Etter at jeg hadde fått studielånet mitt, inn på den engelske bankkontoen min.
(I midten/slutten av januar, i 2005).
Så begynte jeg liksom, å stikke fingeren i jorda, (som de sier).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var sånn, at jeg fikk både vanlig studielån og skolepenger, (som jeg egentlig skulle betale videre, til universitetet), inn på kontoen min samtidig, da.
Og jeg husker også at jeg undret meg over, om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.
Siden at det samlede beløpet, som jeg fikk betalt inn, på kontoen min, (fra Lånekassa), vel muligens var litt høyere, enn det jeg hadde regnet med.
(Selv om dette beløpet, (som jeg fikk utbetalt), vel var i pund.
Så dette fremstod ikke som helt klart, da).
Så jeg lurte vel på om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.
(Som jeg jo søkte på, i månedene før jeg flytta, til England).
Som en slags kompensasjon, (eller noe lignende).
Siden at studielånet mitt, hadde tatt så lang tid, (det vil si mer enn fire måneder), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På grunn av alle problemene, med studielånet, HiO IU og at trynet mitt liksom var svidd, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så var jeg veldig forsinket, med studiene mine, (i Sunderland), da.
Ettersom jeg hadde prioritert det, å trene, (fremfor å studere), da.
Og jeg fikk ikke tatt igjen noe av denne forsinkelsen, i juleferien, (som jeg hadde planlagt).
Siden at Pia og dem, jo dukka opp hos meg, i juleferien.
Og siden at jeg da ikke fikk lest på mine ‘research-topics’, (i faget Final Year Project), som jeg egentlig hadde planlagt.
(Siden at Daniel og Dennis, ‘hele tida’ skulle låne rommet og PC-en min, (i juleferien), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og siden jeg var i England, og siden at fagene jeg hadde, var veldig vanskelige, (må man vel si).
Så regna jeg det som usannsynlig, at jeg kom til å klare å ta igjen, denne forsinkelsen, da.
Og jeg skyldte jo penger, til DNB og universitetet.
Og jeg hadde jo også mange smålån, (i Norge), som jeg ikke hadde fått betalt på, høsten 2004.
Så jeg stakk som sagt fingeren i jorda da, liksom.
Og jeg så noen måneder fram i tid, til sommerferien, da.
Og jeg så for meg det.
At jeg sommeren 2005.
Kom til å være blakk, (etter å ha brukt opp den store studielån-utbetalingen, på å betale gjeld og levekostnader, for de siste månedene i Sunderland).
Og jeg kom nok også til å være arbeidsledig, (forestilte jeg meg), siden at det var så vanskelig, å skaffe seg jobb, i Sunderland, som Frode Eika Sandnes jo hadde fortalt meg, året før, (i et ‘rart’ HiO IU-møte, som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og jeg kom nok heller ikke til å klare å få meg en bachelor-grad, (fra University of Sunderland), siden jeg var så forsinka, med studiene mine, da.
(Og jeg hadde vel allerede da, (i januar 2005), mer fravær, enn det som var lov å ha, for hele året, (eller noe sånt), ved University of Sunderland, tror jeg.
Siden at de førte fravær, ved University of Sunderland.
Noe de ikke gjorde, ved hverken NHI eller HiO IU, (som var mine tidligere ‘heltids-studiesteder’), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde jo heller ikke noe hjem, å flytte tilbake til, i Norge.
For Rimi-leiligheten min, den hadde jeg jo flytta ut fra.
Og noen andre, (som jobba i Rimi), hadde nok flytta inn i den, iløpet av høsten, året før, da.
(Noe sånt).
Så det var ikke sånn, at jeg hadde en tom leilighet, i Norge, som stod og venta på meg heller, liksom.
Og jeg hadde jo overhørt det, i Norge, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så å dra tilbake til Norge, det var ikke noe jeg hadde planer om da, (for å si det sånn).
Men jeg forestilte meg det.
At hvis jeg flytta, til den engelske hovedstaden London.
(Som jo er en av verdens største byer, med cirka ti millioner innbyggere, vel).
Så ville det være lett for meg, å liksom gjemme meg litt bort, i mengden der, da.
Så jeg bestemte meg for det, å ganske raskt flytte, til London, da.
(Istedet for å flytte inn, i denne nye the Forge-leiligheten, da.
Som liksom var full, av ‘all verdens’ ukjente, (og slitsomme), utvekslingsstudenter, da).
For å prøve å skaffe meg en jobb og en bolig der, da.
(Før disse pengene mine, (fra Lånekassa), liksom tok slutt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
