PS.
Her er mer om dette:
Det var også sånn, på International Inn, at en middelaldrende amerikaner, (som vel hadde grått hår, og som muligens lignet litt, på professor Erwin, fra University of Sunderland), en gang, rappet en ølboks, som jeg hadde stående, i et kjøleskap, på ‘kjøkken-rommet’ der.
Og amerikaneren, (som vel kjente, han unge iren, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), fortalte, (på engelsk), at han var sånn, at hvis han fant en ølboks, i kjøleskapet, så tok han den.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han unge iren, viste meg forresten, (en morgen/formiddag), at noen hadde lagt igjen, en halvfull flaske, med noe slags sterk rusbrus, (eller noe i den duren), der.
(Det var en sånn eske der, (på kjøkken-rommet), hvor folk kunne legge igjen mat osv., som de ikke hadde fått spist opp, da.
Før de skulle reise videre, (et eller annet sted)).
Og han unge iren mente, at vi skulle drikke innholdet, i den flaska, da.
Men jeg syntes ikke, at den drikken, så så god ut.
For det så ut som, at dette var, noe slags seigt kliss, (med peppermynte smak, eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Og jeg var kanskje også, litt fyllesyk, siden at dette vel var, ganske tidlig, på dagen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han unge iren, begynte etterhvert, å prate om, at snart, så begynte noe, som het: ‘The Ashes’, (på TV).
The Ashes var en cricket-turnering, (som ble spilt annenhvert år, eller noe i den duren), mellom Australia og England.
Og grunnen til, at turneringen het: ‘The Ashes’, (fortalte han unge iren), var fordi, at asken etter noen cricket-balltrær, (eller noe i den duren), hadde blitt brent, (etter den første kampen vel), og asken ble så oppbevart, i et trofe, som vinnerlandet fikk beholde, (fram til det andre laget vant igjen), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om ‘the Ashes’:
PS.
Det var også sånn, at min mor, (Karen Ribsskog), en gang, på midten av 80-tallet, flytta til et eller annet sted, i Sande.
Et sted jeg aldri dro til.
(For jeg syntes det, at min mor, flytta litt vel nærme, ‘oss’ i Svelvik.
For hun hadde jo flyttet, til Larvik, på begynnelsen/midten av 70-tallet.
Da hun skilte seg, fra min far.
Så det virka rart, for meg, at hun plutselig skulle flytte, til nabokommunen, (til Svelvik), da.
Og mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så kontaktet jeg LABO, (et boligbyggerlag, som min mor var medeier i, i Larvik, på første halvdel, av 80-tallet).
Og LABO skrev til meg, at min mor flyttet, til _Holmestrand_.
(Noe sånt).
Men det var _Sande_, som ble sagt, (av min far vel), på Roksvold, (hvor min farmor Ågot bodde), at min mor, hadde flyttet til).
Men selv om jeg aldri dro, og besøkte min mor, i Sande/Holmestrand.
Så gikk jeg med på, å møte henne, på Kafe Globus, (hvor bestemor Ågot hadde dratt meg med, på 70-tallet), i Drammen, en gang, på den samme tida.
Og da, så var min mor, i lag, med en pakistaner, (i 30/40-årene vel), inne på et røykerom, (eller noe i den duren), på Kafe Globus, (viste det seg).
Og i det samme rommet, så var det også, mange andre pakistanere.
(Dette kan kanskje ha vært taxi-sjåfører, eller noe sånt).
Så jeg fikk litt sjokk da, (må jeg si).
For jeg visste vel ikke det, at min mor, hadde fått seg, en pakistansk venn.
(Og det var heller ikke bare en venn, men et helt cricket-lag, liksom.
For å si det sånn).
Så jeg forsvant rimelig raskt ut, av den kafeen da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Essex trails Sussex four runs and two centuries in four tries.
PS.
Da jeg flytta til faren min på Berger, fra moren min i Larvik.
Da ble jeg boende alene, fra jeg var ni år, for faren min flytta ned til Haldis.
Men, jeg fikk masse ting og sånn da.
Så jeg fikk TV-spill og VHS-video, allerede i 1980, må det vel ha vært.
Så jeg var kanskje den første på Bergeråsen, som fikk video og TV-spill.
(Det var sånn tennis-spill, eller hva det heter, med to sånne streker, og sånn vegg du skulle bryte igjennom og sånn da).
Så sånn var det.
Så jeg var veldig bortskjemt som barn, og hadde som sagt egen leilighet, med TV og video og TV-spill, fra jeg var sånn ni-ti år.
(Det kan ha vært noe med onkelen min, Runar, for jeg maste i jula, på Sand, om vi kunne få video, jula 1979, var det vel.
Noe sånt.
Og jula 1980, var det vel, da måtte jeg være hos mora mi, og Arne Thormod og søstra mi, som da hadde flytta fra Larvik til Drammen, eller Stenseth Terrasse, som det vel heter, ved Solbergelva.
For jeg så at onkelen min reagerte, da jeg maste om video.
Mest sånn fordi det var julaften, og jeg var ikke vant til å være på Sand i jula da, for jeg hadde jo pleid å bo hos mora mi i Larvik.
Og da reagerte onkel Runar og kona hans Inger, som er Jehovas Vitner, husker jeg, og faren min var heller ikke så fornøyd.
Alle dem ble stille, og sa ikke noe.
Så jeg hadde nok gjort noe galt da ja.
Julen 1979, var vel det her, hvis jeg husker riktig.
Så sånn var det.
Så om jeg har blitt straffet, av Jehovas Vitner, siden jeg maste om video jula 1979, og derfor måtte bo alene som niåring.
Var det noe slikt som skjedde.
Det kan man lure på.
Noe var det nok ihvertfall).
Og noen år seinere, da jeg var sånn 11-12 år vel, da kom de første datamaskinene.
Så da fikk jeg VIC-20 datamaskin.
Men vi hadde også stereoanlegg, som faren min lærte meg.
Og han lærte meg å kjøre båt.
Og jeg hadde hage, som vi spilte fotball i.
Så jeg dreiv en del med data og programmering.
Men vi fikk også videokamera, på 80-tallet, som stod oppe hos meg.
Og jeg kjøpte en andre TV, til å ha på rommet mitt, en 20 tommer TV, som jeg kjøpte i Drammen, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.
Så borra jeg hull i veggen, mellom stua og soverommet mitt, og kjøpte antenneledning da, eller koax, eller coax, ble det vel kalt.
Så hadde jeg en kamerat som het Kjetil, som jeg lærte litt elektronikk og sånn av.
Så da kjøpte jeg en sånn signal-splitter da, for antennesignalet, så kunne jeg se TV på soverommet og.
Så jeg var ganske tidlig ute med å få video og TV-spill og to TV-er, og to stereoanlegg hadde jeg og etterhvert, og videokamera, og så to VHS-videoer, og vannseng hadde jeg, og mye sånt.
Så jeg var ganske borskjemt som barn, må jeg nok si ja.
Så det var helt forskjellig, å bo hos moren min, som hos faren min.
For hos moren min, i Larvik, hvor jeg bodde på 70-tallet, der fikk jeg aldri sånne ting.
Jeg hadde vel noen LP-plater, og det var det omtrent.
Så flytta jeg til faren min, og fikk alt jeg pekte på omtrent, så jeg hadde mange fler ting enn klassekameratene mine osv.
Men da lærte jeg om elektronikk og sånt da, siden jeg hadde TV og video og stereoanlegg og sånn, allerede som guttunge.
Så jeg burde klare å få sånne TV-bokser til å virke i blinde omtrent, for jeg har jo bodd alene, siden 1980, eller ikke alene alle årene, for jeg har også bodd i bofelleskap.
Men jeg har hatt en selvstendig husholdning, siden 1980, altså i snart 30 år.
Så sånn som å sette opp en sånn TV-boks, det burde være sånt som jeg klarer i søvne.
Så sånn er det.
Så det er ikke sånn at jeg bare skjønner datagreier, siden jeg fikk en datamaskin som 11-12 åring.
For før det, så lærte jeg jo om TV og videogreier og alt sånt.
Og før det, så spilte jeg fotball og sykla og sånn.
Så det var ikke sånn at jeg var en nerd som bare dreiv med data.
Kanskje politiet sier at jeg er en nerd som bare har drevet med data, og derfor ikke har noen rettigheter.
Men hvis de sier det, så er altså ikke det sant.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog