johncons

Stikkord: Coca-Cola

  • Det er dette som har skjedd med potetgull. Det ordet har gått inn i dagligtalen som en betegnelse på potet-snacks. Og det kalles visst en degenerering av varemerket, (ifølge Coca-Cola). Noe sånt

    PS.

    Coca-Cola sier at det er ‘veldig skadelig’ hvis et varemerke degenereres.

    Men Maarud får vel mye gratisreklame, grunnet det, at folk kaller all potetsnacks, for potetgull.

    Så at det er skadelig.

    Det høres litt rart ut.

    Men at Coca-Cola vil hindre en konkurrent, i å bruke varemerket Sprite, som del, av sitt varemerke.

    Det skjønner jeg.

    De vil ikke ha mer konkurranse.

    Og de vil vel ikke, at deres varemerke, skal forbindes, med Jallasprite.

    Og de vil vel ikke ikke ‘vanne ut’ sitt varemerke, (ved å la konkurrentene få bruke det).

    Det er vel forståelig.

    Sånn har vel firma som Coca-Cola alltid vært.

    (At de konkurrerer, på en tøff/hard måte, om markedsandeler.

    For å si det sånn).

    Det er visst sånn, at i Amerika, (spesielt i nærheten av Coca-Cola sin hjemby Atlanta), så kaller folk all brus for ‘Coke’.

    Så der har det også skjedd en sånn degenerering.

    Men Coca-Cola sine konkurrenter må nok pent finne seg i, å kalle sine varer, for andre ting, enn Coke.

    (I reklamer, og på vare-emballasjen, osv.).

    Så hvordan Maarud klarte å miste kontrollen, på sitt varemerke ‘Potetgull’.

    (For Orkla/Kims får nå også lov å bruke ordet potetgull, i beskrivelsen på pakken, osv.

    Noe de norske domstolene bestemte, for noen få måneder/år siden).

    Det kan man kanskje lurer på.

    Her har nok Maarud noe å lære, av Coca-Cola, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    http://popvssoda.com

  • Mer fra Norge

    I dag skulle jeg til skatte-kontoret i Sandvika, for å melde om adresse-forandring.

    Men det var lettere sagt enn gjort.

    (For å si det mildt).

    På Nasjonalteateret stasjon, så skulle jeg kjøpe tilleggsbillett, til Sandvika.

    (Siden at jeg har månedskort sone 1).

    Men tilleggsbillett-knappen funka ikke.

    Det ble feilmelding.

    Og det på alle tre billett-automatene.

    Så jeg gikk på et Drammens-tog.

    På en vanlig vogn, (og ikke en månedskort-vogn).

    Og ei konduktør-dame dukka opp.

    Og hu skulle ut på plattformen, osv.

    Så hu virka ikke så dreven.

    For da hadde hu vel klart å markere det, (at hu skulle ut på plattformen).

    (For det ble en del ‘løs-prat’ liksom, før hu gikk ut på plattformen).

    Og hu løste problemet, ved å selge meg, en honnør-billett.

    For hu klarte ikke å selge/lage tilleggsbilletter, sa hu.

    Så hu ydmyket meg da, (ved å selge meg en billett, for gamlinger).

    Og hu gjorde også narr av meg, siden at jeg ikke bare hadde kjøpt en ‘vanlig’ billett, til Sandvika.

    (Noe som er dyrere, enn en tilleggsbillett:

    For å si det sånn).

    Men da sa jeg, at det var jo det som ble kalt _overgang_, i gamle dager.

    Hvis jeg dro til Roksvold/Sand, på helge/ferie-besøk.

    Så kunne jeg si, i en hvilken som helst NSB-billett-luke, (og også til tog-konduktørene), i sone 1, at: ‘Jeg skal til Drammen, og så har jeg månedskort/halvårskort for Oslo’.

    Og så ble billetten, (til Drammen), X antall kroner billigere, da.

    (For å si det sånn).

    Så at konduktørdama, (som hadde farget håret rødt vel), ikke hadde hørt om overgangs-billett.

    Nei, da lurer jeg litt.

    Hu gikk kanskje på norsk-kurset, på spion-skolen, i Moskva.

    På den tida, som jeg studerte, på NHI, (på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet), og dro på helge/ferie-besøk til Sand/Roksvold.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Ei som hadde satt seg ned ovenfor meg, (på noen klappseter ved utgangen, (siden at det kun var der, som man slapp, å dele sete-gruppe liksom, med noen andre)).

    Hu sa hu skulle til Asker.

    Og hu begynte å prate med tog-dama, før tog-dama var ferdig med meg, (og sine plattform-arbeidsoppgaver), liksom.

    (Noe sånt).

    Og hu fra Asker.

    Hu hadde hatt problemer, med NSB sin app.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I Sandvika, så hadde skatteetaten fått nye kontorer.

    (I en gate, som man nesten må være lokal-kjent, for å finne.

    Må man vel nesten si).

    Og jeg inn i bygget.

    Og ingen publikums-mottak i første etasje.

    Og jeg opp i andre etasje.

    Trodde jeg.

    For heisen ville heller ned i kjelleren.

    (Viste det seg).

    Og sånn fortsatte det en stund.

    Til at jeg hadde vært i både første, andre og tredje etasje.

    (Siden at skatte-etaten holdt til, i alle disse etasjene.

    Noe som stod, på et skilt, utafor heisen.

    Var det vel).

    Og _ikke noe_ publikums-mottak noe sted.

    Jeg tenkte så, at publikums-mottaket må være, der hvor de holdt til tidligere, (like ved togstasjonen).

    Men jeg tenkte, at jeg først fikk prøve, å snakke med de, på ‘callinga’.

    Men en gammel gubbe, (som virka ekstremt gubbete), hadde plassert seg, rett foran callinga, (på utsida av det nye forretnings-bygget).

    Så det var lettere sagt enn gjort.

    (For å si det sånn).

    Men jeg så da forbi gubben, (i motsatt retning av ‘allfarvei’, liksom).

    Og jaggu stod det ikke en plakat der, (med en pil på), om at skattekontoret lå der og der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På skattekontoret, så kunne man kun trekke kølapp, hvis man hadde avtale.

    (Dette er noe slags sært system.

    Som de ikke hadde, da de holdt til, like ved togstasjonen, for noen få år tilbake.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte gå derfra igjen, uten å ha fått snakket med noen.

    Men jeg tok et bilde, av en plakat.

    Hvor det stod linken, som man måtte gå til, for å avtale time.

    (Noe sånt).

    Og så fikk jeg time hos de, i slutten av måneden, (via internett), etter at jeg kom hjem.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Bærum kommune krever, at man har innbo-forsikring, når man leier av de.

    (Og Nav gir støtte til dette.

    Etter at man leverer regning).

    Og siden at jeg har min brukskonto hos Nordea, (for tida).

    Så skulle jeg også innom Nordea, (i Sandvika), for å snakke med de, om forsikring.

    (Jeg var hos de, i Sandvika sentrum, (like ved togstasjonen), for et par år tilbake.

    I forbindelse med at jeg trengte nytt Visa-kort.

    Siden at det gamle gikk ut på dato).

    Og Nordea holdt nå også de til, (viste det seg), i dette nye forretningsbygget.

    (Der hvor skatteetaten holdt til, i de tre nederste etasjene).

    Og jeg opp i heisen igjen.

    Og hos Nordea, så var det faktisk, et slags publikums-mottak.

    Men de hadde ikke kølapp-system der.

    Så det var som noe slags kaos der.

    (Det var som noe slags ‘marked i Marrakesj’ der, liksom.

    Som de sier, i en radio-reklame).

    Det satt to fargede, (en mann og en dame), i ‘lobbyen’ der, da jeg dukka opp.

    Men hvem som var først av de.

    Det veit jeg ikke.

    Og mens jeg stod der, (litt bak disse).

    Så kom den nevnte gubben inn, (dette var en som sa at han het Alf Monsen, flere ganger).

    Og han sneik rett forbi meg, (sammen med sin sønn, var det vel muligens).

    Så det var kaos der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da Alf Monsen og sønn sneik.

    Så satt jeg meg bare ned i en sofa der.

    Og da sa ei Nordea-dama noe, til en mannlig kollega.

    (Dette kan ha vært ‘triggered’ av, at jeg satt meg ned i sofaen.

    Kunne det virke som).

    Og Nordea-dama, (som vel sa at hu het Siw).

    Hu spurte meg, hva jeg skulle der.

    (Hu gikk inn i et slags ‘vimse-resepsjonist’-modus.

    Kunne det virke som).

    Og hu forklarte, at de hadde blitt kasta ut, av sine tidligere lokaler, i sentrum.

    (Da jeg nevnte, at de holdt til nærmere togstasjonen tidligere).

    For der skulle det bli leiligheter, (forklarte hu).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    De hadde vel forresten, et slags ‘russisk’ skilt, i resepsjonen.

    Om at man måtte ha timeavtale der, for å få snakke med noen.

    Men dette var visst ikke så innarbeidet.

    For jeg fikk snakke med, en kar der, (som viste seg å være, en kjempesvær neger, ved navn Gular).

    (Noe sånt).

    Og han sa, at jeg måtte kontakte Tryg selv.

    For jeg hadde så dårlig kreditt-score.

    Og jeg forklarte at Larvik forliksråd, hadde hatt et møte, bak min rygg, mens jeg bodde, i utlandet.

    Og at de i det nevnte møtet, (som var bak min rygg), ødela min kreditt-score.

    Og jeg sa også, at det var greit å vite, at jeg hadde så dårlig kreditt-score.

    For det hadde vært greit, å fått fiksa dette.

    For jeg får heller ikke ordentlig mobil-abonnement osv., på grunn av dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    ‘Nordea-negeren’ fikk jo, masse informasjon, om meg.

    (Jeg måtte gi han Visa-kortet, osv.

    I møtet).

    Men han ville først ikke si, (etter møtet), hva han het.

    Han lurte på, om jeg skulle si navnet hans, til Nav.

    (Var det vel).

    Så han ville først ikke si hva han het.

    Men det ble jo latterlig, (syntes jeg).

    For selv så måtte jeg jo oppgi, så mye informasjon, (i møtet).

    At Nordea kunne ha levert selvangivelsen min for meg, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Da jeg spurte ‘Nordea-negeren’, om hva han het igjen, (på slutten av møtet).

    Så sa ‘Nordea-negeren’ først, at han egentlig jobba, med andre ting.

    (Og at han derfor ikke ville si navnet sitt.

    Var det vel).

    Og det hørtes, rimelig merkelig ut, (synes jeg).

    Var dette bare et ‘tulle-møte’, liksom.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Da jeg satt i lobbyen, hos Nordea, så så jeg, at de kalte, et av sine møterom, for Holmsbu, (så dette er muligens Nordea sin lokalbank, for folk i Holmsbu):

    PS 11.

    ‘Tog-dama’ sa forresten, at en billett til Sandvika, kosta noen og tredve kroner.

    Men jeg mente at den kosta noen og femti.

    Og det koster en billett, fra Oslo til Sandvika.

    (Sjekka jeg på nettet nå).

    Så togdama må ha visst, at jeg bodde, på Bekkestua.

    (Noe sånt).

    Men å ta noen ‘klamme’ busser, (hvor man må snakke med fremmedkulturelle buss-sjåfører osv., som ‘skikken’ er, i Bærum).

    Det frister ikke så mye.

    Det er mulig, at jeg kan gå til Sandvika.

    Og det er mulig, at jeg begynner å ta ‘grønn-bussene’, (som er rimelig trange, for å si det sånn), seinere.

    Men det er veldig enkelt, å bare ta t-banen til Nasjonalteateret.

    Og så ta toget derfra.

    (Da slipper jeg, å sitte, på noen trange/klamme busser.

    For å si det sånn).

    Og da fikk jeg også kjøpt meg, en halv baguette og en halvliter cola, på en Narvesen-kiosk der, (hvor min da tidligere ‘Rimi Lambertseter-undersott’ Selma jobba, rundt 2003, var det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da jeg skulle med toget, tilbake til Oslo.

    Så turte jeg ikke, å satse på, å bruke honnør-billetten.

    (For sånne billetter gjelder, i enten en time eller halvannen time.

    Etter at man har kjøpt de.

    Hvis det er en tilleggsbillett, (for en ekstra sone), så gjelder de vel, i halvannen time.

    Noe sånt).

    Så jeg prøvde å kjøpe en tilleggsbillett, til Oslo.

    (Noe jeg har kjøpt mange ganger før.

    De koster 22 kroner).

    Men det funka ikke.

    Jeg fikk en feilmelding.

    (På samme måte som når jeg skulle reise til Sandvika).

    Og så spørsmål om jeg ville kjøpe en ‘vanlig’ billett.

    Og da kosta den kun 22 kroner.

    Så det er bare surr, (må jeg si), med Ruter/NSB sine billettautomater.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Her er feilmeldingen jeg fikk, da jeg skulle reise, fra Oslo til Sandvika, (på vanlig vis, med en såkalt ’tilleggsbillett’), noen timer før:

    PS 15.

    Jeg tenkte, at jeg fikk gå og klippe meg.

    Sånn at det ikke bare ble bomturer liksom, denne dagen.

    Men på Cutters Oslo City, så likte jeg ikke køen.

    (Det var ei middelaldrende ‘pakkis/sigøyner-dame’ med hijab og en gammel gubbe.

    Noe sånt).

    Så jeg dro istedet til Cutters Grensen.

    Og på veien, så kjøpte jeg en halvliter cola.

    I en brus-automat, (inne på Oslo City).

    Men den maskinen, var ikke så ‘intuitiv’, (synes jeg).

    (Fokuset blir mest på betalingsmåtene, som vanligvis varierer mellom SMS, Visa, cash og kontaktløs betaling.

    På ‘nerdete vis’, må man vel si).

    Så jeg måtte betale dobbelt så mye, for brusen.

    For jeg klarte først å kjøpe, en cola uten sukker.

    Og det er jeg ikke sikker på, om er så sunt, (på grunn av ‘rare’ søtningsstoffer som aspartam og stevia, osv.).

    Så Coca-Cola burde muligens, få sine sukkerfrie varianter, til å se litt mer forskjellige ut, fra originalen.

    (Begge hadde rød etikett.

    Den sukkerfrie hadde nå bare, en liten svart stripe, øverst på etiketten.

    (Før var hele etiketten svart, vel).

    Og da er det lett å se feil, hvis man er litt stressa.

    Noe man vel ofte er, hvis man har lyst, på en kald brus.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Coop Øst-England har visst begynt med noe lignende, av Kiwi og Rema, i Norge

    IMG_20171205_045745[1]

    PS.

    Coop Øst-England, skal visst kun, ha tørrvarer, med i denne ordningen.

    (Ordningen går ut på, at varer som har gått over best før-datoen, skal selges, for 10 pence, (eller cirka en krone)).

    Og da jeg jobba som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.

    (Noe jeg jobbet som fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var det veldig lite svinn, på tørrvarer.

    For tørrvarer har som regel, en holdbarhet, på cirka et år, (og noen ganger lenger).

    Og Rimi hadde en slags ‘politikk’, om at de kun skulle selge de varene, som ikke var hyllevarmere, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så i Rimi, så ville ikke, en slik ordning, hatt noe mening, (vil jeg nesten si).

    Siden at det var så lite svinn, på tørrvarer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også det, at hvis man bestiller like mye igjen, av en vare, som ikke selger.

    Så vil man måtte kaste like mye mat, neste måned, liksom.

    Så hvis Coop Øst-England bare priser ned dato-varer, (som Kiwi og Rema), uten å samtidig føre opp svinnet, på svinnlister, (og så jobbe med disse svinn-listene).

    Så vil det bli kastet mer mat.

    (Og ikke mindre).

    Og det vil også bli en slags ond sirkel, når det gjelder det økonomiske resultatet.

    (For å så det sånn).

    For disse varene, (som ikke selger), blir kanskje da liggende hjemme hos kundene.

    Sånn at de havner, i søpla, hjemme hos kundene.

    Og hvis disse dato-varene, ikke blir ført opp, på svinnlister.

    Så vil kanskje butikksjefen bestille like mye, av denne varen igjen, neste måned/år.

    (Istedet for å gi varen mindre plass i hylla.

    Eller kutte ut varen, av butikkens sortiment).

    Og hvis dette er en ny vare, som kundene egentlig ikke liker.

    Så skal egentlig butikken, kunne få retur, på denne varen, fra leverandøren.

    Så da er det dårlig økonomi, å selge disse varene billig.

    Dårlig rullering, kan føre til, at butikken får problemer med varer, som går ut på dato.

    Og hvis det da ikke føres statistikk, så kan dette gå i glemmeboka.

    Men hvis man hadde ført svinnlister, så kunne man tatt opp dette, på personalmøte, osv.

    Og jobbet med problemet dårlig rullering.

    For her er antagelig problemet, at ansatte, ikke gidder å rullere.

    (Enten på grunn av dårlig motivasjon.

    Eller på grunn av dårlig opplæring).

    Og ved å bare selge dato-varene, (istedet for å registrere disse, som svinn).

    Så vil ikke dette problemet bli fanget opp.

    Og det er dumt, for samfunnet, (må man vel si).

    At butikk-folk setter den nye maten, foran den gamle.

    Og at butikken da gir bort den eldste maten, når den går ut på dato.

    Det gir lite mening.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når jeg skriver, at det var lite svinn, på tørrvarer, (i Rimi).

    Så mener jeg dato-svinn.

    Men brekkasje var det noe av.

    For eksempel mel eller sukker-poser, som det gikk hull på, var en gjenganger.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Om denne ordningen, (fra Coop Øst-England), også inkluderer øl og mineralvann, (og sprit/vin).

    Det veit jeg ikke.

    Men man kan forestille seg, at butikkene, vil få kjeft, for å selge varer, som ikke er med i ‘fem om dagen’, for billig.

    (Noe sånt).

    Så her kan det bli bråk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Rimi heiv ut industrien, av butikkene, på den tida som jeg var butikksjef der.

    (Noe jeg var, fra 1998 til 2002).

    Men de beholdt industrien, når det gjaldt øl og mineralvann.

    Så Ringnes, Coca-Cola og Borg-Hansa og vel også Mack.

    De var innom butikken opptil flere ganger i uka.

    Og de tok også ofte bestillingene selv.

    (Selv om det gikk mer og mer over til, at Rimi, tok bestillingene selv.

    Når det gjaldt øl/mineralvann.

    Siden at Rimi ville, ha mindre bryggeri-varer, på lageret.

    For dette bandt kapital og tok mye plass.

    Og skapte liksom også rot.

    Må man vel si.

    For bryggeriene sendte ofte forskjellige folk, (som ikke skjønte/visste hvor mye butikken solgte), ‘hele tida’.

    Og man måtte liksom ta tak i disse folka, (når de var i butikken), for å få de til å holde det ryddig, på sin del liksom, av lageret.

    Og butikkledere har ofte mye å gjøre, fra før.

    (For å si det sånn).

    Så det at man fikk tatt en prat, med nye selgere, (fra Coca-Cola og Ringnes), var ikke en alltid selvfølge).

    Og øl/mineralvann hadde, en egen svinnliste, i Rimi.

    Og selgerne tok seg ofte av dato-svinn/brekkasje, når det gjaldt disse vare-kategoriene.

    (Og byttet brekkasjen, i nye varer, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Liverpool

    I dag, (lørdag kveld), gikk jeg, til Tesco Superstore Old Swan, for å handle.

    Og også i dag, så var det, en scene, på veien, til den butikken.

    Ei dame, skreik til en mann, om at han skulle la henne være i fred.

    (Noe sånt).

    Og likevel, så gikk disse, nesten ved siden av hverandre, i mange minutter etterpå.

    Så jeg tenkte, at det kunne kanskje være sånn, at dette var, noe slags fyllerør.

    (Noe sånt).

    Men dama jagde mannen, når de etterhvert kom fram, til et kryss.

    (Noe sånt).

    Det er litt rart, at hver gang jeg går, til den butikken, så havner jeg midt inni, en ‘finsk fjernsynsteater-episode’, liksom.

    (Må man vel si).

    Så dette var muligens, noe slags gateteater, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tenkte, at jeg skulle ‘skeie ut’, med en åtte-pakning Coca Cola-bokser.

    (Siden at det var lørdag).

    Men denne halvpallen, (med cola-bokser), var omsvermet, av små fluer.

    Og det var cola-søl på alle åtte-pakningene, (selv på en, som jeg ‘fisket fram’, som stod litt under de andre, liksom).

    Og det lukta også vondt, av denne cola-halvpallen.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I kassa, så ble det, som noe åndsvakt, (vil jeg si).

    Jeg gikk til selvbetjeningskassene.

    (Hvor de hadde, en ‘tjukkas’, som stod og fulgte med).

    Og jeg skannet en bærepose, (av det eneste slaget, som Tesco har, for tida).

    Og så hang jeg den posen, på pose-stativet.

    Og Tesco-kassa streika da, og det dukket opp en feilmelding.

    Om at jeg måtte legge varen, oppi posen.

    Men varen var jo selve posen.

    Så jeg skulle altså legge bæreposen oppi seg selv?

    Nei, dette ble dumt, (vil jeg si).

    Her trenger nok Tesco, et eller annet ‘airhead’, for å forklare logikken, i dette, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Fler mobilbilder:

    IMG_20170923_044004

    IMG_20170923_044009

    IMG_20170923_044546

    IMG_20170923_044815

    IMG_20170923_173948

    IMG_20170923_225119

    IMG_20170923_230152

    IMG_20170923_231531

    IMG_20170923_234909

  • Nå begynner media, å nærme seg kjernen, i potetgull-saken, (vil jeg si). Problemer var visst, at Maarud, ikke registrerte ordet: ‘Potetgull’, som et varemerke, før i 2010. Jeg husker, at jeg spiste Maarud Potetgull, på 70-tallet. Her har Maarud sovet i timen, og registrert sitt varemerke, mange tiår, for sent, (må man vel si). Noe sånt

    2010 hm

    http://e24.no/lov-og-rett/orkla/orkla-vant-frem-i-potetgull-saken/23874803

    PS.

    Det var også sånn, (som jeg har skrevet om tidligere, både på denne bloggen og i Min Bok 5).

    At da jeg var, på butikksjef-seminar, (med Rimi), på Storefjell hotell, høsten 1998.

    Så sa ei dame, fra Procter & Gamble, at de hadde valgt, å bruke ordet ‘potetgull’, (i ingrediens-oversikten), på Pringles-eskene.

    Så jeg forstod, allerede da, (må jeg si), at det nok var sånn, at Maarud, hadde sovet i timen, (og ikke passet på, å registrere, sitt varemerke).

    Og nå vil retten ha det til, at på grunn av, at ‘alle’ sier potetgull, om potetchips, så får ikke Maarud lov til, å ha dette ordet, (potetgull), som et varemerke.

    Det synes jeg, at høres, litt rart ut.

    For jeg tror egentlig, at industrien, hele tida, har visst om, at dette ordet, (potetgull), liksom er Maarud sitt varemerke, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er visst også sånn, at i deler av USA, så er det vanlig, (i dagligtalen), å kalle alle brus-slag, for: ‘Coke’.

    Så hvorfor får ikke Pepsi da lov til, å kalle sin cola, for: ‘Coke’, (i reklamene), i USA.

    Nei, kanskje Coca-Cola, (som eier varemerket ‘Coke’), har bedre advokater, (enn Maarud).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om coke om all brus

    http://www.popvssoda.com

    PS 4.

    Så her er det nok bare snakk om tidspunktet.

    Maarud har bygget opp merkevaren Potetgull, (i Norge).

    På samme måte som at Coca-Cola har bygget opp merkevaren Coke, (i USA og resten av verden).

    Men så kan man kanskje lure på, hva grunnen har vært til, at Maarud, ikke har søkt om varemerke-registrering, av ordet: ‘Potetgull’, tidligere.

    Har Maarud hatt dårlig samvittighet, for noe?

    Det var vel sånn, at potetgull, egentlig var, en oppfinnelse, som noen ‘Maarud-folk’, la merke til, i USA og/eller Canada.

    Og så har de kopiert, disse amerikanske potetchipsene, og kalt de potetgull, (siden at de ble litt brent, når de prøvde å lage de).

    (Noe sånt).

    Så her er det mange måte, å se denne saken på, (må man vel si).

    At et ord, har gått inn, i dagligtalen, og at det firmaet, som gjorde dette ordet populært, ikke så får lov til, å registrere dette ordet, som sitt varemerke.

    Og at konkurrentene da, skal få lov til, å bruke, dette navnet, (som Maarud har brukt, mye tid og penger, på å bygge opp).

    (På grunn av en formalitet/forglemmelse).

    Det vet jeg ikke, om høres, helt rettferdig ut.

    Her er jeg ikke helt overbevist om, at lagmannsretten, helt har skjønt, denne saken.

    Har noen journalister spurt Maarud, om hva grunnen er, til at de ikke tidligere, har søkt om, å varemerke-registrere ordet ‘Potetgull’, (lurer jeg).

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    chips for første gang amerika

    http://www.maarud.no/om-maarud/historien-om-maarud/

    PS 6.

    Sånn her så visst den første Potetgull-pakken ut, (og ‘dagligtale-navnet’ var visst: ‘Franske poteter’, (for 80 år siden)):

    den første potetgullpakken

    http://www.maarud.no

    PS 7.

    Og så kom visst krigen, og ødela, (for Potetgull-produksjonen).

    Men hvis Maarud hadde søk, om å varemerke-registrere ordet ‘Potetgull’, for 80 år siden.

    Så kunne ikke noen ha sagt, at det ordet, var del av dagligtalen.

    For på den tida, så sa visst folk: ‘Franske poteter’, (istedet for potetflak/potetgull/potetchips).

    Men det var kanskje krigen som ødela.

    Men hva grunnen av til, at Maarud, ikke varemerke-registrerte ordet ‘Potetgull’, på 50-tallet, (rett etter krigen).

    Det vet jeg ikke.

    Det er noe som heter, at: ‘Det må du lenger ut på landet med’.

    Så Maarud har kanskje vært, litt dumme da, (for å si det sånn), og glemt, å registrere, dette varemerket.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Denne saken, er bare dum, synes jeg

    denne saken hm

    http://e24.no/lov-og-rett/markedsfoering/maarud-i-retten-potetgull-striden-er-blodig-alvor/23853434

    PS.

    Hvis man liksom bytter ut firmanavnet Maarud med Coca-Cola osv., (i den understrekede setningen ovenfor), så blir det kanskje enklere, å se:

    ‘Coca-Cola har varemerkeregistrert ordet ‘Coke’. Det gjør at ingen andre aktører får bruke samme betegnelse. Det vil Pepsi ha slutt på.’.

    Da blir det kanskje klarere, å se, at denne saken, bare er tull.

    (Selv om ordet ‘coke’, vel har en dobbeltbetydning, (siden at det også kan bety kokain, på engelsk).

    Så derfor er det kanskje ingen, som tørr å bruke, dette eksempelet.

    Siden at det liksom ikke, er politisk korrekt, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Denne saken, har også, en forhistorie.

    (Som ikke er kjent, fra pressen, vil jeg si).

    Og det var sånn.

    (Noe jeg har blogget om tidligere, (og vel også skrevet om, i Min Bok 5)).

    At det amerikanske firmaet Procter and Gamble, var representert, på et Rimi butikksjef-seminar, som jeg var med på, (som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter), på Storefjell hotell, (ved Geilo), høsten 1998.

    Og Procter and Gamble-dama, (som var norsk), sa i en slags forelesningssal der, (var det vel), at Procter and Gamble, hadde valgt, å bruke betegnelsen ‘potetgull’, om sine Pringles-potetsnacks, (som ble lansert, på det norske markedet, på den tida).

    Og da spurte hu Procter and Gamble-dama først, hele salen, (med Rimi-butikksjefer), om noen kunne se, hva det var, for noe lurt/rart, som de hadde gjort, (på Pringles-boksene).

    (For det ‘fløyt’ med Pringles-bokser der.

    Som vi Rimi-butikksjefene, kunne spise av, (hvis vi ville), da.

    For å si det sånn).

    Og så avslørte hu Procter and Gamble-dama, at de hadde valgt, å bruke Maarud sitt betegnelse ‘Potetgull’, (med liten skrift, på siden av Pringles-pakningene sine, (over den norske ‘ingrediens-listen’)), da.

    For Maarud hadde muligens glemt, å registrere ‘Potetgull’, som merkenavn.

    (Noe sånt).

    Og gjorde vel først dette, noen år seinere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg fortsatt ikke enig, i denne saken. Hvis det hadde vært naturlig, å si ‘Potetgull’, i Norge, så ville man nok, ha sagt ‘Kartoffelgull’ i Danmark, (og ‘Potatisgull’ i Sverige). Men i Danmark, så forstår folk ingenting, hvis man sier ‘Kartoffelgull’. Dette viser, at ordet ‘Potetgull’, er et ord, som Maarud har fått inn i det norske språk, ved å bruke mye tid og penger, på markedsføring, (mener jeg). Dette blir som at folk i enkelte deler av USA, kaller all brus, for ‘Coke’. Men Pepsi kan ikke kalle sin brus, for ‘Coke’, i sin markedsføring, for Coca-Cola eier rettighetene, til det merkenavnet, (på samme måte, som at Maarud, eier rettighetene, til merkenavnet ‘Potetgull’)

    potetgull ikke enig

    http://www.nettavisen.no/na24/propaganda/hyesterett-forkaster-anken-i-potetgull-saken/3423221966.html

    PS.

    Det at nordmenn, kaller all potetsnacks, for potetgull, det er cirka det samme, som at amerikanerne, kaller alle kopimaskiner, for ‘Xerox machines’, (mener jeg).

    For Xerox er da, et merkenavn, som har gått inn i språket, (må man vel si).

    Men dette betyr vel ikke, at konkurrentene, til Xerox, får/fikk lov til, å bruke merkenavnet Xerox.

    Det kan vel ikke være sånn, at hvis et merkenavn, blir veldig suksessfullt, så får konkurrentene lov, til å bruke det?

    Dette må vel i såfall, være et særnorsk fenomen, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    xerox machine

    http://www.thefreedictionary.com/Xerox+machine

  • Denne avtalen, (om at kjedene i Norge, tillater at konkurrentene, får scanne priser), har jeg aldri hørt om før. Enda jeg jobbet, som leder, i Rimi, fra 1994 til 2004. Så dette må være noe nytt, som dagligvare-kjedene, i Norge, har begynt med, etter at jeg flytta, til England, i 2004. Hm

    hm avtale

    http://www.hegnar.no/okonomi/artikkel574942.ece?_ga=1.42335333.1180349226.1439249656

    PS.

    Da jeg var, på Rema Fredensborg, i dag, (lørdag), for å handle.

    Så var de utsolgt, for masse julevarer, som koster, en krone, (eller noe sånt), per vare.

    (Noe sånt).

    Og da jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.

    Så hadde vi noe. som kaltes aktivitetsplasser.

    Og de kampanje/tilbudsvarene, (som stod, på disse aktivitetsplassene), ble byttet ut, hver fjortende dag.

    Og hvis vi skulle, ha noen varer, på tilbud.

    Så var det sånn, at da måtte vi bestille inn ekstra, av de varene.

    (Sånn at det ikke skulle bli utsolgt).

    Unntaket var noe, som ble kalt partivarer, som vi bare solgte, til det ikke var mer igjen de, på lager.

    (Noe sånt).

    Men Rema-butikkene, de har masse Coca-Cola osv., på aktivitetsplass, i butikken, (har jeg lagt merke til).

    (Nå i desember 2015).

    Og samtidig, så er det utsolgt, i hylla, for marsipan, til en krone.

    (Jeg så ikke etter marsipan, på Rema Fredensborg, i dag.

    Men de var utsolgt for billig julegrøt og billig julebrus, husker jeg).

    Så hvorfor ikke plassere, en kvart-pall, med marsipan, på enden av en hylle-reol.

    Sånn at alle kundene, kan få nyte godt av, dette tilbudet.

    Nei, det gir lite mening, å ikke gi disse gode tilbudene, ekstra plass.

    På Matland, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1990), så hadde de visst hatt tilbud, på klementiner, til en krone, per kilo, (en gang).

    Og da hadde de ikke bare en kasse klementiner stående, (i fruktavdelinga).

    Nei, de hadde visst fyllt opp, mye av gulvet, (i fruktavdelinga), med klementiner, (ble det sagt, av noen kolleger, (av meg), på Matland/OBS Triaden).

    Så man glemmer, i våre dager, å ta inn ekstra, av tilbudsvarene, virker det som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dessuten, så er det sånn.

    At hvis man handler, i en Rema-forretning, i Oslo.

    Så står det ofte, et vanlig person-navn, på kvitteringa.

    Og det er navnet, til franchise-tageren.

    Og disse franchise-tagerne, blir nok ikke så glade, hvis Rema-kjeden bestemmer, at for eksempel pepperkaker, skal koste, en krone.

    For da taper franchise-tagerne penger.

    Så franchise-tagerne, vil kanskje ikke være lojale, når Rema bestemmer, at de skal ha masse forskjellige varer, på tilbud, til en krone.

    For da vil kanskje franchise-tageren, nesten begynne, å grine.

    Siden at hver gang, noen kjøper en boks pepperkaker, (til en krone), så blir det som, at franchise-tageren, mister et par kroner, i lommeboka si, (eller noe i den duren), da.

    Så snusfornuftige og/eller fremmedkulturelle butikk-drivere, kan da muligens, begynne å angripe kundene, (som er økonomiske, når de handler).

    Siden at de muligens sitter, i butikken, og regner på, hvor mange kroner, som de taper eller tjener, på hver enkelt kunde, da.

    (Kan man vel forestille seg, ihvertfall).

    Så noen kunder, (som reflekterer, over dette), vil kanskje kvie seg, for å kjøpe varer, til en krone, da.

    For da får man kanskje A-gjengen og B-gjengen, (og der som er), etter seg.

    Siden at butikk-driveren, kanskje har kontakter, i de gjengene, (eller noe i den duren), da.

    (For alt hva jeg vet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Dette, (at det er konflikter, mellom kjeden og franchise-tagerne).

    Det er ikke noe, som jeg, har funnet på.

    Men det har vært om dette, i nyhetene.

    Når det gjelder, McDonalds.

    For der har noen franchise-tagere, (som kanskje, er snusfornuftige da), gått til rettsak, mot McDonalds-kjeden, siden at de har satt prisen, på de billigste burgerne, så lavt, at restaurant-driverne, har tapt penger, på de kundene, som kun handler, de billigste burgerne.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mcdonalds franchise søksmål

    http://www.nettavisen.no/na24/franchisetakere-saksker-mcdonalds-for-millionbelp/3423145641.html

  • At kunder og samfunnet generelt kaller potetsnacks for ‘potetgull’. Det må da være bare bra, for Maarud, at de får masse gratis-reklame. Jeg må si, at jeg ikke forstår Maarud her, når de prøver, å motarbeide dette

    at kunder og samfunnet generelt

    http://www.vg.no/forbruker/maarud-ber-vg-vektklubb-droppe-potetgull/a/23531586/

    PS.

    Som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere, så blir all brus, kalt for ‘Coke’, i Sør-statene, i USA.

    Og jeg tror ikke, at Coca-Cola, klager på dette.

    For det må man vel si, at er bare snakk om, ‘patriotisme’ og gratis-reklame, for Coca-Cola, som vel holder til, i Georgia, (i Sør-statene), er det vel.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    pop soda coke

    http://popvssoda.com/