johncons

Stikkord: Coop

  • Mange dansker er enige i, at det blir dårlig kundeservice, når butikkene hiver ut kassadamene

    hiver ut kassadamene

    https://www.bt.dk/erhverv/danskere-er-stiktossede-paa-supermarkedsgigant-efter-varsling-om-stor-aendring-jeg

    PS.

    Som jeg blogget om for noen dager sider.

    Så var det (såvidt meg bekjent) Sainsbury’s, som begynte med selvbetjeningskasser, i England/Europa.

    Og som jeg også blogget om, så har Sainsbury’s skrevet en e-post til meg, om selvbetjeningskasser.

    Og der skrev de (selv om det kanskje var ment som en spydighet) at de alltid ville ha mange ‘vanlige’ kasser (med kassadamer) tilgjengelig.

    (Noe sånt).

    Og noe lignende har sikkert Coop i Danmark også sagt, da de begynte med de første selvbetjeningskassene, for cirka ti år siden kanskje, i Århus (eller noe lignende).

    Så her tar dette med selvbetjeningskasser helt av (vil jeg si).

    Og jeg er ikke helt overbevist om, hvor bra disse systemene er (for å si det sånn).

    Det er mange barnesykdommer (som at ‘vekt-platen’ ikke alltid registrerer bæreposer, osv.).

    Og dette er heller ikke åpne systemer (som det vel kalles).

    For kunden får bare vite at man skal legge varene sine, på et ‘bagging area’ (og det kalles ikke vekt eller ‘vekt-plate’).

    Og hvordan vektene fungerer, er heller ikke lett å skjønne, for kundene.

    For disse kassene får noen ganger ‘mensen’, (eller hva man skal kalle det).

    Og da dukker det bare opp en person (som på Tesco).

    Og den personen forklarer da ikke noe.

    Men en spesiell strekkode blir scannet.

    Og kunden skjønner ikke noe, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og en kasserer (i en matbutikk) får mange timer/dager opplæring.

    Og her lærer man nesten kundene å bli kasserere.

    Men at man må ha kurs/opplæring, for å handle i butikken (og bruke ‘nerdete’ selvbetjeningskasser).

    Det blir feil, mener jeg.

    Samfunnet er spesialisert.

    Og det betyr at folk skal være spesialiserte, på hvert sitt felt.

    Og at alle da må bli kassadamer.

    Da legger man en unødvendig byrde, på alle folk (vil jeg nesten si).

    Så dette er ikke vestlig (tørr jeg å si).

    Og for eksempel hvordan man skal slå inn bæreposer, det varierer, fra kjede til kjede og fra land til land.

    Og man får kanskje kjeft i Danmark, hvis man gjør det sånn man har lært, i Norge og England (hvor man ofte ikke scanner bæreposene, men istedet får spørsmål, på en skjerm, angående hvor mange poser man vil kjøpe).

    Og jeg husker også, fra da jeg jobba i butikk.

    (Noe jeg gjorde fra 1989 til 2004).

    At det verste man kunne gjøre omtrent, som kasserer.

    Det var å slå inn sine egen varer.

    Da kunne man få sparken.

    Så da å gå derfra, til at alle nå plutselig, skal slå inn sine egne varer.

    Da lurer jeg litt på, hva som har skjedd (i mellomtiden) for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    bloggpost om sainsburys selvbetjeningskasser

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2017/10/sainsburys-som-savidt-meg-bekjent-var.html

    PS 3.

    Nå var det forresten sånn, at jeg bodde i København, våren/sommeren 2015.

    Og den eneste kjeden som hadde selvbetjeningskasser, sånn som jeg husker det, var Føtex.

    (SuperBrugsen i Nørrebrogade hadde kun en litt dårlig skiltet kasse, hvor man kun kunne betale med Dankort osv., sånn som jeg husker det.

    Noe sånt).

    Så det er mulig at Coop Danmark, liksom har sittet på gjerdet, siden rundt 2005 (da de første selvbetjeningskassene dukket opp).

    Og så har de nå kommet, med sin ‘versjon’/visjon, når det gjelder selvbetjeningskasser, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Litt lenger ned i artikkelen, så kommer det fram.

    At Coop Danmark ikke ønsker å ha, de ‘nerdete’ selvbetjeningskassene, (virker det som).

    Men kundene skal scanne varene med mobilen, og legge de rett ned, i sin bærepose eller sitt nett (som man vel sier).

    Så man slipper disse ‘vekt-platene’, da.

    (For å si det sånn).

    Og det må man jo si, at er, en fordel.

    Men på den annen side, så kan man vel si, at Coop da er sponset, av Apple.

    Siden at de baserer dette, på folks smart-telefoner.

    Men andre ord, så må man ha, en (dyr) mobil, for å handle mat.

    Og da ekskluderer man en del fattige folk, i denne prosessen (og hjelper Apple osv. med sin aksjekurs) vil jeg si.

    Og hva med det juridiske?

    Hva hvis mobilen sliter med å scanne en strekkode.

    Og varen likevel havner i posen/nettet (ved en feil).

    Hvem har da ansvaret?

    Feilslag er/var vanlig, i butikker, på 80/90/00-tallet.

    (Og kassereren oppdaget ikke alltid feilslaget.

    Men kunden kom tilbake med lappen, og krevde penger tilbake).

    Hvem har ansvaret, for feilslag osv., med en slik løsning.

    Det virker kanskje ikke så nøye, hvem som har ansvaret.

    Men her kan man forestille seg, at kjeder som Coop (med like store inntekter, som enkelte små land muligens) starter med store overvåkings-prosjekter osv. (som bryter mot personvernet).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er også sånn, at smart-telefoner, har en tendens til, å noen ganger, få knust/sprukket skjerm, osv.

    Og det er også sånn, at de noen ganger, går tom, for batteri.

    Så dette ‘butikk-systemet’ til Coop Danmark, er også et sårbart system.

    (I tillegg til at det er ekskluderende.

    Og også ‘juridisk tvilsomt’).

    For å si det sånn.

    Og de i byen, kan kanskje heller gå, på Netto eller Føtex, for å handle.

    Men på landsbygda, så har de kanskje bare, sin SuperBrugsen-butikk, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    steinar ohr facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    steinar ohr facebook 2

  • En undersøkelse har prøvd å finne ut, hva grunnen er til, at det er så vanskelig, for nye aktører, å etablere seg, i dagligvarebransjen. Men mangelen på uavhengige grossister, nevnes ikke. Da mistenker jeg, at disse folka, (som har skrevet denne rapporten), er inkompetente. Hm

    mangel på grossister nevnes ikke

    https://www.aftenposten.no/okonomi/i/agx3A/Matkjedene-og-leverandorene-har-fatt-mer-makt-de-siste-fem-arene

    PS.

    Nye aktører, ville kanskje hatt problemer, med å hevde seg, på pris, hvis vi hadde hatt uavhengige grossister.

    (Som disse nye aktørene, kunne kjøpt varer fra).

    Men disse nye aktørene, kunne da kanskje hevdet seg, på kundeservice eller lange åpningstider, (for eksempel).

    Jeg mistenker at det egentlig, ville vært rom for, nye aktører, som var gode, på service og kvalitet.

    (Som for eksempel Mat-Compagniet, (het de vel), som holdt til, i krysset Uelands gate/Waldemar Thranes gate, på 80/90-tallet.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og hvis han Mat-Compagniet-karen, hadde gjort det bra, i butikken sin, på Ila.

    Så kunne han kanskje, også ha åpna, en butikk, på Ullevål, (eller noe lignende).

    Osv., osv.

    Men nå er det sånn, at den grossisten, som Mat-Compagniet, fikk varene sine fra.

    Den grossisten, er nå ikke lenger uavhengig.

    Men de er nå eiet, av Rema/Reitan, Norgesgruppen eller Coop.

    Så nå blir det klamt, bare det, å starte opp, den første butikken liksom, (vil jeg si).

    (For da må man kjøpe varer, (og få en grossist-avtale), fra en konkurrent, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er også sånn, at i artikkelen ovenfor, så står det: ‘Orkla, Kiwi, Tine, Meny, Ringnes, Rema er alle aktører i dagligvarebransjen’.

    Det er nok riktig.

    Men her blandes det, (vil jeg si).

    For her skal halvparten av firmaene, i båsen: ‘Leverandører/produsenter’, (vil jeg si).

    (Nemlig Orkla, Tine og Ringnes).

    Og Kiwi, Meny og Rema er butikker/detaljister.

    Men legg merke til, at ingen grossister nevnes.

    Og det er fordi at alle grossister, liksom har blitt ‘spist opp’, av matbutikk-kjedene, (på 90-tallet, var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min farfar hadde jo forresten en møbelfabrikk, ved navn Strømm Trevareindustri.

    Og det var ikke monopol, i Norge, på 70/80-tallet, (husker jeg).

    De/vi kunne kjøpe materialer, (til å lage senger av), flere forskjellige steder.

    (Blant annet fra et firma i Hof, husker jeg).

    Og maskiner kunne de også kjøpe, fra flere forskjellige steder.

    (Blant annet fra Sverige, mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og sånn er det nok fremdeles, når det gjelder møbelfabrikker.

    At de kan kjøpe materialer, (altså gran/furu-planker), fra mange forskjellige leverandører.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og de kan nok kjøpe maskiner, fra mange forskjellige leverandører fremdeles.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men sånn er det nok ikke, å starte, en matbutikk.

    Da må du kjøpe, fra en konkurrent.

    Og det måtte ikke farfaren min, (husker jeg).

    (For jeg var en gang med, (til Hof), da min far og farfar, skulle se, på materialer der.

    Og det var ikke sånn, at det var Ikea liksom, som min far og farfar, måtte kjøpe materialer fra.

    Nei, dette var et firma, som solgte, til mange forskjellige fabrikker osv., da.

    Sånn som jeg husker det).

    Men for folk som skal starte matbutikker, i våre dager.

    Så er det nok, som at min farfar og far, måtte ha kjøpt materialer, fra Ikea.

    For folk som vil starte matbutikk, i ‘våre dager’, de må få varene, fra Rema/Reitan eller Norgesgruppen, (altså konkurrenter), på grunn av det mangler uavhengige grossister, (som det materialutsalget i Hof, var et eksempel på, når det gjelder trevareindustrien).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Så når de glemmer båsene, og blander alle aktørene, i en ‘haug’.

    Så gjemmer de de faktumet, (må man vel kalle det), at det har blitt vanskeligere, for nye butikker, å etablere seg.

    Mens når det gjelder nye produsenter, så er vel det, omtrent like lett/vanskelig, som i ‘gamle dager’, å etablere seg.

    Siden at det fortsatt er konkurranse, (fra leverandørene), når det gjelder råmaterialer, som disse fabrikkene/produsentene bruker.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg synes ikke, at Rema tvinger folk, til å bruke ‘Æ’. Jeg har handla, på Rema, kanskje 20-30 ganger, siden de begynte, med ‘Æ’, og det er ingen som har spurt meg, om jeg har ‘Æ’

    ingen som tvinger meg til å bruke æ

    http://www.dagbladet.no/nyheter/rema-virker-som-noen-militante-trondere-som-tvinger-deg-til-a-bruke-ae-appen/67500434

    PS.

    Det er muligens heller sånn, at Rema sine franchise-tagere, er fornøyde, hvis folk _ikke_ bruker ‘Æ’.

    For da tjener butikk-eierne mer penger, (per handel).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om ‘Æ’:

    mer om æ ikke for windows

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2017/01/jeg-prvde-installere-pa-laptop-en-min.html

    PS 3.

    Da jeg jobba, på OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra 1990 til 1992).

    Så ble vi kassererne drillet i, (heter det vel), å spørre kundene, om de hadde medlemskort.

    (Siden at OBS, er en del, av Forbrukersamvirket/Coop).

    Og det samme på Rimi, (på den tida, som Domino-kort fantes).

    Kassererne ble drillet i, å spørre kundene, om de hadde Domino-kort.

    (Noe sånt).

    Men hvordan det er på Rema, det veit jeg ikke.

    Det er mulig, at Rema sin kasserer-instruks, ikke nevner noe, om ‘Æ’.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er mulig, at det som menes, (i artikkelen øverst i bloggposten), er at Rema tvinger folk, til å få seg ‘Æ’, for å få maten billig.

    Og det er en annen ting.

    Men det er jo også sånn, at VG, har sine handlekurver.

    Og der så regner de prisen, som folk som _ikke_ har ‘Æ’ betaler, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så vi nordmenn har jo VG, som en slags ‘vaktbikkje’ der.

    (Noe sånt).

    Men på den andre side.

    Så er det klart, at et sånt lojalitetsprogram, koster penger, å utvikle og drive.

    Noe som vel gjør, at maten, blir dyrere, (siden at Rema blir dyrere å drive), må man vel si.

    (Og ‘Æ’ kræsjer også veldig, (vil jeg si), med Rema sitt tidligere slagord: ‘Enklest er billigst’).

    Men det er mulig, at ‘Æ’-pengene, tas fra markedføringsbudsjettet, til Rema.

    Og at maten derfor ikke, blir noe særlig dyrere, likevel.

    Nå er lojalitetsprogram, muligens et litt defensivt trekk, når det gjelder forretningsdrift.

    Man satser på å få mer ut av sine nåværende kunder, istedet for å prøve, å kapre nye kunder.

    (Noe sånt).

    Så her er Rema muligens redd for, å miste kunder, til Norgesgruppen.

    Og enkelte butikker, som jeg har jobbet i, (som CC Storkjøp og Matland), hadde ikke noe lojalitetsprogram.

    Så her er det sånn, at private konsern, (som Rema/Reitan og Norgesgruppen), har hermet, etter Forbrukersamvirket, (som har sine medlemskort), vil jeg si.

    Men Rema har gjort dette, på en ‘new age’-måte, (må man vel nesten si), siden at man _må_ ha en ‘app’, for å bruke, dette lojalitetsprogrammet.

    Så Olga på 90 år, (som de sa, på Rimi Kalbakken, istedet for å si Ola Nordmann eller Hvermansen, for eksempel), hu blir fryst ut og fremmedgjort da, (må man vel si), av Rema.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Men hvis man sier, at Rema, er som noen ‘militante trøndere’, fordi at de har ‘Æ’.

    Så må man vel også si, at Norgesgruppen/Kiwi, er som noen militante svensker, (Johannson, (som er navnet til de som eier det meste av Norgesgruppen), er vel et svensk navn), siden at de har Trumf.

    Og at Forbrukersamvirket, er som noen militante briter, (eller om man skal si kommunister), siden at de har medlemskort.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Når det gjelder, disse lojalitetsprogrammene, så er det også sånn, at man for å bli medlem, må gi fra seg, diverse personlige opplysninger.

    (Som navn og adresse, osv.).

    Og selv om jeg går på sosialen, (og også er økonom), for å si det rett fram.

    (Og derfor er interessert i, å spare penger).

    Så er det ikke sånn, at jeg har Trumf-kort, (for eksempel).

    (Og jeg har heller ikke ‘Æ’, selv om jeg har en smart-telefon, (som jeg bruker, som walkman og kamera osv.)).

    Og det er fordi, at jeg har jobbet, nesten en mannsalder, i dagligvarebransjen, i Norge.

    Og jeg vet, at det er mye gærne folk, (må man vel kalle dem), i den bransjen.

    Og spesielt disse franchise-tagerne til Rema.

    De er jeg litt skeptisk til, (må jeg innrømme).

    For de er kanskje veldig snusfornuftige, og angriper kanskje kunder, som kjøper varer, som Reitan har prisa billig, (fra Trondheim), for å ikke se dum ut, når VG handler sine handlekurver.

    (Noe sånt).

    Og å gi navnet og adressen sin, til noen sånne gærninger.

    Det vet jeg ikke, om er, så veldig lurt, (for å si det sånn).

    For disse franchise-tagerne, de sitter kanskje der, med kalkulatoren.

    Og så lurer de på, om det heller lønner seg, (for dem), å betale noen gjenger eller noe mafia, noen penger, for å bli kvitt, en kunde, som de taper penger på, (fordi at denne kunden, handler økonomisk, for å si det sånn).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og jeg har et ‘slektsforsknings-ark’ foran mer her, (som jeg fortsatte på, da min MyHeritage-konto, ble kapret, (via MyHeritage, var det vel), mens jeg bodde, i England).

    Og når det gjelder, mine tipptipp-oldeforeldre, (som jeg har funnet alle av).

    Så het de: Holbøll, Fog, Gjedde, Nyholm, Werner, Hagerup, Feilberg, Heegaard, Eriksen, X-tensen, Arntdatter, Larsen Dørumsgaard, Baardsdatter, Pedersen, Olsdatter, Olsen, Danielsdatter, Olsen, Danielsdatter, Helgesen, Gulliksdatter, Johnsen, Tostensdatter, Nielsen, Hansdatter, Aslesen, Westerberg, Brunmark, Olsdatter, Olsen, Olsdatter og Madsen.

    Så ikke en eneste av de, hadde son-navn.

    (Unntatt min tipptoppoldefar Brunmark, (kan man si), for han het Olof Brunmark, og hans sønn kalte seg Olsson Brunmark, (til etternavn), siden at disse var, fra Eda/Värmland/Sverige, (var det vel).

    Noe sånt.

    Og Westerberg, var også svenske, (fra ved Stockholm vel), forresten.

    Noe sånt).

    Så Johannson, (som Norgesgruppen sine eiere heter).

    Hvor er det navnet fra, liksom?

    Nei, det høres svensk ut, (med sin son-ending), vil jeg nesten si.

    Og Johann er jo også, et ‘Johanitter-navn’, som i Johannes-losjer og Johanitter-ordenen, (som jeg har, i slekta).

    Så å oppgi navn og adresse, til noen skumle korsfarere, fra Sverige, (eller hvor de er fra).

    Det er kanskje ikke, så fristende, det heller, (for å si det sånn).

    Så derfor, så har jeg ikke Trumf-kort, (for å si det sånn).

    For å ha disse ‘skumlingene’ nærmere, enn man må ha dem.

    Det er vel kanskje ikke så fristende, (må man vel si).

    Så derfor, så må man vel si, at disse lojalitetsprogrammene, er noe ‘klamme greier’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Datatilsynet kikker visst forresten, på Trumf og Æ, (men ikke på Forbrukersamvirket/Coop sine medlemskort), for å se, om de bryter, med Personvern-lovgivningen, osv.:

    mer om datatilsynet æ trumf

    https://www.nrk.no/norge/datatilsynet-skal-granske-_trumf_-og-_ae_-1.13477484

  • Mer fra Norge

    I går, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle, osv.

    Siden at jeg var tidlig ute, (for en gangs skyld), så tenkte jeg, at jeg kunne stikke innom Nasjonalbiblioteket, (for å drive, med litt industrihistorie-forskning, osv.).

    (For da slapp jeg også, å havne, i ettermiddagsrushet, på vei ut, av Oslo.

    Noe som ikke, er så praktisk, (å havne i), hvis man har, mye handleposer, osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg gikk først, til Kiwi Solli Plass.

    (Jeg kjøpte noe First Price-potetsnacks og First Price-cola.

    Som jeg ‘heiv i meg’, i kantina, hos Nasjonalbiblioteket).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På Kiwi Solli Plass, så tulla kassadama, (vil jeg si).

    For hu kjørte varene mine, ned i samme bås, som kunden før meg, (som var, en ung mann, som muligens kan ha vært, elev ved handelsgym, eller noe i den duren), sine varer.

    Så jeg måtte ‘hele tida’, legge cola-en, lenger opp, (på bakbåndet), mens jeg tasta inn koden, til minibank-kortet, osv.

    Jeg tenkte, at jeg kanskje, burde ha kjefta, på hu kassadama.

    Men jeg fikk meg ikke til det, liksom.

    Men dette var uansett, veldig dårlig kundeservice, (av hu kassadama), vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På Nasjonalbiblioteket, så var det, noe som jeg stusset over, (husker jeg).

    Mens jeg satt på do, så var det forresten noen, som banka, på døra.

    (Noe som jeg syntes, at var, rimelig merkelig.

    For det er mange fler doer, (på Nasjonalbiblioteket), for å si det sånn).

    Og mens jeg satt, og søkte, i avisarkiver, (på en PC der), så overhørte jeg, at ei dame, som jobba, i resepsjonen der, (virka det som), prata på svensk.

    Og det er vel kanskje litt rart, at folka som jobber, på Nasjonalbiblioteket, (i Norge), er svenske.

    (Og jeg har også lagt merke til, (for en del måneder siden), at en annen ansatt der, som jobber, med mikrofilm-maskinene osv., har et svensk navn.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og da mine to timer, ved PC-en, gikk ut.

    Så reiste jeg meg.

    Og akkurat da, så reiste det seg, en kar, (som kunne vært, faren til Petter Pilgaard kanskje, (som jeg har sett, på Dagbladet.no, for jeg så på noen videoer, som de hadde, om en Farmen-fest, for noen dager siden)), og gikk.

    Og han ‘faren til Petter Pilgaard’, satt bare der, (virka det som), i over en time, (mens jeg surfa).

    Så det var kanskje, litt ‘merksnodig’, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Etter at jeg var ferdig, med å surfe.

    Så tenkte jeg, at jeg kunne prøve, å finne noe, i Drammens Tidende.

    For det var en episode, det året, (skoleåret 1988/89), som jeg gikk, på skole, i Drammen.

    Hege Snoghøj f. Lund, min søster Pia og jeg, gikk en gang, (det skoleåret), gjennom Drammens sentrum sammen, (husker jeg), av en eller annen grunn.

    Og da snakket disse, om at ei Drammens-dame, hadde strippa, i en nattklubb.

    (Noe sånt).

    Og så hadde visst Hege Snoghøj, (og dem), jugi, til avisa, da.

    Og sagt, at hu som strippa, var ei Erika, fra Øst-Tyskland, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Men jeg kom bare, til et stykke, ut i august, (i 1988).

    Og så oppstod det, en ‘bug’, i det programmet, som leser mikrofilm.

    (Det programmet, sluttet helt, å virke.

    For å si det sånn).

    Og det var sånn, at selv om jeg startet, det programmet, på nytt.

    Så virket fortsatt ikke, det programmet.

    Så jeg prøvde, å skru av PC-en.

    Men da fikk jeg ikke starta PC-en igjen.

    (For de PC-ene, (som mikrofilm-maskinene, er koblet til), er litt kronglete, (og ikke ‘intuitive’), da.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte bare gå, fra mikrofilmen osv., uten å rydde etter meg da, (for å si det sånn).

    Så dette var, rimelig ‘merksnodig’, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og i garderoben.

    (Som er veldig trang, og som har lite innsyn, liksom).

    Så kom det, (som vanlig), en person, rett etter meg.

    Så det ble jo nesten, sånn ‘kuk i ræv’ der, (som de kalte det, under førstegangstjenesten).

    Så den garderoben, (hos Nasjonalbiblioteket), er ikke et nasjonalbibliotek verdig, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg gikk så, til Nasjonalteateret, og tok t-banen, i retning Storo.

    Jeg duppa av litt, på t-banen, og kom meg ikke av den, før på Sinsen, (som er stasjonen etter Storo).

    (For jeg er egentlig ikke så kjent, langs den t-banelinja, (Ringen).

    Så jeg trodde, at Storo t-banestasjon, var Nydalen da, for å si det sånn.

    For det var litt dårlig skilta der, (på Storo t-banestasjon), vil jeg nesten si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Like ved Sinsen t-banestasjon, så har de, en Rema, (Rema Torshovdalen), som jeg ikke hadde vært på før.

    Så jeg stakk innom den butikken.

    (Siden at jeg uansett, hadde tenkt meg, på Rema, da).

    Men denne butikken, var utsolgt, for billig Prima-kjøttdeig, (som Rema kaller den).

    Så det var litt dårlig, (vil jeg si).

    Og kassadama der, (ei blondinne, i 30/40-åra), stod i kassa, istedet for å sitte.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det stod også, en slags ‘lyssky’ karakter, og hang, like ved ‘kasse 1’ der, (vil jeg si).

    Så jeg venta litt, med å gå, i kassa.

    For jeg mistenkte, at han ‘kriminelle’, kan ha vært, noe gateteater.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Etter dette, så tok jeg t-banen tilbake, til Storo.

    Og så tok jeg trikken, til Birkelunden.

    Jeg slapp å gå innom den Rema-butikken, med fettede handlekurver.

    (Handlekurvene hos Rema Torshovdalen, var ganske reine.

    La jeg merke til).

    Og så gikk jeg, til Kiwi Mølla.

    Der hadde de, en farget, middelaldrende mann, (med grått hår), i kassa.

    Og han stod i kassa, istedet for å sitte, (husker jeg).

    (Noe som er, rimelig ukonvensjonelt, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Etter dette, så gikk jeg, til Extra Birkelunden.

    Her måtte man liksom velge, mellom pest og kolera, (for å si det sånn), når man skulle, i kassa.

    I den ene kassa, så satt det, en farget kar, (som het Lovejot, står det, på kvitteringa), med ‘islamist-skjegg’, (må man vel kalle det).

    Mens i den andre kassa, så stod det, en farget kar, (istedet for å sitte).

    Så det blir jo, som noe komisk nesten, å handle, i denne ‘surrealistiske’ butikken, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da jeg kom hjem, så venta jeg, til klokka 24, med å gå ut, med søpla.

    (For det er ‘alltid’, noen som ‘kvemer’, i gangene her, (vil jeg si)).

    Men selv om jeg venta, helt til midnatt, med å gå ut døra.

    Så var det likevel, noen som ‘kvema’, i gangen her.

    Det var en kar, (med mørkt hår vel), som stod, og liksom sperra, ‘borti gangen’ der.

    Jeg lurte på, hvorfor han hang, i gangen, (så seint).

    Og da banka han, på en dør, (like ved der han stod).

    Og på grunn av denne ‘sperre-karen’, (som jeg lurer på, om drev, med noe gateteater).

    Så gikk jeg heller ut, en annen vei.

    Og da jeg så, gikk tilbake inn, (etter å ha tatt inn posten).

    Så så jeg, at den døra, (som har vært knust, og som ble bytta ut, i går vel), hadde en plakat på seg.

    (En plakat, som kun var lesbar, fra utsida).

    Så jeg kunne ikke gå inn, den veien.

    (For den døra, virka bare, fra innsida, i går, da.

    For man hadde visst begynt, med noe reparasjonsarbeid.

    Men så ikke fullført dette, da.

    Så det ble jo, som noe russisk, må man vel si.

    Noe sånt).

    Jeg måtte gå inn, en annen dør.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det har vært mye fokus, på prisene, i norske matbutikker, i det siste. Her kan man se, at Lidl i Danmark, selger brus, for 6.60 DKK, for to liter. Det blir vel 7-8 norske kroner, for to liter. Altså i underkant av fire norske kroner, per liter. Men hva koster den billigste colaen, i Norge? Jo, Rema selger Grans cola for 17.90, (er det vel), for halvannen liter. Og det blir 11.93 per liter. Altså cirka tre ganger så dyrt, som Lidl sin billig-brus. ‘Kødder’ bare Reitan, (og NorgesGruppen/Coop), med oss nordmenn, eller? Hvor mye koster det egentlig, å produsere, Grans/First Price/Coop-cola, (kan man vel kanskje lure på). Hm

    IMG_20170206_130045

    PS.

    Da jeg flytta tilbake, til Norge, i 2014.

    Så var det vel sånn, at halvannen liter First Price cola, kosta 9.90, (pluss pant).

    (Noe sånt).

    Men nå er vel prisen 17.90, (pluss pant).

    Altså nesten en fordobling, på to-tre år.

    Nå er det kanskje høyere sukkeravgifter osv., i Norge, (enn i Danmark).

    Men likevel, så lurer jeg på, (må jeg innrømme), om den norske ‘billig-brusen’, muligens er, litt overpriset, (for tida).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Nå glemmer folk, at Rema ikke fikk lov til, (av Konkurransetilsynet), å kjøpe Rimi. Da ville nok situasjonen, ha vært, en annen. Da ville Rema hatt større markedsandel, og de ville fått mer rabatt, fra industrien, (og da ville de nok ikke, ha behøvd, å startet, med ‘Bestevenn’ og ‘Æ’, for å hevde seg, i konkurransen)

    rema ikke fikk lov til å kjøpe rimi

    http://www.nettavisen.no/na24/propaganda/-det-er-kaos-for-rema-1000/3423300289.html

    PS.

    Men nå sparer jo Rema penger, siden at de har mindre størrelse, på lagrene sine, (enn NorgesGruppen og Coop).

    (Siden at Rema bare må ha plass, til 2000-3000 vareslag, på sine lagre.

    Mens NorgesGruppen og Coop vel må ha plass, til cirka ti ganger så mange vareslag, (siden at de har kjeder, som Meny og OBS!).

    Noe sånt).

    Så Rema har en fordel der, (må man vel si).

    Ihvertfall så klarer kjeder, som Aldi og Lidl, å selge matvarene sine billig, i England.

    Selv om Aldi og Lidl vel ikke, har så store markedsandeler, som de største kjedene der.

    Men hvor mye rabatt, som Reitan får.

    Og hvor mye rabatt, som NorgesGruppen får.

    Det er hemmelig, (såvidt jeg vet).

    Og så lenge denne hemmelige faktoren finnes.

    Så er det vanskelig, (vil jeg si), å si helt sikkert, hva grunnen er, til at den og den kjeden sliter, (mens andre kjeder gjør det bra).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå eier jo Reitan Narvesen-kjeden og.

    Så det er mulig, at han også har, litt kiosk-varer, på lagrene sine.

    (Noe sånt).

    Men hvor mange varelinjer har Narvesen.

    Det er vel ikke så mange, tror jeg.

    Men Reitan har selv valgt, å satse, på kiosk-virksomhet.

    (Ved siden av Rema-butikkene).

    Og det er mulig, at fokuset da blir mindre, på mat-butikkene.

    (For Aldi og Lidl for eksempel, de driver vel bare, med matbutikker, (såvidt jeg vet).

    Så disse konsernene/kjedene, (som Rimi/Rema hermet etter, i sin tid, må man vel si), er mer spesialiserte da, (for å si det sånn).

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er også sånn, at Rema/Reitan, får mye plass, i norske aviser, (må man vel si).

    Får virkelig de andre kjedene, like mye plass, (kan man kanskje lure på).

    Hm.

    Men dette er vel fordi, at Reitan har vært flink, med sin annonse-kampanje, for ‘Æ’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da kan man tenke videre.

    Skal Reitan/Rema ha en bestevenn, i godteri-avdelingen også?

    Det tviler jeg på.

    For Reitan/Rema har jo Narvesen-kioskene.

    Og da får han nok, masse rabatt, fra alle sjokolade-produsentene.

    (Siden at Reitan har kiosker.

    Noe vel NorgesGruppen ikke har.

    For Narvesen-kioskene regnes ikke inn, i regnestykket, når man snakker om markedsandeler, på dagligvare-markedet.

    Men når det gjelder å få rabatt, fra Freia/Mondelez og Nidar, så regnes nok Narvesen og Rema, som en aktør.

    Vil jeg nok tippe på.

    Så Reitan får muligens, billigere sjokolade, enn det NorgesGruppen og Coop får.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og hvis Reitan ikke skal ha, en ‘bestevenn’, i godteri-avdelingen også.

    Så kan man vel si, at Bestevenn ikke er, et gjennomført/troverdig konsept.

    Det er bare noe, som Reitan forstår, (og ingen andre).

    (Noe sånt).

    For at Reitan skal få hevet ut, noen ‘hyllevarmere’, av butikkene sine, da.

    Uten å få for mye kjeft.

    (Noe sånt).

    Eller kanskje, for å få noe slags rar hevn, siden at han ikke, fikk lov til, (av Konkurransetilsynet), å kjøpe Rimi/ICA-butikkene, (i sin tid).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det at Reitan ikke, skal innføre ‘Bestevenn-konseptet’, i godteriavdelingen.

    Det er ikke noe jeg vet sikkert.

    Men hvis det er sånn, så burde vel kanskje, han ‘tjukkasen’ Foss, (som er så mye, i nyhetene, som representant, for de overvektige), klage på, at Reitan prøver, å få folk, til å bli tjukkere.

    (Siden at han ikke skal kutte ut, mange slag sjokolade, fra enten Freia/Mondelez eller Nidar.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Bestevenn er visst, er slags opprør, mot at NorgesGruppen, har fått ‘diktere’ ting, i dagligvare-bransjen, (de siste årene):

    bestevenn opprør mot norgesgruppen

    http://www.aftenposten.no/okonomi/Slik-forklarer-Rema-hvorfor-de-vil-gi-deg-farre-merker-a-velge-mellom-605554b.html?spid_rel=2

    PS 8.

    Jeg har tidligere skrevet om, (på bloggen), at jeg synes, at det er rart, at de forskjellige kjedene, lar hverandres pris-jegere, få lov til, å stå med en scanner, og scanne priser, i butikkene.

    (En praksis, som begynte, på den tida, som jeg bodde, i England.

    Hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).

    Men dette kan muligens også, ha vært noe, som NorgesGruppen, har fått ‘trumfet’ gjennom, da.

    (Noe sånt).

    For dette minner ikke, om konkurranse, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Disse pris-jegerne, ville ha blitt kastet ut, av butikkene, på den tida, som jeg jobba, i dagligvarebransjen, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    NorgesGruppen heter kanskje, noe med Norge.

    Men de er ikke eiet, av den norske stat.

    (Som kanskje noen, ville tro da).

    Men det er, en familie/slekt, som het Johannson, som eier NorgesGruppen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer dette:

    johannson

    https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Johannson

    PS 11.

    Johan Johannson var egentlig en grossist, som begynte, med butikker, (på 90-tallet).

    Og man kan vel si, at etter dette, så har kjedene blitt sterkere.

    For når Johannson/NorgesGruppen hadde sitt eget grossist-ledd.

    Så ville også Hakon/Rimi/ICA, ha dette.

    (Coop/Forbrukersamvirket hadde vel dette, (integrert grossist-ledd), aller først.

    Men de ble liksom sett på, som litt sære vel, med sine Samvirkelag osv., som de hadde, på 60/70/80-tallet).

    Men nå er det ihvertfall sånn, at hele dagligvarebransjen, er under kontroll, av noen få grupper.

    (Nemlig Coop, Reitan og NorgesGruppen).

    Så spørsmålet er da, om det er riktig, av Konkurransetilsynet, å la kjedene/konsernene, ha integrert grossistledd.

    (For nye aktører, som vil starte butikker, nå for tida.

    De har vel ingen uavhengige grossister, å velge mellom, (for å si det sånn).

    Og dette er muligens også, et problem, for industrien, hvis jeg skulle tippe).

    Men så lenge Coop/Forbrukersamvirket har integrert grossistledd.

    Så er det kanskje vanskelig, for Konkurransetilsynet, å nekte de andre aktørene, å ha dette.

    Så man må kanskje si, at det er Coop/Forbrukersamvirket, med sine ‘rare’ forbrukereide butikker, (med integrert grossist-ledd), som ødelegger, for konkurransen, (og mangfoldet), i markedet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Nå er det kanskje sånn, at Konkurransetilsynet, ikke kan oppløse bedrifter.

    De kan bare hindre oppkjøp.

    (Noe som kanskje var aktuelt, på den tida, (i 1994), som NorgesGruppen ble dannet.

    Og det ble opprettet en ny aktør, med integrert grossist-ledd).

    Men i USA, så var det sånn, på 1900-tallet, en gang.

    At Standard Oil, (het de vel), ble splittet opp, i mange mindre deler, (som nå heter Esso og Mobil osv.).

    Og det var det da myndighetene, (i USA), som gjorde.

    Av de samme grunnene, som er grunnen til, at vi har Konkurransetilsynet, i Norge, i ‘våre dager’.

    (For å forhindre, at en eller flere aktører, får for store deler, av markedet).

    For markedsøkonomien/konkurransen fungerer best, (sånn som jeg husker det, fra skole/studie-tiden), når vi har mange små tilbydere og mange små etterspørrere.

    (Noe sånt).

    Så det vi har i Norge, nå for tida, (i dagligvarebransjen), er ikke fri konkurranse da, (siden at vi kun har tre-fire tilbydere), for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    mer om fri konkurranse

    https://no.wikipedia.org/wiki/Fullkommen_konkurranse

  • Problemet til Reitan, er ikke, at han har for mange varer. Det er at han har for få varer, (som grossist). Bunnpris kunne ikke bruke Reitan, som grossist, på grunn av dette, (var det vel). Norsk industri trenger kanskje, noen nye og uavhengige grossister, for ikke å bli skviset, (for mye), av kjedene. Hm

    problemer er mangel på grosister

    http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Remas-bestevennstrategi-er-bade-god-og-nodvendig-612808b.html

    PS.

    Dette, (å starte, en ‘kjede-uavhengig’ grossist), kunne jo industrien, ha diskutert, hos NHO eller Industriens Hus, (eller hva de nå heter).

    Og da, (med en slik grossist), så ville det også, vært enklere, for ‘vanlige folk’, å starte, en dagligvare-butikk.

    Og Rema kunne da fortsatt, med sin ting.

    Og det kunne NorgesGruppen og Coop også.

    Men da hadde det blitt, mer konkurranse, ihvertfall.

    Og også mer salg, for norske produsenter, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis ikke, at norsk industri, gjør noe sånt.

    Så må de kanskje slå seg sammen, for å møte konkurransen, fra Carlsberg/Ringnes.

    Hvis Mack, Aass og Hansa/Borg, hadde slått seg sammen.

    Så ville nok Reitan heller, ha vært bestevenn med MackAassHansa.

    (Noe sånt).

    For her kan man se for seg, at norske bryggerier, (og annen industri), vil tape, i kamp, mot sine store utenlandske konkurrenter.

    (Som vi ser, hos Rema.

    Hvor Carlsberg/Ringnes vinner).

    Så her må muligens norsk industri, tenke på omstilling.

    (Hvis de ønsker, å bevare, sine markedsandeler).

    Noe sånt.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Nå er det jo også sånn, at Reitan, er trønder.

    Og Carlsberg eier vel Dahls bryggeri, (som egentlig var/er, fra Trondheim).

    Så Reitan synes kanskje, at det er gjevt, å selge Lysholmer-øl, (for eksempel), som vel er et øl, som har trønderske røtter.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Reitan er trønder, å ønsker kanskje derfor ikke, å slutte å selge, Carlsberg/Ringnes sine ‘trønder-øl-slag’:

    ringnes carlsberg har masse trønder øl

    http://www.ringnes.no/brands/Sider/ol.aspx