
PS.
Her er mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:


PS.
Irene fortalte ikke noe om at hu hadde spilt fotball.
(Sånn som jeg husker det).
Da vi begge jobba som assisterende butikksjefer, på Rimi Bjørndal, (i 1996 og 1997).
Men hu fortalte, at hu hadde hatt det vanskelig, nede i Vestfold/Sandefjord.
(Eller om hu sa Tønsberg).
For hu hadde blitt misbrukt, av et slags pedo-nettverk, da hu var enda yngre, (enn på bildet overfor).
(Fortalte hu).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog

https://www.facebook.com/groups/2533081083/about
PS.
Jeg kjenner ingen av de andre som har skrevet på veggen der, for jeg jobba der noen år før, da butikken het Matland og OBS! Triaden:

https://www.facebook.com/groups/2533081083
PS 2.
Her er mer om dette:

(Samme link som overfor).
PS 3.
Jeg lurer på om det her er han som drev Matland/OBS Triaden sin ferskvareavdeling, den første tida jeg jobba der, (fra Romerikes Blad 22. desember 1992):

https://www.nb.no/items/c386888ec65b8caa64ab7ee5bb0b3465?page=19&searchText=”Ferskvaredrift”
PS 4.
Her er han i 1988, men han så mye eldre ut, (eller mer sliten ut), da han måtte gi seg, på OBS Triaden, i 1991/1992, (Fra Romerikes Blad 18. januar 1988):

PS 5.
Her er mer om dette, (fra Dagsavisen 26. mai 2010):

PS 6.
Den yngste dattera er visst sjaman:

PS 7.
Så var det sånn en gang, at to unge Romerike-damer, dukka opp i kassa mi, på OBS Triaden.
Og de oppførte seg litt, som om det var et eller annet spesielt, (husker jeg).
Så jeg har lurt på om det kan ha vært døtrene, til Svein Martinsen, (min tidligere stefar Arne Thomassen sin kamerat, som tipsa meg om at det var ledig jobb på Matland/OBS Triaden).
Men nå lurer jeg på, om det kan ha vært døtrene til Ole Jørgen Bakke.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Ole Jørgen Bakke startet seinere Kjøttland Produksjon, som fikk problemer med myndighetene, (fra Romerikes Blad 29. april 1994):

Det henspilte nok på, at det var Ole Jørgen Bakke, som eide/drev Kjøttland, (som det vel ble kalt), inne på Matland.
(Som OBS Triaden het, før det ble OBS Triaden).
Det var vel antagelig ikke sånn, at Ole Jørgen Bakke eide sjølve kjølediskene osv., på Matland/OBS Triaden.
Men han eide vel en slags rettighet, til å selge ferskvarer, i Matland/OBS Triaden sine lokaler.
(Noe som kanskje ikke kundene skjønte.
For de betalte for kjøttvarene, (sammen med de andre varene), i kassa.
Men så satt sjefene seinere, på et bakrom, (eller noe), og kikka på salgs-tallene, da.
Og fant ut hvordan de skulle dele pengene.
For å si det sånn).
Og Matland hadde Arne Paulsen som disponent.
Men han var vel ikke eier.
Jeg lurer på om det var Staff-gruppen som eide Matland.
Hm.
Og da OBS/Forbrukersamvirket/Coop overtok.
Så kan det godt ha vært sånn, at de startet et slags spill, for å fryse ut Kjøttland/Bakke, (eller Ferskvaredrift, som firmaet het).
OBS Triaden samarbeidet forresten også, med en hamburger-restaurant, som lå overfor butikken, (inne i underetasjen på Triaden).
Når de andre OBS-forretningene, (Lillestrøm og Løren/Økern), hadde tilbud, på middager etc., i sin kafeteria.
Så hadde hamburger-restauranten på Triaden, de samme tilbudene.
Så OBS Triaden var kanskje en litt spesiell OBS-butikk.
(For å si det sånn).
Selv om den nevnte hamburger-restauranten, (den i første etasje på Triaden), nesten ikke kunne nevnes, etter en ulykke.
En gutt lekte i en rulletrapp, og falt mange meter ned, og landa visst mitt i kafeen.
(Noe sånt).
Dette var i 1990 eller 1991.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
I reklamene til Matland, så kalte de bare ferskvareavdelingen for ‘Kjøttland’, de forklarte ikke at man da handlet hos Ole Jørgen Bakke/Ferskvaredrift, (fra Romerikes Blad 11. september 1990):

PS 11.
Under den nevnte rulletrapp-ulykken på Triaden.
Så satt jeg i en av de mange kassene, (bare noen få meter unna).
(Dette var vel bare noen få dager etter at jeg begynte å jobbe der.
Noe sånt.
Og vi kassamedarbeiderne satt med ryggen til denne hamburger-restauranten/cafeen.
For å si det sånn.
Og uansett så var det så tjukt med folk der, (siden at det var en lørdag ettermiddag).
At vi ikke kunne se hva som skjedde hva som skjedde, inne i hamburger-restauranten/cafeen.
Husker jeg).
Og jeg mener å huske, at jeg hørte, at gjestene i hamburger-restauranten gispet, (i kor).
(Noe sånt).
Og det som ble sagt til meg, (da jeg spurte), var vel at gutten ikke døde.
(For å si det sånn).
Denne ulykken skjedde forresten, på en travel lørdag.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var køer, bortimot som på Ikea, på 70/80-tallet.
(Noe som var vanlig, helgene, på Matland/OBS Triaden.
Må jeg si).
Så det var sånn, at vi i kassa, bare måtte fortsette å slå.
(Jeg mener å huske at Knut Hauge også var på jobb, denne dagen.
Og også han samboer Lene (Kneppen).
Noe sånt).
Vi kunne ikke gå bort og kikke, (eller noe lignende).
For da hadde det blitt fullstendig kaos, i butikken.
(For å si det sånn).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette, (fra Akershus Arbeiderblad 28. november 1990):

PS 13.
Enda mer om dette, (fra Romerikes Blad 15. oktober 1990):

PS 14.
Og enda mer om dette, (også fra Romerikes Blad 15. oktober 1990):

Og enda enda mer om dette, (fra Romerikes Blad 31. oktober 1990):


PS 17.
Senterelederen svarer på kritikken i PS 15, (fra Romerikes Blad 31. oktober 1990):

PS 18.
Det kan jo være, at han Harald I. Berger, løp bort til kassaleder Carmen, (for eksempel), på Matland, (som det het på den tida).
Og vi hadde på oss svarte Matland-gensere og blå olabukser.
(Jeg husker at dette var tema i jobb-intervjuet, (med ei Klara).
Den eneste ‘uniform-tingen’, som man fikk utdelt, (som Matland-ansatt), var en svart Matland-genser.
Og så måtte man selv kjøpe en, (eller flere), blå olabukser, (hvis man ikke hadde dette i klesskapet sitt fra før)).
Og så er hu Carmen asiatisk, (muligens vietnamesisk, det jobbet ihvertfall en nokså stor ‘koloni’ med vietnamesere på Matland/OBS Triaden, muligens tidligere båtflyktninger).
Og så har hu kanskje tror at han kunden var gal.
Hvorfor sa han ikke kunden fra, i restauranten.
Hadde de ikke telefon?
Hm.
(Lederne i cafeen/restauranten, kan kanskje ha vært i sjokk.
Noe sånt).
Og så har ikke Carmen gjort noe.
For kunden, (Harald I. Berger), sier at det tok lang tid, før ambulansen dukket opp.
Mens ambulansesjåføren sier, (i en annen artikkel), at det bare tok fire minutter.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette, (fra Romerikes Blad 4. desember 1990):

https://www.nb.no/items/b559451fbe9e62fc96ed253d1c714aa3?page=21&searchText=”harald%20i.%20berger”
PS 20.
Her kan man se at Rune Løvdahl, (som jeg var på jobbintervju hos, på Rimi Klemetsrud, i 1993), har jobbet som butikksjef, på Matland, (fra Romerikes Blad 19. mars 1990):

PS 21.
Jeg jobba jo, i noe sånt som et halvt år, som ferskvare-medarbeider, på OBS Triaden, (tidligere Matland), lørdager.
(I første halvdel av 1992.
Var det vel).
Men jeg dreiv aldri med sånt som å kverne kjøttdeig.
Jeg fikk ikke engang en omvisning der, når jeg begynte.
Jeg bare ble plassert, ved kjøtt-pålegget og salatene.
Og så skulle veie opp dette, for kundene, (etter deres ønske da).
Og etterhvert så tok jeg også ut kylling, av grillen.
(Om jeg satt de inn, husker jeg ikke).
Og det nærmeste jeg kom å kverne kjøttdeig.
Det var å skive opp pålegg, (på en slags oppskjæringsmaskin).
Og da skivet jeg opp pålegg som roastbiff, kokt skinke, spekepølse, bayonneskinke vel, og muligens også pæreskinke og salami, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Under mer eller mindre oppsyn, av en mer erfaren/dreven kollega, (som var i begynnelsen/midten av 20-årene), som kanskje ligna litt på Clark Kent.
Noe sånt.
Jeg jobba jo egentlig i kassa-avdelingen.
Så det var nesten som noe tull, at jeg også dreiv og jobba i ferskvare-avdelingen.
Må man vel si.
Jeg hadde ikke ordentlig tøy-forkle, men kun et slags engangs-forkle i hvit plast, som jeg noen ganger fikk et nytt av, (og som jeg visst så dum ut i, siden at jeg var så tynn, var det vel at Marit fra kassaavdelingen mente, under en alarm/øvelse).
For å si det sånn).
Og jeg delte også opp kyllinger i to, med en saks.
Når kundene bestilte en halv kylling.
Men jeg var nesten alltid under oversyn, av han ‘Clark Kent’.
(Unntatt når han hadde spisepause).
Så jeg ble liksom aldri helt varm i trøya der.
Jeg jobba jo der på lørdager.
Og da var det hver vakt, nesten som på Ikea, (i helgene), på 70/80-tallet.
Så arbeidet gikk i et, hele dagen, (vil jeg si).
Og det var bare såvidt, at vi kunne ta en halvtimes spisepause, (en av gangen), rundt klokka 12/13.
(Eller når det var).
Og sånn som jeg forstod det, på butikksjef John Ellingsen.
Så var det meninga, at jeg bare skulle jobbe i ferskvaren, (som lørdagshjelp), i et par uker, (som en slags nødløsning), fordi at de mangla folk der.
(Og så skulle jeg vel tilbake igjen til kassa-avdelingen, (også på lørdager).
Sånn som jeg forstod det).
Men så ble det til, (av en eller annen grunn), at jeg jobba i ferskvaren, (sammen med han ‘Clark Kent’), hver lørdag, i et halvt år, (eller om det var enda lenger).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Jeg lurer på om han på bildet, (Finn Rudi), slutta cirka samtidig, (på Matland), som Rune Løvdahl.
For jeg begynte på Matland, i oktober 1990, (var det vel).
Og jeg kan ikke huske å ha sett hverken Rune Løvdahl eller Finn Rudi der.
(Selv om Rune Løvdahl sin niese, (er det vel), Cathrine Løvdahl, jobba i frukta der.
Og hans nevø, (var det vel), Rolf Løvdahl, jobba på gølvet der.
Og han Rolf Løvdahl måtte jeg dele skap med, (husker jeg), på den samme tida, som jeg jobba, i ferskvareavdelingen.
For å si det sånn).
Og Rune Løvdahl ville ikke ha meg, som aspirant/assisterende butikksjef, (på Rimi Klemetsrud), i 1993, (husker jeg).
Men i desember 2000.
Så var det nesten rollebytte.
Da var jeg butikksjef, på Rimi Kalbakken, (en av de største Rimi-butikkene i Oslo).
Og Rune Løvdahl jobba, som selger, for et nokså lite firma, som importerte øl-bokser, (merker som Newcastle Brown Ale vel).
Og da dukka Rune Løvdahl opp, (på Rimi Kalbakken), på lille juleaften.
(Og begynte å hefte meg, (om noe ‘hverdagslig tull’), mens jeg skulle snakke med andre lederne der, (som hadde tidligvakt), osv.
Var det vel).
En dag som de fleste selgere vel holder seg hjemme.
For det er den største salgsdagen, i året.
Og den butikk-standarden, (og servicen), som butikken har, på lille juleaften.
Den husker kundene ofte, resten av året, (lærte vi på kurs osv., for Rimi-ledere).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Matland satset visst først og fremst på å trekke til seg kunder fra Oslo:

PS 24.
Hu der, (Anna Falla), hadde også slutta på Matland, da jeg begynte å jobbe der, (i oktober 1990), hvis jeg ikke tar helt feil:

PS 25.
Det var visst Triaden-utbygger Per A. Numme som eide Matland, (for de klarte ikke å få tak i nok leietagere til senteret, så de starta opp noen butikker selv, for å fylle opp):

PS 26.


PS.
Koritov selv tok kaka, når det gjaldt dumme systemer.
(Må man vel si).
Da jeg jobba der, (på Matland/OBS Triaden), fra 1990 til 1992.
Så var Koritov sjef for spesialvare-avdelingen.
Høsten 1990.
Var det vel).
Og varene derfra, skulle ikke scannes.
De skulle bare slåes inn manuelt, (i kassa).
(Sånn som jeg husker det).
Og pris-lappene, (som var av noe slags kartong), var bare festa, med en knappenål, (eller noe lignende).
(Ihvertfall på tekstil-varene, osv.
For å si det sånn).
Og kundene bytta pris-lapper, som gale.
(Må jeg si).
Og det kunne vi i kassa ofte avsløre, ved å slå inn varegruppe-nummeret.
Og da måtte man rope, på Lars Erik Koritov, (eller hans underordnede, som var ei som min lillesøster Pia og jeg møtte på et utested i Karl Johan, noen dager etter at jeg dimma, (sommeren 19939, og hu hilste, og sa at hu skulle forlove seg, dette var ei med mørkt hår, som en gang kalte meg høy og kjekk, når jeg gikk inn i spesialvare-avdelingen, husker jeg).
Men det var stort sett bare jeg som ropte på Koritov, (sånn som jeg husker det).
Og jeg lurte litt på, om han ble forbanna, siden at jeg ropte på han hele tida, (i forbindelse med tull med pris-merkingen), husker jeg.
Så det hadde kanskje vært bedre, å satset på EAN-koden, (som for de andre varene i butikken).
(Må man vel muligens si).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Et annet dumt/rart system, som Koritov fant på.
Det var da OBS Triaden skulle ha sommer-butikk, (i et adskilt lokale, inne på Triaden-senteret).
(Våren 1992.
Må det vel ha vært).
Da spurte Koritov hu nye kassalederen, (ei blondine fra OBS Lillestrøm), om han kunne få låne meg, (som da satt i kassa).
For han ville bruke meg som rådgiver, for kassa-funksjonen, i sommer-butikken, (som solgte sommerdekk og formstøpte terrasse/hage-møbler i hvit hardplast).
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om disponenten, (Johnny Gangsø), fra OBS Lillestrøm, (som OBS Triaden liksom ble del av), også var der
(Det var ihvertfall en eller annen ‘Forbrukersamvirke-pamp’ der.
For å si det sånn).
Og jeg var jo ikke vant til å bli hørt noe særlig på, i Forbrukersamvirket, (som nå kaller seg Coop).
Så jeg sa vel mest det disse lederne/pampene ville høre.
(For å si det sånn).
Jeg forklarte at kassa burde være skrudd/boltet fast, (som drop-safen), i tilfelle det ble ran.
(Noe jeg vel hadde snakka med min kollega Knut Hauge om.
Året før.
Eller noe lignende).
Og da mente plutselig Koritov, at for å være helt sikker.
(Han ville ikke ha mye penger i drop-safen der.
Eller om det var sånn at han ikke ville ha drop-safe der i det hele tatt.
Noe sånt).
Så skulle han da gå inn, på OBS Triaden, X antall ganger, per dag.
Og så slå inn pengene, fra sommer-butikken, i en random kasse, i sjølve hypermarkedet, (etter å ha stilt seg i kø, som om han var en vanlig kunde der).
Og da skjønte nok ikke de andre kundene så mye.
Og dette ‘surret’ til Koritov, (når han instruerte kassamedarbeiderne om hvordan de skulle slå inn omsetningen fra sommer-butikken), kunne jo ikke de andre kundene vite, hvor lang tid ville ta.
(Som kundene da måtte vente.
Uten å skjønne noe særlig, av hva som foregikk.
For å si det sånn).
Så dette systemet til Koritov, tok virkelig kaka.
(Må man vel si).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Denne varen, (blant annet), solgte vel OBS Triaden fra den nevnte sommer-butikken, (fra Romerikes Blad 4. mai 1992):

PS 4.
Jeg jobba åpningsvakta, i den sommer-butikken, (våren 1992), til OBS Triaden.
Men jeg hadde ikke fått noe særlig opplæring, om varene.
Så jeg bare holdt meg i nærheten av kassa-apparatet, (ved inngangen).
(Husker jeg).
Og så lot jeg kundene få lov til å gå rundt og kikke på varene selv, (i fred og ro).
(For å si det sånn).
Og det solgte likevel greit med varer, (sånn som jeg husker det).
Selv om kassa-apparatet var ukjent for meg, (det var av en slags gammeldags type).
Og mange av sedlene havnet bak seddel-skuffen, (og det ble diff selv etter at jeg fant de igjen, for de hadde slått inn masse test-salg, på det samme Z-nummeret, noe ei kontordame fortalte meg seinere).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder artikkelen øverst i bloggposten.
Så mener jeg å huske.
At Matland/OBS Triaden hadde en PC, (eller to), på et av kontorene.
Og der pleide butikksjef John Ellingsen og dagligvaresjef Claus Kvasnes og sitte, og punche inn priser, i ‘hytt og pine’, (sånn som jeg husker det, fra 1990-1992).
Men det er mulig at de fikk et ‘dummere’ butikkdata-system i 1993, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg var en av de 85 som fikk bli, da OBS Triaden fikk nye eiere, (fra Romerikes Blad 21. januar 1992):

At jeg jobba i OBS Triaden sin ferskvare-avdeling, (på lørdager), fra høsten 1991 til sommeren 1992.
(Mens jeg gikk det siste året på NHI).
Men når jeg ser artikkelen overfor.
Så lurer jeg på om det kan ha vært sånn, at det var fra januar/februar 1992 til sommeren 1992.
Så det var muligens bare snakk om et halvt år, (og ikke et helt år), som jeg jobba i ferskvare-avdelingen, (istedet for i kassa-avdelingen), på lørdager.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var forresten sånn, en gang, som jeg kom på jobb, (på nyåret i 1992).
At OBS Triaden var stengt.
Et gitter var nede.
Og jeg stod utafor gitteret, og lurte på hva som foregikk.
(Det er mulig at det hang en plakat der.
Noe sånt).
Og til slutt så gikk dagligvaresjef Claus Kvasnes bort til der jeg stod, (på den andre sida av gitteret).
Og så sa han at jeg kunne dukke opp, på jobben, dagen etter, (eller noe), og snakke med butikksjef John Ellingsen.
Og så ville jeg nok få ny deltids-kontrakt, (mente Claus).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg har lurt på hvorfor Elin (Gagnås) og Carmen slutta.
Men det kan kanskje ha vært på grunn av, at de ikke fikk ny kontrakt, etter at OBS Triaden fikk nye eiere.
Hm.
Det tok forresten ikke lang tid, før de begynte å ansette folk på nytt igjen der.
(Jeg husker ei ung/nett brunette.
Som begynte som kassamedarbeider der.
Noe sånt).
Det var mye gjennomtrekk, på OBS Triaden.
Så de kunne kanskje ha ordna det problemet, (med for mange ansatte), ved å bare unngå å ansette nye, når noen slutta.
(For eksempel).
Eller at de kunne, (som Rimi gjorde i forbindelse med at Rimi Klemetsrud ble bygget om/revet og omdøpt til Rimi Mortensrud).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
‘Pene Lene’ begynte på OBS Triaden etter meg.
(Hu dukka opp fra ingensteder, liksom.
Må jeg si).
Og vi jobba ofte i team, på lørdagene, som pause-avløsere, (OBS Triaden var en helge-butikk, og det var noen ganger ‘Ikea-lignende’ køer der, på lørdagene).
Dette kan vel ha vært våren/sommeren 1991.
(Noe sånt).
Før jeg begynte å jobbe i ferskvareavdelingen, på lørdager.
Og hu Lene ble sammen med disponent Skjalg Nakkim.
Og damene fra ferskvare-avdelingen.
De satt ut noen rykter, om Skjalg og Lene.
De hadde visst stått og omfavnet hverandre, inne på spiserommet.
Og så hadde Skjalg snakket om hvor mye han lengter etter Lene.
(Noe sånt).
Mens han klappet henne på rumpa.
(Var det vel).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mellom butikksjef John Ellingsen og Brit Gagnås, (som hadde vært på samme skift, som meg, i kassa, det første halvåret, som jeg jobba der).
De ble også et par.
Og John Ellingsen stjal liksom Brit fra meg.
For før julebordet i 1991.
Så sa Brit, inne på spiserommet, (foran noen av gutta på gølvet), at på julebordet, så skulle hu og jeg, sitte i en krok, og kline.
(Noe Beate og jeg, forresten hadde drivi med, på julebordet, året før.
For å si det sånn).
Men det ble ikke noe av noe sånn klining.
(Beate og jeg kjente ikke hverandre, da vi begynte å rote, i fylla, på julebordet.
Men Brit og jeg, hadde jobbet sammen, i et år, (mye på samme skift).
Så det hadde blitt litt rart, å også kline, med Brit.
Må jeg si.
Og hu er visst muligens lesbisk/bifil, kan det se ut som, fra hennes Facebook-konto.
Så hva den bablinga hennes skulle bety.
For å si det sånn).
Og etter det julebordet, (i 1991), så prata folk om, at Brit og John Ellingsen, hadde blitt et par.
Så det var jo nesten som å jobbe på et horehus etterhvert, (når man jobba på OBS Triaden).
(For å overdrive litt.
Men likevel).
Så sånn var nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hu ‘Pene Lene’ var forresten brille-slange, (sånn som jeg husker det).
(Noe man ikke ser på bildet, øverst i bloggposten.
For å si det sånn).
Og hu var også veldig sprek/tynn/slank.
Og hu var også ganske høy, (til å være dame).
Så hu kunne muligens ha vært modell.
(Eller noe lignende).
Selv om folk i våre dager, kanskje hadde sagt, at hu var litt for mager, til å være modell.
(Noe sånt).
Hu virka kanskje litt nedtonet.
Men det kan kanskje ha vært på grunn av, at hu var en av de nyeste der.
Og det var også sånn, at jappetida var over.
Jula 1990.
For å si det sånn).
Så det var nedgangstider over alt.
(Inkludert på Matland/OBS Triaden.
Som hadde så store økonomiske problemer, (noe senteret også hadde).
At avisene skrev, fra tid til annen).
Så folk var kanskje generelt litt nedstemte/alvorlige, på den tida.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, (på Matland/OBS Triaden), at ‘Dverge-Lene’ og hennes daværende samboer Knut Hauge.
De pleide å kjøre meg hjem etter jobben, rimelig ofte.
De første månedene, som jeg jobba der.
(Jeg jobba der fra høsten 1990 til høsten 1992.
Var det vel).
Dette var jo i Lørenskog/Rasta.
Så det var ikke sånn at det gikk t-bane hvert kvarter.
(For å si det sånn).
Selv om jeg var fra Berger, og var vant til busser som gikk annenhver time, om kvelden.
Så det var hver gang sånn, at disse ønsket, at jeg skulle sitte på.
(Sånn som jeg husker det).
Som noe sosialt, muligens.
(Noe sånt).
I min første spisepause der, (var det vel), så begynte ‘Dverge-Lene’ å bable til meg, fra den andre enden, av spiserommet.
Og det viste seg, at hu hadde nettopp gått på folkehøyskole i Drammen.
(Og det var vel muligens sånn, at hu hadde hørt om CC Storkjøp.
Som var den butikken, hvor jeg hadde jobba, (i Drammen), et drøyt år tidligere.
Og som var den butikken, hvor jeg hadde min matbutikk-bakgrunn fra, da.
For å si det sånn).
Og etter dette, så var det alltid Knut og Lene ditt, og Knut og Lene datt.
Disse var jo et par.
Og de var begge noen måneder/år eldre enn meg.
Og de begynte på Matland, før meg.
Og vi var på samme skift, (i kassa).
(Jeg fikk et halvårs vikariat der, i kassa.
Og jeg hadde jobba en del, (på CC Storkjøp i Drammen), etter skolen, det året jeg var russ.
Og derfor så trengte jeg ikke så mye opplæring, (som de andre søkerne).
Så derfor fikk jeg jobben, (av ei Klara på kontoret), da.
For å si det sånn).
Så det var ikke så lett, for meg, som 20-åring.
Og liksom få distansen riktig, til dette paret.
(Må man vel si).
Og en gang, som Knut og Lene skulle kjøre meg hjem, etter jobb.
Så var han Are også der.
Jeg la merke til, at han var feminin, blant annet på den måten, at han brukte veldig mye hårspray, i håret, (karer på den tida, brukte vel som regel hårgele, (og ikke hårpray), for å si det sånn).
Så jeg tenkte nok, at Are var tvilsom, (som de sier).
Men han var ikke ute av skapet.
Og jeg leide rom av Mette Holter og Arne Thomassen, (min tidligere stefar), på Furuset.
Og jeg så på MTV der.
Så jeg sa sånn: ‘Yo’, (var det vel), til Are.
(Dette var muligens noe som min tremenning Øystein Andersen også pleide å si.
Noe sånt).
Eller om det var Are som sa yo.
Hm.
Men jeg ble ikke noe mer kjent med Are.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog

PS.
Her er mer om dette:


Så slutta Knut, (og Lene), en stund før meg, på Matland/OBS Triaden.
Jeg jobba der, fra høsten 1990 til høsten 1992.
Og en gang, (muligens sommeren 1991), så var det som, at Knut sin yngre fetter liksom, var innom der.
Dette var en gutt, (som var ifølge med sin far, (eller om det var en onkel eller bestefar)), som aldri hadde sett en scanner før.
Og disse var fra Sunnmøre, (eller noe lignende).
Og gutten fløy rundt kassa mi, som om han var Knut sin yngre fetter, (som var like nysgjerrig som Knut).
Og så så han inn i kassa mi, gjennom døra, (på baksida av kassa), må det vel ha vært.
Og så sa han noe sånt som at: ‘Sjå, det liknar ein spindel’.
(Eller noe lignende).
Han mente vel at laser-strålene i strekkode-scanneren ligna på et edderkopp-spinn.
(Noe sånt).
Jeg gikk ut fra at han gutten prata til faren sin.
(Selv om det ikke var sånn, at faren svarte: ‘Det er ein skannar’, eller noe lignende.
For å si det sånn.
Jeg lurer forresten på om det var sånn, at faren var østlending, (selv om det kanskje høres rart ut).
Noe sånt).
Så jeg sa ikke noe.
Knut er vestlending.
Men han var bosatt på Østlandet.
(Han bodde i banan-blokka, (mener jeg at han kalte det), på Ammerud, sammen med ‘Dverge-Lene’, (som jeg har kalt henne, for å ikke blande henne, med den høyere ‘Pene Lene’, som også jobba der).
For å si det sånn).
Så han fetteren, (hvis det var Knut sin fetter), kan kanskje ha trodd, at jeg var Knut.
Siden at det var en stund siden, at han hadde sett Knut.
(Siden at Knut hadde flytta, til Østlandet, (han møtte vel Lene på Danvik folkehøyskole, i Drammen).
En del år tidligere).
Og så var det kanskje sånn, at Knut hadde ferie, pause, eller hadde slutta der, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Knut Hauge, (fra Haugesunds Avis 21. juli 2001):


PS.
Dette var 3-4 år etter at vi jobba sammen på Rimi Karlsrud, (hvor jeg bare jobba som ekstrahjelp, men jeg jobba også i nabo-butikkene Rimi Nylænde og Rimi Munkelia, så jeg møtte henne noen ganger på t-banen, i 1993 og 1994):

PS 2.
Her har hu på seg solbriller:

PS 3.
Her er hu visst brud, (hu Cathrine Eriksen er muligens også ei som jobba på Rimi Karlsrud, (rundt 1997), hvis jeg ikke tar helt feil, (selv om hu hadde blondt hår da)):
