Stikkord: Daily Mail
-
Grunnen til at EMV-varer er billigere, er at disse har lave utgifter, når det gjelder markedsføring og produktutvikling/emballasje. Derfor kan butikkene selge disse varene billigere, og likevel tjene mer på de, enn på de vanlige merkevarene. (Ifølge det jeg lærte, da jeg jobba som Rimi-butikksjef, noe jeg jobba som fra 1998 til 2002)
https://www.nettavisen.no/okonomi/krever-hastelov-om-first-price-vi-tror-at-dette-vil-fa-flertall-i-stortinget/s/12-95-3424259615PS.
Det var Rimi-regionsjef Jon Bekkevoll, som manet oss butikksjefene, til å selge mer EMV-varer.
(Sånn som jeg husker det).
Og han forklarte, at butikkene fikk høyere fortjeneste, hvis de solgte mye EMV-varer, da.
(Noe sånt).
Selv om disse ‘østblokk-varene’, vel får butikkene, til å se mer trauste ut.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Bekkevoll fortalte også.
At i England.
Så var det sånn, at kjeder som Marks & Spencers.
De solgte nesten utelukkende EMV-varer.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Dette med Marks & Spencers og EMV-varer, går visst tilbake til 1800-tallet, (så det er kanskje vanskelig å angripe):
-
Melissa M’Betsa, (fra Min Bok 10), kjente Marcus Bent, (sa hu)
PS.
Melissa M’Betsa, (en annengenerasjons innvandrer-dame fra Zimbabwe), bodde jo, i et ‘house-share’, i Mandeville Street, i Walton, hvor Marianne Høksaas, fra Arvato Liverpool, (hu jobber nå som bibliotekar for BI), skaffa meg rom.
Og en dag, når jeg skulle ta bussen til Arvato sin Microsoft-produktaktivering, (hvor jeg jobba sammen med cirka 20 andre nordiske folk, blant annet Marianne Høksaas).
Så ville Melissa M’Betsa, at jeg skulle gå i lag med henne, og vår ‘samboer’ Janine England og en for meg ukjent neger, (i joggedress).
Og han negeren kan muligens ha vært Marcus Bent, (for vi gikk i retning av Goodison Park), tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var Joseph Yobo, (for Melissa hadde visst også et forhold til han, (og til Tim Cahill)).
(Selv om jeg ikke hilste på noen fotballspillere, mens jeg bodde der, (hvis jeg ikke hørte feil, så var Steven Gerrard der en gang og, mens jeg lå og leste en eller annen bok, inne på rommet mitt).
For jeg isolerte meg litt, på den tida, (etter at Melissa hadde blitt kjent med disse fotballspillerne).
For jeg ville liksom ikke stå i gjeld, til hu Melissa, da.
For å si det sånn.
For det virka litt som, at hu Melissa trodde, at jeg liksom ville begynne å krype for henne, fordi at hu kjente så mange Everton-spillere, (som er det fotball-laget som jeg holder med).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Melissa er visst født i januar 1986, (så hu var fortsatt tenåring, (eller nettopp fylt 20), da hu begynte å dra disse fotballspillerne med hjem, (hvis ikke det var noe tull)):
https://opengovuk.com/company/11980815
PS 3.
Melissa kjøpte ‘aldri’ strøm, og hu rappa ofte ‘Tesco-budsjett-middagene’ mine, fra fryserne, (hu jobba innen inkasso/ledelse, på hjørnet av Matthew Street og North John Street):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344293091&set=a.1002341933032&type=3&theater
PS 4.
Før Melissa begynteå dra med fotballspillere hjem.
(Hvis det ikke var noen ‘Hvermansen-folk’.
For jeg var da på rommet mitt).
Så prata hu om, at hu skulle på fest, med disse fotballspillerne.
Og da skulle Janine og Steven være med.
(Var det vel).
Men jeg ville ikke tigge, om å få være med.
(Melissa tiska med Steven og/eller Janine, om meg, (i den innerste stua/’lounge’-en).
Etter å ha fortalt meg om, at hu hadde blitt kjent med Marcus Bent, Tim Cahill og Joseph Yobo.
For å si det sånn).
For jeg mistenkte, (på grunn av den nevnte tiskinga osv.), at Melissa da kanskje forventa, at jeg liksom, skulle begynne å krype for henne, hvis jeg fikk være med, på hennes kule fester.
Så derfor bare isolerte jeg meg litt, (etter at Melissa fortalte om, at hu hadde blitt kjent med, de nevnte fotballspillerne).
Selv om Melissa hadde dratt meg med, på både kino, (Forty Year Old Virgin), og diskotek, (Camel Club), de første ukene, som jeg bodde, i Mandeville Street.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 7 – Kapittel 32: Mer fra Paris
Mens jeg bodde, (på hotell), i Paris.
Så pleide jeg å gå, en del ganger, til en avis-kiosk, som lå, inne på jernbanestasjonen Gare du Nord, (husker jeg).
Der hadde de engelskspråklige aviser, (som Daily Mail, vel).
Og ei ung fransøse, (som jeg har glemt, hvordan ser ut nå, selv om jeg mener å huske, at hu var, ganske pen), pleide å jobbe der, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var på denne tida, at boken: ‘Da Vinci-koden’, var så populær, (husker jeg).
Men fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002), så pleide jeg vel å være, litt ‘kul’ liksom, da.
(Eller hvordan jeg skal forklare det).
Så jeg syntes liksom ikke, at det hørtes så kult ut, å lese, den samme boken, (‘Da Vinci-koden’), som ‘alle andre’, liksom.
Så derfor, så kjøpte jeg heller en annen bok, (på engelsk), av den samme forfatteren, (Dan Brown, var det vel), i den aviskiosken, (på Gare du Nord), da.
Og det var en bok, som het noe lignende, av: ‘Angels and Demons’, (eller noe i den duren), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det ble ikke til, at jeg fikk lest noe særlig, av denne boken, (i Paris), husker jeg.
(For jeg hadde også en Kafka-bok, (på dansk), som jeg hadde kjøpt, i København, en uke eller to, før jeg havnet, i Paris, vel).
Men etter at jeg hadde vært, i Paris, i cirka en måned, (må det vel ha vært), så havna jeg, på gården, til onkel Martin og dem, i Kvelde, da.
Og der, så var jeg, for det meste, på gården.
(Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så når bestemor Ingeborg, hadde bursdag, i juni, i 2005.
Så hadde jeg ikke noe særlig mulighet, til å få kjøpt, noen gave.
(Siden at jeg for det meste, var på gården Løvås, da.
Og der var det ingen butikker, for å si det sånn).
Så derfor, så ga jeg bare bestemor Ingeborg, den Dan Brown-boken, (fra Paris), i bursdaggave, da.
(Selv om det egentlig var sånn, at dette var en bok, som jeg hadde kjøpt, for å ha noe lesestoff liggende liksom, (for å si det sånn), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Etter at jeg bodde, på Løvås, (i Kvelde), så flytta jeg tilbake, til England.
Og mens jeg bodde der, (i Liverpool), så sendte bestemor Ingeborg brev, om den boken, som jeg hadde kjøpt i Paris, og gitt til henne, i Kvelde.
(Selv om bestemor Ingeborg, her skriver, den norske tittelen, på boken.
Men den boken, var altså kjøpt i Paris, (sånn som jeg husker det), og var nok derfor, på engelsk da, (for å si det sånn)).
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 7 – Kapittel 11: Mer fra Amsterdam
I Amsterdam, så fortsatte jeg, på omtrent den samme måten, som i London.
Jeg prøvde å etablere meg, (og finne et sted å bo), liksom.
Jeg glemte nesten det, at jeg ikke bodde i England lenger, (husker jeg).
For ‘alle’ pratet engelsk, over alt.
Og jeg lærte bare et nederlandsk ord, i den drøya uka, (var det vel), som jeg bodde, i Amsterdam.
Og det var ‘dank’, (som betyr ‘takk’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var en internett-kafe, som lå, like ved Rembrantplein, (husker jeg).
Og dit, så dro jeg, hver dag, (må man vel si), for å lete etter leiligheter, (på nettet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det lå en kiosk, på Rembrantplein.
Og der pleide jeg å kjøpe den britiske avisen ‘Daily Mail’, hver dag, (sånn som jeg husker det).
Jeg husker at jeg lå i senga, (må det vel ha vært), på hotell-rommet, og leste feriereise-bilaget, fra den avisen.
Og de hadde bilde, av en bikinidame, i annonsen, for reiser, til Israel, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg søkte, etter boliger, på nettet.
Og jeg fikk en e-post, fra noen karer, i et bofelleskap, i Amstelveen, (en dag), husker jeg.
Amstelveen, lå like utenfor Amsterdam.
Og jeg tok en drosje dit, (var det vel), for å dra, på visningen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Amstelveen, så gikk jeg ut av drosjen, like ved et kjøpesenter, (mener jeg å huske).
Og der satt det noen ungdommer, (noen innvandrer og noen lokale jenter, blant annet, vel).
Og jeg spurte vel muligens dem, om veien, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
(Jeg husker at jeg snakka litt, med en sånn ungdomsgjeng, (som satt like ved der jeg gikk ut av drosjen ihvertfall), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ble vel til, at jeg ringte, de folka, som hadde visningen.
Og så henta de meg, i en liten bil.
To tjukke karer, (mener jeg å huske), at dette var.
Og de var litt trege, fordi at de hadde kjøpt iskrem, (på veien), mener jeg å huske, at de sa.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra visningen, så husker jeg det, at jeg nesten begynte å grine, da de viste meg, vaskemaskinen der.
Og det var fordi, at jeg hadde bodd så lenge, på hoteller og herberger.
(Uten vaskemaskin, da).
Så det var vel sånn, (på den her ‘hotell-tida’), at jeg brukte mye tid, på å kjøpe meg nye klær, (som sokker, t-skjorter og underbukser, osv.).
Og så kasta jeg vel heller, de brukte klærne ofte, (istedet for å vaske dem), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det rommet, som ble ledig, i det her bofelleskapet.
Det var det en dansk ungdom, som skulle flytte ut av, (husker jeg).
Og jeg snakket såvidt, med han dansken, (på rommet hans, i andre etasje der), husker jeg.
Og han dansken virka litt kua, (syntes jeg nesten, at det virka som).
Så jeg lurte litt på, om han dansken, hadde blitt utnytta der, (eller noe i den duren).
Og at disse ‘tjukkasene’, var homser, som hadde utnytta, han dansken, da.
Men jeg tørr ikke å si noe sikkert, om hvordan dette, egentlig var.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at disse to ‘tjukkasene’, var IT-folk, som jobba, med Java-programmering, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og da var det vel sånn, at jeg forklarte for disse tjukkingene, at jeg også, hadde drevet, med Java-programmering.
(Som jeg har skrevet om på CV-en min, (nå i september 2015), så var jeg jo ansvarlig, for Java-programmeringen, på to grupper, (i fagene ‘Programmering’ og ‘Programutvikling’), på HiO IU, studieåret 2002/03).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen dager, etter at jeg var, på den her visningen.
Så fikk jeg en e-post, hvor disse tjukkasene skrev det, at rommet, var leid ut, til noen andre, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, (i Amsterdam), at jeg leste noen tips, om hvordan man kunne få seg tak over hodet, (i den byen), på nettet, (når jeg var, på den nevnte internett-kafeen, ved Rembrandtplein).
Og et av tipsene var, å dra til universitetet, i byen.
Og registrere seg der.
For da kunne man få hjelp, av de, til å få seg bolig, (stod det).
(Noe sånt).
Og jeg tok en trikk, (eller noe sånt), var det vel, til universitetet.
Og fant fram, til riktig kontor, da.
Og så fikk jeg et slags student-kort der, (mener jeg å huske).
Og så viste de meg navnene, til de som hadde, ledig bosted, da.
(Noe sånt).
Men det var bare innvandrernavn, i det arkivet, som jeg fikk se i.
(Sånn som jeg husker det).
Så jeg tenkte det, at det ble litt skummelt nesten, å bo i et rom, hos en innvandrerfamilie, (eller noe i den duren).
Så jeg bare droppa, å skrive ned, noen av de navnene da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
PS.
Her er det kortet, som jeg fikk, da jeg var på universitetet, i Amsterdam, (i forbindelse med bolig-jakten min der, i 2005):
-
Nå planlegger visst Labour å øke toppskatten i England, hadde de vel sagt hvis det hadde vært i Norge. Noe sånt. (In Norwegian).
PS.
Det var også om dette i nyhetene igår, (mandag), på TV her i England.
Og dette med økt toppskatt, det var ikke halvparten engang, av hva de har funnet på.
Momsen f.eks., den går ned fra 17.5% til 15%, på mandag førstkommende, frem til år 2010.
Alle pensjonister, får høyere pensjon, var det vel, og en ekstrautbetaling på £60.
Og regjeringen skal også bygge på offentlige bygninger og veier, de neste årene.
Dette for å prøve å øke forbruket, for å få fart i økonomien.
Momsen skal opp igjen, i 2010, og da skal også trygdeavgiften økes med en halv prosent, for alle.
(Det er fordi at Gordon Brown, lovte før siste valg, var det vel, at inntektsskatten ikke skulle økes, under Labours neste periode, så da øker de altså trygdeavgiften istedet, noe som vel kan virke litt sleipt.
Men men.).
Jeg mistenker at dette kan føre til økt sløsing og jeg da, at folk kommer til å kjøpe ting de ikke trenger osv.
Men det er vel fornuftig det da, siden økonomien da får fart på seg.
Jeg får ikke helt alt det greiene til å henge sammen, men det er sikkert en forklaring.
De vil vel unngå nedgangstider, da kanskje.
Det er han Alistair Darling, virker det som, som har funnet på dette.
Det er han som to ganger fikk sparken fra Blairs regjering, som minister, for forskjellig snusk da.
Men jeg så han på TV igår, og han virka ordentlig og sånn.
Men nå er ikke jeg noe ekspert på britisk politikk, eller finans.
Jeg bare syntes det var litt rart at Brown kallte hjem han Darling nå, fra EU, nå som finanskrisen dukket opp.
Det er nesten som om det er han Darling som har tatt over nå.
Men om han ble lurt opp i stry, de to gangene han fikk sparken fra Blairs regjeringer.
(Det er vel litt mange ganger, å få sparken).
Eller om det er noe snusk med han.
Det vet jeg ærlig talt ikke.
Jeg har bare lagt merke til at det er noe som foregår i Labour og Brown-regjeringen osv., her i Storbritannia nå.
Så uansett hva som foregår, så virker det ihvertfall ikke som om det er noe galt med fantasien, når det gjelder å finne på nye tiltak osv.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Det kan virke som at det er noe New World Order-greier, som foregår, i forbindelse med bankene, i Storbritannia. (In Norwegian).
I England, så har de en minister, som heter Alaistair Darling, som er finansminister, eller Chancellor, som det heter i England.
Det er en viktig post i England.
Gordon Brown, var Chancellor, i ti år, eller noe, i Blairs regjering, før han ble statsminister selv.
Men men.
Men han her Darling da.
Han har visst fått sparken, to ganger før, som minister, i Blairs regjering.
Men han ble alikevel, hentet hjem, til Storbritannia, fra noe jobb i EU, for å rydde opp, da finanskrisen startet.
Og Labour, kjører en knallhard linje, ovenfor bankene, i Storbritannia.
De har allerede nasjonalisert RBS (Royal Bank of Scotland), og også Lloyds, mener jeg, og vel også flere banker.
Og Abbey har vel blitt solgt til den spanske banken Santander, tror jeg.
Så det er omtrent bare Barclays, som står på egne bein, av de britiske bankene.
Hvis jeg har forstått det riktig.
Noe sånt.
Og ikke bare det.
Neida, som man kan se, på forsiden, i the Daily Mail, i går.
Det er, at regjeringen, i Storbritannia, nå går inn for, at bankene blir lovpålagt, å låne ut mer penger, til firmaer og innbyggere, i Storbritannia.
Selv om bankene ikke måtte ønske det selv.
Jeg vet ikke helt hvordan man skal tolke det.
Storbritannia, har den overlegent høyeste kredittkortgjelden, pr. innbygger, i verden, eller om det var i Europa, har jeg fått med meg fra TV her.
Vil de at folk skal miste kontroll, pga. for mye gjeld?
Hva er poenget her.
Folk pynter seg her, når de går på byen, omtrent som om det skulle være karneval, hver helg.
Og sikkert gjerne flere ganger hver helg.
Det er jo artig det da.
Folk må jo få lov å ha det artig.
Men, jeg vet ikke hva de bruker alle pengene på.
Men, det er vel ikke bra hvis folk får mer gjeld, enn de har råd til å betale tilbake da.
Da kanskje de finner på både det ene og det andre, for å få endene til å møtes, nær sagt, nesten bokstavelig talt.
Bare fleiper.
Men om det er noe New World Order-greier, med disse planlagte lovforslagene.
Det vet jeg ikke.
Men jeg syntes det hørtes litt rart ut da.
De styrer ihvertfall bankene noe veldig her i Storbritannia nå.
Omtrent som om dem var kommunister, eller noe, kunne man kanskje tro.
Og det synes jeg høres litt rart ut, at foregår her.
Men det kan være at jeg tar feil og, det er nok ikke umulig.
Det var ikke sånn at jeg gikk på BI, som faren min ville.
Neida, jeg gikk på datahøyskole jeg, så jeg burde kanskje ikke skrive for mye om finans osv.
Men jeg hadde ikke lyst til å gå på noe skole, med bare sosser.
For jeg var ikke noe flink til de sosse-tingene.
Jeg hadde jo bodd aleine, fra jeg var ni osv.
Så jeg skjønte meg ikke så mye på sosse-ting.
Og jeg syntes også data var artig, for det var veldig selvstending.
Da jeg gikk på datalinja, på Gjerdes VGS., i Drammen i 88/89.
Da lot han klasseforstanderen vår, Arne Karlsen.
Han lot oss klare oss selv, i veldig stor grad, i datatimene.
Og det likte jeg, at vi slapp å ha sånne lærere som skulle styre over oss, hele tiden.
Så mye derfor likte jeg å studere data, for det er rimelig selvstendig.
Som systemutvikler f.eks., så sitter det ikke en sjef, og kikker over skulderen din, hele tida.
Neida, du har et prosjekt, som du jobber med, i så og så mange uker og måneder da.
Så blir det sikkert hektisk, innimellom på de prosjektene.
Men jeg tror det er ganske fritt da.
Så det var derfor at jeg ønsket å jobbe innen det.
Nå endte jeg opp i Rimi da.
Så ting gikk ikke som planlagt.
Men sånn er det, ting går vel ikke alltid som man hadde tenkt.
Men men.
Men jeg kan anbefale en blogg, som heter Independence Ltd.
Den bloggen er bra på å forklare ting, som har med finans/økonomi, og New World Order osv., å gjøre.
Jeg skal se om jeg finner en link til den bloggen.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er linken til den Independence Ltd-bloggen:
