlegget litt, så har jeg jo selv ved minst fem forskjellige anledninger, hørt at det har blitt referert til mafia i Norge.

    1. Da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, så hørte jeg flere kunder på jobben, og også at det ble pratet om på bussen, at jeg var forfulgt av ‘mafiaen’.

    Her er link en e-post jeg sendte til Kripos i forbindelse med dette:

    link

    2. Som jeg forklarte om i tråden ‘Norge er ikke som du tror’, så var det ved en anledning, når jeg jobbet som ass. butikksjef ved Rimi Nylænde, at en kamerat og da vel tidligere kollega av meg i Rimi, Magne, som refererte til to kolleager av oss i Rimi, som mafia:

    link

    3. Da jeg leste en debatt i forbindelse med en reportasje på NA-24 eller N-24, eller hva de heter igjen, (det må vel ha vært i mars i fjor), så kom jeg over dette debatt-inlegget:

    ‘Hvitvasking vs. mafiapenger Jonny 24/03 12:46 Denne karen får sikkert med stor sannsynlighet sine penger fra "mafiaen". De har sine karteller rundt omkring i dette landet. Når en person kan få oppimot 120 millioner kroner på grunn av ett ekteskap, kan man spørre seg selv hvor mektige de egentlig er!’.

    (Jeg har prøvd å finne det igjen seinere, men jeg har ikke klart å finne den nøyaktige reportasjen ennå dessverre).

    4. Da jeg bodde i rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate, så chattet jeg på irc, mens halvbroren min Axel var på besøk,

    Av kjedsomhet, å av fantasimangel, (av fantasi-mangel og kjedsomhet, så brukte jeg nicket Capone for moro skyld, men det betyr ikke at jeg er kriminell, jeg brukte nicket Allah også jeg, og det betyr ikke at jeg er relgiøs, jeg bare flippa litt).

    Og da var det en jente som begynte å msg-e meg og fortalte at det var mafia i Norge, og at jeg sikkert kunne blir sjafør og diverse andre jobber, jeg husker ikke alle jobbforslagene i farta.

    Men jeg svarte ikke noe, men jeg hadde jo vært en del på irc, så jeg var jo litt vant til å avgjøre om folk ‘tullet’, eller ikke. Og det virket oppriktig for meg.

    Men når broren min våkna på sofaen, og spurte hva som foregikk/hadde skjedd, så svarte jeg ikke noe, for jeg var ikke helt sikker på hvordan man skulle forklare om det.

    Jeg avfeiet det først som tull, men det virket oppriktig også samtidig.

    Grunnet at jeg avfeiet det som tull, var jo at hvis det hadde vært mafia i Norge, så hadde det vel stått om det i avisene osv.

    Jeg har jo alltid pleid å holde meg noenlunde oppdatert når det gjelder nyheter osv, så hvis det hadde vært mafia i Norge, så hadde det vel stått om i avisa tenkte jeg.

    Men hun jenta jeg prata med, virka oppriktig, så jeg viste ikke helt hva jeg skulle tro.

    5. Da jeg raporterte en ‘harassment at work’ sak, fra Arvato Microsoft Scandinavian Product Activaition, som virker som er i forbindelse med organisert kriminalitet sak.

    (Dette er skrevet mer om i denne tråden: link).

    Så var det problemer med samarbeidet med the Merseyside Police.

    (Dette er beskrevet mer her: link).

    Så jeg sendte en klage til ipcc (som er den britiske enheten tilsvarende Spesialenheten i Norge).

    Så the Merseyside Police, behandlet klagen, og jeg var på et møte på politistasjonen i Walton Lane Police Station.

    Men the Merseyside Police, avslo å behandle klagen.

    Jeg sendte da en ‘appeal’ på avslaget, til ipcc. Og de ‘upheld the appeal’, altså de beordret at the Merseyside Police skulle etterforske klagen likevel.

    I avslagsbrevet, fra the Merseyside Police, så refererer the Merseyside Police til ‘the Norwegian Mafia’.

    De mente vel da at jeg hadde brukt det utrykket i møte på Walton Lane police-station 22/6.

    Men jeg selv har aldri hørt om noen ‘norsk mafia’.

    Jeg har hørt om italiensk mafia, albansk mafia, og russisk mafia, men ikke noe norsk mafia.

    Og jeg har ikke brukt det uttrykket noengang, så hvor the Merseyside Police har fått det utryket fra, det aner jeg ikke.

    Men et eller annet sted må de vel antagelig ha fått det fra, her er kopi av brevet:

    link

    http://forum.tv2.no/forum/messageview.cfm?catid=12&threadid=38119&highlight_key=y

  • European Human Rights Court: E-mail sent 12/4/08.

    From: eribsskog@gmail.com Erik Ribsskog
    To: ECHRvisitors@echr.coe.int
    Date: Sat, 12 Apr 2008 00:14:59 +0100
    Subject: Being used as a ‘target guy’ by three different governments.

    Hi,

    I’m a Norwegian citizen living in Britain.

    I have to say I’m a refugee from Norway.

    I know I’m supposed to send a letter to the Hich Court of Human Rights in
    Europe, but I’m having some problems with my printer,
    so I hope it’s alright that I’m sending an e-mail.

    I’ve overheard that I have been followed by some ‘mafia’ in Norway, in 2003.

    In 2005, I was chased away from my uncles farm in Norway, by some people
    with guns and dogs, that I overheard saying that were going
    to shoot me.

    This year, I’ve overheard that I’ve been used as a ‘target-guy’.

    And it seems that I have been having phoney water-meter inspectors from
    probably the CIA in my flat, in 2007.

    I think this started when I went to Detroit in 2005.

    Then I had to wait at the imigration-control, for several hours, being
    questioned, inbetwen the questioning-offices was taking phone-calls.

    Then he said they couldn’t let me in, since I didn’t have a bond in Norway.

    So then I think they started to use me as a target-guy.

    And I also suspect that the Norwegian and British governments are involved.

    Then americans sent me back to Oslo, via Paris, in what seemed like a
    ‘terminal’ (like in the movie) plot, since they had written something in my
    passport,
    that I suspect would have led the French imigration-control, to send me back
    to America again, had they seen what the Americans had written in my
    passport.

    Also, in Britain, the Police have refused to give me any help, but I think
    have just let me go on, even if I suspect there was some mafia, in the
    company, Arvato
    Service Ltd., that I have been working in, in Liverpool, in 2005 and 2006.

    The Police didn’t give me any help or advice, even if I contacted them many
    times, and they still just pretend that there is nothing going on.

    And there are collegues that were working there, that I suspect something
    could have happened with, but the Police just pretend there have been
    nothing going
    on, even if I think it is my right to know what has been going on there,
    since I was working there.

    It was like slavery, working there, and I’m trying to a case ran throug the
    British court-system.

    But the Police wont even look at the case, even if there were being used
    illigal management methods there etc.

    The Police sent me to the CAB, to get the case up for the Crowns Court, but
    no lawyers want to help me, under the Duty Solicitors Programme, and the
    British Police are just harassing and lying etc, so I suspect that there
    could be some type of intellegence-activity, behind this, that no
    organisations or
    institutions want to help me in Norway or Britain, including Amnesty, the
    Red Cross and Human Rights Watch etc.

    I suspect that this could be due to some type of Goverment cover-up plan, in
    connection with what went on at Arvato, where I suspect Nordic women were
    being the subject of traficcing etc.

    I’ve been contacting the Norwegian Special Police, Kripos, but they dont
    anser my calls/emails.

    The organisation responsible for them, Politidirektoratet, dont answer my
    emails.

    The Norwegian embassy in London, and three Norwegian ministries,
    Justisdepartementet (The Justice Dep.), UD (The Foreign Ministry), and
    Fornyings og
    Adminstrasjonsdepartementet. (Translates to Renewal and Administration
    Minstry).

    Neighter of these institutions/ministries are answering my emails.

    I contacted the SMK (The Prime-ministers Office), in Norway.

    And complained on the three ministries.

    But they are ignoring my complaint, they are acting irresponsible, I would
    say, and are just refering me to the Sivilombudsmannen.

    Who is the Ombudsman, in Norway, that deals with irregularitites from the
    Goverment administration.

    But I think, that the Prime Ministers Office, should have a look at this,
    because this is regarding three ministries.

    I think, that the SMK probably are involved, since they wont even look at
    this.

    And it’s not allowed to use ones citizens as target-guys/spies, which it
    seem’s to me that has been going on.

    And I’m not sure if the Sivilombudsmannen, have any real power over the
    Government.

    And I think, using ones citizens as target-guys/spies, on some mafia etc.,
    without even asking the citizen if he want’s this.

    I think this is a serious crime towards the human rights.

    And neighter the Norwegian or British Amnesty or Human Rights Watch, wants
    to help me with this, so I think they are probably being
    told by some Government inteligence not to help me, or something like this.

    So I don’t really know who else that could look at this.

    So I hope the European Human Rights Court have the chance to have a look at
    this!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

  • Post fra trykker-blogg, om vannfirma. (In Norwegian).

    Vannfirma.
    Her i desember, så var det en kar som skulle sjekke vann-måleren i leiligheten her, mente’n.

    Så ringte’n på ganske tidlig, når jeg sov på sofaen da, fordi jeg hadde jobba seint dagen før da, så sovna jeg på sofaen osv.

    Så ringer jeg vann-firmaet nå da.

    Jeg prøvde å ringe før jul og, men da fikk jeg ikke tak i noen leder der.

    Men nå sier dem at dem ikke har sendt noen folk hit 5. desember.

    Og han her, som sa han var fra United Utilities, han skulle lete etter vannmåleren under vasken på kjøkkenet, ved varmtvannsberederen i et lite rom fra soverommet, og i strøm-skapet!

    Eller i ‘electricity-cabinet’, som jeg tror det heter.

    Og det er der man skal fylle på strøm-billetter, som man kan kjøpe for £5 i butikken osv.

    Og de på United Utilities, de sa at de sjekket aldri i strøm-skapet.

    Og det kommer opp på skjermen dems at leiligheten min ikke har noen vann-måler.

    Så den personen var tydeligvis ikke fra United Utilites.

    Fordi det eneste ærendet som ville vært aktuelt da, ettersom jeg forstod, var å installere vann-måler, men da skriver de alltid brev på forhånd sa dem.

    Og det var ikke det han karen skulle, han skulle sjekke vann-måleren, som ikke fantes.

    Og det er greit nok.

    Men når han skal kikke i strøm-skapet samtidig, eller ‘the electricity-cabinet’ da, da er det noe helt på jordet, for der finner man ikke vann-målere, det sa dem når jeg ringte United Utilities nå, at de sjekker aldri i de strøm-kabinettene, eller skapene da.

    Så hva som foregår, det er vanskelig å si.

    Men det er tydelig at noe foregår.

    Og jeg har prøvd å kontakte politi i Norge og England osv. om dette, men det virker nytteløst, de er ikke interessert i å gi råd eller noe.

    I forbindelse med det her mafia-greiene fra Norge, og den Arvato-saken her i England osv. da.

    Så folks rettigheter står nok ikke så høyt i kurs nei.

    Men myndighetene har vel sitt å stri med, så menneskerettigheter og slike ting, det kommer vel ikke så høyt opp på lista da antagelig.

    Men de kan jo ikke ha tid å drive med alt, de har sikkert andre ting å drive med.

    Folk som er i myndighetene, de er i en maktposisjon ovenfor vanlige folk, og hvis de tuller med vanlige folk, så det er det maktmisbruk.

    Da tror de vel at de er Gud, og at det er dommedag da.

    Så hva skal man med Gud i bibelen og himmelen, når vi har myndighetene på jorda?

    Det er ikke mye bruk for Gud da tror jeg, når myndighetene har tatt på seg den rollen.

    Kanskje de skulle bruke mindre tid på å leke Gud, så kanskje dem hadde fått tid til å drive med menneskerettigheter og sånne ting også?

    Men men, det er jo grenser for hvor mye man kan forlange og.

    Det er helt sikkert.

    https://johncons-blogg.net/2007/12/tidligere-i-dag-rundt-kl.html

    http://johncons.trykker.com/2008/01/02/vannfirma/

  • Hm 5.

    Hm 5.










    http://www.youtube.com/watch?v=_SwTVDcokbU

  • Re: Fw: Enquiery

    Re: Fw: Enquiery
    24 January 2008
    12:41
    Subject
    Re: Fw: Enquiery
    From
    Erik Ribsskog
    To
    EUteam@amnesty.org
    Sent
    24 January 2008 10:36

    Hi,

    thank you for your answer!

    Yes that’s right, I’ll try to summarise some of the things that has been going on:

    – In December 03, in Bjørndal, in Oslo, Norway, I overheard that I was followed by ‘the mafia’.

    – In July 05, I was chased away from my uncles farm in Kvelde, outside of Larvik in Norway, by people
    with dogs and guns.

    – And I’ve also been chased by what seems to be mafia in France, Germany and Holland etc, in 2005.

    – And in Liverpool, in 05 and 06, I’ve been working in a company, Arvato, which seems to have been
    infiltrated by a criminal network, and there were problems with illigal management methods and
    organised harassment etc.

    – And in my home, in Liverpool, now last month, I’m getting visits by ‘phoney’ inspectors from the
    water-company, who are saying that they want to inspect the water-meter, even if my flat hasn’t got
    a water-meter installed.
    And the inspector was also looking in the boiler-room and the electricity-cabinet, for the water-meter.

    And then I called United Utilities, and they say that their representatives never inspect the electricity-
    cabinet.

    So theres obviously something ‘phoney’ going on.
    And I’m also worried about what has happened with some of my former collegues at Arvato, who I think
    can have been victims for trafficing, prostitution etc., possibly organised from within the company.

    So these are some of the things that has been going on.
    There have also been more things, but there have been so many things going on, that’s it hard to focus
    and summarise it all, I’m sorry I’m a bit overworked.

    The problem, is that I’ve been contacting the police in both Norway and Britain, and they don’t want to
    give me any advice or information, or any help at all, even if it’s clear that I’m having problems with
    being followed/chased by criminal networks etc.
    And the incident with the ‘phoney’ water-company inspector, I think, must be someone from the Government,
    like police or intelligence, and I also get ‘phoney’ people contacting me on my facebook-page, which also
    seems something from like the police.

    So it’s obvious that the governments in both Norway and Britain are spying on me.
    And they don’t want to tell me what’s going on, they’re keeping me uninformed.

    And I think this is like torture, because I’ve heard and seen that I’m being followed by mafia and I understand that I’m
    being spyed on by the government, and I’m worried about some of my former collegues at Aravto, who I havn’t heard
    from in more than a year, and whom someone seems to have been making ‘phoney’ facebook pages in the name of.

    So this is more or less driving me insane.
    I’ve been smashing up the houshold-equipment, and I’ve considered killing myself and/or the police, since it’s making
    me go insane, that they won’t tell me anything, even if it’s more than a year ago, that I sent the e-mails from Arvato,
    to the press, explaining that there were some organised harassment etc., going on there.
    But the British police just pretends that there has been nothing going on.
    Like the Norwegian police are doing, they aren’t even answering my e-mails or phone-calls, when I try to contact them,
    regarding the how to deal with the situation, with that I’ve overheard, and seen, that I’m being followed by mafia, and that
    I was chased from uncles farm in 2005, and around Europe, also the same year.

    So I have been thinking that it is one’s right to get information from the police about what’s going on, when oneself are
    involved in a case.

    And also, that one have the right to ask for advice on how to deal with haveing problems with criminal networks etc.
    But the police refuse to tell me anything, they won’t give me any information or advice, and this has been going on since
    December 2003, in Norway, and then from 2004/2005 in Britain.

    So I think I have the right to get some information and advice, before I loose my mind completly here.

    But the police in both countries don’t seem to think that.
    So that’s why I’m trying to contact you, because I was wondering if you by any chance, have some information, regarding,
    if it isn’t my right to get information and advice from the police in situations like this, when one are almost going insane,
    since one don’t know what’s going on?

    Also, I’ve been contacting the Norwegian department of Amnesty International, but they are only harassing me, and
    pretending to not understand what I mean, so I thought it would maybe be right to complain about the department,
    since I think that they should know how to answer enquieries like that, without any lying or harassment.
    So I hope very much that you have the chance to have a look at this.
    I’m sorry that I’ve been using a bit of time to reply, but I havn’t got much founds, so I have to work a lot of overtime etc.,
    so I’ve had to use a lot of time at work.

    But I hope this is alright!
    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    On 12/21/07, EUteam@amnesty.org <EUteam@amnesty.org> wrote:

    Dear Mr Ribsskog

    I apologise for the delay in responding to your email.

    I am not sure I understand from your email if you contacted Amnesty International’s offices in the UK and Norway – is that the case? Have you contacted the police about the concerns that you say you have?

    I do not think that Amnesty International is able to answer your question and that you may be better placed addressing your concerns to the police. If I have misunderstood you, please let me know.

    Yours sincerely

    Alice Atkinson

    EU team
    Amnesty International
    1 Easton Street
    London WCIX ODW
    United Kingdom

    EUteam@amnesty.org

    “Erik Ribsskog” <eribsskog@gmail.com>
    11/12/2007 18:30

    To
    amnestyis@amnesty.org
    cc

    Subject
    Fwd: Enquiery

    Hi,

    I can’t see that I have recieved an answer to this e-mail yet, that’s why I’m sending it again.

    Hope that this is ok!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog < eribsskog@gmail.com>
    Date: Nov 30, 2007 9:46 AM
    Subject: Enquiery
    To: amnestyis@amnesty.org

    Hi,

    I’m a Norwegian Citizen living in the UK.

    I’ve been in contact with your Norwegian department, and also your British department.

    I was wondering about two things.

    I was told by your British Department, that the International Department, might be able to
    help me with some problems regarding not getting help from the Norwegian and British
    Governments, while being followed by criminal networks, in a case thats also seems to
    be linked with trafficing of Scandinavian women to Liverpool and Spain, and illigal
    management methods and serious organised harassment and more, I’d call it that
    people were being used more or less like slaves.

    (And I have dokumentation to support all of this).

    That was the first thing I was wondering about, who should I contact, if I was wondering
    if you maybe had the oppertunity to have a look at this?

    Secondly, it seems a bit to me, that I maybe was harassed, when I was in contact with
    your Norwegian department, who weren’t able to give me any help or advice, but who
    I think it might seem like were harassing me in their reply.

    And also, they seemed to have misunderstood the meaning of the e-mail I was sending them.

    Which I think was maybe a bit strange, since it seems reasonable to me, to presume that
    they work with human rights issues, on a daily basis.

    So that for them to not understand an e-mail, which I myself thought should be straight
    forward for representatives working with human rights issues, on a daily basis, to
    understand.

    So I was wondering, regarding this problem, because I think matters like this should be
    dealt with responsably.

    And I’ve heard many good things about your organisation, and I thought your British/UK
    department, also gave me good advice, so I don’t mean to complain, but I’m a bit
    worried about the quality of the advice from the mentioned department in Oslo.

    And also, they didn’t reply to my next e-mail, when I tryed to explain again, in case
    they had maybe misunderstood what I meant.

    So I thought this was a bit curious.

    So I was wondering, who I should contact, if I wanted to make a complaint about my
    contact with the deparment in Oslo.

    I’ll send more documents, to explain more about the issues I’m mentioning in this
    e-mail, as soon as possible, when I know more about who it is I should contact
    regarding these issues.

    And please just contact me, if there is some I have forgotten to explain about regarding
    these questions.

    I hope that this is alright!

    And thank you very much for your help in advance!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    Working to protect human rights worldwideDISCLAIMERInternet communications are not secure and therefore Amnesty International Ltd does not accept legal responsibility for the contents of this message. If you are not the intended recipient you must not disclose or rely on the information in this e-mail. Any views or opinions presented are solely those of the author and do not necessarily represent those of Amnesty International Ltd unless specifically stated. Electronic communications including email might be monitored by Amnesty International Ltd. for operational or business reasons.This message has been scanned for viruses by Postini.www.postini.com

  • Untitled Post

    Tidligere i dag, rundt kl. 10.25 lokal tid, står i notat-blokka mi, så var det en kar fra vann-firma her, og skulle se på vann-målern sa’n.

    Da jeg gikk ned for å åpne, fordi den buzz-saken virker ikke, så han at han skulle sjekke vannmåleren osv. mens vi gikk opp trappa da.

    Så sa jeg at jeg hadde ikke fått noe brev.

    Fordi når de skal sjekke strøm-måleren osv, fra strømfirma da, så sender dem alltid brev.

    Men ble han stum han da, han karen fra vannfirma, eller ‘vannfirma’.

    Han sa ikke noe da.

    Er ikke det litt snodig da.

    Og det var ikke noe vannmåler i leiligheten heller.

    Hverken på kjøkkenet eller ved varmtvannsberederen.

    Eller i strømskapet(!), som karen fra vannfirma/’vannfirma’, også skulle kikke i av en eller annen grunn.

    Også sa’n noe med at om dette var flat 3 eller unit 3.

    Han nevnte at dette stod registrert eller noe som unit 3, og ‘shops’.

    I tredje etage, i en boligblokk. Eller leilighet-bygning, gård, som dem kaller det i Oslo. Bygård.

    Selv om det er jo noen butikker i førsteetagen i andre deler av bygget, men alikevel, butikker i tredje-etage, hva er det som foregår?

    Og hvorfor hadde jeg ikke fått brev fra vann-firma?

    Det er jo en ting.

    Det brevet kunne jo ha blitt borte i posten, det skjer vel fra tid til annen, særlig med sånne løsninger dem har her i bygget, med alle brevene ligger i en bunke.

    Altså, alle brevene til de forskjellige leilighetene, ligger i en haug da.

    Og ikke noe sånn system, med en postkasse for hver leilighet, sånn som er vanlig i Norge.

    Men jeg skal jo ikke beskylde noen for å stjele brev.

    Noen brev har blitt borte i posten.

    Men jeg kan jo ikke vite om de har blitt borte på vei hit, i den brev-haugen nede, eller om de rett og slett ikke ble sendt.

    To brev fra Merseyside politiet, har ikke kommet fram.

    Men jeg kan jo ikke vite hvilke av tre grunnene nevnt over, som var årsaken til dette.

    Men samme det.

    Det som var rart da.

    Var at da vi gikk opp trappa, og jeg nevnte, at jeg ikke hadde fått brev fra vannfirma, om at det skulle komme noen å sjekke vannmåleren.

    Så svarte ikke karen fra vannfirma noe i det hele tatt.

    Han ble stum.

    Så jeg tror noe må ha vært galt.

    Fordi dem burde jo sende brev, når dem skal sjekke måleren.

    Sånn at folk kan vaske leiligheten og rydde og sånne ting, hvis det trengs.

    Så sånne ting tror jeg nok ikke de slurver med i England.

    Hvor alt er så, hva skal man si, pertentlig, er kanskje riktige ordet.

    Alt er veldig høflig og ordentlig, altså det er ikke sånn at folk plutselig står og ringer på døra de og vil inn, de pleier å si fra først.

    Til og med stampe-forretningene synes jeg virker ordentlige i England.

    Men det er mulig jeg har misforstått.

    Men samme det.

    Han fra vannfirma, burde vel ha sagt, noe sånt som, å jaggu, det var snodig gitt, vi sender jo alltid brev, så det skulle du ha fått, og kanskje sagt at han skulle ta det opp med en avdeling på jobben, eller gitt meg navnet på avdelingen som skulle sendt brevet da.

    Så jeg lurer på om det her kan ha vært noe fiske-aktig eller hva man skal kalle det.

    Om det kan ha vært noe sivil politi eller etteretning eller noe.

    Jeg tror myndighetene har noe å skjule.

    At de har spilt et litt skittent spill, eller noe.

    Og at ikke alt de har gjort tåler dagslys.

    Nå burde jeg kanskje ikke ha skrevet dette her da, for da kanskje de etteretning eller sivil politi, ringer vannfirma og lager noe forklaring ut av det da, sånn så de har det klart hvis jeg ringer i morgen.

    Men samme det.

    Jeg skriver det likevel, mens jeg har det i hodet.

    Eller jeg har det jo i notat-blokka og da.

    Men, men, jeg tror ikke respekten for folks rettigheter, er så høyt i kurs, blant myndigheten i praksis, som det heter seg i den fine teorien osv.

    Som jo er bra nok, med folks sivile rettigheter osv.

    Men jeg mistenker at dette ikke er like mye oppe å kjøre i praksis, som det skulle ha vært, i følge teorien.

    Så, men det er vel ikke alltid ting er sånn i praksis som de burde være i teorien.

    Men når det myndigheter og folks rettigheter.

    Så er vel myndighetene og landet og slike ting, det er vel til for folkene?

    Eller innbyggerne får vel jeg si da, siden jeg er norsk statsborger.

    Altså, det er vel ikke folkene, eller innbyggerne da, som er til for myndighetene?

    Det er vel myndighetene osv., som er til for folket og innbyggerne vel?

    Eller er det jeg som har misforstått helt nå?

    Jeg er jo norsk statsborger, men jeg får ikke noe hjelp av norske myndigheter.

    Så det er vel de som har latt meg i stikken da, må man vel kunne si, og lar britiske myndigheter herje fritt med meg.

    Så jeg vet ikke hvor heldig man skal si seg å være da.

    Da vet ikke jeg helt hva man skal gjøre egentlig.

    Men men.

    Nå blir sikkert disse her myndightene enda surere på meg, men det får de heller bli da.

    Så får vi se hva som skjer da.