johncons

Stikkord: Danmark

  • Min Bok 9 – Kapittel 2: Hirtshals

    På ferja, til Hirtshals, så var jeg sulten, (husker jeg).

    Men da jeg prøvde, å bestille, en pizza, i en restaurant, på ferja.

    Så ble en italiener, (eller noe sånt), i 50-åra vel, (som jobba, i pizza-restauranten), bare sur, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg satt meg istedet, ute på dekk, og ble der, de 4-5 timene, (eller hva det var), som båten brukte, på reisen, over til Danmark.

    (Jeg hadde på meg, den Marlboro-jakka, som jeg kjøpte, på Oslo City, like etter, at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, (høsten 2002).

    Og den jakka, var rimelig varm da, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg satt der, (på dekk), så overhørte jeg det, at noen nordmenn, sa noe lignende av, at: ‘Mafian har folk på alle bensinstasjonene langs autobahn’.

    (Noe sånt).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Hirtshals, så husker jeg, at jeg gikk bortover, langs havnen, (var det vel).

    (Og jeg kjøpte meg vel muligens, en hamburger.

    Ihvertfall så tenkte jeg nok, på om jeg skulle kjøpe meg mat.

    Noe sånt).

    Og da jeg gikk tilbake, mot der toget gikk fra, vel.

    Så så jeg en Mercedes cabriolet, med noen albanere, (eller noe lignende), i.

    (Fra en slags fotgjenger-tunnell, som gikk, over en vei).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), for jeg mistenkte jo, at det kunne være noe albansk mafia, som jeg var, forfulgt av.

    (Etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk så, til en Q8-bensinstasjon, (som lå, like ved ferjeleiet).

    (For å kjøpe meg noe mat, (eller sigaretter), var det vel muligens).

    Og jeg så der, at de leide ut biler.

    Og jeg spurte, den unge damen, bak disken, om hvor mye det kostet, å leie, en bil, da.

    (Noe sånt).

    De hadde en Toyota Avensis, som jeg kunne leie, sa den unge og slanke/pene damen, (må man vel si, at hun var), bak disken.

    Og jeg duret så avgårde, i en sølvfarget Toyota Avensis, mot Frankrike, (hvor jeg hadde planer om, å ta ferje/Eurochunnel over, til England, for så å kjøre, til Sunderland, for å prøve, å fortsette studiene mine der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 55: Kristiansand

    Den siste dagen min, på Løvås.

    Det var 25. juli 2005, (husker jeg).

    Martin hadde sagt til meg, at ungene til Grete, skulle være, hos Grete sin mor, i Svelvik.

    (Men Svelvik er fra Nesbygda i nord, til Berger i sør.

    Så dette var som noe, som en, som ikke var, fra Svelvik, kunne ha sagt.

    Men jeg begynte ikke, å mase om, hvor i Svelvik, som Grete sine slektninger bodde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, skulle på MC-ferie, til Danmark.

    Og det var også min 35 års-dag.

    Så det var litt mye, på en gang, må man vel si.

    Siden at disse ville, at jeg skulle passe på gården, (noe jeg ikke hadde fått opplæring i), mens de var, på ferie.

    Og jeg fikk ihvertfall to bursdag-gaver, siden at det var min 35 års-dag, (husker jeg).

    Det var en halvflaske whiskey, fra Martin.

    Og en bok, om Nilen, (eller om det var Egypts elver), fra bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, ba meg se, etter hestene.

    Men jeg kunne ikke se, noen hester der.

    Jeg gikk bort på enga, og opp noen gamle ‘sten-veier’, (som var laget, for hundre år siden, (eller noe i den duren), og som var laget, for å vare, i mange hundre år til, kunne det kanskje virke som), som gikk, (i ‘sikk-sakk’), oppover selve ‘løv-åsen’ da, (må man vel kalle det).

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg forbi, huset til naboen, (som bodde over enga).

    Og videre bortover ‘ås-toppen’, fram til ‘hoved-huset’, (via parkeringsplassen), da.

    Hvor Grete og Martin stod, klare til å dra, til Danmark, (på motorsykkelen til Martin).

    De sa, at jeg fikk se opp, for: ‘Banditter’.

    (Noe sånt).

    Og at Thor kom hjem, fra ferie, den dagen.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk litt sjokk, (og lurte på om de mente, at Thor var en skummel banditt, (eller noe i den duren)), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg prøvde å finne ut, hva som foregikk, liksom.

    Og når jeg var alene, på gården.

    Så prøvde jeg å finne ut, hvor våpenskapet, til Martin, var.

    (Sånn at jeg kunne forsvare meg, i tilfelle dette var noe, med banditter).

    Men jeg fant ikke noe våpenskap, inne på rommet, til Grete og Martin.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, hadde sagt til meg, at jeg måtte mate, katten og hunden.

    Men katten fant jeg ikke.

    Men når det gjaldt hunden Gunnar, så ga jeg den, et par skåler tørrfor, (fra den store tørrfor-sekken, som Grete og Martin, hadde kjøpt, til den).

    Og så lot jeg den sekken stå, sånn at Gunnar, (som stod, i et nokså langt bånd vel), ville finne resten av maten, hvis han ble sulten, (inne på rommet sitt, (som døra til, stod åpen), i stallen der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes, at det virka som, at det var mye trafikk, bort til hytta, til Thor.

    Og jeg tenkte, at det var noe galt, siden at alle de andre, bare liksom hadde ‘stikki av’, fra gården.

    Og jeg hadde også overhørt, (noen dager før dette, var det vel muligens), at Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk der og der, (i skogen).

    (Noe sånt).

    Og at det ikke var noen mulighet for meg, å komme unna.

    (Noe sånt).

    Men jeg lurte nå på, hva dette tullet, skulle bety, da.

    Så jeg samlet noen ting, i en bærepose.

    (Det var noe sjokolade, (som jeg fikk til bursdagen min vel), en lusekofte og en sløv kniv, (som lå, i et av ‘redskaps-rommene’, i første etasje, på låven), blant annet).

    For det var midt på sommeren, så jeg tenkte, at jeg kunne jo eventuelt sove, under en gran, (som onkel Martin, en gang hadde sagt, at var mulig å gjøre, på denne årstiden).

    (Noe sånt).

    Og da jeg hørte, at noen gikk, i bakken, ned fra parkeringsplassen.

    Så stakk jeg bort, til enga.

    Og så gikk jeg, over bekken.

    Og gjemte meg, i skogen, (på en liten slette, (hvor jeg tidligere hadde jobba, med å rydde skog, som Martin hadde hugd ned), i en slags skråning, som var der).

    Og så sendte jeg en tekstmelding, til Grete, om at jeg ikke fant katten, (blant annet).

    Og jeg hørte at det var noen karer, som snakka sammen, på gården.

    Om at det lå brev fra Rimi-Hagen der, (et brev jeg hadde fått, da jeg vant Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001).

    Og noe om at: ‘Nå fikk jeg nesten Gjedda’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra der jeg stod, ved enga, så hørte jeg, noen stemmer.

    (De snakka om å skyte meg, eller noe i den duren).

    Men jeg så ikke noen.

    (For det var rimelig tett skog der).

    Og jeg sendte vel også, en tekstmelding, til Magne Winnem, (og vel også, til psykolog Silke), mens jeg stod der.

    (Noe sånt).

    Og da jeg plutselig, hørte hunder, fra borte ved ‘hoved-huset’, så bare satt jeg fra meg, den bæreposen, som jeg hadde.

    Og løp så, i retning av Farris-vannet, (gjennom Mille-Marie Treschow sin skog), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde trent ganske mye, mens jeg studerte, i Sunderland.

    Så jeg var fortsatt, i ok form, da.

    Og mens jeg løp, (fra gården), så ringte jeg, til Magne Winnem, (og forklarte han, hva som foregikk da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kom ut av skogen, akkurat ved badeplassen, (til Grete og Martin og dem), husker jeg.

    Og det lå to båter der.

    Jeg syntes, det det hadde hørtes ut som, at jeg hadde, de hundene, etter meg.

    Så jeg tok en båt, (det var en slags pram vel), og rodde, ut på Farris.

    Jeg rodde så rundt Øya, og over Farris, (i retning av Larvik vel).

    Jeg så, (fra Farris), at det var en hytte, (i en liten bukt vel), hvor de flagget, (med norsk flagg).

    Og satt kursen, mot den hytta, da.

    Der var det et ungt par, som hjalp meg, å ringe, etter drosje.

    (Jeg trengte hjelp med, å få forklart veien, for drosjen.

    For jeg var ikke, så kjent der, da).

    Og så tok jeg en drosje, inn til Larvik sentrum.

    (Etter å også, ha fått et glass vann, av dette unge paret.

    Som brukte litt tid, på å åpne døra, vel.

    Så det er mulig, at de liksom dreiv, og koste seg litt, (på denne sommerdagen), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjesjåføren, (en mann, i 30-årene deromkring), hadde bodd, på St. Hanshaugen, (i Oslo), forklarte han.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg måtte love han, at han skulle få driks, siden at han hadde henta meg, på et sted, som drosjene vanligvis ikke kjørte til, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Larvik togstasjon, så spurte jeg ei dame, (i Narvesen-kiosken muligens), om når det neste toget, til Kristiansand gikk.

    (Eller om jeg spurte om prisene).

    Og det viste seg, at det gikk en buss, til Kristiansand, en drøy time vel, før toget.

    Så jeg kjøpte en billett, til den bussen, og satt meg på den bussen, (som for det meste, var full, av ungdommer), når den bussen, dukka opp, da.

    (Og jeg måtte slå av mobilen min, husker jeg.

    For Magne Winnem, var så masete, (husker jeg, at jeg syntes).

    For han kom hjem, fra Danmarks-ferie, den samme dagen.

    Og han tok ferja, fra Hirtshals til Larvik.

    Så det var snakk om, at jeg kanskje skulle møte han, i Larvik da, (den dagen).

    Men det droppa jeg etterhvert, (siden at jeg ikke visste helt, om det var så smart da), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da bussen kom fram, til Kristiansand.

    Så spurte jeg, en dørvakt, (utenfor et utested), om et hotell, (som lå like ved der bussen stoppa), var bra.

    Og dørvakten, kunne anbefale, det hotellet, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg leide et rom der, (for natten), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var siste ‘vanlige’ kapittel, i Min Bok 8.

    Men det var fortsatt en del mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive om, i noen ekstrakapitler, (til denne boken).

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Cirka sånn her, var det, at jeg rodde over Farris, (i 2005), som jeg har skrevet om, i kapittelet ovenfor:

    rodde over farris

  • Det blir jo som i Sovjet, når butikkene ikke har nok varer. I Rimi, så lærte vi butikksjefer, at vi måtte bestille, sånn at vi hadde nok varer, på lager, når vi hadde tilbudsavis, osv.

    blir jo som i sovjet

    http://www.vg.no/forbruker/mat/kunde-nappet-med-seg-to-pakker-riskrem-fra-handlevognen-til-en-annen-kunde/a/23584751/

    PS.

    For eksempel, så hadde Rimi Lambertseter, (hvor jeg jobbet, som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten 2000), et stort lager, (i kjelleren), som ble kalt, (på Rimi sitt hovedkontor), for: ‘Katakombene på Lambertseter’.

    Og en gang, som Rimi skulle ha tilbud, på Coca-Cola.

    Så fikk vår butikk, beskjed om, (av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin vel), å bestille 10-12 paller, med Coca-Cola.

    (Noe sånt).

    For da kunne de butikkene, som ble utsolgt, for denne varen.

    Bare kjøre, til Rimi Lambertseter, og hente mer Coca-Cola der.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som det var en slags streik, innen bryggeriene.

    Så var det sånn, at Rimi, bestilte masse øl, (av merket Becks), fra utlandet.

    Og så hadde Rimi-butikkene øl, (i butikken), under denne streiken, da.

    For jeg har sett, at noen klager på, at en riskrem-fabrikk, (Fjordland vel), produserer så mye riskrem, som de klarer.

    (Men at det likevel ikke, er nok riskrem, i butikkene).

    Men da hadde nok Rimi, bestilt inn riskrem, (eller noe lignende juledessert), fra Sverige eller Danmark, (for eksempel).

    Her later Rema/Reitan som, at Norge er som Sovjet, (og ikke er i et frihandel-område, som heter EØS), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også sånn, at på Kiwi, så er det, som under nazi-tida.

    For der står det plakater, (i en del butikker), om at man kun, får lov å kjøpe, maks to pakker, av en vare.

    Og sånn var det under krigen og.

    Og det ble kallt, for _rasjonering_.

    Så at det skal være som i Nazi-Tyskland og Sovjetunionen, når man går, i butikken, (for å handle julevarer).

    Det blir som noe uverdig, mener jeg.

    Her er det sånn, at Rema og Kiwi, har butikker, som har får små lagre, (må man vel nesten si).

    For noen tøysebutikker, må jeg nesten si, da.

    Hvis ikke, så er det sånn, at butikkene ikke prøver.

    De setter for eksempel ikke ut den billige julebrusen, på halvpaller.

    Hvis det hadde stått to halvpaller, med den billige julebrusen, på enden av en reol, (på Rema).

    Så kunne de bare byttet ut, den ene halvpallen, når den ble tom.

    Men de setter bare ut en kvartpall, (eller hva det kan være, på Rema Ila).

    Så her er det sånn, at butikkene tuller, (og blir utsolgt, fordi at de ikke gir tilbudsvarene nok plass), vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    For da kunne butikksjefen, ha sagt det, (til denne uheldige kunden), at Reitan har tatt inn et parti risengrød, fra Danmark, (som kundene får, til samme pris), siden at vår norske leverandør, har litt mye å gjøre, i julestria:

    butikksjef billig riskrem

    https://secure.viewer.zmags.com/publication/5b34a32d#/5b34a32d/27

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    fyns ris salamand

    http://www.fyens.dk/erhverv/Koebenhavnere-spiser-faerdiglavet-julemad/artikel/1981778

    PS 5.

    Hitler og Terboven, ville nok kost seg, hvis de hadde fått jobbe, som butikksjefer, i Kiwi:

    hitler og terbhoven hadde kost seg

    http://www.vg.no/forbruker/mat/begrenser-antall-julevarer-pr-kunde/a/23573987/

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    kiwi plakat rasjonering

  • Min Bok 8 – Kapittel 25: Enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    Så pratet Martin og jeg, en gang, om Martin, (og min mor), sine danske direktør-fettere, (min mormors nevøer), Steffen og Thomas Heegaard, (husker jeg).

    Og Martin likte ikke, disse danske fetterne sine, (husker jeg, at han nevnte).

    Martin syntes det, (sa han), at han Thomas Heegaard, (som på den her tida, var direktør, i Disney vel, i Danmark), var så stiv og merkelig, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin likte heller ikke væremåten, (eller hva man skal kalle det), til sine egne foreldre, (husker jeg).

    Martin hørtes ut, som om han mistrivdes veldig, under oppveksten sin, (husker jeg).

    Martin sa ikke nøyaktig, hva det var, som han ikke likte, ved sine egne foreldre.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det kan kanskje ha vært det, at bestefar Johannes, var så formell, (eller hva man skal kalle det), da.

    Hvis bestefar Johannes, gikk søndagstur, (med familien sin/slektningene sine), som pensjonist, i Nevlunghavn, på 70-tallet.

    Så ville bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg), hilse på, omtrent alle de møtte, (sånn som jeg husker det).

    Så Martin likte kanskje ikke, at hans foreldre, av såpass borgerlige, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Noe sånt).

    For Martin fikk et slags utbrudd, (eller en slags reaksjon, må man vel kanskje kalle det), når han snakket, om sine foreldre, (sånn som jeg husker det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg nevnte, til Martin, at bestemor Ingeborg, hadde vært så slitsom, da jeg besøkte henne, i Nevlunghavn, sommeren 1996.

    (I forbindelse med det, at bestemor Ingeborg, skulle sitte på med meg, (i min daværende bil, en Toyota HiAce), inn til Larvik).

    Og at jeg derfor lurte på, om bestemor Ingeborg, måtte sies, å være, litt skrullete, (eller noe i den duren).

    Da reagerte Martin på det igjen og, (husker jeg).

    For da fortalte Martin meg, (noen dager seinere, var det vel), at det jeg sa, (om at bestemor Ingeborg, var litt masete eller skrullete).

    Det hadde gjort han trist, (eller noe i den duren da), fortalte Martin.

    Så det var nok ikke det, at foreldrene var skrullete eller slitsomme, som Martin mislikte dem for, da.

    Det må ha vært noe annet igjen, (som jeg ikke helt fikk med meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Onkel Martin, sa også til meg det, en gang, mens jeg bodde, på Løvås.

    At bestefar Johannes, en gang, hadde sagt til Martin, mens de bodde, på Sætre, (på første halvdel, av 70-tallet), var det vel.

    At hvis Martin, fikk noen av nabo-jentene, gravide.

    Så ville Johannes skyte seg.

    (For det var så mye rart, som foregikk da, (på den tida), sånn som jeg skjønte det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.