Stikkord: Dagsavisen

Da jeg flyttet inn på Ungbo, høsten 1991.

Så var jeg ikke så vant til å bo i blokk.

(Ihvertfall ikke så lavt nede i en blokk).

Så da Magne Winnem spurte meg om adressen.

Så sa jeg vel at jeg bodde i første etasje, (mener jeg å huske).

Mens det riktige var at jeg bodde i underetasjen da, (skjønte jeg seinere).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men Magne Winnem, han ga meg et tre-måneders abonnement, på Dagsavisen, (av en eller annen grunn), i innflyttingsgave, da jeg flytta inn, på Ungbo.

(Cirka et år før jeg dro i miliæret, da).

Og jeg husker det, at jeg ikke fikk den avisa.

Men at jeg ikke hadde tid eller ork, til å ringe for å klage, da.

For Dagsavisen, den avisen, den het jo tidligere Arbeiderbladet.

Så jeg, som Høyre-mann, jeg var litt skeptisk, til den avisa, da.

Så det var ikke sånn at jeg ringte for å klagde, med en gang, på at jeg ikke fikk den avisa, på døra.

Neida.

Men, etter militæret, (må det vel ha vært).

Lenge etter, at det tre måneders abonnementet, egentlig hadde gått ut, da.

Så ringte jeg Dagsavisen og klagde da.

(For da var jeg vel 90 prosent arbeidsledig, eller noe.

Og hadde mye fritid, da).

Og sa at det riktige skulle være underetasjen, da.

(Og ikke første etasje).

Og da fikk jeg Dagsavisen i tre måneder gratis da, husker jeg.

(Etter at jeg nesten måtte krangle, når jeg ringte Dagsavisen, da.

Og han karen jeg prata med der, han ble litt sur vel.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg skjønte jo egentlig det, på den her tida.

At hvis det var en avis, som var nyttig å ha, for et bokollektiv.

Så var det Aftenposten og ikke Dagsavisen.

For Dagsavisen, den avisa, den var litt tynn, da.

Mens Aftenposten, den avisen, den var stapp-full av jobbannonser, osv., da.

Så jeg foreslo etterhvert, at vi på Ungbo skulle spleise på et tre-måneders abonnement, (mener jeg å huske at det var), på Aftenposten.

Og mora mi, hu var en eller to ganger, på besøk, (og sov på sofaen i stua vel), på Ungbo der, da.

(Siden Pia også bodde der, da).

Og mora vår sa det, husker jeg, sommeren eller høsten 1994, en gang, (må det vel ha vært).

At hu ville betale litt av det Aftenposten-abonnementet, da.

(For planen min var å få meg en ekstrajobb, da.

Sånn at jeg kunne ha råd til å ta kjøretimer da, var det vel.

For lønnen på Rimi, den var ikke så høy, da).

Og så måtte vi som bodde på Ungbo, vi måtte spleise på resten av abonnementsprisen, da.

(Av de som ville være med å abonnere på den avisa, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker det, at på den her tida, så var nesten Pia, Glenn Hesler og jeg, helt splittet opp.

Vi prata nesten ikke med hverandre.

Men da jeg spurte dem, om de blei med på å spleise på et abonnement på Aftenposten.

Så svarte både Pia og Glenn Hesler, ‘ja’, til det, da, (husker jeg).

Så da kom liksom vi tre litt på talefot igjen da, (husker jeg at jeg syntes, ihvertfall).

Og da, så måtte jeg også spørre Hildegunn og Rune, om de også ble med, på å spleise, på et abonnement, på Aftenposten da, (husker jeg).

Og da sa Hildegunn, at de også ble med på det, da.

Så alle fem ble med på abonnere på Aftenposten da, (husker jeg).

Selv om det vel mest var meg som leste de avisene, kanskje.

(Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten også flere konflikter, mellom Pia, Glenn Hesler og meg.

Det var sånn, at hele Skansen Borettslag, skulle få gratis dekoder, i en måned, fra Janco.

(Eller hva det firmaet het, på den tida).

Og da var det sånn, at jeg jobba seinvakt.

Så jeg fikk ikke tatt imot den gratis dekoderen, da.

Men Pia var vel delvis arbeidsledig, på den her tida.

(Eller hun jobba ihvertfall ikke seinvakter).

Og Glenn var vel selvstendig næringsdrivende.

Så han kunne vel styre dagen sin selv, (til en viss grad ihvertfall), vel.

Men da jeg kom hjem fra jobb, (etter en seinvakt da), på Rimi Nylænde.

Så hadde hverken Pia eller Glenn Hesler, sørget for det, å være hjemme, når vi skulle få dekoder, da.

Så vi fikk ikke alle filmkanalene og MTV og sånn gratis, i en måned, da.

Noe jeg hadde gleda meg til.

Og vel prata med Pia og Glenn Hesler om, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så da ble jeg skuffa husker jeg.

Og sur på Pia og Glenn Hesler da, siden de ikke hadde giddi, å være hjemme, for å ta imot dekoderen, da.

Men da sa både Pia og Glenn Hesler, (sånn som jeg husker det), at de ikke brydde seg om å ha MTV og alle de filmkanalene.

De syntes ikke at de her kanalene var noe artige, da.

Noe de ikke hadde sagt til meg tidligere, når jeg hadde prata om hvor kult det her kom til å bli, (og sånn), da.

Så dette her var en litt spesiell episode da, vil jeg si.

Og det viser vel hvor ulike vi egentlig var, søstera mi, Glenn Hesler og meg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter denne fadesen.

Da ingen hadde vært hjemme, for å ta imot Janco, sånn at vi fikk alle disse her artige kanalene gratis, i en måned, da.

Så ringte jeg Janco, og beklagde det, at det ikke hadde vært noen hjemme, da.

Og spurte om vi kunne være så snille, å få det gratistilbudet likevel, da.

Men det kunne vi ikke, (av en eller annen grunn), svarte han karen hos Janco, som jeg prata med da, (husker jeg).

Og da gadd jeg ikke å gjøre noe mer ut av det her.

For det var jo bare snakk om en måned med gratis TV-kanaler, liksom.

For jeg hadde jo ikke tenkt å betale for å se disse alle disse her kanalene, (etter at den gratisperioden hadde gått ut).

For jeg hadde ikke så bra råd da, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.