johncons

Stikkord: Claus (OBS Triaden)

  • Min tidligere Matland/OBS Triaden-kollega/overordnede Claus Kvasnes, var visst en slags nabo av min mormor Ingeborg, da han var feriekoloni-leder (for Groruddalen-ramp) i Kinsbakken ved Nevlunghavn

    https://www.instagram.com/p/CmTNSImIHZp/

    PS.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

    Så var det sånn, at mens jeg jobba i Groruddalen (som butikksjef på Rimi Kalbakken) så trengte jeg et avbrekk, fra storbyens mas og kjas.

    (Dette var muligens våren 2001.

    Noe sånt).

    Og da hadde jeg ikke noen andre steder å dra, enn til bestemor Ingeborg (i Nevlunghavn).

    (Må jeg si).

    Og da gikk jeg en tur, bort forbi Omrestranda (hvor vi pleide å gå søndagsturer (ledet av min morfar) på 70-tallet).

    Og da var det visst sånn, at jeg gikk nesten bort til Groruddalen-rampen sin feriekoloni (Kinsbakken).

    (Ser jeg på Google Maps nå).

    Så jeg kræsja med Groruddalen-rampen, både i Oslo og i Nevlunghavn/Brunlanes, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Jon Ole (fra Matland/OBS Triaden)

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Matland/OBS Triaden
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 17. oktober 2023 kl. 17:25
    Til: jonolet@hotmail.no
    Hallå Jon Ole,
    jeg prøvde å skrive til deg på Facebook, men det funka ikke.
    Jeg lurte på om det var du som jobba på Matland/OBS Triaden på begynnelsen av 90-tallet?
    Du hadde en asiatisk kamerat, som bare snakka engelsk.
    Og så måtte jeg dere, etter jobben, en dag (utafor Triaden-senteret).
    Og så sa han kameraten din (som var litt større/kraftigere enn deg) at jeg så ut som at jeg var fra Mars, med min pigg-frisyre.
    Kan det stemme?
    Og en lørdag, så ville du ikke ta flaskebordet, og så ble det til at jeg stod der, en hel lørdag (selv om jeg vanligvis satt i kassa og jobba i ferskvaren).
    Du husker kanskje min tremenning Øystein (som er adoptert fra Korea) som pleide å dukke opp på Matland/OBS, hver dag jeg jobba, for å henge sammen med meg etter at jeg var ferdig på jobben.
    Jeg lurer på om Øystein savna å ha en storebror-type, og at det var derfor han var så klengete nesten.
    (Noe sånt).
    Du pleide noen ganger å ta med pantelapper du hadde skrevet ut selv, i kassa mi.
    Men det fikk dere på gølvet kanskje lov til (av Claus).
    (Hvis dere var blakke en dag).
    Hva vet jeg.
    Beklager hvis det var feil person.
    På forhånd takk for eventuelt svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

  • Mer om min kollega Lars Erik Koritov fra Matland/OBS Triaden. (Fra Romerikes Blad 26. juli 2001)

    dumese systemene noen gang

    https://www.nb.no/items/4218fdd832cc9847104c101d0dc0916f?page=15&searchText=”obs%20triaden”~1

    PS.

    Koritov selv tok kaka, når det gjaldt dumme systemer.

    (Må man vel si).

    Da jeg jobba der, (på Matland/OBS Triaden), fra 1990 til 1992.

    Så var Koritov sjef for spesialvare-avdelingen.

    (En avdeling som var ny, i forbindelse med at Matland ble omprofilert til OBS Triaden.

    Høsten 1990.

    Var det vel).

    Og varene derfra, skulle ikke scannes.

    De skulle bare slåes inn manuelt, (i kassa).

    Men kassamedarbeiderne måtte også taste inn varegruppe-nummer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og pris-lappene, (som var av noe slags kartong), var bare festa, med en knappenål, (eller noe lignende).

    (Ihvertfall på tekstil-varene, osv.

    For å si det sånn).

    Og kundene bytta pris-lapper, som gale.

    (Må jeg si).

    Og det kunne vi i kassa ofte avsløre, ved å slå inn varegruppe-nummeret.

    For da ville det ofte stå feil varegruppe-nummer, hvis kunden hadde tulla, med pris-lappene.

    Og da måtte man rope, på Lars Erik Koritov, (eller hans underordnede, som var ei som min lillesøster Pia og jeg møtte på et utested i Karl Johan, noen dager etter at jeg dimma, (sommeren 19939, og hu hilste, og sa at hu skulle forlove seg, dette var ei med mørkt hår, som en gang kalte meg høy og kjekk, når jeg gikk inn i spesialvare-avdelingen, husker jeg).

    Men det var stort sett bare jeg som ropte på Koritov, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg lurte litt på, om han ble forbanna, siden at jeg ropte på han hele tida, (i forbindelse med tull med pris-merkingen), husker jeg.

    Så det hadde kanskje vært bedre, å satset på EAN-koden, (som for de andre varene i butikken).

    (Må man vel muligens si).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Et annet dumt/rart system, som Koritov fant på.

    Det var da OBS Triaden skulle ha sommer-butikk, (i et adskilt lokale, inne på Triaden-senteret).

    (Våren 1992.

    Må det vel ha vært).

    Da spurte Koritov hu nye kassalederen, (ei blondine fra OBS Lillestrøm), om han kunne få låne meg, (som da satt i kassa).

    For han ville bruke meg som rådgiver, for kassa-funksjonen, i sommer-butikken, (som solgte sommerdekk og formstøpte terrasse/hage-møbler i hvit hardplast).

    (Noe sånt).

    Og jeg lurer på om disponenten, (Johnny Gangsø), fra OBS Lillestrøm, (som OBS Triaden liksom ble del av), også var der

    (Det var ihvertfall en eller annen ‘Forbrukersamvirke-pamp’ der.

    For å si det sånn).

    Og jeg var jo ikke vant til å bli hørt noe særlig på, i Forbrukersamvirket, (som nå kaller seg Coop).

    Så jeg sa vel mest det disse lederne/pampene ville høre.

    (For å si det sånn).

    Jeg forklarte at kassa burde være skrudd/boltet fast, (som drop-safen), i tilfelle det ble ran.

    (Noe jeg vel hadde snakka med min kollega Knut Hauge om.

    Året før.

    Eller noe lignende).

    Og da mente plutselig Koritov, at for å være helt sikker.

    (Han ville ikke ha mye penger i drop-safen der.

    Eller om det var sånn at han ikke ville ha drop-safe der i det hele tatt.

    Noe sånt).

    Så skulle han da gå inn, på OBS Triaden, X antall ganger, per dag.

    Og så slå inn pengene, fra sommer-butikken, i en random kasse, i sjølve hypermarkedet, (etter å ha stilt seg i kø, som om han var en vanlig kunde der).

    Og da skjønte nok ikke de andre kundene så mye.

    Og dette ‘surret’ til Koritov, (når han instruerte kassamedarbeiderne om hvordan de skulle slå inn omsetningen fra sommer-butikken), kunne jo ikke de andre kundene vite, hvor lang tid ville ta.

    (Som kundene da måtte vente.

    Uten å skjønne noe særlig, av hva som foregikk.

    For å si det sånn).

    Så dette systemet til Koritov, tok virkelig kaka.

    (Må man vel si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Denne varen, (blant annet), solgte vel OBS Triaden fra den nevnte sommer-butikken, (fra Romerikes Blad 4. mai 1992):

    sommer butikk

    https://www.nb.no/items/60a0423e70f3866f684288f70913daa0?page=0&searchText=”obs!%20triaden”~9

    PS 4.

    Jeg jobba åpningsvakta, i den sommer-butikken, (våren 1992), til OBS Triaden.

    Men jeg hadde ikke fått noe særlig opplæring, om varene.

    Så jeg bare holdt meg i nærheten av kassa-apparatet, (ved inngangen).

    (Husker jeg).

    Og så lot jeg kundene få lov til å gå rundt og kikke på varene selv, (i fred og ro).

    (For å si det sånn).

    Og det solgte likevel greit med varer, (sånn som jeg husker det).

    Selv om kassa-apparatet var ukjent for meg, (det var av en slags gammeldags type).

    Og mange av sedlene havnet bak seddel-skuffen, (og det ble diff selv etter at jeg fant de igjen, for de hadde slått inn masse test-salg, på det samme Z-nummeret, noe ei kontordame fortalte meg seinere).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder artikkelen øverst i bloggposten.

    Så mener jeg å huske.

    At Matland/OBS Triaden hadde en PC, (eller to), på et av kontorene.

    Og der pleide butikksjef John Ellingsen og dagligvaresjef Claus Kvasnes og sitte, og punche inn priser, i ‘hytt og pine’, (sånn som jeg husker det, fra 1990-1992).

    Men det er mulig at de fikk et ‘dummere’ butikkdata-system i 1993, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg var en av de 85 som fikk bli, da OBS Triaden fikk nye eiere, (fra Romerikes Blad 21. januar 1992):

    85 får bli

    Jeg har tidligere blogga om.

    At jeg jobba i OBS Triaden sin ferskvare-avdeling, (på lørdager), fra høsten 1991 til sommeren 1992.

    (Mens jeg gikk det siste året på NHI).

    Men når jeg ser artikkelen overfor.

    Så lurer jeg på om det kan ha vært sånn, at det var fra januar/februar 1992 til sommeren 1992.

    Så det var muligens bare snakk om et halvt år, (og ikke et helt år), som jeg jobba i ferskvare-avdelingen, (istedet for i kassa-avdelingen), på lørdager.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var forresten sånn, en gang, som jeg kom på jobb, (på nyåret i 1992).

    At OBS Triaden var stengt.

    Et gitter var nede.

    Og jeg stod utafor gitteret, og lurte på hva som foregikk.

    (Det er mulig at det hang en plakat der.

    Hvor det stod noen få setninger, om nye eiere, osv.

    Noe sånt).

    Og til slutt så gikk dagligvaresjef Claus Kvasnes bort til der jeg stod, (på den andre sida av gitteret).

    Og så sa han at jeg kunne dukke opp, på jobben, dagen etter, (eller noe), og snakke med butikksjef John Ellingsen.

    Og så ville jeg nok få ny deltids-kontrakt, (mente Claus).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg har lurt på hvorfor Elin (Gagnås) og Carmen slutta.

    Men det kan kanskje ha vært på grunn av, at de ikke fikk ny kontrakt, etter at OBS Triaden fikk nye eiere.

    Hm.

    Det tok forresten ikke lang tid, før de begynte å ansette folk på nytt igjen der.

    (Jeg husker ei ung/nett brunette.

    Som begynte som kassamedarbeider der.

    Like etter at de andre fikk sparken, vel.

    Noe sånt).

    Det var mye gjennomtrekk, på OBS Triaden.

    Så de kunne kanskje ha ordna det problemet, (med for mange ansatte), ved å bare unngå å ansette nye, når noen slutta.

    (For eksempel).

    Eller at de kunne, (som Rimi gjorde i forbindelse med at Rimi Klemetsrud ble bygget om/revet og omdøpt til Rimi Mortensrud).

    At de flytta de som da mista jobben, til andre butikker, (i samme kjede/gruppering).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Matland-folka Claus og Paulsen kjente visst hverandre fra Storo senter

    matland folka

    https://www.nb.no/items/2ef37ed444c6a5c4405d669089711526?page=1467&searchText=%22arne%20r.%20paulsen%22

    PS.

    Favør Holding, (som eide Storo Mat, hvor Paulsen jobba, på midten av 80-tallet).

    Det er visst Staff-gruppen.

    Som jeg jobba for, i Drammen, (på CC Storkjøp), skoleåret 1988/89, (det året jeg var russ, på Gjerdes videregående).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Paulsen, (som min Matland/OBS-kollega Knut Hauge ville ‘hype’, hver gang Paulsen var innom hypermarkedet, etter at han hadde slutta), jobba visst ‘bare’ som disponent/daglig leder på Matland, (mens på Rema Furuset, så var han vel eier/franchise-tager):

    mer om matland

    https://www.nb.no/items/06286d976255381730cf140a51cd4f85?page=1&searchText=%22arne%20r.%20paulsen%22

    PS 3.

    Artikkelen I PS-et overfor, er forresten fra Romerikes Blad, 23. mai 1989.

    (Mens jeg fortsatt jobba, på CC Storkjøp, i Drammen).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det med dumpingpriser, på Matland.

    Det kan forresten ha vært, det partiet/lasset med klementiner, som de solgte billig, (for 50 øre kiloen, eller noe lignende), rett fra gulvet.

    (Noe jeg har blogget om tidligere.

    Dette skjedde før jeg begynte på Matland/OBS Triaden.

    Men sånne ting, var noen ganger tema, i spise-pausen.

    Siden at det ofte var flere titalls folk på jobb samtidig der.

    Så var det til tider ganske sosialt, på det største spiserommet, (de hadde også et mindre spiserom for ikke-røykere)).

    Dette var vel et parti, som en frukt-grossist, holdt på å brenne inne med, (de hadde vel bestilt for mye, fra Spania eller Afrika).

    Og så fikk Paulsen muligheten, til å kjøpe disse klementin-pallene, for en slikk og ingenting, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var jo sånn, i 1986.

    At min kamerat Kjetil Holshagen dro med Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen hjem til meg, i Leirfaret, (på Bergeråsen).

    Og han Øystein viste seg etterhvert å være min tremenning, fra Lørenskog.

    (De hadde arvet en eiendom nede ved fjorden.

    Og begynte da å være litt på Sand/Bergeråsen i ferier/helger).

    Og Øystein sin adoptivmor var min fars kusine Reidun f. Zachariassen.

    Og Kjetil Holshagen dro med Øystein opp til meg, (min far forlot meg da jeg var ni år gammel, for å istedet bo sammen med ei vestlending-trebarnsmor ved navn Haldis Humblen, som blant annet hadde et dansk ekteskap bak seg), så ofte.

    At tilslutt så ble det til, at jeg også besøkte Øystein litt, ute i Lørenskog, (eller inne i Oslo, som jeg vel tenkte mer på det som, mens jeg bodde på Berger).

    Og Øystein var en tøysekopp, (ihvertfall på den tida).

    Han fortalte at han kalte ‘Ja-Mat’, (som nevnes i artikkelen overfor), for: ‘Nei-Mat’.

    Og Maxi, (som kalte seg: ‘Den trivelige kjempen’, i reklamer), kalte han: ‘Den utrivelige kjempen’.

    Og Triaden kalte han: ‘Tragedien’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 91: Mer fra Rimi Kalbakken

    Det var også sånn, på Rimi Kalbakken.

    Etter at jeg hadde jobba der en stund, vel.

    At assistent Claus, fra Matland og OBS Triaden.

    (Han som Mille-tegner og tidligere OBS-Triaden-medarbeider Knut Hauge, hadde sagt om, at ofte bestilte for lite melk).

    Han kom vandrende forbi fruktavdelingen, (mens Kjetil Prestegarden, (var det vel), og jeg, stod og jobba der da), med sin lille datter, som knapt hadde lært å gå, vel.

    Mens butikken så rimelig bomba ut, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så da ble jeg litt flau, husker jeg.

    Men han Claus, han sa ikke hei, (eller noe), da.

    Så jeg vet ikke om han kjente meg igjen, da.

    Men han bodde vel kanskje på Kalbakken, (eller noe sånt), da.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Rimi Kalbakken.

    At den første dagen, (eller noe sånt), som butikken var åpen, i 2001, vel.

    Så dukka det opp en Securitas-vakt, eller to.

    Og en butikkleder, vel.

    Fra nabobutikken, (og hovedkonkurrenten), Meny Kalbakken, da.

    Og de lurte på om vi hadde sett en butikktyv, som de hadde hatt problemer med, (eller noe sånt), da.

    (Mens assistent Monika, assistent Kjetil Prestegarden og meg, (var det vel), stod i frukta der, (like etter inngangen), da.

    Og han lederen fra Meny, han spurte vel også låseansvarlig Bjørnar, (som jobba i tørrvare-avdelingen vel, litt lenger inn i butikken), om hvordan det gikk, på Rimi Kalbakken, da.

    Og låseansvarlig Bjørnar, han svarte vel det, at det gikk bra, da.

    (Noe sånt).

    Men hva det her egentlig var om.

    Var det noe slags spionasje, eller?

    Jeg selv, jeg har ihvertfall aldri vært innom Meny Kalbakken, (som lå ved siden av Rimi Kalbakken der), da.

    (Selv om jeg innrømmer at jeg har glant ganske bra, inn vinduene der, noen ganger, da.

    Når jeg har gått forbi den butikken, da.

    Når jeg har gått ut fra lagerutgangen, på Rimi Kalbakken der, (må det vel ha vært), da.

    På vei til T-banen da, antagelig.

    Mens bilen min har vært på verksted, (eller noe sånt), da).

    Så det var kanskje litt rart, at en slags patrulje, bestående av Meny-medarbeidere og vektere, skulle dukke opp, på den her måten, inne på Rimi Kalbakken, da.

    En av de første åpningsdagene, i år 2001, da.

    (Mener jeg ganske klart å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og sånn som jeg tenker nå.

    Så var dette et johanitterorden-angrep, (eller noe sånt), på meg.

    For logoen til Meny, den er jo rød ytterst og hvit innerst, akkurat som logoen, til johanitterordenen, da.

    Og de har kanskje hørt, fra Kjetil Holshagen, (eller noen andre), på Bergeråsen.

    At jeg stjal, i butikker, under oppveksten, da.

    Også angriper de meg, ved å liksom bable noe om butikktyv først, til mine kolleger, da.

    Også trodde de nok det, at Bjørnar var meg, da.

    Også ropte de om noe annet, til Bjørnar, da.

    (Noe sånt).

    Og det samme skjedde jo med meg, en gang, i den første vannsengbutikken, til faren min og Haldis og, i Drammen.

    At en gang jeg hadde vært inne på Grans, (som vel også er noe sånn ‘kristen-russ’-greier, muligens).

    Så gikk jeg inn i vannsengbutikken, da.

    Og da kom butikksjefen på Grans, etter meg.

    Og sa til faren min, at en narkoman hadde stjålet en kasse øl, på Grans, da.

    (Noe sånt).

    Så dette er kanskje en underfundig sverte-metode, som ‘kristen-russ’ bruker, da.

    (Mistenker jeg ihvertfall, da).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

    At dronning Elisabeth, av Storbritannia, var på besøk, i Norge.

    Og i den anledning, så skulle de ti største Rimi-butikkene, i Oslo.

    (Var det vel).

    De skulle ha en tørrvare-kampanje, hvor de eksponerte varer, som var typisk britiske, da.

    Og som fantes i Rimi sitt sortiment, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i anledning, av dronning Elisabeth sitt Norgesbesøk, da.

    Så ble jeg, (som var butikksjef på Rimi Kalbakken, som vel var en av Oslos ti største Rimi-butikker).

    Jeg ble kalt inn, til et møte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, da.

    Og der, så husker jeg at noen andre butikksjefer, satt og prata dritt om meg.

    De sa: ‘Tror han at dette er så viktig, siden han har en tennisskjorte på seg’.

    (Noe sånt).

    For jeg hadde vel begynt å bruke den svarte tennisskjorta mi igjen, da.

    For å variere litt, da.

    Men ikke den blå, som søstera mi lånte, på bryllupet til Jan Snoghøj og Hege fra Rødgata da, i Geilo.

    Noen måneder før det her, da.

    For det ble som noe litt ekkelt ved det, (husker jeg, at jeg syntes).

    Å bruke den blå Gant tennisskjorta, som min søster Pia, hadde brukt, på fredagen, på det Geilo-bryllupet, da.

    Mens hu hadde armene til Tom Bråten, fra Berger, over hele tennisskjorta, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og utafor det her møterommet, så satt PØF da, husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Og han sa at det her dronning Elisabeth-greiene, bare var noe tull, da.

    (Husker jeg).

    ‘For noe tull’, sa PØF, ganske høyt da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på Rimi Kalbakken, så hadde ikke Kjetil Prestegarden, (som vanligvis ordna med tørrvare-aktivitetene), noe lyst, til å sette opp den dronning Elisabeth-aktiviteten, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Assistent Kjetil Prestegarden, han ville at jeg skulle sette opp den aktiviteten, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det ble sånn, da.

    Så jeg fant noen typisk britiske varer, i sortimentet, da.

    Som Weetabix, Twinings te og Bassetts Allsorts lakriskonfekt, da.

    Og så bestilte jeg vel noen esker, av disse varene, fra Hakon, da.

    Og så satt jeg opp en aktivitet, da.

    Med prisplakater, som var festet ordentlig, med teip, da.

    Til forskjell fra assistent Kjetil Prestegarden, sine prisplakater, da.

    For når han satt opp prisplakater, på tørrvare-kampanjene sine.

    Så brukte han bare en bitte-liten bit, med teip, da.

    Og den pris-plakaten, den ville da, (så godt som alltid, ihvertfall), falle ned, en dag eller to senere.

    Sånn at gulvet i butikken, ble seende uryddig ut, og sånn at kundene ville spørre om prisene, og på den måten hefte de ansatte, da.

    Og kampanjene, de solgte også mindre, hvis de ikke var merket ordentlig, med prisplakater da, lærte jeg, som leder, i Rimi.

    Så assistent Kjetil Prestegarden, han strøyk vel egentlig på det, å sette opp tørrvare-kampanjer generelt, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hvilken butikk, som dronning Elisabeth valgte å inspisere.

    Av disse ti Rimi-butikkene.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg tror ikke at det var Rimi Kalbakken, ihvertfall.

    (Ihvertfall ikke som jeg fikk med meg, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå var det jo sånn, at min mor, hu het jo Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.

    Og grunnen til at hu het både Margrethe og Elisabeth, som mellomnavn.

    Det var vel fordi, at hu var så fin, (siden hu var etter kongelige osv, da).

    At hu måtte kalles opp etter både dronningen av Danmark og dronningen av England, da.

    (Sånn at ikke disse skulle bli sure på henne, da).

    Hvis jeg skjønte det riktig.

    Det som mora mi ‘babla’ om, en gang, på 70-tallet, da vi bodde i Jegersborggate, i Larvik, da.

    Men om dette var grunnen til at dronning Elisabeth, skulle inspisere, en Rimi-butikk, (var det vel), når hu var på besøk, i Norge.

    Nemlig at hennes slektning, (meg), hadde blitt butikksjef, på en av de største Rimi-butikkene, i Oslo.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er det vel kanskje noen andre som vet.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 105: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo XI

    Da jeg jobba på OBS Triaden, så hendte det vel ganske ofte faktisk, at det var brannøvelser.

    Og da måtte alt av kunder og ansatte ut av senteret da.

    En gang, så var det ei utenlandsk dame, i 20-30-årene kanskje, som ikke fikk med seg, at det var brannalarm.

    Hu skjønte ikke hva som ble sagt, på høytaleranlegget da.

    Hu stod mellom ferskvareavdelingen og kassene, like ved nødutgangen for oss ansatte der vel.

    Og jeg var jo ikke leder der, men ingen av de damene som jobba i kassa-avdelingen, (hverken hu nye kassalederen eller om det var Liss og/eller Fanney, som var der da), sa noe til hu dama, som også hadde en liten unge, oppi vogna si da.

    Så jeg måtte be hu kundedama om å ta ungen da, og gå ut av senteret, siden det var alarm da.

    (Noe som egentlig var kassalederen sin jobb, mener jeg å huske).

    Jeg lurer på om hu kundedama måtte bli med oss ansatte ut den nødutgangen som gikk ut ved personalinngangen der, på OBS Triaden.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Så jeg var nesten som en leder der, noen ganger, på OBS Triaden, må jeg nesten si.

    (Hvis jeg skal ta i litt).

    Siden de som var ledere der egentlig, på OBS Triaden, kanskje kunne oppføre seg litt nølende noen ganger da.

    Det er mulig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kunne også noen ganger, når jeg jobba på OBS Triaden, gå på kontoret, til butikksjef John Ellingsen og assisterende butikksjef Claus, og klage på at prisene på ditt og datt var feil da.

    (Siden jeg satt i kassa, så fikk jeg jo ofte høre det av kundene, hvis en vare var feil prisa da).

    En gang, som jeg gjorde det, så fikk jeg bare høre, at ‘ikke nå, Erik’, av Claus vel.

    (Hvis det ikke var fra butikksjef John Ellingsen da).

    For da var det vel et eller annet alvorlig som foregikk da.

    (Virka det som for meg, ihvertfall).

    Som de egentlig prata om, inne på kontoret der da.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg levde liksom litt i ‘kassa-verdenen’ da, mens jeg jobba på OBS Triaden.

    Så butikksjefen og assistenten, de syntes nok ikke at jeg var så kul, når jeg kom inn på kontoret og klagde på feil prising, osv.

    For de hadde vel kanskje en annen tone der, enn den jeg brukte.

    Jeg måtte kanskje ‘barske meg litt opp’, for å gå inn på kontoret der, og klage på feil prising, og sånn, da, til ‘de høye herrer’, så jeg hadde nok kanskje en litt anspent og ‘kjeftete’ tone.

    Det er nok mulig.

    Og det var enda verre når det gjaldt spesialvareavdelingen.

    Der var det ‘alltid’ problem med prismerkingen, på varene, husker jeg.

    Og prislappene derfra, de hadde en kode, som man måtte slå inn i kassa, om som var for en bestemt varegruppe da.

    Og ofte så ville ikke den koden stemme.

    For eksempel så stod det kanskje ‘sko’, på kassa, når jeg tasta inn den koden, også hadde kunden kanskje handla noen klær, eller noe.

    Og da måtte jeg hver gang rope på ‘spesialvareavdelingen til kasse 14’, (eller om det var ‘Lars Erik til kasse 14’), eller noe.

    Og dette hendte jo som regel flere ganger på hver vakt da.

    Så jeg skjønner det, hvis Lars Erik Koritov, som var leder for spesialvareavdelingen der, ble lei av at jeg klagde på prisinga hele tida da.

    For jeg var vel omtrent den eneste, av de i kassa, som gadd det, tror jeg.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, det første året vel, som jeg bodde på Ungbo.

    Så hørte jeg på en Oslo-nærradio, på stereoanlegget, på rommet mitt, en dag.

    Og en nærradiostasjon, de ‘hypet’ en sang, av et Oslo-band, som jeg ikke husker hva heter nå.

    Men sangen, den het ihvertfall ‘Maria is beautiful’, (eller noe).

    Og den CD-singelen, den ble visst solgt, på tilbud, på CD Akademiet, på Oslo City, (eller noe), da.

    Og jeg var ganske ofte innom den butikken, så jeg kjøpte den CD-singelen, til 29 kroner kanskje da, (i samme slengen kanskje, mens jeg kjøpte en annen CD da).

    (Dette var jo fra før mp3-enes tid.

    Så da pleide jeg mye oftere å kjøpe CD-er, enn jeg gjorde, etter at jeg fikk meg internett da).

    Og mens jeg prøvde å høre litt mer på den ‘Maria is beautiful’-sangen, på stereoanlegget mitt da.

    En kveld da antagelig.

    (En høstkveld muligens vel.

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert).

    Så hendte det rare, at noen lokale ungdommer, (må det vel ha vært), på Ellingsrudåsen, de kasta et råttent eple, på vinduet, til rommet mitt.

    Mens jeg hørte på den sangen da.

    Og da fikk jeg litt sjokk.

    For det var liksom en gjeng, (kunne jeg noen ganger høre), som stod utafor, om kveldene, ikke så langt unna vinduet mitt da.

    (I barnehagen, eller hvor de kan ha oppholdt seg).

    Jeg var ganske ung, på den her tida, så jeg turte ikke akkurat å stå i vinduet mitt og speide etter dem heller.

    (Og jeg var ikke så flink til å vaske vinduer og sånn heller, på den her tida.

    Jeg hadde jo veldig mye å gjøre, på NHI og på jobben, på OBS Triaden da).

    Og jeg var litt sånn sky nesten og, da jeg bodde der.

    Siden jeg var fra Bergeråsen og Ellingsrudåsen, det var liksom så i utkanten av Oslo, som man kunne komme da.

    Så det var liksom som et sånt litt ukjent og et litt ‘rart’/sært/rånete sted kanskje da.

    (Man kan vel kanskje si at Ellingsrudåsen er mer som en del av Romerike, enn som en del av Oslo, for alt hva jeg vet også, forresten).

    Hvor alle kjente alle liksom.

    Men hvor jeg vel alltid kom til å være en som var utenfor og fremmed da, kan man vel kanskje si.

    Så det var ikke sånn, at jeg vaska det vinduet mitt, dagen etter, eller noe.

    Neida, jeg glemte det vel kanskje bort, og det gikk vel kanskje et år, (eller noe), før jeg vaska det vinduet, mens jeg var i militæret vel, og da var mer vant til å vaske og sånn, derfra da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, etter at jeg flytta til Oslo.

    Men mens søstera mi Pia fortsatt bodde hos bestemor Ågot, på Sand.

    Så mener jeg at det var sånn, at fettern min Ove og jeg, ble med Pia, på en ny cafe, som hu hadde oppdaget i Drammen, som hadde et fransk navn, eller noe, vel.

    Dette var kanskje i sommerferien 1990.

    Hvis jeg skulle gjette.

    (Det er mulig).

    Når vi tre gikk inn på den cafe-en.

    (Det er mulig at Pia hadde en venninne med og).

    Så husker jeg det, at noen Drammensdamer, de kommenterte utseendet, til Ove og meg, som liksom dannet baktroppen inn på den cafeen da.

    Etter Pia som ledet an da.

    Og da sa hu ene dama først, at Ove og jeg var så kjekke.

    Og så diskuterte de hvem som var kjekkest.

    Også sa de at, (hvis jeg hørte det riktig), noe sånt som, at ‘han var kjekkest, for han andre andre hadde liksom så rar form på hue’, eller noe.

    Og da lurer jeg på om det var Ove, som de mente.

    For han har liksom et sånt ganske stort hue vel, som han har arva etter mora si Inger, (som er i Jehovas Vitner), mistenker jeg.

    Men det er også mulig at det var meg de mente, at hadde rart hue.

    Det var jeg vel ikke hundre prosent sikker på.

    Men jeg tippa på at de vel kanskje mente Ove, husker jeg.

    Og jeg lurer på om Ove fikk med seg hva de her Drammensdamene prata om og.

    Det er mulig.

    Så sånn var antagelig det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå er det bare fire notater igjen, på notatblokka mi her.

    Så nå blir det nok bare et kapittel til, av Min Bok 2.

    Så jeg får prøve å få skrevet dette siste kapittelet, en av de neste dagene.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 68: Mer fra OBS Triaden, mm.

    En gang, når jeg jobbet på OBS Triaden, så var det en litt eldre kar, som gikk gjennom kassa mi, og satt seg ned utafor kassaområdet, for å lese VG.

    Jeg sa fra til kassaleder Helene, (fra Finland), var det vel.

    For han hadde ikke kjøpt VG i min kasse da.

    Og da hadde det visst blitt spetakkel.

    For dette var visst en selger, for et firma, eller noe, da.

    Som ikke likte å forklare om hvor han hadde kjøpt VG da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hos Arne og Mette, så pleide Arne, Axel og meg, å se på et komedie-show, på TV Norge, hver fredag, var det vel.

    Dette var et komedie-show, med Herodes Falsk og Tom Matiesen vel.

    Og jeg husker at jeg syntes at det programmet var litt harry.

    Men når TV-kokken Ante Valente dukka opp.

    Og skulle lage reinsdyrsmørbrød.

    Men ikke fant reinsdyret i kjøkkenskapene der da.

    Og istedet lagde snøscooter-sandwich.

    Som bestod av noen brødskiver og sprit, blanda sammen, i en mix-master.

    Nei, da måtte jeg også innrømme, at dette humor-programmet var litt artig da.

    Selv om jeg mistenker Axel for å mobbe meg, når han lo, når det var de sketsjene som het ‘Drammen Harry TV’, osv.

    Men det kan jeg jo ikke si sikkert da.

    Axel har jo også bodd i Drammen forresten, etter at han flytta fra mora vår, som 3-4 åring.

    For Arne Thomassen bodde vel i Drammen, på den tida, mener jeg.

    Bak Bragernes Kirke et sted der vel.

    (Et sted jeg aldri besøkte dem, men det er mulig at Pia var der og besøkte dem en gang, (eller noe).

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, når jeg kom på jobb, på OBS Triaden.

    Så fikk jeg kjeft, for å ikke ha passert, en kassakontroll, (var det vel).

    Tonen til kassaleder Helene, den var ikke akkurat så skarp da.

    Så jeg våkna liksom ikke opp av det her.

    Så Helene fikk kontordama Klara til å forklare meg om det her da.

    Og det var visst en avis, til syv kroner, (eller noe), som jeg ikke hadde slått inn da.

    Men dette har jeg tenkt på seinere.

    Og det tror jeg må ha vært den gangen, som en kar kom i kassa, og gikk forbi køen, og spurte hvor han skulle legge pengene, for en avis.

    Altså, han ville ha et bestemt sted, å legge pengene da.

    Han la de ikke bare på kassa, sånn som folk vanligvis gjorde.

    Ja, du kan legge dem i den myntskåla der, svarte vel jeg da.

    (Siden han ba om et spesielt sted, å legge pengene da, liksom).

    Problemet var det, at etter at disse kassene var nye, hadde installert bank-terminaler, i dem.

    Og den myntskålen, den ble delvis dekket, av en bankterminal da.

    Og jeg var også såpass hypp, på å få unna køen for å yte god kundeservice da.

    Så jeg glemte de avis-myntene, i en time kanskje.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, (hvis jeg husker det riktig), at jeg fikk noen mynter, fra ei kunde-dame, for noen ekstra bæreposer.

    Også slo jeg sammen de syv kronene, de pengene for de bæreposene og kanskje noen tiører som lå i kassa der.

    Også la jeg de myntene i kassa da.

    Etter at køen var ferdig og jeg fikk litt ro på meg.

    Men da fant ikke kontordama Klara det avis-beløpet på kassarullen.

    Siden jeg hadde slått de avis-pengene sammen med noen bærepose-penger, og sånn, da.

    Så da strøk jeg på en sånn kassakontroll da.

    Og jeg huska ikke i huet, hvordan dette var, når hu Klara prata med meg, om det her da.

    Men dette er noe jeg har tenkt på mer seinere.

    Så jeg tror at grunnen til at jeg strøyk på den kontrollen, det var fordi at de pengene, for den avisa, de lå litt skjult, oppi en myntskål, som var halveis dekket, av en bankterminal da.

    Så jeg fant ikke de igjen, før køen var ferdig, og jeg hadde roen på meg.

    For det var liksom nesten et prosjekt, å fiske fram de myntene, fra den myntskåla da, som vel egentlig aldri ble noe særlig brukt.

    Siden vi ga pengene i hånda, til kundene, sammen med handlelappen da.

    Men han kontrolløren, han ba om et eget sted å legge avis-penger da.

    Og da syntes jeg kanskje at å si ‘bare legg dem der’, ville ha hørt litt ‘harry’ ut da.

    Så derfor ba jeg han om å legge pengene nedi den myntskåla da.

    (Noe sånt).

    Men da ble det liksom et prosjekt, å fiske fram de myntene igjen da.

    Og da, når jeg fikk fiska dem opp.

    Så var det rolig, i kassa.

    Og jeg fant også noen andre mynter, for noen bæreposer, som jeg ikke hadde fått slått inn da, i min kamp for å få bort køen, sånn at kundene fikk kjøpt lunsjen sin, og sånn, da.

    Også slo jeg inn avis og bærepose-pengene, i et beløp da.

    Og det fant ikke kontordama, på rullen.

    Så jeg fikk en muntlig klage da, (fra kassaleder Helene og kontordame Klara), siden jeg ikke hadde passert, på en kassakontroll da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På OBS Triaden, så var det en Assisterende Butikksjef, som het Claus, husker jeg.

    Og noen ganger, så ble det ropt ‘Claus til kontoret’, (eller noe), på callinga der da.

    Og da var det en kunde en gang, som stod foran kassene der, (husker jeg), og sa at ‘Claus har klaus’, osv., (husker jeg).

    Og som liksom syntes at Claus var et morsomt navn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens Knut Hauge og jeg, stod og venta, på bussholdeplassen, utafor Triaden der, etter jobb, en gang, husker jeg.

    (Kanskje fordi at Knut Hauge sin samboer-dame, Lene fra Rælingen, skulle plukke oss opp der.

    Noe sånt).

    Så begynte vi bare å prate tull da.

    Siden vi kjeda oss, mens vi stod der sikkert.

    Knut Hauge prata om at Claus noen ganger bestilte for lite melk, sånn at kundene klagde da, siden OBS Triaden ble utsolgt for melk da.

    Men det var vel før det her da.

    Men Knut Hauge nevnte kanskje noe om at Triaden-senteret så sånn og sånn ut da.

    Og jeg hadde jo jobbet i Hageselskapet, og lest om hvordan man la torvtak.

    Så jeg nevnte det, (husker jeg), at man kanskje kunne ha lagt torvtak, oppå Triaden-senteret der da.

    (Kanskje jeg sa dette, siden Triaden-senteret lå like ved en del jorder, som lukta møkk vel, noen uker ihvertfall, hvert år, etter at bøndene hadde gjødsla rundt der da).

    Også sa jeg også noe mer tull.

    Nemlig at OBS Triaden kanskje også kunne hatt ei ku, gående oppå det torvtaket der da, og gresse.

    Sånn at hver gang Claus glemte å bestille melk.

    (Og kundene begynte å klage da).

    Så kunne vi bare sende noen OBS Triaden-damer, opp på taket, for å melke OBS Triaden-kua der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Jeg kontakta OBS, om referanser osv., fra da jeg jobba på OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet







    Google Mail – Referanse fra OBS Triaden







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Referanse fra OBS Triaden




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Dec 8, 2009 at 2:56 PM





    To:

    info@coop.no



    Hei,

    jeg jobba på OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet, fra høsten 1990 til høsten 1992, først heltid, vikariat, (ansatt av Klara), og jeg jobbet der med John Ellingsen, som butikksjef, (han som ble sammen med hu Brit fra Trøndelag, som satt i kassa, som kollega av meg, men som senere ble kassaleder der vel).

    Jeg fikk jobben, for jeg hadde jobba på CC Storkjøp, i Drammen, ved siden av videregående, i skoleåret 1988/89.
    Så sånn var det.
    Så slutta kassaleder Helene, og begynte på Rema Furuset, (hos en som het Paulsen vel).

    Så begynte det ei ny kassaleder der, fra OBS Lillestrøm vel, da de kjøpte opp OBS Triaden.
    Men hu nye kassalederen der, hu tulla med meg, da jeg var i militæret, og ville knapt gi meg vakter, når jeg hadde høstperm, enda vi hadde en avtale om dette.

    Så da begynte jeg i Rimi, hvor jeg jobba i 12 år, blant annet fire år som butikksjef, (for jeg kjente en fra skolen i Drammen, da jeg jobba på CC, som var butikksjef i Rimi, Magne Winnem, som var sjef på Rimi Munkelia).

    For jeg var i infanteriet, i militæret, og da gikk det mye penger, til myggservietter, og sjokolade og røyk og varmeposer og det som var, på øvelsene.
    For jeg var så tynn, for jeg bodde alene fra jeg var ni år nemlig, for faren min Arne M. Olsen, tulla med meg, så det var slitsomt for meg i infanteriet, siden jeg var så tynn.

    Så da trengte jeg penger, sånn at jeg skulle holde humøret oppe, med sjokolade og røyk og varmeposer osv., på øvelser.
    For militæret betalte ikke så mye, så derfor ville jeg gjerne jobbe når jeg hadde ferie fra militæret.

    Og det hadde jeg en muntlig avtalte med hu kassalederen der om.
    Men når jeg kom for å få vakter, så avviste hun meg.
    Så ringte ei og sa hu var syk, mens jeg stod der.
    Så da fikk jeg jobbe likevel.

    Men det var jo egentlig et løftebrudd, sånn som jeg så det, for det var jo bare fordi ei ringte og var syk det, ellers måtte jeg gått hjem, uten å få jobbe.
    Så etter den høstferien, så fikk jeg jobb på Rimi Munkelia, i Oslo, hvor jeg begynte å jobbe, juleferien 1992.

    Jeg sendte brev fra militæret, i Elverum, til John Ellingsen, butikksjef, OBS Triaden, om referanse, men han skrev ikke noe ordentlig brev til meg, enda jeg purret, jeg fikk bare et enkelt skjema.

    Og en gang, noen år seinere på 90-tallet, så var jeg innom OBS Triaden, og da var hu Brit, som ble dama til Ellingsen, mens jeg jobba der, da var hu noe slags sjef der.
    Så klagde jeg, på at jeg ikke fikk ordentlig referanse, fra Ellingsen, og da sa hu Brit, at jeg kunne gå inn og 'ta'n', hvis jeg ville.

    Men det syntes jeg ble for dumt, at kona sendte meg inn på kontoret for å ta nærmest 'ektemannen', så det droppa jeg.
    Så dere burde ikke ha ektefolk som ledere, eller samboere, det blir tull på arbeidsplassen, mener jeg!

    Men men.
    Og hu Helene, fra Finland vel, hu var ikke hyggelig mot meg, når jeg handla på REMA Furuset, da jeg var i militæret og seinere, kanskje fordi hu satt i kassa.
    Hu mobba meg fordi jeg alltid spiste det samme, (pizza grandiosa, cola og tortilla chips).

    Men militæret var jo tøft for meg, så jeg trøstespiste litt da, og ble mobbet av hu Helene i kassa, på REMA Furuset.
    (For jeg bodde i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen, så jeg bare gikk i ti minutter, fra Furuset, langs Gamle Strømsveien vel, så var jeg på Ellingsrudåsen, for jeg bodde helt Øst på Ellingsrudåsen, mot grensa til Furuset nesten).

    Så sånn var det.
    Men kanskje hu Liss, som var kassaleder, deltid, kunne vært referanse, lurte jeg.
    For jeg har en arbeidssak mot Rimi, i Norge, og mot Bertelsmann/Microsoft i England, så jeg må gå langt tilbake.

    Og Ellingsen og hu Helene har jeg ikke så bra inntrykk av lengre.
    Men jeg kan ikke huske at hu Liss gjorde noe galt vel.
    Og hu fra Østen, hu begynte også å jobbe på Rema Furuset, så hu blir som å ha Helene som referanse nesten, synes jeg.

    Men men.
    Men kanskje han høye fra Spesialvaren, hva het han da, Lars-Erik(?), for jeg jobba i de fleste avdelingene, og hadde ansvaret for sommer-spesialvareavdelingen, på noen vakter, sommeren 91 eller 92.

    Kanskje han kunne vært referanse?
    Enten han, eller hu Liss, vil jeg si.
    Noe sånt.
    Men ikke Claus, for han var litt sånn useriøs, og bare ga konfektesker til kunder, uten å føre de opp som svinn osv., noe som sikkert kundene var glad for, hvis de klagde, så kundene ble jo fornøyde da.

    Men jeg vet ikke om det var riktig å gjøre det sånn.
    Vi får se.
    Jeg har prøvd å kontakte Knut Hauge, som også jobba i kassa heltid, på OBS Triaden, det året jeg jobba heltid.

    Det er fordi at han var sammen med hu Lene fra Rælingen, som også jobba heltid der.
    Så det var mye par, vil jeg klage på, på OBS Triaden.
    Det var Knut Hauge og hu Lene, i kassa.

    Det var søstrene Britt og Elin, fra Trøndelag, i kassa.

    Det var John Ellingsen og hu Britt, som ble et par, og jobba der i mange år, vel som et par, tror jeg.
    Og til og med han som var disponent der, før OBS Lillestrøm tok over, han fant seg ei kassadame, på knapt 20 år vel, og de hadde visst hatt hete omfavnelser på spiserommet, noe personalet prata om.

    Så det var ikke helt bra det som foregikk på OBS Triaden.
    Men men.
    Jeg prøver å få tak i hu Lene fra Rælingen, (som seinere begynte i Se og Hør), for han Knut Hauge, ville ikke si hva hu het til etternavn, (de er ikke sammen lengre nå), enda de var samboere, i Groruddalen, på Ammerud, eller noe sånt.

    Det husker jeg, for jeg pleide å sitte på med de hjem fra jobben, og noen ganger ble jeg med på omveier da.
    Men men.
    Mer da.
    Jo, så dro hu Lene oss andre i kassa, med til LO, i Oslo, av en eller annen grunn, i 1991 eller 92.

    I Storgata, i Oslo, var vel det.
    Og nå har jeg en sak, som jeg nevnte, mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft, som jeg tar bl.a. med LO.
    Og da skulle jeg likt å visst hva det LO-møte var igjen som hu Lene dro oss med på.

    For jeg husker ikke hva det var om, for jeg var ikke sånn da, som 20-22 åring, at jeg var veldig engasjert i sånne LO-saker og sånn.
    Dette var bare en jobb jeg hadde, til jeg fikk utdannelsen min ferdig, jobben min på OBS, for jeg tok meg et friår, etter at jeg hadde gått et år på NHI, en datahøyskole, for å spare opp litt penger, og få pause fra kjedelige studier, siden jeg hadde gått på skole i 13 år, og det var en privat høyskole, så vanlig studielån strakk ikke til, så jeg kunne ikke ha tatt det på to år, uten jobb.

    Jeg måtte bedre økonomien min, for jeg helt på bånn økonomisk, så derfor hadde jeg et jobbeår, i skoleåret 1990/91, og fikk et halvt års vikariat av Klara, på OBS Triaden, (som het Matland de første månedene jeg jobba der).

    Så jobba jeg også mye det neste et og et halvt året, etter at vikariatet utløp, også etter at jeg begynte å studere heltid, høsten 1991.
    Så jeg prøver å få tak i referanse, og jeg prøver å finne ut om det LO-greiene, så jeg håper dere kan hjelpe meg med ihverfall etternavna på Liss og Lene, og han høye, som var leder for Spesialvareavdelinga, på OBS Triaden, i 1991 og 92, ihvertfall.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Jeg sendte en ny e-post til Knut fra OBS Triaden, som virker litt fjern kanskje, i e-postene sine. Men men







    Google Mail – OBS Triaden og LO-møte, i 1991







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    OBS Triaden og LO-møte, i 1991




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Nov 11, 2009 at 6:14 AM





    To:

    kagh@kagh.no



    Hei,

    det var ikke Skjalg fra OBS Triaden jeg mente, det var Claus fra OBS Triaden jeg mente i den forrige e-posten.
    Skjalg var en av kjørelærerne mine i Drammen.
    Det var ei jente fra Svelvik, Line Nilsen, som satt ved siden av meg, i 2. klasse på Sande VGS, som sa at jeg burde bytte kjørelærer, for Skjalg var dust, eller ikke flink, var det vel hun sa.

    Selv om jeg ikke hadde merka noe den ene veien eller den andre veien, på han Skjalg, men jeg gjorde som hu Line Nilsen sa, for hu hadde gått i klassen min i tre år på Svelvik Ungdomsskole og, og Svelvik er jo i samme kommune, som Berger, så da hørte jeg på hu da, siden hu var fra Svelvik, som var nærmere enn Drammen.

    Hu Line Nilsen råda meg sånn halvveis til å gå på høgskole på Sørlandet og, istedet for å gå i Oslo.
    Men planen min var å gå på høgskole i Oslo, sånn som onkelen min Runar hadde gjort på 60 og 70-tallet, så sånn var det at jeg endte opp i Oslo.

    Så var jeg litt skolelei, etter 13 år på skole og høgskole, så derfor var det jeg hadde et friår, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, sammen med deg og Lene og Claus, og en hel gjeng andre.
    Så sånn var det.

    Beklager feilen!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/24
    Subject: OBS Triaden og LO-møte, i 1991
    To: kagh@kagh.no

    Hei Knut,

    jeg så på nettet at du har flytta til Sverige, og pendler til Kongsvinger?

    Jeg har havna i Liverpool, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003.

    Det som skjer nå, er at jeg har arbeidssaker, mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft, fordi de siste behandler medarbeiderne som dyr, ved å bruke noe som het forsterkning, og Rimi prøvde å lure meg inn i en felle, (kalt Rimi Kalbakken), for å få meg til å slutte.

    Så driver jeg å prøver å få hjelp av LO, men jeg har ikke klart det foreløbig.
    Men jeg husker det, at du og Lene, som du var samboer med, på Ammerud vel, dro oss med til LO, i Oslo, en hel gjeng OBS Triaden-medarbeidere, mens jeg jobba der.

    Men hva var det LO-møtet om igjen, husker du det, (for jeg er helt blank, jeg husker ikke noe av det, jeg var vel ikke så opptatt av det heller men)?
    Og hva var det du sa, da du ringte å vekte meg, da vi skulle på slalomtur, til Storefjell, som du og Lene organiserte, at du skulle drepe meg hvis jeg ikke stod opp, var det seriøst eller?

    Hm.
    Og hu Lene er visst fra Rælingen, husker jeg riktig da?
    Og der fant jeg ut at morfaren min var fra også, Johannes Ribsskog, etter å ha gjort noe research.

    Visste dere at den delen av Ribsskog-familien, som jeg var i, var fra Rælingen, siden hu Lene var derfra?

    Var det i Drammen dere studerte journalistikk, på folkehøyskolen der, kjenner dere til vannsengbutikken til faren min og Haldis på Strømsø, eller CC Storkjøp, der jeg jobba, da jeg gikk på videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89, og var blåruss, på Gjerdes vgs., (jeg fikk en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer)?

    Beklager hvis det ble mye spørsmål!
    Håper du kan svare!
    Mvh.
    Erik Ribsskog





    PS.

    På Svelvik Ungdomsskole, så hadde måtte vi ha håndarbeid, strikking og sånn, i 7. og 8. klasse vel.

    Og de timene var litt laid-back.

    Og da var jo vi gutta fra Berger, litt nysgjerrige på de nye jentene vi hadde fått i klassen, fra Svelvik da.

    For vi var en Berger-klasse, som har fått påfyll med seks Svelvik-jenter, som Linda Moen, sa var de værste sossejentene, når navna ble lest opp, en av de siste dagene, på Berger Skole, i 6. klasse.

    Og Karl Fredrik Fallan, i klassen, han og jeg og Ulf Havmo, var det vel, og kanskje Espen Melheim, vi prata hjemme hos meg, om de nye jentene i klassen da, etter skolen en dag.

    Så sa Karl at Line Nilsen og dem var rike.

    Line Nilsen var pen med lyst, krøllete hår, eller kanskje ikke krøllete men oppsatt hår da.

    Noe sånt.

    Så sa jeg det på skolen, i håndarbeidtimen, til hun Line Nilsen, om det stemte at dem var så rike, som Karl hadde sagt.

    Men det var visst feil tone.

    Jeg var ikke så flink til å prate med jenter, skjønte jeg.

    For da ble Karl sur og.

    Men men.

    Karl spente bein på meg, i tredje klasse, i gymen, da jeg flytta til Berger, så han var jeg ikke helt sikker på at var så grei, egentlig, så han måtte jeg prøve å ikke være uvenn med, for han var rimelig sterk og tøff, for alderen, vil jeg si.

    Samtidig måtte jeg passe på å prøve å holde litt distanse, for han var rimelig tøff, som sagt, og kunne gjøre mye faenskap.

    Han var nok kabalist/djeveldyrker, vil jeg tippe nå.

    Så han var nok på den svarte siden av jing og jang, og Line Nilsen var nok på den hvite siden, i noe protestantisk mafia kanskje, Svelvik går jo for å være Norges nordligste sørlandsby.

    Med masse hvite hus, selv om vi kunne se at det var et gult hus der og, på et bilde jeg hadde med på bloggen, i forrige uke.

    Så en norsk-aktig protestantisk mob, fantes det nok.

    Omtrent som det nok er på Sørlandet, og i England, f.eks., bare litt mer norsk(?)

    Noe sånt.

    Som nok da ikke er kommunister.

    Noe sånt.

    Vi får se.

    Mens Karl nok var i noe djeveldyrker/kabalist-mob.

    Jeg tror faren min kjente faren til hun Line Nilsen, og at vi var inne på en messe, eller noe, i Oslo en gang, da jeg gikk i 6. klasse, eller noe, men det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Men det var en jente fra Svelvik som var med faren min og meg, og en kar faren min kjente i Svelvik, inn til Oslo en gang, på Sjølystmessa, eller hva det kan ha vært, men nøyaktig hvem det var, det husker jeg ikke.

    En gang, hvis jeg husker riktig, så hadde hun Line Nilsen med seg musikk, i håndarbeidtimene, som vi fikk lov til noen ganger, siden det var litt laid-back da.

    Jeg skal se om jeg finner den musikken.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var vel den musikken her, tror jeg:

    PS 3.

    Så vi ser at Svelvik-mafiaen, (som har tulla med faren min, blant annet), de er nesten som facister og Ku Klux Klan.

    De som leste på bloggen min igår, de så jo at lensmannen i Svelvik nevnte ordet ‘galge’, i sin e-post, det høres ut som en Ku Klux Klan-trussel, vil jeg si.

    Ettersom de fleste folk i Svelvik, var så ‘mainstream’ protestanter, må man vel si, så var det enkelt å legge merke til Cecilie Hyde, og venninnene hennes, når søstra mi dro meg med på ungdomsdiskotek, på Svelvik Samfunnshus.

    Skal jeg se om jeg kan forklare det.

    PS 4.

    Her kan vi se hvordan det var, da det var ungdomsdiskotek, på samfunnshuset, i Svelvik, på 80-tallet.

    Da satt kabalistene, (tror jeg de er), dvs. Cecilie Hyde og Camilla Skriung, og et par andre jenter, de satt i bare svarte klær, på et bord, i gangen, på Svelvik Samfunnshus, og spionerte på ‘mainstream’-folka, som gikk fram og tilbake mellom utgangen, diskoteket og toalettet da:

    cecilie hyde pluss pluss

    Så sånn var det.

    De skulle vel finne et offer da, som de kunne forderve i djevelens tjeneste.

    Gjerne en lyshåret, vakker snelle.

    Eva Olsen havnet i deres klør, såvidt jeg kunne skjønne.

    Cecilie Hyde, skulle kikke gjennom alle russekortene mine, og plukket seg ut Astrid i klassen min i Drammen, som offer, skjønte jeg.

    Eller skjønner jeg nå.

    Hun spurte om Astrid var pen, ei lyshåret jente, fra Nardo(?)

    Gudene vet, et sted oppi ‘Dalom’, ihvertfall.

    Mer da.

    Så da skulle Cecilie Hyde absolutt være med på russekro i Hokksund da.

    Enda hun ikke var russ selv, hun hadde hoppa over på en ny linje på Sande VGS., to ganger.

    Og Cecilie Hyde bodde jo hos meg, i flere måneder, det skoleåret.

    Fordi søstra mi flytta opp til meg, og de hang sammen, hele tida.

    Så jeg kjente jo hu Cecilie Hyde bra, og hu hadde ikke gjort meg noe.

    Så jeg sa at det var greit, at hu fikk bli med, hvis hu absolutt ville det.

    Men nå tror jeg at hun hadde sett seg ut hun Astrid som et sånt offer, som de skulle forderve da, i djevelens og Toraens tegn.

    Eller hva det heter.

    Hun Cecilie Hyde satt ihvertfall på en sang som het ‘Tora Tora Tora’, med Depeche Mode, en gang, som jeg og søstra mi var hos henne i Svelvik, (for jeg ble jo kjent med de jentene, siden de hang oppe hos meg, hele tida, så jeg omgikks med de, men det var ikke sånn at jeg tok imot ordre fra noen av de liksom, det var bare fordi jeg ikke hadde noen kamerater på den tida, etter at Kjetil Holshagen flytta til Sande.), husker jeg, som om det var noe spesielt med den sangen, enda den vel ikke var så bra.

    Så sånn var det.

    PS 5.

    Her ser vi den sangen til Depeche Mode, som Cecilie Hyde absolutt skulle sette på, da jeg og søstra mi var på besøk hos henne.

    Søstra mi dro med meg da, og jeg lurte litt på hva søstra mi dreiv med, og prøvde å holde et øye med henne, for jeg hadde tilfeldigvis kommet over sex-dagboka hennes osv., og venninnene til søstra mi, hadde veldig dårlig rykte, så jeg kjefta ikke på søstra mi, men prøvde å finne ut hva hun egentlig dreiv med, på den måten at jeg ikke var sinna, men ble med henne, hvis hun spurte om jeg ville være med hit og dit, som hun noen ganger gjorde.

    Så sånn var det.

    Jeg likte ikke den sangen, for den minnet meg om Tore Myrberg, en uvenn jeg hadde på Bergeråsen, som var lillebroren til Tom-Ivar Myrberg, i klassen min, på begynnelsen av 80-tallet.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Her er den sangen, ja:

    PS 6.

    Hun der Marianne Høksås, som var sjefen min på Arvato/Microsoft, hun lurer jeg på om var som hun Eva Olsen muligens.

    At hun var under kontroll av kabalistene.

    Eller latet som.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Hm.

    PS 7.

    Her er teksten til ‘Tora Tora Tora’:

    They were raining from the sky

    Exploding in my heart

    Is this a love in disguise

    Or just a form of modern art

    From the skies you can almost hear their cry

    Tora! Tora! Tora!

    In the town they were going down

    Tora! Tora! Tora!

    I had a nightmare only yesterday

    You played a skeleton

    You took my love then died that day

    I played an American

    From the skies you can almost hear them cry

    Tora! Tora! Tora!

    In the town they were going down

    Tora! Tora! Tora!

    I played an American

    I played an American

    http://www.sing365.com/music/lyric.nsf/Tora-Tora-Tora-lyrics-Depeche-Mode/A3FF0F7E01DBFDFD482568B7003421CB