johncons

Stikkord: Claire (fra University of Sunderland)

  • Min Bok 8 – Kapittel 10: Enda mer fra Løvås

    Etter at jeg hadde bodd, i et par-tre måneder, (eller noe i den duren), på Løvås.

    Så fikk jeg en e-post, (må det vel ha vært), fra Rosario, (ei spansk blondinne, (var hun vel før ihvertfall, sånn som jeg husker det, selv om hun vel, har litt mørkere hår, nå for tida, har hun skrevet til meg, på Facebook, for noen år siden), som var en av mine ‘flat-mates’, på the Forge, i Sunderland).

    Det var sånn, at Rosario og hennes ‘The Forge-venninne’ Claire, (fra Paris), skulle på feriereise, til de nordiske landene, i sommerferien, (i 2005), mener jeg å huske.

    Og derfor, så lurte Rosario på, om hun og Claire, kunne få besøke meg, på Løvås, (husker jeg).

    Og dette spurte jeg, Grete og Martin om, (etter å ha fått den nevnte e-posten), husker jeg.

    Men dette rant ut i sanden da, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så det ble ikke sånn, at Rosario og Claire, (fra Min Bok 6), besøkte meg, på Løvås.

    (Selv om dette, mer eller mindre, hadde blitt avtalt, (per e-post), vil jeg si.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Selv om dette vel ikke kom så langt, at noen datoer, (eller noe lignende), ble nevnt, (sånn som jeg husker det).

    Men jeg mener å huske, at jeg skrev til Rosirio, at hvis de dukket opp der, så kunne vi kanskje prøve å få til en fest der, for eksempel.

    Hvis det ble sånn, at hun og Claire, dukket opp der, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg skrev vel antagelig, at onkel Martin, muligens kunne hente, disse unge, sør-europeiske damene, i Oslo eller Larvik, (eller noe i den duren), hvis det ble aktuelt, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe annet som hendte, var at Andrea, (den eldste datteren, til Grete), som da nettopp hadde blitt konfirmert, fikk besøk, av sin unge elsker, (som Martin kalte han), fra Askim, (var det vel).

    Dette var en blond tenåringsgutt, (sånn som jeg husker det).

    Og han var fra Østfold da, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og dette må vel ha vært en kar, som Andrea kjente, fra den tida, som hu selv, (og Martin, Isa, Risto og Grete), bodde, i Askim, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe de vel gjorde, i en del år, fram til årtusenskiftet cirka, vel.

    Noe sånt.

    Og før det igjen, så bodde vel Martin, i Spydeberg, (hvor han hadde en fiskedam, som han liksom prøvde å leie ut, soveplasser ved da, (til folk i Oslo osv. vel), uten at det firmaet ble, noe særlig suksess, for Martin gikk etterhvert konkurs, (etter å ha brukt opp mye, av bestemor Ingeborg sine penger og vel), ettersom jeg har forstått det.

    Og første gang, som jeg møtte, Isa, Andrea, Risto og Grete.

    Det var vel, da min søster Pia, av en eller annen grunn, ønsket å besøke Martin, (og dem), i Askim, dagen etter, (var det vel), at mora mi døde, (høsten 1999).

    Noe sånt.

    Så bortsett fra onkel Martin, så var ikke dette noen folk, som jeg hadde kjent, så særlig lenge, (for å si det sånn).

    Og onkel Martin, var en del yngre, enn min mor.

    Så det var ikke ofte, som jeg hadde besøkt han, (i tida før 1999), for å si det sånn.

    Det var vel kun snakk om, en helg, på 80-tallet, da Pia og jeg, besøkte onkel Martin og hans daværende kone Ann Kjerulf Hansen, som da bodde sammen, på Hurumlandet.

    (Siden at vår far, Arne Mogan Olsen, ønsket at vi skulle besøke Martin og Ann da, (av en eller annen grunn)).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin hata også Lars Monsen, (som det ganske ofte var om, på TV, på den her tida), mener jeg å huske.

    Martin var ihvertfall rimelig lei av han, (sånn som jeg husker det).

    Og Martin var også, en sånn Lars Monsen-type, (kan man vel si).

    Man kan kanskje si det, at Martin, (med sitt ravn-svarte hår, eller hva man skal kalle det), er den gotiske Lars Monsen.

    (Noe sånt).

    Og Martin fortalte meg også noe, (som jeg ikke hadde hørt før, om seg selv).

    Nemlig at Martin, hadde ‘surra rundt’, i jungelen, i Mellom-Amerika, (muligens Nicaragua), på slutten av 80-tallet, vel.

    Mens det var krig, i landet, da.

    Men hva Martin egentlig hadde å gjøre, i den delen av verden, (på den tida).

    Det er fortsatt ikke klart for meg da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er mer om dette, (fra min mormors testamente):

    martin nicaragua

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS 2.

    Her kan man se onkel Martin, (med sitt sorte hår, som han vel har arvet, etter sin farmor Helga Dørumgaard, fra Romerike, vil jeg si, etter å ha drevet, med slektsforsking), på et bilde, fra rundt 1990, vel:

    martin sort hår

    (Samme link som ovenfor).

  • Min Bok 7 – Kapittel 5: Mer fra Globetrotter Inn

    Dette herberget, hadde også en bar/nattklubb, husker jeg.

    Jeg husker det, at jeg havnet der, en kveld.

    (De hadde blant annet biljardbord der, husker jeg).

    Og jeg traff to unge, italienske damer, (i baren), husker jeg.

    Jeg hadde jo mye penger.

    Så jeg spurte disse damene, om de ville ha noe å drikke.

    Og de ville ha vodka, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg bestilte doble vodka, (til dem), siden at jeg jo hadde, ganske mye penger.

    Men etter at jeg hadde kjøpt disse drinkene.

    Så ville ikke de italienske damene, ha drinkene, likevel.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det endte med, at jeg måtte drikke disse drinkene selv, da.

    (I tillegg, til en del halvlitere, som var det jeg vanligvis pleide å drikke, da jeg bodde, i England).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo, så mye penger, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    (Det var jo sånn, at jeg liksom stakk fingeren, i jorda, (etter at jeg fikk studielånet og skolepengene, i januar/februar, i 2005).

    Og så for meg, min situasjon, våren/sommeren 2005.

    Jeg tenkte da, at jeg kom til å være arbeidsledig, blakk, uten bolig og uten en grad, i Sunderland.

    (Siden at studiene mine, ble forsinka, ettersom at studielånet mitt, ble veldig forsinka, etc.).

    Så jeg syntes, at det var mest fornuftig, å vente med å betale skolepengene, til at jeg fikk meg en jobb, osv.).

    Så når det gjaldt den radioen, som jeg hadde kjøpt, på Currys, (eller Dixons, som den elektronikk-kjeden het, på 80-tallet, da jeg dro en del, på språkreiser),  i Sunderland.

    (En radio som også kunne spille mp3-CD-er.

    Og vel også vanlige CD-er).

    Så hadde jeg bestemt meg, (etter å ha prata med Rosario og muligens også med Claire, vel).

    At den radioen, skulle jeg sende, (i posten), til Federica.

    (Hu italienske studinna, som hadde bodd, i naborommet mitt, på the Forge).

    For Federica hadde gitt meg en rød blomst, (en juleglede, eller noe sånt), før hu dro tilbake, til Roma.

    Og Federica var liksom den av oss, (i utvekslingselev-leiligheten), som hadde hatt det mest morsomt der, vel.

    Så jeg trodde vel det, at hu gjerne ville ha den radioen, som et slags minne, om ‘the Forge-tida’, da.

    (Siden at den radioen, hadde stått i stua, (i leiligheten ‘vår’), på the Forge.

    Helt fra september 2004 til februar 2005.

    Siden at det var sånn, at de første dagene, på the Forge, så pleide hele ‘leilighet-gjengen’, å sitte i stua, i student-leiligheten og feste sammen osv., da.

    Så da jeg kjøpte den radioen, (en av de første dagene, i Sunderland).

    Så ble det bare sånn, at den havna, på stuebordet der, (og der ble den stående, hele tida, som vi bodde der), da).

    Så jeg gikk litt rundt, i London, en dag.

    (Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn).

    Og så kjøpte jeg noe bobleplast og en eske, (var det vel), på et postkontor, som lå, i bydelen Earls Court.

    (For Federica og noen av de andre, som jeg ble kjent med, i Sunderland.

    Hadde skrevet ned adressene sine, på et ark, som jeg hadde hatt, på rommet mitt, på the Forge.

    Og når folk banka på døra mi, for å si hadet.

    Så spurte jeg de, (det var bare en ide jeg fikk), om de kunne skrive opp adressene sine, (sånn at vi muligens kunne holde kontakten), da.

    Noe sånt).

    Så jeg fikk sendt den ‘mp3-radioen’, til Federica, (i Roma), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var kanskje litt trist, (eller hva man skal kalle det), etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Jeg hadde egentlig ikke, så lyst, til å flytte derfra.

    (Siden at jeg kjente så mange der, osv.).

    Men jeg syntes, at å flytte, var det mest fornuftige.

    Og det var kanskje fordi, at jeg var vant til å bo, sammen med mange andre.

    (Og fordi at det var ganske billig, sikkert).

    At jeg søkte, på et ledig rom, (som jeg fant på nettet), i et bofelleskap, i Wimbledon.

    Og jeg fikk en svar-e-post.

    Og han briten som leide ut, skrev det, at de fortsatt hadde ledig rom.

    (Noe sånt).

    Men det ble ikke til, at jeg svarte, (husker jeg).

    For å bo sammen med mange unge, britiske menn.

    Det var kanskje ikke det helt store, (tenkte vel jeg).

    (Noe sånt).

    Jeg hadde jo hatt mange britiske studiekamerater, i Sunderland.

    (For det var vel kun meg, som var vestlig utvekslingsstudent, i min ‘klasse’).

    Og det var vel sånn, (hvis jeg skal være ærlig), at jeg flere ganger, liksom ble ‘driti ut’, av både engelske forelesere og medstudenter.

    (Noe sånt).

    Og jeg var ikke vant til, å lete etter bolig, i London.

    (Og å leie bolig, i London, må vel sies å være, enda dyrere, enn for eksempel i Oslo).

    Så jeg ville vel kanskje se det an litt, og kanskje heller finne meg noe eget.

    For jeg hadde jo mye penger, på den her tida.

    Så jeg tenkte vel sånn, at det ikke var noe hastverk, for meg, å finne en bolig, i London).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 69: Enda mer fra den siste tiden i Sunderland

    Etter at jeg hadde bestemt meg for det, at jeg skulle flytte, til London.


    Så tenkte jeg det, at jeg måtte si fra, til Federica og dem, (om det her), da.

    For Federica, hu hadde egentlig bare planlagt, å være i Sunderland, i cirka et halvt år.

    Men hu ombestemte seg, (fordi at hu likte seg så godt, i leiligheten, eller noe lignende), og ville da istedet bli, et helt år, i Sunderland.

    (Det var vel muligens derfor, at faren hennes hadde dukket opp, for å besøke henne.


    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så en kveld, som Federica, Rosario og Claire, (var det vel), oppholdt seg, i lounge-en.

    (I midten/slutten av januar, i 2005, må det vel ha vært).

    Så sa jeg til dem det, at jeg kom til å flytte, til London, (en uke eller to seinere), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica bestemte seg vel da, for å ikke bli, hele året, i Sunderland, likevel.

    (Noe sånt).

    Så hu flytta tilbake igjen, (til Italia), en eller to dager, før jeg flytta, (til London), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rosario, hu brøyt nesten sammen, på grunn av det, at Federica og jeg, likevel ikke skulle bo sammen med henne, i den ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.

    Men hu prata med noen venninner, (eller noe sånt).

    Og det var visst en ung spansk mann, (fant hu ut), som skulle bo sammen med henne, i denne ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.

    Så Rosario roa seg etterhvert litt ned, og trodde at denne flyttinga likevel kom til å gå ganske greit, da.

    (Noe sånt).

    Siden at han ‘spanjakken’, liksom var kjent, for å være en slags ‘kjernekar’, (eller noe lignende), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 65: Enda mer fra 2005

    Studieåret, ved University of Sunderland, var delt opp i tre semestre, (hvis jeg husker det riktig).

    Andre semester, det begynte vel i begynnelsen av desember, (eller noe der omkring), tror jeg.

    Og det varte ut januar, vel.

    (Noe sånt).

    Og dette semesteret ble jo delt opp, av juleferien.

    Så dette var litt upraktisk muligens, (eller ihvertfall litt uvant), iforhold til i Norge, hvor man jo bare har to semestre.

    (I Norge har man vel et semester før jul.

    Og så et andre semester etter jul.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel forresten sånn, at andre semester, (i Sunderland), slutta i midten av januar, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så i hele desember og januar, så var det masse stress, med avskjeder osv., på the Forge, da.

    For noen utvekslingsstudenter.

    (Som for eksempel Gabriella, (fra naboleiligheten), mener jeg å huske).

    De dro tilbake til hjemlandet sitt, rundt midten av desember, (må det vel ha vært).

    Og så var det juleferie, og da dro de fleste gjenværende utvekslingsstudentene tilbake til hjemlandet sitt, for å feire jul, sammen med familiene sine, da.

    Og så kom alle disse tilbake igjen, i begynnelsen, av januar, da.

    Og så dro mange utvekslingsstudenter, tilbake til hjemlandet sitt, (i midten av januar), på slutten av andre semester.

    (Som da vel kun kan ha vart, i noen få uker.

    Noe sånt).

    Så i midten av januar, (må det vel ha vært).

    Så dro Iwo, Dörte og Timo, (het han vel, nemlig en kamerat av Iwo), tilbake til Tyskland, (mener jeg å huske).

    Og da ble det sånn.

    At de eneste som bodde, i ‘min’ leilighet.

    Det var Rosario, Federica og meg.

    Så jeg bodde der plutselig sammen med to sør-europeiske damer, da.

    Og ikke nok med det.

    Men disse to sør-europeiske damene.

    De hang ofte sammen med ei studine fra Frankrike, som het Claire.

    Så det var nesten som at Claire også bodde, i ‘min’ leilighet da, på den her tida, (nemlig i slutten av januar), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like etter at Iwo og Dörte, hadde dratt tilbake, til Tyskland, (må det vel ha vært).

    Så dukka Federica sin far opp, i Sunderland, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Faren til Federica, han var en svær ‘bamse’, (av en italiener), må man vel si.

    Og han hadde også mørkt helskjegg.

    Så dette var en nesten fryktinngytende ‘figur’ da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica sin far, han bodde på hotell, i Sunderland.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Og han kjørte rundt i en bil der, (husker jeg).

    Og det var vel sånn, at Federica sin far, muligens hadde kjørt denne bilen, fra Italia til England, (eller noe lignende), tror jeg.

    (Hvis det ikke var en leiebil, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe som jeg syntes at var litt rart.

    Det var at Federica sin far, hadde med seg en svær, elektrisk drill, til leiligheten vår, (på the Forge), husker jeg.

    Da ble jeg litt redd for, at Federica sin far, egentlig var noe ‘mafian’, (eller noe lignende), og at han skulle begynne å torturere meg, (eller noe sånt), med den svære drillen sin, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første gangen, som jeg møtte, Federica sin far.

    (Dette var en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt.

    For å gå ut av leiligheten, vel.

    Mens Federica sin far, oppholdt seg, i gangen, (eller noe sånt), i leiligheten, da).

    Så sa Federica sin far: ‘Ciao’, (til meg), husker jeg.

    Og det trodde jeg, at betydde: ‘Hadet’, da.

    Så jeg trodde jo det, at Federica sin far, liksom kasta meg ut leiligheten, (eller noe sånt), da.

    (Siden han bare sa ‘hadet’ liksom, med en gang han så meg, da).

    Men seinere, så fikk jeg vite det, av Rosario og dem, vel.

    (Hvis jeg ikke søkte om det her, på nettet, da).

    At ‘ciao’ visstnok også kunne bety ‘hei’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg).

    At Federica sin far.

    (Som vel kanskje var, i Sunderland, i 3-4 dager.

    Noe sånt).

    Han dro med seg, de tre sør-europeiske damene, (som pleide å henge, i leiligheten).

    (Det vil si Rosario, Federica og Claire).

    På en kjøretur, (i Nordøst-England), en av de dagene, som han var, i Sunderland da, (husker jeg).

    Og da fortalte Rosario, (var det vel), meg det, (husker jeg).

    At de blant annet hadde vært i Durham-distriktet, (eller noe sånt), og sett på en statue, som het ‘Angel of the North’ da, (husker jeg).

    Og den kjempestatuen, den hadde jeg vel hørt om, fra før, (mener jeg å huske).

    For den statuen, den var kjent som en slags severdighet, (i Nordøst-England), da.

    Og den var laget av en kjent, moderne kunstner, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.