PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 8.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS.
Som jeg har blogget om, en del ganger.
Så flytta jeg til Oslo (for å studere på NHI) høsten 1989.
Dette var på slutten av jappe-tida.
Og min russekamerat (fra Gjerdes videregående, skoleåret før) Magne Winnem.
Han anbefalte meg, å kjøpe en dress, for noe av studielånet.
Og jeg kjøpte en svart dress, på Cubus (var det vel) på Oslo City (for cirka en tusenlapp).
(Noe sånt).
Og så var Magne Winnem og jeg, liksom japper da, i et år eller to.
Og vi fikk lov, av dørvakta på Marilyn (som seinere ble So What) å komme inn gratis (av en eller annen grunn).
(Vi skulle bare hilse fra Trond.
Eller hva det var han het.
Husker jeg.
Og så slapp vi å betale en femtilapp, for å komme inn, da.
Så vi var på Marilyn, nesten hver helg, studieåret 1989/90.
Må man vel si).
Og så var det sånn, at Winnem dro i militæret.
Og jeg ble delvis kapret, av min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.
Som ville at jeg skulle være som en slags storebror-type, for han, og besøke han ofte, i helgene (i Hanaborg/Lørenskog) osv.
(For å si det sånn.
Og jeg måtte så avtjene førstegangstjenesten.
(Fra juli 1992).
Og da hadde jeg ikke råd til nye klær, mens jeg avtjente førstegangstjenesten (husker jeg).
(Det var vel sånn at jeg kjøpte ny reim, til mitt Casio-armbåndsur (som jeg bestilte fra Dixons (nå Currys) i Weymouth, etter at jeg kom hjem fra språkreise derfra, sommeren 1986).
Men lagfører Bricen, pleide å bruke Forsvaret sin trøyve: ‘Vinter under lang’ på byen (i Elverum).
Og jeg husker at jeg brukte Forsvaret sine støvler, en gang, som det var mye snø i Oslo (når jeg hadde helgeperm).
Så jeg tror ikke at det var mange av de i troppen, som brukte de få kronene vi fikk, på klær.
Det var mye ekstra-utgifter, i forbindelse med øverlser osv. (siden at vi var i infanteriet).
Da skulle man gjerne ha med mange røykpakker, mange Freia-sjokoladeplater, ‘koma-blanding’ (nøtter, rosiner og sjokolade), varmeposer, Top Secret sin kamo-stift (som man ikke fikk kviser av, som Forsvaret sin, ifølge noen på lag 1 eller lag 3, eller om det var noen på kanonlaget) og myggservietter, osv.
Og dette måtte man jo kjøpe nytt, for hver øvelse.
For å si det sånn).
Så party-dressen min, ble mer og mer slitt.
(Så tilslutt så kunne jeg vel hverken bruke jakka eller buksa.
For å si det sånn).
Og så var det også en nedgangs-tid (eller depresjon) etter jappetidas slutt.
(Dette var på begynnelsen/midten av 90-tallet.
For å si det sånn).
Og da var ikke dresser så på moten lenger.
(Må man vel si).
Så da begynte jeg å kikke, i magasiner som FMH/For Him Magazin (og Aftenposten skrev også at det var greit å gå i vanlige klær på byen, sånn som jeg husker det).
Og da var det om å gjøre å kle seg kult, da.
Som var det kuleste utestedet, i byen.
(Ifølge gratisavisen Natt & Dag).
Og jeg jobbet som butikkmedarbeider/butikkleder.
Og jeg bodde på Ungbo på Ellingsrudåsen.
Og det var et ganske rolig liv (siden at Ungbo Skansen Terrasse ligger helt i utkanten av Oslo (rundt grensen til Romerike osv.)).
(For å si det sånn).
Men jeg dro noen ganger ned til sentrum (etter jobben) for å handle nye klær (også t-skjorter osv., måtte jeg bytte ut, etter militæret, for Skansen Terrasse sitt fellesvaskeri, hadde en sentrifuge, som ‘gnagde’, på t-skjorter osv.).
(Og jeg pleide også å kjøpe CD-singler, osv.
Siden at de var billigere enn vanlige CD-er.
Jeg jobba på Rimi, og det tok noen år, før jeg ble butikksjef.
Så jeg hadde dårlig råd, ihvertfall i de første månedene/årene etter militæret).
Og da pleide gratisavsien Natt & Dag, å stå framme, i noen displayer, utafor klesbutikken J.C. (blant annet) på Oslo City.
Så den gratis-avisen pleide jeg å lese, fra perm til perm (mens jeg bodde på kjedelige Ungbo Skansen Terrasse) husker jeg.
Og derfor gikk det litt sport i det, å komme inn på Head On (som ble hypet av Natt og Dag osv.).
(Magne Winnem ble gift med Elin fra Skarnes.
Og min ‘Ungbo-kamerat’ Glenn Hesler (egentlig Øystein Andersen sin kamerat) ville bare spille fotball osv. i helgene, av en eller annen grunn.
Så jeg gikk for det meste ut på byen aleine, på den tida).
Og det var sånn, at dørvaktene pleide å slippe meg inn, på Head On, cirka annenhver gang, som jeg prøvde å komme inn der.
Og en gang, så nevnte en av dørvaktene, at en annen dørvakt, het Christian.
Og det la jeg på minnet.
Så hvis de (etter dette) begynte å nekte meg, å komme inn.
Så begynte jeg bare, å ‘bable’, om han Christian, da.
Og så slapp jeg inn.
(For å si det sånn).
Og en gang (etter at jeg flytta til St. Hanshaugen) så klarte jeg til å med, å få inn mine Drammen/Røyken/Gjerde-kamerater Magne Winnem og Andre Willassen, på Head On.
(Selv om de ikke skjønte, at Head On var det kuleste stedet, i Oslo/Norge, liksom.
Så de ville heller på So What.
Og det var greit.
For So What hadde bra musikk (alternativ rock, indie og britpop) syntes jeg.
Men som min Rimi Nylænde-underordnede (i 1998 og 1999) Jørn Aadnevik sa, så var liksom So What, en motpol, til sjekke-stedene.
(Noe sånt).
Men sånn var ikke Head On.
Der kunne man også sjekke damer (i tillegg til å være kul osv.) må man vel si.
Så det var liksom litt av forskjellen på Head On og So What, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så var Sophie Gaugain der.
(Magne Winnem sin tidligere underordnede fra Rimi Karlsrud.
Som var tippoldebarn av en kjent fransk kunstner).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært noe slags ‘avtalt spill’, fra Winnem og Sophie.
For Sophie og jeg hadde noe på gang, et par år tidligere (må man vel si).
(Magne sa (på Rimi Karlsrud en gang, hvor jeg var ekstrahjelp under depresjonen) at jeg kunne ringe Sophie (Sophie og jeg hadde vært på de samme Rimi Karlsrud-festene osv., hjemme hos Geir Solberg, som var Magne sin assistent, på den tida).
Så det var et litt merkelig sammentref (må man vel si).
(At Sophie var på So What.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 6.
Mer om Paulsen sin amerikaniserte tenårings-prinsesse (må man vel kalle henne) som han ble helt rar av, kunne det virke som (fra ‘Min Bok 3’):
PS 7.
Head On-eier/driver Paal Fure proklamerer at depresjonen er over, i 1995 (fra Arbeiderbladet 21. april 1995):
PS 8.
Selv om Magne Winnem og jeg, gikk i jappe/party-dresser osv. (på byen) studieåret 1989/90.
Så var vi ikke japper, på den måten, at vi hadde mye kredittkort-gjeld, osv.
Jeg brukte CC Storkjøp-lønnings-kroner og studielån osv. (på byen).
(Det var jo sånn, at siden at jeg var utvekslingselev fra Sande videregående, på Gjerdes videregående (i Drammen) hvor jeg ble kjent Magne Winnem.
Så representeret jeg liksom Sande (og mitt hjemsted Berger) litt.
Så jeg måtte liksom henge litt med, på Magne Winnem sine ‘jappe-aktige’ og hyppige byturer, osv. (syntes jeg).
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn, at Winnem og jeg falt liksom (må man vel si) på slutten av jappe-tida, som de ‘ordentlige’/voksne jappene.
Jeg innrømmer at jeg endte opp på sosialen (på Ryen sosialkontor) noen måneder, våren 1990.
(Da studielånet tok slutt).
Men det skyldtes også, at NHI hadde dårligere studiefinansiering (fra Lånekassa) enn for eksempel University of Sunderland (hvor jeg studierte studieåret 2004/2005).
(Lånekassa dekte bare 30-40 prosent av NHI sine skolepenger (som var cirka 40.000 i året) med lån/stipend.
Mens de dekket 100 prosent av University of Sunderland sine skolepenger (som var cirka 100.000 i året) med lån/stipend.
Så derfor hadde NHI-studenter det mye tøffere øknonimsk, enn for eksempel UIO-studenter (som vel ikke har skolepenger i det hele tatt, sånn som jeg husker da studerte der (enkeltfag og ex-phil/forberedende) våren 2015).
Så NHI-studenter hadde et par tusen mindre i måneden å rutte med, enn UIO-studenter (og andre norske studender) da.
For å si det sånn.
Og det var også sånn, at husvertens kone (Berit Jorås) ikke tålte matlukt.
Så jeg hadde høyere mat-utgifter (siden at jeg måtte spise på hamburger-barer osv.) enn andre studenter, da.
Husker jeg.
Og min far (som var raggar og Strømm Trevare-hoved-budet) hadde lurt meg (han sa at Abildsø lå nærme Frysja, noe som var feil).
Så jeg måtte bytte buss på Jernbanetorget, hver dag (når jeg skulle på NHI-forelesninger).
Og da var jeg som regel skrubb sulten (siden at husvertens kone ikke tålte matlukt).
Og så gikk jeg heller på hamburgerbar (på Oslo City osv.) istedet for å ta 18-bussen opp til Frysja.
Og da (med burger osv. i magen) så ville jeg heller gå i platebutikker ofte (husker jeg).
Så det var vanskelig å holde budsjettene, når det gjaldt mat og annet forbruk (jeg var forresten typisk norsk, på den måten, at jeg ikke egentlig hadde noen faste budsjetter, når det gjaldt de nevnte utgiftene).
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn, at jeg (eller Winnem) gikk konkurs (med noen virksomheter) liksom.
For Winnem jobbet for Rimi/Hagen Gruppen.
Og jeg var student.
Så vi falt ikke, på samme måte, som de mer garva jappene.
(Som vel gikk konkurs, som en hoved-regel, mer eller mindre (som min stefar Arne Thomassen) på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet (da børsene falt, etterfulgt av en nedgang i eiendomsmarkedet og økning i arbeidsledigheten).
For å si det sånn).
Så det er mulig, at man må si, at Magne Winnem og jeg, ikke var japper.
Vi kalte oss ikke japper.
(Sånn som jeg husker det).
Og vi kjøpte øl (og ikke champagne) på byen.
Så vi var kanskje ‘bare’, to kule ungdommer/ungkarer (og ikke japper) da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På fredag 21. februar, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat og klær.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg gikk til Bekkestua t-banestasjon.
Så var det sånn.
(Like før Rema Signaturgården).
At en ledning, (jeg vet om det var en telefonledning eller en strømledning, for eksempel), bare hang og slang.
Det kunne virke som noe, fra etter en atomkrig, (for eksempel).
(Selv om det ikke var så mye Corona, på den tida.
For å si det sånn).
Det er mulig at dette, var noe, med de store bygge/vei-arbeidene, som foregår, rundt Rema Signaturgården osv., (og som bruker mye av plassen, i den delen av Bekkestua), i våre dager.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det er ikke rart, at det blir mye Corona, (og denslags), når Ruter visst aldri vasker, touch-skjermene sine, (på billett-automatene), osv:
PS 4.
Denne filmen virker litt unorsk, synes jeg, (at de skal dra med et lik overalt, på påskefjellet), det hadde kanskje vært bedre, å bare lagd en nyutgave, av Leif Juster-filmen, (fra 50-tallet), med samme navn:
PS 5.
Som jeg skrev om, i en av de forrige ‘Mer fra Norge’-bloggpostene.
Så har jeg pleid å ta t-banen daglig, hit og dit, (til og fra jobb/studier), i mange av årene, mellom 1989 og 2004, (da jeg flytta til England).
Og disse spreke tiggerne, som klenger på alle passasjerene, på t-banen, mens de legger ‘tigge-lapper’ foran dem.
Disse kan jeg ikke huske, fra den nevnte tida, (mellom 1989 og 2004).
Når var det disse ‘plageåndene’ dukka opp, lurer jeg.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
I dagene/ukene før jeg dro på denne handleturen.
Så kjørte Dressmann en kampanje, (på TV), om at McGordon-jeans, var tilbake.
Og McGordon-jeans, har jeg blogget om tidligere.
(For å si det sånn).
Jeg gikk tilfeldigvis fordi Dressmann XL, en gang, sommeren/høsten 2015, (var det vel).
Og da så jeg at de hadde salg, (de slo av en hundrelapp eller to, på hver vare), på olabukser.
Og jeg fant en helt grei olabukse, (uten stretch), av merket McGordon, (et merke jeg ikke hadde kjøpt før).
(Jeg hadde vel da ikke handla noe særlig på Dressmann, siden midten av 90-tallet.
For min yngre halvbror Axel, (som er oppvokst i Oslo), pleide å bruke uttrykket ‘Dressmann-pakkis’, noen ganger, når vi var ute sammen på byen osv., på andre halvdel av 90-tallet.
For å si det sånn.
Og før det igjen, så var det sånn, at Magne Winnem, (som hadde en kamerat ved navn Stein, som satset på en Dressmann-karriere), dro meg med på Dressmann, (en slags ‘Harry Potter-avdeling’, som de hadde, i Storgata), for å kjøpe, en billig smoking, (til 1940-pris, eller hva man skal si).
Da jeg skulle være forlover, i hans bryllup, (med Elin Zahl Kristiensen), i Skarnes, sommeren/høsten 1993.
Var det vel).
Og når jeg trengte ny bukse, (etter at jeg kjøpte den nevnte McGordon-buksa har jeg også kjøpt bukser i Danmark, England, Norge og Sverige), for et par år tilbake, (var det vel muligens).
Så var det sånn, at Dressmann hadde slutta, med dette merket.
(Som vel må være et slags ‘own brand’.
Hvis jeg skulle tippe).
Og Dressmann hadde istedet, kun bukser med stretch og/eller ‘Petter Stordalen/outreret/rock & roll-bleiking’ på lårene.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Siden at Dressmann hadde slutta, med ‘vanlige’ olabukser, (på nyåret i 2018), så kjøpte jeg en bukse, uten stretch, (men med et rart trykk), på tilbud, på Dressmann, på Nordstan-senteret, i Gøteborg, (husker jeg).
Men den buksa spjæra, (på t-banen), rett før jul, (var det vel).
(Noe jeg vel blogga om).
Og jeg kjøpte da en tapered-bukse, (en ‘Levis 501-kopi’), på H&M, (i Karl Johan).
Men den buksa, (jeg har også en ‘halvstygg’ H&M-bukse, (fra høsten 2018 vel), med noen rare ‘bleking-striper’ på, som skift).
Den hadde dårlig kvalitet, på lommene.
Det begynte å bli, (etter bare et par måneder), noen små hull, i lommene.
Og jeg tenkte, at jeg kjøper meg en ny bukse nå, før de lomme-hullene, blir så store, at jeg kan risikere å miste husnøklene, (for eksempel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
På Dressmann XL, (på Oslo S), så var det ei ‘Dressmann-negerdame’, som begynte å kveme.
(Dressmann-folka pleier alltid å mase, angående om man trenger hjelp, når man ser etter klær, (noe for eksempel H&M ikke pleier å gjøre, (vil jeg si)).
Og da er det vel som at de sier, at man er litt dum, (eller ihvertfall at de maser).
For hvis man trenger hjelp, så klarer man vel å spørre.
For å si det sånn).
Dressmann hadde satt et rart stativ, (som liksom kunne ha vært, fra den nevnte ‘Harry Potter-avdelingen’, (til Magne Winnem/Stein), i Storgata), foran McGordon-buksene.
Og Dressmann-negerdama klenga, (noe som ville vært brudd på Corona-kutyme, i disse dager).
Og spurte om jeg ville, at hu skulle flytte ‘Harry Potter-stativet’.
Men jeg syntes at det ble som noe teatralsk over dette.
(Som om hu negerdame, hadde stått venta på meg.
For så å kaste seg over meg, (og mase), når jeg fant McGordon-buksene.
Noe sånt).
Ihvertfall så ble det, som noe mas, (vil jeg si).
Så jeg gikk istedet, til en annen Dressmann-butikk, (som jeg visste om), som ligger der det tidligere var en slags ‘snobbe-klesbutikk’ vel, rundt årtusenskiftet.
(Noe sånt).
For jeg lurer på, om jeg kan bruke, de største buksene, i vanlige klesforretninger.
(Jeg bruker 38 i livet.
Og den størrelsen hadde for eksempel ikke H&M i Karl Johan, i desember.
Så jeg måtte kjøpe størrelse 36, i livet
Dette gjaldt både for ‘tapered’ og ‘regular’-bukser, (når det gjaldt størrelse 32 i lengde).
Husker jeg).
Så Dressmann XL-størrelsene overlapper litt, med vanlige Dressmann-størrelser, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
I den tidligere ‘snobbe-butikken’, (på hjørnet av Karl Johan/Møllergata).
Så fikk jeg ikke lov til, å kikke, i fred.
Ei middelaldrende Dressmann-dame, kasta seg over meg.
Jeg fortalte at jeg hadde sett på TV, at de hadde begynt med McGordon-jeans igjen.
Og hu butikkdama dro meg med ned i kjelleren, hvor de hadde olabukser.
Og jeg fant etterhvert ut, at de kun hadde McGordon, i Easy Fit-utgaver.
(Så det var ikke snakk om de ‘normale’ McGordon-buksene, som de jeg kjøpte i 2015).
Og Easy Fit, det er kanskje greit, i indre Trøndelag, (eller i indre Østfold), osv.
Men da jeg jobba som leder, på Rimi Bjørndal, (både i 1996/1997/1998 og seinere i 2002/2003).
Så pleide jeg å gå med Levis 501-jeans, (husker jeg).
(Noe hu Rimi Siggerud-dama, (Leif Jørgensen sin tidligere assistent, som jobba deltid på Rimi Bjørndal, fra cirka 1997), minst en gang gjorde et poeng av, (på bussen etter jobb), at hu ble ‘kaut’ av/likte.
(Noe sånt).
Jeg hadde jo jobba med varestabling, i noen år.
Og også vært i infanteret.
(Og jeg hadde også trent en del, (etter førstegangstjenesten, (som jeg var ferdig med sommeren 1993)).
Fotball, badminton, tennis, klatring, basket, treningsstudio og svømming).
Så jeg hadde ikke så tynne bein lenger, som jeg hadde, mens jeg var NHI-student, (for eksempel).
For å si det sånn).
Og grunnen til at jeg kjøpte Levis 501.
Det var fordi at min yngre ‘Oslo-halvbror’ Axel.
Han sa til meg, (under Min Bok 4-tida vel, da jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo, noe jeg gjorde fra 1993 til 1996).
At det som var in, var å ha en olabukse, som satt så bra, at man ikke trengte å bruke belte.
(Noe sånt).
Og når jeg da kjøpte meg en bukse, på Carlings, (var det vel), nederst i Karl Johan.
(Var det vel).
Så var det ei ung/sprek butikkdame, som etterhvert fant en Levis 501-bukse til meg, (husker jeg).
Etter at hu først hadde funnet, en Levis 506, (eller hva de ‘regular-modellene’ til Levis heter igjen), til meg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg forklarte Dressmann-dama, at da skulle jeg heller gå på H&M.
(Eller om jeg sa, at jeg skulle gå, på en annen Dressmann-butikk.
Noe sånt).
Hu Dressmann-dama sa at det var halv pris hvis man kjøpte to McGordon-bukser.
(Jeg er vant med at de maser på Dressmann, om å kjøpe sokker/underbukser samtidig, (noe jeg pleier å kjøpe på H&M/Kappahl), osv.
Så jeg hadde tenkt litt på hva jeg skulle de si, hvis de maste på meg, om å kjøpe to bukser.
For jeg skulle til København, og jeg hadde kjøpt nettsted-shell, osv.
Så en bukse fikk holde, tenkte jeg).
Og jeg sa da, at jeg syntes at McGordon kanskje ble litt traust, (å kjøpe to av).
Og at jeg pleide å gå med Dockers og Levis 501, (da jeg jobba som butikksjef).
Så McGordon var egentlig ikke det helt store.
(For å si det sånn).
Men bare noe jeg gikk med, til jeg fikk råd til å kjøpe Levis igjen, osv.
(Jeg hadde to Dockers-bukser, mens jeg jobba som butikksjef, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002), husker jeg.
Jeg havna i Strømmen, for å kjøpe nye dekk, til Sierra-en, husker jeg, (det stod i annonsen at vinterdekk/sommerdekk fulgte med, men de dekkene var enten veldig slitte, var det vel).
Og mens de satt på nye dekk, så dro jeg på Strømmen Storsenter, (dekkfirmaet brøyt/dirka da opp bagasjerommet, og heiv de gamle dekka oppi der, sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Og så fant jeg et par Dockers-chinos, (heter det vel), som var i fargen beige, og som var i et slags tynt/behagelig/komfertabelt ‘sommer-stoff’.
Og jeg kjøpte også seinere, et par Dockers, i polyester, (var det vel).
Disse var hvite.
Og de var liksom i ‘FHM-stil’, (eller om man skal si ‘preppy-stil’), da.
(Jeg tjente ikke så bra som Rimi-butikksjef at jeg hadde råd til å gå for GQ-stil.
Og den stilen er kanskje litt vel snobbete, i Norge.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jeg gikk så til Cubus, (ved Stortorvet).
Og en ekspeditør som ligna på Thomas Sanne, (fra Rimi Nyænde/Rimi Nordstrand etc.).
(Bare at han Cubus-medarbeideren også hadde ‘Taliban/jihadist-skjegg’).
Han forklarte at de ikke hadde bukser helt uten stretch.
Så jeg sa, at da går jeg på H&M.
(Noe sånt).
Men jeg droppa det, (for jeg kom på at jeg ikke ville ha bukser som hadde dårlig ‘lomme-stoff-kvalitet’ igjen).
(‘Jihadist-Sanne’ hadde sagt, at buksene ligger i andre etasje, hos H&M, litt lenger opp i Grensen.
Noe sånt.
Der jeg tidligere har sett, (for noen få år siden), at de selger min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sine ‘Michael Jackson/MC-skinnjakker’, (og/eller heavy-t-skjorter), liksom.
Så i den butikken har jeg aldri kjøpt noe.
Sånn som jeg husker det).
Så jeg så heller i en tredje Dressmann-butikk, (en som ligger enda litt lenger opp i Grensen).
Men der hadde de heller ikke ‘normale’ McGordon-bukser.
(Kun Easy Fit.
For å si det sånn).
Så jeg gikk tilbake til Cubus, (for jeg hadde jo da vært i fire klesbutikker, uten å finne noen bukse, så det ble litt latterlig).
Og så fant jeg et par bukser, (som kosta cirka det samme som McGordon-buksene til Dressmann), i riktig størrelse, (lengde 32, bredde 38), som kun hadde comfy-stretch, (og ikke ‘dødsmye’ stretch).
For jeg tenkte, at det viktigste er, å ikke miste nøkla.
Så da fikk jeg heller teste ut, dette såkalte ‘comfy-stretch-greiene’, da.
(For å si det sånn).
Selv om ‘stretch-jeans’ mest er for damer.
(Sånn som jeg husker det.
Fra andre halvdel av 90-tallet, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Etter å ha prøvd buksa.
Så skulle jeg betale.
Og da var det sånn.
At to kvinnfolk.
Dreiv og sjonglerte, med en liten unge.
Dama som stod bak kassadisken, måtte hive ungen, bort til ei litt eldre dame, (var det vel).
(Noe sånt).
Så hva dette skulle bety, (at de kasta baby-er til hverandre, på Cubus, (hvor min onde stemor Haldis jobba, (i Drammen), på begynnelsen/midten av 80-tallet)).
Det veit jeg ikke.
Og ‘Jihadist-Sanne’, hadde helt forsvunnet.
(Kunne det virke som).
Så det var litt rart/merkelig, å handle der, (må jeg si).
Og siden at de dreiv og sjonglerte med en liten unge der.
Så tenkte jeg, at jeg måtte nesten si noe.
Så jeg klagde på, at det var så dårlig kvalitet, på lommene, til buksene, fra H&M, (rett borti gata).
(For å si det sånn).
Og da svarte Cubus-dama, (hu som ikke holdt ungen), at hvis det var sånn, med den nye buksa, så kunne jeg bytte den.
Men det synes jeg, at ofte blir, litt flaut, (å bytte klær).
(Må jeg si).
Og jeg kjøpte en Cubus-olabukse, i den butikken, for noen år tilbake, (ikke så lenge etter at jeg flytta tilbake fra England, høsten 2014).
Og den buksa var det ikke noen problemer med, når det gjaldt kvaliteten, (sånn som jeg husker det).
Og det sa jeg også til hu butikk-dama.
(Selv om olabuksene, da stod, litt nærmere Stortorget, (og ei voksen negerdame ‘elga’ på meg, mens jeg handla).
Og de buksene, (som de solgte, rundt 2014/2015), var forresten, helt uten stretch.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Det første året jeg bodde i Oslo.
(Studieåret 1989/90).
Så ble jeg en gang stoppa, i Karl Johan, av Levis.
De ville ha med unge menn, i et slags panel, (på Grand Hotel vel), for å diskutere kles-moter.
Og en fra Abildsø-gjengen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), nemlig Kjetil Reinli.
Han dro meg med, på en lignende jobb, (vi fikk vel noen gavekort, eller noe lignende), også for Levis, (men for enda yngre menn vel), i Stortingsgata, (noen uker/måneder seinere).
Og da var fokuset på baklommer osv., (husker jeg).
Var de brede lommene kulest, eller de smale.
(Noe sånt).
Og da jeg kom hjem, så la jeg merke til, at den Cubus-buksa, (som jeg kjøpte den dagen), nok hadde strøket, på ‘Levis-seminaret’, (i Stortingsgata), i 1989/90.
For baklommene var ikke helsydde, (eller hva man sier).
De var liksom lappet sammen.
Sånn at det var en slags ‘ikke-stilig’ søm, (som var vannrett/horisontal), på midten, av baklommene.
(For å si det sånn).
Men det var også sånn, (en gang skoleåret 1988/89), at jeg var med Magne Winnem, på en fest, på Blommenholm, (hos noen damer, som var hans kollegaer, på Rimi Strøget, (i Asker), vel).
(Magne Winnem ringte meg, på jobb, (på CC Storkjøp, i Drammen), en lørdag, (og maste om dette), husker jeg.
Og butikksjef Karin Hansen sin mulatt-datter Nancy, (som var et år eldre enn meg vel), lurte på, hva jeg skulle.
Sånn som jeg husker det).
Og de damene, (på Blommenholm), sa at Mags og jeg, burde gå med skjorta/genseren, utapå buksa.
(Av en eller annen grunn).
Og det begynte jeg med, noen måneder/år seinere.
Så jeg tenkte, (når jeg så de døve lommene, på Cubus-buksa), at det kanskje ikke synes, (på grunn av at jeg går med skjorta utapå buksa).
Og det viktigste er jo, å ha tøy, som er helt.
Sånn at man ikke mister nøkler, (for eksempel).
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Jeg kan også ta med om, at tante Ellen, ikke forstår, hva chinos er.
For en sommer, på slutten av 80-tallet.
(Hvis ikke det var sommeren 1990).
Så var jeg på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.
(Noe jeg pleide å være, i en eller to uker kanskje, hver sommer, (eller nesten hver sommer).
På den tida).
Og tante Ellen, (og hennes yngre datter Rahel, (som er halvt italiensk/sveitsisk), og Rahel sin danske venninne Sophia Legind), var der.
Og bestemor Ingeborg hadde muligens MTV, (eller noe lignende).
Ihvertfall så var det en sang, på TV-en, (må det vel ha vært).
Og den gikk sånn: ‘Americanos, blue jeans and chinos’.
Og da sa Ellen til meg: ‘Chinos, hva er det?’.
(Noe sånt).
Så i Sveits, (hvor tante Ellen bodde, fra cirka 1970 til cirka 2007), så sier de antagelig ikke chinos da, (ellers så er det sånn, at de ikke har hørt om Dockers/chinos/khaki-bukser).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
Holly Johnson-sangen i PS-et overfor, ble visst gitt ut, i mars 1989.
(Ifølge Wikipedia).
Så den nevnte diskusjonen, med tante Ellen.
Den var nok antagelig, sommeren 1989.
Hvis ikke de spilte en gammel sang, (på MTV, eller hva det var).
Da var det nok sommeren 1990.
(For sommeren 1991, så var jeg bare i Gøteborg, (med ‘gutta’), og på Sand, (på ferie).
Og sommeren 1992, så måtte jeg i militæret, (i midten av juli), og hadde vel ikke så mye ferie.
Sånn som jeg husker det).
Det var ihvertfall ikke tidligere enn sommeren 1989.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Mer om ‘kreftsvulst-bygge-boomen’ i Oslo/Bærum:
PS 21.
Et såkalt brunt utested i Storgata:
PS 22.
Jeg dro på Kiwi Storgata.
For det har vært, en av de siste Kiwi-butikkene, som solgte Bic Hybrid 5-barberblader/startpakker.
Men de var nå utsolgt for den varen, (de også).
Så jeg endte opp med å kjøpe en Gillette-startpakke, av slaget Skinguard Sensitive, (en vare som dukket opp, for noen måneder siden vel).
(En barberhøvel/barberblad-løsning som jeg ikke har testa før.
For å si det sånn).
Jeg prøvde å se på pakken, om det var presisjons-trimmer-barberblad, på baksiden, av ‘hoved-barberbladet’.
Men det stod ikke noe om det.
Men jeg så litt på barberblad-pakkene, (det vil si ikke startpakkene, som også inkluderte barberhøvel), for denne varen.
Og på de nevnte barberblad-pakkene, så så det ut som, at denne barberhøvel/barberblad-løsningen, hadde presisjonstrimmer, (på baksiden av barberbladene).
Noe som viste seg å stemte, (når jeg kom hjem).
Men fy til Gillette for å ikke skrive om dette, på de nevnte startpakkene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Enda mer om dette:
PS 25.
På Ensjø hadde det også vært atomkrig, (kunne det nesten virke som):
PS 26.
Sitronsaft, (til å ha i te osv.), hadde Rema prøvd å gjemme bort, (oppå topphyllene sine), for å si det sånn:
PS 27.
Her er mer om dette:
PS 28.
Denne Rema-ansatte legger ikke tompappen oppi en handlevogn, (det flyter av papp på gulvet), og vedkommende mangler også litt tilstedeværelse, (kan det nesten virke som):
PS 29.
Her har dem ikke rydda papp, siden Ålesund brant, (for å si det sånn):
PS 30.
Her kan man se fler tegn, på manglende tilstedeværelse, fra de Rema-ansatte.
Noen han satt igjen en handlevogn med papp, (sånn at den står delvis i veien for kundene).
(Kan det virke som).
Og en pakke Solvinge-kylling, ligger og blir bedervet, i rom-temperatur.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Her er mer om dette:
Fredag 20. desember, så dro jeg ned til sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det kan virke som at alle Bærum-folk er englebarn, (som min stesøster Christell kalte noen av Bergeråsen-ungene på 80-tallet).
For ved buss-stasjonen, så hadde de selvbetjening, på salg av juletre og lignende.
Og nede ved Rema Signaturgården, så lå dyre reinsdyrskinn osv., ute i jula.
(Kunne det virke som).
Så det kan jo nesten virke som, at vi har et totalitært samfunn, når ting kan ligge utendørs sånn.
Men de hadde kanskje kameraovervåkning, (eller noe lignende).
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Ruter hadde ikke bytta rull på sin billett-automat.
Og da kunne man velge å likevel få billett.
(Men billetten kunne bli utydelig).
Da ble det lugubert, (må man vel si).
Å tilby noe halvveis til kundene.
Det er ikke det helt store, (for å si det sånn).
Da bringer det tankene til Sovjet, (eller noe lignende), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Rema Torshovdalen hadde rasjonering, (som under krigen), på dadler, (noe som også bringer tankene til Sovjet, må man vel si):
PS 6.
Denne butikken hadde bare et par pakker, med Prima kjøttdeig.
Og jeg skulle ha et par pakker til, (siden at jeg handla for hele jula og romjula).
(For jeg skulle med Stena Saga, på 22. desember.
Så jeg skulle spise litt i Danmark og.
For å si det sånn).
Og jeg så på de frosne kjøttdeig-snabbene.
Men de var på en kilo.
Noe som er upraktisk, (må man vel si).
(Selv om jeg aldri har kjøpt en-kilos kjøttdeig-snabber, på grunn av den høye prisen på disse.
For å si det sånn).
Tidligere kom de frosne kjøttdeig-snabbene i 400 grams-pakker, (var det vel).
Og de kosta da, (på 90-tallet), bare drøye 20 kroner.
(Sånn som jeg husker det).
Men kilo-snabbene kosta 112 kroner.
(Ser det ut som, på bildet).
Så prisen på kjøttdeig har gått opp mye, de siste årene.
(For hvis 400 gram kjøttdeig, (fra Norsk Mat), kosta 22.40, (en pris jeg mener å huske, sånn halvveis), på Rimi, (på 90-tallet).
Så blir det 56 kroner kiloen.
Og det er akkurat halvparten av Rema sin kilopris, for frosne kjøttdeig-snabber, (i våre dager).
Og pris-stigning, (på mat/forbruksvarer), har vel så og si vært et fremmedord, i Vesten, de siste tiårene.
Så denne prisøkningen på kjøttdeig, virker rimelig ‘merksnodig’, (vil jeg nesten si).
Ihvertfall når man tenker på, at karbonadedeig bare er noen få kroner dyrere, per pakke, nå.
For karbonadedeig pleide vel å være nesten dobbelt så dyr, som kjøttdeig, rundt årtusenskiftet.
Sånn som jeg husker det).
Og jeg fant til slutt ut, at Prima karbonadedeig, bare var seks kroner dyrere, (enn Prima kjøttdeig), per pakke.
Så det ble billigere enn å kjøpe kjøttdeig av merket Nordfjord eller Gilde.
(Sånn som jeg husker det).
Det er også sånn, at prisen på Taco Dinner Kit, er kunstig lav, for tida.
(Den varen kosten 7.90 på Rema.
Og 6.90 på Kiwi.
Og den inneholder blant annet taco-skjell.
Og hvis man kjøper disse skjellene for seg, så koster de cirka dobbelt så mye, som Taco Dinner Kit.
Selv om Taco Dinner Kit også inneholder salsa-dressing og taco-krydder.
For å si det sånn).
Så det kan virke som, at matbutikkene, (for tida), har en kunstig høy pris på kjøttdeig, for å subsidiere en kunstig lav pris på Taco Dinner Kit.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Jeg skulle også ha noen kjøttboller og medisterkaker, osv.
Men foran der de varene stod, (ved siden av pølsene), så stod det jaggu meg opptil tre Rema-ansatte.
Så det var som at de jobba for Taliban, med å redusere forbruket av svinekjøtt.
(Noe sånt).
For de var nesten umulig å få til å rikke på seg.
(Må jeg si).
Så det var en ekkel opplevelse, (å handle der), må jeg nesten si.
De flytta seg ikke bort, når jeg skulle ha varer.
(Jeg måtte nesten dytte de bort, med handlevogna).
Så denne butikken sliter litt, når det gjelder kundeservice, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Bildet ovenfor, minner meg om noe, fra min læretid liksom, som Rimi-leder.
(Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).
En gang i 1994, (var det vel), så sa Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg til meg, (som da var aspirant/assisterende butikksjef).
At: ‘Når jeg jobber der, så jobber du i den andre enden av butikken, liksom’.
(Noe sånt).
Og det var vel for å passe på varene, (for vi jobba jo i Oslo sentrum, (som vår kollega Elin syntes at Lambertseter nesten var), og det var mer eller mindre dagligdags, med butikktyveri).
Men da jeg ble butikksjef, på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).
Så var det helt umulig, å få ‘pakkisa’, til å ikke jobbe, i to-spann.
Og på Rema er det visst enda verre nå.
Og jeg prøvde å si til de ansatte på Rimi Kalbakken, (det var vel Gurvinder blant annet), at kundene ikke likte, at de ansatte, stod og skravla, (og lagde propp osv.), mens de satt opp tørrvarer.
(Og jeg sa vel, at jeg trodde, at kundene da ville kvie seg, når det gjaldt å be om hjelp, (med å finne en vare, for eksempel).
For kundene ønsket liksom ikke, å fremstå, som uhøflige.
Noe de kanskje ville ha fremstått som, hvis de avbrøt, en langvarig ‘kollega-samtale’, (ute i butikken).
For å si det sånn).
Men det ville ikke de ansatte høre på.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Rema hadde tilbud, på Melkesjokolade med Smil.
(Blant annet).
Men Smil har jo flytende karamell.
Noe denne sjokoladen ikke hadde.
Så det var kanskje litt ‘humbug’.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Disse tingene fikk stå i fred, i hele førjuls-tida, (på Bekkestua), kunne det virke som:
PS 14.
Jeg skulle handle på Kiwi osv. og.
Og på t-banen så var det sånn, at et eldre par, satt seg sånn, (på hver sin side av midtgangen), at jeg måtte sitte med beina mine, litt lenger fra hverandre.
(For at ikke det ene beinet, skulle være, like ved gubben, i det nevnte paret).
Og da spjæra buksa, (den jeg kjøpte på Dressmann Nordstan-senteret, i Gøteborg, på nyåret, i 2018), i skrittet, (som de sier).
(Hørte/merka jeg.
Selv om jeg vel hørte på musikk).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Det ‘russiske’ gamling-paret gikk av.
Og jeg duppa litt av.
(Jeg hadde spist kjøttboller osv., (til middag).
Før jeg dro på den andre handleturen).
Og da var det sånn, at en kjempesvær sjøulk, (eller noe lignende), satt seg delvis oppå meg.
(Noe som virka som noe slags ‘gangland/gateteater-greier’, (det og).
Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Jeg skulle egentlig på Elkjøp Glasmagasinet, for å kjøpe nytt tastatur.
(For det Polaroid-tastaturet, som jeg kjøpte på Asda Walton, (for drøye fem pund vel), høsten 2017.
Det har sett sine beste dager.
For å si det sånn).
Men på grunn av han klamme/innpåslitne/ekle sjøulken.
Så gikk jeg av t-banen, en stasjon før.
Nemlig på Nasjonalteateret.
Og da tenkte jeg, at jeg kan gå på Power, (i tidligere Roald Amundsens gate).
Og sjekke om de hadde, noen greie tastatur der.
Men den butikken var lagt ned, (virka det som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
Da jeg bodde på forskjellige hoteller i Oslo-området, (støttet av Nav Bærum), fra april til august, i forfjor.
Så var det sånn, at jeg pleide å bo, på et hotell, i opptil en uke, av gangen.
(Noe jeg blogget om, i sanntid, liksom.
For å si det sånn).
Og på Rønningen vandrerhjem, så bodde jeg tilsammen 3-4 uker, (fordelt på 3-4 opphold).
(Noe sånt).
Og under et av de siste oppholdene der, så fikk jeg et rom, som var helt fullt nesten, av senger.
Og der hadde det muligens bodd noen fra den tredje verden, (eller noe lignende).
(Kunne det virke som).
Og hotellet hadde visst ikke vasket ordentlig, etter de.
For jeg fikk noen ganger under venstre kne.
Som antagelig var fra skabb, (eller noe lignende).
Og nå har jeg funnet ut, av hydrokortison-salve, hjelper mot kløen.
Og det var et apotek i tidligere Roald Amundsens gate, (som visst nå heter Olav Vs gate).
Og der var det gateteater.
Ei godt voksen dame skulle ha en hudkrem, til sin bror, på 25 år, (som hadde litt kviser).
(Noe sånt).
Og så ville hu ha hjelp, av en ekspeditør-dame, (som muligens var farget).
Og de stod og skravla, som besatt, en god stund.
Rett foran den varen, som jeg skulle ha.
Og jeg gikk derfor, for å se på noen produkter, mot træler.
(Som jeg fikk, i tida etter at jeg levde som flaskesamler i København.
Noe jeg måtte gjøre våren/sommeren 2015.
For å si det sånn).
Og da skreik ei mørkhudet, (muligens koreansk), apotek-dame til meg, (fra bak en resept-disk).
Jeg sa at jeg bare kikka litt.
Og hu sa at hvis jeg lurte på noe, så var det bare å spørre.
Men det visste jeg vel.
Så det var jo dumt å si.
(Må man vel si).
De burde heller vente, til man spør de om hjelp.
Istedet for å skrike til kundene.
(For å si det sånn).
Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (fra 1998 til 2002).
Så lærte noen sikkerhets-avdeling-folk oss, (på et møte/kurs), at vi skulle si hei til kundene, (når de gikk i nærheten av oss, i butikken).
Og det mente ei, at var unorsk.
(Sånn som jeg husker det).
Men det er altså noe sikkerhetsavdelingene vil.
For hvis vi sa hei til kundene, så ville potensielle ranere blir skremt, (siden at de da skjønte at de hadde blitt lagt merke til).
(Noe sånt).
Men det var veldig irriterende, å bli behandlet sånn, som kunde, (synes jeg).
Så jeg gikk ut av dette gateteater-apoteket.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Jeg gikk så i retning av Glasmagasinet/Stortorvet.
Og så så jeg, at de også hadde, et apotek, inne på Paleet, (heter det vel), i Karl Johan.
Og der hadde de gjemt hydrokortison-salven.
Den stod under skiltet til en helt annen varegruppe.
(For å si det sånn).
Og der jobba liksom kusina til hu koreanske fra det forrige apoteket.
(Og hu skreik også, på en lignende måte.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Ved Stortorvet så kom jeg på det med buksa igjen.
Jeg hadde egentlig tenkt til å kjøpe nye klær, nærmere våren.
(For det er liksom tida for nye klær.
Må man vel si).
Men siden at den ‘Gøteborg-buksa’, var ødelagt.
Så gikk jeg innom Cubus, (for de hadde 25 prosent rabatt, på alle olabukser).
Og jeg fant bare en bukse, i min størrelse, (og som ikke var slim-fit eller stretch).
Men den buksa hadde ‘rock & roll-bleking’, som liksom fremhevet beina/låra mye.
Så den var liksom for tenåringsgutter, (og Petter Stordalen muligens), må man vel si.
Så jeg gikk videre til H&M.
Og de hadde visst solgt lokalene sine, (i Karl Johan), til Kapp Ahl.
Og så hadde de fått ny butikk i nabo-bygget.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Inne på H&M så hadde russerne en i rullestol.
Som de hele tida satt, foran de varene jeg skulle se ha.
(Jeg hadde også underbukser, på handlelappen min.
Siden at de gamle, (fra Kapp Ahl Oslo City fra rundt årsskiftet 2017/2018), begynte å bli litt slappe i strikken.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Det var også sånn, at når jeg endelig kom meg bort, til underbukse-hylla.
Så ble jeg regelrett gått ned, av en ‘hjemme-tysk’ kunde der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Når det gjaldt olabukser.
Så hadde jeg tilfeldigvis sett noe om Levis-bukser, på Prisguiden, (eller en lignende nett-tjeneste), når jeg egentlig søkte om tastatur.
Og det var at Levis 501-bukser, ikke var ‘regular’, men at de var ‘tapered’.
(Noe som var nytt for meg).
Og jeg fant bare budsjett-olabuksene, som var ‘regular’.
(De hadde også strech og slim-fit, vel.
Men det var ikke noe for meg.
For å si det sånn).
For foran ‘tapered’-budsjett-buksene, (som var litt gjemt bort).
Så stod det, ei H&M-dame.
(Og dreiv med et eller annet).
Men når han i rullestolen stod foran kassene.
Så gikk jeg istedet litt rundt, og kikka.
(Selv om jeg allerede hadde funnet ‘regular-bukse’.
Selv om de ikke hadde min størrelse, (lengde 32 vidde 38), så jeg måtte gå for lengde 32 vidde 36).
Og da hadde hu H&M-dama fjerna seg.
Og jeg fant ‘tapered’-budsjett-buksene, (eller om man skal si Levis 501-kopi-buksene).
Og de hadde heller ikke lengde 32 vidde 38, av de.
(Den størrelsen var utsolgt i både regular-budsjett-bukser og Levis 501-kopi-bukser.
For å si det sånn).
Så jeg måtte kjøpe lengde 32 vidde 36.
Så den buksa er litt for trang.
(For å si det sånn).
Men den går vel såvidt an å bruke.
For den buksa, som jeg kjøpte på Dressmann XL Oslo S, sommeren/høsten 2015.
(En McGordon regular, (uten stretch).
Et merke som Dressmann har slutta med, (for å bare ha stretch og slim fit og ‘rock & roll-blekede’ bukser.
Må man vel si).
Den er for slitt, (med hull her og der), til å bruke offentlig.
Og en jeg kjøpte i forfjor vel, på H&M like ved Oslo City.
Den har striper, nedover beina, (av en eller annen grunn).
(Noe også Gøteborg-buksa hadde, våren/sommeren 2018.
Husker jeg.
Så den nye H&M-buksa vasker jeg bare på vranga.
For å hindre at noe lignende skjer igjen.
For å si det sånn.
Og den nye H&M-buksa har visst også, litt stretch i seg, (jeg er vant med at stretch-olabukser er noe jenter/damer går med, etter et sikkerhetskurs på Rimi/ICA Prinsdal, i 1997 eller 1998, da ei for meg ukjent Rimi-leder-dame, (kan det ha vært Renate Heder tenker jeg nå), hadde på seg trange strech-olabukser, som hu satt med, (på gulvet muligens), foran alle de andre, (sammen med en mannlig kollega)).
(For å si det sånn).
Jeg kunne kanskje ha gått til den H&M-butikken nede ved Oslo City, og sett der.
Men det var vel ikke så mye strech i den nye buksa, at det ser rart ut.
(Må man vel si).
Og jeg hadde jo allerede vært innom Rema, to apotek og Cubus.
Og jeg skulle også på Kiwi.
Så jeg bare kjøpte den nevnte ‘501-kopi-buksa’.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Da jeg kjøpte de nevnte underbuksene på Kapp Ahl Oslo City, (det var tilbud, sånn at man fikk tre tre-pakninger for prisen av to), i 2017/2018.
Så hadde jeg vel først kikka, etter budsjett-underbukser, på H&M.
Men uten å finne noen.
Men i Trondheim, (på Solsiden-senteret vel), så hadde de budsjett-underbukser, (tre for 99 kroner), vinteren 2018.
Så jeg vet at H&M egentlig skal ha budsjett-underbukser/boksere.
(For å si det sånn).
Selv om noen butikker muligens tøyser litt, og ikke tar inn disse, i Oslo-området.
(Kan det virke som).
Og denne H&M-butikken hadde disse budsjett-underbuksene, kun ved kassa.
Og å stå der, (og leite etter riktig størrelse), var ikke lett.
For folk elga, (mer eller mindre frivillig), for man måtte gå gjennom en gang/labyrint, før kassa.
Så å stå inne i denne ‘labyrinten’, og se på underbukser, var ikke det helt store.
Så jeg prøvde å stille meg på utsida av labyrinten.
Men da begynte blant annet han ‘hjemme-tyskeren’ å gå meg ned igjen.
Og jeg måtte grave kjempemye, i ‘underbukse-bingen’, for å finne min størrelse.
(I annet enn baby-blått osv.
For å si det sånn).
Så når jeg endelig kom fram til kassa, (etter at ‘rullestol-rushet’ var ferdig).
Så klagde jeg, til butikkdama.
På at budsjett-underbuksene kun lå ved kassa.
Og på at de store størrelsene, lå ‘gravd ned’, under alle pakkene, med små størrelser.
(For å si det sånn).
Og butikkdama svarte da noe helt åndsvakt.
Det var et system de hadde, at de største underbuksene skulle ligge nederst.
(Sa hu).
Og det trodde hu ikke at lederne der ville endre på.
For de syntes visst, at var så gildt, å ha det sånn, (sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt).
Så svenske firma og kundeservice.
Det er visst to helt motstridende ting.
(Må man vel si).
Det virka ihvertfall, på hu nevnte kassadama, (som minna litt om Hanna Østberg fra Rimi Bjørndal vel), som at de dreiv med noen helt sinnsyke ‘rompenisse-ting’ der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Da jeg skulle ut av butikken.
(Etter at hu ‘Hanna Østberg-dama’, (som visst heter ‘selger 116442’, ifølge kvitteringa), ikke ville svare, når jeg sa god jul, (to ganger)).
Så var det ei negerdame, som dreiv med noe slags ‘moonwalk’, (eller noe lignende), i rulletrappa, (kunne det virke som).
(En av de forrige gangene, som jeg var på H&M i Karl Johan, (da de holdt til der det er Kapp Ahl nå).
Så var det en negerunge, som gikk, på den samme måten, i rulletrappa.
Noe jeg filma og la ut på YouTube.
For å si det sånn.
Siden at både foreldre og butikkfolk bare lot ‘neger-lausungen’ herje vilt.
Må man vel si).
Og jeg trodde derfor, at rulletrappa ned, var innerst i butikken.
Men det viste seg, at jeg muligens ble finta ut, av hu negerdama.
(For å si det sånn).
Og derfor så måtte jeg liksom gå, en slags ‘strafferunde’, inne i butikken.
(For å komme meg ned rulletrappa, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Renate Heder begynte visst på HiO IU, (i Cort Adelers gate), året etter meg, kan det virke som, (hm):
https://docplayer.me/4116347-Prosjektoppgave-adrenalin-av-renate-heder-og-camilla-h-bendiksen.html
PS 34.
På Kiwi Ensjø, så var det sånn, at en neger stod og hang, rett på innsida av inngangsdøra.
Og jeg tok da en handlevogn, (fra lengst fra der negeren stod).
Og håndtaket var helt ødelagt.
(Det hang bare fast på en side, (viste det seg).
Sånn at håndtaket hang og slang, da.
For å si det sånn).
Og ei albansk Kiwi-dame, (eller noe i den duren), som ligna på ‘Dverge-Lene’ fra Matland/OBS Triaden.
(Bare at ‘Dverge-Lene’ er hvit).
Hu var rett ved der jeg stod, og kom med en tom handlevogn, som hu ga meg.
Og jeg sa da, (sånn at de andre kundene skulle forstå litt), at den første handlevogna var ødelagt, og at hu kunne sette den ut på lageret.
Noe hu vel ikke gjorde.
(Det med trege/ødelagte handlevogner, var et tema, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Det hjalp ikke å sette de ut på lageret, mente min kassamedarbeider-kollega Knut Hauge, (seinere mer kjent som tegneserie-tegner).
For noen, (en av de kanskje 50 ansatte), ville da bare sette handlevogna tilbake igjen, (sammen med de andre handlavognene).
Men Knut Hauge mente, (hans samboer ‘Dverge-Lene’ var vel også med å diskutere, for vi var på dagtid ofte ganske overbemannet, og drev med å fylle opp røyk og sånn, før det travlere kveldsskiftet overtok).
Knut Hauge mente, at løsningen måtte være, å skru av hjulene, på de handlevognene, som var trege/ukurante.
Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).
Så hadde jeg Knut Hauge sine ord, (om dette), i bakhue, og når det var ukurante handlevogner, (som ‘fløyt’ her og der i butikken, siden at de ikke passa sammen med de andre handlevognene, siden at de var fra nabo-butikkene osv.), så kjørte jeg de på dynga, (som var like ved), med min Toyota HiAce, (som jeg kjøpte brukt, (av Glenn Hesler og Øystein Andersen), på nyåret i 1996).
Men det var vel ikke noe selvfølge, at man kjørte ukurante handlevogner på dynga.
(Må man vel si).
Det var som sagt også en løsning, å skru av hjulene, (ifølge Knut Hauge).
Men hvordan verktøy bruker man til det, liksom.
Og ikke alle butikker har så god plass på lageret, at de vil ha en haug med hjul-løse handlevogner stående der.
(For å si det sånn).
Men det kunne jeg kanskje spurt distriktssjefene om, (i Rimi), som butikksjef.
(Hva de pleide å gjøre, med ukurante handlevogner).
Men det ble vel aldri et tema, på den tida, som jeg jobba som butikksjef, (fra 1998 til 2002).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Her er mer om dette:
PS 36.
Jeg har tidligere skrevet om, (på blogg/i memoarer), at da jeg begynte, (som vanlig kassamedarbeider/butikkmedarbeider), på Rimi Nylænde, høsten 1993.
Så så butikken ut som, (spesielt varegruppen supper/sauser), som om vi solgte papp, liksom.
(Sagt litt humoristisk).
Og det kom jeg på, når jeg ser dette bildet.
For her ser det ut som at de selger papp, liksom.
Når det gjeder varen: ‘Chilli knust’.
Og sånn så liksom hele Rimi Nylænde ut, (med Kristian Kvehaugen som butikksjef, (høsten 1993)).
For å overdrive litt.
Men likevel.
(For på Rimi Nylænde så ville man da, (høsten 1993), ha tatt bort litt av pappen, (på vareeskene, i saus/suppe-hylla), sånn at man såvidt så, den øverste delen av varen, liksom.
For å si det sånn.
Så det var kanskje noen som tulla litt der, (hvor eksempel hu assistenten som like etter ble butikksjef i Follo/Østfold).
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 37.
Her er mer om dette:
PS 38.
For 20-30 år siden.
Så fikk vi Rimi-ledere, et verktøy, som het ‘planogrammer’, til hjelp, for å drive butikken.
Og det er et kart, over en hylle-seksjon.
Og der står det hvilken høyde, som en hylle skal ha, osv.
Og da passet alle varene/eskene, som hånd i hanske liksom, inni hyllene.
(Etter at vi hadde gjort om, etter planogram).
Og en smarting på Rimi/ICA/Hakon Gruppen sitt hovedkontor, hadde sørget for, å sette de varene, som butikken tjente mest penger på, i skulderhøyde, (hvor varene solgte mest, (noe vi også lærte om som Rimi-ledere)).
(For å si det sånn).
Og det var stadig tema, i de ti årene, som jeg jobbet, som Rimi-leder.
At hvis vi gjør om etter planogram, så øker brutto-fortjenesten.
(Noe sånt).
Og dette ville distriktsjefene til stadighet ‘messe’ om, ovenfor oss butikksjefene, da.
Og da forsvant alle sånne ‘blonde’ løsninger, fra hyllene, (etter at man hadde gjort om etter planogram).
(På Rimi Nylænde, så var det blant annet sånn, at noen hadde satt et pålegg-slag, (Hapå eller Banos, eller noe lignende), sånn at esken liksom stod samtidig, i to forskjellige hyller, (det vil si to nabo-hyller), husker jeg.
Med et ‘hyllebein’, foran esken.
Og sånne ‘spanske’ løsninger, (for man måtte være kreativ, når man skulle finne plass til nye varer).
De forsvant, når man gjorde om, etter planogram, da.
(For å si det sånn).
Noe man godt kunne sette tenåringer, (som fikk lavere timelønn), til å gjøre, for eksempel).
Men på Kiwi Ensjø, så har de i mange måneder/år nå, hatt en spansk løsning, når det gjelder First Price-dusjgele, osv.
For den varen, har fått en litt for lav plass.
Sånn at varen liksom henger igjen litt, når man prøver å ta den ut, av hylla.
(Noe sånt).
Så her tuller Kiwi Ensjø litt, (må man vel si).
Når de har sånne ‘blonde’ løsninger, 20-30 år etter at Rimi kvittet seg med de, (når de innførte bruken av planogram).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Her er mer om dette:
PS 40.
Her kan man se, at 450 gram frossen kjøttdeig, (fra Norsk Mat), kosta 25.90, på Rimi, i 1997:
PS 41.
25.90 for 450 gram kjøttdeig.
Det blir 57,56, i kilopris.
Så det er cirka halv pris, av Rema sin frossede en kilos-snabb med kjøttdeig, (fra Nordfjord), som koster 112 kroner.
Legg også merke til at Taco Dinner Kit, (fra Santa Maria), koster 25.90.
Og det er cirka fire ganger så mye, som de billigste Taco Dinner Kit-ene koster, i våre dager.
(For å si det sånn).
Pizza Grandama, den kom, mens jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
(Noe jeg jobba som fra høsten 1994 til våren 1996).
Og da smøg butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som var lesbisk samboer med LO-pampe Liv Undheim), seg bort til meg, (mens jeg la opp frysevarer), og sa at den pizzaen ble laget, like ved der hu var fra.
(Det var vel snakk om Sæther bakeri i/ved Tønsberg/Sandefjord.
Noe sånt).
Og så sa hu, (dette må vel ha vært en stund før innflyttingsfesten min på St. Hanshaugen i januar 1996, da jeg serverte denne pizzaen), at det ikke var noe gæernt med den pizzaen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 42.
Ifølge konsumprisindeksen, så skulle kiloprisen på kjøttdeig nå vært cirka 91 kroner, (og ikke 112):
PS 43.
Jeg husker også, at det var sånn, da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra våren 2001 til sommeren 2002).
At vi en gang, måtte bytte, så himla mange labeler.
Og det var vel fordi, at momsen på mat, ble kuttet.
Så kjøttdeigen skulle egentlig kosta 80 kroner kiloen, (må man vel si).
(Hvis de ikke har satt opp momsen igjen).
Og det ble også sagt, (på begynnelsen av 90-tallet), at fordelen med å være med i EU/EØS, var at maten skulle bli så billig.
Så den har nok ikke økt like mye i pris, som andre varer.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så kiloprisen på frossen kjøttdeig, burde vært cirka 70 kroner, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 44.
Butikksjef Elisabeth Falkenberg var antagelig fra Sem da, (hvis hu ikke skrøna, (for jeg mener å ha sett på ‘Bokhylla’, at hu solgte sine brukte Golf-bybiler i en Innlandet/Lillehammer-avis)):
https://www.linkedin.com/in/thomas-angel-8369127a/?originalSubdomain=no
PS 45.
Det med moms på mat.
Det kan man jo se om, på kvitteringene, fra matbutikkene.
Og det er 15 prosent moms på mat.
Og så er det 25 prosent moms på varer som toalettpapir, osv.
(På 70/80-tallet, så var det 20 prosent moms på alle varer, (unntatt muligens bøker osv.).
Sånn som jeg husker det.
For min far ‘babla’ om dette, på Strømm Trevare sitt ‘skrivemaskin-kontor’, på Roksvollshøgda.
Mener jeg å huske).
Så at prisstigningen på kjøttdeig har vært så høy, (når mat har fått mindre moms, Norge har blitt sterkere knyttet sammen med lavkostlandene i EU gjennom det indre markedet og inflasjonen har vært historisk lav).
Da må man vel nesten si, at det har vært atomkrig, (eller noe lignende).
(For å fleipe litt.
Men likevel).
Så sånn er nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 46.
EØS-avtalen trådde visst i kraft 1. januar 1994, så det er mulig at den prisen, (25.90), på Norsk Mat-kjøttdeig, fra 1997, (i PS 40), var en ‘lav EU-pris’, så da blir kanskje det med atomkrig litt overdrevet, men det har blitt lavere moms på mat, (i 2001/2002), og vi har vel også hatt historisk lav inflasjon de siste tiårene, så litt rart er det vel, at kjøttdeig nå er nesten like dyrt som karbonadedeig, men det kan være, at nye varer som kylling-kjøttdeig, har gjort salget av vanlig kjøttdeig mindre, og da får kanskje butikkene mindre rabatter:
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_indre_marked
PS 47.
Det kan nesten virke som, (på språket), at Renate Heder, (og hennes medstudinne), har betalt en utenlandsk leksehjelp, for å gjøre oppgaven deres, (på HiO IU):
https://docplayer.me/4116347-Prosjektoppgave-adrenalin-av-renate-heder-og-camilla-h-bendiksen.html
I dag, (i ettermiddag/kveld), så var jeg, i Drammen, for å prate, med en advokatvakt, på Drammen bibliotek, om den oppløsing av sameie-saken min, som jeg har holdt på med, siden jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Og biblioteket, som tidligere lå på Bragernes-sida, hadde nå flytta, til Strømsø-sida.
(Det visste jeg, før jeg satt meg, på toget.
For jeg hadde sjekka dette, på Google Maps).
Men biblioteket lå nå, i et strøk, på Strømsø, (den motsatt veien, av Drammenshallen liksom, når man kommer fra togstasjonen eller bybrua), som jeg sjelden, har ‘trasket’ i, (for å si det sånn).
Så derfor, så syntes jeg, (når jeg så, på Google Maps, i går), at det så enklere ut, å gå over bybrua, og så gå, i den gata, hvor den tidligere Cubus-butikken, (hvor min fars samboer Haldis Humblen jobba, på 80-tallet), lå.
For de har nå bygget, en slags gangbru, ‘borti der’.
Så det var bare å gå forbi, tidligere Cubus, og så fortsette, til ved tidligere Park hotell der.
Og så gå over, den nye gangbrua, (som går over Drammenselva), som de har kalt Ypsilon, vel.
(Av en eller annen grunn.
Muligens fordi at den er formet som en ‘Y’).
Og så var det, å gå opp, i tredje etasje, i et ganske nytt bygg, på Strømsø-sida, av elva.
(Så dette nye biblioteket, i Drammen, ligger visst ikke, i første etasje, som det gamle gjorde, (på Bragernes-sida).
Kan det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg dro bare innom McDonalds, (som dukka opp, i 1989, var det vel), på veien hjem, til Bærum.
Og så gikk jeg over bybrua, og inn på togstasjonen.
Og så skulle jeg kjøpe meg, en billett, til Billingstad.
Og jeg betalte, med kort.
Men det kom ikke noen billett ut.
Og jeg gikk i Narvesen-kiosken, og spurte, ei middelaldrende blondinne, (var hu vel), om det var noen fra NSB noe sted der, (på togstasjonen), som jeg kunne klage til.
Men hu blondinna sa, at jeg måtte da bare vente, ved billettautomaten, til noen NSB-folk gikk forbi.
(For de pleide å gå forbi, nå og da, sa hu).
Så det var jo dårlig, (må jeg si).
Jeg var skilsmissebarn, på 70/80-tallet, og har tatt toget, ganske mange ganger, aleine, (fra jeg var ni år gammel), fra Drammen, til Larvik, (hvor min mor bodde, på 70/80-tallet).
Og på den tida, så var det bare, å kjøpe billett, (av en NSB-ansatt), cirka der hvor Narvesen-kiosken er nå.
Men nå, så er det visst bare, noen automater.
(Og ingen NSB-betjening, på denne togstasjonen).
Så Drammen er fortsatt, et ‘høl’, (må man vel si).
Denne gangbrua, som de er så stolte av, kunne ha nok ha gått, over ringveien, (for eksempel), uten at noen, hadde laget noe ‘spetakkel’, av den grunn.
Så dette var skuffende, (av Drammen), må jeg si.
Og det som skjedde så, var like dumt.
Det dukka med en gang opp, (etter at jeg hadde prata med Narvesen-dama), en NSB-kar, ved billett-automatene.
Og jeg klagde, til denne personen.
Som viste meg, et nummer, (på sin smart-telefon), som jeg kunne ringe, (for å klage).
Og så gikk denne NSB-ansatte, (som var i 60-åra, eller noe sånt, vel), hjem, (eller noe i den duren).
Og jeg prøvde å ringe, det telefonnummeret, (som han ‘NSB-gubben’, hadde gitt meg).
Men det nummeret virka ikke.
Jeg fikk bare som svar, (fra en telefonsvarer), at dette nummeret, ikke lenger var i bruk.
(Noe sånt).
Og så fant jeg, en billett, som lå, oppå en av billett-automatene.
Og på den billetten, så stod det, et telefonnummer.
Jeg ringte det nummeret, og fikk noe spørsmål om jeg ville være med på en kunde-undersøkelse, osv.
Og så havnet jeg, i en kø, (etter å ha valgt, å ikke være med, på kundeundersøkelsen).
Og mens jeg venta, på å få svar.
Så vippa jeg litt, på en sånn luke, som var, nederst på billett-automaten.
Og plutselig, så merka jeg, at billetten min, hadde liksom klistra seg fast, på innsiden, av den nevnte luka.
Og så tok jeg billetten min, (som ikke var, av kartong, men av noe slags tynt papir, som nok lett setter seg fast, i disse ‘geniale’ maskinene, til NSB), da.
Og så tok jeg et senere tog, (enn det toget, som automaten hadde ‘stressa’ meg om, etter at jeg hadde betalt, for billetten).
(For det kom opp, etter at jeg betalte.
At det neste toget, til Billingstad, gikk om fire minutter.
Noe sånt.
Noe som var stressende, syntes jeg.
Og man måtte også si fra om, man skulle dra, innen en time, eller seinere.
Det spurte de aldri om, på 70/80-tallet, (sånn som jeg husker det)).
Så privatiser NSB mener jeg.
Sånne ‘geniale’ løsninger, (med billettautomater, som bare virker, hvert skuddår, liksom), det har folk hatt nok av, (mistenker jeg).
Da er det bedre, med private firma, (som i England vel), som klarer å finne opp systemer, som fungerer, (for å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at han advokat-vakten, (Christer Almkvist), på Drammen bibliotek.
Han begynte å le litt, når jeg nevnte navnet, til Høisæther, (som jobber, for Drammen tingrett).
Så det er mulig, at det er, noe rart/snodig, med henne, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
