Stikkord: Danmark
-
Enda mer fra Facebook
PS.Her er mer om dette:
PS 2.Enda mer om dette:
PS 3.Han som mista Visa-kortet sitt i København, er visst psykologi-student (så litt rart å chatte med han, om det som skjedde i 2015 (da alle mine slektninger ble som Judas, da jeg rømte fra Norge, i forbindelse med at min stesøster ‘Massa’ Christell (som er fra en vest-norsk/dansk ‘Madagaskar-slekt’, som brukte min far og lillesøster som noen slags negerslaver (må man vel nesten si) i mangel av ‘ordentlige’ negre, på Bergeråsen, på 80-tallet) ville lobotomere meg, på et sykehus hvor hu da jobba (i Drammen) kunne det nesten virke som)):
-
Mer fra Facebook
Mer fra Facebook
Mer om min 5 x tipp-oldefar Diderik Galtrup og min 4 x tipp-oldefar Anders Gjedde. (Fra København 20. februar 1922)
PS.Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)PS 2.Det står på det øverste skjermbildet.
At min 4 x tipp-oldefar Anders Gjedde, ikke var i slekt, med den kjente Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar (i India).
Men Ove Gjedde var fra Skåne.
Og Skåne ble invadert av Sverige.
Og svenskene brøt deretter en avtale (etter at Skåne ble svensk).
Og de arresterte Ove Gjedde.
Og Ove Gjedde ble da med i en fange-utveksling.
Og så sendt over til Danmark.
Så det er mulig, at Gjedde-slekten kan ha fått noen mindre ‘erstatnings-eiendommer’, i Danmark, etter dette.
(For alt hva jeg vet).
Og at de da har ligget litt lavt (i noen århundrer).
(For så å dukke opp igjen i Hobro-traktene, da.
For å si det sånn).Det kan jo ha skjedd, det og.(Må man vel si.
Selv om navnet ‘Ove’ ikke brukes, av min mormors Gjedde-slekt.
Så det kan være, at det er snakk om forskjellige slekter.
Hm).
Og det finnes også en Gjedde/Gedde-slekt #2.
(Som man blant annet har oppkalt gater i Fredrikstad etter.
For å si det sånn).Og disse var visst adelige, gjennom ei ved navn Charlotte von Geideren, av kurlandsk adel.
(Noe sånt).
Men jeg har ikke klart å spore mine Gjedde/Gedde-forfedre, lenger tilbake, enn til Anders Gjedde (min 4 x tipp-oldefar, som er nevnt i artikkelen overfor).
Selv om jeg har hatt slektsforskning som hobby, siden 2009 (da min danskfødte mormor døde).
Og min mormor sa, at Anders Gjedde sitt barnebarn (hennes oldemor) Maren Gjedde, var av fin, gammel adel, som kom nordover, lenge før Løvenskiold og de andre tyske.
Så jeg vet ikke om min mormor kan ha ment, at Gjedde var gotere (eller hunere).
(Eller om hu har blanda de med Løvenbalk.
Som hu også var etterkommer etter.For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Dansk Wikipedia nevner to Giedde/Gjedde/Gedde-slekter.
Nemlig ‘Trankebar-slekten’ og ‘Fredrikstad-slekten’.
Men min mormors Gjedde-slekt (‘Højris-slekten’) nevnes ikke her.
Selv om ‘Højris-slekten’ hadde folk som Didrik Galtrup Gjedde (som jo eide slottet/herregården Højris).
Og Didrik Galtrup Gjedde hadde et barnebarn (min tippoldefar) ved navn Anders Gjedde Nyholm, som var forsvarssjef (Chef for Generalkommandoen).
Og hans storebror Didrik Galtrup Gjedde Nyholm var medlem av Folkedomstolen i Haag (som han også fikk opprettet, kan det virke som, ettersom at skrev en bok (på fransk) om en verdensdomstol).
Så Wikipedia kunne kanskje ha skrevet om min mormors Gjedde-slekt også.
Selv om de dukket opp, som noen slags troll i esker (må man vel si) på Mors, på 1700/1800-tallet.
(For å si det sånn).
Og det sies at de var fra Hobro (på Jylland).
Men å finne de i Hobro, er ikke så lett.
(Vil jeg si).
Selv om jeg ikke har gitt opp helt.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.Her er mer om dette:
https://da.wikipedia.org/wiki/GieddePS 5.
Noe som kan tyde på, at ‘Højris-Gjedde’ var/er hunere.
Det var noe min mor sa, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.
(Hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
Da kom det plutselig en fremmed (og litt fleskete) dame, på besøk.
Og så sa min mor til meg (mens hu dama var der) at det var en som het Atilla, som hadde fått så mange etterkommere.
(Min mor okka seg liksom, da.
For å si det sånn).
Så det var tydeligvis et eller annet med hunerne/’mongoene’, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.Både ‘Trankebar-Gjedde’ og ‘Fredrikstad-Gjedde’ har visst dødd ut (på sverd-siden) men min tipptippoldemor Maren Nyholm f. Gjedde hadde en lillebror, ved navn Anders Gjedde, og hans etterkommere lever visst fortsatt:
PS 7.Det er mulig at etterkommerne etter min tipptippoldemor Maren Nyholm f. Gjedde sin lillebror Anders, er litt sure på meg.
For det var jo sånn, at jeg fikk en bursdaggave (muligens fordi at jeg hadde kommet inn på universitet i England) av min mormor Ingeborg, sommeren 2004.
(En bursdaggave som ligger sammen med mine HV-ting osv., hos City Self-Storage.
I en bod de later som at de ikke finner på data-en.
Etter at jeg flytta tilbake til Norge (i 2014) etter ti år i England.
For å si det sånn).
Og den bursdagsgaven, var et sølvøl-kurs (fra 1700/1800-tallet) som det stod inngravert: ‘Gedde’ på (viste min mormor meg).
Og oppi sølvøl-kruset, så lå det, et svart/hvitt-bilde (et postkort) av Højris.
(Husker jeg).
Og min mormor sa, at jeg burde dra og se på Højris, en gang.
(Var det vel).
Så dette er kanskje ting, som de etter Anders Gjedde, skulle ønske, at de eide.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.Det her er visst min mors fem-menning (eller noe i den duren) Birthe f. Gjedde:
PS 9.Didrik Johannes Galtrup Gjedde sin kone (Anna Margrethe Gjedde f. Mortensen) er visst også død:
Danskene har også noe lignende av ‘Bokhylla’. Og der står det om min tipptippoldefar L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm. (Fra Middelfart Avis 14. juni 1882)
PS.Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)PS 2.Nå er skriften overfor litt vanskelig å lese.
Men nekrologen nevner ikke, at min tipptippoldefar jobbet for (og bodde hos) Rosenkrantz, i sin ungdom.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.Som jeg har blogget om tidligere, så fortalte min mormor (på midten av 80-tallet) om L. C. Nyholm.
Og det var sånn (sa min mormor) at den eldste sønnen (Didrik Galtrup Gjedde Nyholm) måtte være som en far, som sine elleve yngre søsken.
Og det var visst sånn, at L. C. Nyholm ønsket å oppdra sine avkom selv.
Men så måtte han være folketingsmann for Aalborg (og Venstre).
Og det var visst fordi (står det overfor) at han måtte forsvare sine særegne synspunkter i befestnings-saken.
Og hva som var særegent, det forklares ikke.
Men dette går tilbake til Danevirke, som var et kjempestort festningsverk, som forsvarte Danmark/Norden, mot tyskerne osv., i mange hundre år.
Og når den skansen tilslutt falt.
Så måtte de bygge noe nytt.
Og så bygget de Dybbøl skanser.
Og de skansene var ikke så gode, for kun kruttet fikk betong/mur-rom.
Soldatene fikk kun treverk, å gjemme seg bak/under.
Så de ble skutt i fillebiter, av tyskerne.
(Dette leste jeg om, i en bok, på hoved-biblioteket i København.
På den tida, som jeg måtte jobbe som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).
Siden at jeg ikke fikk dansk personnummer (og dermed bank-konto og sosial-støtte) av ‘dansk NAV’).
Men hva det var, som min tipptippoldefar hadde, av særegne synspunkter.Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Om dette med treverk-skanser (for soldatene) var min tipptippoldefar sin ide, eller ikke.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.Her var det muligens lettere å lese (fra Kolding Folkeblad 10. juni 1882):
https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3Ac6ac6162-56be-453d-a286-a24f6e400b6e/query/%22maren%20gjedde%22PS 6.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)PS 7.
(Samme link som overfor)PS 8.
(Samme link som overfor)PS 9.Nå har jeg prøvd å skrive artikkelen med ‘vanlig’ skrift:
‘Folkethingsmand L. C. Nyholm.Om afdøde Godsejer, hofjægermester Nyholm, Aalborgkredsens Repræsentant, skriver ‘Aalb. Stiftst.’: Lauritz Christian Nyholm var født i Nykøbing på Morsø den 27. august 1825. Hans Fader døde tidligt og Moderen sad med flere smaa Børn i trange kaar. Nyholm maatte derfor begynde sin Livsbane som Skriverdreng på Thisted Amtsstue.
Flere bleve imidlertid snart opmærkssomme paa den opvakte og lærelystne Dreng, og nogle Velyndere hjalp ham til et Ophold i Kjøbenhavn for at sette han i Stand til at tage dansk juridisk Examen.
I Stedet for dette gjorde han imidlertid det navnlig i den Tid næsten utrolige kunststykke, at han under store Savn og ved energisk Flid naaede til at blive høiskoleofficer, først Artilleri- og derefter Ingeniørofficer.
Endnu i hans seneste Aar stod det for ham som et av hans Livs kjæreste Minder, hvorledes han efter at være kommen saa vidt under et Besøg i sin Fødeby blev hædret af sine Bysbørn med et Festmaaltid, tillige den sidste Glæde, hans gamle Moder opplevde.
Efter at være bleven Ingeniør blev Nyholm ansat ved Vejvæsenet, og har i denne Stilling været med til at anlægge de fleste Chauseer i det nordlige Jylland.Den første By, han fik Bopæl i, var Aalborg, og mange ville endnu fra midt i halvtredserne kunne erindre ham herfra som den livsglade og energiske Mand, der Spredede Røre og Munterhed om sig, hvor han færdedes.
Samtidig med, at Nyholm ble forflyttet fra Aalborg, ægtede han Maren Gjedde, en Datter af en af hans tidligere Velgjørere, Justitsraad Gjedde af Høiriis og Glomstrup på Morsø, og med denne sin hustru kunde han i Aar efter 25 Aars lykkeligt Ægteskab have feiret sit Sølvbryllup.
Nyholms Virksomhetslyst tillod ham imidlertid ikke at nøjes med at opfylde sine Embedspligter; han arbeidede blandt andet ivrigt for sin Yndlingstanke i mange Aar, en havn ved Hirtshals eller et andet Sted på Jyllands Vestkyst, og foretog vidtløftige Reiser for at sætte sig ind i lignende Forhold andet Steds; saaledes opholdt han sig en Tid ved Suezkanalen.
I 1869 stillede Nyholm sig i Hjørring til Folkethinget og blev valgt paa et liberalt Mellomparti-standpunkt og repræsenterede denne kreds i 3 Aar.
Senere kjøpte han Bangsbo ved Frederikshavn, og dette i Forbindelse med en større Eiendom i Kjøbenhavn og Opdragelsen av hans 12 Bjørn optog aldeles hans Tid, og det var kun høist modstræbende, at han gav efter for de varme Opfordringer, han modtog om at stille sig i Aalborg den 24. Maj 1881.
Grunden til, at han dog gjorde det, var navnlig, at han som Militær nærede Anskuelser om Befæstnings-sagen, der betydeligt afvege fra de ellers af de sagkyndige forfægtede, og at han mente, da han Stod aldeles uafhængig, at have en Pligt til at komme frem med sine Meninger i denne Retning.
Som bekjendt blev Nyholm valgt saavel ved Valget i Maj f. A. imod kredsens tidligere Repræsentant, høiremanden Auditør Steffensen, som i Juli, da Høire opstillede en Kbm. Dyhr imod ham.
Nyholm var en ligefrem og folkelig Mand.
Der kunde til sine Tider ligesom hvile et vist Tungsind over ham; det var, som om han i sin Ungdom havde arbeidet alt for haardt, hvad ikke kunde undlade at efterlade sig Spor.
For ret at skatte hans trofaste og til Tider forunderligt barnlige Sind, skulde man som den, der skriver dette, have kjendt ham og holdt av ham Aarrætter igjennem, men selv for mere fremmede havde han med sin hjærtelige Opdtræden, forenet med ikke ubetydelig Lune, meget vindende.
