johncons

Stikkord: Dagligvarebransjen

  • Mer fra Norge

    På torsdag 6. juni, så dro jeg, til Ensjø, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    De nymoderne stemplingsautomatene, (som denne på Bekkestua t-banestasjon), er visst oftere i ustand, (kan det virke som), enn sine konvensjonelle ‘fettere’, fra 80/90-tallet:

    PS 2.

    Flaskeautomaten på Kiwi Ensjø, var full av størknede slunker.

    Så det var umulig, å få transportbåndet, til å ta med seg flasken.

    (For det var som, at dette båndet, nesten var som limt fast, da.

    For å si det sånn).

    Og til slutt, så prøvde jeg, å dytte flasken, et stykke inn, (i flaskeautomaten).

    Men da ble den ikke lest.

    Så jeg ble ranet, for tre kroner, (var det vel), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda mer om dette:

    PS 6.

    Det kan se ut som, at denne butikken, hadde tatt inn for få aviser, av Dagbladet, (og den scenen, (med hu gamle ‘skrulla’), var muligens noe gateteater, (for gamle koner handler når folk er på jobb, har jeg lest et sted)):

    PS 7.

    Før jeg ble butikkleder, (og etterhvert også butikksjef).

    Så satt jeg jo mye i kassa, på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og i Rimi.

    Og av disse butikkene, så ligna Rimi mest på Kiwi.

    (Kiwi er nesten som en grønn kopi, av Rimi, (må man vel si).

    Noe sånt).

    Og i Rimi, så ville jeg nok, har ropt på en leder.

    Hvis jeg satt i kassa, og ei ‘skrulle’ dukka opp, for å klage på noe.

    For da ville ikke kassa-køen stoppa helt opp.

    (For da ville lederen, ha hjulpet hu ‘skrulla’, borte ved en annen kasse.

    For eksempel).

    Men så langt tenker de visst ikke, i Kiwi.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Da jeg gikk ut av butikken, så stod det en ledig taxi der, (av en eller annen grunn).

    Og det var også sånn, at da jeg gikk inn i butikken.

    (10-15 minutter tidligere).

    Så la jeg merke til, at den samme drosjen, stod litt dumt parkert.

    For den stod parkert, helt inntil trappa, (til butikken).

    Så man kunne liksom ikke gå inn i butikken, på ‘vanlig’ måte.

    Man måtte gå opp på trappa, et stykke ‘borti der’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært på Ikea Furuset, på fredag 31. mai.

    (Noe jeg blogget om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/06/mer-fra-norge_16.html).

    Så var det sånn, at det vel var en stund, til Ikea-bussen gikk.

    Men jeg hadde kjøpt, en sånn kjent, blå Ikea-bag, (som heter Frakta), til fem kroner.

    Så jeg klarte såvidt, å ta TV-bordet, over skulderen.

    (Uten at Lack falt ut av Frakta.

    For å si det sånn).

    Og så gikk jeg tilbake igjen, til Trosterud.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Kiwi Trosterud, så var de utsolgt, for søppelposer:

    PS 2.

    De var også utsolgt, for engangs-kniver:

    PS 3.

    Også på Kiwi, så var det, masse nysgjerrige kinesere, (muligens fra Radisson Blu-hotellet, som ligger mellom Kiwi og Ikea):

    PS 4.

    Kassamannen, (på Kiwi Trosterud), var også asiater, (som flesteparten av kundene).

    Det er mulig at kassamannen kan ha vært fra Korea, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og jeg gikk bak to norske damer, (som handlet hver for seg).

    Og jeg hørte, at kassamannen spurte hu siste av disse:

    ‘Hvor mange poser skal du ha? En, to, tre, fire, fem eller seks’.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg, at var frekt, av kassamannen.

    (Hvis jeg hadde sagt noe lignende, til en kunde, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

    Så hadde jeg nok fått sparken.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Dette var muligens noe sjikanerende, for å liksom si ordet ‘seks’, (les: ‘Sex’).

    (Noe sånt).

    Og om kunden trenger eller en eller seks poser.

    Enten så trenger man 1-2 poser.

    Ellers så trenger man 3-4 poser.

    Ellers så trenger man 5-6 poser, liksom.

    Dette må vel kassamedarbeideren, se/skjønne litt selv.

    (Skulle man vel tro).

    Og det holdt vel, å spørre, et åpent spørsmål.

    Men kassamedarbeideren spilte kanskje menyen, på en selvbetjeningskasse.

    (Hvor man skal trykke, for enten null, en, to, tre, fire, fem eller seks bæreposer.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var også sånn, at kassamannen, hadde kjempemange kvitteringer, (det kunne nesten se ut som en lang remse), liggende mellom kassa-apparatet, og en gjennomsiktig kassadisk.

    (Noe sånt).

    Og det gjorde jeg et poeng av.

    For det lærte vi vel, på Matland/OBS Triaden, (i sin tid).

    At vi skulle spørre kunden, om kunden ville ha kvittering.

    Og hvis ikke, så skulle vi kaste kvitteringa, i søppelbøtta.

    (For å si det sånn).

    Så her kan det tyde på, at Kiwi, har hatt dårlig opplæring.

    (Noe sånt).

    Og dette var vel ikke en ung student-type, heller.

    Dette var vel en i 30-40-åra, som kanskje bare jobba på Kiwi.

    (For å si det sånn).

    Så det virka litt lugubert der, (med denne kassamannen), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Og jeg ba vel om kvittering.

    Og da spurte vel kassamannen meg, om jeg ville ha to kvitteringer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da svarte jeg vel, at det holdt med en.

    (Noe sånt).

    Så det kan man kanskje lure på, hvorfor denne kassamannen var så merkelig, (og opptatt av å ramse opp siffer og liksom samle på kvitteringer).

    Men det var kanskje sånn, at vedkommende spilte gateteater, (og lot som at han var en slags selvbetjenings-kasse).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mens jeg var i kassaområdet.

    Så var det sånn, at jeg kunne se, noe rart, som skjedde, utafor butikken, (ved inngangen til t-banestasjonen).

    Det var Al Quaida sin ungdomsavdeling liksom, som tulla.

    Disse var som apekatter.

    Og de prøvde, å klatre opp, (ved å stå oppå hverandre), på taket, til t-banestasjonen, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så dette var muligens noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Og på t-banen, så satt jeg aleine, i et sånt ‘klappsete-område’, (ved en inngangsdør).

    Og plutselig, så måtte jeg flytte meg.

    For fire negergutter, (var det vel), begynte å oppføre seg, som en apeflokk der.

    (Noen desimeter/meter fra meg).

    De begynte å turne, ved å hoppe opp, og holde seg, i noen greier i taket osv., (var det vel).

    Så det var jo nesten, som å se på Nadia Comaneci, (som jeg vel så, på min mors ‘soverom-TV’, på midten/slutten av 70-tallet, (mens vi bodde, i Mellomhagen, på Østre Halsen)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Da jeg skulle gå ned, til t-banen, på Trosterud.

    Så skulle jeg ‘stemple’ reisekortet.

    Så det var ikke sånn, at jeg gikk rett ned til plattformen.

    Så det ble til, at jeg så, på skiltene, for å finne ut, hvilken av plattformene, som gikk, ned til sentrum.

    Men det stod ikke forklart, hvilken plattform, som var, for t-banene ned til sentrum.

    Men jeg hørte, at en t-bane stoppa.

    Og så kom det, en ‘bøling’, opp fra t-banen.

    Og da skjønte jeg, at de kom, fra byen.

    (For de som drar i retning sentrum.

    De skal som oftest ned til byen, da.

    For å si det sånn.

    Så den andre veien, (i retning sentrum), så pleier det ikke å gå av, så mange, på Trosterud.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så gikk jeg, til den andre plattformen, (enn der ‘Oslo City-folka’ kom fra), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det må muligens ha vært, et slags ‘Harry Potter-tog’, som kom.

    For jeg kan ikke se, at den t-banen, står på lystavla der.

    (For å si det sånn).

    Der står det bare, om en t-bane, (i retning Ellingsrudåsen), som skulle dukke opp, om ti minutter.

    Men det var ikke sånn, at jeg stod der oppe, (ved stemplingsautomaten), så lenge.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Hvis man ser på informasjonstavlen i PS-et ovenfor.

    Så står det: ‘Spor Track 1’.

    Og: ‘Spor Track 2’.

    Men hvor er disse tallene, (på veggen der).

    Nei denne merkingen, har antagelig, noen lømler der, tatt ned.

    Så dette er dårlig, av Ruter, (blir det vel), å ikke rydde opp i.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Mer om ‘apekattene’ på t-banen:

    PS 12.

    Her er mer om dette:

  • Da skjønner jeg hvem som setter på de ‘Keep it’-temperaturmålerne, hos Rema. Hva med å la pakkemaskiner sette på disse, så måles _hele_ kjølekjeden. Skjerpings!

    https://www.nettavisen.no/okonomi/slik-danker-smiths-venner-ut-konkurrentene-med-dugnadsarbeid/3423696533.html

    PS.

    Når det gjelder Smiths Venner, så er det vel sånn, at min tidligere klassekamerat Ove Reiersrud, (som var utvekslingselev fra Drammen, på Sande videregående), har en eller annen forbindelse, med dem.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2011/07/ove-reiersrud-fra-drammen-som-gikk-i.html

    PS 3.

    Det er også mulig, at kjøttvarene blir billigere, hvis de ‘keep it’-temperaturmålerne settes på automatisk.

    (Med forbehold om at det ikke gjøres sånn nå).

    Det er også muligens forvirrende, at man har _to_ metoder, for å vise holdbarheten, for kjøttvarene.

    (Datomerking og ‘keep it’).

    Så det blir kanskje ‘russisk’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Arne Karlsen

    Erik Ribsskog

    Hallå Karlsen/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til tidligere adm. dir. Arne Johan Karlsen

    Erik Ribsskog  11. mai 2019 kl. 21:30

    Til: arne@gk-c.no

    Kopi: firmapost@vfk.no, BFK Postmottak Sentraladministrasjonen , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs”

    Hei,

    jeg fant ut, da jeg søkte litt på nettet, at du hadde fått ny jobb og
    ny e-post-adresse.

    Jeg har visst klart å sende, til en av dine tidligere arbeidsgivere.

    Prøver derfor å videresende disse mailene.

    Du har også jobbet i Dagligvarebransjen, står det, på ditt firma sitt nettsted.

    Jeg husker du var innom CC Storkjøp, da jeg jobbet der, (noe jeg
    gjorde fra høsten 1988 til høsten 1989), og fortalte at Magne Winnem
    hadde strøket i engelsk.

    Hva skulle det bety.

    Man må vel si at det var som noe indiskre.

    Jeg vant også Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus, for
    andre halvår av 2001.

    Men det er umulig å finne dokumentasjon om nå, (og min onkel i Kvelde
    vil ikke sende meg mine attester og vitnemål, som havnet på hans gård,
    (som da var eiet av hans samboer Grete Ingebrigtsen), i 2005, i
    forbindelse med at jeg avbrøt noen studier i England).

    Har du noen ide om hvem som kan ha dokumentasjon om det?

    Ei Therese Kvehaugen hos Rimi/ICA, fant ikke dokumentasjon, (hu jobba
    med HR, på Rimi/ICA sitt hovedkontor), og broren, (som var butikksjef
    samtidig med meg), mente at de papirene lå i Sverige.

    Og du har vel samarbeidet med ICA i Sverige.

    Er det noen der, som har litt oversikt, over driften til Rimi, i Norge, osv.

    (Eller er det kanskje Ahold i Nederland).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Eli Muldbakken sa en gang, skoleåret 1988/89, at du hadde krise, fordi
    kona di hadde forlatt deg.

    Stemmer det.

    Eller var det bare tull?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Sun, 18 May 2014 20:01:59 +0100
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til tidligere adm. dir.
    Arne Johan Karlsen
    To: firmapost@lier-everk.no
    Cc: firmapost@vfk.nopostmottak@bfk.no, Magne Winnem <magne@winnem.no>

    Hei,

    grunnen til at jeg tenkte på deg nå, Karlsen.

    Det var fordi at jeg fikk et brev om TV-lisens, her i England.

    Du sa jo det, i en time, at ting som ‘alle’ har, (som TV/TV-lisens og
    bil/vei-avgift), da burde man tatt det over statsbudsjettet.

    Og ikke ha en dyr ordning, for å innkreve disse skattene.

    De er jo gærne.

    De skal jo inn i leiligheten, osv.

    Og jeg fortalte de for to år siden at jeg ikke hadde TV.

    Og likevel så sender de regning nå, og masse brev, og jeg er pliktig å
    kontakte de.

    Hva tenkte folk på, når de begynte med TV-lisens?

    De vil ha staten inn i stua?

    Hvem vet om ikke alt tullet i England, er på grunn av at jeg ikke
    hadde penger til TV-lisensen.

    Jeg forklarte at jeg var fra Norge, og ikke så så mye på TV, (før jeg
    ble kasta ut fem ganger, og mista begge TV-ene mine, blant annet).

    Og jeg forklarte også det, at min far ikke betalte TV-lisens, (og
    Vel-avgift), på Bergeråsen.

    Det blir som noe Noldus-greier for meg, at jeg skal måtte betale
    TV-lisens, når ikke min far gjorde det.

    Da blir jeg følende meg litt ‘døll’, liksom.

    Det kan da ikke være riktig det, at man skal behøve å føle seg døll, liksom.

    Har jeg tenkt, ihvertfall.

    Nå har jeg ikke TV, og likevel så får jeg brev om dette.

    Dette mener jeg at du tok opp, i en Org-time antagelig, på Gjerde.

    Det var kanskje litt utenom pensum, (som da du sa at man bare burde
    skrive ‘max’, på Lånekassa-søknadene).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2014-05-18 19:49 GMT+01:00
    Subject: Oppdatering/Fwd: Til tidligere adm. dir. Arne Johan Karlsen
    To: firmapost@lier-everk.no
    Cc: irfmapost@vfk.nopostmottak@bfk.no, Magne Winnem <magne@winnem.no>

    Hei,

    jeg kom også på noe mer.

    Min stesøster Christell Humblen sin far, (Oddbjørn Humblen), var også
    i Rotary, (i Ålesund).

    Er det noe sammenheng?

    Min bestekamerat i Larvik, på 70-tallet, Frode Kølner, har en far, som
    het Hans Kølner, som jobba i Larvik Everk.

    Er det noe sammenheng.

    Har også jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og der har de Karoli-sigøynere, ikke så langt unna, sa en Karl Henrik
    Burud til meg en gang, vel.

    De kaller seg også Karlsen.

    Er det noe sammenheng?

    Bare noe jeg tekte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2014-05-18 19:30 GMT+01:00
    Subject: Til tidligere adm. dir. Arne Johan Karlsen
    To: firmapost@lier-everk.no
    Cc: irfmapost@vfk.nopostmottak@bfk.no, Magne Winnem <magne@winnem.no>

    Hallå Karlsen,

    du var min klasseforstander, på datalinja, på Gjerde, skoleåret 1988/89.

    Jeg var utvekslingselev, fra Sande.

    (Vestfold hadde ti plasser i Buskerud.

    Og jeg hadde gode karakterer og fikk en av disse ti plassene.

    Husker du dette).

    Du var personlig.

    Du klagde over at jeg hadde fyrstikkøyne, når jeg tenkte at jeg skulle
    være flink, og følge med i timen.

    Det var lov å drikke brus, i timen, men ikke sånn som jeg drakk brus, sa du.

    (Noe sånt).

    Så du var lunefull, må man vel si.

    Du satt nesten hele tida i klasserommet, mens vi elevene satt på datasalen.

    Jeg lagde et spill, (siden jeg var så rask med oppgavene).

    Og da konfiskerte du den disketten, på et av dine ganske sjeldne
    besøk, i datasalen.

    For det var ikke lov å spille spill, da du.

    Men å teste spill er vel ikke det samme som å spille spill?

    Men du brølte, som en brøleape, og kom bakfra, så man skvatt.

    Så å forklare om at det var et egenlaget spill til en affektert ‘brille-ape’ da.

    Det var ikke så lett, jeg kom ikke til orde, må jeg si.

    Jeg vet ikke hvorfor du var så negativ mot meg.

    Lier-damene, (Elin het vel ei litt brei ei, med gele-sveis), sa at du
    hadde problem med kona di, dette skoleåret.

    Så dette gikk kanskje ut over elevene.

    Du fortalte meg, en gang jeg jobba i Hallen, på CC, (for CC Storkjøp
    og Freia vel), at Magne Winnem strøyk på engelsk-eksamen.

    Hva het programmerings-lærerinna, var det Iris?

    Jeg fikk dårlig karakter på en org-tentamen, (jule-tentamen), husker jeg.

    Jeg prata med deg om den oppgaven, på Gjerde sitt juleball.

    Jeg var litt overlegen og sa at jeg hadde gjort det så bra.

    Men jeg hadde nettopp pult for første gang, med Nina Monsen, i ‘min’
    leilighet, på Bergeråsen.

    Hu sugde på snabelen min hele kvelden, og lot meg pule henne både
    forfra og bakfra, må jeg si.

    (Og i både stua og det første soverommet mitt).

    Dette var en planlegningsdag like før juleballet, vel.

    Espen Melheim hadde kjøpt en kasse juleøl for meg, og jeg ba Nina
    Monsen inn på en øl.

    (Etter at min stesøster Christell Humblen hadde bedt meg opp til Nina
    Monsen, som var på besøk hos sin onkel, i Ulvikveien.

    Hu skulle gå tur meg bikkja, midt på natta.

    Og da min søster Pia, (som også var hos Nina), gikk ned til Haldis.

    Så spurte jeg, (som hadde drukket litt), om hu Nina ville ha en juleøl, da.

    Og det ville hu.

    Og det ene førte til det andre.

    Har også møtt ei ung Drammens-brunette, som jobba på Lizzis Pizza, i Oslo.

    Mens jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Hu het Malena Gjetrang, veit du hvem det er?

    Hu dro i snabelen min, husker jeg, selv om hu ikke var så ‘vill i
    trusa’ som Nina Monsen.

    Men men.

    Dette var i min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen rundt årtusenskiftet, vel).

    Jeg blir tullet med av myndighetene.

    Overhørte på jobb, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg er forfulgt ‘mafian’.

    Får ikke mine rettigheter av Kripos.

    Britiske myndigheter ‘framer’ meg, og sier at jeg har sendt sex
    e-poster til ansatte hos arbeidsformidlingen.

    Det er bare tull og fanteri, selvfølgelig.

    Jeg har da hatt mine damer i Norge, som jeg har utforsket både på den
    ene og den andre måten.

    Så jeg trenger da ikke være så desperat etter sex, i England, at jeg
    skriver sånne sex-eposter i hytt og pine.

    Jeg prøver også å ikke blande jobb og fritid.

    Jeg har gått to år på NHI etter Gjerde.

    Og to år på HiO IU.

    Og et år ved University of Sunderland, (her tulla lånekassa, så det
    ble ikke noe ut av studiene).

    Du sa i klasserommet en gang, at bare skriv ‘maks’, på lånesøknadene
    hos Lånekassa.

    Jeg gjorde det, det første året på NHI.

    Og jeg fikk ikke maks.

    De skulle liksom kødde litt, da.

    Så jeg måtte ringe dem, for å få maks studielån, enda jeg søkte om maks.

    Får ikke arv, (min mormor døde i 2009, og hun var min mor sin
    lengstlevende foreldre, og min mor døde i 1999).

    Drammen Tingrett, (ei Høisæter), skulle liksom oppløse sameie i Holmsbu for meg.

    (Siden jeg er arbeidsledig i England, og trenger penger).

    Hu har ikke gjort noe siden 2011.

    Enda hu sa hu skulle fikse det.

    City Self-storage i Oslo nekter å sende meg anktikviteter, (etter min
    mormor, som jeg har fått i bursdaggaver osv), og HV-utstyret mitt
    osv., til England.

    Jeg jobbet litt for en onkel i Kvelde, (Martin Ribsskog), i 2005.

    Og måtte rømme til England igjen, etter mordforsøk der, (som
    myndighetene ikke vil etterforske).

    Og tingene mine, (brev fra Rimi-Hagen om at jeg vant Rimi Gullårer
    osv.), ligger der.

    (Også andre attester/vitnemål).

    Jeg husker at du kjefta på meg, under en data-eksamen.

    Jeg kom ‘alltid’ på gruppe med Tim og Fred.

    (Man kunne lure på om trekningene var fikset).

    Du kjefta på meg, på eksamen, fordi jeg drev med programmering, i tre dager.

    Men det var jo den vanskeligste biten.

    Å skriver brukerveiledning, var jo for damer, liksom.

    Så å kjefte på meg, fordi at jeg var den eneste på gruppa, som var
    skikkelig god i programmering.

    Det er sånn som Drillo gjorde det, i fotball.

    Han brukte Jostein Flo som angrepsspiller, siden han var høy, (og
    kunne vinne luft-baller).

    Du angrep gruppa vår for å bruke min spiss-kompetanse, som var programmering.

    Men jeg kunne da like gjerne ha gjort de andre arbeidsoppgavene.

    Men hvem skulle da gjort den kompliserte programmeringen?

    Nei, det ville nok hverken Tim eller Fred klart, hvis jeg skulle tippe.

    Også kjefter du på meg, fordi at jeg driver med min spiss-kompetanse,
    (eller fordi at Tim og Fred var inkompetente).

    Det gir jo ingen mening, og det kunne virke som at du var ute av
    balanse, må man vel si.

    Dette var regelen, at du var sånn mot meg, vil jeg si.

    Kanskje du ikke likte Berger-folk?

    Du latterliggjorde karakterene mine.

    Enda jeg fikk mange 5-ere, og allerede hadde kommet inn på NHI, på
    påskekarakterene.

    Og vel må ha hatt best karakterer i klassen omtrent.

    (Det hadde jeg vel ihvertfall på Sande videregående.

    Og på ungdomsskolen, unntatt i niende, når jeg liksom bare cruiset).

    Nei, det var mye rart, i Drammen, vil jeg si.

    Jeg får sende kopi om dette, til diverse folk.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Andre Willassen skulle sende vitnemålet mitt, i posten, til Sand, (min
    far solge leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, i mai 1989).

    Siden min søster og hennes venninne Cecilie Hyde, (som begge flytta
    inn hos meg, i Leirfaret, like etter at jeg hadde pult hu Nina
    Monsen), fikk meg til å bestille tur til Brighton, (EF-vertsfamilien
    hadde sagt jeg kunne besøke de, noe jeg nevnte for Hyde, som var halvt
    engelsk vel).

    Jeg skulle sitte på med faren min til Oslo, den siste skoledagen.

    Sammen med Pia og Hyde.

    De skulle med buss til Spania.

    Men Hyde nevnte at de byttet buss, så de var ikke på Breamar, som jeg dro med.

    De dro til Amsterdam, (mener jeg å huske, at de prata om, i Leirfaret,
    i mai der omkring).

    Så de jobba kanskje som horer der, har jeg seinere tenkt.

    Fikk Willassen mitt vitnemål?

    For det fikk jeg seinere av faren min, i hans samboer Haldis sin
    vannsengbutikk, i Tordenskjoldsgate, i Drammen.

    Hvordan havna vitnemålet mitt der, lurer jeg.

    Du og en som ligna på sos-øk-læreren min, fra året før, på Sande videregående.

    Dere spurte meg om noe som var utenfor pensum vel, på muntlig data-eksamen.

    Stemmer ikke dette?

    Hvorfor spurte dere meg om noe vanskelige spørsmål utenfor pensum?

    Buskerud fylkeskommune, sendte meg to vitnemål, da jeg ba om å få kopi
    sendt til England.

    Et hvor det stod karakter ‘4’ i Cobol-programmering.

    (Enda jeg fikk ‘5’ i Pascal-programmering).

    Hva driver Buskerud fylke med, lurer jeg?

    Har den bjørnen de har i logoen gått berserk hos dem sånn at de har
    mistet forstanden?

    Bare lurer.

    PS 2.

    Jeg så på nettet at du jobba på BI, ved siden av Gjerde.

    Det var jeg ikke klar over.

    (Eller om jeg har glemt det).

    Rådgiveren, (han lave med mørke krøller), ville ikke gi meg noen råd
    om BI Sandvika, da jeg ba om en rådgivings-time.

    Han var også hatsk, vil jeg si.

    Jeg jobba for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product
    Activation, i 2005 og 2006.

    En leder der, (Marianne Høksås), har jobba/jobber på biblioteket på BI
    Sandvika vel, forresten.

    PS 3.

    Du la deg opp i at jeg spiste ‘Basic’-sjokolade, i friminuttet, og
    mente at ‘alle’ gjorde det.

    Du sa at du likte folk som Jarle Hallingstad, som hadde Apple/Mac,
    istedet for PC.

    (Mente du at du er homo?.

    Siden du likte folk som var ‘avvikere’ liksom.

    Eller hvordan man skal si det.

    Tulla hu Elin fra Lier da, når hu snakka om kona di?

    Du var jo personlig, på 80-tallet.

    Så da kan vel jeg være personlig nå, tenkte jeg).

    Bare lurte.

    Sorry at det blir mye ‘skrivings’.

  • Mer fra Norge

    Angående det jeg skrev om på bloggen i en bloggpost i går, (https://johncons-blogg.net/2019/05/mer-fra-norge.html).

    Om at Kiwi har tomme esker, på topphyllene, (for å skape selgende varetrykk).

    (Noe Rimi også hadde, rundt årtusenskiftet).

    Så er det vel sånn, at kundene nok ser, at disse eskene, er tomme.

    Og de synes nok da, at dette, (med tomme esker), er litt tacky/lugubert/humbug.

    (For å si det sånn).

    For dette er mye snakk om engangs-esker som egentlig skulle gått i papp-pressa, (les: søpla).

    Så man må vel si, at dette, blir som, en slags devaluering, av varemerket Kiwi.

    (Noe sånt).

    Og dette er muligens et Oslo/Østlandet-fenomen.

    (Uten at jeg har vært så mye i distriktene, (annet enn i ‘Rema/Bunnpris-land’/Trondheim), de siste årene).

    For eskene som brukes, blir funnet i butikkene.

    Det er ikke noe som sendes, fra hovedkontoret.

    (For å si det sånn).

    Og det kan være på grunn av at nordlendingene for eksempel, ikke henger med.

    For jeg husker fra da jeg jobba som butikkleder, (i Rimi).

    (Noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

    Og da var det ofte mye varer, på topphyllene.

    (De første årene).

    Bestillingene ble kanskje tatt, i hui og hast.

    Sånn at man bestilte for lite av den varen, og for mye av den varen.

    (Noe sånt.

    Man hadde kanskje ikke lært seg, hvor mye varene solgte.

    Og man bestilte kanskje da, litt for mye.

    Av redsel for å bestille for lite.

    For da ville kundene klage, på at det var utsolgt).

    Og da ville resultatet bli, at det ble en del varer, på topphyllene, (som ikke fikk plass i hyllene).

    Men så rundt årtusenskiftet, så ble det kanskje sånn, at de som bestilte, ble flinkere/roligere, (og hadde lært seg mer om, hvor mye varene solgte).

    (Noe sånt.

    Og man fikk også automatisk vare-bestilling).

    Så dette med å ha tomme esker, (eller om man skal si ‘dummy-esker’/’dummy-varer’), på topphyllene.

    Det er kanskje noe, som ikke hele landet henger med på.

    Og derfor er dette muligens noe, som kun regionkontorene, for Oslo/Østlandet, hos Kiwi, (og tidligere Rimi), driver med.

    Noe som vel er litt snodig.

    Her kunne man kanskje forvente, at kjededirektøren, (for eksempel), ville be Oslo/Østlandet-regionsjefen, om å slutte, med ‘kjede-devaluerende’ tom-esker/skrot, på topphyllene.

    Men Norgesgruppen synes kanskje at dette er greit, (siden at det er snakk om Kiwi, som er en budsjett-butikk).

    For ‘kremen’, i Oslo-gryta/på Østlandet.

    De handler nok i andre butikker, enn Kiwi, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    De handler vel på Meny, osv.

    (Meny er jo en konvensjonell/fullsortiment supermarked-kjede.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og de har litt høyere priser enn Kiwi, (selv om de har mye av de samme ‘basis-varene’/grunnsortimentet).

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    I Rimi, så var jeg kanskje ikke, av de, som satt mest på kontoret.

    Jeg lærte butikkdrift, fra ‘smilekurs’/møter og fra opplæring i butikken, fra sjefer/kolleger, (i årenes løp), må jeg si.

    (Og jeg lærte jo om ledelse osv., på handel og kontor og NHI).

    Men Rimi hadde en driftshåndbok og en profilhåndbok, i alle butikkene.

    Og jeg kom aldri så langt, (det er ikke så lett, i en hektisk butikk), at jeg pugget profilhåndboka, fra perm til perm, liksom.

    Men i profilhåndboka, (til Rimi), så stod det nok ikke, at man skulle ha ‘dummy-esker’/’dummy-varer’, på topphyllene.

    Men dette var nok ikke nevnt spesielt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Region-sjef Jon Bekkevold skremte med at nederlandske Ahold, (en av Rimi sine eiere rundt årtusenskiftet), var så strenge, når det gjaldt å få fortjeneste, på sin Rimi-investering.

    Så ingen av butikksjefene turte vel, å nevne driftshåndboka og/eller profilhåndboka.

    Når Bekkevold ville ha ‘dummy-esker’/’dummy-varer’, på topphyllene, (for å få selgende varetrykk, og dermed høyere fortjeneste).

    For dette med Ahold var da noe helt nytt, (for oss Rimi-butikksjefene).

    (Det stod i avisene at Ahold hadde butikker i USA, for eksempel).

    Og det med Rimi sine profilhåndbøker og driftshåndbøker, ble kanskje litt traust/kjedelig, å nevne, i samme setninger, som Ahold, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Etter å ha vært på Kiwi Lambertseter Senter, (på tirsdag), så gikk jeg, til Rema Lamberseter, (noen hundre meter unna).

    For å handle resten av det som stod på handlelappen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    For å slippe, å gå gjennom de trange ‘mongo-katakombene’ igjen.

    Så gikk jeg heller forbi Lambertseter gård.

    Hvor noen Rimi Nylænde-kunder skulle ha bryllup, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

    Og jeg lot de få ha bryllupskaka på melkekjøla, (til butikken), husker jeg.

    For butikken skal liksom være en del av nabolaget/lokalsamfunnet, da.

    (Het det seg.

    I Rimi sitt opplærings-materiale for butikksjefer, osv.

    Var det vel).

    Men de glemte det bort.

    Så jeg måtte sende kaka bort dit, med en taxi.

    (Ved stengetid.

    Etter at vi hadde telt kassene, osv.).

    Uten at jeg vet hvordan det gikk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Det kunne se ut som, at tennis-banene, var borte.

    (De tennis-banene som Magne Winnem dro meg med til, høsten 1992.

    Var det vel).

    Hvor jeg spilte mye tennis, sammen med min yngre halvbror Axel Thomassen og Glenn Hesler, (og Magne Winnem).

    Fra 1992/1993 til 1996/1997.

    Og hvor Axel og jeg, en gang møtte Terje Sjølie, (den kjente nazisten), som var en Magne Winnem sine ansatte, fra begynnelsen av 90-tallet.

    Sjølie spilte fotball på en grus-bane, (bak tennisbanene), med sin yngre bror, (var det vel).

    Og Axel og jeg spilte tennis.

    Dette var kanskje i 1994 eller 1995.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg ikke gikk rundt der så mye nå.

    For det var masse unger, som spilte fotball, på en merket fotballbane, (hvor de tidligere spilte løkke-fotball og cricket osv.).

    Og jeg drassa jo, på en del varer, fra Kiwi, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg søkte litt på nettet nå.

    Og tennisbanene, (på Lambertseter), har visst fått seg hall, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Til og med ekornene husker meg, fra da jeg var butikksjef, i strøket:

    PS 8.

    På Rema Lambertseter, så var begge flaskeautomatene fulle:

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    PS 11.

    Butikken var så full av varer og kunder, (selv om det var kanskje en kunde, på Kiwi), at det ble like trangt/klamt, som i en Brustad-bu nesten, å handle der:

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Det stod masse kjølevarer, her og der.

    Men da jeg skulle finne Idun ketsjup.

    Så var det tre ansatte, som lagde propp, (sammen med noen paller), i en midtgang.

    Men to av de, (to karer), stakk av, da jeg tok fram mobilen/kameraet.

    Og så begynte de, å snakke/rope, på vestlands-dialekt, (var det vel).

    Mens de gikk, på hver sin side av meg.

    (For å si det sånn).

    Så de ansatte la opp tørrvarene først, og så kjølevarene, (kunne det virke som).

    Så det ble jo litt bakvendt-land, (siden at kjølevarene skal ha mest mulig ubrutt kjølekjede, som det het seg, i Rimi).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det var vel forresten først sånn.

    At siden det var propp der.

    (Ved ketsjupen).

    Så kjørte jeg handlevogna ‘borti der’.

    Og da var det sånn, at når jeg skulle rundt et hjørne.

    Så gikk det pluselig, en unge der, (i 2-3 års-alderen), i nabo-midtgangen.

    Som jeg ikke hadde sett, på grunn av at ungen var lavere, enn en kjøledisk, som stod, mellom midtgangene.

    Og mora/bestemora stod, med ryggen til, og skravla, med to andre kjærringer, (var det vel).

    Så jeg lurte på, om noen av de, var i Johanitterordenen, (eller noe lignende), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    For dette var rimelig skummelt, da.

    Siden at vogna, vel var litt tungstyrt, siden at den stod utendørs, (og ikke var så veldig vedlikeholdt/oljet), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Da jeg skulle finne potetgull, så var det, ei dame, som ‘elget’, sånn at jeg nesten ble presset, inn i dip-displayene, (med den tungstyrte handlevogna):

    PS 16.

    Ved hygiene-hylla, så var det, ei dame, som dreiv med prisjakt, (med sin mobil), virka det som.

    Og sånne prisjegere, er vel et særnorsk fenomen, (hvis jeg skulle tippe).

    Så dette ‘annerledeslandet-fenomenet’, er kanskje noe ‘merksnodig’/degenerert, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Både da jeg skulle gå inn i butikken, og ut fra butikken.

    Så stod det vogner, med ti-kroner i, ved handlevognene.

    (Og det var ei dame som tok den vogna, husker jeg.

    Jeg lurte på om det var noe lureri, (ala skjult kamera, eller noe lignende).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Det var også sånn, da jeg gikk inn på Rema.

    At en ropende neger, (i Rema-uniform vel), gikk ut av butikken, og inn en annen dør, i bygget.

    (Noe sånt).

    Noe som virka litt spesielt, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det var også sånn.

    At da jeg tok t-banen tilbake til sentrum.

    Så var det sånn, at ei gammel dame.

    (Ei som minna litt, om hu på Abildsø gård, som jeg var på visning hos, høsten 1989).

    Hu satt på skrå, liksom.

    (Istedet for å sitte/se rett fram).

    Dette var i de klappsetene, som er, i enden av vognene, (på vår tids t-bane-vogner).

    Og hu dama satt da, og så, mot meg, hele reisen.

    Noe som virka litt spesielt, (må man vel si).

    Og da hu endelig reiste seg, for å gå av t-banen, (på Jernbanetorget, var det vel).

    Så la jeg tilfeldigvis merke til, (jeg fulgte med litt på henne, siden at hu satt og glante).

    At hu hadde legger, som armene, til Skippern.

    (Noe sånt).

    Noe som var litt spesielt, (må man vel si).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Finstad Engros

    Erik Ribsskog

    Rimi Karlsrud

    Erik Ribsskog  15. mars 2019 kl. 04:04

    Til: gjert@finstadgaard.no

    Kopi: Politikk Høyre , “sande.vgs” , Akademikerforbundet

    Hei,

    jeg jobba som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, i 1993 og 1994.

    (Ved siden av to andre Rimi-jobber, blant annet).

    Og jeg var med, da Rimi Karlsrud, ble omprofilert, fra Rimi
    grunnsortiment til Rimi mellomsortiment.

    Det må vel ha vært høsten 1993.

    (Noe sånt).

    Og deres konsulent Jonny, (het han vel muligens, dette var en nokså
    kraftig lyslugg i 20/30-åra).

    Han begynte å blande seg.

    Når Rimi-distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin og butikksjef Magne
    Winnem, fikk meg til å vaske gølvet, (under noen flyttede hyller), med
    klut.

    Man skulle bruke kosteskaft/svaber, (og ikke stå på knea og vaske), mente Jonny.

    Og noen måneder seinere, så var både Jonny og jeg, hjemme hos Magne
    Winnem, (min klassekamerat fra Gjerdes videregående, hvor jeg var
    utvekslingselev fra Sande videregående), på Høyre-møter, (hvor jeg
    lurer på om hu forsvarsminister Eriksen Søreide var).

    Dette var i Avstikkern, på Bergkrystallen.

    Og en gang, (i 1994 vel), så tok jeg t-banen til Lambertseter, (for
    jeg skulle på jobb som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi
    Nylænde).

    Og Jonny(?) surra rundt på parkeringsplassen til senteret.

    For kona hans skulle føde, (noe han sa fra om til meg).

    Er han Jonny noe kjent, (lurte jeg).

    (For Høyre vil ikke bekrefte at jeg har gjort politisk
    rådgivingsarbeid for Unge Høyre.

    I forbindelse med et kurs som Magne Winnem dro meg med på, (i
    Stortingsgata), sommeren 1991).

    Men hvis han Jonny husker de møtene hos Winnem, (og hva
    Høyre-politikerne som holdt foredrag het), så hadde det vært bra.

    Og stemmer det at han Finstad-konsulenten, (på Rimi Karlsrud, i 1993),
    het Jonny.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Sophie fra Rimi Karlsrud, (som er tippoldebarn av en kjent fransk kunstner og som muligens skylder meg en blowjob), har visst vært med i Oste-VM

    https://www.bondebladet.no/landbruk/rundt-3500-oster-til-oste-vm/

    PS.

    Mer om Sophie:

    https://www.linkedin.com/in/sophie-marie-gauguin/

    PS 2.

    Da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool, så begynte Tesco ‘plutselig’ med Jarlsberg-ost, og det kan muligens ha vært Sophie sitt verk:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 3.

    På den tida som Sophie og jeg festa sammen, (hjemme hos Geir Solberg, i Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, (fester som Magne Winnem dro meg med på)), så studerte visst Sophie jus:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 4.

    Hva Sophie dreiv med, mellom 1995 og 1998.

    Det veit jeg ikke.

    Men hu var på Rimi sitt ‘butikk-mølje-julebord’, i Bekkelagshuset, i 1995, (mener jeg å huske).

    (Selv om hu vel ikke var på ‘butikk-mølje-julebordet’, (også i Bekkelagshuset), året før.

    For å si det sånn).

    Mine ‘undersotter’, (jeg jobba da som assisterende butikksjef på Rimi Nylænde), Pål og Line, kjente henne.

    Og de kom plutselig ‘drassende’ med henne, (Pål sa vel til meg at Sophie var der), på julebordet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Disse hadde spurt meg, på jobb, (en kveld), om jeg kjente Sophie.

    (Noe sånt).

    For de studerte sammen med henne, vel.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke sånn at jeg prata om hu Sophie, til gud og hvermann, (på jobb), liksom.

    Men jeg nevnte henne vel, for Glenn Hesler, (på Ungbo), en gang.

    (Og ‘Runegunn’ skjønte, (overhørte jeg, at ‘Ungbo-Rune’ sa til ‘Ungbo-Hildegunn’).

    At jeg muligens var litt forelska/betatt.

    På den tida.

    Det må ha vel ha vært i 1993 eller 1994 en gang.

    Noe sånt).

    Og Glenn Hesler nevnte Sophie, en gang, mens min yngre halvbror Axel var der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men min søster Pia, var aldri med å spille badminton/tennis/fotball, (noe Glenn, Axel og jeg ofte gjorde), for eksempel.

    Hu var mest hos somalierne nede i sentrum, (hvis ikke hu var med sin somaliske kjæreste Keyton, på rommet sitt).

    (Selv om vi så litt på TV sammen, (min ‘Bergeråsen-TV’ som stod i stua).

    Den første tida, som Pia bodde der, (hu flytta inn i ‘min’ Ungbo-leilighet sommeren 1993, noen måneder før jeg ble kjent med hu Sophie)).

    Så hva Pia fikk med seg.

    Det var muligens litt ymse.

    For å si det sånn).

    Men Sophie jobba nok ikke heltid i Rimi, på den tida, (jula 1995).

    (For da hadde hu nok vært der hele kvelden.

    Og jeg hadde vel huska det, (hvis det hadde vært sånn).

    For jeg chatta da, (på julebordet i 1995), litt med henne, om sånt, ved buffe-bordet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så hu var nok student.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og en gang, som jeg hadde vorspiel hjemme på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).

    (Dette var nok før jeg ble butikksjef, i 1998).

    Jeg hadde vorspiel, hjemme i min ‘Rimi-leilighet’, (Rimi trakk meg cirka 3000/4000 i måneden i husleie), på St. Hanshaugen.

    For Magne Winnem og Andre Willassen, (som vel da bodde i Spikkestad og på Åskollen), ville være ‘bønder i byen’, og hadde foreslått at vi skulle ta en bytur, da.

    (Noe sånt).

    Og Magne Winnem, (var det vel), hadde funnet ut at, vi skulle ‘vorse’ hjemme hos meg.

    (Disse var også på innvielsesfesten min, noen måneder tidligere.

    Da med damer).

    Og jeg klarte å få med Magne og Andre inn på Head On, (hvor de silte fælt i døra).

    For jeg hadde vært på mange utelivs-kvelder/netter aleine.

    De årene jeg bodde på Furuset og Ellingsrudåsen.

    Fra 1990 til 1996.

    (Studieåret 1989/90, så gikk jeg ofte ut sammen med Magne Winnem.

    Som andre halvår av 1989 jobba som assisterende butikksjef på Rimi Nadderud.

    Mens jeg gikk det første året på NHI.

    Og jeg hadde studenthybel på Abildsø.

    Hvor vi pleide å ‘vorse’.

    Og Magne Winnem pleide også å sove over hos meg, etter utelivs-kveldene/nettene.

    For å slippe å dra hjem til Røyken, (hvor han da bodde hos sine kristne foreldre).

    For å si det sånn).

    Så jeg hadde lært hva man kunne si til dørvaktene på Head On, for å komme inn.

    (For jeg huska at han ene dørvakta der het Kristian.

    Så jeg bare begynte å spørre om han var på jobb, (eller noe lignende).

    Da dørvaktene ville nekte oss å komme inn).

    Men Magne og Andre likte seg vel ikke på Head On.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så vi dro på So What.

    Og da kom Sophie bort til oss, mens jeg drakk Hooch/Zest, (som var ‘hypet’ i Natt og Dag), husker jeg.

    Og Magne, Andre og Sophie drakk øl.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da lurte Sophie litt på hvorfor jeg drakk Hooch/Zest.

    (Mener jeg å huske).

    Men hu sa vel at hu også drakk det.

    (Noe sånt).

    Da hu jobba på Rimi Karlsrud.

    Og jeg jobba på Rimi Munkelia/Rimi Nylænde og Rimi Karlsrud.

    Så pleide vi å ta t-banen sammen noen ganger.

    (I 1993 og 1994).

    For hu bytta til Furuset-banen på Brynseng.

    (Etter jobb).

    Noe jeg også gjorde.

    (Hu bodde på Haugerud.

    Og jeg bodde på Ellingsrudåsen).

    Men jeg vet ikke om jeg fikk fortalt, at jeg gikk på markedsførings-linja, på Sande videregående, skoleåret 1988/89.

    (Vi kom vel ikke så langt).

    Og etter det, så har jeg liksom syntes, (for syns skyld nærmest), at jeg må være litt opptatt av, (eller bevisst/oppmerksom på), merker osv., da.

    (For å si det sånn).

    Spesielt nye/kule merker.

    (Må man vel si).

    Siden at jeg jo gikk, i en markedsførings-klasse, (eller markedsføringsdelen av en økonomilinje-klasse), før jeg begynte på datalinja, (i Drammen), høsten 1988.

    Så jeg har også bakgrunn fra markedsføring, (fra handel og kontor), for å si det sånn.

    (Vi dreiv mye med gruppeoppgaver i markedsføring.

    Og det var nesten daglig, i et år.

    Og vi dro også på klassetur, (kun vi i markedsføringsklassen vel), til Oslo.

    Sånn som jeg husker det.

    (Jeg husker at jeg sa hadet, (i Oslo sentrum), til markedsføringslærer ‘Case’.

    For jeg ‘skulka’ slutten av klasseturen.

    For jeg skulle til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, i Lørenskog.

    Med en ‘viktig’ piratkopiert film/videokassett, som noen skumlinger, (de som egentlig eide filmen), var sure på grunn av, siden at jeg hadde fått kassetten i retur, (til Berger postkontor), for jeg hadde skrevet adressen til Øystein litt feil, da jeg sendte filmen tilbake i posten, (etter å ha lånt den/fått prakket den på meg).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Rema sin Prima Husholdningssaft

    For å slippe å liksom bære meg ihjel.

    Så har jeg pleid å kjøpe Rema sin Prima Husholdningssaft, (laget av Lerum).

    (I det siste).

    Men den saften smaker nå mindre søtt, (vil jeg nesten si).

    Jeg vet at Kiwi har endret oppskriften på sin billige husholdningssaft.

    For det står på flaskene at de nå bruker 30 prosent mindre sukker, osv.

    Og det smaker nesten som, at Rema har gjort noe lignende, (vil jeg si).

    (Og de har vel også satt ned prisen.

    Som Kiwi).

    Men etiketten, (på Rema sin Prima Husholdningssaft), er den samme, (virker det som).

    Hva driver Rema med, (kan man kanskje lure på).

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    På tirsdag så dro jeg, ned til Oslo sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var sånn, at t-banen ikke gikk lenger, enn til Majorstua.

    (Selv på 80/90-tallet, så gikk t-banen, til Stortinget.

    Hvor man måtte bytte, hvis man ville lenger østover/vestover).

    Biblioteket var stengt, (husker jeg, fra for noen uker siden).

    Og butikken, (Rema Sporsveisgata), var stengt.

    Så alt var stengt, liksom.

    Så det var som at det hadde vært atomkrig, (for å overdrive litt, men likevel), på Majorstua.

    (Noe sånt).

    Eller som at Bilderberger, (eller noe lignende), dreiv og trykte på knapper.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ikke nok med at t-banen ikke gikk lenger enn til Majorstua.

    Men den bytta også spor, (til venstre), X antall ganger, før den stoppa, (på Majorstua).

    Og det sporet den stoppa ved, (det nærmest Harald Hårfagres gate), var ikke langt nok.

    Så da jeg trykte på døråpner-knappen, så åpna ikke døra seg.

    Og en pakistansk Ruter-ansatt kjefta, på de som brukte mer en ti sekunder liksom, på å gå av t-banen.

    (Noe sånt).

    Og dette, (de som fikk kjeft), var snakk om kvinnfolk, som ikke skjønte, at ikke t-banen gikk lenger, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Da jeg gikk inn, på Kiwi Sorgenfrigata.

    Så var det en bil, (en Golf kanskje), som stoppa, like ved meg, (på fortauet).

    Og så var det, en kar, som gikk ut, av bilen, sånn at han nesten kræsja, med meg, (for å si det sånn).

    (For han skulle også inn på Kiwi.

    Akkurat samtidig med meg.

    Sånn at det ble klamt/ekkelt, liksom.

    Må jeg si).

    Og det virka litt, som noe gateteater.

    Og som at denne personen, liksom dreiv og ‘elga’, (på meg).

    Eller som at noen hadde sendt han etter meg.

    (For å si det sånn).

    Og det ble til, at jeg lot, denne ‘elgen’, gå inn i butikken før meg.

    Og mens jeg venta på, at ‘elgen’, skulle gå inn, (i butikken).

    Så tok jeg opp, en tomflaske, fra bagen.

    (For panteautomaten er rett på innsiden, av inngangsdøra).

    Og da glante denne ‘mafia-dronen’ lenge på meg, (mens han gikk inn i butikken).

    (På en ‘teatralsk’ måte.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    På bildet ovenfor.

    Så kan man også se, at Kiwi Sorgenfrigata, har fått ny butikksjef.

    Den forrige, (må det vel ha vært), het Anne, (mener jeg å huske).

    (For de pleier å ha sånne store plakater, hvor det står, hva butikksjefene heter.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Inne i butikken, så var det sånn, at jeg skimta Paris Hilton liksom, (i en litt yngre utgave vel), som bar på sin kjente hund.

    Og dattera til han 80-talls-musikeren, (Lionel Richie), var også med.

    (Kunne det virke som).

    Men da kan man kanskje lure på, det med at hunder, ikke har lov å være, i matbutikker.

    (Hvis ikke vi nå har fått en ny ‘EU-lov’, som sier noe annet).

    Men det er kanskje greit, hvis eieren bærer hunden.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I kassa, så satt det, en neger.

    (Husker jeg).

    Og jeg måtte nesten le.

    For han negeren, både tygde tyggis og sendte tekstmeldinger.

    (For å si det sånn).

    Og hverken tyggis eller mobil-bruk, er lov i kassa.

    (Vil jeg si.

    Som tidligere Rimi-butikksjef, osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Rema Industrigata, har flere ‘XS-tegn’.

    Den har lageret sitt, ute i gata.

    Og da jeg skulle kjøpe billig skyllemiddel.

    (Som jeg hadde på handlelappen).

    Så så jeg, (selv om en albansk Rema-leder nesten kjørte meg ned, med en tralle frukt som ble ‘stengetid-rydda’, litt tidlig vel).

    At den varen, (‘TØYMYKNER SOMMEREN’, står det på kvitteringa).

    Den hadde kun en ‘face-ing’, i hylla.

    Men jeg husker, fra andre Rema-butikker, (på grunn av problem med lekkasje på Kiwi sin tøymykner, noe jeg har blogget om), at den varen kommer, i esker, som har _to_ face-inger.

    Så her har man for lite plass, i hylla.

    Og så setter man kun _en_ vare, i bredden.

    Og det er som noe, fra gamle dager, (må man vel si).

    Så her kan man nok ikke bruke planogram, (fra Rema sitt hovedkontor), for hyllene.

    For planogram, (ihvertfall i Rimi), ble laget for ‘standard-butikkene’, (som hadde fler hyller).

    Og sånn var Rimi Langhus, (hvor jeg var butikksjef, fra 2001 til 2002).

    At vi hadde for få hyller.

    Så vi brukte vel topphylla, som ‘vanlig’ hylle, (mener jeg å huske).

    (Selv om jeg drev mest med frukt, svinn og bestillinger der.

    For å si det sånn.

    Men jeg husker at jeg satt Anders Karlsson, til å bygge om hyllene, etter planogram der.

    Noe som egentlig var, nesten umulig.

    For planogrammene var, for større butikker.

    Så Anders Karlsson måtte liksom bruke ‘nøtta’ si, for å finne ut av det.

    For det var ikke plass, til å gjøre det, sånn som det stod på tegningen.

    Men Anders Karlsson var kreativ og intelligent, da.

    Må man vel si.

    Så det var vellykka, å sette han, til den arbeidsoppgaven.

    Og det var mange flinke/smarte ansatte, på Rimi Langhus.

    Selv om hyllene der, ofte så ‘bomba’ ut.

    Men det var dårlig plass, i butikken.

    Så å ha masse folk der, til å rydde/shine hyller.

    Det var kanskje like greit, at man ikke gjorde dette.

    For å si det sånn).

    Så denne butikken, (Rema Industrigata), er en Rema XS, (må man vel si).

    Så Rimi Langhus kan sammenlignes, med denne butikken.

    Selv om Rimi Langhus var enda mer XS, (må man vel si).

    Og det kan ha vært sånn, at Rimi Langhus, hadde nok hyller, på 80/90-tallet, (for eksempel).

    Men så ble det sånn, at Rimi-butikkene, fikk fler og fler varelinjer.

    Og så ble det for dårlig plass, i mange av de, (som Rimi Langhus og Rimi Nylænde), da.

    Og da tok de en ‘harry’ løsning, (med høyere/for få hyller), på Rimi Langhus.

    Mens Rimi Nylænde ble til Ica Nær.

    Så Rimi Langhus var en veldig ‘harry’ Rimi, da.

    (For å si det sånn).

    Og en annen ting.

    Det var at Rimi ikke kommuniserte utad, på 90-tallet.

    Angående sortimentet.

    Man hadde grunnsortiment, (som Rimi Nylænde), mellomsortiment og fullsortiment.

    Men det ble ikke kommunisert, via profileringen av butikken.

    Om det var snakk om grunnsortiment eller mellomsortiment.

    Dette var sånn som Rimi-lederne prata om.

    Men kundene, (og de deltids-ansatte), visste kanskje ikke, om ‘deres’ Rimi, var grunnsortiment eller mellomsortiment.

    Mens i England.

    Så var det sånn, at butikk-kjedene, profilerte dette utad.

    Man hadde for eksempel Tesco Local, (som litt kan sammenlignes med Rimi grunnsortiment).

    Og Tesco Metro, (som litt kan sammenlignes med Rimi mellomsortiment/fullsortiment).

    Og dette var, på 90-tallet, at Rimi-butikkene hadde forskjellig sortiment, (som var hemmelig for kundene).

    Og for å rydde opp i dette kaoset, (må man vel kalle det).

    Så skulle man etterhvert kutte ut grunnsortimentet.

    Og jeg trodde, (fra noe Magne Winnem sa, om at mellomsortiment-butikkene så så upersonlige ut).

    At man ville beholde både grunnsortiment og mellomsortiment.

    Jeg tenkte ikke over det problemet rundt dette, (at kundene nok ikke visste, hvilken type Rimi, som de handla på, og at de derfor ikke skjønte noe, når en Rimi hadde et bestemt slag syltetøy, og så kommer de på Rimi Nylænde, (for eksempel), og så finner de ikke den samme varen der).

    Men det var ikke sånn, at jeg ikke brydde meg, om dette.

    For jeg tok det opp, med blant annet Magne Winnem, (som ansatte meg i Rimi, i desember 1992), husker jeg.

    Men jeg hang nok ikke helt med, da.

    Det er mulig, at man kunne hivd inn Rimi sitt mellomsortiment, på en like ‘harry’ måte, på Rimi Nylænde.

    (Med ekstra høye hyller, osv).

    Men Rimi Nylænde hadde jo vært Balstad, (i sin tid).

    Så kundene ville nok ha klagd mye, hvis butikken hadde hatt like dårlig standard, som Rimi Langhus pleide å ha.

    (For å si det sånn).

    Og dette med profileringen av butikken.

    Det var kanskje mer hovedkontor-folka sitt felt.

    Så at jeg, (som ikke dro så mye rundt i andre Rimi-butikker, (selv om det hendte)), som hovedkontor-folka, fikk ansvaret med å finne plass til mellomsortimentet, på Rimi Nylænde.

    Det var kanskje litt dumt.

    Selv om jeg hadde, en løsning.

    Nemlig å hive ut den ene frysedisken.

    For jeg hadde jobbet litt, på Rimi Nordstrand, (som vikar).

    Og de hadde plassproblemer, (de hadde for eksempel ikke fryselager).

    Og de klarte seg, med en frysedisk, (selv om de hadde fler kunder, enn Rimi Nylænde).

    Så ved å hive ut en frysedisk, (og så legge inn en rutine, som gikk ut på, at man fylte opp denne frysedisken hver dag, (istedet for annenhver dag cirka, som før)).

    (For med mellomsortimentet, så ville man nok fått høyere omsetning, på Rimi Nylænde.

    Og da hadde man hatt råd, til å ansette en, som bare drev med frysevarer.

    For å forklare det enkelt.

    I praksis ville det nok blitt at forskjellige ‘deltids-folk’, dreiv med dette.

    Når Rimi Nordstrand klarte seg, med en frysedisk, (på cirka den samme størrelsen), og _uten_ fryselager.

    Så burde vel Rimi Nylænde klart seg, med en frysedisk _og_ fryselager, (som lå i kjelleren), liksom.

    For å si det sånn).

    Så ville man nok fått plass, til mellomsortimentet, på Rimi Nylænde.

    Men distriktsjef Jan Graarud, ville ikke høre på dette forslaget mitt.

    (Jeg forslo også, at vi kunne bygge ut, der hvor den konkurs-rammede kiosken Reminent hadde holdt til, (for hovedkontoret hadde vel ombygnings-eksperter/’sinna-snekker-folk’ liksom, som kunne funnet en løsning, (når det gjaldt å finne plass, til de ekstra mellomsortiment-hyllene/reolene)).

    Men også det vendte Graarud det døve øret til.

    Virka det som).

    Og det var sånn, at denne aktuelle frysedisken, var helt ny.

    (For Graarud hadde drevet med et frysedisk-prosjekt, bak min rygg, (av en eller annen grunn), sommeren 1999.

    Var det vel).

    Så da ville kanskje folk sagt, at Rimi Nylænde, var dumme.

    Siden at vi satt inn en frysedisk, og så skrota den med en gang.

    Men man kunne kanskje ventet, i et år cirka, med denne ombyggingen.

    Og så ville kanskje folk ikke hengt seg opp i dette.

    For resultatet ble ikke vellykket, (må man vel si).

    Etter at Anders Hilton, (tidligere butikksjef Rimi Manglerud), hadde ‘surra’ rundt der, (på Rimi Nylænde), i X antall måneder, (etter jeg ble butikksjef på Rimi Kalbakken, høsten 2000).

    (For å prøve å finne plass til mellomsortimentet).

    Så ble det til, at Rimi Nylænde, ble til ICA Nær.

    Og to brødre overtok butikken, (på franchise vel).

    Og prisene, på alle matvarene, (det var vel snakk om stort sett det samme sortimentet, som Rimi Nylænde, (som også var i ICA-systemet), hadde hatt).

    De prisene, gikk da opp, et par kroner liksom, på alle varene.

    Så det ble jo ‘plutselig’, kanskje 10-20 kroner dyrere, å handle der, (for hver gang), liksom.

    (Disse temaene har jeg skrevet mer om i Min Bok 5.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det med å bygge ut noen Rimi-butikker til mellomsortiment.

    Det kan ha vært Rimi-Hagen sin måte, å øke antall varelinjer, i alle Rimi-butikker på.

    For Rimi hadde jo begynt, som Rimi 500.

    Og så ble det Rimi 800.

    Og så ble det Rimi grunnsortiment.

    Og så ble det Rimi mellomsortiment.

    Så man kan kalle Rimi grunnsortiment, for Rimi 2000.

    Og så kan man kalle Rimi mellomsortiment, for Rimi 3000.

    (Noe sånt).

    Og jeg trodde, (på grunn av det med Magne Winnem), at Rimi skulle beholde grunnsortiment-butikkene.

    Men så ikke.

    Men det var ikke sånn, at jeg motarbeidet Rimi, når de ville finne plass til mellomsortimentet, (på Rimi Nylænde).

    Jeg prøvde lojalt å finne plass.

    For Graarud fortalte meg, at grunnsortimentet, skulle bli, til ICA Nær-butikker.

    Og det var ikke det helt store, (syntes jeg selv).

    (For ‘ICA’ er kanskje et litt vel ‘svensk’ navn, i Norge.

    Og ‘Nær’, det høres vel litt klamt ut.

    Og prisene hos ICA Nær lå over prisene på Rimi, (selv om sortimentet til ICA Nær var det samme som hos Rimi grunnsortiment/’Rimi 2000′).

    Så kundene ville nok klage, på høye priser.

    Omsetningen ville nok ha gått ned.

    Og noen av de ansatte måtte kanskje slutte, osv.).

    Men den måten å bygge ut Rimi-butikkene.

    Det hadde muligens Rimi-Hagen drevet med mange ganger før.

    Så de litt mer erfarne butikksjefene, kjente kanskje ‘lusa på gangen’, liksom.

    Og forstod med en gang, at grunnsortimentet var på vei ut.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Rimi grunnsortiment, (‘Rimi 2000’), det kan man også sammenligne litt, med Coop Prix-butikker.

    Og Rimi Mellomsortiment, (‘Rimi 3000’), det kan man sammenligne litt, med Coop Extra-butikker.

    Og det er også et lignende eksempel, i Drammen.

    Hvor de kaller Meny-butikkene, for KIWI XL, liksom.

    Uten at jeg har kikket så nøye på de butikkene.

    (Siden at jeg ikke er så ofte i Drammen.

    Selv om jeg er født der).

    Så jeg vet ikke egentlig hvor mange varelinjer, som KIWI XL-butikker har.

    (Må jeg innrømme).

    Men man har i Drammensregionen både Kiwi og Kiwi XL.

    Så Rimi kunne kanskje hatt både Rimi 2000 og Rimi 3000.

    Eller både Rimi og Rimi XL, (og RIMI XXL, som Rimi fullsortiment, (som kanskje var et annet navn på ICA supermarked), i Follo osv. vel, da ville blitt).

    Men Rimi skjulte det, for kundene, om det var Rimi 2000 eller Rimi 3000, liksom.

    Rimi Karlsrud ble bygget om, fra Rimi grunnsortiment/’Rimi 2000′ til Rimi mellomsortiment/’Rimi 3000′.

    Mot slutten av 1993, (eller om det var i 1994).

    Og da var jeg med på ombyggingen, (og lærte å bygge om hyller etter planogram osv.), under ledelse av distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin og butikksjef Magne Winnem, (husker jeg).

    Og Rimi Nylænde, ble til ICA Nær, i 2001, (var det vel muligens).

    (Så denne skjulte ’tilstanden’, til Rimi, hvor man kalte butikkene Rimi, men egentlig hadde både ‘Rimi 2000’-butikker og ‘Rimi 3000’-butikker, (i hemmelighet).

    Den ‘situasjonen’ varte, i 7-8 år, (fra cirka 1993 til cirka 2001).

    Så dette var en langvarig prosess, (å bygge ut alle Rimi-butikkene, når det gjaldt antall reoler/hyller).

    Og ikke noe som kun var, i en kort periode.

    Så det å ikke kommunisere dette utad, (mot kundene).

    Det var kanskje, som noe litt ‘merksnodig’, (fra Rimi-Hagen).

    De stigmatiserte da muligens, de som jobba lengst, i ‘Rimi 2000’-butikkene/grunnsortiment-butikkene.

    For kundene ville da ikke finne sitt ‘Rimi 3000’-syltetøy osv., i Rimi grunnsortiment-butikkene.

    Og de som jobba der, ville muligens, blitt ‘driti ut’.

    For å si det sånn).

    Og min assisterende butikkjef Stian Eriksen, (fra Rimi Nylænde), som ble butikksjef, på Rimi Jernbaneveien, (var det vel), i Ski, i 2001, (var det vel).

    (Så han hadde en komet-karriere i Rimi.

    Sammenlignet med meg.

    For jeg ble holdt igjen liksom, som assistent, på Rimi Bjørndal osv., i mange år.

    Av distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin).

    Han, (Stian Eriksen), fortalte meg, (på et butikksjef-møte på Sinsen muligens), at Anders Hilton, hadde gjort så mye ‘surr’, når han prøvde å finne plass, til mellomsortimentet, på Rimi Nylænde.

    (Noe sånt).

    Jeg undret meg over, at en butikksjef, ville gå, fra den store butikken, (omsetningsmessig), Rimi Manglerud.

    Til den lille butikken, (omsetningsmessig), Rimi Nylænde.

    Så dette var kanskje noe slags tull.

    Hm.

    Og Anders Hilton, (som også bodde i Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate, som meg), er vel også muligens i slekt, med Paris Hilton forresten, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Men det at det skulle bli plass, hvis man flytta rundt på den og den varegruppen, på Rimi Nylænde.

    Det hørtes kanskje litt rart ut.

    Og Anders Hilton klarte heller ikke, å finne plass, til mellomsortimentet.

    (Sånn som jeg forstod det.

    På Stian Eriksen).

    Og mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så ville min tidligere Rimi Bjørndal-kollega David Hjort, at jeg skulle besøke han, (på Bjørndal).

    (Noe sånt).

    Og da tenkte jeg, (mens jeg besøkte han), at jeg kunne stikke innom Rimi Nylænde, for å se, hvordan det så ut der, som ICA Nær, (etter alt ‘klovne-greiene’ til Anders Hilton, med mere).

    Og da så butikken helt annerledes ut.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg husker at Jostein og Maja var på jobb, (og en av ‘franchise-brødrene’).

    Dette var like før stengetid, (en dag), vel.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da jeg flytta tilbake til Norge, (fra England), i 2014.

    Så stakk jeg innom Rimi Nylænde/Balstad/ICA Nær Nylænde igjen.

    (For jeg hadde blogget mye om denne butikken og min karriere i Rimi.

    Men Rimi sendte meg to arbeidsbekreftelser, (hvorav ihvertfall den ene fikk meg til å se veldig dum ut, for de skreiv masse tull).

    Så jeg ville forklare mer om, (med mobilbilder), angående hvilken butikk jeg mente osv, (som jeg hadde ledet), da.

    For min bloggs lesere, osv.).

    Og da var det Bunnpris-butikk der.

    (Og da hadde de liksom rydda opp litt, etter Anders Hilton.

    For da så vel butikken, ikke så forskjellig ut, fra den tida, som jeg var butikksjef der.

    Selv om jeg kun har vært på Bunnpris Nylænde en gang.

    Må jeg innrømme).

    Men når ICA Nær Nylænde ble til Bunnpris Nylænde.

    Det veit jeg ikke.

    (For da bodde jeg i England.

    Og jeg har liksom ingen kamerater, fra Lambertseter heller, (som jeg har prata med sånt om).

    For å si det sånn).

    Men dette hadde det kanskje vært interessant å vite mer om.

    (Må man vel si).

    Gikk de to ‘franchise-brødrene’, (fra ICA Nær Nylænde), konkurs, (for eksempel).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om at Rema Industrigata har lager utafor butikken:

    PS 13.

    Mer om ICA Nær:

    https://www.linkedin.com/pulse/fra-norges-største-til-salg-og-nedleggelse-dag-henrik-aas/?originalSubdomain=no

    PS 14.

    I Rimi, så var ‘mantraet’, at man alltid skulle endre seg.

    For den som stod stille falt.

    (Noe sånt).

    Det var vel regionssjef Jon Bekkevoll som sa dette.

    (På den tida som jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde.

    Noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

    Men de ‘surra’ mye, med navnene på butikkene.

    (Dette hemmelige rundt ‘Rimi 2000’ og ‘Rimi 3000’.

    Og at disse fantes samtidig, (som neanderthalene og homo sapiens, i steinalderen).

    Og kun ble kalt ‘Rimi’.

    Det var det kanskje bare noen få som skjønte, at var ‘merksnodig’.

    Og mange, (som var i høye stillinger), falt kanskje av).

    Først så var trenden, (etter at ICA kjøpte seg opp mer og mer).

    At ‘alle’ butikk-kjedene skulle hete noe med ‘ICA’.

    (Det var vel snakk om at Rimi, (det vil si Rimi ‘3000’/mellomsortiment, som det vel var suverent flest av, når det gjaldt Rimi-butikker), skulle hete ICA Basic, (eller om det var ICA Konsum), eller noe lignende.

    Noe sånt.

    Sånn at det skulle bli ICA Nær, ICA Basic/Konsum, ICA Supermarked og ICA Maxi.

    Var det vel muligens.

    Dette var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Mener jeg å huske

    Og det var vel mens jeg hadde Anne-Kathrine Skodvin som distriktssjef der.

    Noe jeg hadde fra oktober til desember, i 1998.

    Var det vel).

    Og så skulle alle kjedene hete noe med ‘Rimi’.

    (Før de så skulle hete noe med ICA igjen).

    Det kan være, at nordmenn ikke likte svenske navn.

    GB-is mislyktes jo, da de satset, i Norge.

    Og Sverige er jo Norges gamle arvefiende.

    (Jeg husker ikke helt sikkert om jeg visste, at ICA eide en del av Rimi, da jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

    Men det visste jeg antagelig ikke.

    Jeg satt på Cafe Fiasko.

    Og ‘pilsa’ litt, sammen med Magne Winnem, (som vel ønsket dette ‘kamerat-møtet’), i en helge-perm, (fra førstegangstjenesten), da dette teamet om å bytte arbeidsgiver, ble tatt opp.

    Litt på impuls.

    (Var det vel).

    Mitt fokus da, (grunnen til at jeg ville bytte arbeidsgiver), var at jeg hadde, en arbeidssak, i Coop/OBS Triaden, (som gikk på samarbeids/kommunikasjons-problemer med nye ‘gjennomtrekk-ledere’, (mens jeg avtjente førstegangstjenesten)).

    (For å si det sånn).

    For jeg hadde mange fag, det siste semesteret, på NHI, (våren 1992).

    (Og jeg jobbet også ganske mye, på OBS Triaden, ved siden av det studieåret).

    Og jeg var i infanteriet, (fra juli 1992), under førstegangstjenesten.

    Og det var en krevende/hard tjeneste.

    Og det var tegneserie-blader og Cupido, som fløyt på brakkene.

    Og ikke Dagens Næringsliv.

    (For å si det sånn)).

    Så det var et stort kaos, når det gjaldt å finne navn, på butikk-kjedene.

    Og dette var kanskje som noe støy, rundt det, at ‘Rimi 2000-butikkene’ og ‘Rimi 3000-butikkene’, alle ble kalt kun ‘Rimi’, i mange år.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det var mye kaos, rundt kjedenavnene, i Hakon-gruppen/ICA Ahold.

    Men jeg tror forresten.

    At han Dag Henrik Aas, (i PS 13), bommer litt, når det gjelder, når de minste Rimi-butikkene, (‘Rimi 2000’/Rimi grunnsortiment), ble omprofilert, til ICA Nær.

    Jeg mener å huske, at dette, var rundt 2001.

    Men når jeg leser i PS 13, (fra et stykke opp i teksten), så ser det ut som, at dette var, rundt 2005.

    Men det stemmer ikke, (vil jeg si).

    For det var vel ikke så mange grunnsortiment-Rimi-butikker igjen, i 2001.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Men det er mulig, at jeg husker litt feil.

    Men jeg jobba jo med planogrammer litt osv., på Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef fra 2001 til 2002).

    (Jeg printa de vel ut.

    Før jeg ga de til Anders Karlsson).

    Og det hendte vel, at jeg leste litt, i posten.

    (Selv om assisterende butikksjef Sølvi Berget, pleide å lese posten før meg der.

    Og det var sånn, at jeg nok leste mer i posten, på Rimi Nylænde.

    Hvor jeg var butikksjef, fra 1998 til 2000.

    Men jeg hadde bestemt meg for å slutte i Rimi, etter problemene på Kalbakken, i 2000 og 2001.

    Og jeg var litt påvirket av ‘Groruddalen/linje 5-distriktsjef’ Anne Neteland sin ‘nullstilling-butikkdrift-filosofi’, på Rimi Langhus.

    Så derfor så gjorde jeg bare det som min forgjenger-butikksjef der gjorde, av arbeidsoppgaver.

    For det meste).

    Fantes det virkelig Rimi grunnsortiment/’Rimi 2000′-butikker helt til 2005, (som Aas vel skriver i PS 13), lurer jeg.

    Jeg trodde de siste forsvant rundt 2001.

    Hm.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Jeg gikk så, til Rema Parkveien.

    For Rema Industrigata hadde ikke Nordfjord-knakkpølser.

    Ihvertfall så hadde de ikke disse, forrige gang jeg var der.

    Denne gangen gikk jeg rett til fryse-skapene, for å se, om de hadde, den pizzaen som bare heter ‘Pizza’.

    (Som de noen ganger har vært utsolgt for der).

    Og det hadde de.

    (Hvis ikke så hadde jeg nok dratt til Rema Lambertseter.

    Selv om dette nå er mer kronglete.

    På grunn av at t-banen ikke går mellom Majorstua og Stortinget.

    Så jeg måtte enten dratt med t-bane-ringen.

    Eller gått til Stortinget.

    For å si det sånn.

    For som et av sine ‘XS-tegn’, så fører ikke Rema Parkveien, denne pizzaen.

    Og de har heller ikke fast plass i hylla, til Prima dopapir.

    Og de har heller ikke billige Prima-nudler.

    Så Rema Parkveien matcher så dårlig, med mine handlelapper, at jeg ikke kan basere meg noe særlig, på å handle der, så ofte, (ihvertfall ikke som ‘hoved-butikk’).

    For å si det sånn).

    Jeg la forresten merke til, at denne frossen-pizzaen, (som bare heter ‘Pizza’, noe jeg har blogget om tidligere).

    Den hadde et tynt lag, med snø/rim, på seg.

    Så jeg lurte litt på, om denne butikken, (Rema Industrigata), hadde hatt fryse-havari.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det var også sånn forresten, at den håndsåpa, som jeg kjøpte, på Rimi Industrigata.

    Den var mye gulere, (omtrent som en jolle, som min far engang støpte), enn vanlig.

    Jeg har tidligere, (mens jeg bodde på Høvik, hvor jeg bodde fra 2015 til 2017), kjøpt en flaske håndsåpe, i denne butikken, (Rema Industrigata), som hadde tutti frutti-lukt, (istedet for linjekonvall, som det står på flasken, at skal være lukten).

    Og nå, så var det altså, en ‘skjelett-farge’, på den samme varen.

    Så her er det muligens albanerne som tuller.

    Hm.

    Og den ‘skjelett-håndsåpa, var også ekkel, å bruke, (vil jeg si).

    Så den har jeg lurt på, om jeg skulle gidde å bytte.

    Og jeg tok også et bilde, av den gamle og nye håndsåpa, for å vise dette ‘merksnodige’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Tilbake til Rema Parkveien.

    Jeg kjøpte Nordfjord-knakkpølser og vakumpakkede/halvstekte rundstykker til 6.90.

    Og så gikk jeg til kassa.

    (Jeg betalte klokka 22.56.

    Står på kvitteringa).

    Og en gubbe, gikk inn i butikken, gjennom kassene.

    Akkurat da jeg skulle betale.

    Så det ble som noe ‘elging’/’kollisjonsfare’, (og at gubben gikk i veien for meg).

    (Omtrent som med han ‘Golf-karen’, i PS 5.

    For å si det sånn.

    For han gikk også i veien for meg.

    Må jeg si).

    Og gubben sa ‘hei’ til kassadama, (mens han gikk feil vei inn i butikken).

    (Kassadama var ei pen dame, som satt i kassa istedet for å stå.

    Hadde jeg nær sagt).

    Men gubben skulle ikke ha røyk.

    (Selv om han gikk feil vei inn i butikken.

    Og sa ‘hei’ til kassadama).

    Gubben skulle muligens vaske butikken, etter stengetid, (selv om han så ut til å være i pensjons-alderen, må man vel si).

    For gubben gikk så videre inn i butikken, (uten handlekurv), da.

    (For å si det sånn).

    Så dette var ‘merksnodig’, (at en pensjonist skulle vaske butikken liksom).

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Det var også sånn, at den pene kassadama, (som muligens var den ene franchise-tageren Johanna).

    Hu la ikke opp bærepose, selv om jeg bestilte dette.

    Jeg bestilte bærepose.

    Men kassadama la ikke opp posen.

    Jeg betalte.

    Og så måtte jeg vel be om kvittering.

    Ihvertfall så måtte jeg purre, på bæreposen, (husker jeg).

    Og da er det ikke, en drillet/dreven/erfaren kassamedarbeider, (må man vel si).

    For de legger opp bæreposen, med en gang, etter at kunden har bestilt den.

    (Vil jeg nesten si.

    Som tidligere Rimi-kassamedarbeider, osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Som jeg blogget om, i forrige ‘Mer fra Norge’.

    (Var det vel).

    Så har jeg hatt problemer med, å finne tilbehør, til Nordfjord-knakkpølsene.

    For potetsalaten har falt sammen, etter kun et døgn, i kjøleskapet.

    Og pommes frites-en, (flere slag), til Rema, har vært bløt/halvråtten.

    Og pølsebrødene, (av merket Prima), har smakt mugg, (muligens fordi at Rema først fryser ned og så tiner disse små bakverkene).

    Så jeg har tenkt, at istedet for å kjøpe pommes frites/potetbåter, til cirka 20 kroner.

    Så kan jeg jo kjøpe, en 200 grams melkesjokolade, (som vi ble rådet til å spise mye av i militæret/infanteriet, (som del av noe de kalte ‘koma-blanding’), for sjokolade inneholder mye energi, var vel grunnen).

    Av merket Belgian Harvest, (som Rema selger for 21.90).

    Og så kan jeg heller spise det som dessert.

    (Tenkte jeg).

    Men da jeg la opp varene, på Rema Industrigata.

    Så tok jeg meg i, å skrape bort, noe hvitt, fra sjokolade-papiret.

    Og det var muligens noe slags lim, (eller noe lignende).

    Så om den varen, har blitt tulla med.

    Hm.

    Det kan jo være, at er sånn, at belgierne, har så god råd, at de kan sløse litt med limet, når de lager sjokolade.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Jeg gikk så, (etter å ha vært på Rema Parkveien), til Majorstua t-banestasjon igjen.

    Og der var det sånn.

    At det stod, (på et elektrisk skilt), at Kolsås-banen gikk, om to minutter.

    (Selv om dette ikke stod på de neste skiltene/TV-skjermene.

    Der var informasjonen om Kolås-banen utelatt.

    Sånn som jeg husker det).

    Og da hadde jeg ikke god tid.

    For ‘min’ t-bane går nå, (på grunn av de nevnte tunnel-arbeidene), fra ‘Harry Potter-sporet’, (lengst bort), liksom.

    Men t-banen venta på t-bane-ringen, (som kom med et svensk ‘oldis-par’ blant annet), virka det som.

    Så jeg rakk akkurat Kolsås-banen.

    Men det var såpeglatt, da jeg kom inn på t-banen.

    For alle, (fra t-bane-ringen osv.), hadde gått på bakerst.

    Og snøen, (fra folks sko vel), hadde smelta.

    Og skosålene mine var muligens litt harde, (på grunn av at det var en eller to kuldegrader, eller noe i den duren).

    Så det var jo som, når biler vannplaner.

    Det var nesten umulig, å gå, (for meg), inne på t-banen.

    Det var som å gå på skøyter, (må jeg si).

    Men jeg fikk likevel knipset et bilde, som viser disse vann-dammene.

    (Selv om jeg ikke fikk tatt bilde av de største vanndammene, (ved inngangen).

    For da måtte jeg gått noen meter tilbake.

    Eller liksom gjort et stort nummer av meg selv, da.

    For å si det sånn).

    Så disse tunnel-arbeidene til Bane Nor/Ruter, kan man kanskje lure litt på.

    Kanskje det er noen ‘gangland-folk’ som prøver å bli kvitt noen plagsomme nød-bloggere, (eller noe lignende).

    (Ved å plotte/rigge).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Da jeg gikk av t-banen, på Majorstua.

    Så var det forresten sånn.


    At det stod, ei slags ‘nazi-blondine’, ved enden av toget.

    (Der hvor folka ‘stresser’ fra t-bane-ringen til ‘Harry Potter-sporet’).

    Og en kjempe, (ala Warming i militæret), gikk i veien for meg, (foran hu blondina).

    (Cirka på samme måte, som ‘Golf-karen’ og ‘Rema Parkveien-gubben’.

    Som om han/de var ‘tunet’ til meg.

    Må man vel si).

    Og hu ‘nazi-blondina’.

    Hu jobba vel, for enten Ruter, Bane Nor eller Securitas.

    Og hu hadde en refleksvest over en mørk uniform, vel.

    (Noe sånt).

    Så først fikk man kjeft, av ‘konduktør-pakkisen’, (fordi at man brukte mer enn ti sekunder, på å gå av t-banen, fordi at sporet ikke var langt nok, så man kunne ikke gå av den bakerste vogna).

    (Man måtte ihvertfall høre på at denne pakkisen kjefta, på kvinnfolk som satt der, på apatisk vis, selv om t-banen ikke skulle videre).

    Og så ble man liksom ‘overvåket’/glant på, av nazi-kvinnfolk, kledd i minst en uniform, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Rimi Nylænde holdt til, i Nylænde 5.

    Og når jeg søker på den adressen, på ‘Bokhylla’.

    Så kommer det opp mest treff, om en lege Tryving.

    Og han hilste jeg aldri på, (som Rimi-butikksjef), sånn som jeg husker det.

    Men jeg hilste på han Reminent-kiosk-gubben.

    For min assistent Jan Henrik ‘Jan-ern’ Thaarup Lømo, (som jeg jobbet sammen med fra 1998 til 1999/2000), rådet meg en gang til, å gå inn, på Reminent, for å se, hva som foregikk.

    (En liten ‘gnom’, (som ligna på Jan Snoghøj sin Uelands gate-kamerat Carry).

    Han skulle starte i en rolle som ‘tippe-rådgiver’ for ‘Reminent-gubben’.

    Selv om ‘Carry’ ikke jobba, for Norsk Tipping, vel.

    Men han kjente mange stortippere.

    Sa han).

    Så Jan-Henrik, (som var oppvokst i strøket med dansk mor og norsk far), skjønte muligens, at jeg som Rimi-butikksjef der, også var en slags senter-leder, (for Nylænde 5), eller noe lignende.

    (Noe jeg selv ikke hadde blitt forklart, (at jeg var senter-leder).

    Men det er mulig at distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin ikke kom så langt, (de få månedene som hu var min distriktsjef der).

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Så man kan kanskje tenke seg, at Rimi, var litt redd, for denne lege Tryving, (som holdt til i det samme bygget som Rimi).

    (For at han liksom skulle ‘klikke’.

    Hvis Rimi planla å bygge ut, i nærheten av trappa opp til legekontoret.

    Eller hvordan det var der igjen).

    Og derfor så ville de ikke sende noen team, med ombyggings-eksperter/’sinna-snekkere’, til Nylænde.

    (Det var ikke bare kiosken Reminent, sine kvadratmetere, som muligens kunne ha blitt brukt, som plass, for mellomsortimentet.

    Men Rimi hadde et tellerom og en garderobe, på samme plan, (bakke-plan).

    Og de rommene kunne vel flyttes, ned i kjelleren, muligens.

    Og Rimi hadde også et platå, som stakk en snau halvmeter opp, fra resten av butikk-gulvet.

    Og det platået, kunne muligens, ha blitt ordna/senka, i ‘samme slengen’.

    Så det er nok mye, som noen dyktige ombyggingsfolk, kunne ha gjort der, (på Rimi Nylænde).

    Men Graarud saboterte muligens, siden at han bygde et fryse/kjøle-anlegg-rom # 2, i kjelleren der, sommeren/høsten 1999, (var det vel).

    Sånn at det ble dårligere plass i kjelleren og.

    For å si det sånn).

    For Rimi hadde cirka 500 butikker, som alle skulle gjøres om, fra grunnsortiment/’Rimi 2000′ til mellomsortiment/’Rimi 3000′.

    (Mellom 1993 og 2001).

    Så Rimi må nok ha hatt, noen slags ombyggingseksperter, på hovedkontoret, (hvis jeg skulle tippe).

    (For det må ha vært rutine, for Rimi sitt hovedkontor, å gjøre plass til mellomsortimentet, (i de forskjellige butikkene).

    Må man vel si).

    Kanskje Morten Jenker, (som min halvbror Axel og jeg slo 10-0 i fotball, da Jenker spilte på lag med Magne Winnem, på Avstikkern/Bergkrystallen-banen, sommeren 1993), jobbet med dette.

    For han jobbet med noe litt ‘vagt’ noe, på hovedkontoret, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Det er også sånn, at jeg ikke husker, hvem som var gårdeier, i Nylænde 5.

    Men jeg husker, at min tidligere klassekamerat/kollega Magne Winnem.

    Han leide en leilighet, gjennom Rimi/Hagen Gruppen, i andre etasje, i Nylænde 5.

    (Den første tida han jobba som butikksjef på Rimi Munkelia.

    Cirka en kilometer unna).

    Og det var fra høsten 1991 til våren 1992, vel.

    Jeg var der, en rekke ganger, på fester, osv.

    Blant annet nyttårsaften 1991, (da Elin Winnem og Andre Willassen også festa/overnatta der, (Andre fant sæddrepende glidekrem i nattbordskuffen til Elin og Magne, (etter at vi alle fire hadde tatt samme taxi hjem fra byen), husker jeg)).

    Og i januar 1992, (på Magne Winnem sin 22-års-bursdag).

    Og jeg var også på fest der, (høsten 1991 vel).

    Da jeg festa, sammen med Magne Winnem og hans assistent Leif Jørgensen.

    (Min ‘party/student/jappe-dress’, (fra høsten 1989), var da slitt ut.

    Så jeg lånte en dress av Magne Winnem, (som hadde mye mer klær enn meg).

    For jeg trodde vel at vi skulle ut på byen, (noe som vel ikke ble noe av).

    Og jeg så visst så elegant ut, (i denne dressen til Winnem).

    At Winnem seinere lurte på, om jeg ville ha kopier av bildene han tok, fra denne festen, (av Leif Jørgensen og meg).

    Noe sånt).

    Så Rimi/Hagen Gruppen/Hakongruppen/ICA hadde vel brukbar kontroll, (og et greit forhold til gårdeierene), i Nylænde 5.

    (Kan det vel virke som.

    Siden at Rimi hadde klart å skaffe Magne Winnem en Rimi-leilighet der.

    Noen år tidligere.

    For å si det sånn).

    Så det er litt rart, at Rimi, ikke prøvde å bygge ut litt der, (i Nylænde 5-bygget), i forbindelse med at alle butikkene skulle gjøres om til mellomsortiment.

    (Må man vel si).

    Så det er mulig, at det er noen slags ugler i mosen der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Når det gjelder, den frysedisken, på Rimi Nylænde.

    Som jeg foreslo, (ovenfor distriktsjef Jan Graarud), å skrote, (for å få plass til mellomsortimentet).

    Så var jo den nesten helt ny.

    Men når jeg tenker på det.

    Så behøvde man vel ikke, å skrote, denne frysedisken.

    Men den kunne kanskje ha blitt brukt, i en annen Rimi-butikk, (hvor de hadde gamle frysedisker), for eksempel.

    Eller som reserve-deler.

    (Rimi Langhus hadde for eksempel et stort lagerrom, hvor det lå masse skrot/reservedeler, til butikk-hyller/disker.

    Fant jeg ut, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus.

    Noe jeg jobbet som fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Det at Rimi, skulle gjøre alle butikkene i landet trangere, liksom.

    (Ved å innføre sitt mellomsortiment.

    Som betydde, at man heiv inn cirka 10 reoler til.

    Eller noe i den duren.

    I hver Rimi-butikk).

    Det er kanskje litt uetisk.

    I og med at butikkene blir trangere.

    Og derfor ønsket kanskje ingen, å jobbe med dette, (på hovedkontoret).

    Men det ble kanskje delegert, til distriktsjefene og butikksjefene.

    Og derfor tok det kanskje så mange år, (fra 1993 til 2001), å gjennomføre dette ‘hemmelige’ prosjektet.

    Og derfor ble dette kanskje gjennomført, på en ‘harry’/bøllete måte, da.

    (For å si det sånn).

    Og Rimi sine reklamer, på den her tida, de var sånn: ‘Vi gjør Norge billigere’.

    ‘Vi gjør Norge trangere’, hadde kanskje ikke vært like populært.

    (For å si det sånn).

    Og også det, at Rimi gjør Norge billigere, er kanskje en litt rar formulering.

    (Av markedsførings-direktør/leder Eivind Smith, (som onkel Runar forresten kjenner).

    Må det vel ha vært).

    Det er jo maten som da liksom blir billigere, (og ikke landet Norge liksom).

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Det var forresten sånn, på Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef fra våren 2001 til sommeren 2002).

    At den butikken, hadde et så lite salgsareale, at den butikken, var fritatt, fra de faste aktivitetene.

    Rimi hadde på den her tida faste aktivitetsplasser.

    Og det var nye aktiviteter hver fjortende dag.

    Og Rimi-folk måtte som regel da sette opp disse aktivitetene.

    Noen ganger, så var det sjokk-selgere/display, som skulle stå på aktivitets-plassene.

    Og da var det bare å ‘brette ut’ sjokk-selgeren.

    (Noe som forresten kunne være en utfordring.

    Men det pleide å følge med en bruksanvisning.

    Og jeg hadde vel litt erfaring, med sjokk-selgere, fra da jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde.

    Noe jeg jobba som fra sommeren 1994 til våren 1996).

    Ellers så brukte jeg ofte tomkasser, (til halvannen liters brus-flasker), og satt de opp-ned, og tredde på Rimi sine kasse-skjørt, (som butikkene kunne bestille fra Hakon/ICA sitt grossist-lager, var det vel).

    Og så satt jeg to sånne kasser, i høyden.

    Og to-tre-fire i bredden.

    Og så satt jeg vareeskene oppå der igjen, (etter å tatt bort ‘russisk’ papp).

    Og så satt jeg store pris-plakater, (som vi kunne skrive ut på en laser-printer, på spesielle A4-ark, med litt farge på, der hvor prisen stod osv.), på disse kasse-skjørtene.

    Og da solgte varene, nesten som varme hvetebrød, (selv i den lille butikken Rimi Nylænde), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Men hvis Rimi Nylænde, hadde blitt fritatt, for disse aktivitetene, (på samme måte som Rimi Langhus).

    Så hadde det blitt, kanskje 8-10 ledige aktivitetsplasser.

    Og la oss si, at en aktivitetsplass, tok cirka en halv reol sin plass.

    Og aktivitetsplassene var på begge sider, av tre hylle/reol-rader.

    Så hvis man tok bort aktivitetsplassene, på begge sider, av en reol/hylle-rad.

    Så kunne man ha satt på en reol til, på den raden, av reoler.

    Og så skjøvet hele reol-raden litt bort, (sånn at det ble cirka like mye plass, (for kundene), på hver siden av reol-rekken).

    Og vips, så hadde butikken fått inn to reoler til, (to reoler, som da har ryggen mot hverandre).

    Og sånn ble det vel da, for to reol-rader til og.

    At man fikk inn to reoler til, på hver av disse reol-rekkene.

    (Noe sånt).

    Det viktige er vel forresten ikke, akkurat hvordan butikken så ut, i detalj.

    Men butikken hadde 8-10 faste aktivitets-plasser.

    Hvor man nok kunne ha satt varehyller istedet.

    Så da fikk man kanskje inn halve mellomsortimentet.

    (Hvis man kutta ut de faste aktivitetene).

    Og da jeg begynte som butikksjef der, (høsten 1998).

    Så hadde min forgjenger-butikksjef ‘Audi-Monika’ satt en slags ‘brus-Berlinmur’ der, (ved inngangen/ovenfor kaffen), med brus/vann/selters, fra Telemark Kildevann, (var det vel).

    Og det lurte jeg fælt på, hva grunnen til var.

    For hennes forgjenger-butikksjef Elisabeth Falkenberg.

    Hu hadde jeg jobba for, i et par år, som assistent, (fra sommeren 1994 til våren 1996).

    Og hu ville ikke ha varer, der den ‘brus-Berlinmuren’ stod.

    For det ble da dårlig innsyn, i butikken, (var det vel).

    (Hu mente at innsyn i butikken, var viktig.

    For kundens inntrykk av butikken.

    Var det vel).

    Og det huska jeg, da jeg ble butikksjef, noen år seinere, (i den samme butikken).

    Så jeg fjerna denne ‘brus-Berlinmuren’, (etter noen få uker, var det vel).

    Og så solgte jeg ut brusen, på enden av fryserne osv., istedet.

    (Selv om jeg fortsatte å ta inn halvpaller, i noen uker/måneder.

    For det var kaos i brus-avdelingen.

    Ringnes og/eller Coca-Cola rappa plassen til EMV-brusen der.

    De skjønte kanskje ikke, at de nevnte halvpallene, var EMV-aktiviteter, (og ikke en ‘koloni’, av brus-avdelingen).

    (For å si det sånn).

    Og det tok også litt tid, før jeg kom meg helt rundt, disse EMV-brus-halvpallene, i denne butikken.

    (Må jeg innrømme).

    Jeg begynte der om høsten.

    Og så var det allerede første helgen butikksjef-seminar på Storefjell, (som jeg aldri hadde vært på før, (og som jeg helst ville slippe unna, siden var mer klar for å begynne å jobbe med butikken, (og siden at jeg kun hadde vært butikksjef i noen få dager))).

    (Så jeg måtte kjøpe dress og sånn.

    For det var høytidelig middag, på lørdagskvelden, osv.).

    Og så var det flytting av frukt-avdelinga.

    (Et prosjekt jeg arvet fra ‘Audi-Monika’).

    Og så var det jule-sesongen.

    Osv., osv.

    Og så begynte vi med tipping, faste aktivitetsplasser og mye mer).

    Men der, (hvor ‘brus-Berlinmuren’ hadde stått, ved inngangen), kunne det nok ha stått noen hyller, (til mellomsortiment-varer).

    Det var kanskje det ‘Audi-Monika’ hadde i tankene.

    Og så satt hu brus der, for å se, om de fikk klager, (siden at det da ble trangt, og dårlig innsyn).

    Hm.

    Men det var også sånn, at mens jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg var fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var Elisabeth Falkenberg, (som da jobba på Hakon Distribusjon, i Lørenskog, som lagermedarbeider/sjauer vel).

    Hu var nokså ofte innom ‘min’ butikk, og ‘snoka’/kikka/handla.

    Så hu hadde kanskje ‘klikka’, hvis jeg/Rimi hadde satt hyller sånn at innsynet ble dårlig.

    (For å si det sånn).

    Så det var ikke lett.

    Men jeg var jo fersk som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Og jeg hadde vel ikke hørt om, at Rimi Langhus, var fritatt, for å ha aktiviteter, (sånn som jeg husker det).

    Elisabeth Falkenberg og jeg, kjørte en gang, (i Falkenberg sin bil), og så, på Rimi Siggerud, (som lå ikke så langt unna Rimi Langhus).

    For distriktssjef Anne-Kathrine Skodvin, mente at vi burde ta en kikk der.

    Og der var Leif Jørgensen da butikksjef.

    (Dette var vel i 1995 eller 1996).

    Og grunnen til at vi skulle kikke på den butikken.

    Det var vel fordi at de hadde bygget om der.

    Det er mulig at de hadde fått inn mellomsortimentet, (ute i skogen der, som Jørgensen kalte det).

    (Noe sånt).

    Men en mer erfaren butikksjef, ville muligens klart å finne fler steder, å ha, disse 10-15 ekstra ‘mellomsortiment-reolene’, på Rimi Nylænde.

    Det er mulig.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Den Telemark Kildevann-brusen.

    Det var forresten Rimi sin EMV-brus.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så den kunne også stå, ved fryserne, osv.

    For det het seg, (som et slags mantra), i Rimi, at på ledige aktivitetsplasser, så skulle det stå EMV-varer.

    (For de var det høyere fortjeneste på.

    Og Rimi hadde hele tiden som mål, å øke EMV-andelen, fra år til år.

    For engelske kjeder som Marks & Spencer, hadde omtrent bare EMV-varer.

    Fortalte regionsjef Jon Bekkevoll.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Det var også sånn, at ‘Audi-Monika’ hadde, en kvartpall, (var det vel), med Olden kildevann, (i 0.6 liters-flasker vel), ved brød-avdelinga.

    Og Olden kildevann var ikke EMV.

    Og det var ikke en sentralt avtalt aktivitet.

    Så her hadde ‘Audi-Monika’ tulla.

    For på ledige aktivitetsplasser, så skulle det være EMV-varer.

    Og Olden var ikke EMV-varer.

    (For å si det sånn).

    Det var forresten en forseggjort tre-sjokkselger/display, som Hansa/Olden/’Audi-Monika’ hadde satt opp, ved brød-avdelinga.

    Men det var ikke en sentralt avtalt aktivitet.

    Så jeg heiv den tre-sjokkeren inn på et ‘skrot-rom’, i kjelleren, på Rimi Nylænde.

    (Nokså raskt).

    Men da fikk vi mye Olden kildevann, på lageret.

    Og så gikk den varen ut av sortimentet.

    Men vi skulle selge ut rest-beholdningen, (i hylla).

    Men det tok lang tid.

    (Siden at ‘Audi-Monika’ hadde tatt inn Olden kildevann for mange måneder/år).

    Og da kjefta Jon Bekkevoll på meg, på et butikksjefmøte på Sinsen.

    Fordi at jeg hadde fortsatt å ta inn Olden kildevann, etter at den hadde gått ut av sortimentet.

    Men det var egentlig ‘Audi-Monika’ sitt svin på skogen dette.

    Men å få Jon Bekkevoll osv., til å skjønne dette.

    Det kom ikke helt fram.

    (Virka det som).

    Selv om jeg prøvde å forklare situasjonen/’case-et’, på det nevnte møtet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Det var også sånn.

    At det mangla en deltids-kassamedarbeider der, (på Rimi Nylænde), da jeg begynte som butikksjef der.

    Og da sa distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin, at butikksjef Anne Neteland, (på Rimi Mortensrud), hadde en kandidat.

    Og det var en som het Øystein, (etter at jeg hadde vraka ei som hadde piercing i trynet, (for det hadde jeg hørt at kundene ikke likte)).

    (Så Anne Neteland hadde to kandidater).

    Og Magne Winnem hadde sagt, (på Rimi Munkelia i 1993 vel), at EMV-varer kom fra samme samlebånd ofte, som de dyre merkevarene.

    Så det å kjøpe EMV-varer, det var noe jeg begynte med, etter å ha blitt ansatt/leder i Rimi.

    Det betydde liksom, at man var en lojal Rimi-medarbeider, (som også var økonomisk/fornuftig), at man kjøpte Diva og Delight, osv.

    (Vi fikk lese om sånt, i intern-aviser, osv.

    Som lå på spiserom og på kontoret.

    Osv.).

    Og jeg kjøpte derfor kildevann, fra Telemark Kildevann, (istedet for Imsdal/Sprite/Fanta).

    (Dette vannet kosta kanskje 5-6 kroner, (pluss pant), per halvannen-liters flaske).

    Jeg var på 80-tallet ‘Coca-Coliker’.

    Men hadde slutta å røyke og drikke cola, mens jeg bodde på Ungbo, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

    Og kildevann hadde jeg blitt vant til å drikke, blant annet på to syden-ferier, (i 1997 og 1998).

    Så jeg drakk en kartong juice og en halvannen liter kildevann, (fra Telemark Kildevann), hver dag.

    Og Øystein i kassa, (som etterhvert fikk sparken for Securitas sa han stjal).

    Han lurte på hvorfor jeg kjøpte kildevann, når det var vann i springen.

    (En gang jeg handla i kassa hans.

    En gang jeg hadde tidligvakt, vel.

    Noe sånt).

    Men det var vel litt fordi, at jeg var vant til, å kjøpe flasker med cola.

    Og jeg pleide ikke å drikke av glass, (men av flasker), i min ungkarsleilighet/Rimi-leilighet/’rugekassa’-leilighet, (på St. Hanshaugen).

    Og kjøpe-vannet smakte vel litt bedre, enn vann fra springen, (og det var billig).

    Og jeg var vant til å kjøpe flaskevann i syden.

    Og det var at man var lojal, at man kjøpte EMV-varer.

    Og å drikke vann fra springen, det er liksom ikke så kult, da.

    Det var sånn at jeg bytta fra cola til Sprite/Fanta/Farris Lime og så til kildevann.

    Men det å bytte Sprite med vann fra springen, er liksom ikke det helt store.

    Men å bytte Sprite med flaske-kildevann.

    Da er det fortsatt enkelt/praktisk, med en stor flaske bordvann.

    Og man slipper å tenke på oppvask, midt i en stressende arbeidsuke/’#quiz-show/#blablabla/irc-uke’, for å si det sånn.

    Men det var lang historie.

    Så jeg fikk ikke forklart til Øystein.

    For jeg var var jo ungkar.

    Og jeg var ikke vant til å forklare til noen, angående hvorfor, jeg kjøpte den og den varen.

    (For å si det sånn).

    Og så gikk den varen ut av sortimentet, (akkurat som Olden kildevann i 0.6 liters flasker).

    Men den varen, (Telemark Kildevann sitt kildevann), den fortsatte jeg å bestille, (må jeg innrømme).

    For jeg pleide å kjøpe den varen selv hver dag.

    Og det var Rimi sin EMV-vare.

    Og skulle ikke Rimi ha en EMV-variant lenger, av selters uten bobler, liksom.

    Nei, det ble som noe rart/bakstrebersk, for meg.

    (Må jeg innrømme).

    Og Elisabeth Falkenberg hadde latt ei kunde-dame, (Maja sin mor muligens), fått lov til, å fortsette å handle Tab, (i butikken), etter at den varen gikk ut av sortimentet, (til Rimi).

    Så det var litt i den gata der, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at min butikksjef-kollega Kristian Kvehaugen.

    Han var kjent for å kjøpe tre ‘alkis-bomber’, (som Thomas Sæter vel sa), hver dag.

    (Det var tre hele øl, (0.7 liters-flasker), hver dag).

    Så da blir det litt stusselig, å drikke vann fra springen.

    Når andre butikksjefer, drakk øl, for nesten en hundrelapp, hver dag.

    (For å si det sånn).

    Og Kvehaugen var min butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten 1993, (blant annet).

    Og da knuste han, de tre ‘alkis-bombene’ sine, (ved et uhell), da han handla, i kassa mi.

    (Husker jeg).

    Så det stinka muligens øl, i noen minutter/timer etterpå.

    (Selv om jeg var veldig vant til, å tørke opp knuste flasker, fra Matland/OBS Triaden.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.