
Stikkord: Dagligvarebransjen
-
Terje Høili var en bekjent, (muligens fra travbane-miljøet), av min stefar Arne Thomassen og hans samboer Mette Holter, (mener jeg at de sa, en gang, på begynnelsen av 90-tallet). Eller forresten, Vaske-Bakke var det kanskje de snakka om. Noe sånt
PS.
Vaske-Bakke er visst død:
https://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Erik_Bakke
PS 2.
Her er mer om dette, (fra Min Bok 2):
https://johncons-blogg.net/2012/03/min-bok-2-kapittel-75-mer-fra-det.html
PS 3.
Det kan ha vært noen, på OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992), som har nevnt Terje Høili.
For eksempel butikksjef John Ellingsen, (på en varetelling).
Eller om det kan ha vært min russe-kamerat Magne Winnem, (som var leder i Rimi), som har nevnt Høili.
Eller om det kan ha vært min kollega, fra kassaavdelinga på OBS Triaden, Knut Hauge, (som pleide å prate om alt mulig).
(Noe sånt).Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribskog
-
Mer om Rimi sine egne merkevarer
https://web.archive.org/web/20010516003330/http://www.rimi.no:80/
PS.
Man kan kanskje lure på.
(Noe jeg har vært innom tidligere, på bloggen).
At hvis Rimi, (for å bruke den kjeden som eksempel, selv om den nå er nedlagt), hele tida må forhandle, med fabrikker, i distrikene osv., om å produsere Rimi/Delight-syltetøy, osv.
Så blir det kanskje mindre fokus, på kundeservicen og sjølve butikkdriften, osv.
(Fra hovedkontoret).
Og man mister spesialiseringen.
(Så driften blir kanskje mindre strømlinje-formet).
Så om dette med EMV er det helt store, det veit jeg ikke.
(Selv om jeg innrømmer at jeg, (som sosialklient), kjøper mye First Price-varer osv., (som ofte har dårlig emballasje, men er lavt priset), på Kiwi/Meny.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan kanskje også si, at de små og mellomstore næringsmiddel-fabrikkene, (i distriktene), har blitt skviset/bondefanget, av dagligvare-gigantene.
(For de må lage varer billig, for kjedene.
Og så klistre kjedenes egne etiketter, på disse varene.
For å si det sånn).
Rema/Reitan har delvis kjøpt opp to kjente eksempler, på norske næringsmiddel-fabrikker.
Nemlig Grans og Nordfjord.
Og nå kan man bare kjøpe Grans og Nordfjord-varer på Rema.
Og noe lignende har nok skjedd, med mange andre mindre kjente bedrifter, her og der.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Dette med EMV, var det Coop/Forbrukersamvirket, som begynte med, i Norge, (på begynnelsen av 80-tallet vel), med sine blå-hvite varer.
(Sånn som jeg husker det.
Dette leste jeg om i en avis, (muligens Aftenposten), hos min fars foreldre, (på Sand), husker jeg.
Og blå-hvite varer, var sånne varer som runde leverpostei-bokser, osv.
Som var et par kroner billigere kanskje, enn de kjente til Stabburet.
For å si det sånn).
Og poenget var, at man ikke skulle bruke så mye penger, på reklame, for blå-hvite varer.
(Man skulle ha litt reklame, nå og da.
Hvor man forklarte poenget med de blå-hvite varene, osv.
Noe sånt).
Og derfor ble de blå-hvite varene litt billigere, (enn de med mindre traust emballasje).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 16. september 1980):
https://www.nb.no/items/5765fb4d55a19726f0742381f7aa0da9?page=1&searchText=”blå%20hvite%20varer”
PS 5.
I Arbeiderbladet-artikkelen, i PS-et overfor.
Så kan man se, at Forbrukersamvirket kaller de blå-hvite varene, for: ‘Merkeløse’.
Men egentlig er det det samme som EMV, (vil jeg si).
Blå-hvite varer hos Forbrukersamvirket, (på 80-tallet), var det samme, som First Price er nå, hos Norgesgruppen.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
De blå-hvite varene, hadde alle, samme type design, (som skulle være gjenkjennbar), på emballasjen.(De hadde blå og hvit emballasje/etiketter.
Men samme skrift-type, osv.).
Så blå-hvite varer, var nok, en merkevare.
Selv om Forbrukersamvirket muligens ikke skjønte dette selv.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi.
(Noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002).
Så ble vi informert om, (av regionsjef Jon Bekkevold), at engelske kjeder, som Marks & Spencer, (som har vare-magasiner, (med store kles-avdelinger osv.), og som ikke er spesialiserte på kun mat-butikker).
De solgte mye mer EMV, (i prosent), enn det Rimi gjorde.
Men hva grunnen til dette var.
Det veit jeg ikke.
Det er kanskje noe med Marks & Spencer sin historie.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Rimi hadde kanskje hatt mer suksess, med sine EMV-varer, hvis de hadde gjort, som Forbrukersamvirket og Norgesgruppen, og kun hatt et EMV-merke.
For eksempel, så kunne Rimi ha droppa Diva, Delight og Albi.
Og så heller kalt alt for Billi, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Da hadde det nok vært enklere, for Rimi, å forklart, om sine EMV-varer, i annonser, (som den til Forbrukersamvirket i PS 4, en del år tidligere).
(For å si det sånn).
Og Rema har også noe å lære her, (vil jeg si).
(De har jo mange forskjellige EMV-merker.
Som Prima, Best Pris, Rema 1000, Grans og Nordfjord.
For å si det sånn).
Selv om Norgesgruppen vel også surrer, for de har også andre EMV-merker, som Eldorado, osv.
(Og det har vel muligens Forbrukersamvirket/Coop og.
De har vel Per margarin osv., (hvis de ikke har slutta med den).
Og også Goman vel.
(I tillegg til sitt billig-EMV-merke X-tra.
For å si det sånn)).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
I England så har kjedene også EMV-merker, som: ‘Finest’, og lignende.
Så EMV er ikke bare, for billig-varer.
De har også egne EMV-merker, for luksus/kvalitets/’jåle’-varer, da.
(For å si det sånn).Muligens noe lignende av Jacobs-merket, (‘Jacobs Utvalgte’), hos Meny.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
https://www.tesco.com/groceries/en-GB/zone/tesco-finest
PS 11.
Så de norske matbutikkene, så faktisk mindre trauste ut, på 70-tallet.
(Vil jeg si).
Før vi fikk alle EMV-varene, (som First Price, X-tra, Prima og Blå Hvite-varer osv.).
(Nå ser kanskje butikkene, mer øst-europeiske ut.
Med alle disse kjedelige emballasjene og etikettene, (som EMV-varene har).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det er også det.
At hvis det er noe galt, med en ‘vanlig’ vare.
Så kan man klage, direkte til produsenten.Men hvis det er noe galt, med en EMV-vare.
Så må man klage, til butikken hvor man kjøpte varen, (eller kjedens hovedkontor).
Og butikkene, (som først og fremst er butikker), har kanskje ikke den samme yrkes-stoltheten, i sin rolle, som ‘liksom-produsent’.
(Butikk-kjedene får fabrikker til å produsere varer for de, (som det står øverst i bloggposten).
Men butikk-kjedene eier ofte ikke disse fabrikkene.
Det er bare at noen av fabrikkens varer, får butikk-kjeden sin etikett, (istedet for fabrikken sin etikett).
Som et slags narrespill.
Må man vel nesten si).
Det er kanskje ikke så morsomt, å klage, på EMV-varer.
Da sier kanskje de på gølvet, (og de i kassa), at man er en fattig-Per, (eller noe lignende).
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Rimi-Hagen solgte, (på 90/00-tallet), brorparten av Rimi, til ICA og Ahold, og det var vel gjennom disse, at Rimi ble medlem, i AMS, og derfor begynte å selge Euroshopper-varer, (som nevnt i skjermbildet øverst i bloggposten):
https://www.ams-sourcing.com/ams/history/
PS 14.
Salling Group der.
(I PS-et overfor).
Det er vel danske Føtex og Netto.
Og jeg har lurt på, noe som skjedde, på Netto Edge Hill, i Liverpool.
(Dette var mens jeg bodde i Leather Lane.
Hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).
Mens jeg drev med arbeidssak, mot Arvato, (noe jeg drev med i 2006 og 2007), så hadde jeg ikke så mye, med andre skandinaver å gjøre.
Så jeg ble ganske engelsk-språklig.
(Jeg begynte nesten å drømme/tenke på engelsk.
Før jeg begynte å blogge på norsk.
Da ble norsk mitt førstespråk igjen.
For å si det sånn).
Jeg skulle kjøpe klær, (eller om det var noe til leiligheten), på Matalan Edge Hill.
Og så dro jeg innom Netto, før jeg tok bussen tilbake til sentrum, (hvor jeg bodde, i Mercantile District).
Og ei svensk Amanda, (som jobba der), skjønte at jeg var norsk.
(Når jeg skulle betale i kassa hennes).
Selv om jeg fikk beste karakter, på engelsk-prøven, ved University of Sunderland, høsten 2004.
Og selv om jeg da, (når hu Amanda begynte å spørre meg om jeg var norsk), omtrent bare hadde snakka engelsk, i et par års tid.
Så det stussa jeg over, (at hu Amanda skjønte at jeg var norsk).
Og jeg spurte etter henne, ved et par seinere anledninger, (husker jeg).
(For jeg kjente ikke så mange andre skandinaver, på den tida.
Etter at jeg slutta på Arvato.
Hvor det jobba ganske mange skandinaver, (som jobba på vegne av Microsoft).
For å si det sånn).
Men kan hu Amanda, ha gått på meg liksom, for ICA og Ahold, (som eide Rimi, som jeg også har en arbeidssak mot).
Gjennom AMS.
(Hvor både ICA, Ahold og Salling Group/Netto er medlemmer.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Rimi sin maskot, (som min lillesøster Pia mente, at minnet om meg, en gang vi satt og så på TV, på Ungbo Skansen Terrasse), het Billi:
-
Kjøttdeigen har vært cirka en tikroning billigere under corona-en. Og det kaller de: ‘Kunstig lav prising’. Men kjøttdeig kosta 14 kroner, på Rema, i 2004. Så at cirka 40 kroner, (som kjøttdeig har kosta under corona-en), er kunstig lavt. Det er vel heller et ran, må man vel si
https://www.nettavisen.no/okonomi/test-av-matvarepriser-okte-priser-pa-en-maned/3423995113.html
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2020/01/noen-nisser-har-tullet-med-aftenposten.html
PS 2.
Ifølge Statistisk sentralbyrå, så skulle kjøttdeig ha kosta cirka 19 kroner nå, (hvis varen hadde hatt en normal prisstigning, siden 2004):
https://www.ssb.no/kpi?fokus=true
PS 3.
Man kan kanskje lure på, om de norske kjedene, driver med pris-samarbeid, når kjøttdeigen er så kunstig høyt priset, (i forhold til i 2004).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Rema var så stolte av Æ-appen, da den dukka opp, (for tre-fire år siden). Men det viser seg, at den appen, visst kan brukes, som et verktøy, for overvåkning. Hva blir det neste? Er ikke dette Datatilsynet sitt bord? Hvorfor har myndighetene godkjent dette?
https://www.nrk.no/norge/rema-app-kan-misbrukes-til-overvaking-1.15041044
PS.
Rema sier, at det ikke finnes noen løsning, for dette problemet, (at app-brukerne taster inn riktig kontonummer).
Men jeg mener å huske, at PayPal har/hadde en løsning, hvor de satt inn noen få øre, på kontoen ens.
Og så måtte man bekrefte beløpet, som ble satt inn.
(Noe sånt).
Og Rema kunne vel også, ha satset på, en lignende løsning, av Domino-kort, Trumf-kort eller Forbrukersamvirket sine medlemskort.
Alt dette, (Æ, Domino-kort, Trumf-kort og også delvis Forbrukersamvirket sine medlemskort), er jo lojalitets-programmer, (for å si det sånn).
(Så man trenger nødvendigvis ikke kontonummeret til folk, for å ha et lojalitetsprogram.
Det er vel for at man skal slippe bryet, rundt det å spørre om Æ-kort, (og kunden slipper også bryet med å finne fram kortet).
Men å la noe sånn latskap ødelegge for folks sikkerhet, (ved at folk kan overvåkes, gjennom dette lojalitetsprogrammet).
Det tar seg ikke ut.
Vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan også lure på, hvorfor det tar 3-4 år, før en så stor/alvorlig bug, (som den i Æ-appen), blir kjent.
Man kan nesten lure på, om det snart ikke finnes åndsfriske mennesker lenger.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Rema kunne også ha verifisert kontonummeret til folk, på en annen måte.
De kunne ha kontaktet banken.
Og så fått adressen, som tilhørte det aktuelle kontonummeret.
Og så sendt en verifiseringskode, i posten.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er også sånn, i Norge.
At ethvert register, (som en bedrift/organisasjon har), skal godkjennes, av myndighetene, (jeg lurer på om det var av Datatilsynet).
Og det er ikke lov å koble sammen to registre, (av personvern-hensyn).
(Sånn som jeg husker det, fra handel og kontor.
Hvor jeg gikk, fra høsten 1986 til våren 1989).
Så dette med lojalitetsprogrammer, er muligens litt som et minefelt, for butikk-kjedene.
Men Rema gjør det ikke enkelt for seg selv, når de absolutt skal bruke, en sånn ‘nerdete’ app.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg prøvde å teste Æ, da det lojalitetsprogrammet var nytt.
Men det fantes bare, for smart-telefoner, (med Android-operativsystem og Apple sitt operativsystem).
Og ikke for PC-er.
Selv om det programmet godt kunne ha vært på en PC.
For det er sånn, at man bare skal taste inn et kontonummer.
Så man trenger jo egentlig ikke, å drasse med, en mobil, til butikken.
For kontonummeret finner jo Rema, fra Visa-kortet, (siden at kort-automaten er koblet opp mot butikkdata-systemet).
(For å si det sånn).
Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Så var det vel forresten sånn, at kortautomaten brukte, et annet datasystem.
Sånn at man fikk ut en kvittering, fra kortautomaten.
Og en annen kvittering, fra kassa-apparatet.
(Noe sånt).
Så de seinere løsningene, (hvor butikkdata-systemet er koblet sammen med kort-automaten), er muligens litt på grensen, (i forhold til personvern-lovgivning osv.)
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Da jeg jobba som Rimi-leder.
(Noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).
Så hadde vi den siste tida automatisk varebestilling.
Og da hadde vi et dataprogram, (som jeg ikke ble kurset i, for jeg var sykmeldt, i forbindelse med min arbeidssak, osv.).
Men vi hadde ikke noe dataprogram, hvor man kunne søke, på hva som de forskjellige kundene, hadde kjøpt, (den dagen).
(Sånn som jeg husker det).
Vi kunne vel se, hvor mye vi hadde solgt, av hver vare.
Men vi kunne ikke søke på et kontonummer.
Og så få opp alle kjøpene, til en kunde.
(Sånn som jeg husker det).
Men det kan tydeligvis Rema sine kunder.
Og det kan nok Rema, (og de andre kjedene), sine hovedkontor.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så det er muligens rart, at disse systemene, (at kontonummeret lagres i forbindelse med kassalappene), er godkjent, (av myndighetene).
For det er vel lett, å sitte og søke, på hva en bestemt kunde, da har kjøpt, (i årenes løp), hvis man har kontonummeret, (eller lojalitetsprogram-nummeret), for å si det sånn.
(Men dette er muligens greit, så lenge, at disse kjøpene, ikke blir lagret, under kunden sitt navn, i et datasystem, (som hovedkontoret sine ansatte, kan sitte og bla i).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2017/01/jeg-prvde-installere-pa-laptop-en-min.html
-
Denne butikken var alltid ryddig og ordentlig, (selv om min far en gang klagde på kvaliteten på frukta, husker jeg)
https://www.nb.no/items/cb821c57f9061cccc4cba5faa91ce9e4?page=9&searchText=”berger”
PS.
Det kan forresten ha vært på Prima, (eller Micro 1000), at min far klagde, på frukta.
En som het Kaalen, tok over butikken, etter Oddmund Larsen, et stykke ut på 80-tallet.
(Og omprofilerte/gjorde om, til diverse konsepter der.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog




















