johncons

Stikkord: Dagligvarebransjen

  • Norge har blitt Kiwi-land

    Her jeg bor nå, (på Slependen), så har jeg 4-5 Kiwi-butikker, innenfor en gåavstand, av en halv time.

    Men jeg har ingen Rimi-butikker, innen den samme avstanden.

    (Som jeg vet om, ihvertfall).

    På 90-tallet, så var det omvendt, (vil jeg si).

    Jeg begynte å jobbe, på Rimi Munkelia, i 1992.

    Og da lå det også to andre Rimi-butikker, på Lambertseter.

    (Nemlig Rimi Lambertseter og Rimi Karlsrud).

    Så man kan lure på, hvordan Norgesgruppen har klart, å vokse så mye, (samtidig med at Rimi/Ica har gått tilbake), siden 90-tallet.

    Rema har vel ikke vokst like mye, (som Norgesgruppen), virker det som, for meg.

    Her må pressen skrive mer, om Norgesgruppen og Kiwi, (mener jeg).

    Selv om det kan virke som, at mange av Kiwi-butikkene, er gamle ‘landhandlerier’, eller lignende.

    Kiwi-butikkene er ofte trangere, enn Rema-butikkene, (vil jeg si).

    Så disse butikkene, (som Norgesgruppen mye har kjøpt, av Ica, kan man vel kanskje si).

    Det er kanskje mye ‘ræl’, som er vanskelig, å få til å gå, med overskudd?

    Hva vet jeg.

    Er det sånn, at dette er butikker, som Rema ikke vil ha, (lurer jeg)?

    Hvem vet.

    Hm.

    Men pressen burde skrive mer, om Norgesgruppen og Kiwi, (mener jeg).

    Jeg synes det, at den billige First Price frossenpizza-en, til Kiwi, (en pizza som koster 16-17 kroner vel), smaker litt rart.

    Hvordan kjøtt er det på denne pizza-en, for eksempel.

    Det kan man kanskje lure på, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Akershus

    Nå, (lørdag kveld), så var jeg, og handla, på Kiwi Billingstad, (blir det vel).

    Og jeg tenkte, (mens jeg gikk hjem).

    At hvor bra kundeservice er det egentlig, når kassereren står og rydder hyller, akkurat der, som den dusjsåpa, som jeg skal kjøpe, står?

    Hm.

    Nei, det er kanskje dumt, å drive å rydde/face/fronte/shine hyller.

    I ‘budsjett-butikker’, som Rimi, Rema, Kiwi og Prix.

    I den første matbutikken, som jeg jobba.

    Nemlig CC Storkjøp, i Drammen.

    Der rydda dem ikke hyller, (sånn som jeg husker det).

    De bare ‘pappa’, (som de vel kalte det), mener jeg å huske.

    De tok bare bort løs, (eller halvløs), papp, som lå rundt i butikken.

    Og det var gjort, på under en time, for hele butikken, (om kvelden), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dårlig markedsføring

    Jeg hører en del på Radio Norge.

    (For det er omtrent den eneste radio-kanalen, som jeg får inn, på en ganske billig klokkeradio, (fra Argos), som jeg har her).

    Og på den radiokanalen, så har ICA, en reklame, om at man nå får fem Freia-sjokolader, (store plater), for 100 kroner.

    Men hvor bra er dette tilbudet?

    Jeg mener å huske det, at man nå, (før jul, er det vel antagelig), får kjøpt Freia Melkesjokolade, (store plater), for 17,90, (eller noe i den duren), hos Kiwi.

    Så det er jo billigere hos Kiwi, (må man vel si).

    Så her lever ICA i en boble, (synes jeg, at det virker som).

    Og bryr seg ikke om, hvilke priser, som konkurrentene har.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    16.90 var det visst, at disse kostet, hos Kiwi.

    (Så jeg, når jeg var ute og handlet nå).

    Så det blir 84.50 for fem plater.

    Og så skryter ICA av, at de selger fem plater, for 100 kroner.

    Da er det snakk om dårlig markedsføring, (mener jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    WP_20141122_138 paint

  • Her kan man se ‘råtassen’, (må man vel kalle han), Jon Bekkevoll. Arbeiderklassens store sønn, (må man vel si). Noe sånt

    WP_20141209_186

    PS.

    Her er mer om dette:

    WP_20141209_185

    WP_20141209_187

    WP_20141209_188

    WP_20141209_189

    WP_20141209_190

    WP_20141209_191

    WP_20141209_192

    WP_20141209_193

    WP_20141209_194

    WP_20141209_195

    WP_20141209_196

    WP_20141209_197

    WP_20141209_198

    WP_20141209_199

    WP_20141209_200

    WP_20141209_201

    WP_20141209_202

    WP_20141209_203

    WP_20141209_204

    WP_20141209_205

    WP_20141209_206

    WP_20141209_207

    WP_20141209_208

    WP_20141209_209

    WP_20141209_210

    WP_20141209_211

    PS 2.

    Det står, på et av bildene ovenfor, at en Rimi-dame, (som heter Trine), ruller en matrest-container, inn på et kjølerom.

    Men sånn var det ikke, i de Rimi-butikkene, som jeg jobba i, (sånn som jeg husker det).

    På Rimi Langhus, (hvor jeg jobba, som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så var det sånn, at en stor matrest-container, (som var cirka 3-4-5 ganger så stor, som den på bildene ovenfor, vel).

    Den containeren, den stod ved siden av papp-pressa cirka, (inne på et lager, som hadde vanlig romtemperatur, vel).

    I en eller to uker, (var det vel).

    Så når den containeren, var halvfull.

    Så hadde alle grønnsakene, (og det andre svinnet).

    Blandet seg, og blitt til en slags ‘bakterie-suppe’, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Så dette med at matrest-containeren, ble oppbevart, på kjølerom.

    Det er nytt for meg.

    Den svære containeren, (som var laget av noe slags gult plast-materiale, og som var så stor, som en europall cirka, vel), som vi hadde, på Rimi Langhus.

    Den var vel også uten hjul, (mener jeg å huske).

    Og den må vel ha veid en god del kilo.

    (Ihvertfall når den var full).

    Og Rimi Langhus var en trang butikk.

    Så det å få den containeren inn på noe kjølerom.

    Det ble ikke gjort, ihvertfall.

    Og det ville vel vært veldig kronglete og, (i den lille butikken), vil jeg tippe på, ihvertfall.

    Og det var ikke sånn, at Mattilsynet, aldri var innom, i den butikken.

    Så om Rimi Langhus, brøt noen lover, når matrest-containeren, ikke stod, inne på et kjølerom.

    Det veit jeg ikke.

    Jeg tror nok, at det var sånn, at jeg spurte de andre, som jobba der, (på Rimi Langhus).

    Om det var riktig, at grisematen, skulle bli til en suppe, (på den måten).

    Og det var visst meninga, at det skulle være sånn da, (fikk jeg til svar).

    For denne ‘suppa’, skulle uansett kokes, før det ble til grisemat, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om container

    PS 4.

    Etter å ha lest Arbeiderbladet-artikkelen ovenfor, så reagerer jeg også, på det, som en direktør, i Rema, blir sitert på.

    Rema-direktøren, (en Tom Kristiansen), sier det, at Rema nesten ikke har svinn.

    For de har ikke ferskvareavdelinger, (sier han).

    Men det er tull, (vil jeg si).

    Rema-butikker, er nesten kopier, av Rimi-butikker.

    (Rimi kom først.

    Og så dukket Rema-kjeden opp.

    Som en kopi liksom, av Rimi-kjeden, (må man vel nesten si)).

    Og alle Rema-butikker, har en fruktavdeling, (vil jeg si).

    Og alle Rema-butikker, selger kjøtt, melk, fisk og brød.

    (Alt dette er ferskvarer.

    Det vil si kjøtt, melk, fisk, frukt og brød).

    Dessuten, så skaper frysevarer også noen ganger mye svinn, i butikken.

    For eksempel hvis det er fryse-havari.

    Så dette er tull, (fra Rema), vil jeg si.

    Men det kan kanskje tenkes, at en gjennomsnitlig Rema-butikk, har mindre svinn, enn en gjennomsnitlig Rimi-butikk.

    For Rema, de gjør ikke så mye ‘hokus-pokus’, med frukta, (sånn som det virker som, for meg).

    Rema setter liksom bare, noen tomat-kasser osv., oppå et flatt bord.

    Og blåser liksom i, om det ser litt halvfullt ut, noen ganger.

    Det gjør ikke Rimi.

    Rimi sine fruktdisker, skal ikke være flate.

    De skal være på skrå, mot kunden.

    Og disken skal bygges opp.

    (Sånn at all frukta ligger like høyt, liksom.

    Og fruktdisken skal se liksom ‘alltid’, se velfylt ut).

    Og disken skal ha selgende fargemønstre, osv.

    Så det blir kanskje litt mye hokus-pokus, (noen ganger), i Rimi.

    (Det er mulig).

    Noe som nok antagelig fører til mer frukt-svinn, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    (Men dette fokuset, på frukta, (i Rimi), fører nok også, til mer frukt-salg.

    Men da blir det også mer svinn.

    Så en butikksjef, i Rimi.

    Jobber nok i gjennomsnitt en god del mer, med både frukt og frukt-svinn.

    Enn det en Rema-butikksjef gjør.

    Men i Kiwi, så er det kanskje enda verre.

    For Kiwi, de har de jo en garanti, som sier at du får både pengene og ny frukt, hvis du finner en dårlig frukt.

    Så Kiwi-kjøpmenn, de må vel ‘alltid’ ha perfekte frukt-disker, da.

    Så de bruker kanskje enda mer tid, i frukta, enn der Rimi-butikksjefer/ledere gjør.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    WP_20141209_197 paint

    PS 6.

    Hvis man skal sammenligne, Rema og Rimi, når det gjelder frukta.

    Så er det kanskje sånn, i Rimi.

    At de spør: ‘Ser frukta tom ut?’.

    Også svarer en Rimi-kollega, at: ‘Ja, det er bare igjen cirka fem kilo tomater’.

    Og da bestemmer dem seg, for at dem må fylle opp, i frukta, siden at tomat-kassene, ser halvfulle ut.

    Mens i Rema, så hadde de kanskje sagt det.

    At det holder ut dagen, for vi selger bare så og så mange kilo, med tomater, hver dag.

    Og så hadde dem ikke fyllt opp.

    Så i Rema, så lurer dem på, om det _er_ tomt.

    Mens i Rimi, så lurer dem på, om det _ser tomt ut_.

    (Sånn som det virker som, for meg, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Rune Hestenes, (som var driftsdirektør, i Rimi-kjeden, i år 2001, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, og prøvde å varsle Hestenes, om noen ‘ulumskheter’, i Rimi), sa noe dumt, om enhetspriser, (i Aftenposten), på slutten av 80-tallet, (synes jeg, at det virker som)

    WP_20141209_124 paint

    PS.

    Det kan jo ikke være sånn.

    At produsentene, skal bestemme prisene, til detaljisten, (altså Rimi).

    (Nei, det må Rimi gjøre selv, (av åpenbare grunner), mener jeg).

    Her har ikke Hestenes forstått, hva han prater om, (mistenker jeg).

    For en slik enhetspris, det finnes jo, nå i ‘våre dager’.

    Og jeg tror, at alle er enige om det, at denne enhetsprisen, den er det kjedene selv, (altså detaljistene), som regner ut.

    (Basert på prisen, som kjeden selv har funnet ut, at den vil ha, for den bestemte varen).

    Så det blir bare idiotisk, (vil jeg si), om kjeden vil ha denne enhetsprisen formidlet, fra produsenten, (som Hestenes er sitert på å ha sagt, av Aftenposten).

    (For det vil bli for komplisert, mener jeg, å la produsenten regne ut dette.

    Her trenger kjeden bare å ha en kalkulator.

    Og så dele utsalgsprisen, (som kjeden bestemmer), på varens vekt eller volum.

    Den løsningen, som Hestenes foreslår.

    Ville bli veldig tungvint, (vil jeg si).

    Når kjeden har bestemt prisen på varen.

    Så må de så ringe produsenten, og be de regne ut enhetsprisen.

    Da er det mye enklere, å bare ta fram kalkulatoren, (for kjeden), og regne ut denne prisen selv; (vil jeg si).

    Hva hvis ‘enhetspris-ansvarlig’, hos produsenten, var syk eller var på ferie, for eksempel.

    Nei, dette fra Hestenes, blir som noe ‘goddagmann økseskaft’, mener jeg.

    Med masse tungvinte rutiner, som butikken, (og produsenten), må gjennom, hver gang Rimi bytter prisen, på en vare.

    Og disse ekstra rutinene, (til Hestenes), ville nok da ført til høyere lønnsutgifter, (hos både produsenten og detaljisten).

    Og dermed også, (til slutt), til høyere priser, på varene.

    Så Hestenes sin ‘metode’, (for å regne ut enhetsprisen), virker ikke _rasjonell_, da.

    (For å si det sånn).

    For hvor vanskelig er det, å finne ut enhetsprisen, på 1.5 liter cola, for eksempel?

    Nei, dette burde enhver ungdomsskole-elev klare, (mener jeg).

    Så når Rimi, (som på den her tida het Rimi 800), vil at produsenten skal gjøre dette.

    Så vitner kanskje dette om, at folka som jobba, i Rimi, på den her tida.

    Ikke hadde fulgt med så mye, i timen, på ungdomsskolen.

    Noe sånt).

    Man kan kanskje mistenke, at Hestenes tuller litt, med journalisten, her.

    Hva vet jeg.

    Hm).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om enhetspris

    http://www.forbrukerombudet.no/id/11003695.0

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    WP_20141209_126

    PS 4.

    Når
    jeg leser artikkelen, i PS-ene ovenfor, så må jeg si det, at det som
    han driftsdirektøren, i Matkroken, (Roar Steingrimsen), sier.

    Nemlig at enhetsprisen, ikke tar hensyn, til kvaliteten på varen.

    Og at dårlige merkevarer, kan vinne terreng.

    Det virker gjennomtenkt, (synes jeg).

    For enhetsprisen, viser bare, hvilken vare som er billigst, per liter eller kilo.

    (Må man vel si).

    Den tar ikke hensyn til, hva varen er laget av.

    Den varen som er billigst, når man leser enhetsprisen, kan jo være mer usunn, (for eksempel), enn varer, med høyere enhetspris.

    Eller det kan være sånn, at den billigste varen, bruker billigere råvarer, (for eksempel).

    Så her kan man vel nesten ikke bare se på enhetsprisen, når man er ute og handler, (mener jeg).

    Man må tenke litt på hvilken vare som smaker best og, (mener jeg).

    Og for folk som er single.

    Hvor viktig er det om enhetsprisen er lav, på to liter appelsinjuice, (for eksempel).

    Hvis denne juice-kartongen, ikke blir drukket opp, siden at det ikke er så mange, i husholdningen?

    Nei, enslige kan nok ikke alltid se på enhetsprisen.

    De må tenke på holdbarhetsdatoen, (eller eventuelt ‘best før’-datoen), også.

    Så det å handle matvarer, (spesielt for single folk, som ikke er millionærer, liksom).

    (Og som kanskje er glade i mat, og som derfor også tenker litt, på varenes kvalitet).

    Det kan være som en vitenskap, nesten.

    (Det er helt sikkert).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    For å ta et eksempel, på hvordan dette ville blitt, hvis Rune Hestenes sin metode, skulle blitt brukt.

    Så kan vi si det, at Rimi har bestemt seg for, at den nye prisen, for en liter lettmelk, nå skal være ti kroner.

    Så ringer de meieriet.

    Og spør om å få prate med deres ‘enhetspris-ansvarlig’.

    Nei, han er på kurs i dag, svarer meieriene.

    Og så sier Rimi-direktøren, at denne enhetsprisen, må vi ha i dag, for markedsdirektøren, trenger denne enhetsprisen, til kundebladet sitt.

    Nei, da må dere vente til mandag, for han ‘enhetspriser’n’, skal ha Gro-dag også, i morgen.

    Og så sier Rimi det, at kundebladet skal jo distribueres, på mandag.

    Det skal i trykken, den dagen de ringer.

    Og det kan ikke sentralbord-dama hjelpe med.

    Så blir det bare tull og kaos og stress.

    Både hos Rimi og meieriet.

    Enda enhver barneskole-elev, skjønner det, at literprisen, (altså enhetsprisen), da blir ti kroner, (per liter/enhet), for lettmelka, (med den nye prisen).

    Så dette blir jo som noe verre enn et supperåd, (må man vel si), med den her ‘idiot-metoden’, (må man vel kalle den), til Rune Hestenes.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Bærum, (og Oslo)

    I dag, så var jeg og handla mat, i Sandvika.

    Og jeg gikk inn, på Ultra-butikken, på Sandvika Storsenter.

    Men der hadde de ikke, det billige kneip-brødet.

    (Som kjedene vel selger, for å ha i annonse-bladene sine.

    Eller om det kan være, for å vinne, VG sine matkurv-konkurranser, (eller noe i den duren).

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Når jeg skriver, ‘det billige kneipbrødet’.

    Så mener jeg en type kneipbrød, som finnes, både på Kiwi, Rema og Coop, (vil jeg si).

    Det er en type billig kneipbrød.

    Som er nesten likt, i disse nevnte butikkene, vel.

    (Selv om jeg vel aldri, har rukket, å få kjøpt med meg, Rema sitt billigste kneipbrød.

    For det er ‘alltid’ utsolgt, vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Dette billige kneipbrødet, (som jeg har skrevet om, ovenfor).

    Det kan jeg kalle ‘billig-brød’.

    Og ‘billig-brød’, det koster cirka 6-7 kroner, per brød, hos Kiwi, Rema og Coop.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Før jeg flytta til England.

    Så var det sånn.

    At, på Rimi, så kunne man kjøpe kneip til 5-6 kroner.

    Eller Rimi-brød, til 8-9 kroner.

    Eller Ladegårdens kneipbrød, til 12-13 kroner.

    (Noe sånt).

    Men nå, i ‘våre dager’, så er det enten ‘billig-brød’, eller ikke noe, for meg, (vil jeg si).

    Og grunnen til det.

    Er: Hvor er Rimi-brødet og Ladegårdens kneipbrød blitt av?

    Jeg skjønner at Rema og Coop og Kiwi ikke selger Rimi-brød.

    Men disse kjedene, (eller ihvertfall noen av dem), hadde vel for eksempel Birkebeinerbrød, (eller noen lignende brød, fra en konkurrent, av Bakers).

    Som kosta 10-12 kroner, kanskje.

    (Noe sånt).

    Hvor er Birkebeinerbrødet, til 12 kroner, blitt av nå, liksom?

    Nei, det er forsvunnet, i et sort hull, (i universet), eller noe i den duren, (virker det som).

    Nå er det enten billig-brød, (til 6-7 kroner).

    Ellers, så må man kjøpe et ‘luksus-brød’, til kanskje 25-40 kroner.

    Så brød i mellompris-klassen, (må man vel kalle det, altså brød som koster 10-15 kroner), har visst forsvunnet, fra hele Norge, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og så var jeg innom den Kiwi-butikken, som er like ved kinoen, i Sandvika.

    Men der hadde de heller ikke ‘billig-brød’.

    Så jeg kjøpte bare noe snacks osv., (mens jeg var der, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Så gikk jeg innom den Kiwi-butikken, som ligger like ved ‘Sheraton-hotellet’, (som det ble kalt tidligere, det ‘buse-grønne’ hotellet, som kan sees, fra motorveien, mellom Oslo og Drammen).

    (Dette var et hotell, som vel ble bygget, på den tida, som jeg pleide å hjelpe faren min, med å levere køyesenger, (og vannsenger), inne i Oslo.

    (Noe jeg gjorde, (kanskje to-tre ettermiddager, hver måned), fra slutten av 70-tallet og fram til cirka midten av 80-tallet.

    Noe sånt).

    Og faren min pleide ofte, å peke på dette hotellet, (når vi kjørte forbi, på vei hjem, til Drammen/Berger), av en eller annen grunn).

    Og der, så hadde de heller ikke igjen, mer ‘billig-brød’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Når jeg gikk til kassa, (etter å ha plukket med meg noe pære-brus osv., mens jeg var der, liksom).

    Så var ikke betjeningen helt organisert, (i kassa-området), vil jeg si.

    Så jeg tok meg en ekstra sving, (inne i butikken der), da.

    Og da stod det plutselig en vekter, og liksom fleksa, i en midtgang, foran meg, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg tenkte, er dette noe med hu Gulestø-Securitas-dama, (hu kusina til Christell), som ødela vannsenga mi, mot slutten, av 80-tallet?

    (Eller, er dette noe med hu Line Nilsen, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole og Sande videregående.

    Og som nå, er gift, med en kar, (ved navn Refsdal vel), som er en slags ‘høy leder’, i Securitas, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg gikk så til kassa.

    Og så igjen hu svenske kassadama.

    Som hadde et plaster over nesa.

    (Noe jeg også hadde lagt merke til, i butikken, like før jeg så han vekteren.

    For hu kassadama, gikk litt rundt der, (i kassaområdet), og prata, med en kollega, da).

    Og jeg så det, at hu svenske kassadama, også hadde en del sår, (i tillegg til plasteret), i trynet.

    Og jeg spurte henne, om hun hadde falt av, sykkelen sin.

    Og det sa hu, at hu hadde gjort, da.

    Hu sa at det, at det hadde vært ‘halt’.

    Og jeg sa da det, (på veien ut, av butikken), at da jeg bodde i England.

    Så var det en kar, (som var ekspeditør, i en databutikk, i Walton), som også hadde hatt noen lignende sår, i trynet.

    (Og at det var derfor, at jeg tippa, at hu hadde falt av sykkelen sin, da.

    For det hadde han ‘data-butikk-karen’ gjort.

    Husker jeg, at han sa, (rundt nyåret, i år, var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Da jeg jobbet, som butikksjef, i Rimi.

    (Noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til sommeren 2002).

    Så hadde jeg for det meste, ei distriksjef-dame, som het Anne-Katrine Skodvin, (over meg).

    Og hu pleide å si det, (husker jeg), når det gjaldt, det billigste kneipbrødet.

    At dette, var en vare, som ofte ble markedsført, i Rimi sine kundeblader, osv.

    Så Anne-Katrine, hu ville ikke, at Rimi Lambertseter, (som var den første butikken, som jeg jobba, som butikksjef for), skulle bli utsolgt, for dette brød-slaget, (husker jeg).

    (For da ble kundene sure, mente hu.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde jo blitt lært opp, i ‘Rimi-systemet’, av Elisabeth Falkenberg, (som var min butikksjef, (på Rimi Lambertseter), fra 1993 til 1996, vel).

    Og hu hadde kanskje sagt noe sånt, som at disse billige kneipbrødene, (med rød og hvit emballasje), var varer, som butikken, tapte penger på.

    Så disse brødene, holdt det, å bestille kanskje 20 av, hver dag da, (ifølge Falkenberg).

    (Noe sånt).

    Og så kunne vi heller holde av et brød, (og legge det i trappa, opp til kontoret), om morgenen.

    Hvis det var en kunde, som absolutt ville ha, dette billig-brødet, (en dag), da.

    (Pleide Falkenberg å si.

    Noe sånt).

    Mens etter at Anne-Katrine Skodvin ‘kjefta’.

    Så bestilte jeg kanskje 40 om dagen, (altså cirka dobbelt så mange), av de ‘røde’ billig-kneip-brøda, (til Bakers), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Så Norgesgruppen, (som eier Kiwi).

    Eller Rema.

    De burde kanskje ha ansatt Anne-Katrine Skodvin, da.

    Siden at disse kjedene, så ofte er utsolgt, for det billigste brød-slaget.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Men i Oslo, så er det enda verre, (må jeg si).

    Før jeg flytta til England.

    Så jobba jeg ganske mye, (i forskjellige Rimi-butikker, i Oslo Øst og Follo).

    Men det hendte noen ganger, at jeg gikk og så litt, i butikkene, i Oslo sentrum.

    Blant annet, så ligger det en Rema-butikk, i Torggata.

    Og hvis jeg, for eksempel var, for å kikke litt, i Claes Ohlson-butikken, i Torggata.

    Så hendte det, at jeg kikka litt, i den Rema-butikken, (som lå i kjelleren, i det samme bygget vel), i ‘samme slengen’.

    Og den butikken, har blitt veldig uoversiktlig, iløpet av de ti årene, (fra 2004 til 2014), som jeg har bodd, i England, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    I går, (tirsdag), så var jeg for eksempel, i denne butikken, (Rema i Torgata).

    Og det var en helt forferdelig opplevelse, (må jeg si).

    Da jeg kom ned trappa, så stod det ei pakistansk kone der.

    (Ved flaskeautomaten).

    Jeg hørte på walkman.

    Og tok en handlekurv.

    (Den ‘vanlige’ typen handlekurv, (uten hjul).

    Var det vel).

    Og disse handlekurvene, stod stablet, ved det jeg trodde, at var inngangen.

    Men det viste seg, å være, der kassene var.

    Så jeg gikk da forbi hu kona, (som stod ved flaskeautomaten).

    Og hu sa noe til meg, (syntes jeg, at det virka som).

    Så jeg tok ut øre-proppene, og spurte henne, hva hu sa.

    Hu sa det, at neste gang, så måtte jeg legge Kiwi-posen, (med varer), i kassa.

    Jeg svarte litt utydelig, at det blir ikke noe neste gang.

    (Etter at jeg hadde gått et stykke, inn i butikken.

    For det, (at jeg må legge andre poser i kassa), det er det første gangen, som jeg har fått høre, i en butikk, (må jeg si).

    Noe sånt).

    Og hu ‘pakkis-kona’, hu hadde et navnskilt, på sin Rema-blazer, (eller hva det var), hvor det stod, ‘Mamma’.

    Så hu het visst ‘Mamma’, da.

    (Noe sånt).

    Noe som firka meg ut litt, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og grunnen til at jeg gikk, til denne Rema-butikken.

    Det var fordi, at jeg ønsket å kjøpe, en ‘vanlig’ en-liter-kartong, med appelsin-juice.

    (Noe de ikke lenger selger, på Kiwi, virker det som).

    Der selger de bare større kartonger.

    (Når det gjelder varer, som har ‘vanlig’ pris, (og ikke ‘luksus-pris’), da.

    For å si det sånn).

    Og de to-liter-kartongene, (til Kiwi/Norgesgruppen), er vanskelige, å helle fra.

    (Det blir en del søl, liksom.

    For å si det sånn).

    Og jeg liker ikke, å sette halv-tomme juice-kartonger, tilbake i kjøleskapet.

    For en gang, som jeg gjorde det, (på Bergeråsen, på 80-tallet).

    Og min stesøster Christell, kom på besøk, for å drikke, av en ‘fontene-dispenser’, (en kopi av ‘Manneken Pis’ vel), som jeg hadde kjøpt, på postordre, (som guttunge, må jeg vel si, at jeg fortsatt var).

    Så var det sånn, at det lå noe grønt mugg, oppi en av de halv-tomme juice-kartongene, (i kjøleskapet ‘mitt’), som jeg lot Christell få drikke appelsin-juice fra, (gjennom dispenseren).

    (Noe sånt).

    Så etter dette, så har jeg vært litt forsiktig, med å sette tilbake, halvtomme forpakninger igjen, i kjøleskapet.

    (Noe sånt).

    Dessuten, så koster disse en liter-kartongene, med appelsin-juice, (hos Rema), kun litt over seks kroner, per pakke.

    Og den appelsin-juice-en, (i disse oransje en-liter-kartongene), smaker også godt, (synes jeg).

    Min ‘lokale’ Rema, (her på Slependen), har kanskje 10-12 ‘faceing-er’, av denne appelsin-juicen, (og er aldri utsolgt, for denne varen, vil jeg si).

    Mens Rema i Torggata, kun har en ‘facing’, (eller noe i den duren), av denne billige juicen.

    (Og det er også et lignende problem, i denne butikken.

    Når det gjelder det billiger dopapiret, (til Rema), mener jeg å huske).

    Så de var utsolgt i går, for denne appelsinjuice-en, da.

    Men jeg plukket med meg noe annet, (mens jeg var der), liksom.

    Og betalte i kassa.

    Og de har fått en ny kassa-type der.

    (Iløpet av den tida, som jeg har bodd, i England.

    Nemlig fra 2004 til 2014).

    Nå står de i kassa der.

    Og de nye kassene, har ikke ‘skille-vegger’.

    (Der hvor kassererne dytter varene).

    Så man får mindre tid, (som kunde), til å pakke, (vil jeg si).

    (Noe jeg vel har klaget på, til Tesco, i England.

    For i England, så bruker de også ofte, sånne kasser.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Jeg kan også ta med, noe om Nasjonalbiblioteket.

    For det første, så står det ‘Universitetsbiblioteket’, (med store bokstaver), hugget inn, i fasaden, på bygget.

    (Noe som er dumt, mener jeg.

    Det er nesten, som at det står et Rema-skilt, på en Rimi-butikk, (vil jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Jeg var på Nasjonalbiblioteket, for første gang, i september, (må det vel ha vært).

    Og da var det ikke så kaldt enda, så jeg hadde ikke på meg jakke.

    Men neste gang jeg gikk dit.

    Så fikk jeg kjeft, av en ‘Securitas-neger’.

    Fordi at jeg ville gå opp trappa der, med jakke, på meg.

    For det var ikke lov, sa han ‘Securitas-negeren’.

    (Enda det var andre lånekunder, som hadde jakke på seg, i andre etasje der, den samme dagen, la jeg merke til).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Og ‘garderobe-greiene’, på Nasjonalbiblioteket, er et kapittel, for seg.

    ‘Securitas-negeren’, ba meg om, å henge jakka mi, på en knagg der, (mener jeg å huske).

    Men hvem i Oslo, vil henge fra seg jakka si, på noen knagger.

    Og så gå langt fra jakka?

    Dette gjorde meg stressa.

    (For jeg tenkte på, at jakka mi, kunne bli stjålet.

    Mens jeg satt og leste i noen bygdebøker, for Svelvik og/eller Strømm, (var det vel), i lese-salen, (i andre etasje), på Nasjonalbiblioteket der).

    Så jeg var ikke lenge, på Nasjonalbiblioteket, denne dagen.

    Og jeg klagde, i andre etasje der.

    På at man måtte ha en tier, for å bruke, på garderobe-skapene.

    (For jeg hadde vel bare sedler, (eller Visa-kort), denne dagen, vel.

    Noe sånt).

    Og da sa ei ‘bibliotek-dame’, at man kunne få låne en polett, i resepsjonen.

    Og da klagde jeg igjen, over at dette ikke var skiltet.

    (For ‘Securitas-negeren’, han pekte ikke, på garderoben, (for meg).

    Han pekte bare på noen ‘skrot-skap’, (må jeg si), som de har stående der, ved knaggene, (istedet for å kaste disse ‘skrot-skapene’, eller hive de inn, på et lager).

    (Noe sånt).

    Og disse ‘skrot-skapene’, har ikke skilt, (på seg), om hvordan man får tak i polett).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Så Nasjonalbiblioteket, de er veldig dårlige, på skilting, da.

    De burde ha store skilt, som forklarer, at man må ta av seg jakka si, (for å gå opp, i andre etasje).

    Og angående hvordan man får tak i poletter, da.

    (Og det er latterlig, (vil jeg si), at det står ‘Universitetsbiblioteket’, på bygningen.

    Men men).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det er også sånn, (på Nasjonalbiblioteket).

    At cirka ti minutter, før de stenger.

    Så går det en Securitas-vakt rundt der.

    Og sier til alle, som sitter og leser mikrofilm, (eller som sitter ved lånekunde-PC-ene).

    At: ‘Nå stenger vi’.

    (Noe sånt).

    Men det er dårlig kundeservice, (mener jeg).

    Her burde de ha sagt dette, over høytaler-anlegget, (mener jeg).

    Securitas-vakter, har sikkerhet, som arbeidsfelt, (og ikke kundeservice), mener jeg.

    Så på Nasjonalbiblioteket.

    Så blir man altså til, en ‘sikkerhets-sak’.

    Om man ikke tar av seg jakka si, (når man går opp en trapp).

    (Noe som er normen, (å ha på seg jakka si), på Hoved-Deichman, for eksempel).

    Eller hvis man er der, (på Nasjonalbiblioteket), til like før de stenger.

    Så vanlig bruk, (må man vel kalle det), av Nasjonalbiblioteket.

    Gjør, at en får oppmerksomhet, fra vektere, da.

    Noe som er feil, mener jeg.

    Vanlig kontakt, mellom Nasjonalbiblioteket og lånekundene.

    Burde vært foretatt, av de bibliotek-utdannede, (og ikke av de sikkerhets-utdannede), mener jeg.

    (For de bibliotek-utdannede, burde vel få opplæring, (på studiestedet sitt og/eller av sin arbeidsgiver), når det gjelder, hvordan de skal behandle kundene, vil jeg nok tippe på).

    Så det er sånn, at man blir trakassert, (av Securitas-vakter), når man går på Nasjonalbiblioteket, (vil jeg si).

    Er dette fordi at Securitas er et svensk firma, (som ikke er så glade i, at Norge, har sine egne nasjonale institusjoner, (for forskjellige ting), osv.).

    Dette kan man lure på, (mener jeg).

    Det er greit, at Nasjonalbiblioteket, har mange gamle, (og verdifulle), bøker.

    (Som de ikke ønsker, at skal bli stjålet).

    Men det er ikke riktig, at ‘vanlige’ nordmenn, skal bli trakassert, (av den grunn).

    (Mener jeg).

    Bare fordi, at man vil gå på, et ‘vanlig’ besøk, på Nasjonalbiblioteket.

    Hva er poenget, med Nasjonalbiblioteket, da?

    Da er dette, (med at de har så fine bøker der), bare en unnskyldning, (vil jeg si), som brukes, for å trakassere folk, (fra det samme landet, som har samlet disse fine bøkene).

    (Da blir det nesten, som i ordtaket, om å hive ut babyen, med badevannet, (vil jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Den dagen, (i oktober, var det vel antagelig).

    Som jeg klagde, på manglende polett-skilting, (på Nasjonalbiblioteket).

    (Jeg klagde, til en bibliotek-dame, i andre etasje der).

    Så klagde jeg også på, at det var rimelig kaldt, å sitte, i lesesalen der, (husker jeg).

    (Det er som at de ønsker, at de som sitter i lesesalen der.

    Skal bli sjuke, (eller noe i den duren), vil jeg nesten si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Og på mandag, (må det vel ha vært).

    Så hadde jeg ikke noen tier, (til garderobe-skapet).

    Og da spurte jeg, hu dama, i resepsjonen.

    Om å få låne, en polett.

    Men da hadde de ikke noen poletter, (svarte hu).

    (Og akkurat da, når hu sa det, så dukka det opp, ei ung dame der, med et nøkkelknippe, med en polett i).

    Og da tok bibliotek-dama ut poletten, av nøkkel-knippet, og lånte meg den.

    Samtidig, mens at hu forklarte, at de hadde en veksle-automat der, (for sedler), ‘rett rundt hjørnet’, (som det vel heller ikke, er skiltet om).

    Så jeg gikk bort, for å se, om veksleautomaten virket.

    (Jeg prøvde, med en tohundre-lapp, som jeg hadde, i lommeboka).

    Og da den virket, så ga jeg hu resepsjons-dama, poletten sin, tilbake.

    Men at de kan skilte, (og svare), at de har poletter, i resepsjonen.

    Og så først ikke ha det!

    Det er jo bare at de tuller med meg.

    At det er Securitas, som tuller med meg, (eller noe i den duren), vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Når jeg tenker på poletter, så er det forresten, noe man får.

    Hvis man vinner, på enarmede banditter, i Danmark.

    (For både min mor og min far, (som var skilte), pleide cirka en gang i året kanskje, å dra meg med, på forskjellige typer ferie-reiser, til Danmark, (de årene, som jeg bodde hos dem), under oppveksten.

    Noe sånt).

    Så at de skal ‘mase’, om disse polettene, på Nasjonalbiblioteket, i Norge.

    Er det Nasjonalbiblioteket, på Grønland, eller?

    (Det virker nesten sånn.

    Med disse polettene, de fargede sikkerhetsvaktene, den idiotiske skiltingen, ‘skrot-skapene’ og den kalde lesesalen, osv.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    På den tida, som jeg flytta tilbake igjen, til Liverpool, (fra Sunderland), i 2012.

    Så var jeg en del, i World Museum-bygningen, (eller hva det bygget heter), i Liverpool sentrum.

    Og det var fordi, at City Library, (hoved-biblioteket), for Liverpool, holdt til, i World Museum-bygningen, mens de bygde om.

    (Noe sånt).

    Og der, (hos museumet), så var det sånn.

    At man måtte legge bag-er, i en ‘locker’.

    Men da trengte man hverken poletter eller mynter.

    (Sånn som jeg husker det).

    For å bruke dette skapet.

    Så kanskje disse ‘tomsingene’, hos Nasjonalbiblioteket.

    Burde ta seg en tur, til for eksempel Liverpool, og se hvordan de løser dette problemet, (med bag-er osv.), der.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Og selv i Liverpool, så var det vel lov, å ha på seg jakke, på museumer osv., (mener jeg å huske).

    Så dette.

    (At det ikke er lov, å ha på seg jakke, på Nasjonalbiblioteket).

    Det må vel kalles ‘hysteri’, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Spillegale nordmenn

    Jeg har bodd i England, i ti år.

    (Fra høsten 2004 til høsten 2014).

    Og i England, så må man gå til ‘the bookmaker’, for å gamble.

    (Stort sett ihvertfall.

    Men unntak av noen slags lotteri-lodd, som de selger, i matbutikkene, (men som jeg aldri prøvde), vel.

    Noe sånt).

    Mens i Norge, så kan man tippe/vedde, i ‘alle’ matbutikker og kiosker.

    (Noe sånt).

    Og i ‘alle’ kafeteriaer, så står det kronespill.

    (Ihvertfall så pleide det å stå sånne ‘knipsekasser’, på ‘alle’ kafeteriaer, på 70- og 80-tallet, (mener jeg å huske)).

    Og iløpet av de ti årene, som jeg har bodd, i England.

    Så har man i Norge blitt enda mer spillegale.

    Man kan nå spille bort pantelappen sin, (på flaskeautomatene), i butikkene.

    (Noe sånt).

    Så det er jo spill og gambling overalt, (i Norge), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Jeg tenkte, (da jeg gikk hjem fra butikken, var det vel).

    At hva blir det neste?

    Hva med kvitt eller dobbelt, i kassa?

    Du kommer til kassa, og kassereren slår inn varene dine.

    Og sier kassereren, (noe sånt som): ‘Det blir 48 kroner. Jeg ser at du har en 200-lapp der, skal vi prøve en kvitt eller dobbelt?’.

    ‘Da blir det 96 kroner da, vil du spille igjen?’.

    ‘192 kroner da, takk’.

    ‘Her har du åtte kroner tilbake’.

    Når vil dette starte, lurer jeg.

    I år 2015?

    Eller i år 2020?

    Hvem vet.

    Det kan man kanskje lure på, (mener jeg).

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Disse nye ‘lablene’, som man har begynt med, i Norge, er noe tull, vil jeg si

    nye labler tull

    http://www.side2.no/helse/den-trendy-allergimaten-kan-gjre-skade/8491675.html

    PS.

    Grunnen til at jeg mener at den typen labeler, (som jeg har sett i flere norske butikker, (mest Rema-butikker vel), etter at jeg flytta tilbake, fra England), er noe tull.

    Det er fordi, at disse lablene, ikke er koblet opp mot, et butikkdata-system.

    (Sånn som det virker som, for meg, ihvertfall).

    Så disse elektroniske lablene, de viser ganske ofte feil pris, (er mitt inntrykk, fra min lokale Rema, her på Slependen).

    Og en annen ting, er at disse elektroniske lablene, ofte ‘gjemmer’ et tall.

    For eksempel, så kjøpte jeg pizza-saus, (for å bruke som ‘stir-fry’-saus, med kjøttdeig), på min lokale Rema, for 2.90, (trodde jeg), for et glass, (av Rema sin Egne Merke Varer-pizzasaus).

    Og så kom jeg til kassa.

    Og da kosta den pizza-sausen egentlig 12.90, (viste det seg).

    Så den var ikke så billig, likevel.

    Men det var noe feil, på den ‘duste-labelen’, da.

    Så her tuller Rema fælt, må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog