Erik Ribsskog
| Fra Bergeråsen? |
PS.
Her er vedleggene:
PS.
Dag Furuheim.
Han jobba også en del, for faren min.
(På Strømm Trevare).
Men om det var før eller etter, at han ble sersjant.
Det husker jeg ikke.
(Men det må vel ha vært før.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det her må vel være Dag Furuheim, (i ‘våre dager’):
http://www.innherred-samkommune.no/organisasjon/personer/dagfur.html
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=420973241293418&set=o.266282843489204&type=3&theater
A:
Dette er Tage, som jobba for faren min, på Strømm Trevare.
Han måtte jeg jobbe sammen med, den siste dagen, (som han jobba).
Og da, så skulle vi sette sammen sidene, til noen enkle vannsenger.
Og det var ganske tjukke treplanker, som skulle presses, i en ramme, som presset plankene sammen, med trykkluft.
(Etter at vi hadde tatt lim, på noen spor, som var på den ene sida, av plankene, vel).
Men Tage var lei, og sa det ikke gjorde noe, at en planke, lå opp-ned, da.
Men det kjefta onkel Håkon på meg for, seinere, (husker jeg).
Enda jeg ikke jobba med denne arbeidsoppgaven, til vanlig, da.
Og jeg fikk inntrykk av det, at jeg måtte gjøre denne jobbinga, fordi at Tage liksom var som utstøtt der, (på Strømm Trevare), da.
(Muligens fordi at faren min og onkel Håkon, ikke likte det, at Tage skulle slutte, da.
Hva vet jeg.
Noe sånt).
Jeg ble vanligvis aldri bedt om å jobbe, inne på selve verkstedet.
Mine tre ‘hovedjobber’, det var å pakke skruer, (inne på kontoret).
Og det var å kjøre ved, (i en trillebår), bort til ‘Ågot-huset’, og så hive veden, ned i kjelleren, til Ågot, (gjennom et kjellervindu).
Og det var å være hjelpegutt, når faren min skulle levere køye- og vannsenger, inne Oslo, (og noen ganger i Tønsberg-distriktet), osv.
Så det at jeg ble bedt om å hjelpe til, med selve vannseng-produksjonen.
Det var noe som bare skjedde hvert skuddår; (eller noe sånt), da.
(Det at jeg ble bedt om å jobbe, inne på selve verkstedet, da).
Men jeg ble aldri bedt om å hjelpe faren min, med å ‘mekke’ biler.
Så dette; (at jeg jobba med vannsengene), det var ikke _så_ rart, da.
Det ville vært rarere, hvis faren min hadde bedt meg, om å hjelpe han, med å mekke biler, liksom.
(Eller om han hadde bedt meg, om å hjelpe han, med å bygge havseileren, som han jobba med.
Eller om han hadde bedt meg, om å hjelpe til, med å bygge huset, til onkel Runar).
Så dette med ‘Tage-jobbinga’, det var en rimelig rar episode, da, (må jeg si).
(Så den arbeidsøkten der.
Den husker jeg enda.
For å si det sånn).
Det var også sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
At Jan Snoghøj, Christell og Pia.
De dro meg med, til diskoteket Madonna, i Holmestrand, (en gang).
(Før jeg ble russ, vel).
Og dressen min, den var sånn, at det var nupper på den, (eller noe sånt), vel.
Og de nuppene, (eller hva det var), de syntes godt, i sånt ‘strobo-lys’, (eller hva det heter igjen), som de hadde, på det diskoteket, da.
Så det er mulig at jeg ble dratt med, til det diskoteket, som noe slags subtil mobbing, (av meg), liksom.
For Christell, Pia og Jan.
(For at jeg liksom skulle se dum ut, da).
Jan, Christell og Pia, de var ikke noe sosiale, (med meg), mens vi var, på det diskoteket, ihvertfall.
Men Tage, (fra Berger og Strømm Trevare), han var også på det her diskoteket, da.
Så han gikk bort til meg, mens jeg stod aleine, (inne på et rommene der), da.
Og så sa Tage det, at Christell, (som da hadde rukket å bli femten-seksten år, kanskje).
Hadde blitt så pen, da.
Og Tage, (som var to-tre år eldre, enn meg, vel), han ba meg om å spørre Christell, om han hadde ‘sjangs’, da.
(Noe sånt).
Og jeg måtte nesten si dette videre, (til Christell), syntes jeg.
For jeg kjente ikke han Tage så bra.
Men han var en som kjente mange folk, på Berger, da.
(Han var vel en av gutta, på selve Berger, liksom.
Og han bodde vel like ved Berger-kafeen, mener jeg å huske).
Men Christell, hu var ikke interessert, i han Tage da, (husker jeg at hu sa).
(Noe sånt).
Og dette måtte jeg si videre igjen, til han Tage, da.
(Noe som var rimelig flaut, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå lurer jeg forresten på det, om punkt ‘A’, muligens er faren til han Tage, (eller noe sånt).
Hm.
Men men.
Så jeg tar et lite forbehold om det.
Det var så mange kjente, på det bildet.
Så det er mulig at det ble litt surr her.
For jeg kjenner ikke han Tage så bra, da.
For å si det sånn.
For han bodde cirka en kilometer sør for Bergeråsen, da.
Og jeg kjente best folka på Sand og Bergeråsen Nedre, da jeg bodde, i Søndre Strømm.
Men jeg får prøve å finne ut mer, om dette, seinere.
Og heller gå videre, til punkt ‘B’.
Vi får se.
B:
Dette er Jan Snoghøj sin kamerat Frank.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Jeg mener å huske det, at han Frank, ganske ofte var på besøk, (hos Jan), i ‘Haldis-huset’, på begynnelsen, av 80-tallet.
Det var bare de første årene, på 80-tallet, at jeg pleide å være noe særlig ofte, nede hos Haldis.
Så om han Frank pleide å være på besøk der, på den siste halvdelen, av 80-tallet, også.
Det veit jeg ikke.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også han Frank.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
At kom som sistemann vel, til bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, i Geilo, (var det vel), sommeren 2000.
Og det var han som hjalp til, å roe ned situasjonen litt, når Tom Bråten, ble aggressiv, mot meg, da.
Siden jeg reagerte på det, at han Tom Bråten, råflørta, med søstera mi Pia, mens jeg, (og faren min), satt ved det samme bordet, (som dem), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
C:
Dette er han Erik Thorhallsson, som jeg har skrevet mye om, i Min Bok.
Han jobba mye for faren min, på Strømm Trevare.
Jeg intervjuet han, for skoleavisa, (på barneskolen), for han gjorde det bra, i Donald Duck-lekene, i kule.
(Gikk praten i, i skolegården).
Han gikk en eller to klasser, over meg, vel.
Han gikk i klassen, til storebroren til Turid Sand, (fra Sand), husker jeg.
(For jeg intervjua også storebroren til Turid Sand.
For han gjorde det også bra, i de samme Donald Duck-lekene, da.
Og begge disse kara, satt i det samme klasserommet; (da jeg skulle intervjue dem), husker jeg).
Og Erik Thorhallsson, han jobba også mye, på huset til onkel Runar, i Son.
(Erik Thorhallsson jobba heltid, for faren min og Strømm Trevare, i mange år.
Sånn som jeg husker det.
Fra da han var i 14-15-års alderen, kanskje
Noe sånt).
Og Erik Thorhallsson, han var med på den Strømm Trevare-Danmarksturen, da hu ungdomsskolejenta, fra Svelvik, (som jobba som praktikant, for faren min), ble omtrent bortført, av noen karer, som fulgte etter bilen til faren min, (like etter at vi hadde kjørt av danskebåten, som muligens kan ha vært Stena Saga), i Oslo.
Erik Thorhallson, han var også på den russekroa, på den gamle brannstasjonen, på Bragernes, som noen på Gjerdes videregående, (som jeg ikke husker hvem var nå), fikk meg til å dra på.
(Enda Erik Thorhallsson ikke var russ, vel).
Og Erik Thohallsson, han lå over, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen.
(Akkurat som jeg gjorde).
Etter den nevnte russekroa, da.
Og dagen etter den russekroa, så sa Erik Thorhallsson, at han hadde fått nøkkelen, (eller ‘nøkkelen’), til Hege Rønjom.
(Hva han nå mente, med det).
Og Erik Thorhallsson, det var han, som Pia sin venninne Heidi, (som seinere begynte å jobbe som hotell-direktør, sa Pia), i Depeche-gjengen.
Sa at så ut som en ‘gresk gud’.
Etter at Erik Thorhallsson, hadde dukket opp, i Jan Snoghøj sin leilighet, (på Gulskogen), med en six-pack øl, til søstera mi.
Så Pia kjenner Erik Thorhallsson bedre enn jeg kjenner han, da.
Siden Pia fikk Erik Thorhallsson, til å kjøpe øl for henne, osv.
Og Erik Thorhallsson, han var også sammen med Monika Nebell.
Som gikk på Gjerdes videregående, i Drammen, det samme året, som jeg gikk der, da.
(Selv om hu egentlig var fra Vestfold.
Nemlig fra Svelvik, vel.
Og vel begynte noen dager for seint, på skolen, det skoleåret.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og det første året, som jeg bodde, i Oslo.
Så skulle jeg se filmen, ‘Erik the Viking’, (aleine), på Eldorado, (husker jeg).
Og da var Erik Thorhallsson også der, (husker jeg).
Sammen med en litt eldre kar, som jeg lurer på, om kan ha vært faren hans.
Og da ble jeg litt overraska, (husker jeg).
For jeg visste ikke, at Erik Thorhallsson, pleide å være så mye, inne i Oslo, da.
Og jeg mener å ha funnet ut det tidligere, (og skrevet om det på bloggen), at dette er den samme Erik Thorhallsson, (som har kjøpt Tybring-Gjedde aksjer osv., enda det er jeg som har en tipptippoldemor, som het Gjedde, til etternavn da, nemlig Maren Gjedde. Hm.):
http://www.imarkedet.no/Article.aspx?id=46882
D:
Dette er Dag Furuheim
Den eldste sønnen til Ruth Furuheim, (som jo den yngste sønnen til, døde, i en snøhule-ulykke, i hagen, til Petter og Christian Grønli, helt på begynnelsen, av 80-tallet).
Dag Furuheim, han var noen ganger på onsdagsklubben, (selv om han vel var ferdig på barneskolen), og spilte bordtennis, (mener jeg å huske).
Jeg pleide å dra på onsdagsklubben, (på Berger skole), og spille bordtennis, (og fotball/ishockey-spill og også kurong), med blant annet Karl Fredrik Fallan, (i klassen min), husker jeg.
(Det var vel muligens Karl Fredrik Fallan, som fortalte meg, at det fantes en sånn onsdagsklubb, (tror jeg).
Hvis ikke det kan ha vært Ronald Lund, (for eksempel).
En eller annen i klassen min, var det nok ihvertfall, som fortalte meg det, at det fantes en sånn klubb, da).
Dette var vel på den tida, som jeg gikk i fjerde-femte klasse, (tror jeg).
(Noe sånt)
Og jeg husker også hu Martha Haugen, (i klassen over meg vel), fra onsdagsklubben.
(Hu satt bare på ei gym-matte, ikke så langt fra garderobene, (en gang), husker jeg.
Noe Karl Fredrik Fallen ikke likte, (av en eller annen grunn), husker jeg).
Og Dag Furuheim, han jobba også for faren min, (en del), borte på Strømm Trevare, (husker jeg).
Det var egentlig fire Furuheim-brødre.
Det var Dag, som var eldst.
Og så var det Erik.
Og så var det Per, (som gikk i klassen over meg, vel).
Og så var det Thor, (som døde i den nevnte snøhule-ulykka, på begynnelsen av 80-tallet).
Og Erik Furuheim, han var i en bilulykke, noen år etter, at Thor Furuheim døde, (husker jeg).
Og jeg husker det, at Karl Fredrik Fallan, dukka opp, på døra mi.
(I Leirfaret, må det vel ha vært).
Og fortalte meg det, at storebroren hans, (Ole het han vel), hadde kunnet se, rett inn i hjernen, til Erik Furuheim, da.
Siden Erik Furuheim, hadde kræsja, med bil eller moped, (oppe ved riksveien, ved Berger skole), da.
Så to av Ruth Furuheim sine sønner, gikk det ille med, da.
For Erik Furuheim fikk hjerneskade.
Og han gikk konstant, med ‘rørlegger-sprekken’ synlig, etter den bilulykken, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg husker at Dag Furuheim, nevnte det for meg.
(Mens han jobba, på Strømm Trevare).
At han likte å dra inn til Oslo, for å sjekke damer.
Men han sa også det, at hvis man fikk noen muslimer etter seg.
Så fikk man ikke bare en kar etter seg.
Man fikk også etter seg onkelen deres, og fetteren deres, og hele slekta, da.
(Noe sånt).
Og uten at jeg vet hvorfor Dag Furuheim fortalte meg det her.
Og faren min, han pleide en del ganger, å dra innom Ruth Furuheim, (i begynnelsen av Olleveien), for å skravle, (etter jobben), husker jeg.
Og da var det sånn, at jeg måtte sitte i bilen og vente, (hvis jeg satt på), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på den tida, som jeg begynte å jobbe, som leder, på Rimi Nylænde, (på Lambertseter).
Så pleide Hilde fra Rimi Hellerud, og meg, å ta den samme T-banen, hjem fra jobben, (hvis vi jobba samme skift), da.
Og en gang, (dette må vel ha vært sommeren 1994, tror jeg).
Så dukka plutselig Ruth Furuheim opp, på Lambertseter T-banestasjon, (husker jeg).
Og hu virka litt brisen, (husker jeg).
(Hu hadde kanskje drikki vin, eller noe sånt.
Mener jeg å huske, at jeg tenkte).
Og da, så fortalte Ruth Furuheim meg det.
(Mens jeg venta på T-banen, sammen med hu assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), da).
At hu hadde solgt leiligheten til Dag.
Og jeg skjønte ikke hvorfor Dag ikke solgte leiligheten sin selv.
(Og det skjønner jeg fortsatt ikke.
Jeg visste ikke engang at Dag Furuheim hadde kjøpt seg leilighet, i Oslo.
For faren min solgte jo leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, i juni 1989.
Så etter det, så hadde jeg jo ikke noe hjem, i Søndre Strømm, for å si det sånn.
Så det var veldig lite, av nyheter, som jeg hørte, fra Søndre Strømm.
Etter at jeg flytta, til Oslo, (høsten 1989), da).
Jeg håper forresten ikke at det hadde skjedd noe tragisk, med Dag Furuheim og.
Og at dette var grunnen, til at han ikke solgte leiligheten sin selv.
(Når det hadde skjedd tragiske ting, med to av Ruth Furuheim sine sønner, (før det her), mener jeg).
Og jeg syntes det, at jeg måtte unnskylde Ruth Furuheim litt, ovenfor hu Hilde fra Rimi Hellerud, da.
Siden at Ruth Furuheim hadde vært full da, (virka det som, for meg, ihvertfall).
Men Hilde fra Rimi Hellerud, hu sa det, til meg.
(Enten den dagen.
Eller noen få dager seinere).
At hu syntes ikke at hu Ruth Furuheim, hadde virka noe rar, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Mora mi sendte meg en kveld, i 1978 eller 79, til en biljardhall/kneipe, (som lå rundt her et sted vel), hvor han barnevakten vanka.
De hadde blant annet en sånn gammeldags enarmet banditt-automat der, husker jeg.
(En sånn man måtte dra i håndtaket på).
Og eieren, (som vel var utenlandsk), kjefta vel på han barnevakten, som igjen kjefta på meg vel.
Og sa at politiet kunne ta meg, hvis jeg gikk ut så seint.
(Selv om jeg var sendt av mora mi, som var min foresatte, så dette var vel litt meningsløs kjefting, vil jeg si.
Hvis de skulle kjefte på noen, så burde de vel ha kjefta på mora mi, som sendte meg dit.
Med bud til han barnevakten om å ta kontakt da.
Så sånn var det.
Men men).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Han barnevakten, (en med lyst hår, og som var ganske krafig vel. Han ligna kanskje litt på Dag Furuheim, fra Bergeråsen, hvis jeg måtte forklare hvordan han så ut), drev også og prata om sex, med meg og søstera mi, (Pia).
Og han forhørte oss hver for oss.
Og spurte om vi hadde pult, osv.
Så han var nok ikke helt god, dessverre.
Jeg veit ikke om han tukla med søstera mi.
Det tenkte jeg ikke på da, for jeg var bare sånn 8-9 år, da her skjedde.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Mora vår, hadde også forhold/affærer, med 2-3 tenåringsgutter, da vi bodde i Mellomhagen.
En som hun chatta opp, på stranda på Østre Halsen, i 1976 eller 77 vel.
En som vi dro på skogstur med, en gang.
Og en som vi dro på picniq med en gang.
Og dette var samtidig med at hu var samboer med Arne Thomassen.
Så hvem som hadde buksene i det forholdet, det veit jeg ikke helt.
Han gutten hu chatta opp på stranda, var yngre enn de to andre, som kanskje kan ha vært i begynnelsen av tjueårene.
Men han fra stranda var vel kanskje 14-15-16 vel, maks.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Per Furuheim fra Bergeråsen/Fwd: Petter og Christian Grønli/Fwd: en hilsen fra Barcelona
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jun 1, 2010 at 12:09 PM | |
|
To: p-furuhe@online.no | ||
| ||
PS.
Jeg skreiv i e-posten til Per Furuheim, at jeg og Ulf Havmo, en gang lånte luftgeværet til broren hans, Erik Furuheim.
Og det var etter at Erik Furuheim hadde vært i bilulykke, og blitt hjerneskada.
Hvorfor han hadde luftgeværet på Sand, hvor faren min hadde firma, det veit jeg ikke.
Han jobba litt for faren min da, som broren hans Dag hadde gjort, tidligere vel.
Ulf Havmo fikk meg til å spørre om vi fikk låne luftgeværet.
Og det fikk vi.
Så gikk vi ned på jordet til Gøril og dem på Høyen vel.
Så hørte vi at noen hoia, på ei hytte, merkelig nok vel, (det var jo bare et luftgevær).
Det må ha vel ha vært noen Oslo-folk, eller noe.
Så kom det et helikopter, som hang rett over hue på oss.
(Ute på Sand!
Eller Høyen da.)
Politihelikopter kanskje, hva vet jeg.
Og jeg løp rett inn i skauen.
Og Ulf etter meg.
Så satte han fra seg luftgeværet utafor verkstedet til farfaren og faren min.
På hjørnet, der hvor farfaren min pleide å gå for å pisse.
Så gikk jeg inn til Ågot.
Og Ulf fikk bort på Bergeråsen vel.
Så spurte Erik Furuheim, om luftgeværet, et halvt år seinere vel.
Så måtte jeg spørre Ulf Havmo i klassen, (enda vi vel ikke var så gode kamerater da).
Så sa Ulf at luftgeværet stod på hjørne av verkstedet, eller noe.
Så gikk jeg og så i noen av hjørnene, inne på verkstedet, (på den sida av verkstedet, som Ulf prata om), men jeg fant ikke noe luftgevær.
Så måtte jeg spørre Ulf igjen, noen dager seinere, eller noe.
(For dette her var mest noen litt kjedelige greier, for meg.
Det var ikke jeg som egentlig ville skyte med luftgevær.
Det var vel egentlig Ulf Havmo.
Jeg ville aldri ha spurt Erik Furuheim om å låne luftgevær av han, hvis ikke Ulf Havmo hadde mast.
Og jeg ville heller aldri ha gått ned på jordet på Høyen, for å skyte med luftgevær.
Jeg pleide alltid å gå i skogen, å skyte, når jeg hadde luftgevær selv.
Så det var nok Ulf Havmo sitt prosjekt, må jeg si.
For jeg var ikke så engasjert, og glemte hele greia.
Og syntes vel egentlig at alt sammen, inkludert det med helikopteret, bare var noe tull.
Men jeg gjorde det her mest som en tjeneste for Ulf Havmo egentlig vel.
Eller noe.
Jeg var vel ikke så gira på det her selv, egentlig.
Sånn som jeg husker det nå.
For jeg tenkte det var sånn, at Ulf Havmo ikke turte å spørre han Erik Furuheim om å få låne luftgeværet.
Mens jeg lurte litt på om det Karl sa var sant, at Erik Furuheim hadde blitt gæern.
For mora mi gikk også for å være gæern, nemlig.
Så jeg var ikke like redd for gærne folk, (som jeg kanskje forestilte meg at Ulf var da).
Siden han ikke turte å spørre han Erik Furuheim selv, om å låne luftgeværet hans.
Noe sånt.
Men men).
Og da viste det seg at han hadde satt luftgeværet, på hjørnet, _utafor_ verkstedet.
Der farfaren min Øivind hadde pleid å gått for å pisse, når han jobba på verkstedet noen år før, (han var vel død på den tida her, tror jeg).
Så det var kanskje i 1984, eller noe, da vi gikk i 8. klasse.
Noe sånt.
(For i 9. klasse, (tror jeg det var), så kjøpte jeg et brukt luftgevær selv, av Lund-brødrene, for de skulle ha penger til å feire 16. mai, sa vel Ronald i klassen min).
Men da hadde ikke Erik Furuheim mast om luftgeværet sitt, på et halvt år, eller noe.
Så han hadde kanskje glemt det.
Og han jobba for faren min.
Og jeg ville ikke dra faren min inn i det her.
Eller jeg visste ikke om han Erik Furuheim, lånte meg luftgeværet, fordi jeg var sønn til Arne Mogan Olsen, som han jobba for.
Eller om han lånte det til meg, liksom, Erik Olsen, (eller Ribsskog het jeg egentlig, hos Folkeregisteret, da også).
Så sånn var det.
Så da han Erik Furuheim sa at han ikke skulle ha noen penger, så regna jeg med at det var greit.
Men, Ulf Havmo lånte seinere 300 kroner av meg.
Som jeg aldri fikk tilbake.
Så det tenker jeg nå, at det kan kanskje ha hatt noe med det luftgeværet til Erik Furuheim å gjøre, eventuelt.
For det luftgeværet så nesten nytt ut, mener jeg å huske.
Så det var nok et ganske bra luftgevær, vil jeg tippe på.
Selv om vi vel ikke fikk prøvd det engang, (jeg og Ulf Havmo), før det jævla helikopteret kom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Nå tror jeg at jeg skjønner hvorfor en reklamebyrå-kar, tulla med faren min og Haldis, i vannsengbutikken i Drammen, på slutten av 80-tallet.
Dette her var nok enten i skoleåret 1987/88, da jeg gikk på markedsføringslinja, i Sande, eller året etter da jeg gikk på datalinja, i Drammen.
Nei, det var nok før 1988, for jeg satt på med faren min hjem, og det pleide jeg ikke å gjøre, det året jeg gikk på skole i Drammen.
Eller, de pleide å hente meg, på CC Storkjøp, etter jobben, for jeg slutta omtrent samtidig med de.
Og da pleide faren min å komme inn, i CC-bygget der, mens jeg dreiv og telte kassa da.
Og så forklarte han, at dem stod å venta.
(Enda jeg ikke hadde bedt dem om å hente meg).
Og det her skjedde mange ganger da.
Så da måtte jeg ligge bak i varebilen, til faren min, for det var en toseter, så jeg fikk ikke sitteplass i bilen, det var vel en Toyota HiAce, eller en annen lignende, japansk bil.
Så sånn var det.
Kanskje de ville gjøre meg stressa, sånn at jeg telte feil, og irriterte sjefene der.
Noe sånt.
Det ble ihvertfall litt surmuling, fra CC-Storkjøp sjefene, fordi jeg forklarte at faren min venta.
Mens de kanskje ville at vi skulle rydde potetgullet, eller noe, før vi gikk hjem.
Som noen ganger skjedde, at de i kassa, måtte hjelpe til på gulvet, før vi fikk gå hjem.
Men plutselig, uten å fortelle noen grunn, til meg, så slutta faren min og Haldis, å hente meg, etter jobben.
Enda jeg bare jobba noen hundre meter fra dem, og vi bodde bare noen hundre meter fra hverandre, på Bergeråsen, 3-4 mil unna.
Så det var litt merkelig vel egentlig.
Men jeg var vant til det Haldis-greiene, så jeg spurte ikke.
Vi var omtrent i krig, på hele 80-tallet, jeg og Haldis.
Så sånn var det.
Og faren min, han hørte bare på Haldis.
Så sånn var det da.
Men, en reklame-kar, dukka opp i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i 1987, kanskje?
Noe sånt.
Og da ble det en slags scene i vannsengbutikken, som nesten var som i en film.
Reklamekaren (til faren min): ‘Jeg har sett gjennom leksikon, som du sa, for å se om jeg kunne finne et navn til butikken, og en logo, med et navn som betydde noe med vann’.
Og det her var det eneste jeg kunne finne: ‘Seede’.
Noe sånt, det betydde visst noe kjemiske prosess-greier, med vann da.
Og så, så spurte de oss som var i butikken, hva vi trodde.
Jeg sa ingenting, jeg ville ikke engang si ‘seede’.
Jeg tror det var Dag Furuheim, som jobba for faren min, som sa til ei tenåringsjente, i 17-18 års alderen, som var i butikken, med foreldra sine.
Så sa Dag, at ihvertfall vi som er unge, vi tenker med en gang koffert, hvis vi ser det navnet.
Og så spurte han dattera til de kundene, som var ganske snobbete.
Så spurte han dattera, om hva hu syntes.
Men hu dattera, hu ble bare sjenert, og sa ingenting.
Og da ble det til, at de ikke valgte det navnet.
Men faren min, han fant ikke på noen argumenter, mot det ‘seede’ navnet da.
Men han Dag Furuheim, (tror jeg det var), fant på et argument da.
Men seinere, i bilen hjem.
Så fortalte jeg, at jeg syntes det var bare teit.
For, det måtte da stå flere navn i leksikon, som hadde med vann å gjøre.
Så han reklame-karen, han må jo ha vært litt dum.
For hva med aqua, mare (som betyr hav), det er jo mye sånne navn.
Jeg foreslo vel Neptun vannsenger, eller noe sånt.
Eller Poseidon vannsenger.
Hvis det ikke var faren min som foreslo det da.
Men, butikken ble jo kalt ‘Norske vannsenger’, i mange år.
Men det virka som at faren min ville ha et latinsk navn.
Og satt han reklame-karen, som så norsk ut, med lyst hår, til å fikse det da.
Og da kanskje reklame-karen, bevisst tulla med faren min, siden faren min ikke ville ha et norsk navn på butikken, som ‘norske vannsenger’.
Men et latinsk navn.
Da kanskje reklame-karen skjønte poenget, at faren min og Haldis, egentlig er noe ‘mafian’ eller noe illuminati, eller lignende.
Som jo Nick Ewans, eller ‘Nick Ewans’, sa i e-poster tidligere iår.
Og som vel også kanskje kan forklare, hvorfor faren min og Haldis, lot meg bo alene, i faren min sin leilighet, fra jeg var ni år.
Det er nok ikke umulig.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog

http://my3.statcounter.com/project/standard/magnify.php?project_id=3718503&ip_number=3342878972
PS.
Det synes jeg kanskje var litt rart.
Iom. at jeg ikke kjenner så mange i USA.
Ihvertfall ikke som leser norsk.
Jeg ser de leser om Per Furuheim fra Bergeråsen også.
Jeg har tidligere skrevet om at det var noe med mora hans, Ruth Furuheim.
Faren min dro ofte opp til hu, og prata i en halvtime eller time, mens jeg måtte sitte i bilen.
Er Ruth Furuheim i noe nettverk som faren min solgte meg til?
Var det derfor hun ga meg en tweed-dress før konfirmasjonen, at hun dukka opp i konfirmasjonen min (uten at jeg skjønte hvorfor, og faren min var ikke der) og at hun dukka opp på Lambertseter T-banestasjon, en gang rundt 1994 vel, da hun hadde solgt leilighetene til sønnen sin Dag, sa hun, og var litt pussa.
(Mens jeg var på vei hjem fra jobben på Rimi Nylænde, og tok t-banen i retning sentrum for å bytte til Furusetbanen, sammen med hun assisterende sjefen, på Rimi Nylænde da, Hilde noe, som begynte i Rema og som tok med Rimis hemmelige varebok, da hun begynte i Rema, husker jeg at hun og butikksjef Elisabeth Falkenberg prata om).
Hvem vet.
Noe rart er det ihvertfall.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog