|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
|
Problemer med City Self-Storage/Fwd: [Ticket#2012031410555001542] Klage på City Self-Storage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på Cit […] |
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på City Self-Storage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på City Self Storage, Colusseum, Oslo.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Mar 14, 2012 at 7:21 PM | |||||
|
To: hjelp@forbrukerradet.no Cc: postmottak@forbrukerombudet.no | ||||||
| ||||||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Påminnelse/Fwd: Klage på City Self Storage, Colusseum, Oslo.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Mar 12, 2012 at 2:59 PM | |
|
To: post@forbrukerombudet.no | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Nina Monsen osv.
|
Arvid Karlsen <karlsenarvid@gmail.com> |
Wed, Jan 4, 2012 at 6:23 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Vedrørende City Self Storage, Colusseum, Oslo.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Dec 9, 2011 at 2:08 PM | |
|
To: Marit Flisvang Olsen <marols@forbrukerombudet.no> | ||
| ||
PS.
Her er e-brevet fra Forbrukerombudet:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på City Self Storage, Colusseum, Oslo.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 29, 2011 at 6:08 PM | |
|
To: post@forbrukerombudet.no Cc: City Self-Storage Colosseum <colosseum@cityselfstorage.com> Bcc: gbrlo@unhcr.org, information@wiesenthal.net | ||
| ||
Sommeren 1988, så husker jeg det, at Pia og jeg, var å besøkte mora vår, som da bodde på Borgheim, utenfor Tønsberg.
Pia og mora mi, de dro med meg inn, på en Hennes og Mauritz-butikk vel, i Tønsberg sentrum, (med bussen), og kjøpte en hvit jakke og en hvit bomullsbukse, til meg.
Enten for mine penger, eller om det var mora mi sine penger.
Det husker jeg ikke helt.
Men de sa det var fordi at jeg trengte nye klær, når jeg skulle til England.
Så sånn var det.
Men men.
Mora vår, hadde også besøkt meg, et par ganger, på Bergeråsen.
En gang, så hadde hu med noe treskjæring, som bestefar Johannes hadde laget, før han døde, en del år tidligere på 80-tallet da.
Treskjæringen var av en madonna med jesusbarnet, tror jeg.
Noe sånt.
Jeg tulla og sa at jeg skulle bruke den til å fyre i peisen.
Men det var bare tull da.
Og da sa ikke mora mi noe vel.
Men jeg hadde den oppå peisen, tror jeg, i Leirfaret 4B der.
Og jeg hadde også den treskjæringa med meg, inn til Oslo vel.
Ihvertfall så hadde jeg den, da jeg bodde på St. Hanshaugen, fra 1996 til 2004, husker jeg, oppå reolen, i stua der.
Og den treskjæringen, den ligger nå hos City Self Storage, i Oslo.
(Det var ihvertfall der jeg la den, i 2004).
Så sånn var det.
Men men.
Noen hadde også med en rund puff dit, som var rød og brun vel, med noe mønster på vel.
Det tror jeg at var moren min som hadde med.
Men det husker jeg ikke helt sikkert.
Men men.
Mora mi lå også over der en gang, sommeren 1988 vel.
Og da sa Pia at det fest på Berger.
Og jeg gikk dit.
Men da gikk jeg langs fjorden.
For jeg hadde lyst til å ha slappe av litt.
Så jeg satt litt, under en fjellhammer, (eller hva det heter), på Berger og så ut mot fjorden da.
Som er fin om kvelden, om sommeren.
I juni og juli så blir det ikke så kaldt om kvelden ofte, ved Drammensfjorden da.
Så sånn var det.
Men men.
Så gikk jeg hele veien, langs fjorden, bort til Berger da.
Og ei jente stod ved veien forbi båthavna der, og spurte meg om forskjellige ting vel.
Jeg fant vel ikke noe fest, men gikk vel hjem igjen, tror jeg.
Noe sånt.
Men men.
Ulf Havmo, han ville en gang, at jeg skulle spørre Erik Furuheim, om å få låne luftgeværet hans.
Jeg syntes vel ikke at det var så artig, men jeg gjorde det, siden Ulf maste da.
Vi hadde vel skutt mye fra før, tror jeg, med luftpistol og luftgevær da.
Men men.
Så sånn var det.
Men Erik Furuheim, han sa Carl Fredrik Fallan om, at var ‘gæern’.
Erik Furuheim var storebroren til Per Furuheim, som var storebroren til Thor Furuheim, som døde i hagen til Petter og Christian Grønli og dem da, som jeg har skrevet om tidligere, rundt 1980 vel.
Erik Furuheim hadde kræsja med bil, ikke langt fra gangbrua ved Berger skole, sa Carl Fredrik Fallan, en gang.
Carl Fredrik sa at hans storebror, hadde vært der, da det skjedde, og han hadde kunnet se hjernen til Erik Furuheim, sa han, for han hadde fått skadet hue sitt da, etter ulykken.
Så sånn var det.
Men men.
Erik Furuheim, han måtte på sykehuset i Tønsberg.
Og han fortalte det, husker jeg, at sykepleierskene der, hadde vært så snille, (eller noe).
Og det var vel også en episode med to bikkjer som skulle parre seg.
At Erik Furuheim ville betale storebroren til Carl Fredrik Fallan penger, hvis han fikk se på, at to bikkjer parret seg.
(Hvorav den ene var Laura da, bikkja til Carl og dem).
Men det ble vel ikke noe av, tror jeg.
Erik Furuheim jobbet som Dag Furuheim, på min fars bedrift, Strømm Trevare.
(Selv om ikke Erik Furuheim jobbet der like lenge som Dag Furuheim vel.
Men men).
Ulf Havmo visste at Erik Furuheim hadde luftgevær.
Og fikk meg til å spørre Erik Furuheim, om vi kunne få låne det en gang.
Siden jeg ofte var borte på verkstedet da, siden bestemor Ågot bodde i nabohuset.
Det fikk Ulf og jeg lov til.
(Dette kan kanskje ha vært mens jeg gikk i niende klasse, eller noe.
For jeg var litt deppa vel, på den her tida, tror jeg.
Men men).
Vi gikk ned på jordet, til Gøril og dem, med luftgeværet til Erik Furuheim, husker jeg.
(Uten at jeg husker hvorfor vi gikk dit.
Det var muligens Ulf som ville det.
Noe sånt).
Noen hyttegjester, oppi ‘lia der’, ovenfor riksveien, begynte å hoie litt vel.
Og like etter det, så dukket det opp et helikopter, like over huet på oss.
Jeg fikk jo helt sjokk, og løp som bare det, inn i skogen.
(Som var like ved jordet der da).
Og så løp jeg opp til verkstedet, og så inn i huset til Ågot.
Ulf hadde luftgeværet, og satte det et sted da.
Han dro vel bort på Berger, tror jeg.
Erik Furuheim spurte meg seinere, om hvor luftgeværet hans var.
Og da måtte jeg spørre Ulf Havmo om det, på skolen.
Og da sa Ulf Havmo det, at det stod, ‘på hjørnet av verkstedet’, eller noe.
Jeg misforstod, og kikka i hjørnene, inne på verkstedet.
Så gikk det en tid til da.
Så spurte jeg Ulf Havmo igjen da, om hvor det luftgeværet var.
Og da skjønte jeg det, at det stod utafor verkstedet.
Men da hadde det jo gått en vinter, siden vi skulle prøve det luftgeværet, og fikk et helikopter etter oss.
Så jeg tror at vi kanskje lånte det luftgeværet, høsten 1985.
Også fant jeg det igjen, våren 1986.
Men da var det gjennomrustet, må man vel si.
Det hadde stått utenfor verkstedet, på hjørnet der, (like ved der bestefar Øivind pleide å pisse, da han levde), en hel vinter da.
Så det var jo blitt veldig rustfarget, må jeg vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så ga jeg vel luftgeværet tilbake til Erik Furuheim da.
Og sa sorry for at det var ødelagt, og at jeg hadde misforstått hva Ulf Havmo hadde sagt, angående hvor han hadde satt fra seg det luftgeværet da.
Også spurte jeg om hvor mye vi måtte betale, eller noe.
Men det var ‘greit’, sa Erik Furuheim.
Han ville ikke ha noen penger, sånn som jeg skjønte det.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ulf Havmo hadde også en storebror som het Jens, husker jeg, som Ulf Havmo skrøyt av, en 17. mai en gang vel, da han Jens var russ, tror jeg det var.
Jens var visst veldig populær, oppe på Frøya, hvor de hadde slekt da.
Der var visst damene helt gærne etter Jens, skjønte jeg på Ulf, en gang.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
En gang, da jeg var i Svelvik, på 16. mai.
Så hadde ei tenåringsjente der, på seg en hvit t-skjorte vel, med sex-stillinger på da.
Hu spurte meg, (og noen andre da), hvilket stjernetegn vi var.
Også pekte hu på en sexstilling da, som var for det stjernetegnet da.
Men det var ikke sånn at hu spurte om vi ville prøve den stillingen, mener jeg å huske.
Så hvorfor hu gikk rundt med en sånn t-skjorte, det veit jeg ikke.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En av de siste dagene, som jeg gikk på Sande Videregående.
Så hørte jeg det, at Elin fra Nesbyda og Lene Andersen.
At pratet om gutter.
‘Jeg tror jeg vil ha Erik eller Carl’, eller noe, sa Lene Andersen vel.
Til hu Elin da.
Noe sånt.
Men da jeg gikk bort til Berger den gangen, som Pia sa det var fest på Berger da.
Og mora mi var på besøk hos meg, i Leirfaret.
Så gikk jeg nesten på et par, som lå og klinte, på en bryggefest der, på Berger.
(Kom jeg på nå).
Og det var Carl Fredrik Fallan og Lene Andersen da.
Begge sa ‘hei’, når de så meg, også fortsatte de å kline da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, etter at mora mi hadde bodd hos det ekteparet i Svelvik.
Og så vært på sinnsykehus, eller hjem, eller noe da.
Så hadde mora mi besøkt meg, i Leirfaret 4B, sammen med en støttekontakt.
Men jeg likte ikke hun støttekontakten da.
Hu sa jeg måtte være ‘litt snill mot mora mi’.
Men det hadde skjedd så mye.
Hu støttekontakten sa det, at mora mi og jeg ‘ligna’, og da ble mora mi glad, husker jeg.
Så mora mi hadde vel ikke så bra selvtillit da, det er mulig.
Men men.
Men jeg syntes ikke at mora mi trengte støttekontakt akkurat.
Det ble som noe flaut for meg.
Så derfor var jeg ikke så fornøyd, når mora mi dukka opp med en støttekontakt der en gang da, i Leirfaret 4B.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skrev, i et av de tidligere kapitlene, at Eva Olsen, fra Svelvik, var kjent for å være ‘felleshore’.
Men det er mulig at jeg blander.
Men jeg tror at det var hun, som ble kalt ‘Svelvik Open’, ihvertfall, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Min søsters venninne, Cecilie Hyde, sa at Eva Olsen en gang hadde gått med kyskhetsbelte, på Sande Videregående, før hu skulle på en heavy-konsert, en gang, (i Drammenshallen vel antagelig).
Det syntes Hyde at var litt ‘far out’, husker jeg, at hu sa.
Så Eva Olsen ble kanskje ikke akkurat kalt ‘felleshore’, det er mulig, men hu hadde ihvertfall dårlig rykte da, sånn som jeg husker det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg hadde problem med sveisen igjen.
(Jeg hadde kanskje litt komplekser, for utseendet mitt osv., da jeg var tenåring, ihvertfall).
Og jeg fikk ikke håret mitt bra, før jeg skulle til Brighton, sommeren 1988, husker jeg.
Men jeg gikk ned til en strand på Sand der, og badet og fikk litt saltvann og sånn, i håret.
Og da så håret bedre ut, husker jeg.
Hvis ikke det var jeg som fikk meg litt brunfarge, i trynet, eller noe, da.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg husker ikke hvem jeg satt på med, til Fornebu.
Men jeg husker at faren til Øystein var der, og mora til Øystein og vel, og også Øystein da.
Også tok vi fly til London vel, og så buss til Brighton da.
Vi skulle bo hos en familie, som det lukta kattepiss hos, husker jeg, i King George Rd. vel, i Brighton da.
Kona i huset pratet sånn ‘baby-engelsk’ til oss cirka.
Og jeg ble litt irritert da, siden jeg jo hadde vært i England to somre før.
Så jeg likte å bli snakket til på vanlig engelsk liksom.
Men jeg syntes at hu kona hadde en litt nedlatende tone da, for å si det sånn.
Øystein og jeg, vi gikk ut, og fant en Fish and Chips-shop, (en såkalt ‘Chippie’), oppe ved Old Shoreham Rd. vel.
Noe sånt.
Jeg likte ikke så godt fisk, men jeg kjøpte noe chips ihvertfall, husker jeg.
Ei dame fra Hamar, som het Hanne vel, (som det var noe med nesa med, husker jeg), bodde ikke så langt unna der.
For jeg husker at Øystein og jeg, traff henne, ved den chippien da, en gang seinere vel.
Noe sånt.
På kurset vårt var det også en nordlending, som het Per Håkon vel, som ble kalt Perky, av vertsfamilien sin vel.
Det bodde også en gutt fra Østlandet, på den andre sida av gata, for der Øystein og jeg bodde.
(Også i King George Rd. da).
Så sånn var det.
Skolen vår var i Southwick Community Centre.
En drabantby, (eller noe), som ligger mellom Shoreham og Brighton da.
Han mannen i huset, jobbet nattevakter, så han så vi sjelden noe til.
Det ekteparet, de hadde en kvinnelig pasient, som alltid var sengeliggende, liggende i en seng, i stua, ikke langt fra der TV-en stod.
Og de hadde også noen katter der.
Så det lukta ‘kattepiss’ der, sa kursleder Paul Wilkie, en gang.
(Uten at jeg veit om den lukta var fra kattene eller hu pasientdama i stua).
En gang, som jeg satt og så på Fotball-EM, i stua der, så våkna plutselig hu dama, i sykesenga, og grynta fram noen lyder til meg da.
Som at hu prøvde å prate, eller advare da.
Noe sånt.
Før hu kona i huset kom og ga hu noe mer bedøvelse, eller noe, da.
Etter dette, så ble jeg kasta ut av stua.
For jeg måtte gå ut og få meg noe frisk luft, eller noe, sa hu kona i huset da.
Jeg fikk ikke lov å sitte i stua, og se på TV, (sånn som jeg hadde gjort, da jeg var i Weymouth, to år tidligere).
Så sånn var det.
Men men.
Øystein og jeg, vi fikk ikke nøkler, til utgangsdøra da.
Så en gang, som vi på språkkurset, skulle spille fotball.
Så sleit vi.
For det var ingen hjemme der.
Jeg husker at Øystein fikk seg en kamerat, som også var adoptert vel, der.
Og han var med oss da vel.
Øystein var litt umoden kanskje.
Og snakka hele tiden om Freddy, fra ‘A Nightmare on Elm Street’-filmene.
Og om Jason, fra ‘Friday the 13th’-filmene.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Vi klatra inn et vindu der da, for å hente fotballtøy.
Og da ble det rabalder seinere.
For noen naboer hadde vel sett dette da.
Men vi måtte jo ha fotballtøy, når vi skulle spille fotball, med EF Språkreiser da.
Så sånn var det.
Og etter dette, så fikk vi utdelt nøkler der, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg hadde jo vært på språkreise, til England, to ganger tidligere.
Jeg syntes jeg levde i et helvete, på skolen og hjemme, på Bergeråsen.
Siden jeg ble mobbet på skolen og siden at jeg ble fryst ut av familien min, og måtte bo alene da.
Så sånn var det.
Og Øystein, som jeg hadde blitt kjent med, gjennom Kjetil Holshagen da.
Han var fan av skrekkfilmer og junkfood.
Jeg var også fan av junkfood, og likte film og musikk da.
Så derfor ville vi dra til England, for å kjøpe videofilmer, i London, (som Kenneth Sevland og jeg, hadde gjort, et par år tidligere), og spise masse junkfood, osv.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg var jo en av de eldste, på denne språkreisen.
Så da vi spilte fotball, mot et EF-lag, fra et annen land vel.
Så sa jeg ‘bra’, når ei jente, fra Hammerfest, med mørkt, krøllete hår vel, spilte bra da, på banen.
Og da hadde visst hu blitt forelska i meg, tror jeg.
Noe sånt.
Men jeg var svak for lyshårede jenter da, og hu hadde ei venninne, med lyst hår da, som også var pen.
Og Brighton var jo full av pene jenter, som var på språkreise, om sommeren.
Så sånn var det.
Men men.
Men på en strandfest da.
Så hadde vel jeg kjøpt noe drikkevarer, tror jeg.
Og jeg blei litt full.
Og satt meg på en benk.
Også dukka det opp ei brunette, fra Oslo, som var cirka 16 år, tror jeg.
Og hu skulle kline da.
Og da hadde ikke jeg klint, på 4-5 år vel.
Siden jeg pleide å kline, med Christell, Nina Monsen og Gry Stenberg da.
Før jeg begynte på ungdomsskolen da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Plutselig, mens jeg satt der å klinte med hu brunetta, fra Oslo, (som var ganske fin da, må man vel si).
Så dukka hu fra Hammerfest opp der.
Og hu dytta vekk hu fra Oslo.
Og begynte å kline med meg, enda værre da.
Det var tungekyss og det hele, med begge to da.
De satt vel oppå meg, tror jeg.
Noe sånt.
Jeg hadde drikki så mye, at jeg måtte spy.
Så jeg gikk bort en stund.
Men hu fra Hammerfest ville fortsatt kline da, når jeg kom tilbake.
Så hu var nok også rimelig drita, vil jeg vel tippe på.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så når hu fra Hammerfest, fylte 16 år.
Den kvelden, så fulgte hu og hu pene lyshåra venninna.
De fulgte etter Øystein, Perky og meg, og han med det krøllete lyse håret, (som bodde ovenfor oss der, i King George Rd., han fra Østlandet).
Og de satt seg på en gangbru, over Old Shoreham Rd. der da.
De gikk av bussen, på samme stoppested, som oss gutta da.
Enda de vel bodde i en annen del av Brighton, tror jeg.
Øystein sa det, til meg, at jeg burde nok gå bort til de jentene litt.
Men jeg var edru, og de var nesten drita, må jeg vel si.
Og jeg var litt sur på hu med krøllene, siden hu hadde dytta bort ei annen jente, fra Oslo, som var finere da, syntes jeg.
Og jeg hadde ikke hatt noe sex ennå heller, på den her tiden.
Så jeg bare sa at jeg var ‘homo’, for å bli kvitt hu litt plagsomme, fra Hammerfest, med krøllene da.
Men det skulle jeg nok ikke ha sagt.
For da skjønte jeg det, at folk prata om meg, på skolen, dagen etter vel.
Noe sånt.
Hu lyshåra var sammen med en kar, med lyst hår, (fra Østlandet vel), som hadde sagt til meg, etter at jeg klinte med hu med krøllene, (men før jeg sa at jeg var ‘homo’, til hu), at ‘da har du jo fitte da’, når vi snakka om hu med krøllene, fra Hammerfest.
Men jeg hadde aldri hatt noe dame før, (etter at jeg kom i puberteten, ihvertall), så jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle takle det her da.
Jeg var litt usikker, på den her tiden, må jeg vel si.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var også en svært guttegjeng, fra Gulskogen/Drammen vel, med på den her språkreisen.
En av de, ble kalt for ‘Eggemøller’n’.
Og de her gutta, de hadde en sang, som gikk sånn her:
‘Vil du væra skal du væra eggemøller. Ja for faen’.
Noe sånt.
Og den sangen sang de da, når vi spilte fotball og sånn, var det vel, tror jeg.
Det var nesten litt skremmende, og jeg må innrømme det, at jeg ikke skjønte helt den sangen de sang.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Dette var også den første ferien, som jeg var på i England, mens jeg røyka da.
(Siden jeg hadde begynt å røyke litt, et år tidligere, da Pia og jeg var i Sveits, hos tante Ellen).
Jeg røkte vanligvis Marlboro, for de ble solgt overalt.
Men jeg fant også etterhvert Prince-sigaretter, som ble solgt, i en aviskiosk, eller Newsagent, som het ‘Supernews’, eller noe sånt, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Han med det krøllete håret, fra Østlandet, han begynte nesten å grine vel, på den strandfesten forresten.
Og jeg måtte trøste han vel omtrent.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi hadde en engelsk lærer, som het Mark, som kalte oss, ‘you bastards’.
Siden han ikke syntes det, at vi var høflige nok, når vi skulle prate engelsk da.
Så sånn var det.
Men men.
Han sladra vel også til kursleder Paul Wilkie, (som hadde engelsk navn, men pratet norsk som om det var hans morsmål, vil jeg vel si).
Om at jeg, (og mange andre), hadde drukket da, på den strandfesten.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi var i London, på en dagstur, med EF språkreiser vel, Øystein, Perky, han østlendingen og jeg.
Vi dro til Soho, for vi syntes det var spennende, å se pornofilm, som de hadde, på en kino der.
Men det var ikke noe bra film, syntes jeg, så vi var der bare i noen få minutter.
For den filmen var sensurert, og det var også mange gubber der, som gikk på dass hele tida, og sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Etter Londonturen, så klagde Perky, (eller om det var Øystein), på han østlendingen.
Siden han hadde gått rundt i London, i en gul treningsdress.
‘Som en påskekylling’, sa de.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, så hadde det vært en engelsk ungdomsgjeng, som startet slåsskamper, på Churchill Sqaure, hvor bussene gikk fra.
Jeg var aleine der, husker jeg.
Og ble slått til, av en britisk tenåringsgutt, som løp forbi meg, mens han slo.
Og så løp han videre, mens han ropte ‘I got one’, ‘I got one’.
Noe sånt.
Jeg fikk litt sjokk.
Mest fordi jeg var litt sjenert, og ikke likte å bli pratet om.
For det torget var jo stappfullt av språkstudenter da.
Så sånn var det.
Ei dame på kurset, med mørkt hår vel, ga meg en serviett, eller noe, for å ta på leppa mi, som blødde, siden han briten hadde slått leppa inn i tanna mi da.
Så sånn var det.
En annen nordmann, slåss mot flere briter, husker jeg.
En ambulanse dukket opp.
Og jeg ble nesten kjørt til sykehuset.
(Siden jeg hadde fått sjokk, tror jeg).
Men to mannlige sykepleiere, de måtte fortelle meg det da, at jeg egentlig ikke behøvde å dra til sykehus.
Så jeg fikk gå ut av sykebilen igjen.
Men han andre nordmannen måtte dra til sykehuset da.
For han hadde vel blitt slått i huet, tror jeg.
Jeg fikk sagt til han det, at han slåss bra, for det gjorde han faktisk.
Han klarte å holde flere briter i sjakk, samtidig, mener jeg å huske.
Så han hadde nok vært i en del slåsskamper tidligere, vil jeg vel tippe på.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Da jeg kom tilbake til vertsfamilien.
Så hørte jeg at hu kona, i familien, sa til han mannen.
At hu skjønte det, at britiske studenter, slo til EF-studentene.
Siden EF-studentene hadde så mye penger, osv.
Så da syntes jeg ikke det, at jeg fikk så mye støtte av vertsfamilien, akkurat.
En av deres oppgaver er vel å støtte språkstudentene litt vel og.
Så jeg ble forbanna da, og banna vel en del, inne på rommet, som Øystein og jeg hadde da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi dro også å spilte bordtennis en dag, i Brighton, jeg og han adopterte kameraten, til Øystein da.
Jeg hadde en penn der, for jeg hadde skrevet opp adressen osv., dit vi skulle.
Og da sa han adopterte gutten, var det vel, at en gang, så hadde en han kjente, fått en penn, gjennom kinnet.
Så han var redd for kulepenner da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg hadde jo gått tolv år på skole, så jeg klarte vel å holde en penn eller blyant, uten å trykke den gjennom kinnet, på noen, skulle jeg vel tro.
Men de, (Øystein og de andre gutta), var kanskje litt umodne da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Der vi skulle spille bordtennis.
(Jeg hadde ringt og bestilt bord).
Så var det noen som hadde samurai-trening, husker jeg.
Så vi måtte vente til de ble ferdig, eller noe, før vi kunne spille, husker jeg.
Så sånn var det.
Vi dro vel og badet en gang og, men det var så kjedelig, så vi ble der bare noen få minutter, husker jeg.
Men men.
Og jeg prøvde å selge billetten billig, til noen briter, som stod i køen der.
Men de trodde jeg prøvde å selge dem min ‘bus-ticket’, så jeg bare ga opp.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg ville også ta meg en soltime, i Brighton.
For jeg syntes jeg så bedre ut, hvis jeg hadde litt farge i trynet da.
Hadde jeg fått for meg, ihvertfall.
Så jeg gikk til en sånn slags klubb, hvor de hadde massasje og badstu og solarium, osv.
En gentlemansklubb, eller noe, vel.
De måtte spørre noen, de damene i resepsjonen der, om jeg fikk ta soltime der, husker jeg.
Men det var greit da.
Øystein og de andre gutta, de venta på meg, utafor da.
Så sånn var det.
Mens jeg lå i solsenga der, så hørte jeg hva to britiske menn, som lå i to andre solsenger der sa.
Han ene sa ‘those girls really sucked the …. out of us, last night, didn’t they’.
Så de hadde vært veldig heldige med noen damer da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag. så tok kursleder Paul Wilkie, med Øystein og meg, til EF’s kontor, i Brighton da.
Øystein og jeg skulle flytte, til en annen familie, fikk vi høre.
Vår vertsfamilie hadde visst også kranglet, med vertsfamilien, til han østlendingen, fikk vi høre.
King George Rd. var visst et sted, som var kjent for ‘dårlige’ familier, fikk vi høre.
Øystein var deprimert, tror jeg, og de ville sende oss, til en familie, hvor det var litt mer liv da.
Så sånn var det.
Taxisjåføren, han snøyt meg, når vi flytta.
Jeg ba om kvittering, og ga han fem pund vel.
Også fikk jeg kvittering på tre pund, og ikke noe veksel, husker jeg.
Så jeg ble litt forarget da.
Vi flyttet til en familie, i Gordon Rd., i Shoreham-by-Sea.
Jeg bannet litt over han taxisjåføren da.
Jeg hadde jo vært i england, to somre tidligere, så jeg ville liksom ikke bli lurt og sånn da.
Jeg syntes jeg hadde vært mye i England.
Men noen briter var kanskje vant til at språkstudenter var lette å lure.
Det er mulig.
Men men.
Noe sånt.
Vi hadde bare vært hos den nye familien, (som het Hudson-familien), i noen minutter.
Så da de det, at vi godt kunne sitte sammen med dem, i stua, og røyke, drikke og se på TV.
Og det syntes jo jeg var artig da.
For jeg hadde jo ikke fått lov å se på TV, etterhvert, hos den forrige vertsfamilien.
(Sånn som jeg hadde pleid å gjøre, den sommeren jeg var i Weymouth).
Paul Wilkie hadde også vært med oss, for å inspisere da, hos den første familien, i King George Rd.
Og da sa han det, når han kom inn døra der, at ‘jeg skjønner ikke hvordan dere kan bo her, det lukter jo helt jævlig av kattepiss’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Og jeg fortalte vel det, at det lå ei dame, i en sykeseng, i stua der, til Wilkie, mener jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, så skulle Paul Wilkie og den gjengen, fra Drammen/Gulskogen.
De skulle hjem til der Wilkie bodde, i Hove, og se på en kul film da.
Jeg spurte om jeg kunne bli med, (for jeg var kanskje litt lei av Øystein og dem, som var litt umodne. Og jeg lurte vel litt på den gjengen her da, som var litt ‘på’ oss).
Og Wilkie var liksom kamerat med de i den her gjengen da, skjønte jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg spurte Wilkie om jeg kunne få låne telefonen hans.
For etter at Kjetil Holshagen og jeg, hadde ligget over hos Frode Kølner, i Larvik, to-tre år før det her vel.
Da vi skulle med Petter Wessel, til Danmark.
Så skrev jeg et brev til Frode Kølner, fra Leirfaret 4B, etter at vi kom hjem.
(Eller en del måneder etter, var det vel).
Jeg syntes at jeg måtte skrive noe morsomt.
Så jeg skrev noe tull, om at vi hadde vekket en baker, i Danmark, om natta, for å kjøpe mat, eller noe.
Men det var det egentlig ikke vi som hadde gjort.
Men det var det noen andre Berger-folk, som hadde gjort, etter bryllupet til Viggo, (og hun danske flyvertinnen Greta), i Køge, mener jeg å huske, et par år før det her igjen da, eller noe.
Jeg skrev vel til Frode Kølner, at han måtte si fra, hvis han ville ha tak i noen nye filmer.
For min tremenning, fra Lørenskog, Øystein Andersen, fikk alltid tak i de nyeste filmene, før de kom på kino da.
Noe sånt.
Og da skreiv Frode Kølner det tilbake, (var det vel), at hans kamerat, (som jeg såvidt huska, fra da jeg bodde i Larvik. Det var en som gikk på Torstrand skole, (i klassen til Kølner vel), selv om han bodde opp mot Bøkeskogen der, og vel egentlig burde ha gått på Nanset skole, kanskje).
Men men.
Så sånn var det.
Han kameraten, han het Ole Morten Halvorsen vel, og han fikk også tak i mange nye filmer, skjønte jeg, på Frode Kølner.
Og da sendte vel han Ole Morten og jeg, vi sendte vel noen filmer, fram og tilbake, mellom Berger og Larvik da.
Noe sånt.
Og jeg fortalte at jeg skulle til England da.
Og da hadde han Ole Morten sendt med meg en liste, over filmer han var interessert i å kjøpe da.
Så sånn var det.
Men men.
Men Wilkie hadde fasttelefon, i Hove, husker jeg.
Så jeg spurte om jeg kunne få låne telefonen.
Og det fikk jeg lov til da.
Da ringte jeg, og fikk prata med faren, til Ole Morten, som ikke ville ta imot noteringsoverføring.
For det var ganske dyrt da.
Så sånn var det.
Men men.
Så det her kosta ikke han Paul Wilkie noen penger da, at jeg lånte telefonen hans.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu Hammerfest-jenta, hu hadde vel satt ut rykte da, om at jeg var homo, (etter den fadesen min, da jeg skulle liksom prate med hu og venninna, (etter at Øystein sa jeg burde det), mens dem var på ‘fjortisfylla’ da).
Så de folka fra Drammen.
De spurte om Ole Morten var typen min da.
Så jeg hadde jo driti meg helt ut, på den her språkreisen, skjønte jeg.
Så det var ikke sånn, at jeg dro noe mer til Paul Wilike, eller var noe mer sammen med den gjengen fra Drammen, etter det her.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg kunne jo prøvd å ‘slå meg opp’, som mellommann, mellom Ole Morten Halvorsen og Øystein Andersen, den resterende tiden, som jeg bodde på Berger.
Og liksom fått alle de nye filmene.
For disse to gutta, de fikk begge to, tak i masse nye filmer da.
Men jeg orka ikke det stresset, som dette ville medføre da.
Jeg ville vel ikke fått så mye tilbake for det heller.
Jeg var ikke så interessert i filmer heller liksom.
Jeg var sånn vanlig interessert i filmer, vil jeg si.
Selv om jeg husker det, at det var sånn, at jeg gledet meg til å se filmer, som jeg hadde sett reklame for da, eller som hadde blitt presentert, på TV da, av Pål Bang Hansen, og andre.
Så jeg var litt ‘filmgal’, men ikke så mye, at jeg gadd å bruke all min tid på å drive å kopiere og sende filmer, liksom.
Så jeg lot bare min tremenning Øystein Andersen, få adressen, til Ole Morten Halvorsen da.
Og så lot jeg de sende filmer seg i mellom liksom.
Uten at jeg blandet meg i det.
Jeg gjorde vel Øystein Andersen en tjeneste da, kan man vel kanskje si, siden han fikk en bra filmkontakt, som jeg hadde hatt.
For etter det, så hadde ikke jeg så mye med han Ole Morten Halvorsen å gjøre, for å si det sånn.
Da tok liksom Øystein over den kontakten med han selv da.
Siden jeg liksom ‘pensjonerte’ meg, fra den ‘stressingen’ der, med å kopiere masse videofilmer, nesten før jeg begynte da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå er klokka over 19, på hostellet her.
Og jeg må få vaska noe klær her, osv., (siden det er søndag, som er min faste dag for å vaske klær da.
Siden biblioteket, hvor jeg pleier å sitte, for å oppdatere bloggen min, osv., er stengt, på søndager da).
Så vi får se om jeg klarer å få skrevet noe mer, om sommeren 1988, i morgen.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
from Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
to !enquiries
cc emb.london@mfa.no,
alumni@sunderland.ac.uk,
president@ansa.no,
amnestyis@amnesty.org,
TAYLORG@unhcr.org,
public.enquiries@homeoffice.gsi.gov.uk,
eftacourt@eftacourt.int
date Thu, Aug 25, 2011 at 12:10 PM
subject Re: Our reference: 2011/004716
mailed-by gmail.com
hide details 12:10 PM (0 minutes ago)
Hi,
I also have an update now, which could or could not be linked with this.
I was cleared for studying History, at University of Sunderland, (my old university in the UK), and went to Sunderland, after the eviction in Liverpool, which I’ve complained about.
I was with Accommodation in Sunderland, (sent there by the Student Helpline, Sarah there), and got temporary accommodation when I arrived in Sunderland, later the same day I was evicted, from 5 Leather Lane, in Liverpool.
On Monday evening, I got a letter from the University telling me to go to a meeting in September to discuss the modules further.
On Tuesday morning, someone from the university came and dragged me out of bed, and to a meeting before I could shave, brush my teeth or have e.g. a cup of coffee, to wake up.
So I was dragged to a meeting half asleep.
It reminded me like one have seen on telly, regarding how the Nazis acted when they sent the Jews to the concentration camps.
A blonde woman in her early 30’s and a man with brown eyes in his 50’s sat behind a long table there, in a room with lot of present-boxes from the University to the new students.
They told me I had to move, the woman said that the letter had a ‘typo’, the meeting was on Monday, at midday, (before I saw the meeting-letter so very unlikely), and not in September.
I was just feed lies the way it seemed to me, and got upset, due to the ‘Gestapo-methods’ used and lies feed, so I wanted to leave the meeting.
I wasn’t allowed at first, by the man with the brown eyes.
I looked him in the eye, (that’s why I remember it was brown), and asked him if he was something with the Police.
(Because I was really upset and really wanted to leave the meeting, due to being very, very badly threated I thought. I was one of the worst things ever happened to me, I think. It was horrible. Like terror/warfare almost, or more or less. Very unsivilised).
I asked if I was under ‘university custody’.
(As a joke since I think the University of Sunderland seems more like a boarding-school sometimes).
He said no.
I asked him again if he was something with the police, and he said ‘no’ again.
Then I said ‘then shut up’.
Because I was tired and very upset, it was like I was dreaming still, and this was one of my worst nightmares.
Something like this.
Then the man with the brown eyes did’t say anything.
I think I have the right to leave a meeting when I want, so I went out, due to the really, really bad/cruel/inhume and unsivilised threatment from the university.
I before this told them I thought it was like in ‘Hitler Germany’.
When I left the room, to police-officers appeared from seemingly nowhere, to me.
And they had listened to the meeting.
Since they said they were the police.
They asked me to go to my room, and followed me there, and looked on while I had to pack.
Not hurrying me as much as the Merseyside-police did, when I was thrown out the first time, dough.
The Police told me I was ‘homeless’, and drove me in a small, dark civil, (Japanese?) car, (not a proper Police-car that is), to the Sunderland Council, in Fawcett St.
One of them got me a queue-ticket there, while I got my suitcase and two bags out of the car.
When I went in there, he then talked to the blonde woman in reception, in her 20’s, (very beautiful woman), and when my ticket was called up, he spoke with the case-worker, he dragged her to in front of the reception, and spoke with her, about ten meters away from me, so I couldn’t hear what was being said.
I thought this was peculiar, and went to the reception-area and heard the police-man saying about me to the case-worker.
‘I don’t know if he’s on benefits’.
Something like this.
I’m not used with being patronised like this, so after they were finished speaking, I approached the police-man, (a man with a ‘square’ head-form, short blond hair, a bit shorter than me, and I’m 1.85, a bit heavier built than me, I think, and I weigh around 100 kg. He was in his 30’s I think, or maybe around my age, and I’m 41. He had a cut, it seemed, in one of his lips, I think, like a boxer had hit him, or something).
I asked ‘were you speaking on my behalf’, (with the case-worker).
He didn’t reply.
I asked again ‘were you speaking on my behalf’.
Again the police-man didn’t reply.
I decided to try to calm it down, and tried to use a cheerful tone, and explained that I got the best grade on the English-test, (the TOEFL-test at University of Sunderland, in 2004/05).
The case-worker laughed at this, like she thought it was a joke/something funny/entertaining.
I rounded off the one-sided conversation, and said that ‘so I know how to speak for myself’.
I’m a Home Defence-soldier from Norway, and thus also a NATO-soldier, I’m an earlier Shop Manager and I have a degree in IT, and have a medal from the Norwegian Army, for finishing conscription-service.
Due to this, and also before I had done all this, I don’t like being patronised.
So I wanted to complain about that I was patronised by police.
I was sent to a hostel, in Ashbrow, Azalea Lounge, where they didn’t even have a sign on the building.
And where I still live, since I haven’t got my flat in Liverpool or university accommodation in Sunderland, and haven’t got my property in Norway sold yet.
Then I’ll buy a flat, I reckoned, in Hove, Brighton, or something, I’ve thought.
We’ll see.
The landlady, (an African lady in her 40’s I think), told me the place was ‘though’ and ‘very friendly’.
They first wanted to put me in room 3 which was without a door and with fancy furniture, and a big room.
I’ve thought if that was a ‘funny-room’, for people who where going to be as*-raped, like one see on telly, that the Police threaten youths with, ‘if you get in jail a big guy is going to rape you’, in American movies etc., I guess, this is a well-known ‘cliche’ I think.
I didn’t go into that room and got room 10.
Some file that said something with ‘Northumbria Probition’ from the former tenant, was lying there, and I gave that to the assistant there today, (after ‘rydde’ (Norwegian)/cleaning my room), so that room wasn’t really prepared.
I saw a young man in the reception/office there yesterday, so maybe they’ve got a new ‘batty boy’, or what it’s called.
So I think that cop could have said to the Council, to send me to a place as a ‘batty boy’ for criminals on probation.
That is the police are having a vendetta against me, I’ve been thinking a bit, that this could seem like, sometimes, since I was thrown out the last time.
I’ve overheard I’ve been used as a ‘target-guy’, (even if I’m not that familiar with this expression), in Liverpool, some years ago, so I think the Police must be playing games with me and messing with me, and ignoring my rights.
My sister Pia Ribsskog, told me on her favorite pub, Jollys, in Oslo, in 1993, that ‘du faar ikke noe hjelp av politiet’, meaning ‘the police wont help you’.
Appaerently my Danish-born grandmother are after Danish kings, farao, cesar, etc, and King David of Israel, and Odin, so this could be some Illuminati-stuff I guess, since I’ve read some where on the net, that they are very interested/obcessed by King David-lines.
Something like this.
Yesterday morning, a police-man, (possible the college of the other I described, a bit older and with a bit rougher face, I think, than the other police-man I described above).
He have me some water-bottles and soap for cloth-washing etc., which I didn’t bring from Clanny House, since they sometime leak during travel, I didn’t want soap on my other stuff, so to speak.
I also got my nail-cutter back.
So now I have three nail-cutters.
One which was in 5 Leather Lane.
One which I had at campus.
And one I bought after I was thrown out of campus.
And one in Norway, at Loevaas farm, where someone chased me away from, and I went to the UK, in 2005.
So I have four nail-cutters.
Why did the Police have my nail-cutter?
Because when I finished the ‘Gestapo-meeting’ with University staff, the morning I was ‘dragged’ to that meeting, on Tuesday.
Then the police asked for the room-key.
I was a bit dozed, and hadn’t woken up yet, so I gave my key chain, with the room-key, nail-cutter on, and the key to my storage in Oslo, an Abus pad-lock key, to City Self Storage, where I have my Machine gun and uniform from the Home Defence, and valuable 16’th century antiques after my late Danish grandmother, and letters from old girl-friends, etc., etc.
That key I _didn’t_ get back.
So the Police still have this key.
That’s another complaint.
I can document the Illuminati-stuff, I wrote above, but I have to Google to find the websites.
But this isn’t formal websites, so I aqnowledge that the Illuminati-stuff I wrote above is a bit bad documented.
Sorry about this!
I had gotten clearing from University of Sunderland, to study History, the academic year 2011/12.
Why did the Police then help the university break this agreement and throw me out, when I wasn’t even properly awake, but was ‘dragged’ right out of bed, by a university messenger, like accomodation there, Leslie, said they used, when I spoke to her, last week, at the Gateway, at the City Campus.
I wanted to include the compaints above in the IPCC-case.
Please tell the Police to give me my rights.
I overheard in 2003 and 2004 that I was followed by someone called the ‘mafian’ in Oslo.
Someone tried to murder me at Loevaas Farm in Norway, on 25 th of July 2005.
The Police should investigate the murder attempt and inform me who this ‘mafian’ is, and give me advice regarding self-defence adequate to my situation, so I could have a normal life.
These are my rights, and these I claim.
The Police are just messing with me and try to get me but-raped etc., it seems to me.
The Home Office should have let me be a refugee, I think, so I also send a copy e-mail to them and others which I’ve started updating about this.
With ‘oppgitt’ (Norwegian, meaning something like ‘more or less given up (on Police)’) Regards
Erik Ribsskog
– Hide quoted text –
On Thu, Aug 25, 2011 at 9:38 AM, !enquiries
Dear Mr Ribsskog
Thank you for contacting the Independent Police Complaints Commission (IPCC). We acknowledge your consent and note the details of your complaint against the Merseyside Police. The case reference number is 2011/004716, which you should quote in all future correspondence.
We are completely independent of the police service and are responsible for making sure that the police complaints system in England and Wales works effectively and fairly. However, each police force is responsible for considering complaints made against that force and recording your complaint.
Our role at this stage is to forward your complaint to the relevant police force. If you are not happy with the police’s decision on recording your complaint, you have the right to appeal to us.
I have passed the matter to the Professional Standards Department (PSD) of the Merseyside Police for them to consider. We have done this with your consent and the police will be contacting you soon.
If you have not heard from the relevant police force within 15 working days you may wish to contact them directly.
Merseyside Police
Professional Standards
PO Box 814
Central Liverpool
L69 3YT
0151 709 6010
If you have any further information you wish to pass on, please forward it directly to the PSD at the above address.
Regards
Steven Ireland
Customer Contact Advisor
Independent Police Complaints Commission
Tel: 08453 002 002
Email: enquiries@ipcc.gsi.gov.uk
The original of this email was scanned for viruses by the Government Secure Intranet virus scanning service supplied by Cable&Wireless Worldwide in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2009/09/0052.) On leaving the GSi this email was certified virus free.
Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Complaint about Merseyside Police/Fwd: Complaint about Liverpool County Court
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Aug 17, 2011 at 1:37 PM | |
|
To: emb.london@mfa.no | ||
| ||
PS.
Jeg visste ikke at politiet kom til å dukke opp på døra.
Jeg trodde at det bare ville være the Bailiff.
Derfor satte jeg en hindring foran døra, for jeg ville ikke ha han inn i leiligheten min, for the County Court tulla fælt med meg, (jeg ble ikke informert om rettshøringer, osv.), og jeg hadde klaget til the Parliamentary Ombudsman, med flere.
Politiet klarte ikke å komme inn døra, (selv om de hadde nøkkel), på grunn av møblene jeg hadde satt der, (like foran døra), dagen før.
Jeg ga de noen kopier av e-poster jeg hadde sendt til the Parliamentary Ombudsman og IPCC, gjennom en glippe i døra.
(For å få de til å slutte å herje med døra, (for de bråkte fælt), og dra igjen).
Jeg ba de først bare om å ‘go away’, men de maste så fælt, at det ble rimelig utrivelig der.
De kom med trusler om å arrestere meg, osv, (gjennom døra).
Så sånn var det.
Til slutt brukte politiet noe verktøy, eller lignende, på døra.
Og fjernet døra utenfra, og så møblene foran døra.
Men jeg rakk å sende e-post og ringe til den norske ambassaden i London.
Politiet sa at jeg ikke kunne klage på en sånn ‘warrant’, fra the County Court.
Jeg ønsket ikke å ha slåsskamp med 3-4 politifolk, (eller hvor mange de var), og the Bailiff.
Så jeg bare roa det ned.
De sa jeg kunne ta med noen personlige ting.
De mest verdifulle tingene mine, (og dokumenter), er på City Self Storage, i Oslo, og på Løvås gård, i Kvelde, hvor jeg ble forsøkt myrdet, i 2005.
Men jeg hadde likevel ganske mange ting, klær og TV-er og kjøkkensaker og dyner og puter osv., som jeg har kjøpte det meste av i 2006, da jeg flyttet inn i Leather Lane, mens jeg fortsatt jobbet på Arvato, og fortsatt hadde en del igjen av arven min, etter grandonkelen min Gunnar Bergstø, fra Holmsbu.
Og politiet maste også om at jeg måtte kjappe meg, så jeg fikk ikke tatt med alt.
(Selv om jeg ikke kunne ha bært på så utrolig mye mer heller, for å være ærlig, men jeg hadde nok tatt med mer ledninger til PC-en og lader til mobilen osv., hvis ikke politiet hadde mast og sagt at jeg bare fikk ta med det mest nødvendige, var det vel.
Noe sånt).
Men jeg fikk med dokumentene mine, den stasjonære PC-en min og noen klær, etc.
Og papirene i forbindelse med arbeidssaken min mot Arvato, (som ligger i en egen bag).
Sånne ting.
Men på langt nær alle tingene jeg hadde der.
Kanskje cirka halvparten.
Noe sånt.
Jeg hadde såvidt råd til en billett med National Express-buss, til Sunderland.
Jeg regnet med det var bedre å dra hit, for jeg var ikke sikker på å få ny bolig i Liverpool, av the Council, (noe som også kanskje ville vært litt nedtur, å bo i en sånn trygdebolig. Men men), og jeg var litt ‘fed-up’ av alle problemene i Liverpool, med the County Court og the Landlord, osv.
Jeg tenkte det ville vært digg å fått litt ‘frisk luft’, (eller hva man skal kalle det), i Sunderland.
(Jeg har ikke engang hatt en dags sommerferie, (en dagstur), som jeg pleier å ha hver sommer, (for jeg har vært arbeidsledig lenge, og har ganske dårlig råd, pluss at jeg har mye arbeid med blogg, webshop, webdesign, jobbsøking og hat e-poster, mm), til Blackpool eller Thurstaston, eller lignende, som jeg har pleid å dra på, så jeg har vært litt lei).
Jeg dro med en ganske stor koffert, med hjul og to bager, til National Express-busstasjonen, i Liverpool.
Jeg gikk innom the Jobcentre på Willamsson Sq., og spurte om det var greit at jeg ‘signed on’, en dag for tidlig.
Men de mente at det ikke var greit.
Så jeg sa at jeg fikk gjøre det i morgen, eller noe.
(Jeg sendte ihvertfall e-post tidligere i dag).
Bussen til Sunderland gikk cirka klokken 15 vel, så jeg venta en halvtime eller en time, på busstasjonen, før bussen gikk.
Så var jeg her i Sunderland, rundt klokka 21-22.
Jeg gikk til Wearmouth Hall, (en av hovedbygningene til universitetet, som jeg såvidt husket veien til, etter å ha surra litt).
Og noen som jobbet på universitetet spurte meg hva jeg surra med rundt der, (en kar som kjørte rundt, noe sikkerhet antagelig).
Jeg forklarte at jeg skulle prate med accommodation, i dag, og lurte på om det var et sted jeg kunne sitte, de timene, fram til accommodation åpnet da.
Universitetet ‘heiv’ meg inn på midlertidig ‘accommodation’ i Clanny House, etter at jeg visste de noen e-poster, som Sarah, ved Student Helpline, sendte meg, for et par-tre dager siden.
(Siden jeg var inne på å dra til Sunderland, også før politiet kom og brøyt ned inngangsdøra mi, i Leather Lane.
Jeg klagde til ganske mange, på the County Court, så jeg var ikke sikker på om den utkastelsen ville bli gjennomført.
(Retten surra jo med brev, osv).
Og politiet og the Bailiff var jo der også for seint, som jeg skrev om på bloggen i går).
Jeg hadde også en lapp, hvor det stod mitt studentnummer, i lommeboka, som jeg fikk den gangen jeg dro hit til Sunderland, i 2009 vel, med toget, fra ei i the Gateway, resepsjonen her.
Så det ordna seg.
Jeg har litt lite penger, men regner med å få noen penger fra the Jobcentre, på tirsdag.
Vi får se.
Så jeg regner med at det ordner seg.
At jeg bare må prate med the Jobcentre og universitetet, som jeg begge allerede har sendt e-poster til, tidligere i dag, (og jeg har også hatt et kort møte, med Leslie, i fra Accommodation Office, i dag morges, og hun sa at jeg fikk lov å bli, på det rommet jeg bor på nå, fram til jeg får bekreftelse på hvilke fag jeg skal studere, det neste året. Så sånn var det).
Jeg har bare cirka 15 pund igjen på kontoen, så håper det går greit.
(Jeg får handle litt mat på Aldi osv., og håpe at jeg får penger på tirsdag).
Vi får se.
Beklager at det blir litt lite bilder, som hjelper å dokumenterer dette, på bloggen nå, men jeg få se om jeg får kjøpt meg en sånn minnekort-leser, hvis jeg får penger, på tirsdag.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg fikk med et brev, fra the Bailiff, (som jeg ikke har fått lest enda).
Han sa at resten av tingene mine, ville bli satt i et ‘storage’.
Og at jeg måtte kontakte the Landlord vel, for å få de tilbake.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg prøvde å sende oppdateringer, fra mobilen min, til Twitter, da jeg satt på bussen til Sunderland, og etter at jeg hadde fått midlertidig bolig, på Clanny House.
Men, jeg så nå, når jeg fikk ei som jobber på biblioteket her, (Murray Library), til å gi meg et dagspass, for internett, at Twitter-kontoen min ikke har blitt oppdatert.
Så da er det nok noe problem med oppsettet på mobilen min, eller lignende, (vil jeg tippe på).
Jeg har litt lite credit igjen på mobilen, men det skulle være nok til å sende noen SMS-er.
Så hva som har skjedd der, det veit jeg ikke.
Kanskje Twitter har fått nytt telefonnummer?
Hvem vet.
Mobilnummeret mitt, som var registrert der, var ihvertfall riktig.
Men men.
Hm.
Men jeg får se mer på det seinere.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 4.
Jeg hadde egentlig tenkt å studere historie nå.
Men jeg ringte det fakultetet fra the Gateway, og fikk til svar at det var fullt der.
Noen studenter vel, (utenlandske vel, fra Pakistan, eller noe, vel), satt eller stod og så på/mer eller mindre overvåket, the Gateway.
Jeg spurte om de stod i kø, men det gjorde de ikke, fikk jeg til svar.
Så gudene vet hva dem drei med.
Men men.
Hm.
Med forbehold om at det ikke var noe ‘tullings’.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Fwd: Klage/Fwd: Mulig prosjektoppgave for studenter på f.eks. Masterstudium i styring og ledelse
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Aug 12, 2011 at 6:44 PM | |||||
|
To: Tove.Bull-Njaa@hio.no, Tove.Hatlen@iu.hio.no | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
