At Centra-eventyret begynte, da Ivar Kjell Eriksen overtok Manglerud supermarked, i 1971.
Og det var visst landets største supermarked, på den tida.
(Noe sånt).
Og det må antagelig ha vært den butikken, som jeg sa nei til å overta, i 1999.
(Som jeg har skrevet om, i ‘Min Bok 5’).
Siden at jeg ikke var så sikker på, om min nye Rimi-distriktsjef Jan Graarud (som tilbydde meg butikksjef-jobben på Rimi Manglerud (og som jeg da nok måtte ha samarbeidet ganske tett med)) var helt god.
(Som de sier).
Så det var jo et artig sammentreff.
Jeg visste ikke at Rimi Manglerud hadde vært Norges største matbutikk.
(På 70-tallet).
Da hadde jeg muligens sagt ja, til å lede den butikken.
Så nevnes det, at det også fantes matbutikker, på Lambertseter Senter (ikke så langt unna).
Og mens jeg jobba som assistent på Rimi Nylænde.
(Noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).
Så åpna det et ICA Supermarked, på Lambertseter Senter.
Og ICA Supermarked, de var på størrelsen, med en Mega eller en Meny-butikk.
(Noe sånt).
Selv om det ICA-supermarkedet på Lamberseter Senter, vel var et av de minste ICA-supermarkedene.
(Noe sånt).
Og ICA-butikken på Lambertseter Senter.
Den bytta visst først navn til Rimi Stormarked.
(Noe sånt).
Og så ble det ICA Supermarked igjen.
(Noe sånt).
Og så Rimi igjen.
(Noe sånt).
Så det er kanskje ikke så rart, at man ikke har Rimi/ICA-butikker lenger, i Norge.
For kundene ble vel surrete, av alle navne-endringene.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og det var nesten noe lignende, når det gjaldt ‘min’ butikk på Lambertseter (nemlig Rimi Nylænde aka. Rimi 3164 Lambertseter).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Butikken ble reddet, og da jeg flytta tilbake fra England (høsten 2014) så var det Bunnpris-butikk der, husker jeg (fra Nordstrands Blad 15. juni 2005):
Dagligvarehandelen (et bransje-blad for dagligvarebransjen) var innom denne butikken i 2008, og de forklarer, at butikken er litt større, enn Bunnpris-butikkene i Oslo sentrum, og at den derfor ikke er åpen på søndager (den er for stor, iforhold til reglene for Brustad-buer):
Men i våre dager, så er visst butikken åpen 365 dager i året, og butikken har vel ikke blitt noe mindre, så man må vel muligens si, at det er noe slags regelbrudd, som foregår:
Så har jeg lurt på, om denne raneren, kan ha vært Bård Tufte Johansen.
For jeg syntes at det virka som (i hans siste TV-program, om miljøvern) at han har blitt så herja/herda.
Så jeg lurer på om han er narkoman (eller noe).
Og at han kanskje syntes, at NRK betalte litt lite (på den tida).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg blogget om, den samme dagen.
Så kunne det også ha vært sånn, at raneren var min yngre fetter Ove (fra Follo).
For han bodde i Oslo (på Galgeberg) på den tida (i en leilighet som hans tannlege-far Runar kjøpte, for sine fem avkom, sånn at de hadde et sted å bo, mens de jobba/studerte i Oslo).
For Ove var litt ute og kjøre, på den tida.
(Vil jeg si).
For jeg tok han egentlig Ove på fersken, i å stjele noen mynter (trodde jeg da, selv om jeg ikke sa noe).
Men seinere så har jeg skjønt, at Ove nok ikke rappa penger til røyk.
Men det var nok sånn, at det var han som rappa passet mitt (som ble borte, et par ganger, mens jeg bodde på St. Hanshaugen).
For passet lå i den samme reol-skuffen, som jeg pleide legge mynter/veksel i (fra bomringen og byturer osv.) når jeg kom hjem fra jobben/byen.
De to plakat-bukkene utafor butikken, var det jeg som kjøpte, da jeg var butikksjef der (noe jeg var fra våren/sommeren 2001 til sommeren 2002).
(Eller om det var sånn, at det stod en plakatbukk der fra før.
Og så kjøpte jeg en til.
Hm).
Og det fulgte jo da med noen plast-deksler, som skulle være, mellom plakatene og plakat-bukken.
Men det var kanskje litt kaos der, etter at jeg slutta.
(Siden at disse plast-dekslene tydeligvis ikke ble brukt.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at de da (i september 2004) fikk ny butikksjef der (etter butikksjef Stian Eriksen, som slutta der, i juni-måned).
(Jeg husker at jeg ringte til den nye butikksjefen (i begynnelsen av september) og forklarte at jeg slutta der (dette var i ferien min, siden at jeg hadde jobba hele sommeren).
Dette var noen dager/uker før jeg dro til Sunderland.
(For å si det sånn).
Og det var vel sånn, at jeg jobba der (som fungerende butikksjef) ut august (selv om jeg egentlig bare var låseansvarlig (ved siden av studier) på den tida).
Og så begynte han nye butikksjefen, i september.
Var det vel).
Og det at butikken var trang, det har jeg jo skrevet om, i Min Bok 5.
Og det at varene ikke var trekt fram.
Det var vel fordi, at alle de ansatte, likte å sitte nede på pause-rommet.
Og det var nok sånn (mer eller mindre) at det ikke var plass til, at de stod i butikken og rydda hyller.
Da ville det kanskje blitt for intimt/klamt å handle der (siden at butikken var så trang).
Det var ihvertfall helt umulig, å få de ansatte der, til å rydde hyller (annet enn ved kassene) husker jeg.
Selv om jeg ansatte assistent Sølvi Berget sin sønn Trond, en av de første dagene mine der (våren/sommeren 2001) spesielt for å rydde hyller (en eller to vakter, per uke).
(Jeg skjønte ikke da jeg ansatte Trond, at det var Sølvi sin sønn.
For jeg var helt fersk der.
Og man skulle helst ikke ansatte slektninger, av de som jobba der fra før.
Het det seg vel.
Så Sølvi lurte meg litt.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 5.
Så ble jeg like skuffet selv, den første gangen jeg handla, på Rimi Langhus.
(Distriktssjef Anne Kathrine Skodvin hadde bedt meg, om å dra å se, på butikken (før jeg begynte som butikksjef der).
Og jeg ble så skuffa, at jeg kun kjøpte en sjokoladeplate der (av den vel for unge kassadama Anita) husker jeg.
Men jeg tenkte, at når denne butikken er såpass dårlig.
Så er det mye jeg kan gjøre, for å få den bedre (med min butikkleder/butikkdrift-erfaring).
Selv om jeg hadde slitt (med sjefene over meg i systemet) på Rimi Kalbakken.
Og det var egentlig sånn, at jeg hadde tenkt til å slutte i Rimi (noe jeg tenkte at var lettere å gjøre, mens jeg jobba i en mindre butikk, for blant annet assistent Kjetil Prestegarden (og distriktssjef Anne Neteland) var så på meg, på Rimi Kalbakken, at jeg ikke klarte å samle meg helt, mens jeg jobba der (og jeg hadde mange måneders oppsigelsetid, så det var ikke bare-bare, å få seg ny jobb).
Men hu nevnte Anita (som slutta der når jeg begynte) hadde liksom manet meg til å fortsette (ved å snakke/tiske sånn at jeg overhørte det) mens hu var innom for å handle der).
Og mens jeg jobba som butikksjef der, så forklarte distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, at det var planer om å bygge en ny butikk der.
Og den butikken ble bygget, rundt 2010 (var det vel).
Og det er nå en Extra-butikk (som blant annet har vært ledet av en jeg ansatte der, ved navn David Ulriksen, samt en som ble med meg på Magne Winnem/IT-akademiet sin bedrifts-fotball-sparking, ved navn Kjetil Furuseth).
Så det lå litt i kortene (allerede i 2001) at denne butikken skulle rives (siden at den var for liten, til å ha alle varene, i Rimi sitt sortiment).
Og distrikssjef Anne Neteland (på Rimi Kalbakken) hadde lært meg, at jeg kun skulle gli inn i den nye butikken, og gjøre de samme arbeidsoppgavene, som den forrige butikksjefen gjorde.
Så det var ikke sånn, at jeg gjorde så mye ut av meg (overfor de ansatte) på Rimi Langhus.
(Synes jeg selv).
Jeg hadde hatt en medarbeidersamtale, med Gurvinder, på Rimi Kalbakken.
Og hu forklarte, at hu ikke likte det, at jeg liksom spionerte på/overvåket de ansatte, mens de jobba.
Det var ikke noe artig (sa hu).
Men dette var en leder-stil, som jeg mer eller mindre hadde blitt tvunget til å ha (når jeg begynte som Rimi-leder, i 1994).
Så jeg skjønte egentlig hva hu Gurvinder mente.
Og jeg prøvde å lære av det som hadde skjedd, på Rimi Kalbakken.
Sånn at det ikke skulle bli like mange konflikter, på Rimi Langhus.
(Selv om jeg var på vei ut av Rimi, på grunn av alt tullet, på Rimi Kalbakken (som jeg har skrevet om i Min Bok 5).
Men jeg ble enig med Anne Kathrine Skodvin om, at jeg skulle fortsette å leie en billig hybel-leilighet (på St. Hanshaugen) av Rimi.
Og at jeg derfor skulle jobbe (ved siden av studier på HiO IU) som Rimi-låseansvarlig, et par dager i uken.
For det var visst sånn (ifølge Skodvin) at jeg måtte tjene nok penger, til å dekke husleia, for å få lov til å bli boende, i Waldemar Thranes gate.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg skrev overfor, at de ansatte, på Rimi Langhus, pleide å sitte mye, på pause-rommet.
Og det gjorde de.
Men hvis det var noe spesielt.
(For eksempel tipping, kø i kassa, at flaskebordet var fullt eller at en kunde trengte hjelp med å finne noe).
Så kom de opp, med en gang.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om mitt første møte med Rimi Langhus (fra ‘Min Bok 5’):
Jeg mener å huske, at Rimi/ICA bytta til den nye logoen, på fasaden til Rimi Langhus.
(Etter at jeg slutta som butikksjef (sommeren 2002) så begynte jeg som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
Men det varte ikke mange månedene.
Før distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, ville at jeg skulle jobbe litt, på Rimi Langhus og (våren 2003).
(For å roe ned et slags opprør, fra assistent Sølvi Berget & Co.
Må man vel kalle det).
Og da ble det til, at daværende butikksjef Thomas Bruun ansatte meg, på Rimi Langhus og (som låseansvarlig).
Så jeg var muligens den eneste personen (innen Rimi) som hadde nøklene, til to Rimi-butikker (Rimi Bjørndal og Rimi Langhus) liggende hjemme (i en reol-skuff, hvor også passet mitt osv. lå, husker jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg zoomet på bildet i PS 5.
Og da så det ut som at bil-skiltene hadde blått oblat.
Og det er visst riktig for 2004.
Så det er mulig at jeg husker feil, og at de ikke bytta til den nye Rimi-logoen på Rimi Langhus.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Bygge-prosjektet er også fra 2004 (fra Østlandets Blad 5. juni 2004):
På fredag 2. juni, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Bekkestua Senter sitt svære Instabox-skap pleide å stå langs den veggen her:
PS 2.
Instabox-skapet pleide å være godt synlig, fra etasjene overfor.
Men plutselig så var det borte, liksom.
Og jeg lurte etterhvert på, hvor det hadde blitt av.
(For jeg pleide å bestille noen varer (fra Dressmann osv.) med Instabox-levering.
Siden at Posten sine pakkebokser var litt spesielle (man måtte bruke Bluetooth, for å åpne skapet, selv om pakken man fikk, var en ny smart-telefon).
Og det var ikke så lett å skjønne, fra Bekkestua Senter sitt nettsted.
Om Instabox-skapet stod der fortsatt).
Og det viste seg, at Instabox-skapet, nå stod plassert, overfor Sats.
Og jeg er glad for at jeg ikke skulle hente en pakke (denne dagen).
For det ble som noe med et apebur.
(Må jeg si).
Det var kanskje 20 folk (i tettsittende klær) som spradet rundt, noen få meter fra pakkeboksen.
(Det var et kjempestort vindu.
Mellom Sats og senter-gangen/Instabox-skapet).
Og en voksen/middelaldrende jøde (eller om det var en ‘pakkis’) satt eller stod, mens han konstant beglodde pakkeboksen.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Her ser man bare en av ‘apekattene’ (men det var sånn, at dess lenger bortover man gikk, dess fler apekatter ble det liksom):
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Inne på Meny, så var det rot (esker på gulvet):
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Noen nett-troll (eller hva man skal kalle de) mente at jeg solgte ‘luksus-godt’, da jeg drev nettbutikken Posegodt (fra England).
(Noe jeg drev med fra 2010 til 2014 (på fritiden).
For å si det sånn).
Men Meny selger like dyrt godteri (og til og med enda dyrere).
Så min nettbutikk ble stigmatisert.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Meny sliter med gulv-vasken (kan det virke som):
PS 11.
Her har Meny vært slappe med pris-merking:
PS 12.
I parkeringshus-delen (av senteret) så var det rot:
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Enda mer om dette:
PS 15.
Utafor senteret var det også rot (og man også se, at Sats visst har kjøpt opp treningsstudioet i Bekkestua Handelshus, som ligger rett over gaten, for Bekkestua Senter):
PS 16.
På Extra Bekkestua Nord, så hadde de bare brun skokrem:
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
De hadde visst også svart skokrem, men den stod helt øverst til høyre, i nabo-hylla (da jeg jobba som Rimi-leder (fra 1992 til 2004) så lærte vi at varene skulle stå i bolker):
PS 19.
Han i Extra-reklamen mener at det er så billig på Extra, men pesto-sausen koster visst 270 kroner:
PS 20.
Coop Melkesjokolade mangler pris-merking (og Nøttebit-sjokoladen, har feil pris/label, noe jeg også blogget om i går):
PS 21.
Siden uka før, så hadde de (av en eller annen grunn) fjerna halvparten av selvbetjeningskassenene der (sånn at det ble mye klammere å handle):
PS 22.
Kassadama (ei som minna om Anita, fra Nav i Sandvika) sa at selvbetjeningskassene var flytta til Haslum:
PS 23.
På veien hjem, så gomla jeg på noen billige krone-is (fra Coop) og de smakte surt/jævlig, og da jeg kom hjem, så så jeg, at det stod på pakken, at disse hadde: ‘Ny resept’, istedet for: ‘Ny oppskrift’ (og hvorfor skulle krone-isen plutselig bytte oppskrift liksom, etter alle disse årene):
PS 24.
Jeg syntes da at det ble litt for mye av det gode (Extra tullet også med at selvbetjeningskassene hadde blitt flyttet til Haslum).
Så jeg gikk ned igjen til Extra.
Og kassadama sa (istedet for å gi meg pengene tilbake) at butikklederne hadde møte, så jeg kunne bare få snakke med en som het Kenneth Lund.
Og han skulle absolutt ta med iskremen, bort til en annen kasse.
Og han ville også ha signaturen min.
(Noe vi i Rimi ikke pleide å be om.
Sånn som jeg husker det).
Og som jeg forklarte om, så hadde det skjedd meg noe lignende der tidligere.
Jeg hadde bytta noen bønner (som jeg brukte til å spe ut taco-retter med) som ikke kunne nevnes.
Så jeg lurte på hva dette tullet skulle bety.
For den iskremen var ikke spiselig (vil jeg si).
Og jeg hadde også brent meg, på noe Coop-kjøttdeig, som jeg kjøpte i denne butikken, da det var Mega-butikk der (muligens før pandemien).
Og jeg ble mer og mer irritert, og sa at han ‘slasken’ (som hadde tre-dagers-skjegg) også burde barbere seg, før han dro på jobb.
Og da klikka han.
Og sa: ‘Det går på meg’.
Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.
Men da jeg selv jobba i Coop (på OBS Triaden) så måtte vi ihvertfall finne oss i, å ta imot en del klager/kjeft, fra kundene.
(Husker jeg).
Men da føyk han Coop-medarbeideren (som var mye mindre enn meg) helt bort til meg (sånn at det ble som noe homsete, må jeg si).
Og så sa han at jeg ikke fikk lov til å handle der mer, hvis jeg sa sånne ting.
Og jeg sa, at de burde slutte å selge dritt.
(Som de bønnene, som det kunne virke som, at de hadde tulla med.
Og de andre varene, som jeg har nevnt overfor).
Og så dro jeg på Meny (igjen).
For der hadde de det samme tilbudet, på EMV-kroneis.
(En seks-pakning kosta 17.90.
Var det vel).
Og den iskremen (til Meny) smakte helt greit.
(Sånn som jeg husker det).
Men etter dette, så har jeg slutta å handle, på Extra Bekkestua Nord.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
PS 26.
Enda mer om dette:
PS 27.
Og enda mer om dette:
PS 28.
Jeg lurte på om dette var en ‘practical joke’ (eller hva man skal kalle det) fra Extra Bekkestua Nord.
(Som også hadde tulla med selvbetjeningskassene, for gjøre det klammere/jævligere å handle der, kunne det virke som).
Så jeg gikk innom den nye Mega-butikken (i Meglergården like ved) på veien til Meny.
Og på Mega, så stod det også: ‘Ny resept’, på en av kroneis-pakkene (av merket Coop).
