johncons

Stikkord: Daniel Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 74: Bryllup i Hallingdal

    En gang, sommeren 2000, så ble det til, at jeg måtte kjøre opp Hallingdalen igjen, husker jeg.

    For Pia hadde fått meg til, (i et stresset øyeblikk, må man vel si), å si ja til å bli med, på bryllupet, til Jan Snoghøj og Hege fra Rødgata.

    Som de skulle ha langt oppe i Hallingdalen, (på et hotell høyt oppe i en dalside der), av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kjørte forbi avkjøringa til Vassfaret der.

    (Et stykke opp i Hallingdalen, da).

    Så fortalte Pia meg det, at Nina Monsen var død, (husker jeg).

    Og det var som et sjokk for meg, husker jeg.

    Og jeg spurte Pia litt mer om det her vel.

    Og da sa Pia det, at: ‘Kjente du henne så bra, da?’, (eller noe sånt).

    Men jeg gadd jo ikke å fortelle Pia, om den gangen som Nina Monsen hadde sugd meg og latt meg pule henne, i stua og på det første soverommet mitt, i Leirfaret 4 der, da.

    For noen ting vil man vel ha for seg selv og, liksom.

    For Pia kan liksom være litt vel sånn svett eller klam noen ganger da, synes jeg.

    Så hun er vel ikke den første personen, som jeg ville ha pratet med, om damer og sex liksom, (mener jeg).

    Og dessuten, så satt jo Pia sin lille negersønn Daniel, i baksetet.

    Så da kunne jeg jo nesten ikke ha prata noe, om hva Nina Monsen og jeg dreiv med, den seine høstkvelden, i 1988, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom opp til ‘Dalom’ der.

    Så kjørte vi først innom en bensinstasjon, for å kjøpe noe mat og bensin og sånn, da.

    Og Pia sa det, at hu vanligvis ikke spiste svinekjøtt.

    Men at hu likte å kjøpe seg en pølse, når hu var borte hjemmefra, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom opp til hotellet.

    Som lå helt oppe i en høy og bratt dalside, da.

    Ikke så langt fra den bensinstasjonen der.

    Så hadde ikke Pia tatt med seg nok klær, da.

    Så hu ville låne en skjorte av meg da, (husker jeg).

    Og det var en blå Gant tennisskjorte, som jeg hadde kjøpt på VIC, på Oslo City.

    Etter å ha fått et gavekort, til den butikken, i julegave, av nettopp søstera mi, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at en hel gjeng av oss, satt i en stor stue, på det hotellet, på fredagskvelden, da.

    Og at Pia satt ved siden av en svær bamse av en kar, fra Berger, ved navn Tom Bråten, da.

    (Som jeg også har skrevet om, i Min Bok, vel).

    Og at Tom Bråten begynte å flørte med Pia, da.

    Tom Bråten sa noe sånt som at: ‘Keiko er en hval’.

    Og Pia sa da: ‘Spekkhogger’.

    Og Tom Bråten sa da: ‘Sa du sprekk-hogger?’.

    (Noe sånt).

    Så Pia og Tom Bråten, de råflørta skikkelig da, mens en hel gjeng, (inkludert faren min), satt og så på, da.

    Mens Pia og Tom Bråten prata om sprekk-hoggere, og mens Tom Bråten hadde henda sine, på min Gant tennisskjorte da, som Pia hadde på seg.

    Og jeg var ikke så nøye på hvem søstera mi flørta med egentlig.

    For jeg hadde jo sett henne sammen med den mest goofy-e fyren i Svelvik.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok 2, vel).

    Og også sammen med masse negre inne i Oslo, da.

    Men jeg syntes vel kanskje at ble litt vel mye av det gode, når Pia og Tom Bråten, liksom satt og råflørta sånn, rett foran trynet på meg, og mange andre folk, da.

    (Ihvertfall siden dem satt og liksom grisa med min tennisskjorte og, da).

    Så jeg sa til Tom Bråten, med en vennskapelig tone da, (vil jeg vel si).

    At: ‘faren sitter der og broren sitter der og du tuller med søstera’.

    (Noe sånt).

    Og da ble Tom Bråten gæern, husker jeg.

    Og lurte på hvem som skulle stoppe den her tullinga, da.

    Om det var faren eller broren.

    Og faren min satt der og så ned, og sa noe sånt som at: ‘Jeg har aldri hatt noe imot deg jeg Tom’.

    Så faren min syntes visst at den her råflørtinga var grei, da.

    Og han holdt visst med Tom Bråten, da.

    Og da skulle vel Tom Bråten begynne å diskutere mer med meg, da.

    Men en som het Frank vel, (som hadde dukka opp litt seinere enn de andre, mens jeg tilfeldigvis var i resepsjonen der, for å spørre om noe, og da samtidig fikk forklart han Frank, at vi som skulle i det bryllupet, vi satt der og der da), han fikk roa ned han Tom Bråten litt, da.

    Så han gikk imellom da, må man vel si.

    Men jeg hadde jo egentlig bare sagt en vennskapelig kommentar, liksom.

    Så jeg syntes at han Tom Bråten var litt vel aggressiv da, (må jeg vel si).

    Og hvorfor søstera mi absolutt skulle ha på seg min tennisskjorte, den her kvelden, det skjønner jeg vel ikke så mye av ennå, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Christell forsvant vel ganske fort i bingen, på fredagen, mener jeg å huske.

    Jeg kan ikke huske at hu var der, da Tom Bråten og jeg kjegla, ihvertfall.

    Og Pia gjorde seinere et poeng av det, at nesten alle gikk å la seg tidlig, på fredagen, fordi at de ville se pene ut, i bryllupet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, så var det bryllup, nede i Geilo sentrum da, (mener jeg at det må ha vært, ihvertfall).

    Og jeg husker at Christell babla om noe greier, på hotellet, (før Pia, Daniel og jeg kjørte ned til ved kirken der), da.

    Men jeg husker ikke hva det var, som Christell babla om, da.

    Og jeg tror at faren min og Haldis ville sitte på med meg, ned den dalsida, ned til kirken, da.

    For de hadde tatt toget til Geilo, (og ikke kjørt), av en eller annen grunn, da.

    Men jeg lot som at jeg ikke skjønte noe, og spurte ikke om faren min og Haldis om de ville sitte på, ned til kirken, da.

    På grunn av omsorgssvikten deres på 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Og jeg var vel også litt skuffa, over faren min, fordi at han hadde vært så ettergivende, ovenfor Tom Bråten, under den her kjeglinga, angående oppførselen til søstera mi, kvelden før, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter seremonien i kirka.

    (Som jeg ikke husker så mye fra).

    Så husker jeg at jeg kjørte innom den bensinstasjonen, i Geilo der, (med Pia og Daniel i bilen), før jeg kjørte opp til hotellet igjen, da.

    (For jeg hadde jo så mye penger, å bruke på alt mulig.

    Etter at jeg fikk alle de pengene, etter mora mi, et drøyt halvår før det her, da.

    Så jeg sløste kanskje litt mye, på den her tida.

    Det er mulig).

    Og jeg lurer nå på om den bensinstasjonen kan ha vært den samme, som den bensinstasjonen, som jeg noen ganger pleide å handle på, den ferien, som vi var på Highland Hotel der, i Geilo, jula 1989.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under bryllupsmiddagen, så så et sang-ark, veldig rart ut, i mitt sanghefte da, husker jeg.

    Og det var brudgommen sin mor sin sang, da.

    (Nemlig Haldis sin sang, da).

    For det arket, det hadde blitt veldig krøllet, da.

    Og så hadde det blitt rettet og glattet ut igjen da, liksom.

    (Før det så hadde blitt satt inn, i sangheftet mitt, da).

    Så Haldis likte nok ikke meg, da.

    (Skjønte jeg).

    Uten at jeg vet om dette bare var på grunn av at jeg ikke ville kjøre henne og faren min, ned til kirka, tidligere på dagen.

    Eller hva det kan ha vært.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det ble også holdt en del pinlige taler der, husker jeg.

    Bruden, (altså Hege fra Rødgata), sin lillebror.

    (En kar med mørkt hår).

    Han begynte å prate ganske lavt om hvor mange sex-partnere, som Christell hadde hatt, (husker jeg).

    (Hvis jeg skjønte den utydelige pratinga hans riktig, da).

    Og det var jo en hel ‘haug’.

    Christell hadde visst hatt 30-40 sex-partnere, eller noe sånt, da.

    (Hvis jeg skjønte den her talen riktig, da).

    Det var ihvertfall noe med Christell, da.

    Og han broren til bruden spurte liksom Christell da, om hvor mange det var igjen.

    Om det var førtisju, (eller noe sånt), da.

    (Uten at jeg husker det nøyaktige tallet da, som brudens lillebror nevnte).

    Men sånn som jeg skjønte det, så babla han lillebroren til bruden, om hvor mange sexpartnere, som Christell hadde hatt, (i sin tale), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En fra Berger, (jeg tror det må ha vært Tom Bråten), holdt også tale.

    Og han nevnte det, at Hege fra Rødgata, kun hadde vært femten år gammel, den første gangen som Jan Snoghøj, hadde klint med henne, da.

    Dette må ha vært det året jeg var russ i Drammen.

    (Eller året før).

    Og fra den tida, så husker jeg det, at Christell bodde mye hos Jan, i Rødgata, da.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    For Christell var venninne med Hege fra Rødgata, da.

    Det husker jeg.

    Fordi at den første gangen, som jeg skulle ligge over, hos Jan, i Rødgata, (høsten 1988, vel).

    Fordi at jeg skulle jobbe, på CC Storkjøp, dagen etter.

    (En lørdag, da).

    Og faren min hadde foreslått det, (utenom sammenhengen vel), at jeg kunne ligge over hos Jan, på Gulskogen, da.

    I et bygg som vel Haldis og faren min eide.

    De fredagene, som jeg skulle jobbe tidlig, på CC Storkjøp, dagen etter, da.

    (Noe sånt).

    Og Christell, hu møtte meg, da jeg gikk av Rødgata-bussen, (denne høstkvelden i 1988), da.

    (For jeg var ikke så kjent på Gulskogen, da).

    Før hu så dro bort til Hege i Rødgata, da.

    Og så overrasket Christell meg.

    Når hu noen timer seinere kom tilbake, til Jan sin leilighet, da.

    For da satt jeg og prata i kontakttelefonen, da.

    Fordi at jeg kjeda meg, da.

    Og da ble Christell forbanna, husker jeg.

    (Fordi at jeg hadde brukt telefonen, da).

    Så jeg fikk visst bare lov til å sitte helt stille i sofaen der da, (eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så Christell og Hege fra Rødgata, de var venninner, da.

    Og en gang, mens Hege fra Rødgata fortsatt bare var femten år.

    Så hadde visst hu liggi over, hos Jan, (siden hu var venninne av Christell), da.

    Og så hadde Jan, (som var cirka ti år eldre enn Christell og Hege fra Rødgata da), plutselig kommet hjem, seint på kvelden, da.

    Og så hadde Jan begynt å kline, med Hege fra Rødgata, mens hu lå og sov, i en seng, i leiligheten til Jan, da.

    (Noe sånt).

    Så Jan Snoghøj, han hadde faktisk vært bortpå Hege fra Rødgata, da hu Hege var bare femten år, (og Jan var tjuefem år), da.

    (Noe sånt).

    Ifølge den talen, til Tom Bråten, ihvertfall.

    Men Hege fra Rødgata og Jan Snoghøj, de hadde ikke vært et par, helt siden 1988.

    Nei, Jan Snoghøj hadde jo en datter ved navn Tiril, med ei annen Buskerud-dame.

    (Som han ble far til, på begynnelsen av 90-tallet, vel).

    Og jeg så jo Hege fra Rødgata og Christell, sammen med en kavaler, inne i Oslo, like etter at jeg var ferdig med Geværkompaniet, i 1993.

    (Han som spurte meg om jeg ville vaske trappa for dem.

    Etter at de hadde tømt et brannslukningsapparat, i trappeoppgangen, der de bodde, (like ved Møllergata), da.

    Noe jeg syntes at var uhøflig å spørre om, da.

    For Christell kunne vel vaske bort sin egen dritt etter seg liksom, tenkte vel jeg, da.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da det var Jan Snoghøj sin tur, til å holde tale.

    Så sa han at han hadde lært seg til å bli flink å kline.

    Fordi at han ville kompensere, for et eller annet, da.

    Antagelig fordi at han hadde liten tiss, virket det som, at han hintet til, (for meg ihvertfall), da.

    (Noe sånt).

    Og uten at jeg vet hvorfor han begynte å bable om det her.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at middagen og sang-heftet var ferdig.

    Så gikk jeg bort til der Christell stod, sammen med sin svenske kjæreste Mattias.

    (Som kjørte en grønn BMW, opp til Geilo, husker jeg.

    Og som jeg vel hadde møtt, en 17. mai, på Oslo S., ikke så lenge før det her.

    Da Christell, Pia og jeg, var på puben Tre Brødre, i Karl Johan.

    For så å gå ned til Oslo S, og møte Mattias, som kom med et tog, fra Sverige.

    Dette må vel ha vært enten 17. mai 1999 eller 17. mai år 2000, vel.

    Hvis det ikke var 17. mai 1998, da.

    Noe sånt).

    For jeg tenkte vel kanskje at jeg skulle prate med Christell, om den her talen, til brudens lillebror, da.

    Men Christell ville ikke prate med meg, husker jeg.

    Hu klagde bare til han svensken, og lurte på hvorfor jeg ville prate med henne, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var heller ingen andre folk, som ville prate med meg, der.

    Så jeg ble til slutt så lei, så jeg bare gikk og la meg, da.

    På samme rom som Daniel.

    Siden Pia, Daniel og jeg, måtte dele rom, da.

    Og så dukka det opp noen Berger-folk, på døra mi.

    Midt på natta, da.

    For de hadde hørt noen rykter om at jeg hadde hatt med en skvett vodka, opp dit, da.

    (For det var som på bestemor Ingeborg sin 80-års dag.

    I Gurvika, sommeren 1997.

    At jeg bare pleide å ta med en halvflaske vodka, hvis jeg hadde det stående, i barskapet mitt, da.

    Når jeg skulle på sånne her litt kjedelige slektstreff og sånn, da.

    Sånn at jeg hadde litt alkohol i reserve, i tilfelle det trengtes, liksom.

    Hvis det ble noe nachspiel, eller noe sånt, da).

    Så jeg ga dem den Vikingfjord-flaska, som jeg hadde tatt med, da.

    Og som kanskje var en fjerdedel full, eller noe sånt, da.

    Og det var den andre Vikingfjord-flaska, som jeg hadde kjøpt, på Gardermoen.

    Da jeg dro til Ayia Napa, to år, før det her.

    (Det var den samme flaska, som hu Stockholm-dama, hadde fått vodka fra, der nede.

    Før hu måtte spy, eller noe.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    For jeg ga jo den flaska som jeg ikke åpna der nede, til Christell, da.

    Som takk for lånet, for de 2500 kronene, som jeg brukte, i lommepenger der nede, da.

    Før jeg fikk feriepengene mine, fra Rimi, da).

    Og jeg tenkte vel det, at oppi Dalom der, så var det vanskelig å få tak i drikkevarer.

    Så jeg fikk vel bare la de her Berger-folka få den vodkaen min da, (tenkte jeg nok).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på søndagen, så spurte Pia meg om Solveig, (Haldis sin venninne, som var den telegrafisten som hadde vært på jobb, under Scandinavian Star-ulykken).

    Kunne få sitte på med oss, ned til Oslo, da.

    Og jeg sa at det var greit, da.

    Siden jeg skulle den samme veien liksom, da.

    Og før vi kjørte avgårde.

    Så kom onkel Per, fra Stavanger, (ektemannen til Haldis sin søster Margrete, som Christell hadde kalt for ‘tante Lete’, under oppveksten).

    Han kom bort til bilen min, da.

    Og sa det, at skiltet foran på bilen manglet.

    Og det visste jeg godt fra før, da.

    Men jeg skulle ha bilen på EU-kontroll, i august måned, (eller noe sånt).

    Så jeg hadde planlagt å få skrudd på det skiltet igjen, i forbindelse med den EU-kontrollen, da.

    Og tante Lete, hu hadde jeg vel såvidt sagt hei til, dagen før, (mener jeg å huske).

    For jeg huska jo henne, fra to besøk, (med Haldis og faren min), til Stavanger, på 80-tallet, da.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før vi kom til Drammen, så begynte Pia å ‘åndse’.

    Hu ville at vi skulle stoppe, på en bensinstasjon, som lå langs veien, mellom Hønefoss og Drammen da, (eller noe sånt).

    Men da jeg stoppa ved den bensinstasjonen, så skulle ikke Pia ha noe likevel.

    Hu ville bare at jeg skulle gå inn på den bensinstasjonen, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var litt stressa, da.

    Så jeg gikk bort til inngangsdøra, til den bensinstasjonen, da.

    Men så kom jeg på det, at jeg skulle jo egentlig ikke ha noe.

    Så jeg gikk tilbake til bilen igjen, da.

    Og da syntes jeg at jeg skimta Mattias sin grønne BMW, på avkjøringa, til bensinstasjonen der, da.

    Og jeg spurte de andre i bilen.

    Men de hadde ikke sett noen BMW da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi nærma oss Oslo, så ville Solveig at vi skulle kjøre den og den veien, da.

    Og jeg forklarte at jeg ikke pleide å kjøre så mye i Oslo Vest, da.

    Og da mobba hu Solveig meg litt, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så hu er vel litt snobbete kanskje, da.

    Og da vi slapp av hu Solveig.

    Utafor villaen sin, på Holmen der, da.

    Så begynte hu å mase om at hu trengte hjelp til å få klippet gressplenen sin, da.

    Men jeg var jo en travel butikksjef, som hadde nok å drive med, fra før, liksom.

    Så det eneste jeg kom på å si.

    Det var at Daniel kunne gjøre det, når han ble litt eldre, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg skulle kjøre ut i Holmenkollveien der.

    Fra den sideveien, som Solveig bodde i, da.

    Så var det en bil, med et middelaldrende ektepar i.

    Som kom fra den bensinstasjonen der, i Holmenkollveien, (ved Holmen der), da.

    Og som bare kjørte ut i Holmenkollveien, rett foran meg, da.

    Uten å skjønne det, at de hadde vikeplikt, siden de kom fra en bensinstasjon, (som vel er en privat eiendom, og ikke en offentlig vei), da.

    (Sånn som jeg mener å ha lært det, fra da jeg tok lappen, ihvertfall).

    Men jeg lurer på om Pia mente at det var jeg som kjørte feil, da.

    (Siden det her middelaldrende paret også tuta vel.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Det skulle ikke forundre meg.

    Men trafikkreglene tas kanskje ikke så nøye, oppe i Holmenkollen-distriktet der, da.

    Det er vel kanskje den som har størst bankkonto og dyrest bil, som har forkjørsrett, oppi der, da.

    (Uansett om bilen kjører ut fra en privat vei, eller ikke).

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og noen måneder etter det her bryllupet.

    Så fikk jeg et brudepar-bilde, av Pia vel antagelig.

    (Hvis det ikke kom i posten, da).

    Av det her brudeparet, da.

    Og på det bildet, som jeg fikk.

    Så åt både bruden og brudgommen.

    På den samme pølsa i brød, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var jo rimelig snodig, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er fra siste kapittel av Min Bok 5. Det er Pia, Daniel, Rahel og meg

    bursdag 80 år

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS.

    Det her er inne i forsamlingshuset, i Gurvika der, da.

    Jeg ser litt molefonken ut, kanskje.

    Men hverken onkel Martin eller Sophia Legind, (de som sitter på hver sin side av meg), fikk jeg noe kontakt med, under middagen, da.

    Så jeg kunne like gjerne ha sitti aleine der da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    forsamlingshuset gurvika

    (Samme link som ovenfor).

  • Min Bok 5 – Kapittel 14: Enda mer fra Aker sykehus

    Etter operasjonen, så havnet jeg på rom, med en kar, i 50-60-åra vel, som hadde skadet hodet sitt, (tror jeg).

    Så han klagde jo alltid da, på forskjellig, og var ikke så lett, å bo på samme rom som, (må jeg si).

    Jeg kjedet meg, i sykesenga, (for jeg måtte være på sykehuset, en ukes tid, sånn at liksom operasjonssårene skulle gro, da).

    Så jeg bestilte etterhvert en TV, som ble satt på senga, og som hadde MTV og masse forskjellige kanaler, da.

    Og dette kostet et par hundre, i uka da, (eller noe).

    Men når jeg satt på TV-en så pleide han naboen å begynne å klage, da.

    Så dette var litt bortkasta penger, må jeg nesten si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem, han besøkte meg på sykehuset, et par ganger.

    (Etter operasjonen, vel).

    Og det var sånn, at for å få krykker, så måtte jeg dra bort til Helsfyr, til Oslo kommune sitt ‘krykke-lager’ der.

    Og det var jo veldig lett, etter operasjonen.

    Not, (som de sier).

    For da gikk jeg jo rundt i en gåstol, som jeg fikk låne, av Aker sykehus.

    (Og kateterposen, den hang jo på den gåstolen, da).

    Så hvordan skulle jeg klare å komme meg til Helsfyr?

    Nei, det var jo umulig, (vil jeg si).

    Så Magne Winnem måtte kjøre bort til Helsfyr, og få hentet krykker da, hos Oslo kommune der.

    (Hvor Bjørn Hovland, fra Svelvik, (han i parallell-klassen min, på Svelvik ungdomsskole, som viste fram pikken sin, på bussen, tilbake fra klassetur, til Oslo, en gang, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), faktisk jobba.

    Fant jeg ut da jeg leverte krykkene igjen selv, et par-tre måneder seinere, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjeda meg så fælt, da jeg lå i sykesenga der, (husker jeg).

    Så jeg var glad, da jeg fikk den gåstolen da, (husker jeg).

    For da kunne jeg ta heisen, ned i første etasje.

    Og kjøpe meg en avis og noe godteri og sånn da, i Narvesen-kiosken der.

    For jeg spurte hu som lærte meg å bruke den gåstolen, da.

    (Ei lyshåra sykepleierske, i 20-30-årene vel).

    Om jeg kunne gjøre det, da.

    Og hu sa at det var greit, at jeg gikk og handla, i Narvesen-kiosken der, da.

    (Selv om dette kanskje så litt rart ut, (for besøkende, osv.), siden det hang en sånn kateterpose, på gåstolen min, da.

    Men dette var jo et sykehus, så).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu sykepleiersken, som lærte meg å gå med den gåstolen.

    Hu skrøyt også av hvor sprek jeg var, når jeg lå i senga der, og liksom skulle klare å komme meg ut av senga osv., da.

    Hu sa at jeg var ‘så’ sprek, (eller noe sånt), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg fikk krykkene, så gikk jeg litt rundt, og så, inne på sykehuset der.

    (For jeg kjeda meg litt, da).

    Og plutselig, så fant jeg kantina til legene, (må det vel ha vært), nede i kjelleren der, da.

    Og da, så kjøpte jeg meg litt mat der, (husker jeg), bare for å få litt avveksling, fra sykehusmaten, da.

    Og da overhørte jeg at noen av de legene, som hadde matpause, klagde over meg, da.

    Siden de ikke fikk fred fra pasientene, under lunsjen sin, engang.

    Men jeg regna vel med at det var greit, at jeg gikk litt rundt der, da.

    Siden hu sykepleiersken, med det lyse håret, hadde sagt det, at det var greit, at jeg gikk til Narvesen-kiosken, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så skjedde det en spesiell episode der da, (husker jeg).

    En morgen, (eller noe), som jeg satt på doen, på rommet mitt der, for å drite da, (som man sier).

    Så besvimte jeg, (mer eller mindre, ihvertfall), mens jeg satt på doen der, (av en eller annen grunn).

    Og da, så fikk jeg såvidt dratt i en sånn alarmsnor, som hang ved siden av doen der, da.

    Og så dukka det opp ei sykepleierske der, (husker jeg).

    (Ei litt kraftig brunette vel.

    Som var veldig grei da, sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg fikk vel såvidt tatt på meg underbuksa, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), før hu dukka opp der, da.

    Så jeg klarte meg egentlig selv, da.

    Men anstrengelsen, ved å gå på do, gjorde at jeg liksom besvimte, da.

    (Eller noe lignende).

    Noe jeg ikke var vant til.

    Så derfor dro jeg i den alarmsnora, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter denne episoden, (da jeg dro i den alarmsnora).

    Så husker jeg, at jeg overhørte det, at de andre sykepleierskene der, mobba hu brunetta.

    Og sa noe sånt som at, ‘så du han når han var på do, du da?’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg lurte på det, om at grunnen til at jeg besvimte, mens jeg var på do der.

    Var det, at Dr. Bjerre hadde satt meg på noe slags utradisjonell smertestillende.

    Som han liksom måtte forklare for medisinstudentene, om grunnen til, at han ga meg da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Det var ihvertfall noe spesielt med den typen smertestillende, som jeg fikk da, (husker jeg).

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde besvimt der.

    Så dukka søstera mi, (som jeg lurer på om han hadde med sønnen seg sin, (med Keyton fra Somalia), Daniel, selv om han da ikke kan ha vært et år gammel engang), opp på sykehuset der, igjen.

    Og Pia ville at vi skulle gå rundt på sykehuset der, (husker jeg).

    Og da vi gikk forbi det rommet, hvor sykepleierskene satt og holdt vakt.

    Så husker jeg, at jeg overhørte det, at ei av sykepleierskene, inne på det vaktrommet, sa noe sånt som, (om Pia da), at ‘også kommer hu søstera og skal begynne å dra rundt på han og’, (eller noe sånt), da.

    (For Pia ville absolutt at jeg skulle gå rundt sammen med henne, inne på sykehuset der.

    (På krykker, da).

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 4 – Kapittel 50: Pia føder

    Pia og jeg var ganske uvenner, i 1995, etter den ‘vi har jo ikke noen saks’-kommentaren hennes, med mere.

    Men Axel kom på døra mi, (på Ungbo), en søndag, (var det vel), og vi diskuterte om vi skulle dra på kino, (eller noe sånt).

    Men da vi kom med T-banen, ned til Jernbanetorget, så foreslo jeg det, at vi kunne dra å besøke Pia, som lå på fødeavdelingen, på Aker sykehus der.

    Så Axel og jeg, vi tok en buss, (var det vel), opp til Aker sykehus, da.

    Og besøkte Pia, som venta på å føde, da.

    Fødselen hennes var en dag eller to unna, vel.

    Og jeg kunne ikke se noen andre kjente av Pia, på sykehuset der.

    Som for eksempel barnefaren Keyton, (eller noen andre).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av oss skulle skrive opp et telefonnummer.

    Men ingen av oss hadde kulepenn.

    Så jeg gikk ut av det venterommet, (eller hva det var igjen), som Pia var på der.

    For å finne en resepsjon, eller noe, hvor jeg kunne få lånt en kulepenn, da.

    Og så så jeg et rom, som det stod ‘Motagelse’ på.

    Så jeg trodde at det betydde resepsjon da, (eller noe sånt).

    Men det var jo en fødestue da, fant jeg ut.

    For der var det jo ei bekymra ung, mørkhudet dame, og mora hennes vel, og en eller to sykepleiersker, da.

    Som svarte ‘nei’ da jeg spurte om noen av dem hadde en kulepenn, da.

    (Men fødselen var ikke igang ennå, eller noe, da.

    Så alle hadde klær på seg, og sånn da, heldigvis).

    Jeg husker ikke om jeg fikk tak i en kulepenn.

    Men noen dager seinere så ringte Christell meg vel.

    Etter jobben, eller noe.

    Jeg lå og slappa av, (eller sov), på sofaen, på Ungbo der da, husker jeg.

    Og Pia hadde født en sønn da, sa vel Christell.

    Som vel hadde dukket opp på sykehuset der da, (virka det som, for meg, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en dag eller to etterpå, så dukka både Pia og Christell opp på Ungbo der.

    Og Pia sa plutselig bare ‘her’, og så måtte jeg holde ungen hennes, (som seinere fikk navnet Daniel vel).

    Så det var kanskje litt uansvarlig av Pia, for jeg hadde jo aldri hold en baby før.

    Så hvorfor Pia bare lempa over ungen sin, til meg, mens jeg stod i gangen, på Ungbo der.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er mulig at hu veit det sjæl.

    Det er mulig.

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia flytta så fra Ungbo, (på Ellingsrudåsen), den samme uka som hu fikk Daniel, (var det vel).

    Og jeg tror at det var Christell som hjalp henne med å flytte.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Pia fikk så en egen leilighet, (fra Ungbo, den og, tror jeg), i Tromsøgata, ikke langt unna Sofienbergparken der.

    Og en episode som jeg husker, fra etter at Pia fødte Daniel, men før hu flytta ned til Tromsøgata der.

    Det var at jeg overhørte det, at Pia viste Christell noen skjorter som jeg hadde til tørk, (eller noe), i tørkeskapet, på Ungbo, der.

    (Hvis jeg skjønte det riktig).

    Tre sånne cowboy-skjorter.

    To jeg hadde kjøpt selv, og en som jeg hadde fått av Jan Snoghøj, til jul, jula 1992 eller 1993, eller noe sånt, vel, (nemlig en svart og hvitrutet cowboyskjorte, da).

    Og da husker jeg det, at Christell plutselig sa ‘fy faen’, inne på tørkerommet, (eller like utafor), på Ungbo der, da.

    Så hva det var som Christell reagerte på, det veit jeg ikke.

    Men det virka nesten som at det var noe med skjortene mine, (eller noe sånt), som hu reagerte på, da, (syntes jeg).

    Så det var en rimelig spesiell episode da, husker jeg, at jeg syntes.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg tror forresten at Daniel vel ble født 24. juli 1995, (hvis jeg husker det riktig).

    Så dette jeg skrev om nå, det skjedde altså i slutten av juli, i 1995, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 4 – Kapittel 49: Mer fra Rimi Nylænde

    På Rimi Nylænde, så begynte jo hu etterhvert hu Marianne Hansen, (i forkant av sommeren 1995, må det vel ha vært), som låseansvarlig og seinere aspirant og så som assisterende butikksjef, vel.

    Cirka et år etter at jeg selv gikk den veien, karrieremessig, på Rimi Nylænde, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Hansen, hu hadde også ei venninne, som het Wenche Berntsen, (husker jeg), fra Manglerud.

    Og Marianne Hansen, hu gikk god for henne da, og hu ble ansatt, av butikksjef Elisabeth Falkenberg, som vanlig medarbeider, da.

    Men så viste det seg seinere, (var det vel), at hu Wenche Berntsen, hu hadde jobba på Rimi Manglerud, og fått sparken derfra, av butikksjef Ruzika, (må det vel ha vært).

    Og dette var vel etter at Wenche Berntsen hadde kommet med beskyldninger, om seksuelt misbruk, eller tilnærmelser, mot han Ruzika, da.

    (Noe sånt).

    På Rimi Manglerud, da.

    Og dette fikk vel så butikksjef Elisabeth Falkenberg, høre om, fra hovedkontoret til Rimi da, (må det vel ha vært).

    Og da måtte distriktsjef Anne-Katrine Skodvin også dukke opp, på Rimi Nylænde der da, husker jeg.

    For å diskutere det her da, med butikksjef Elisabeth Falkenberg.

    (En gang som jeg også var på jobb da, og derfor hørte litt av hva de prata om).

    Og da avgjorde distriktsjef Anne-Katrine Skodvin det hele, (husker jeg), ved å si det, at de fikk ansette hu Wenche Berntsen likevel, i ‘solidaritetens navn’.

    (Eller om hu sa at dem fikk være ‘solidariske’).

    Så dette var nok en slags form for feministisk avgjørelse, (virka det som for meg ihvertfall), at hu Wenche Berntsen ble ansatt, på Rimi Nylænde, da.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det ble også arrangert en danmarkstur, en gang i 1995, (må det vel ha vært), med Rimi Nylænde.

    Jeg husker at Wenche Berntsen, Marianne Hansen, Charlotte, Henning Sanne, Elisabeth Falkenberg og meg, var med.

    Og sikkert også mange fler.

    Jeg husker at jeg gikk inn i diskoteket der, ganske tidlig, på den første kvelden, vel.

    (På Stena Saga, var det vel).

    Og som den danseløven, (eller hva man skal kalle det), som jeg engang var, som student, i Oslo.

    Så begynte jeg å svinge meg ute på dansegulvet der, da.

    Og jeg kom plutselig i nærkontakt med ei negerdame der, som jeg begynte å danse cheek-to-cheek med, (var det vel).

    Etter å muligens ha drukket litt for mye, på vorspielet, på en eller annen lugar, vel.

    Men da begynte de her tre ‘harry-damene’, (på jobben), det vil si Marianne Hansen, Wenche Berntsen og Charlotte, (som var stamgjester, på Valentinos, selv om de var oppe i 20-åra, som noen sa).

    (Eller ihvertfall de to første av dem).

    De begynte å mobbe meg da, og begynte å rope og vinke, eller noe sånt, da.

    Så da ble jeg litt flau, husker jeg.

    Og jeg tenkte vel det, at dansketur med jobben kanskje ikke var det smarteste stedet å sjekke negerdamer på, liksom.

    For de ødela litt for meg, de her Rimi Nylænde-damene, da, (må jeg nok si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så husker jeg vel ikke så mye mer, fra den første dagen, av den her dansketuren.

    Men fra andre dagen, så husker jeg det.

    At en gjeng av oss, fra Rimi Nylænde, vi satt ved et bord, i en danserestaurant, (eller noe), og diskuterte hva som hadde skjedd, dagen før, da.

    Og Marianne Hansen, hu begynte å fortelle til Charlotte, hvordan hu hadde kledd av henne, dagen før.

    (Eller om Marianne Hansen bare fortalte, om hva som hadde hendt, og at hu Charlotte ikke satt ved bordet der, når dette ble sagt.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig).

    For Charlotte hadde blitt så full, da.

    ‘Og så av med bh-en’, (eller noe), sa hu Marianne Hansen, ved bordet der da, at hu hadde sagt, til hu Charlotte, kvelden før, da.

    (Mens hu Marianne Hansen hadde lagt hu Charlotte, da).

    For hu Charlotte hadde forresten fått et anfall, dagen før da, (var det vel).

    Når hu begynte å skrike noe om at søstera hennes hadde en negerunge.

    Uten at jeg kan huske at jeg sa noe galt.

    Men søstera mi, (Pia), hadde jo også en negerunge, forresten.

    (Som hu fikk i juli 1995, nemlig Daniel).

    Men det sa jeg ikke noe om, da.

    (For jeg skjønte ikke helt hvorfor hu Charlotte fikk det her anfallet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og fra tilbakereisen, så husker jeg også det, at Elisabeth Falkenberg, hadde kjøpt noe sånt Godt og blandet-godteri, (var det vel), som hu bydde på, da.

    Og da hadde jeg vel lest i avisa, om hva sånt gelatin-godteri egentlig var laget av.

    Så da spurte jeg butikksjef Elisabeth Falkenberg og Henning Sanne, som også satt ved bordet der, (var det vel).

    Om de visste hva det godteri var laget av, da.

    (Eller om jeg sa, ‘hva som er inni det godteriet’.

    Noe sånt).

    Men ingen svarte noe, da.

    Så da sa jeg det, nemlig ‘kuer’ da, husker jeg.

    For det er jo kuer som gelatinen er laget av egentlig, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det skjedde også noe underlig, mens danskebåten kjørte gjennom indre Oslofjord der, husker jeg.

    (På vei tilbake igjen til Oslo, da).

    Jeg hadde hatt en utgave av gratisavisa Natt og Dag, i en bag jeg hadde.

    For jeg syntes det var litt artig, å lese om de forskjellige utestedene i Oslo, da.

    Og så hadde jeg kanskje sett det, at det hadde kommet en ny utgave, av den gratisavisa.

    Mens jeg var på vei til danskebåten, eller noe.

    (Noe sånt).

    Og da hu Wenche Berntsen så det her, at jeg bare satt der, i gangen på båten, og leste i Natt og Dag, da.

    Så sa hu til meg det, (sånn at en del av de andre kollegene våre også må ha hørt det vel), at ‘du er som meg, du’.

    Men da skjønte jeg ingenting, må jeg innrømme.

    Da skjønte jeg ikke mye av hva hu Wenche Berntsen mente, (for å si det sånn).

    Men jeg huska nok det da, at hu hadde kommet med sex-beskyldninger, mot han butikksjefen, på Rimi Manglerud.

    (Sånn som jeg husker det, så det ble ihvertfall det sagt, på den tida, som hu Wenche Berntsen, ble ansatt, på Rimi Nylænde).

    Så jeg var nok litt redd, for at hu Wenche Berntsen skulle begynne å tulle med meg også, (eller noe).

    Så det var kanskje derfor, at jeg ikke svarte henne noe, når hu begynte å prate om det her uklare greiene sine, på danskebåten, da.

    (Det er mulig).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 4 – Kapittel 34: Mer fra Ungbo-tida

    Det må vel ha vært sommeren 1994, (hvis jeg skulle gjette).

    At Axel og jeg, var og spilte tennis, på de kommunale banene, på Lambertseter der, (som Magne Winnem hadde vist oss, da).

    Plutselig så slo Axel en tennisball, bort til ved grus-fotballbanen der.

    Og da jeg gikk for å hente tennisballen, så så jeg plutselig rett på Terje Sjølie, (fra Rimi Munkelia, og som seinere er mer kjent som nynazist, vel).

    ‘Er du her’, (eller noe), sa Sjølie, da.

    Jeg forklarte vel at jeg spilte tennis, sammen med lillebroren min, da.

    Sjølie var også der sammen med lillebroren sin, (virka det som, ihvertfall), nemlig en liten pjokk, (må man vel si), som han spilte fotball sammen med, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, (var det vel), i Stavern, så husker jeg at jeg så en musikkvideo, på en eller annen TV-kanal, hos henne da.

    (På begynnelsen av 90-tallet, vel).

    Og det var en musikkvideo, med et band som het Revenge, som var en avlegger av bandet New Order, da.

    Og etterhvert så kjøpte jeg det albumet, i en platebutikk, i Oslo, da.

    (Må det vel ha vært).

    Og på det cover-et, så var det bilde ev en dame, kledd i et sexy lærantrekk, (eller hva det var), da.

    Og den plata, den hang jeg opp på veggen, ved siden av speilet der, på rommet mitt, på Ungbo, da.

    For tapeten var litt flekkete der, så det var noen stygge flekker på veggen, og sånn, på den ene veggen der, da.

    (Som hadde vært der, da jeg flytta inn, høsten 1991, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Pia likte jo New Order.

    Hu ga meg jo en maxi-singel, (nemlig ‘True Faith’, vel), av det bandet, på den tida som hu flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, like før jul, i 1988, (var det vel).

    Men jeg tror ikke at Pia hadde fått med seg det, at Revenge var et band, hvor et av medlemmene fra New Order var med.

    Så jeg er ikke sikker på hvor dypt musikkinteressen til Pia stakk, liksom.

    For da Pia så det platecoveret, på veggen min.

    Så så hu bare stygt på det vel, og lo litt av det vel, og sa ikke noe, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia bodde jo på Ungbo i cirka to år.

    Fra sommeren 1993 til hu fikk seg sin egen Ungbo-leilighet, (var det vel), i Tromsøgata, ved Sofienbergparken, (ved Grunerløkka), like etter at hun fødte sin sønn Daniel, sommeren 1995, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Et par ganger, så stoppet Pia meg, i gangen på Ungbo, for å ha et slags møte, må jeg vel kalle det.

    En gang, så fortalte hu meg det, at negre ikke like å bli kalt for negre.

    Å, gjør de ikke det, (eller noe), sa jeg da.

    Neida, for det var rasistisk, da.

    (Eller noe sånt).

    Hva liker de å bli kalt for da, (eller noe), sa jeg da.

    (Noe sånt).

    Og Pia svarte at de likte å heller bli kalt for ‘afrikanere’, da.

    Men hvorfor Pia plutselig tok opp det her med meg, i gangen, på Ungbo der.

    (Og hvor hu fikk det fra.

    Var hun en slags talsmann for alle negre/afrikanere liksom, (eller hva man skal si), har jeg tenkt litt på seinere, da).

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit hu kanskje selv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia stoppa meg også en annen gang, i gangen, på Ungbo der.

    Og fortalte meg plutselig det, mens hu smilte vel.

    At grunnen til at alle invandrerne, ville bo i Oslo, det var fordi at de ville bo i nærheten av hverandre.

    (Noe sånt).

    Men det virka kanskje litt for meg, som at dette var ironisk sagt da, (eller noe).

    (Husker jeg at jeg syntes, ihvertfall.

    At dette muligens ble som noe truende da, dette som Pia sa).

    Det er mulig.

    (Noe sånt, kanskje).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg må stusse litt på min farmor, fra Numedal, Ågot Mogan, sine slektninger. Her er bildet de har lastet opp på Google Maps, fra Ulvika, på Berger

    stusse litt slektninger

    PS.

    For de kunne like gjerne ha tatt bildet sånn her, (hvor man vel for eksempel kan se en slags horisont mellom himmelen og fjorden da):

    de kunne like gjerne ha tatt bildet sånn her

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2012/04/dette-er-filmet-pa-ulvika-som-er-en.html

    PS 2.

    Min søster Pia fortalte meg, for cirka ti år siden kanskje.

    At hu hadde tatt med seg sin sønn Daniel og sin samboer, Negib fra Etiopia, til Berger, for å vise dem et av stedene hu hadde bodd da.

    Men Daniel og Negib hadde visst ikke syntes at det var noe særlig fint der da.

    Jeg derimot, synes at det er cirka et av de fineste stedene i verden omtrent, (eller noe).

    Men men.

    Det er bare min mening da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Mercy Armah Addy




    • Erik Ribsskog

      tirsdag

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        hvem er du?

        (Siden du sender friend-request mener jeg)


    • Erik Ribsskog

      tirsdag

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        hvem er du?

        (Siden du sender friend-request mener jeg)


    • Mercy Armah Addy


      • Ooh okay am Mercy fra Sverige her for å se etter en venner og også å finne min tvillingsjel … Vi kan prate hvis du vil at vi skal vite mye om oss okay Takk for meldingen Ok?

    • Erik Ribsskog


      • Hei ok,

        hvordan kjenner du Carl som gikk i klassen min på barne og ungdomsskolen?

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Mercy Armah Addy


      • Hei igjen Hvordan gjør du? Hvordan er arbeid skjer med deg, og hvordan er din familie? Jeg var bare loooking for noen venner til å chatte med fordi jeg ikke har noen ok ……

    • Erik Ribsskog


    • Mercy Armah Addy


      • Am really sorry okay but i need some friends that is why i added him to my list okay

    • Erik Ribsskog

      for 23 timer siden

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        I think it's a bit strange that you just add people you don't know.

        And you say you're from Sweden but you write in Norwegian. Hm.

        Do you know Ingvill Storø from Langhus in Norway, who studied at the University of Bradford, (graphical design, I think), a few years ago?

        Isn't that were you study?

        Best regards,

        Erik Ribsskog


    • Mercy Armah Addy

      for 3 timer siden

      Mercy Armah Addy


      • Oh know but i can translate there here for you if you write in Norwegian okay…..How are you doing today and how is everuthing going on with you and your family i hope everything if fine with you guys okay


    • Erik Ribsskog

      for 3 timer siden

      Erik Ribsskog


      • Hi,

        I'm alright, I'm corresponding with one of my lecturers from when I studied at the University of Sunderland, and have been to the Jobcentre, etc.

        How about yourselves?

        Jag tycker det er lite merkvärdigt at ni inte vil seja var ni kjenner Carl från.

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Mercy Armah Addy

      for 3 timer siden

      Mercy Armah Addy


      • Oh okay am here too am an Hairdresser okay so are you single and have you ever been to sweden before?

    • Erik Ribsskog

      for 3 timer siden

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        I thought you studied at the University of Bradford, I think it says on your profile.

        Yes, I've been to Sweden many times.

        I drove to Arvika, with some colleges from work, in Oslo, for the Arvika music-festival, in 2000.

        And in 2002, I was in my cousins wedding, in Fredrikstad, and then I drove to Gothenburg, after the wedding, since it was the summer-holiday, and Fredrikstad is close to the Swedish border.

        How about yourselves?

        Why don't you explain about Carl?

        Best regards,

        Erik Ribsskog


    • Mercy Armah Addy

      for 3 timer siden

      Mercy Armah Addy


      • Oh okay is carl online now because i don't see him here

    • Erik Ribsskog

      for 3 timer siden

      Erik Ribsskog


      • Well, he doesn't answer my messages, so I don't know.

        I've tried to contact his wife and mate.

        I was just wondering how you know eachother, since we only know earchother from Facebook.


    • Mercy Armah Addy

      for 3 timer siden

      Mercy Armah Addy


      • Ooh okay thank you i want to explain to him muchj better for him to understand me well

      • I was born in Sweden but right now am in UK my Dad is from there and my mum is from Ghana and she is with my brother there so i wished one day i will go there and spend some time with her and my brother,,.,,,,,So are you single and do you have kids that live with you not?


    • Erik Ribsskog

      for 3 timer siden

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        if you don't want to tell me, then I think I'll wait untill I hear from Norway.

        Best regards,

        Erik Ribsskog


    • Mercy Armah Addy

      for 3 timer siden

      Mercy Armah Addy


      • Ooh what do you mean i think you said i should explain to him better

      • Ooh okay i will tell you am here to find some friends and to find my soul mate as well so please tell him okay now i know he is married i want to be is friend and can i ask do you have kids


    • Erik Ribsskog

      for 3 timer siden

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        so your half Swedish and half from Ghana.

        Ok, I'm Norweigan and a quarter Danish, since my grandmother was from Denmark.

        If you want you can write in Swedish, I'm used to watching Swedish televison, from Bergeråsen, (where Carl lives etc).

        No, I just wonder how you know eachother.

        I'm single and have no kids, that's right.

        (Like it says on my profile I think).

        How about yourselves?

        Best regards,

        Erik Ribsskog


    • Mercy Armah Addy

      for 3 timer siden

      Mercy Armah Addy


      • Ooh Yeah you are right have you been there before?

      • In Ghana

      • We have not chat before it is just that i sent him a message so that he wil reply me back for us to know more about us okay

    • Erik Ribsskog

      for 3 timer siden

      Erik Ribsskog


      • No I haven't been to Africa, but my sister has a child, (Daniel), with Keyton, (from Somalia), and shes now living with Negib, (from Etiopia).

        But my sister don't want to be my friend, on Facebook and more, so now I don't have contact with her.

        I write about everything that happens on my blog now, just so that you know.

        Ok, I thought maybe you knew Carl from holiday in London, or something.


    • Mercy Armah Addy

      for 3 timer siden

      Mercy Armah Addy


      • Ooh am really sorry for you about you sister okay i wished one day God will help you find her okay

      • Hello are you there for us to talk?

    • Erik Ribsskog

      for 2 timer siden

      Erik Ribsskog


      • Hi,

        yes, I'm here, but I also do other stuff, so I just write a message once in while, (not chat).

        Hope this is alright.

        Best regards,

        Erik Ribsskog

        PS.

        I wish Carl would reply about where he met you, if it was in London etc.

        I have to do some work with my webshop now, maybe I chat more with another day, ok?

        Hope this is alright!


    • Mercy Armah Addy

      for 2 timer siden

      Mercy Armah Addy


      • Ooh Yeah and what do you do for living

      • oh i don't mind about that ok

    • Erik Ribsskog

      for 2 timer siden

      Erik Ribsskog


      • I'm unemployed at the moment, like I told you.

        But I have the webshop, so I almost work part-time, and go to the Work Programme, etc.

        It was very nice to chat with you again, I hope you have a fine day!

        Say hi to Carl.

        Best regards,

        Erik Ribsskog


    • Mercy Armah Addy

      for 2 timer siden

      Mercy Armah Addy


      • Ooh it was too here okay

      • Oh okay so can i ask what is reason why you are here and why

    • Erik Ribsskog

      for 2 timer siden

      Erik Ribsskog


      • Well, I work with the webshop, and then I also use Facebook at the same time.

        It's to chat with friends from university etc., I guess, when I have breaks from working etc.

        I also update my blog a lot of times every day, and post about the Facebook-stuff etc.

        Hope I chat with you more another day.

        Hej-hej.

        Erik Ribsskog


    • Mercy Armah Addy

      for 2 timer siden

      Mercy Armah Addy


      • Ooh okay it was nice chatting with you okay

    • Erik Ribsskog

      for 2 timer siden

      Erik Ribsskog


      • Thanks the same.

        I'm not Christian by the way, myself, if you wonder, (since you mentioned God would help me find my sister).

        I'm an ateist, I think I have to say.

        (Like I think it says on my Facebook-profile).

        Thanks again for your reply!

        Hejdå,

        Erik Ribsskog


    • Mercy Armah Addy

      for 36 minutter siden

      Mercy Armah Addy


      • Ooh okay but i understand i think we are serving thesame God

    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        I don't like this preaching stuff.

        But say hi to Carl.

        Adjö,

        Erik Ribsskog