johncons

Stikkord: Dagligvarebransjen

  • Disse priskrigene, var nærmest ikke-eksisterende, på den tida, som jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004)

    https://www.nettavisen.no/okonomi/reagerer-pa-svindyrt-juletilbud—det-er-helt-hinsides/3423893827.html

    PS.

    Man kan jo skjønne, at Rema sine franchise-tagere, bli ampre, (og ikke tar inn nok varer osv.), når de må selger varer med tap.

    (Og Kiwi har vel også, en del franchise-tagere.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Det var jo en lignende sak, i McDonalds.

    Det var sånn, at noen franchise-tagere, gikk til rettsak, mot McDonalds, fordi at de måtte selge cheeseburgere, (som nå koster atten kroner), med tap, (til ti kroner).

    Og kunder som ikke kjøper den billige maten, risikerer muligens, å bli kalt, en ‘dumrian’, siden at de da er uøkonomiske.

    Og hvis de kjøper den billige maten, så blir kanskje butikkfolka, (og butikkdetektivene), arge.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det eneste jeg kommer på, av ‘priskrig-greier’, fra da jeg jobba, i Rimi, (fra 1992 til 2004).

    Det var at Rimi sine direktører, (ifølge min tidligere klassekamerat Magne Winnem, som var Rimi-butikksjef).

    De hadde sverget på, (mer eller mindre), at de alltid skulle ligge lavere i pris, på Pizza Grandiosa, enn Rema 1000.

    (Av en eller annen grunn).

    Men det vel aldri, noen lignende priskrig, (som den i artikkelen ovenfor), på Pizza Grandiosa, (på den tida).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig, at Rema, ikke tok det så nøye, om Pizza Grandiosa, kosta et par kroner mindre, på Rimi.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    Etter at jeg hadde vært på Mega Tøyen og Kiwi Ensjø, på onsdag 25. september.

    (Noe jeg har blogget om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/11/mer-fra-norge_16.html).

    Så gikk jeg, til Rema Ensjø, (rett over gaten for Kiwi Ensjø).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Rema Ensjø var utsolgt, for billige karbonader, og derfor dro jeg heller, til en annen Rema:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det er gakke vi som bestiller:

    PS 4.

    Noen har brukt Rema Parkveien sin sykkel-parkeringsplass som søppeldynge, (kan det virke som), og da skal vel fru Blom (eller Ola og Kari Nordmann), si fra liksom, til kassadama, som så sier fra til sjefen, (for å si det sånn):

    PS 5.

    Rema Parkveien var også utsolgt for billige karbonader, så det ble ikke noen handel der heller:

    PS 6.

    Da jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var tiggere noe som gikk rundt, (og tagg om småpenger eller sigaretter).

    (Vil jeg si).

    Men i våre dager, så sitter visst tiggerne, utafor butikkene, osv.

    (Som her utafor Rema Parkveien).

    Og det er det vel ingen butikker som ønsker, (å ha en tigger sittende utenfor), hvis jeg skulle tippe.

    (For det blir vel cirka, som med de ‘ludderne’, i Kiel, som står utafor butikkene, og røyker, (som jeg blogga om for noen dager siden).

    De skremmer bort kundene, (sånn at man får mindre omsetning).

    For å si det sånn).

    Så da er det kanskje litt rart, hvis tiggerne tørr å sitte sånn.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    På bildet ovenfor.

    Så kan man se, at Rema har en rampe, i en trapp.

    Og man burde kanskje kunne forlange, av en bra butikk, at de har inngang, på bakkenivå.

    (Noe sånt).

    For da jeg gikk inn der, så møtte jeg, tre unge damer.

    Og ble gående, i den rampa der.

    Så det blir kanskje litt russisk, med rampe i trapp.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Til og med måkene mister appetitten av Rema-maten:

    PS 11.

    På Rema Sporveisgata.

    Så hadde de flere vogner, med nedprisede varer.

    Dette er vel snakk om hyllevarmere, som Rema har tatt ut av sortimentet, (for å istedet få inn andre varer).

    Og da jeg jobba, som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).

    Så måtte vi jobbe med sånt, hver dag/uke.

    Og det er en kunst, (må man vel si), å få hyllene/butikkene ryddige.

    Det er flere måter å gjøre dette på.

    Man kan få leverandøren, til å ta varene, i retur.

    (Dette avtales isåfall, av hovedkontoret, (med leverandørene).

    Og så gir hovedkontoret beskjed, til butikkene.

    Om hvordan dette skal gjøres).

    Eller man kan bruke ‘butikk-genene’ sine, og være litt kreativ.

    Sånn at man får plass til både den gamle og nye varen, i hylla.

    Og så når den siste varen, (av den som går ut), er solgt.

    Så setter man en annen vare, (av de som ikke har gått ut), på den plassen.

    Dette kan gjøres smidig.

    (For eksempel at den nye varen får tre faceinger/plasser.

    Og den gamle varen får en faceing/plass.

    For å ta et eksempel.

    Og når da den siste, av de utgående varene, er solgt.

    Så får den nye varen fire faceinger/plasser.

    Og man tar bort labelen, til den gamle varen, (som da har stått i label-listen en stund, med innbrettet bestillingsnummer)).

    (For eksempel i forbindelse med at man bestiller varer, (før dette ble overtatt av butikkdata-systemet).

    For da la man godt merke til, om det var noen innbrettede labeler, (som ikke hadde noen varer bak seg lenger), osv.

    For å si det sånn).

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så sa jeg til de ansatte, at hvis vi fikk inn varer, (fra grossisten), som ikke hadde noen plass i hylla.

    Så skulle de sette de vare-eskene, (i en stabel), utafor kontoret.

    (Inne på lageret).

    Og så tok jeg selv, en kikk, på hylla.

    Og fant en smidig løsning.

    (Siden at jeg hadde litt erfaring, i å jobbe med, å finne plass til nye varer, fra tidligere år.

    For å si det sånn).

    Sånn at vi både fikk inn den nye varen, (i hylla), og fikk solgt ut den gamle varen.

    For å si det sånn.

    Hvis jeg hadde satt de gamle varene, i handlevogner, og prisa de ned, til halv pris.

    Så ville jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    Det blir jo som det jeg skrev, i bloggposten som jeg linker til, øverst i denne bloggposten.

    At det blir som at det står gjenglemte vogner, med papp, i butikken.

    Og da lærte vi, (på Rimi Nylænde, da jeg jobba som vanlig butikkmedarbeider der, (noe jeg gjorde fra 1993 til 1994)), at vi skulle rydde bort disse vognene, selv om det var en kollega, som hadde glemt å rydde etter seg, (før han/hun gikk hjem, når det var vaktskifte).

    (For å si det sånn).

    Og det blir jo som da jeg satt igjen vogna mi, (i PS 2), på Rema Ensjø.

    Siden at de var utsolgt, for billige karbonader.

    Men det er butikken sin jobb, å bestille inn nok varer.

    Så det å sette igjen vogna sånn, er en moderne måte, å klage på, som Ola og Kari Nordmann benytter seg av, husker jeg fra da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra 1990 til 1992).

    Når de butikkansatte finner den forlatte vogna.

    Så tenker de, hva har vi gjort galt nå.

    (Hvorfor var denne kunden misfornøyd).

    Og så skjerper de seg kanskje.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Så det at butikken får inn, en ny vare.

    (Noe som hovedkontoret bestemmer.

    Og som grossisten sender til butikken automatisk).

    Det kan man se på, som en slags ‘case’.

    Og når resultatet blir sånne handlevogner, (med nedprisede varer), som står i veien for kundene.

    Så må man nok si, at her var det en butikkleder, som fikk stryk-karakter, (på et case), da.

    (For å si det sånn).

    Unntaket er muligens, hvis det er snakk om jule/påske-marsipan.

    For den kommer aldri så langt, som inn i hylla.

    Og den skal man så prise ned, etter jul/påske.

    Og da havner den ofte, i en handlevogn.

    (Selv om jeg noen ganger, (husker jeg), brukte en sjokk-selger, (som det før hadde stått julevarer i), til å ha nedprisede julegodterier i, (i januar-måned).

    På Rimi Nylænde.

    Da jeg jobba som butikksjef der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det jeg skrev om innbrettet bestillingsnummer ovenfor.

    (For varer som skulle ut av sortimentet).

    Det var litt feil, (kom jeg på nå).

    Varer som skulle ut av sortimentet, fikk ny label, (sendt fra hovedkontoret), uten bestillingsnummer, (med et blankt felt, der bestillingsnummeret vanligvis stod).

    (Jeg vet at man nå har ‘quarts-labeler’.

    Så jeg forklarer bare om hvordan dette ble gjort tidligere.

    Når butikkene hadde papir/kartong-labeler).

    Men når det gjaldt varer, som det var mye av, på topphylla.

    Så pleide jeg noen gang, (som butikkleder/butikksjef), å brette inn bestillingsnummeret, på labelen, til den varen.

    For hvis det da ble tomt i hylla.

    Så ville noen da ta ned den varen, fra topphylla.

    (Hvis en kunde klagde på at det var tomt i hylla.

    Eller helst litt før.

    For eksempel i forbindelse med at man bestilte varer.

    Så kunne man også ta ned litt fra topphylla, for eksempel.

    Litt avhengig av hvor kaos det var der.

    Noe som kunne avhenge av butikk-størrelse, osv.

    Og om man tok seg god nok tid, med bestillingene.

    Så jeg pleide faktisk, (på Rimi Nylænde), å bestille dagen før.

    Sånn at jeg hadde god tid, med bestillingen.

    Og ikke måtte stresse, fordi at jeg skulle rekke, en ‘dead-line’.

    For å si det sånn).

    Og den varen ville da ikke, gå ut på dato.

    Noe som fort kunne skje, (selv for tørrvarer), hvis man bare lot noen esker, ligge oppå topphylla, for lenge.

    (Man kunne også, (i større butikker), sette noen, til å rydde ned, fra topphyllene.

    Men man måtte liksom finne, en løsning, som passet, for ens butikk, da.

    Når det gjaldt rutiner, osv.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    På Rema Sporveisgata, så var de også utsolgt, for billige karbonader:

    PS 16.

    Siden at dette, (Rema Sporveisgata), var den tredje Rema-butikken, som var utsolgt, for billige karbonader.

    Så var jeg litt lei.

    Og jeg så, en ‘filur’, som stablet fersk fisk.

    (Noe sånt).

    Han hadde en svart t-skjorte, (med trykk/mønster), på seg.

    Og for alt hva jeg visste, så kunne det godt ha vært, en av Rema sine uniformer.

    For Rema hadde grå hettegensere, som uniformer, (muligens ferie-uniformer), for noen måneder/år siden.

    Så det kunne godt hende, (for alt hva jeg visste), at de også hadde hatt sorte t-skjorter, som uniformer, en ferie.

    (Noen ansatte vil da kanskje gå med disse ‘ferie-uniformene’, (eller hva det er), også seinere.

    Må man vel si).

    Og jeg så ikke hele personen, (mens han stabla fisk).

    (For å si det sånn).

    Og vedkommende mente at han jobba der, (da jeg spurte).

    (Jeg studerte t-skjorta til personen, etter at han snudde seg.

    Men jeg kunne ikke se noe Rema-logo eller navnskilt, på vedkommende.

    For å si det sånn).

    Og jeg klagde på at det hadde vært utsolgt for Prima karbonader, i tre Rema-butikker.

    Og vedkommende sa da, at de til enhver tid var utsolgt for flere hundre varer.

    Men det må ha vært noe slags tull/kverulering, (må jeg si).

    For hvis en butikk er utsolgt er utsolgt, for mange hundre varer.

    Så får butikksjefen sparken, (vil jeg si).

    Ihvertfall ville jeg fått det, da jeg jobba som Rimi-butikksjef.

    (Vil jeg si).

    Dette må ha vært snakk om varer, som har fått nytt bestillingsnummer, (fordi at de har fått en litt større eller mindre emballasje for eksempel), isåfall, (og at disse så blir ramset opp som utsolgt, på butikkdata-systemet).

    (Noe sånt).

    Hvis det var en vare, som vi ikke hadde, (på Rimi).

    Så måtte vi Rimi-butikklederne finne ut grunnen, (husker jeg).

    (Det var som regel bare å kikke på fakturaen.

    Så stod det grunnen der, til at grossisten var utsolgt.

    Og det pleide også å stå, (på fakturaen), når denne varen ville dukke opp igjen.

    For å si det sånn).

    Så dette virka, som en helt ‘random’ person nesten, som stod og lot som, at han var, en butikksjef/franchise-tager.

    (Noe sånt).

    Det var kanskje en fra et fiskemat-firma, som kvema, (tenker jeg nå).

    (For en butikkleder ville vel hatt Rema-uniform på seg.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Rimi pleide noen ganger å ha egne sommerferie-uniformer.

    Det var snakk om tennis-skjorter, med røde, blå og hvite striper.

    (Mener jeg å huske).

    Dette var mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).

    Og de sommer-uniformene, ligna ikke, på de vanlige lyseblå skjortene, som Rimi da hadde, som uniform.

    Og enkelte, (som Marit på OBS Triaden), brukte olabukse, (istedet for uniforms-bukse), på jobb.

    Så i butikk, så er det ikke som i militæret, hvor alle uniformene var grønne.

    (Ihvertfall så var det sånn, da jeg var, i infanteriet.

    Jeg var juli 1992-kontingent).

    Og å begynne å ‘strekke’ en ansatt, fordi at han ikke har navnskilt.

    (Som kunde).

    Da måtte man ha kjefta, nesten hver gang man handla.

    (Vil jeg si).

    Så det med navnskilt, har sklidd ut fælt, (vil jeg si).

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så pleide jeg å se an de ansatte, (og om de hadde på seg navnskilt), når de kom på jobb.

    (Sånt var det mye fokus på, i militæret.

    Så det er mulig at det var en vane jeg hadde derfra.

    Noe sånt).

    Og hvis de manglet navnskilt, så lagde jeg med en gang, et nytt til de.

    (Nettopp fordi at kundene liksom er kongen.

    Og liker at de ansatte har navnskilt.

    Må man vel si).

    Men i våre dager, så har nesten ingen navnskilt lenger, (i matbutikkene), er mitt inntrykk.

    Men det er kanskje ikke så lett, for butikklederne.

    De av den gamle skolen, ville da kanskje strekke de ansatte, for å ikke ha på seg navnskilt.

    Men i en Rimi-internavis, (fra våren 2000, var det vel), så stod det, at butikklederne, ikke skulle være som et ‘butikk-politi’, som liksom arresterte de ansatte.

    Så sånt må nok tas på personalmøter, i våre dager.

    Og da må butikklederen si, at: ‘I noen butikker, (for eksempel Rema Stjørdal, OBS Vinterbro eller Ullared), så går alle de ansatte alltid med navnskilt, hvorfor tror dere at de er så flinke med det?’.

    Og da liksom programmerer man de ansatte.

    For det finnes ikke noe fasit-svar.

    Men man vil at de ansatte skal finne på en grunn selv.

    (Og skriver ned alle grunnene, som blir sagt, på en tavle, (mens de er sånn ‘halleluja’).

    Før de går videre til neste ‘hjernevask-punkt’.

    For å si det sånn).

    Eller, man vil egentlig bare at de ansatte skal gå med navnskilt.

    Og ‘driter i’ grunnen.

    Og så får man de ansatte, til å programmere seg selv, til å gå med navnskilt, (ved å spørre på den nevnte måten), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Rimi hadde noen sånne ‘mystery shopper’-folk, som de sendte rundt, i butikkene.

    Og jeg lurer på om et av deres sjekkpunkter, var om de ansatte, hadde på seg navnskilt, (eller ikke).

    (For å si det sånn).

    Og det var vel også sånn, at Magne Winnem, (min tidligere russekamerat som også var butikksjef på Rimi Munkelia), var litt sånn ‘halleluja’, når det gjaldt navnskilt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det var også sånn, at i forbindelse med kampanjer.

    Så skulle butikk-folka, ha på seg, spesielle t-skjorter.

    I en uke eller to.

    (Uten at jeg husker akkurat hvilke kampanjer dette var snakk om nå.

    Men dette var mens jeg jobba, som leder, i Rimi.

    Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004.

    For å si det sånn).

    Og noen studenter, (for eksempel).

    (Som bare jobba nå og da).

    De kunne da finne på, å dukke opp, (på jobb), i disse ‘kampanje-uniformene’, lenge etter, at den aktuelle kampanjen, var ferdig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    En løsning på navnskilt-problemet, kunne kanskje vært vaskbare navnskilt, som var limt fast, til uniforms-skjorta.

    Men det hadde kanskje blitt dyrt

    (Og det hadde kanskje ødelagt, de andre klærna, i vaskemaskinen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Man kunne kanskje, ha sydd på, en navne-lapp, på uniforms-skjorta.

    Sånn som vel befal/offiserer har, i militæret.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    På fotball-trøyer, så står jo navnet, til fotballspilleren, ofte på skjorta.

    Og sånn kunne kanskje også butikk-uniforms-skjorter, ha vært.

    (Siden at de butikk-ansatte, veldig ofte glemmer, å bruke navnskilt, (i våre dager).

    Må man vel si).

    Hvis ikke det hadde blitt litt dyrt, med en sånn løsning.

    For hvis man har vaskekjeller, (som jeg hadde, da jeg leide hybelleilighet, (på St. Hanshaugen), av Rimi).

    Så kan man ikke vaske, hver dag, (for å si det sånn).

    Så da må man muligens ha 5-6 skjorter, (hvis man jobber heltid).

    For man må da strengt tatt ha, en skjorte, per dag.

    Fant jeg etterhvert ut.

    (Ihvertfall i veldig hektiske butikker).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    På Rema Industrigata, (som er en liten og trang Rema-butikk, må man vel si), så hadde de også satt nedprisede varer, i en handlevogn, (istedet for å bruke hue, når de fant plass til nye varer):

    PS 24.

    På bildet ovenfor.

    Så kan det også se ut som, at har en eller annen form, for lekkasje, (fra brus/øl-skap).

    Så det burde de kanskje ringt et eller annet firma angående.

    (Hvis det ikke bare, er noe midlertidige greier.

    Hm).

    Eller når det gjelder brus/øl-skap, så var vel det, noe som butikkene, fikk gratis, fra Ringnes og Coca-Cola.

    Så hvis det er noe slags lekkasje, fra et sånt skap.

    Så kan antagelig butikken, bare ringe Ringnes, (eller eventuelt Coca-Cola), og få et nytt skap.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her burde de muligens ikke rive i papp/papir-mellomlegget.

    (Når de rydder hyller).

    For det blir da seende stygt ut etterhvert.

    (Husker jeg at vår Ringnes-konsulent Kjell, (som ligna på Steinar hos Nav Sandvika), ‘babla’ om.

    En gang på midten av 90-tallet.

    På Rimi Nylænde).

    Og den plasten, (som man kan se til høyre på bildet).

    Den burde man nesten fjerne helt, før man begynner å plassere pallen.

    (Vil jeg si.

    Ihvertfall som en hovedregel.

    For når man skal flytte på pallen.

    Så burde enten all plasten være på pallen, (sånn som den var, da man fikk den, fra grossisten).

    Ellers så burde all plasten fjernes.

    Vil jeg nesten si).

    For den plasten, kan ellers, henge seg fast, i ‘alt mulig’.

    (For den er ganske klebrig.

    Sånn som jeg husker det).

    Og ting kan rase ned, (og bli ødelagt/lage rot).

    (For å si det sånn).

    Og hvis plasten henger seg fast, i noe som ikke faller ned, (som en metall-hylle/reol).

    Så må man ofte bruke, unødvendig mye krefter, for å sette på plass pallen.

    Siden at plasten noen ganger henger seg fast, som noe slags superlim, (eller noe i den duren).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

  • Det riktige må vel være, at Ica Norge, (som blant annet var deleiet av den store matvare-kjempen Ahold), fikk varene sine fem prosent _billigere_, enn Norgesgruppen. Noe sånt

    https://e24.no/naeringsliv/i/3JeokM/bunnpris-vil-ikke-ha-konkurransehjelp-da-blir-vi-som-landbruket

    PS.

    Rundt årtusenskiftet, så var jo ICA, (med sine Rimi og ICA-butikker blant annet), den største grupperingen, innen dagligvarebransjen, i Norge.

    Og da fikk vel ICA mer kvantumsrabatt, enn Norgesgruppen.

    (Må man vel anta).

    Og så gjorde ICA mange rare navne-endringer, (som ingen forstod), på sine butikker.

    (Mange Rimi-butikker byttet navn til ICA Nær, (som hadde høyere priser osv.).

    Og det var bare toppen av isfjellet).

    Og Rimi og ICA-kjedene falt i populæritet.

    (Og det er mulig at noen la merke til, at det bodde, en misfornøyd Rimi-butikksjef, (med en litt kjent blogg), i England, (nemlig meg), som hadde en arbeidssak, (mot Rimi), som jeg ikke kom noen vei med.

    For å si det sånn).

    Og så ble situasjonen snudd på hodet.

    Norgesgruppen ble den største grupperingen, i Norge.

    Men ICA hadde jo fortsatt mange butikker i Sverige og Baltikum, (blant annet).

    Og Ahold, (inkludert ICA Norge), som er verdens nest største dagligvare-gigant, (sammen med Tesco), bak Walmart.

    De fikk vel større rabatter, fra de multinasjonale selskapene, (som for eksempel Nestle), hvis jeg skulle tippe.

    Det ville vært rart, hvis denne markedskraften, (eller om man skal si synergiene), ikke ble utnyttet.

    (Vil jeg si).

    Så her vet jeg ikke helt, om Coop, prater tull.

    (For å si det sånn).

    Når de vil ha det til, at ICA Norge måtte betale fem prosent mer, for varene sine, enn Norgesgruppen.

    Det kan kanskje ha vært snakk om et enkelttilfelle.

    Og hvis man da gikk litt tilbake i tid.

    Så kunne det ha vært omvendt, (rundt årtusenskiftet), at ICA fikk varene billigst.

    Og hvis man så på en annen leverandør, (som var mer internasjonal), så fikk kanskje ICA Norge varene billigere, fra den leverandøren.

    (Siden at de var deleid, blant annet av den store matvare-giganten Ahold.

    Som vel kjøper kjempestore kvantum, av varer som Colgate tannpasta, for eksempel, på verdensbasis.

    Skulle man vel tro).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er vel også sånn.

    Når det gjelder Coop.

    At de har Coop, i både England, Sverige, Tyskland og Danmark, osv.

    Så Coop Norge, kan muligens slå seg sammen, med Coop-organisasjonene, i andre land.

    Og så få varer, fra internasjonale leverandører, (som Procter and Gamble, Nestle, Coca-Cola, Knorr, Unilever, osv., osv.), billigere, enn det Norgesgruppen, (med sine norske butikker og noen få i Danmark), klarer å få de.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her må man vel si, at Norgesgruppen/Asko/’JoJo’ har monopol, (som grossist), når det gjelder forbrukermarkedet/matbutikkene, (artikkelen nedenfor er om ‘ståa’ for storhusholdninger). For Reitan/Rema kan vel ikke kalles en fullsortimentsaktør, og Coop sin grossist, (som tidligere het NKL), leverer vel bare, til deres egne ‘samvirkelag’

    https://e24.no/naeringsliv/i/6jdRno/dagligvaregigant-foeler-seg-glemt-av-konkurransetilsynet

    PS.

    Det er også sånn, at det er færre og færre leverandører, som leverer selv, til butikkene.

    For eksempel var det sånn, mens jeg jobba, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004), at kjøttvarene, (fra Finsbråten osv.), gikk over til, å bli levert, sammen med smør/ost, (og andre kjølevarer), fra grossist.

    (For å si det sånn).

    Og Aass bryggeri, har ganske nylig, (dette var vel mens jeg bodde på Høvik, hvor jeg bodde fra 2015 til 2017), sluttet å levere, direkte til butikker.

    De leverer nå bare gjennom grossister, (hvorav Asko vel er den eneste, som uavhengige butikker, kan bestille fra, (hvis de spør pent)).

    Butikkfolka vil gjerne, at mest mulig, skal leveres, via grossist.

    For da slipper de å løpe ut på lageret, for å ta imot varer ‘hele tida’.

    Så det er nesten en avsporing, å nevne de få leverandørene, (som Tine og Ringnes), som leverer varer selv.

    Og når det gjelder Tine, så blir osten levert, via grossist.

    Så det er bare varene i melkedisken, som blir levert, med melkebilen.

    (Noe som muligens er praktisk.

    Siden at melk har kortere holdbarhet, enn for eksempel ost.

    Og det samme med brød.

    Så melk og brød, passer nok, til å bli levert, av egne biler, (samt aviser og muligens frukt).

    Men ellers så blir det meste levert via grossist.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er forresten ikke bare det, at Asko/Norgesgruppen/’JoJo’, har monopol, når det gjelder å være en grossist/fullsortiments-grossist, for matbutikkene, i Norge.

    Men Norgesgruppen/’JoJo’, har jo også sine egne butikkjeder, som Kiwi og Meny.

    Så Asko/Norgesgruppen/’JoJo’ er muligens ‘slemme’, mot folk, som vil starte opp nye butikker/kjeder, (og som da er avhengige av å ha en grossist).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjelder det, at Coop kun leverer, til sine egne samvirkelag.

    Så er det forresten, en slags ‘bastard’ her, siden ICA Norge forsvant.

    Og det er det som heter Norsk Butikkdrift A/S.

    Som er restene av ICA Norge, (som tidligere var eiet av ICA, Ahold og Rimi-Hagen).

    Og Norsk Butikkdrift A/S er ikke et tradisjonelt samvirkelag/forbrukersamvirke.

    Men de er et datterselskap, av Coop Norge.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Coop har vel tradisjonelt økt i størrelse, ved at nye forbrukersamvirker, har oppstått.

    (Det er mulig at dette var mer i vinden, for hundre år siden, liksom.

    Hva vet jeg).

    Så det at Coop kjøpte ICA Norge, var kanskje noe nytt, (eller nesten noe tull), fra Coop.

    (Noe sånt).

    Og Coop har ikke lykkes med, (må man vel si), å omdanne sine ICA Norge-butikker, til nye samvirkelag/forbrukersamvirker.

    For Norsk Butikkdrift A/S har fortsatt over 300 butikker, (ifølge deres nettsider).

    Og de utgjør vel da, en slags kjempestor ‘bastard’, i Coop.

    (For å si det sånn).

    Og de har sine egne verdier, (og bedriftskultur), osv.

    (Kan det virke som).

    Og de er et slags maktsenter, (må man vel si), for de har vel egne stab-funksjoner, (som sikkerhet), fremdeles, (hvis jeg skulle tippe).

    For de holder til der de alltid har holdt til.

    Nemlig i Rimi/Hakongruppen/ICA Norge sitt tidligere hovedkontor, i Sinsenveien.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://coop.no/om-coop/virksomheten/datterselskaper/norsk-butikkdrift-as/

  • Jeg sendte en e-post til Kiwi

    Erik Ribsskog
    VS: Kontaktskjema Kiwi.no (ny)
    Erik Ribsskog  24. oktober 2019 kl. 23:31

    Til: Martin Olstad


    Kopi: Resepsjon Kiwi , André Tangerud , Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , post@kt.no, postmottak@mattilsynet.no
    Hei,

    dette har jeg tenkt mer på, (omtrent hver gang jeg har handlet på
    Kiwi), siden 2015.

    Og det blir dumt, for kundene, når folk står i kassa, (vil jeg si).

    For når varene scannes, så kan man ikke følge med så godt.

    For da blir man glanendes på skrævet, til den Kiwi-ansatte.

    Og det blir obskjønt, må man vel si.

    (Og hvis det er en relativt ung dame.

    Så kan ungkarer, (som meg), bli distrahert.

    Må man vel si).

    Så de veloppdragne ser da heller en annen vei, (må man vel si).

    Og det er vel også det, at når deres ansatte står i kasser, som er
    laget, for å sitte i.

    Så vil vel det føre til mer feilslag, for eksempel.

    Siden at de ansatte da ikke ser like nøye hva de driver med.

    Så dette pjattet deres, fra 2015, kan dere stappe der sola ikke
    skinner, (må jeg nesten si).

    At det går an.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er også sånn, at det alltid er noe tull, når jeg handler på Kiwi.

    For eksempel var det sånn, at ei på Kiwi Torshov rappa noen tannpirkere, av meg.

    (Som var betalt, og de må hu ha nasket, (hadde jeg nær sagt), virka det som).

    Og det samme med en deo på Kiwi Solli Plass.

    Og jeg har også blitt matforgiftet en rekke ganger på Kiwi.

    (For eksempel av First Price-nudler på Kiwi St. Olavs Plass).

    Så når dere bare svarer noe pjatt, så virker det som, at
    Norgesgruppen/JoJo heller, kun burde drive med grossist-virksomhet,
    som i gamle dager.

    Det går ikke an.

    12.08.2015 skrev Martin Olstad <Martin.Olstad@kiwi.no>:
    > Hei Erik!
    > Grunnen til dette er ofte hva personen som jobber i kassen velger.
    > Det er stor belasting på kroppen å sitte et helt liv i kassen.
    > Så med tanke på ergonomi så er det veldig lurt å bytte litt mellom å stå og
    > sitte.
    > Vi er også pålagt og legge til rette for å minske muligheten for senskader
    > på en arbeidsplass.
    > Derfor er det mulighet til å sitte og stå i kassene.
    > Dette er noe man også ser i mange kontorlandskap.
    >
    >
    > Mvh
    > Martin Olstad
    >
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Resepsjon Kiwi
    > Sendt: 12. august 2015 08:47
    > Til: Martin Olstad <Martin.Olstad@kiwi.no>
    > Kopi: Reiulf Thorsen <Reiulf.Thorsen@kiwi.no>
    > Emne: VS: Kontaktskjema Kiwi.no (ny)
    >
    > Hei 🙂
    > Ser du på denne?
    >
    >
    > ________________________________________
    > Fra: resepsjon@kiwi.no <resepsjon@kiwi.no>
    > Sendt: 11. august 2015 22:10
    > Til: Resepsjon Kiwi
    > Emne: Kontaktskjema Kiwi.no (ny)
    >
    > Navn: Erik Ribsskog
    > Epost: eribsskog@gmail.com
    > Telefon: 99422856
    > Butikk: Carl Berner
    > Produkt: Nei
    > Tilbakemelding: Hei.
    >
    >  Etter å ha vært på Elkjøp, i dag.
    >
    >  Så dro jeg innom Kiwi Carl Berner.
    >
    > Og der havna jeg i en kasse, som var betjent, av en slags kineser, (eller
    > noe sånt), i 20-åra, vel.
    >
    > Og han kineseren, han stod i kassa, (istedet for å sitte).
    >
    > Dette har jeg også sett før vel.
    >
    > Hvorfor står de i kassa i stedet for å sitte, lurte jeg på?
    >
    > Det er nesten skandale, vil jeg nesten si.
    >
    > Det var ikke slik, da jeg jobbet i butikk, for 20 år siden vel.
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    > This e-mail message may contain confidential or privileged information. If
    > you are not the intended recipient, please delete the message and any
    > attachments and notify the sender by return e-mail. You should not retain,
    > distribute, disclose, or use any of the information in this message.
    >

  • Sånn var det også å være butikksjef i Rimi. Sommerferiene ble ofte ødelagt, siden at det var vanskelig å få tak i nok folk, til å jobbe, så jeg måtte ofte jobbe selv, (i ferien). Og jeg fikk ikke betalt for overtid, (som butikksjef/butikkleder). Og bonusen ble jeg snytt for, (da jeg begynte å få litt dreisen på det, i år 2000), husker jeg, (for da maste ICA Ahold, (het de vel da), på meg, om å begynne i en annen/større butikk, på slutten av året, og så ‘glemte’ de visst bonusen)

    https://e24.no/naeringsliv/i/awkk7M/espresso-house-avsloering-i-sverige-graat-hysterisk-paa-grunn-av-presset

    PS.

    Da jeg begynte som Rimi-leder, høsten 1994.

    Så var det en kultur, hvor de ønsket, at lederne, (ihvertfall de nye), skulle jobbe ekstra.

    Og det fikk jeg aldri betalt for.

    (Jeg hadde fast månedslønn, fra januar 1995, (var det vel), som assisterende butikksjef, (Rimi hadde forresten bransjens laveste lederlønninger).

    Og jeg fikk kun betalt overtid/ekstra, hvis jeg jobba vakter, i andre Rimi-butikker.

    Husker jeg).

    Da jeg var butikksjef, (fra 1998 til 2002), så sa distriktsjefen, (Anne Kathrine Skodvin), at jeg kunne få avspasering, hvis jeg jobba ekstra.

    Men da jeg slutta som butikksjef, i 2002.

    Så må jeg vel ha hatt noe sånt som, et par tusen timer avspasering, til gode, (fra 1994 til 2002), hvis jeg skulle tippe.

    Og det fikk jeg aldri noen kompensasjon for, (da jeg slutta som butikksjef/butikkleder).

    (For å si det sånn).

    Så det var mye utnytting av ledere, (som ville opp og fram), i Rimi.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så de jeg har jobba for, innen dagligvarebransjen.

    Det er Staff Gruppen.

    (CC Storkjøp, hvor jeg jobba fra 1988 til 1989).

    Coop/Forbrukersamvirket.

    (Matland/OBS Triaden.

    Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

    Hagen Gruppen/Hakon Gruppen/ICA/ICA Ahold.

    (Dette var i diverse Rimi-butikker, i Oslo og Follo.

    Hvor jeg jobba fra 1992 til 2004.

    Som butikkleder fra 1994.

    Og som butikksjef fra 1998 til 2002).

    Og hvis man skal trekke fram en arbeidsgiver.

    Så må man kanskje nevne nederlandske Ahold, (som slo seg sammen med Rimi-Hagen og ICA, på slutten av 90-tallet).

    De er en av verdens største dagligvare-firma, (med butikker i Amerika, blant annet).

    De er vel slått av Walmart, (som blant annet har ASDA, i England/Europa).

    Og muligens også av Tesco.

    Men så kommer vel Ahold, (tror jeg).

    Jeg husker at fru With, (var det vel).

    (Ei kunde-dame, fra Lambertseter).

    Hu snakka til meg, på vei til jobb, (på t-banen), en dag, høsten 1998, var det vel, (like før jeg kjøpte meg Sierra-en).

    Og hu lurte på hva jeg syntes om, at Ahold hadde kjøpt en del av Hakon Gruppen/ICA Norge.

    (Noe sånt).

    Og da prøvde jeg å være positiv, (siden at jeg da på en måte representerte Rimi).

    Og da sa jeg, at da var det kanskje en mulighet, for at oss butikksjefer/butikkledere, kunne få jobbe litt, i Ahold sine butikker, i USA.

    For det syntes jeg, at hørtes, litt artig ut.

    (Dette var muligens tidlig på morningen.

    Så jeg var muligens litt trøtt.

    Og hvem venter å bli utsatt for ‘revolver-interjvu’, på t-banen, liksom.

    For å si det sånn).

    Men noen sånne ‘ringvirkninger’, ble det vel aldri snakk om, (for oss Rimi-ansatte), sånn som jeg husker det.

    (Selv om noen sånne ‘utvekslings-avtaler’, (hvor norske Rimi-medarbeidere ble sendt noen måneder/år for å jobbe i en av Ahold sine butikker i USA), nok hadde vært lærerikt, hvis man ser butikk-faglig på det.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Ahold var nesten som, en slags ‘sleeping partner’, (som det vel heter i finansbransjen), i sitt kompani-skap, med Rimi-Hagen og ICA, (i Norden/Nord-Europa), vil jeg si.

    Det var ikke sånn, at vi fikk Ahold-butikker, (eller Albert Heijn-butikker, eller hva Ahold sine kjeder heter igjen), i Norge, (for eksempel).

    (Og de fikk vel heller ikke Rimi/ICA-butikker, i Nederland/Europa, (eller USA).

    For å si det sånn).

    Så Ola Nordmann fikk kanskje ikke helt med seg det, at et nederlandsk kjempefirma, har vært tungt inne, i Rimi og ICA-kjedene, (blant annet), som eier av en tredel, (eller noe lignende), i Norge/Norden/Nord-Europa.

    (For å si det sånn).

    Og Ahold trakk seg vel også ganske stille ut, (av Norge/Norden/Nord-Europa).

    (I forbindelse med at ICA solgte sine Rimi-butikker, (i Norge), til Forbrukersamvirket, osv.

    Var det vel muligens).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg sjekka på Wikipedia nå.

    Og Ahold, (som har blitt Ahold Dehaize).

    De har en omsetning, på drøye 60 milliarder euro, i året.

    Mens Tesco har en omsetning, på drøye 60 milliarder pund, (i året).

    Så Ahold er like bak Tesco, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg sjekka angående Walmart, på Wikipedia.

    Og de har en omsetning på drøye 500 milliarder dollar, i året.

    Så de er nesten ti ganger så store, (må man vel si), som Tesco og Ahold.

    (Og det kan også være, at det finnes for eksempel noen kinesiske kjemper, (innen dagligvarebransjen), som jeg ikke har helt oversikt over.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Norgesgruppen har jo sine Jacobs-butikker, for snobber/matsnobber, osv.

    (Eller hva man skal si).

    Så ICA Ahold, kunne kanskje ha begynt, med for eksempel Albert Heijn-butikker, (uten at jeg kjenner den kjeden så bra), for å konkurrere mot Jacobs, (hvis ikke Jacobs har kommet seinere).

    (Min Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg, dro meg med, et par ganger, til den originale Jacobs på Holtet-butikken.

    Som lå noen steinkast unna Rimi Nylænde.

    Mens jeg jobba som aspriant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Noe jeg jobba som fra 1994 til 1996).

    Balstad, (som Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000), var før Spar 800 tok over butikken, på første halvdel av 80-tallet).

    De kunne kanskje ha vært ICA Ahold sitt svar på Jacobs, (for Balstad hadde visst veldig bra rykte/renomme).

    (Sånn at vi fikk en Balstad eller Albert Heijn-butikk, (med varer/utvalg cirka som Jacobs, (og som konkurrerte mot Jacobs)), i hver by, for eksempel.

    Men så lang tenkte visst ikke ICA Ahold.

    Kan det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg ble utsatt for, et mordforsøk, i Kvelde, (på Løvås gård), sommeren 2005.

    Så rømte jeg til Liverpool.

    Og der kontaktet jeg et vikarbyrå, som heter Reed.

    (Som hadde satt opp en lapp, (om at de kunne skaffe jobber), på en oppslagstavle.

    Som hang, på det hostellet, (International Inn), som jeg bodde på, på den tida).

    Og de sendte meg etterhvert, til et annet vikarbyrå, som heter Randstad.

    Og de skaffa meg jobb, hos Berterlsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling.

    Jeg jobbet det første snaue året, i den jobben, som ansatt, av Randstad.

    (Og jeg jobbet da hos Bertelsmann Arvato, (i the Cunard Building).

    På vegne av Microsoft.

    Før jeg ble ansatt direkte av Bertelsmann Arvato, (i den samme jobben/rollen), sommeren 2006.

    Som et slags ‘karriere-move’, (ble det vel presentert som).

    For jeg ble da lovet fast ansettelse, (var det vel).

    Noe som var lureri, for det var kun snakk om løpende/etterfølgende tre måneders-kontrakter.

    For å si det sånn).

    Og Randstad er også, (som Ahold), et nederlandsk firma.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og min mor og mormor arvet jo den siste baron Adeler, (Holger baron Adeler, som var den siste etterkommer etter Cort Adeler, fra Brevik).

    Og Cort Adeler var delvis nederlandsk.

    Hans mor, (eller om det var hans far), var fra nederlandsk adel, (eller noe lignende).

    Og navnet Adeler betyr visst egentlig, noe sånt som ørn, på nederlandsk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer om min far og min onde stemor Haldis sitt foretak Norske Vannsenger A/S. (Fra DT/BB 20. august 1985)

    PS.

    Den samme dagen, (20. august 1985), som det stod om min far og Haldis sitt nye foretak Norske Vannsenger A/S i avisa, så stod det også om CC Storkjøp A/S, (hvor jeg jobba ved siden av utvekslingselev-russeår på Gjerdes handelsskole, skoleåret 1988/89):

    PS 2.

    Da min far ble kjent med Haldis Humblen, våren 1980.

    (Haldis sin sønn Jan var med i samme sykkelklubb som min far, (min far hadde kjøpt seg en Peugeot racersykkel den samme våren, så han var nybegynner).

    Og Jan dro med faren min hjem til dem.

    Noe sånt).

    Så lokket min far meg med ned til Haldis.

    (Dette var ikke lett.

    For jeg hadde sittet oppe aleine, i Hellinga 7B, noen dager før.

    Og venta på at min far skulle komme hjem, (fra Haldis).

    Men min far kom ikke hjem.

    Og han hadde ikke sagt fra om, at han ikke skulle komme hjem.

    Så jeg, (som var ni år, og hadde vokst opp hos min mor i Larvik, cirka ti mil lenger sør).

    Jeg ble sittende oppe å se på Kveldsnytt, (som jeg bare hadde sett en gang før vel, oppe hos onkel Håkon, i Havnehagen).

    Og så prøvebildet.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk et slags støkk, da.

    Må man vel si.

    Siden at min far ikke sa fra om, at han ikke kom hjem, en eller annen hverdag, (våren 1980), var det vel).

    Og da bydde Haldis på Spesial-sjokolade, (fra Nidar), husker jeg.

    Og de ble vel bare solgt, (det var kanskje snakk om 300 grams poser), på CC Storkjøp, (sånn som jeg husker det).

    For Haldis jobba på CC Elektro, (på den tida).

    Og hu handla tydeligvis på CC Storkjøp, da.

    Så at CC Storkjøp ble starta, i 1985.

    Det er ikke riktig, (vil jeg si).

    Dette må være snakk om en eller annen slags omorganisering, innen Staff-Gruppen.

    (Noe sånt).

    For selv om jeg ble tvunget, til å bo aleine, i min fars gamle leilighet, (først i Hellinga 7B og så i Leirfaret 4B).

    Så fikk jeg likevel lov til, (av en eller annen grunn), å bli med Haldis, inn til CC, på enkelte lørdager.

    (Haldis jobba kanskje seks dager i uka, (eller om hu jobba skift, og derfor jobbet for eksempel annenhver lørdag).

    Hva vet jeg).

    Så Christell, (som er Haldis sin datter med sunnmøringen Oddbjørn Humblen), og jeg, vi fløy rundt inne på CC Drammen, (som da ble kalt CC Brakerøya), på lørdager.

    (Og andre unger, (som Annika Horten, Nina Monsen, Gry Stenberg, Tom-Ivar Myrberg, Tore Myrberg og min lillesøster Pia), var også med, (Myrberg-brødrene sin mor jobba også på CC Elektro og bodde på Bergeråsen, som Haldis).

    Det var forskjellige unger hver gang liksom, (ettersom hvem Haldis/Christell hadde avtalt med).

    For å si det sånn).

    Så vi lekte på CC Drammen, (som da het CC Brakerøya), på lørdagene, (fra cirka 1980 til 1983, da Haldis begynte å jobbe på Cubus, som lå cirka en kilometer nærmere Solbergelva osv., like ved Bragernes torg).

    (Noe sånt).

    For min far lokket meg ned til Haldis, ved å si, at det var to jenter der, (Christell Humblen og Nina Monsen), på min alder, (egentlig var de et par år yngre), som jeg kunne leke med.

    (Noe sånt).

    Og vi lekte/handla/så litt, inne på CC Storkjøp, (og i cirka ti andre butikker), på lørdagene da, (husker jeg).

    Så den butikken, (CC Storkjøp), fantes allerede, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det kan kanskje ha vært sånn, at Einar Staff, (og hans høyre hånd Bent Fuglesang), kjøpte CC Storkjøp, av noen andre, (i 1985).

    Hm.

    Isåfall var konseptet spikret, (mer eller mindre), må man vel si.

    Einar Staff er født i 1959.

    Så han er bare elleve år eldre enn meg.

    Og jeg fylte femten år, i 1985.

    Så Staff fylte 26 år, i 1985.

    Så han var da ganske ung.

    (Kan det ha vært han jeg så, (eller om det var sønnen til Bent Fuglesang), sammen med ei lekker blondine, (som jeg spanderte røyk på), på CC Storkjøp sitt julebord, i 1989, (på Rica Tjøme, (vi kjørte buss)).

    Disse jagde ei toppløs brunette, (som delte rom med blondina), gjennom gangene, på hotellet, (mer eller mindre).

    Og hu nakne brunetta, (hu gikk bare i ei truse), endte opp, på samme nachspiel, som min CC Storkjøp-kollega Eirik Lund og meg.

    Husker jeg).

    Så Einar Staff kjøpte kanskje opp CC Storkjøp, (og CC Matsenter), og arvet konseptet.

    Hm.

    CC Storkjøp hadde nemlig samme eier, som CC Matsenter, (det vil si Einar Staff/Staff-gruppen).

    Og de hadde felles annonser.

    Vi hadde etterhvert felles spiserom, (inne hos CC Matsenter).

    Og felles julebord, (nachspielet som Eirik Lund og jeg var på, var hos to brunetter, som jobba, (muligens i ferskvareavdelingen), på CC Matsenter).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Konseptet til CC Storkjøp, var litt sært, (må man vel si).

    (Dette har jeg blogget om tidligere.

    Husker jeg).

    CC Storkjøp var en slags økonomipakning-butikk.

    Og CC Matsenter fikk ikke lov å ha tilbud, på økonomi-pakninger.

    Da klagde vår butikksjef, (på CC Storkjøp), Karin Hansen, på at de stjal varene våre.

    (Noe sånt).

    Så CC Storkjøp hadde mellom 500 og 1.000 ‘økonomipakning-aktige’ varer.

    Mens CC Matsenter hadde mellom 5.000 og 10.000 ‘vanlige’ varer, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da Rimi-Hagen/ICA kjøpte opp Staff-Gruppen, på begynnelsen/midten av 90-tallet.

    Så gjorde de etterhvert om CC Storkjøp og CC Matsenter.

    (Ifølge min tidligere klassekamerat Andre Willassen, (som etterhvert ble assisterende butikksjef på CC Matsenter).

    Som var på min innflyttingsfest på St. Hanshaugen, i 1996).

    CC Storkjøp ble gjort om til en vanlig Rimi-butikk.

    Og CC Matsenter ble gjort om til et ICA supermarked.

    (Noe sånt).

    Så da forsvant dette litt sære CC Storkjøp/CC Matsenter-konseptet, da.

    Og disse butikkene sluttet, å ha felles annonser osv.

    (Hvis jeg skulle tippe.

    Eller, de kunne jo hatt felles annonser fortsatt.

    Men da som del av en stor CC Brakerøya/CC Drammen-annonse isåfall.

    Skulle man vel tro).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Han Einar Staff som er født i 1959.

    Han hadde muligens en far, som også het Einar Staff.

    (Ser det ut som, når jeg søker på Google).

    Og jeg mener at de som hadde nachspielet, (de to brunettene fra CC Matsenter sin ferskvareavdeling).

    Og Eirik Lund, (Arnt Lund sin tvillingbror).

    Jeg mener at de sa, at det var sønnen til eieren, som kom på døra, med hu lekre blondina.

    (Etter at de hadde gått igjen).

    Og han sønnen var litt eldre enn meg, (som da var atten år).

    Så det kan stemme med Einar Staff, (som er født, i 1959).

    (Dette var et ungt og pent par, sånn som jeg husker det.

    Blondina var veldig flott/lekker, (hun kan ha vært på min alder, eller litt eldre).

    Og Staff var ikke en feit slask, liksom.

    Sånn som jeg husker det.

    Han var velkledd, (må man vel si).

    Og de passet vel bra sammen.

    Selv om jeg som mann/tenåringsgutt, selvfølgelig var mest imponert over den pene blondina.

    For å sin det sånn).

    Og den truse-kledde brunetta.

    Det var ei ung og flott kassadame.

    (Mener jeg sånn halvveis å huske).

    Jeg hadde vel kjøpt lunsj av henne, en eller to lørdager, (inne på CC Matsenter), mener jeg å huske.

    Og det var vel da en baguette fra ferskvaren og en flaske cola.

    (Noe sånt).

    Dette var mens CC Storkjøp fortsatt brukte kontoret som spiserom, vel.

    Hu brunetta, gjemte seg muligens på badet, da Staff og hans kone/forlovede dukket opp.

    De ville ha trekant med brunetta, (sånn som jeg forstod det på brunetta, (hu forklarte det til ferskvare-damene, på en nesten febrilsk måte)).

    Det var Staff som ville knulle brunetta, hadde blondina sagt til brunetta, (sånn som jeg forstod det).

    Brunetta delte rom med Staff sin kjæreste-blondine.

    Og Staff var visst kåt på brunetta.

    Og brunetta måtte rømme i trusa, for å ikke bli rævpult av Staff, da.

    (Noe sånt).

    Og etter en stund kom Staff og blondina også på døra.

    (På nachspiel-rommet).

    Og brunetta gjemte seg da på badet, (eller om det var ‘tvilling-rom’).

    Og Staff satt seg ned, like ved meg, inne på hotellrommet, (sammen med blondina).

    Og blondina spurte meg etterhvert om hu kunne få en røyk.

    Og så sa hu: ‘Du aner ikke hvor deilig den røyken var nå’.

    (Noe sånt).

    Så dette var muligens ei som hadde slutta å røyke, fordi at hu skulle ha en unge med Staff, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Hu ‘truse-brunetta’, (som ikke ville bli voldtatt av Staff).

    Hu ligna litt på Trine, i klassen min, (hu gikk markedsføringslinja og jeg gikk datalinja), på Gjerdes videregående.

    Hu var fra Kongsberg, (som Hege og Helge, (og en som gikk med Gagarin-jakke, fra Cubus)), mener jeg å huske.

    (Og hu var med i en misse-konkurranse.

    Som var del av juleballet, til Gjerdes videregående).

    Men hu Trine jobba såvidt jeg veit, ikke på CC Matsenter.

    Selv om hu satt på motsatt side av klasserommet, av meg.

    Og klassen var delt, (i markedsføring og data), cirka halvparten av timene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg hadde aldri vært på julebord før.

    (Selv om jeg hadde vært med Strømm Trevare på Stena Saga-tur, (på første halvdel av 80-tallet).

    Men da var vi bare fire folk.

    Det var min far, min fars arbeider Erik Thorhallsson, ei praktiant-jente fra Svelvik ungdomsskole (som ble røvet av en råner-gjeng) og meg).

    Så jeg visste ikke hvor lista lå liksom, på julebord.

    Jeg fikk tre drikkebonger, (husker jeg).

    Og da måtte jeg spørre en av sjefene våre, på CC Storekjøp, (Tove), om hvordan drink jeg skulle bestille, (husker jeg).

    (Hu anbefalte meg å bestille: ‘Snowball’.

    Var det vel).

    Og det var en kollega av meg, fra CC Storkjøp.

    (Dette var en kar fra Sande.

    Og jeg var på fest hos han en gang, (mens jeg jobba på CC Storkjøp).

    Dratt med av Arnt eller Eirik Lund, vel.

    Og han Sande-karen bydde da på hjemmebrent.

    Som han forklarte at han lagde sjøl.

    Noe sånt).

    Og han Sande-karen, (som muligens het Terje), råflørta med ei fra CC Matsenter, på bussen, (til Tjøme).

    (Husker jeg).

    Han spurte vel nesten rett ut om de skulle pule på hotellet.

    (Noe sånt).

    Og disse pulte, inne på mitt hotell-rom, (eller om det var et tvilling-rom).

    (Jeg mener fortsatt, at jeg husker pule-lydene dems, ihvertfall.

    For å si det sånn).

    Så lista lå ikke så høyt, på dette julebordet, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var forresten, en spesiell episode, før jeg gikk på bussen til Rica Tjøme.

    Det var noen karer, (fra CC Matsenter vel), som henvendte seg til meg.

    For de hadde funnet passet mitt, (på den mørke parkeringsplassen).

    Jeg tok vel med pass, for å ha legitimasjon, på julebordet.

    (Siden at vi skulle få drikkebonger, osv.

    For å si det sånn).

    Men hvordan jeg klarte å miste passet.

    Det veit jeg ikke.

    Jeg hadde bare dressjakke, (og ikke dressbukse).

    (Så dette var nok før juleballet til Gjerde.

    For jeg kjøpte dressbukse, (eller en finbukse som matchet en tweed-dressjakke som jeg ’tilfeldigvis’ hadde i et klesskap, (muligens arvet etter Thor Furuheim som døde ung, (jeg var rimelig slank))), før juleballet.

    Husker jeg).

    Så det ble til, at jeg brukte CC Storkjøp sin svarte arbeidsbukse, som dressbukse.

    Men jeg prøvde vel, å finne dressbukse, (på H&M), i spisepausen.

    Men jeg rakk vel ikke å finne ut av det.

    (Jeg var nok ikke så flink i klesbutikker.

    Og det var mange kunder på CC Drammen, (eller CC Brakerøya som det het på den tida), på lørdager).

    Så jeg var kanskje litt stressa, da.

    (Og jeg var vel også sulten og røyksugen.

    For å si det sånn).

    Og Arnt Lund, (eller hvem det var), klenga vel nesten på meg, på vei til den nevnte bussen, (eller om det var to busser), sånn som jeg husker det.

    Men man kan kanskje forestille seg, at CC Storkjøp/Staff-gruppen gikk gjennom garderobeskapene våre, før julebord-bussturen.

    Og så har de, (noen innen ledelse/styre/sikkerhet), kanskje rappa passet mitt, (og så angret seg), da.

    (Noe sånt).

    Selv om det vel høres litt rart ut.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000), så var det sånn, at vår kassadame Linn Korneliussen, (fra Vestlandet), en gang satt med skaut/hijab på seg, i kassa, (da jeg kom på jobben, og skulle jobbe seinvakt), husker jeg. Men jeg vet ikke om det var fordi at hu var snikislamifisert, liksom. Hm

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xnWlj/troendersk-is-kriger-31-skrev-hjem-fra-syria-kosa-mae-te-tider-sjoe

    PS.

    Det at hu Linn satt med skaut/hijab på seg, i kassa.

    Det var bare et engangstilfelle.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var ikke sånn, at jeg fikk tatt det opp.

    Men hu Linn var sånn, at hu frøys mye.

    Så jeg måtte kjøpe en varmovn, til å ha i kassa, (hvis jeg husker riktig).

    Og det hadde jeg ikke hørt om før.

    (Jeg hadde jobba et år deltid på CC Storkjøp i Drammen.

    Og to år heltid/deltid på Matland/OBS Triaden i Lørenskog.

    Og jeg hadde jobbet i 7-8 år i Rimi, (i Oslo).

    Så jeg hadde jobba mer enn ti år i dagligvarebransjen, på den tida.

    For å si det sånn).

    Men det var slitsomt når de ansatte ble sykemeldt.

    Så derfor gikk jeg med på at hu Linn kunne ha varmovn i kassa, da.

    (Etter å ha rådført meg, med min assistent Stian Eriksen, blant annet.

    Var det vel.

    Og det ble vel til at jeg kjøpte, en liten oljefylt radiator-ovn, (muligens på Coop, ved Lambertseter Senter).

    For den trodde vi, at ikke var så brannfarlig, da.

    Men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om, at det er så smart, å ha en varmovn, inne i en sånn trang kasse.

    For å si det sånn.

    Men det var vel sånn, at distriktsjefen, var Jan Graarud.

    Og han var rimelig ‘nazi’, (han spionerte på meg, fra bak potetgullet osv., da jeg satt i kassa, den første gangen han var innom butikken, som distriktsjef).

    Så det var kanskje ikke så fristende, å ta opp sånne saker, med distriktsjefen.

    For å si det sånn.

    Og det var også en ransbølge på den tida.

    Og min mor døde også, på rundt den samme tida.

    Så jeg var nok ikke helt på topp, da.

    Så jeg er ikke helt fornøyd med, hvordan beslutningsprosessen ble, rundt det med den varmovnen.

    Jeg skulle gjerne ha tatt det opp, høyere opp i Rimi.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min farmor Ågot.

    Hu pleide også å gå med skaut.

    (Når hu klipte hekken, (rundt hagen hennes), for eksempel).

    Men jeg tror ikke at hu var snikislamifisert, liksom.

    (Ihvertfall så sa hu til meg at hu stemte KRF.

    Sånn som jeg husker det).

    Men det er vel sånn, at norske bondekoner, har pleid å gå, med skaut, i alle år.

    (Av en eller annen grunn).

    Og skaut og hijab er vel mer eller mindre det samme.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Som nevnt ovenfor.

    Så hadde jeg jobba i dagligvarebransjen, i cirka ti år, da jeg hadde Linn som kassadame, (Linn var samboeren til min tidligere kollega David Hjort), i 1999, (var det vel).

    Og jeg hadde aldri tidligere sett, at noen av mine kolleger, hadde hatt skaut på seg, på jobb.

    Så norske damer, pleier ikke å ha skaut på seg, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Men seinere.

    Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så trengte vi nye ansatte.

    Og det lå bare en eller to søknader/CV-er, på kontoret.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og den ene var fra ei muslimsk dame, som jeg prata med på telefonen, (husker jeg).

    Og hu sa at hu ønsket å ha hijab på seg, i kassa, (da jeg spurte).

    Og jeg ansatte en annen søker, (som hadde mer butikk-erfaring), husker jeg.

    Men man kunne ha forestilt seg, at Rimi/ICA sitt hovedkontor, lagde en policy, for dette med hodeplagg, (i kassa).

    For det er nok ikke så lett, for butikkledere, å ta avgjørelser om dette, (ofte i en vanskelig situasjon, med mye sykmeldinger).

    Og hva synes kundene om dette.

    Jeg husker at jeg satt på en trikk, i Oslo sentrum, en gang, (rundt midten av 90-tallet).

    Og ei med piercing i nesa, klagde til ei venninne, på at vestkant-fruene mobba henne, (hu jobba som kassadame, eller noe lignende), fordi at hu hadde piercing.

    ‘Er det en kvise du har der’, hadde visst vestkant-fruene sagt.

    Så norske kunder liker ikke piercing, (på de butikkansatte), sånn som jeg har forstått det.

    Og de liker nok ikke tatoveringer.

    Og da liker de nok ikke hijab/skaut heller, (hvis jeg skulle tippe).

    Så hovedkontorene/eierne, (til Rimi og Prix osv.), ønsker nok ikke, å ha folk med hijab/skaut i kassa.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men de ønsker kanskje ikke negativ publisitet/bråk med muslimer heller.

    Så de trekker seg kanskje.

    Og så lar de den enkelte butikksjef bestemme dette.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg jobba i en kontorjobb i England, (for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation), i Liverpool, i 2005 og 2006.

    Så hadde de der noe de kalte: ‘Dress-code’.

    Det vil si: ‘Kles-kode’.

    Og den var rimelig klar.

    (Selv om de hadde begynt med noe de kalte: ‘Dress down Friday’.

    Noe som betydde at man skulle kle seg mer ‘casual’, på fredager.

    Og på lørdager og søndager så var kles-koden enda mer casual.

    For å si det sånn).

    Og den kles-koden ble ofte terpet på, (når det gjaldt at kvinnfolka ikke skulle ha korte skjørt osv.), av sjefene, (husker jeg).

    Men i butikker, så har man jo uniform.

    Men det var sånn, at jeg pleide å si fra, til de ansatte, hvis de hadde glemt navnskilt.

    (Da måtte jeg ofte lage et nytt.

    Og i England måtte nok da de ansatte, ha betalt, for nytt navnskilt selv.

    Noe sånt.

    For det måtte jeg, en gang, (i England), da mitt ‘mikrofon-munnstykke’ ble stjålet.

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at hvis man leste Rimi sin personalhåndbok nøye, så stod det kanskje, at det ikke var lov, med hodeplagg, (i kassa).

    Men dette var et problem som var nytt, rundt årtusenskiftet, vil jeg si.

    For de første ti årene jeg jobbet i butikk, så var aldri dette, (med hodeplagg på jobb), noe tema, vil jeg si.

    Så hovedkontorene kunne godt sendt et skriv, til butikkene, angående hvordan man skulle håndtere hodeplagg i kassa.

    (Vil jeg si).

    Siden at dette var et nytt problem, som dukka opp, i forbindelse med den økte innvandringen, osv.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, (på Rimi Kalbakken), at det en gang, satt en sikh, i kassa, med turban.

    (En som jobba der fast, før jeg begynte der, (og som hadde perm fra militæret, kan det vel muligens ha vært).

    Og som vel var i slekt med ferskvare-medarbeider Gurvinder.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var vel forresten også sånn, at hu Linn.

    En gang satt med en stor pelskåpe på seg, (muligens av ulv, uten at jeg tørr å si det sikkert), i kassa, (på Rimi Nylænde).

    Så hu syntes nok, at det var, rimelig kaldt der.

    Men det var det vel ingen andre som syntes.

    (Sånn som jeg husker det).

    Rimi hadde noen jakker, til å ha på seg, inne på kjølerommet, osv.

    Men de var litt ‘harry’ å ha på seg, i kassa, (må man vel si).

    Og det var vel bare på Rimi Munkelia, at de brukte disse, av de Rimi-butikkene jeg jobba i.

    (Noe sånt).

    På OBS Triaden så hadde vi, (den første tida etter omprofileringa fra Matland, høsten 1990), en uniform, som bestod av bukse, skjorte og blazer.

    Og da kunne man velge, om man ville ha blazeren på seg, (husker jeg), i kassa.

    (Jeg syntes at det ble litt varmt med blazer.

    Så jeg satt som oftest i hvit skjorte, (med rødt slips vel)).

    Men Rimi hadde vel ikke noen sånne blazere, (sånn som jeg husker det).

    (Ihvertfall fikk jeg aldri noe annet enn skjorter i Rimi.

    For å si det sånn).

    Hvis ikke kunne vi ha bestilt en til Linn.

    Linn hadde lærevansker, (på skolen osv.), fortalte hu meg, (under opplæringa, som jeg tok selv, etter  litt problemer, med kontakten/kommunikasjonen med medarbeiderne, i forbindelse med noen tidligere ansettelser).

    Så Linn tok nok ting veldig rolig, på jobb.

    Men det var ikke så mange kunder, på formiddagen, på Rimi Nylænde.

    Så Linn hadde muligens et veldig rolig tempo.

    (Noe sånt).

    Så hu hefta muligens assistent Stian Eriksen, (som pleide å ha tidligvaktene), en del.

    Og Linn sin samboer David Hjort, han klikka, av å jobbe sammen med Linn, (husker jeg).

    (Han prøvde en gang, å liksom stappe en calling, oppi fitta på Linn, (gjennom arbeidsbuksa), inne på tellerommet.

    Etter at de hadde jobba sammen en dag, (siden at David Hjort enkelte ganger jobba ekstra på Rimi Nylænde).

    Men Linn bare lo av dette, sånn som jeg husker det.

    Og det var ikke sånn, at jeg selv, liksom prøvde, å stappe noe opp i fitta, på Linn, etter dette.

    For å si det sånn.

    Linn Korneliussen og David Hjort var jo samboere.

    Så de kunne kanskje tulle litt, på en ‘sex-aktig’ måte, på jobben.

    Uten at det var noe, som de selv, ble satt ut av, for å si det sånn.

    Og jeg hadde vel sett fitter/kvinnfolk før, jeg og.

    Så jeg tålte vel også såvidt, dette ‘pervo-greiene’, (selv om jeg var ungkar).

    For å si det sånn.

    Og det var ingen andre til stede, i tellerommet, når dette ‘pervo-greiene’ skjedde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det sånn, at ‘Gokk-Hilde’, (var det vel), mente at det var tradisjon der, på Rimi Bjørndal.

    At kassadamene skulle ha nisseluer på seg, på lille julaften.

    Og da var det ei marokansk ei, som hele tida tok av seg nisselua si, (husker jeg).

    Men det var fordi at ble varmt, (med nisselue), sa hu vel.

    (Noe sånt).

    Så det var muligens ikke, av religiøse årsaker, at hu ikke ville ha nisselue på seg, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Men et forbud mot religiøse hodeplagg vil muligens også ramme nisseluer, da.

    Selv om det kanskje ikke er så vanlig, at kassafolka, har nisseluer på seg, på jobb, (i jula).

    Dette er muligens bare noe Rimi Bjørndal hadde som tradisjon, (fra tida før masse-innvandringen).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det da David Hjort liksom prøvde å voldta sin samboer Linn, med en calling, (utapå arbeidsbuksa hennes), inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.

    (Rundt årtusenskiftet).

    Det minna meg, om en episode, i England.

    Min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og meg.

    Vi var to somre, (jeg var der tre somre), hos Hudson-familien, i Shoreham, utafor Brighton.

    (Dette var sommeren 1988.

    Og sommeren 1990).

    Og under et av disse besøkene, så fortale kona i familien, (Tina Hudson), oss.

    (Mens hennes ektemann Rick Hudson stod ved siden av henne).

    At hu noen ganger, pleide å bli voldtatt, av sin ektemann Rick, (som forresten hadde en eks fra Hamar, fortalte han en gang).

    Og det måtte hu bare finne seg i, (mente Tina).

    (Siden at de var gift).

    Så jeg hadde kanskje denne episoden, i bakhue.

    Da David Hjort liksom prøvde, å voldta sin samboer Linn, (som bare lo), med en calling, inne på tellerommet, på Rimi Nylænde, en ettermiddag, rundt årtusenskiftet.

    Så jeg er kanskje litt påvirket, av engelsk arbeiderklasse, osv.

    Etter flere språkreiser, (med etterfølgende feriebesøk), til Brighton, (og Weymouth).

    Og å gå imellom et samboer-par, (som David Hjort og Linn Korneliussen), når det gjelder seksuelle ting.

    Det er kanskje ikke noe, som er noe særlig enkelt/populært, (for å si det sånn).

    Man kan si at det er feil, at samboere, skal jobbe sammen, i samme butikk.

    Men dette var under en oppgangstid-periode, (før årtusenskiftet osv.), når ingen ville jobbe i butikk liksom, (alle skulle jobbe med y2k-data-problemer osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Solna stad/kommune, (i Stockholms län/Stor-Stockholm), hvor ICA Sverige sitt hovedkontor ligger, er visst vennskapskommune, med Ski kommune, (hvor Rimi Langhus lå, hvor jeg blant annet jobba som butikksjef, (da jeg vant Rimi Gullårer), fra våren 2001 til sommeren 2002)

    https://sv.wikipedia.org/wiki/Solna_kommun