http://www.dagbladet.no/2010/12/13/nyheter/au_pair/martha_louise/ari_behn/innenriks/14687704/
Stikkord: Dagbladet.no
-
Da jeg vokste opp, på Bergeråsen, som 10-11 åring, så pleide vi å spise sånne her. Det var vel noe jeg lærte på Berger, og ikke i Larvik, tror jeg
http://www.dagbladet.no/2010/12/08/nyheter/senterpartiet/innenriks/14626848/
PS.
Jeg tror det kanskje kan ha vært Gry Stenberg, som sa det, at det gikk an å spise sånne her.
De smaker litt syrlig.
(Og dem ble vel kalt ‘syre’, tror jeg, på Bergeråsen).
Sånn at man nesten lurte på om noen hadde pissa på dem.
Neida, man kunne se at de var reine, noen ganger, pga. dugg vel, var det kanskje.
Dette var vel mellom Ulviksletta og Ulvika, på Bergeråsen, at jeg og Gry Stenberg og Christell Humblen og søstera mi, Pia Ribsskog, muligens, spiste de her, sånn som jeg husker det.
Og det kan også ha vært at enten Nina Monsen eller Tom Ivar Myrberg var med.
Vi var vel nesten som en gjeng.
Ihvertfall innimellom.
(Dette var vel før de eldste av oss begynte på ungdomsskolen.
For etter at vi begynte på ungdomsskolen, så var det vel jentene på ungdomsskolen i Svelvik, som var de mest spennende, mener jeg å huske.
Det var ikke sånn, at vi som gikk på ungdomsskolen, i Svelvik, vanka sammen med de som gikk på barneskolen, på Berger.
Vi var liksom mye tøffere, vi som gikk på ungdomsskolen da.
Så da var det ikke noe gjevt å ha med folk som gikk på barneskolen å gjøre.
Selv om vi kanskje var litt overbærende ovenfor dem noen ganger, hvis de spurte om noe skolegreier, for eksempel.
Men vi var ikke i noe gjeng med de.
Så dette var nok mens alle vi i den gjengen, gikk på barneskolen, vil jeg tippe på).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det var derfor jeg ikke ville møte David Hjort, eller Siri Rognli Olsen, etter at jeg overhørte, at jeg var forfulgt av ‘mafian’. I tilfelle ‘set-up’
PS.
Det var også derfor jeg ikke ville dra på HV-rep.
(Ved siden av at de kalte meg inn i eksamens-stria da, som også var en medvirkende årsak der).
Og det var også derfor jeg ikke ville ha besøk av hun ‘Tornerosa’, fra Ålesund, (som i 2004 bodde i Oslo, i en leilighet sammen med to andre damer), fra sol.20ognoe-chat, på web/irc.
I ’tilfelle rottefelle’.
Før jeg dro til Sunderland, for å studere og samtidig flykte da, høsten 2004.
(Jeg hadde også fått ødelagt trynet, så det spilte også en viss rolle.
Men hovedgrunnen må jeg vel si var det, at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i desember 2003, på jobb, på Rimi Bjørndal).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
David Hjort, ville møte meg, (for å feste, en fredag, mener jeg det var, sammen med Alex fra Rimi Sinsen, og de), like før våren 2004, var det vel.
Siri Rognli Olsen, ville møte meg, sommeren 2004, mens jeg jobba som en slags butikksjef, på Rimi Langhus.
Og hu Tornerosa ville møte meg våren 2004, mener jeg det var, at hu sa, mens vi chatta på irc da.
Hu hadde jeg møtt på Snorre-kompaniet, en gang, i Oslo, et par år tidligere vel, etter å ha chatta litt på nettet.
(Selv om hu var litt mystisk nesten vel.
Hu hadde noen slags sølvfarga sko, som om hun var Askepott, eller noe, vel.
Og hun hadde også noen venninner som hun ikke gikk så bra overens med, mener jeg det var.
Jeg mener at hu Vanja Bergersen, fra Rimi Bjørndal, (den første tida jeg jobba der), også var på Snorre-kompaniet, og så meg og de Ålesund-damene, gå derfra samtidig, (selv om de gikk hjem til seg derfra), den dagen.
(Jeg mener jeg skimta hun Vanja Bergersen, fra Bjørndal, og student ved en Markedsføringshøyskole vel, (som vel er adoptert fra Korea), der ihvertfall, den dagen.
Selv om jeg også husker at jeg var litt pussa.
Jeg har jo funnet ut at jeg nok har gluten-allergi, og gluten er det jo i øl, så det kan ha vært at ølen spilte meg et puss.
Hvem vet).
Men men).
Og HV-rep øvelsen, den var som sagt midt i eksamenstria, våren 2004, da jeg gikk ved HiO IU, så det passa veldig dårlig.
De ville bare ha meg inn en dag, av en eller annen grunn.
Så det var litt spesielt syntes jeg, for vanligvis var det en uke.
Så den telefonen fra HV, våren 2004, den skjønte jeg ganske lite av, skal jeg være ærlig.
Det var litt merkelig, syntes jeg.
Men men.
Det kan jo ha vært meg selv som var litt vel mye på tuppa og.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Så jeg la altså om livsstilen min, i desember 2003.
Siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og siden jeg fikk ødelagt trynet, den måneden.
Så etter det, så var jeg veldig skeptisk til å dra på avtalte møter.
Før jeg dro til Sunderland, høsten 2004.
Da oppførte jeg meg litt mer vanlig ihvertfall.
Selv om jeg fortsatt var stressa og nervøs.
For jeg var ikke sikker på hvem den her ‘mafian’, i Oslo var.
Så jeg visste ikke om de var i England også.
Men jeg hadde jo, når jeg kom til England, sittet hjemme på Rimi-hybelleiligheten, alene, og bare trent en gang, på Sats Ila.
Dagga aka. Dag Anders Rougseth, var innom meg en gang, i den tida, for å lese til en eksamen, ved HiO IU da.
Men jeg var jo avhengig av å stå på eksamenene, for å komme meg til Sunderland så.
Så derfor gjorde jeg et unntak der.
Men men.
Men da, når jeg kom meg til England, og trynet mitt plutselig så litt bedre ut.
Kanskje siden jeg fikk ringer under øya, av å være oppe hele natta, og vaske Rimi-leiligheten, det siste døgnet mitt i Oslo.
Så da jeg kom til Sunderland, så hadde jeg ikke PC og internett, i starten.
Så da dro jeg en del til Newcastle og sånn og, for å se meg litt rundt da.
Og få litt frisk luft liksom.
Eller, jeg syntes det var så artig, at man kunne gå på t-banen i Sunderland.
Også kunne man ta den helt til Newcastle.
(For en ganske billig penge).
Og samtidig, så kjeda jeg meg, på The Forge, campus, ved University of Sunderland, siden jeg var den første studenten, som dukka opp, i den leiligheten jeg bodde i, og siden jeg ikke hadde PC og internett.
Så da måtte jeg nesten ut litt og se meg om.
For jeg hadde jo kjeda meg ganske mye i Oslo og, de siste månedene jeg bodde der.
Etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i desember 2003.
Så da forrandra jeg livsstilen min igjen, når jeg dro til Sunderland, høsten 2004 da.
For da pusta jeg liksom litt ut da.
Så da fikk jeg jo lyst til å liksom leve litt igjen da.
Eller hva man skal kalle det.
Så da dro jeg på pub til pub-runde i Newcastle osv., en av de første dagene i Sunderland.
Så det var ganske artig, at Metro-en, (altså t-banen), der, var sånn at man kunne ta den mellom to såpass store byer, som Newcastle og Sunderland.
Det var nesten som at en av t-banene-linjene i Oslo skulle ha gått til Bergen, eller noe.
(Selv om Oslo vel er en større by, enn både Newcastle og Sunderland).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Man kan se at Pondus sier det samme som meg, at man ikke skal blande business & pleasure, noe som jeg har prøvd å ha som filosofi, i arbeidslivet
http://www.dagbladet.no/tegneserie/#pondus
PS.
Er broren min Axel Nicolai Thomassen en mafia-kar?
Sånn som jeg tenker nå, så kom jeg på en episode, fra da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde.
Da trengte vi ei til å sitte i kassa.
Også fikk hu Hilde, som var låseansvarlig, fra Nordstrand, ei ung jente til å sitte i kassa.
(Ei som hu kjente, og som hu gikk god for.
Og sa var flink, osv.).
Ei med lyst hår vel.
Og plutselig kom broren min Axel innom, og sa at hu i kassa var fin.
Nå var jo jeg fra Berger da, så jeg var kanskje litt bortskjemt med fine damer.
Hva vet jeg.
Men om hu dama, som Axel sa var fin, så syntes jeg det var noe beklemt eller ihvertfall noe unaturlig ved henne.
Så sånn privat, så syntes jeg ikke at hu var så utrolig liksom.
Hu hadde liksom ikke noe glimt i øye, for eksempel, kanskje.
Og hu slutta da.
Og etter at hu slutta, så kom hu og søstera, (eller om det var venninna), ned til meg, da jeg var nede på lageret, på Rimi Nylænde.
Og de spurte om det var greit at hu hadde slutta.
Eller hva det var.
Og hu lurte på om det var noe hun kunne gjøre nærmest, for meg.
Og da sa jeg, at om hu kunne jobbe på en annen butikk, en vakt, for Rimi Munkelia, eller noe, som hadde ringt, fordi de mangla folk.
Men det ville hu ikke.
Så om hu var noe hore, eller noe.
Hva vet jeg.
Jeg hørte hu prata med ei venninne, oppe ved Lambertseter Senter, når jeg gikk til t-banen en gang.
En gang bilen min ikke virka.
(Eller om det var før jeg kjøpte bilen).
At nede på Rimi Nylænde, der skulle hu ihvertfall ikke jobbe igjen.
Men men.
Så jeg lurer på hva som egentlig foregår på arbeidsplassene bortover i Oslo.
Og jeg lurer på om broren min Axel er i noe slags mafia, eller noe.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Fikk problemer når jeg ikke sov i vannsenga, to ganger, i 1988
Dagbladet.no hadde en vitse-video, om noen menn, som gikk inn i damegarderoben, så jeg idag.
Og da kom jeg på noe som skjedde, i 1988.
To ganger, så kunne jeg ikke sove i vannsenga ‘mi’, (en King Size udempet vannseng), som jeg hadde sovet i, i mange år, fordi faren min lagde/solgte vannsenger.
Jeg hadde tatt over min fars soverom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, for han sov nede hos sin samboer, Haldis Humblen, i Havnehagen.
Men to netter, høsten 1988, så sov jeg ikke i vannsenga.
Det var da Magne Winnem inviterte meg med på Danmarkstur med Petter Wessel, ganske tidlig i skoleåret 1988/89.
Og de gadd ikke å hente meg, på Berger, så jeg måtte ligge over hos Kjetil Holshagen, i Sande.
Og da måtte jeg sove på en tynn madrass, på gulvet, i et rom som vel ikke var soverom der.
Men men.
Og da mener jeg å huske det, at jeg klarte å gå inn på damedoen, på Petter Wessel, siden jeg var så trøtt og ganske i ørska.
Fordi jeg så ikke forskjell på de skiltene, på dørene til herre og dametoalettet der.
(De skiltene var liksom designet på en moderne måte, så jeg syntes det var vanskelig å se forskjell på de.
Ihvertfall den dagen som jeg var rimelig trøtt og i ørska da).
Og jeg klarte også å begynne å rote med ei som var 2-3 år yngre enn meg, som het Hege, fra Stavern.
(Som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, ‘gura’ over, da hu Hege ringte til huset hennes, på Sand, (for jeg hadde ikke telefon, i Leirfaret, på den tida, for faren min hadde sperra telefonen der), for å spørre etter meg).
Så jeg ble helt sånn rar, og det ble som noe ‘gruff’, fra å ikke ligge i vannsenga, husker jeg.
Sånn var det også, da jeg måtte låne bort vannsenga mi, til et par, som lagde hull i den.
Noen venner av faren min vel.
Eller venner av Haldis.
I forbindelse med at Christells onkel og tante fra Bergen, skulle på middagsselskap, der Christells bror Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen i Drammen, i et nedlagt bedehus der, (som faren min og Haldis hadde kjøpt).
Da ble jeg så sliten, av å ikke sove i den varme vannsenga mi, (som jeg var vant til), så da orka jeg ikke å dra på jobb, på CC Storkjøp, en lørdag.
(For da måtte jeg sove på det gamle soverommet mitt der, som var veldig kaldt.
Haldis Humblen hadde en stor fryser stående der.
Der hvor skrivebord-plata stod, før jeg flytta den inn på ‘rommet til faren min’, som egentlig var mitt.
Så jeg lurer på om den fryseren stod foran en panelovn der, eventuelt, for det gamle soverommet mitt, det var veldig kaldt, etter at fryseren til Haldis havna der.
Men men).
Så jeg var kanskje egentlig rimelig sliten, på den tida.
For hvis jeg ikke sov i vannsenga, så ble jeg helt sånn gruggen og rar og trøtt/sliten da.
Så det var ihvertfall et eller annet med den vannsenga.
At jeg fikk noen slags abstinenser, hvis jeg ikke sov i den, i 1988, husker jeg.
(Siden jeg blir tulla med av noe ‘mafian’ osv., mener jeg, så tar jeg med om alt).
Ihvertfall hvis det var kaldt i rommet jeg sov i.
Så ble jeg litt ‘satt ut’, av å ikke sove i vannsenga, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg ble så lei av den modereringa til Dagbladet, så jeg meldte meg ut av det kommentarsystemet deres
Gmail – Sletting av konto på kommentarsystem
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sletting av konto på kommentarsystem
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Nov 1, 2010 at 4:10 PM
To:
"Dagbladet.no Support" <support@db.no>
Hei,jeg vil gjerne protesterer på at dere tillater for mye personangrep, fra 'Bjartleif Gundersen', med mere, så jeg vil gjerne bli slettet fra deres kommentarsystem.Jeg leste mye avisa deres, da jeg bodde i Norge, men det var vel mest som tidtrøyte og for å vite hva som stod på agendaen, i dagsdebatten, i Norge.Og vel ikke så mye fordi jeg hadde så mye tillit til dere kanskje.Og det har jeg funnet ut nå, at det har jeg ihvertfall ikke nå, etter å ha sett hvordan dere modererer kommentarer.Og lar folk få mobbe og trakasserer og terrorisere andre, i kommentarer hos dere.Det står i reklamen hos dere, for Windows eller om det var vinduer nå, at 'om du skal gjøre noe, så gjør det skikkelig'.Det synes jeg ikke dere gjør i Dagbladet, og dere prøver ikke engang å moderere kommentarer skikkelig, synes jeg.Så det vil jeg gjerne protestere mot, ved å melde meg ut, av kommentarsystemet deres, og heller bruke ytringsfriheten min andre steder.Med takk for tidtrøyta!Erik Ribsskog
-
Dagbladet.no sender hundrevis av lesere til bloggen min, så jeg så litt mer, på hva som ble skrevet om meg og bloggen min der
PS.
Jeg har jo skrevet om den første kommentaren, om bloggen min, fra han ‘internett-terroristen’, Bjartleif Gudrulfsen, tidligere idag.
Så jeg sjekket om det hadde blitt skrevet noe nytt, siden sist.
PS 2.
Forresten, hvorfor lar de journalistene i Dagbladet, folk skrive dritt om min blogg, under en artikkel om interiør-blogger?
Det er jo helt hårreisende!
Det er jo som at de journalistene i Dagbladet er noen f*tter, som lar de kommentatørene kødde med meg, på den måten der, synes jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 3.
Tilbake til det nye som ble skrevet, om bloggen min og meg, på Dagbladets kommentarsystem der:
http://www.dagbladet.no/2010/11/01/magasinet/sondag/interiorblogg_2010/blogg/interior/13929133/
PS 4.
Vi ser at han ‘internett-krigeren’, med det falske navnet ‘Bjartleif Gudrulfsen’.
Sier at jeg ikke burde nevne personvern.
Men, det er forskjell på personvernet til uskyldige tredjepersoner, dvs. f.eks. kunder i en netthandel.
Og til personer som har vært direkte involvert, i f.eks. tull mot meg, i livet mitt.
Jeg har jo noe som heter ytringsfrihet.
Og det betyr at jeg kan skrive om det som har skjedd meg.
Og det har jo ikke noe med personvernet til kunder i netthandelen min å gjøre.
De sensurerte jeg jo navn og telefonnummer og e-post adresse for, når jeg hadde fotografier av pakkene jeg sendte, på bloggen.
Men jeg har en nødblogg her, som dere f*tter i Norge sitter og leser hver dag, men ikke reagerer på.
For jeg får ikke rettighetene mine, av Sovjetstat-myndighetene i Norge.
Også begynner noen fisler i Norge, å ‘fislefi*tte’ om personvern.
For her er det jeg som prøver å varsle, om at Norge har blitt pil råttent.
Og alt jeg får er sånt anonymt interiør-syting, om personvern.
Nei, fy faen.
Norge er råttent på rot.
Dere får ta å henge dere alle mann, som de gjennområtne krapylene dere er.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
‘Bjartleif Gudrulfsen’ rider igjen
http://www.dagbladet.no/2010/11/01/magasinet/sondag/interiorblogg_2010/blogg/interior/13929133/
PS.
Nevnte ‘internett-kriger’ ‘Bjartleif Gudrulfsen’, har jeg klaget på til PFU og Politiet og det som er vel.
Han har spydd ut hatet sitt på Dagbladets kommentarsystem tidligere.
Mon tro om det er en politimann?
(Siden han virker så tørr).
Jeg har jo overhørt at politiet har brukt meg som en ‘target guy’.
(Hva nå det er).
Hverken politiet eller Pressens Faglige Utvalg gjør jobben sin i Norge, vil jeg si.
Og vanlige folk må ta piss som det her.
Det norske samfunnet er på nedadstigende kurs, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg vet ikke hva som hjelper mot sånt her.
Nå sendte jeg bare en klage til Dagbladet, om personangrep.
Men sånn har jeg også klaget tidligere, uten at det har hjulpet noe.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg har prøvd å klage til ‘Slettmeg.no’ også, på sånne her ting.
Men de konene som jobber der, de begynner bare å angripe meg for bloggen min, osv.
Så de klarer ikke å være saklige, og da blir det bare en eneste smørje, vil jeg si.
Når jeg ser sånne her angrep, mot meg, på nettet, hvor folk skal ha det til at jeg er gal osv.
Og de bruker fullt navn på meg.
Da tenker jeg på å kontakte ‘Slettmeg.no’, som det har vært om i pressen osv., i underbevisstheten min.
Men ‘Slettmeg.no’, det er bare som en sånn ‘hønsesuppe’, eller noe, er mitt inntrykk av det.
Så det er bare som noe usaklig tull, vil jeg si.
Så hva poenget med det ‘Slettmeg.no’-greiene er, det vet ikke jeg.
Og jeg har gått Handel og Kontor, økonomilinja, og lært mye personvern osv.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
