Stikkord: Danmark

Jeg sendte en e-post til Landsarkivet for Nørrejylland, i Viborg, om ‘de falske Gjeddene’

Google Mail – Problemer med dansk mormor og dansk Gjedde-familie/Fwd: Lokalhistorisk konsulent

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Problemer med dansk mormor og dansk Gjedde-familie/Fwd: Lokalhistorisk konsulent

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Tue, Sep 15, 2009 at 12:47 PM

To:

mailbox@ra.sa.dk

Hei,

jeg er en nordmann, som er kvart dansk, siden min mormor var fra Danmark, selv om hun levde i Norge, helt fra rett etter andre verdenskrig, til hun døde i sommer.

Og hun, Ingeborg Ankerita Ribsskog, hun snakket dansk, selv om hun bodde i Norge i mer enn 60 år, og var norsk statsborger, så må man vel si at hun var dansk da, siden hun snakket dansk i alle de årene hun bodde i Norge.

Så sånn var det.

Men hun skrev til meg, i et brev, at hun var fra den gamle danske adelsfamilien Gjedde, (hennes morfar var blant annet den kjente mellomkrigsgeneral, i Danmark, som var chef for Generalkomandoen, i København, bare noen år før Operation Wezeubyng, og Hitler kom til Skandinavia. Så han hadde en viktig jobb, hvor det var viktig å ikke slurve eller være tysk spion. Min mormor og hennes far og mor, som var generalens datter, bodde et år i Tyrol, etter at faren, barnebarn av Anker Heegaard, industriherren, mistet kontrollen over jernstøperiet i Frederiksverk. Så bodde de et år i Tyrol, muligens under nazi-tiden eller like før, og familien flyttet så tilbake til København, og faren var da agent for to store tyske firma, i årene frem til generalen døde og også etter det vel).

Min mormor sier at denne familien, Gjedde-familien fra Jylland og Mors, var den samme adelige Gjedde-familie, som bl.a. Ove Gjedde, fra dansk Skåne, den kjente admiral og Trankebar-kolonisator, var fra.

Men dette får ikke jeg til å stemme!

Så min mormor, som var barnebarn av mellomkrigsøverstegeneralen deres, Anders Gjedde Nyholm, (min tippoldefar), hun kommer med blank løgn om dette vel ganske viktige, i brev til meg.

Min søster har hintet, for noen år siden, om min mormors 'tyskhet'.

'Hører du ikke at bestemor alltid sier "doch"', sa min søster, Pia Ribsskog, (som jeg nå er uvenn med), megetsigende, på 90-tallet, en gang.

Så jeg lurer på om dere kan svare på dette, var disse Gjeddene fra Mors adelige, eller var de fra en bondefamilie, som 'Årbog fra Thy og Mors', fra 1970, skriver. (Les: var de egentlig tyske illuminati-spioner?)

På forhånd takk for svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er er mer om dette:

Sunday, 13 September 2009

Her kan man se at bestemor Ingeborg, jugde i brev, fra 2005, om de 'falske Gjeddene', som var i familien hennes, at de skulle være så fine og adelige

PS.

Her kan man se mer om dette:

PS 2.

Thisted Museum, har også publisert den boken ovenfor 'Historisk Årbog fra Thy og Mors fra 1970', var det vel den boken het.

Og jeg linker litt til de nå, og da kan man se, at Maren Gjedde, var datteren, til han Anders Christensen Gjedde, som var bondesønn og ikke fra gammel adel, dessverre, som bestemor Ingeborg løy om, som den slemme bestemoren hun var, må man vel dessverre si:

Disse fæstebreve er alle fra ”gamle” Gjeddes tid. Dvs.
Anders Christensen Gjedde f. i Handest ved Hobro 13.
februar 1774, bondesøn. Han svang sig op som forpagter

og kunne i 1804, 28 år gl. købe Glomstrup, gift 1808 med
Ane Marie Galtrup, datter af godsejer til Højriis Didrik
Galtrup. Han anlagde plantagen 1811 og opfordrede
fæsterne til at plante ved gårdene.
1812 overtog han også Højriis. Blev landvæsens- og

tiendekommissær, dvs, en slags dommer i tvivlsspørgsmål,
og havde med både det ene og det andet at gøre. Kun 62 år
gl. døde Anders C. Gjedde.
Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Søren Jensen Brun 1836 27/8.
Matr. nr. 7: Fæstebrev til gdr. Bertel Hansen 19837 5/4.

Matr. nr. 3: Fæstebrev til Esper S. Damgaard 1838 21/7.
Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Mads Pedersen Brunhøj 1838 1/7.
Matr. nr. 5: Fæstebrev til gdr. Niels Kankelborg 1841 26/6.
Matr. nr. 15: Fæstebrev til husm. Chr. Jensen Skytte 1846 12/9.

Matr. nr. 8: Fæsytebrev til gdr. Niels Chr. Josephsen 1850 20/9.
Matr. nr. 8: Fæstebrev til gdr. Christen Boll 1851 17/10.
Matr. nr. 2: Fæstebrev tilgdr. Søren J. Horsager 1852 17/12.
Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Peder Jensen 1855 29/1.

Matr, nr. 11: Fæstebrev til husm. Niels Chr. Purup 1857 29/1.
Matr. nr. 6: Fæstebrev tilgdr. Lars Christensen 1860 24/12.
Matr. nr. 4: Fæstebrev til gdr. Niels Svenningsen 1861 15/12.
Ovenstående række fæstebreve er fra Didrik Galtrup

Gjeddes tid. D. G. Gjedde er født på Glomstrup den 10.
juni 1810. Han var ved faderens (dvs. Anders Christensen Gjedde, bondesønnen, johncons-bloggs kommentar) død 26 år og stod nu for

den helt store bedrift på over 200 td. htk., altså en
”komplet” herregård, ja egentlig to godser: Glomstrup og
Højriis, idet hans eneste søster Maren Gjedde (Dette var min mormors oldemor, som man kan se ovenfor, i min mormors brev fra 2005, var vel året. johncons-blogg kommentar), døde 1837.

http://www.thistedmuseum.dk/Historisk%20Årbog/Årgang%201970/Colding,%20Ole%20P.%20%20Agerø%20gårdhistorie.pdf

Les i linken ovenfor, hvis det er noen som ikke tror meg.

Man kan jo også se det, at bestemor Ingeborg, nevner den samme herregården, (eller slottet), Højris, som også nevnes, i den danske boken, i forbindelse med bondesønnen Anders Christensen Gjedde, og datteren Maren Gjedde.

Så sånn var det, dessverre for bestemor Ingeborgs troverdighet, beklageligvis.

Så jeg får unnskylde denne min løgnaktige danske mormor, (som sikkert var tysk Illuminati-spion), ovenfor andre nordmenn.

Beklager dette!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er også hele det brevet, som bestemor Ingeborg sendte.

(Et av mange, som hun sendte, i 2005, da jeg bodde i Walton.

Enda hun sjelden sendte mer enn et postkort, vanligvis, da jeg bodde i Norge, litt for sent, vanligvis, når jeg hadde bursdag.

Men siden hun sendte så mange brev, som jeg hadde liggende her, så bare scannet jeg noe av det, og da scannet jeg det brevet og et fotografi da, av meg og morfaren min, Johannes Ribsskog, fra da jeg var sånn 12-13 år vel.

Da scannet jeg de samtidig, for å spare litt tid, for jeg trodde ikke det her var noe viktig.

For bestemor Ingeborg, hun var jo også sånn, at min onkel Martin, sa at hun var litt 'skrullete', så jeg tok henne nok aldri helt på alvor, må jeg nok innrømme.

Hun bodde jo i Norge, i over 60 år vel, uten å lære norsk.

Hun pratet jo fortsatt dansk, hele livet, enda hun bodde i Norge, siden like etter krigen.

Og hun var ofte veldig sånn spesiell og merkelig, så om hun ikke var skrullete, som onkel Martin sa, så var hun ihvertfall veldig spesiell, og jeg hadde vanskeligheter, for å ta henne alvorlig, skal jeg være ærlig, for hun sa ofte mye som var litt utenfor sammenhengen og litt merkelig da.

Men men.

Bare noe jeg kom på).

Her er hele det brevet, som denne bloggposten er om da:

Posted by johncons at 19:25

Labels: 'De falske Gjeddene', Brev, Gjedde-familien, Ingeborg Ribsskog, Maren Gjedde

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/09/her-kan-man-se-at-bestemor-ingeborg.html

———- Forwarded message ———-
From: Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>
Date: 2009/8/26
Subject: SV: Lokalhistorisk konsulent

To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Kære Erik

Hobro og Mors hører til Landsarkivet for Nørrejylland i

Viborg.

Mvh.
Morten Andersen
Arkivar/Forsker

Landsarkivet for Sønderjylland

Haderslevvej 45 6200

Aabenraa
Tlf.

65480307

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 26. august 2009 15:39
Til: Morten

Andersen
Emne: Re: Lokalhistorisk konsulent

Hei,

mange takk for svar!

Men hvem kan man kontakte nå, hvis man ønsker hjelp til å finne ut mer om

denne Anders Christensen Gjedde?

(Altså hvem er det nå som fyller den funksjon, som den lokalhistoriske

konsulent pleide å ha, jeg går ut fra at en slik stilling ikke lengre finnes i

DK).

Hører Hobro og Mors til under Landsarkivet for Sønderjylland, eller

hører de til et annet landsarkiv?

På forhånd takk for svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/8/26 Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>

Kære Erik

Angående din forespørgsel om lokalhistorisk

konsulent Viggo Petersen. Viggo Petersen var for mange år siden arkivar ved

Landsarkivet for Sønderjylland og blev siden tilknyttet lokalhistorisk museum

i Aalborg.

Dine øvrige spørgsmål har vi ikke mulighed for at

svare på herfra.

Mvh.
Morten Andersen
Arkivar/Forsker
Landsarkivet for

Sønderjylland
Haderslevvej 45 6200

Aabenraa
Tlf. 65480307

15. september 2009

Jeg tror at det museet i Danmark driver og tuller litt og

Google Mail – Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup

Orla Poulsen – Thisted Kommune

<ORPO@thisted.dk>

Tue, Aug 18, 2009 at 1:04 PM

To:

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Nej, forfatteren er mig ubekendt!

mvh.

Orla Poulsen

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 12. august 2009 13:53
Til: Orla Poulsen – Thisted

Kommune
Emne: Re: Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter

Didrik Galtrup

Hei,

igjen tusen takk for svar!

Jeg skal søke i det arkivet, i den linken, som du opplyste.

Mange takk for det.

Jeg er ikke så flink til å forklare hva jeg mener alltid, men nå skal jeg

prøve igjen:

Her er den ene personen jeg lurte om, om han var adelig:

Disse fæstebreve er alle fra ”gamle” Gjeddes tid. Dvs.

Anders Christensen Gjedde f. i Handest ved Hobro 13.

februar 1774, bondesøn. Han svang sig op som forpagter

og kunne i 1804, 28 år gl. købe Glomstrup, gift 1808 med

Ane Marie Galtrup, datter af godsejer til Højriis Didrik

Galtrup. Han anlagde plantagen 1811 og opfordrede

fæsterne til at plante ved gårdene.

1812 overtog han også Højriis. Blev landvæsens- og

tiendekommissær, dvs, en slags dommer i tvivlsspørgsmål,

og havde med både det ene og det andet at gøre. Kun 62 år

gl. døde Anders C. Gjedde.

http://www.thistedmuseum.dk/Historisk%20Årbog/Årgang%201970/Colding,%20Ole%20P.%20%20Agerø%20gårdhistorie.pdf

Maren Gjedde, var min mormors oldemor, og hun var datter av Anders

Christensen Gjedde.

Så Maren Gjedde, var min tipptippoldemor, og Anders Christensen Gjedde, var

min tipptipptippoldefar.

Min mormor, Ingeborg Ribsskog, sa at han var fra gammel dansk adel.

Men i linken, til deres websider, skrevet av Ole P. Colding, så står

det at Anders Christensen Gjedde,

fra Handest ved Hobro.

Hobro ligger visst nord for Randers, så jeg nå.

Så kanskje jeg skulle kontakte han Ole P. Colding da.

Er det en som jobber på museet deres eller?

Igjen mange takk for svar!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

2009/8/12 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

Det er

såmænd mig. Men har ikke folketællinger, kirkebøger, skifter osv der dækker

Morsområdet. Prøv at kigge på http://www.arkivalieronline.dk/ – hvor der er adgang

til at læse kirkebøger og folketællinger fra hele Danmark. Du skal blot

oprette dig selv som bruger!

mvh.

Orla

Poulsen

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 12. august 2009 13:38

Til: Orla Poulsen – Thisted

Kommune

Emne: Re: Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig

etter Didrik Galtrup

Hei,

jeg forstår.

Men dere skriver jo om Højriis og slikt på deres nettsider.

Højriis ligger jo på Mors.

Hvorfor skriver dere om Mors på deres nettsider da, hvis dere ikke vet

noe om Mors.

Disse personene jeg nevner, Didrik Galtrup og Anders Christensen

Gjedde, de er vel fra Thisted, og så har de senere flyttet til blant annet

Højriis på Mors da.

Dere skriver jo om dette på deres nettsider.

Hvem hos dere er det som skriver deres nettsider da, er det lov å

spørre om det?

Igjen takk for raskt svar!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

2009/8/12 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

Hvor

gerne jeg end ville er jeg ikke i stand til at svare dig på spørgsmål

vedrørende forhold på Mors. Ellers vil jeg henvise til vores hjemmeside,

hvor der er oversigter over alt, hvad vi har på arkivet

her!

http://arkiv.thisted-bibliotek.dk

mvh.

OP

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 12. august

2009 04:40

Til: Orla Poulsen – Thisted Kommune

Emne:

Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik

Galtrup

Hei,

igjen takk for den forrige e-posten!

Jeg fikk ikke noe svar, fra museet på Mors, og jeg kom også på et

annet spørsmål, hvis det er iorden, at jeg stiller det.

Det var om Anders Christensen Gjedde, eller 'gamle-Gjedde', som

dere kaller han, på deres nettsider.

Det er altså faren til Maren Gjedde, og morfaren til Anders Gjedde

Nyholm, og 'gammel-Gjedde' eller Gedde,

kjøpte Højriis, eller tok over Højriis, etter at hans kone, som het

Galtrup, til pikenavn, døde.

Men det står på deres nettsider, at 'Gammel-Gjedde', (Anders

Christensen Gjedde), var en bondesønn, som slo seg opp, i samfunnet, som

forpakter.

Min mormor, Ingeborg Ribsskog født Heegaard, som var fra Danmark, hun

var barnebarn av Anders Gjedde Nyholm, så den kjente generalen som var

øverste general i Danmark, Chef for generalkommandoen, i mellomkrigstiden,

han var altså min tippoldefar.

Og min mormor, var veldig stolt av denne Gjedde-slekten, og viste meg

det, at på et sølv-ølkrus, som var etter Galtrup-slekten,

vil jeg tro, så hadde en eller flere Gedde, gravert sitt navn, som

eiere av sølvkruset da, i generasjonene etterpå.

Men, min mormor sa at den familien, Gjedde, var en fin gammel dansk

adelslekt.

Men det får jeg ikke til å stemme, når jeg leser på deres

nettsider, hvor det står at 'Gammel-Gjedde', var en bondesønn, som slo seg

opp som forpakter.

Han kalte seg jo også Anders Christensen Gjedde, var det vel, og

hvis Gjedde hadde vært veldig fint, så hadde han vel droppet

Christensen?

Eller hva tror dere.

Jeg personlig, tror at dette da må være en egen jyllandsk, eller jydsk,

Gjedde-familie.

Det finnes jo også en Gjedde-familie, fra Mån, på Sjælland, men den

hadde visst ikke noe link, til Ove Gjeddes familie, leste jeg i en bok, om

Gjedde-familien, som jeg fant på internett.

Så jeg tror det finnes tre Gjedde-familier.

Eller fire.

En fra Stockholms-området, som var den første.

En fra Skåne, (den med Ove Gjedde).

En fra Mån, (med noen kjente generaler, fra Napoleonskrigene og

slaget om København osv).

En fra Mors/Thisted-området, på Jylland.

Hva tror du selv, tror du at denne 'Gammel-Gjedde', stammet fra de

kjente Gjedde-familiene, siden han var en bondesønn, som også kalte seg

Christensen, og som slo seg opp som forpakter?

På forhånd takk, hvis dere har tid til å svare!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date:

2009/7/29
Subject: Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
To:

"dueholm@museum.dk"

<dueholm@museum.dk>

Hei,

Thisted museum anbefalte meg å prøve å kontakte dere.

Jeg lurte på om dere er interessert i et fint sølvølkrus, fra

1700-tallet, etter Didrik Galtrup,

antagelig, og som har stått på Højriis, på Mors, og som jeg har fått i

bursdaggave, i 2004,

av min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var fra Danmark, men døde

tidligere iår.

Jeg synes det kruset er for fint, til å ha i et vanlig hus, i tilfelle

det blir stjålet, og det ligger

i Oslo, mens jeg er i England, og jeg synes ikke jeg burde ta det med

til England heller,

siden det vel hører mer hjemme i Danmark.

Jeg er arbeidsledig i England, men kruset ligger hos CitySelfStorage i

Oslo, og visst dere

er interessert, så kan jeg høre hvor mye de skal ha, for leie, for jeg

har ikke fått hentet

tingene mine, for jeg har blitt værende i England, lenger enn jeg

planla, grunnet at jeg

ikke får noe hjelp av norsk politi, etter at jeg har overhørt at jeg er

forfulgt av noe de

kaller 'mafian', i Oslo, og som jeg ikke får respons fra politiet

angående, når jeg

kontakter de om dette, derfor har de av tingene mine, som jeg la igjen

hos City SelfStorage,

i Oslo, de har bare blitt liggende i en bod der, siden 2004, og jeg

skylder nå en del i leie,

for den boden da.

Men bare si fra hvis dere er interessert.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date:

2009/7/29
Subject: Re: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
To:

Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

Ok,

jeg synes dere skrev så mye om han Didrik Galtrup og noen av de andre

som har hatt det kruset, på deres

websted, så jeg tenkte dere kanskje var interessert.

Men jeg skal kontakte det historiske museumet.

Mange takk for hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/7/29 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

Nej,

vi er ikke interesseret – men måske skulle du forsøge at henvende dig til

det lokalhistoriske arkiv på Mors – der er en del af Morslands Historiske

Museum.

mvh.

Orla

Poulsen

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 29. juli 2009 04:42
Til: Orla Poulsen –

Thisted Kommune
Emne: Sølvølkrus antagelig etter Didrik

Galtrup

Hei,

er dere interessert i et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som har stått

på Højris, og som

har en mynt fra begynnelsen av 1700-tallet og en løve med krone, på

lokket.

Det er også gravert inn i lokket, navn på eiere, etter

Galtrup.

Det står bl.a. 'gedde', gravert inn i lokket, har min mormor

Ingeborg Ribsskog,

født Heegaard, vist meg.

Henne oldemor, var Maren Gjedde, og hennes morfar var Anders Gjedde

Nyholm.

Det ligger et postkort av Højriis, i kruset, fra før ombygningen,

tror jeg.

Og det ligger en datering av kruset, til sent 1700-tall der.

Og en litt tagg, har brukket av kronen, for min mormor,

emballerte ikke det kruset

så bra, da jeg skulle dra fra Nevlunghavn til Oslo, med kruset, som

jeg fikk i fødselsdags-

gave, uventet, i 2004.

Jeg har blitt forfulgt i Norge, av noe de kaller 'mafian', i Oslo,

har jeg hørt.

Kruset og mine ting fra det norske heimevernet mm., ligger hos

City SelfStorage, i Oslo,

mens jeg er i England selv, arbeidsledig, og uten penger.

Så jeg er redd for at City SelfStorage, vil kaste ut mine ting,

blant annet kruset,

så jeg prøver å redde dette.

Så jeg ville trengt noen tusen, for å betale leien til City

SelfStorage, og for meg

selv til å reise til Oslo og Danmark og ordne med dette, og sende

resten av tingene

mine til England, hvor jeg bor.

Jeg synes et sånt krus, er litt for fint, til å ha i et vanlig

hjem, det kan jo bli stjålet osv.

Og jeg synes ikke at det passer på Højriis nå, etter at Højriis

nå er et nygotisk slott,

for det kruset, er vel fra den tid, hvor Højriis var en vanlig dansk

herregård vel, så jeg

synes ikke at det kruset passer inn på Højriis, etter at det har

blitt et gotisk slott,

med tårnet og andre gotiske ting, (som jeg har sett på bilder på

internett).

Så jeg har lyst til å redde dette kruset, (og mine andre ting),

men jeg synes det

kruset hører hjemme på deres museum, så jeg vil gjerne skjenke det

kruset til

museet, spesielt hvis museet kan hjelpe meg med å betale regningene

til

Ciry SelfStorage osv., sånn at dette kruset kan reddes.

Selge det, heter det kanskje da.

Uansett, så synes jeg at det er en for fin ting, å ha i sitt hjem, så

det hører vel

mer hjemme på museum, vil jeg kanskje tro.

Hva synes dere, hvis dere har tid til å svare på dette.

Jeg forstår det, at dere kanskje får mange rare henvendelser som

dette, og kanskje

derfor ikke har tid til å svare.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Google Mail – Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Tue, Aug 18, 2009 at 1:43 PM

To:

Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

Hei,

men han her Ole P. Colding, han har jo skrevet på ditt museums websider.

Du må vel vite hvem dere lar skrive på deres websider, er ikke du ansvarlig for museet og websidene da?

Mvh.

Erik Ribsskog

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 12. august 2009 13:53

Til: Orla Poulsen – Thisted

Kommune
Emne: Re: Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter

Didrik Galtrup

Hei,

igjen tusen takk for svar!

Jeg skal søke i det arkivet, i den linken, som du opplyste.

Mange takk for det.

Jeg er ikke så flink til å forklare hva jeg mener alltid, men nå skal jeg

prøve igjen:

Her er den ene personen jeg lurte om, om han var adelig:

Disse fæstebreve er alle fra ”gamle” Gjeddes tid. Dvs.

Anders Christensen Gjedde f. i Handest ved Hobro 13.

februar 1774, bondesøn. Han svang sig op som forpagter

og kunne i 1804, 28 år gl. købe Glomstrup, gift 1808 med

Ane Marie Galtrup, datter af godsejer til Højriis Didrik

Galtrup. Han anlagde plantagen 1811 og opfordrede

fæsterne til at plante ved gårdene.

1812 overtog han også Højriis. Blev landvæsens- og

tiendekommissær, dvs, en slags dommer i tvivlsspørgsmål,

og havde med både det ene og det andet at gøre. Kun 62 år

gl. døde Anders C. Gjedde.

http://www.thistedmuseum.dk/Historisk%20Årbog/Årgang%201970/Colding,%20Ole%20P.%20%20Agerø%20gårdhistorie.pdf

Maren Gjedde, var min mormors oldemor, og hun var datter av Anders

Christensen Gjedde.

Så Maren Gjedde, var min tipptippoldemor, og Anders Christensen Gjedde, var

min tipptipptippoldefar.

Min mormor, Ingeborg Ribsskog, sa at han var fra gammel dansk adel.

Men i linken, til deres websider, skrevet av Ole P. Colding, så står

det at Anders Christensen Gjedde,

fra Handest ved Hobro.

Hobro ligger visst nord for Randers, så jeg nå.

Så kanskje jeg skulle kontakte han Ole P. Colding da.

Er det en som jobber på museet deres eller?

Igjen mange takk for svar!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

2009/8/12 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

Det er

såmænd mig. Men har ikke folketællinger, kirkebøger, skifter osv der dækker

Morsområdet. Prøv at kigge på http://www.arkivalieronline.dk/ – hvor der er adgang

til at læse kirkebøger og folketællinger fra hele Danmark. Du skal blot

oprette dig selv som bruger!

mvh.

Orla

Poulsen

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 12. august 2009 13:38

Til: Orla Poulsen – Thisted

Kommune

Emne: Re: Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig

etter Didrik Galtrup

Hei,

jeg forstår.

Men dere skriver jo om Højriis og slikt på deres nettsider.

Højriis ligger jo på Mors.

Hvorfor skriver dere om Mors på deres nettsider da, hvis dere ikke vet

noe om Mors.

Disse personene jeg nevner, Didrik Galtrup og Anders Christensen

Gjedde, de er vel fra Thisted, og så har de senere flyttet til blant annet

Højriis på Mors da.

Dere skriver jo om dette på deres nettsider.

Hvem hos dere er det som skriver deres nettsider da, er det lov å

spørre om det?

Igjen takk for raskt svar!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

2009/8/12 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

Hvor

gerne jeg end ville er jeg ikke i stand til at svare dig på spørgsmål

vedrørende forhold på Mors. Ellers vil jeg henvise til vores hjemmeside,

hvor der er oversigter over alt, hvad vi har på arkivet

her!

http://arkiv.thisted-bibliotek.dk

mvh.

OP

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 12. august

2009 04:40

Til: Orla Poulsen – Thisted Kommune

Emne:

Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik

Galtrup

Hei,

igjen takk for den forrige e-posten!

Jeg fikk ikke noe svar, fra museet på Mors, og jeg kom også på et

annet spørsmål, hvis det er iorden, at jeg stiller det.

Det var om Anders Christensen Gjedde, eller 'gamle-Gjedde', som

dere kaller han, på deres nettsider.

Det er altså faren til Maren Gjedde, og morfaren til Anders Gjedde

Nyholm, og 'gammel-Gjedde' eller Gedde,

kjøpte Højriis, eller tok over Højriis, etter at hans kone, som het

Galtrup, til pikenavn, døde.

Men det står på deres nettsider, at 'Gammel-Gjedde', (Anders

Christensen Gjedde), var en bondesønn, som slo seg opp, i samfunnet, som

forpakter.

Min mormor, Ingeborg Ribsskog født Heegaard, som var fra Danmark, hun

var barnebarn av Anders Gjedde Nyholm, så den kjente generalen som var

øverste general i Danmark, Chef for generalkommandoen, i mellomkrigstiden,

han var altså min tippoldefar.

Og min mormor, var veldig stolt av denne Gjedde-slekten, og viste meg

det, at på et sølv-ølkrus, som var etter Galtrup-slekten,

vil jeg tro, så hadde en eller flere Gedde, gravert sitt navn, som

eiere av sølvkruset da, i generasjonene etterpå.

Men, min mormor sa at den familien, Gjedde, var en fin gammel dansk

adelslekt.

Men det får jeg ikke til å stemme, når jeg leser på deres

nettsider, hvor det står at 'Gammel-Gjedde', var en bondesønn, som slo seg

opp som forpakter.

Han kalte seg jo også Anders Christensen Gjedde, var det vel, og

hvis Gjedde hadde vært veldig fint, så hadde han vel droppet

Christensen?

Eller hva tror dere.

Jeg personlig, tror at dette da må være en egen jyllandsk, eller jydsk,

Gjedde-familie.

Det finnes jo også en Gjedde-familie, fra Mån, på Sjælland, men den

hadde visst ikke noe link, til Ove Gjeddes familie, leste jeg i en bok, om

Gjedde-familien, som jeg fant på internett.

Så jeg tror det finnes tre Gjedde-familier.

Eller fire.

En fra Stockholms-området, som var den første.

En fra Skåne, (den med Ove Gjedde).

En fra Mån, (med noen kjente generaler, fra Napoleonskrigene og

slaget om København osv).

En fra Mors/Thisted-området, på Jylland.

Hva tror du selv, tror du at denne 'Gammel-Gjedde', stammet fra de

kjente Gjedde-familiene, siden han var en bondesønn, som også kalte seg

Christensen, og som slo seg opp som forpakter?

På forhånd takk, hvis dere har tid til å svare!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date:

2009/7/29
Subject: Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
To:

"dueholm@museum.dk"

<dueholm@museum.dk>

Hei,

Thisted museum anbefalte meg å prøve å kontakte dere.

Jeg lurte på om dere er interessert i et fint sølvølkrus, fra

1700-tallet, etter Didrik Galtrup,

antagelig, og som har stått på Højriis, på Mors, og som jeg har fått i

bursdaggave, i 2004,

av min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var fra Danmark, men døde

tidligere iår.

Jeg synes det kruset er for fint, til å ha i et vanlig hus, i tilfelle

det blir stjålet, og det ligger

i Oslo, mens jeg er i England, og jeg synes ikke jeg burde ta det med

til England heller,

siden det vel hører mer hjemme i Danmark.

Jeg er arbeidsledig i England, men kruset ligger hos CitySelfStorage i

Oslo, og visst dere

er interessert, så kan jeg høre hvor mye de skal ha, for leie, for jeg

har ikke fått hentet

tingene mine, for jeg har blitt værende i England, lenger enn jeg

planla, grunnet at jeg

ikke får noe hjelp av norsk politi, etter at jeg har overhørt at jeg er

forfulgt av noe de

kaller 'mafian', i Oslo, og som jeg ikke får respons fra politiet

angående, når jeg

kontakter de om dette, derfor har de av tingene mine, som jeg la igjen

hos City SelfStorage,

i Oslo, de har bare blitt liggende i en bod der, siden 2004, og jeg

skylder nå en del i leie,

for den boden da.

Men bare si fra hvis dere er interessert.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date:

2009/7/29
Subject: Re: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
To:

Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

Ok,

jeg synes dere skrev så mye om han Didrik Galtrup og noen av de andre

som har hatt det kruset, på deres

websted, så jeg tenkte dere kanskje var interessert.

Men jeg skal kontakte det historiske museumet.

Mange takk for hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/7/29 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

Nej,

vi er ikke interesseret – men måske skulle du forsøge at henvende dig til

det lokalhistoriske arkiv på Mors – der er en del af Morslands Historiske

Museum.

mvh.

Orla

Poulsen

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 29. juli 2009 04:42
Til: Orla Poulsen –

Thisted Kommune
Emne: Sølvølkrus antagelig etter Didrik

Galtrup

Hei,

er dere interessert i et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som har stått

på Højris, og som

har en mynt fra begynnelsen av 1700-tallet og en løve med krone, på

lokket.

Det er også gravert inn i lokket, navn på eiere, etter

Galtrup.

Det står bl.a. 'gedde', gravert inn i lokket, har min mormor

Ingeborg Ribsskog,

født Heegaard, vist meg.

Henne oldemor, var Maren Gjedde, og hennes morfar var Anders Gjedde

Nyholm.

Det ligger et postkort av Højriis, i kruset, fra før ombygningen,

tror jeg.

Og det ligger en datering av kruset, til sent 1700-tall der.

Og en litt tagg, har brukket av kronen, for min mormor,

emballerte ikke det kruset

så bra, da jeg skulle dra fra Nevlunghavn til Oslo, med kruset, som

jeg fikk i fødselsdags-

gave, uventet, i 2004.

Jeg har blitt forfulgt i Norge, av noe de kaller 'mafian', i Oslo,

har jeg hørt.

Kruset og mine ting fra det norske heimevernet mm., ligger hos

City SelfStorage, i Oslo,

mens jeg er i England selv, arbeidsledig, og uten penger.

Så jeg er redd for at City SelfStorage, vil kaste ut mine ting,

blant annet kruset,

så jeg prøver å redde dette.

Så jeg ville trengt noen tusen, for å betale leien til City

SelfStorage, og for meg

selv til å reise til Oslo og Danmark og ordne med dette, og sende

resten av tingene

mine til England, hvor jeg bor.

Jeg synes et sånt krus, er litt for fint, til å ha i et vanlig

hjem, det kan jo bli stjålet osv.

Og jeg synes ikke at det passer på Højriis nå, etter at Højriis

nå er et nygotisk slott,

for det kruset, er vel fra den tid, hvor Højriis var en vanlig dansk

herregård vel, så jeg

synes ikke at det kruset passer inn på Højriis, etter at det har

blitt et gotisk slott,

med tårnet og andre gotiske ting, (som jeg har sett på bilder på

internett).

Så jeg har lyst til å redde dette kruset, (og mine andre ting),

men jeg synes det

kruset hører hjemme på deres museum, så jeg vil gjerne skjenke det

kruset til

museet, spesielt hvis museet kan hjelpe meg med å betale regningene

til

Ciry SelfStorage osv., sånn at dette kruset kan reddes.

Selge det, heter det kanskje da.

Uansett, så synes jeg at det er en for fin ting, å ha i sitt hjem, så

det hører vel

mer hjemme på museum, vil jeg kanskje tro.

Hva synes dere, hvis dere har tid til å svare på dette.

Jeg forstår det, at dere kanskje får mange rare henvendelser som

dette, og kanskje

derfor ikke har tid til å svare.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

18. august 2009

StatCounter: Noen søker på ‘Højriis slott hvem er morderen 09’, på Google. (In Norwegian)

http://www.google.no/search?hl=no&q=Højriis%20slott%20hvem%20er%20morderen%2009&btnG=Søk&meta=

PS.

Højriis Slott, det er altså der, som det sølvølkruset, fra 1700-tallet, (som har vært i den adelige Gjedde-familien), som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til min 34-års dag, har stått.

Så her er det visst mord både her og der, i forbindelse med denne Gjedde-familien.

Så her lurer jeg på om dette betyr at det kan være noe lurings med det slottet og Gjedde-familien.

Hm.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribbskog

PS 2.

Det sølvølkruset, det er det som er på bildet, av bestemor Ingeborg, øverst til høyre, på bloggen.

PS 3.

Her kan man se at Højriis Slott, det er nok et skammens slott, vil jeg si, så her er det nok noe ‘lurings’, som har skjedd med denne kjente Gjedde-familien, når de bodde på dette slottet.

Jeg tørr ikke å gå helt god for disse Gjedde-ne, ihvertfall, som bodde på dette Højriis Slott, på Mors, og som min mormor, stammer fra, blant annet, på morssiden.

Så sånn er nok det.

Her er mer om dette:

http://www.dinside.no/785161/mord-og-spokelser-i-danske-slott

PS 4.

Legg merke til, at det står, i artikkelen i PS-et ovenfor, at Højriis Slott, ikke kan by på vakre antikviteter.

Nei, det er fordi at jeg fikk jo det sølvølkruset, fra 1700-tallet, i 34-års bursdaggave, og det var egentlig ganske fint, skal jeg være ærlig.

Og bestemor hadde jo også de to maleriene, som man også kan se på bildet, øverst til høyre på bloggen.

De maleriene har også hengt på Højriis.

Så grunnen til at det ikke er så mye fint på slottet Højriis, det er fordi at de fine tingene, de ligger blant annet i min bod, hos City SelfStorage, i Oslo, og de er også i arveoppgjøret etter min mormor.

Så sånn er det.

Bare noe jeg la merke til, da jeg leste nå.

Så sånn er det.

PS 5.

Her kan man se det, at det er nok iallefall ikke langt fra sannheten, at det har bodd hekser på Højriis:

http://www.dinside.no/785161/mord-og-spokelser-i-danske-slott

22. juli 2009
Jobbsøking i England: Danmark, tror jeg er et land med lite korrupsjon. Men kanskje litt upraktisk lang reisevei for jobbintervju. (In Norwegian)

Google Mail – Confirmation letter from Bang & Olufsen

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Confirmation letter from Bang & Olufsen

nmb@bang-olufsen.dk

<nmb@bang-olufsen.dk>

Tue, Jul 7, 2009 at 9:56 AM

To:

ERIBSSKOG@gmail.com

Confirmation letter from Bang & Olufsen.PDF
88K

PS.

Her er selve brevet, postet på Scribd, for jeg sleit litt med PDF-filer, på Google Docs.

Mulig det var jeg som var klønete:

Confirmation Letter From Bang & Olufsen

7. juli 2009

Dansker kan visst være ganske høflige. Men jeg tror det er bedre å skrive, enn å f.eks. ringe. Men men. (In Norwegian)

Google Mail – Nyholm-slekten og Gjedde-slekten osv.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Nyholm-slekten og Gjedde-slekten osv.

info@jppol.dk

<Info@jppol.dk>

Mon, Jul 6, 2009 at 7:21 AM

To:

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Kære Erik Ribsskog.

Mange tak for din henvendelse. Jeg har videregivet den til

Kim Hundevadt, som er ansvarlig for denne type bogoplæg. Han er på ferie i

øjeblikket, men vil kontakte dig i august måned, hvor han er tilbage på

forlaget.

Mange hilsener og rigtig god sommer

Charlotte

Fournais

forlagssekretær

JP/Politikens Forlagshus

A/S

Vestergade 26 I 1456

København K

telefon: 33470701 I

mobil: 51561959

se forlagene på vores

sites

www.politikensforlag.dk I www.jyllandspostensforlag.dk I www.ekstrabladetsforlag.dk I www.olivia.dk

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 4. juli 2009 10:07
Til:

info@jppol.dk
Emne: Nyholm-slekten og Gjedde-slekten

osv.

Hei,

jeg er barnebarn til Ingeborg Ribsskog, som er barnebarn til Anders Gjedde

Nyholm, som var chef

for generalkommandoen, i mellomkrigstiden, i Danmark.

Han var også bror av Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som dømte i Kairo,

for britene, og i Haag, blant

annet om striden mellom Danmark og Norge, om Øst-Grønnland.

Min mormor er også etterkommer etter Ove Gjedde, som blant annet

koloniserte Trankebar, for

Danmark-Norge.

Jeg vet at min mormor, har hatt mange dokumenter, fra sin morfar,

Anders Gjedde Nyholm,

og også fra hans bror, som var dommer i Kairo.

Og jeg tror det kan være noe illuminati, eller lignende, i den slekten,

altså i min familie, på

morssiden.

De hadde blant annet et slott, på Mors, Højris, som de bygde om, til

det reneste hekseslottet,

med gifthave og rundt tårn og bord, og med noe som ser ut som noe

kabalistiske tegn, på

fasaden.

Så jeg tror det er mye, som min mormor vet om, som burde vært bevart,

for ettertiden.

Men, min mormor, ligger syk, på et sykehjem nå.

Så dette begynner å haste isåfall.

Det var forresten litt rart, at han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, skulle dø

akkurat like før

den viktige avstemningen, i Haag, om Øst-Grønnland.

Samtidig var det vel også litt rart, at han Anders Gjedde Nyholm, måtte

gå av som øverst-

kommanderende general, i Danmark, på begynnelsen av 30-årene.

Min mormor har visst meg fra et dansk leksikon, hvor disse danske

generalene, fikk

kjeft, etter krigen, for å ha slurvet med å mase på politikerne om mer

penger til forsvaret.

Så her er det nok noe som har foregått, som ikke har vært riktig.

Min mormor, bodde et år eller to, i Tyrol, sammen med sin far og mor, mens

hennes

morfar, var chef for general-kommandoen.

Så ble hennes far, agent, for to store tyske firma, i København, i

30-årene.

Så flyttet hun til Norge, etter krigen, og traff min morfar da.

Hennes far og mor, flyttet til Tyskland, siden hennes far, ble uenig

med sin kompanjon,

en svoger, om driften av jernstøperiet i Frederiksverk.

Og da flyttet de til Tyrol, siden 'det var billigere å bo der', sa min

mormor.

Men var det billigere å bo i Tyrol, enn f.eks. på Jylland?

Her

er det noe 'muffens', tror jeg, som vi sier i Norge.

At det nok er noen ugler i mosen, som vel er et uttrykk som vi i Norge

har fått fra Danmark.

Så jeg prøver å få satt igang noen bok-prosjekter.

F.eks. om mine forfedre, på min mormors side, Anders Gjedde Nyholm,

Didrik Galtrup Gjedde

Nyholm og kanskje også Ove Gjedde, selv om det er noen år siden, så hadde

det kanskje

vært artig.

Så jeg prøver å finne ut om det er noen som er interessert i å være med å

sponse et slikt prosjekt,

eventuelt, for jeg tror det kan ligge mye der, som kan være interessant,

både i Danmark og Norge,

i forbindelse med 2. verdenskrig osv.

Så jeg lurte på om dere var interessert i å eventuelt samarbeide om et sånt

prosjekt, kanskje mens

min mormor fremdeles lever, for hun vet nok mye om hva som har foregått,

som ikke har kommet

med i aviser osv.

Bare et forslag!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

6. juli 2009

Jeg skrev til noen forlag i Danmark, om de er interessert i å bli med på noe prosjekt, om å skrive om min mormors kjente danske familie. Vi får se.

Google Mail – Nyholm-slekten og Gjedde-slekten osv.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Nyholm-slekten og Gjedde-slekten osv.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sat, Jul 4, 2009 at 9:06 AM

To:

info@jppol.dk

Hei,

jeg er barnebarn til Ingeborg Ribsskog, som er barnebarn til Anders Gjedde Nyholm, som var chef

for generalkommandoen, i mellomkrigstiden, i Danmark.

Han var også bror av Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som dømte i Kairo, for britene, og i Haag, blant

annet om striden mellom Danmark og Norge, om Øst-Grønnland.

Min mormor er også etterkommer etter Ove Gjedde, som blant annet koloniserte Trankebar, for

Danmark-Norge.

Jeg vet at min mormor, har hatt mange dokumenter, fra sin morfar, Anders Gjedde Nyholm,

og også fra hans bror, som var dommer i Kairo.

Og jeg tror det kan være noe illuminati, eller lignende, i den slekten, altså i min familie, på

morssiden.

De hadde blant annet et slott, på Mors, Højris, som de bygde om, til det reneste hekseslottet,

med gifthave og rundt tårn og bord, og med noe som ser ut som noe kabalistiske tegn, på

fasaden.

Så jeg tror det er mye, som min mormor vet om, som burde vært bevart, for ettertiden.

Men, min mormor, ligger syk, på et sykehjem nå.

Så dette begynner å haste isåfall.

Det var forresten litt rart, at han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, skulle dø akkurat like før

den viktige avstemningen, i Haag, om Øst-Grønnland.

Samtidig var det vel også litt rart, at han Anders Gjedde Nyholm, måtte gå av som øverst-

kommanderende general, i Danmark, på begynnelsen av 30-årene.

Min mormor har visst meg fra et dansk leksikon, hvor disse danske generalene, fikk

kjeft, etter krigen, for å ha slurvet med å mase på politikerne om mer penger til forsvaret.

Så her er det nok noe som har foregått, som ikke har vært riktig.

Min mormor, bodde et år eller to, i Tyrol, sammen med sin far og mor, mens hennes

morfar, var chef for general-kommandoen.

Så ble hennes far, agent, for to store tyske firma, i København, i 30-årene.

Så flyttet hun til Norge, etter krigen, og traff min morfar da.

Hennes far og mor, flyttet til Tyskland, siden hennes far, ble uenig med sin kompanjon,

en svoger, om driften av jernstøperiet i Frederiksverk.

Og da flyttet de til Tyrol, siden 'det var billigere å bo der', sa min mormor.

Men var det billigere å bo i Tyrol, enn f.eks. på Jylland?

Her er det noe 'muffens', tror jeg, som vi sier i Norge.

At det nok er noen ugler i mosen, som vel er et uttrykk som vi i Norge har fått fra Danmark.

Så jeg prøver å få satt igang noen bok-prosjekter.

F.eks. om mine forfedre, på min mormors side, Anders Gjedde Nyholm, Didrik Galtrup Gjedde

Nyholm og kanskje også Ove Gjedde, selv om det er noen år siden, så hadde det kanskje

vært artig.

Så jeg prøver å finne ut om det er noen som er interessert i å være med å sponse et slikt prosjekt,

eventuelt, for jeg tror det kan ligge mye der, som kan være interessant, både i Danmark og Norge,

i forbindelse med 2. verdenskrig osv.

Så jeg lurte på om dere var interessert i å eventuelt samarbeide om et sånt prosjekt, kanskje mens

min mormor fremdeles lever, for hun vet nok mye om hva som har foregått, som ikke har kommet

med i aviser osv.

Bare et forslag!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

4. juli 2009

Dagbladet skriver om Trankebar, som min forfar Ove Gjedde koloniserte, for Danmark-Norge. Det var artig. (In Norwegian)

http://www.dagbladet.no/2009/06/30/magasinet/kolonialisme/historie/mosambik/christian_thams/6975040/

PS.

Jeg kunne fått sånn jobb, at jeg skulle dra til Trankebar, og det ‘hekse-slottet’ i Danmark, og til Numedal, og andre steder, som min forfar Ove Gjedde, holdt til.

Så kunne jeg ha skrevet reportasjer, eller kanskje heller en bok om det.

Så kunne boka ha hett, ‘I min forfar Ove Gjeddes fotspor’.

Det hadde vært artig.

Så kunne jeg ha tatt med mobilen min og tatt bilder og sånn da.

Hvis jeg ikke hadde fått tak i noen penger da, så kunne jeg ha kjøpt meg et ordentlig kamera.

Det hadde vært noe det.

Vi får se, kanskje jeg skal skrive til noen forlag.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

4. juli 2009

Jeg sendte om brudd på EØS-avtalen, til EU-kommisjonen i Danmark. (In Norwegian)

Google Mail – Brudd på EØS-avtalen/Fwd: Klage på vedtak med referanse 200803597-18/JOR

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Brudd på EØS-avtalen/Fwd: Klage på vedtak med referanse 200803597-18/JOR

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Thu, May 28, 2009 at 4:26 PM

To:

eu-dk@ec.europa.eu

Hei,

jeg fikk e-post fra Solvit Norway, idag, hvor de sier at det er

EU-kommisjonen, som man må kontakte for å klage formelt på brudd på

EØS-avtalen:

‘Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>

toErik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

dateThu, May 28, 2009 at 7:46 AM

subjectSV: Henvendelse om brudd på EØS-avtalen

mailed-bynhd.dep.no

hide details 7:46 AM (8 hours ago)

Hei igjen,

EFTAs overvåkingsorgan kontrollerer at EFTA-EØS-statene, altså Norge,

Island og Lichtenstein, overholder EØS-avtalen. Når det gjelder

EU-statenes brudd på EØS-avtalen er det Kommisjonen som fører tilsyn

med dette.

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for drift av

SOLVIT-systemet i Norge.

Vennlig hilsen

Jostein Røynesdal

SOLVIT Norway

Nærings- og handelsdepartementet

Besøk oss på www.nhd.no

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 27. mai 2009 17:15

Til: Solvit Norway

Emne: Re: Henvendelse om brudd på EØS-avtalen

Hei,

men skal jeg sende det til EU da, jeg er jo fra et EFTA-land?

Vennligst forklar.

Og hvorfor svarer ikke Nærings- og handelsdepartementet?

Igjen på forhånd takk for forklaring.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

2009/5/27 Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>

Det vises til henvendelser per e-post 5. og 26. mai om mulig brudd på

EØS-avtalen. Dersom du mener at britiske myndigheter har brutt

EØS-avtalen, kan du sende en henvendelse til EU-kommisjonen.

Vennlig hilsen

Jostein Røynesdal

SOLVIT Norway

Nærings- og handelsdepartementet

Besøk oss på www.nhd.no

———————————————————————————————————————————————-

Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er

rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom

e-posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt Nærings- og

handelsdepartementet.

This email is confidential and may also be privileged. If you are not

the intended recipient please notify the Ministry of Trade and

Industry, Norway, immediately.’.

Så lurer jeg, hvis jeg ønsker å klage på brudd på EØS-avtalen, fra

Storbritannia, (se videresendt e-post. Det er også en klage til, og

det er at politiet i Storbritannia, ikke ville hjelpe meg, da jeg ble

jaget fra Norge, i 2005, (av noen organiserte kriminelle/mafia etc.,

enda jeg ikke er kriminell selv), og dro til Liverpool.

Jeg lurte på hvem jeg skal kontakte i EU-kommisjonen, angående dette.

Jeg tenkte jeg kunne sende dette til EU-kommunisjonen i Danmark, siden

det danske og norske skriftspråket er ganske likt,

og min mormor er også fra Danmark så, Ingeborg Ribsskog.

Håper dette er i orden!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/1/21

Subject: Klage på vedtak med referanse 200803597-18/JOR

To: postmottak@nhd.dep.no

Hei,

jeg mottok et brev fra dere igår, hvor jeg syntes det manglet litt på

fornuften, hvis jeg skal være litt ærlig.

Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener.

Dere skriver:

‘Det er ikke godgjort i tidligere korrespondanse med SOLVIT at det

foreligger brudd på en konkret rettighet

etter EØS-avtalen i skaen. Derfor er det ikke grunnlag for eller mulig

å opprette en SOLVIT-sak mot britiske

myndigheter’.

Men da måtte vel Solvit ha bedt om dokumentasjon, så skulle jeg ha gitt det.

Solvit ba ikke om dokumentasjon, de ville bare ha en forklaring.

Og Solvit Norway tok kontakt med Solvit UK.

Så bestemte Solvit Norway seg for å ikke opprette en sak.

Solvit Norway burde ha bedt om mer dokumentasjon da.

Det som har skjedd, er at Solvit Norway oppfører seg som en

underavdeling av Solvit UK.

De bare gjør som britene sier, og dere hos Handels og

Næringsdepartementet, dere fremstiller det som

at det ikke er godtgjort, at det har forekommet brudd på EØS-avtalen.

Men hvorfor tok Solvit Norway kontakt med Solvit UK da?

Solvit Norway var jo fornøyde de.

Hva skal jeg gjøre nå?

Skal jeg kontakte Solvit Norway på nytt?

Jeg synes dette minner om knefall for britene.

Dette er bare tull og tøys og surr fra dere i Handels- og Næringsdepartementet.

Dere kan ikke si at det manglet grunnlag for å opprette en sak, når

Solvit Norway ringte Solvit UK, for å

opprette en sak.

Det var Solvit UK som bestemte at det ikke var grunnlag for å opprette en sak.

Jeg klager til dere på at Solvit Norway lar britene få bestemme dette,

hva som er grunnlag for å opprette

en sak, eller ikke.

Det burde ikke være sånn, at Solvit Norway sier til meg, at de skal

undersøke det.

Så ringer de britene, også sier de at det ikke har skjedd noe galt.

Nei, det burde være sånn, at Solvit Norway, bestemmer seg for å opprette en sak.

Og så oppretter de en sak.

Det burde ikke være sånn at de ombestemmer seg, etter å ha pratet med

britene, som om britene hos Solvit

UK, var sjefene til han hos Solvit Norway.

Handels- og Næringsdepartementet sorterer vel ikke under den britiske

regjeringen?

Det kan virke sånn i denne saken.

Jeg mener at jeg kan godtgjøre regelbrudd, men jeg har fått sjangsen til dette.

For saken ble avsluttet, før det kom til snakk om noe dokumentasjon.

Jeg vil at dere:

1. Undersøker hva som skjedde, da Solvit UK overprøvde Solvit Norways

bestemmelse

om å opprette en Solvit-sak.

2. Forteller meg hvordan jeg skal gå frem, for å opprette Solvit-saker

av problemene jeg

kan dokumentere:

– Britisk politi nekter å la meg anmelde en arbeidssak mot Bertelsmann

Arvato, enda

jeg har dokumentasjon på at det har foregått lovbrudd der.

– IPCC, de svarer ikke på e-poster og telefoner, de lar meg ikke få

behandlet min klage

på Merseyside-politiet.

– The Home Office, de nekter meg å få levere en klage på at IPCC ikke

svarer på e-poster

og heller ikke returner telefoner, enda IPCC sorterer under the Home

Office administrativt.

Jeg mener at jeg som EØS-borger, har rett til å anmelde klare

lovbrudd, som jeg har

bevis for.

Og jeg har også rett til å anmelde politiet til IPCC, og få den klagen

behandlet på en

ordentlig måte.

Og jeg har også de samme rettigheter som EU-borgere, til å få en klage på IPCC

ikke administreres ordentlig, behandlet av the Home Office, så lenge

jeg oppholder

meg i Storbritannia, i overenstemmelse med EØS-avtalen.

Så her er det klare brudd på EØS-avtalen, mener jeg.

Jeg har også blitt latterliggjort av britisk politi, som kaller meg

‘Miss Erik Ribsskog’,

og som kaller bevis jeg ga dem mot Bertelsmann Arvato, ‘found property’, enda

jeg leverte det over skranken til en konstabel Steele, hos Merseyside-politiet.

Så det er tydelig at respekten for EØS-borgere, hos britisk politi,

den er på et lavmål.

Her blir man bare tullet rundt med, siden man ikke er britisk eller EU-borger.

Og EFTA bare henviser meg til Solvit.

Og Solvit, de bare bøyer seg for britene.

Så det er tydelig at norske myndigheter underordner seg britene, og

lar sine borgere

bli hersjet med her borte.

Så den EØS-avtalen er ikke verdt papiret den er skrevet på.

Det er bare noe lureri hele greiene.

Det er ingen kompetente organer som passer på at den overholdt uansett.

Så at Norge skal betale milliarder til EU hvert år, som motstykke mot

å få den avtalen,

det skjønner ikke jeg.

Det må bare være for firmaer at den avtalen gjelder.

Vanlige norske borgere er ihvertfall fritt vilt i praksis, i EU, og

blir tullet rundt med, uten

at noen i Norge reagerer.

Så det synes jeg er en skam.

Med hilsen

Erik Ribsskog

28. mai 2009

Bestemor Ingeborg driver med plott. (In Norwegian)

Jeg har merket et par ganger, sommeren 1996 og sommeren 2004, at bestemor Ingeborg driver med noe plott.

Som da jeg var i Danmark, sommeren 1996, dette var nok noe plott.

Altså, Irene på Rimi Bjørndal, sa at Løkken var så artig sted.

Så tenkte jeg, at ok jeg drar dit.

For det var fælt og jobbe med butikksjef Kristian og assistent Irene der, så jeg trengte å komme meg litt bort.

Men jeg hadde ikke så mye penger.

Men da dro jeg til moren min, i Tønsberg, som var på veien til danskebåten, som jeg tok fra Larvik.

Og da var det noen som solgte jordbær langs veien, så da kjøpte jeg jordbær, siden norske jordbær går for å være veldig gode, og det er vanlig å kjøpe jordbær når det er sesong og de ikke koster mer enn ca. 20 kroner kurven.

Jeg tenkte at jeg måtte jo ha med noe, da jeg besøkte mora mi, så da tok jeg med det.

Så sånn var det.

Men da gura nesten mora mi, pga. jordbæra.

Men men.

Og da sa mora mi, at bestemor ville jeg skulle dra dit, eller noe sånt.

Noe sånt.

Så da dro jeg dit, et par dager.

(Hvor jeg traff onkel Håkon bl.a. på campinga i Nevlunghavn).

Men men.

Da lagde bestemor Ingeborg noe som het pizza med brunost.

Og det tror jeg må ha vært sånn troll-kjærring oppskrift.

For jeg tror at pizza med hvitost, det er nok ikke så bra for norske folk.

Men det er nok antagelig en grunn til at brunosten er i Norge, og ikke andre steder.

Er norske folk spesielle fra andre folk.

At de stammer fra noe spesiell gruppering, og derfor ikke tåler f.eks. hvitost, men derfor istedet har laget brunost?

For Cecilie Hyde, i Svelvik, hun hadde en norsk-utseende venn, som het Stian, fra Drammen, og han lagde også brunost-pizza.

Og det er vel rart.

Hvis man går i butikken, så har de ikke brunost-pizza.

Og søstra mi har også hinta til det her, at hvis man vil ha overskudd, så spis havregrøt, som bestemor Ingeborg pleide å lage.

Med rosiner.

Og mer da.

Spis som bestemor Ingeborg sa Pia, at hun prøvde å gjøre da, og bestemor lager mat hele tida.

Hun baker horn, det husker jeg.

At hun gjorde på 70-tallet.

Men altså, hun har måltider 4-5 ganger om dagen.

Hvis jeg husker riktig.

Så sånn er det.

Og en gang, i 2004, så lagde bestemor Ingeborg og Pia, noe sterkt krydret rett, som virkelig satte fart i fordøyelsessystemet mitt osv.

Så de vet nok om hvordan mat som får en bra.

Og dette samarbeidet de om.

Så dette var nok noe heksekunst, og ledd i en plan som jeg har fortalt om på bloggen før, at jeg fikk det sølvkruset, fra 1700-tallet, som er på bildet på bloggen, pluss at jeg fikk 1200 kroner i kontanter, eller noe, av bestemor Ingeborg.

Hvorfor fikk jeg så mye penger, når jeg fikk et krus verdt over 30.000 kanskje?

På en 34-årsdag, som burde være en vanlig burdag?

Noen tror kanskje at bestemor Ingeborg er rik og snill, at jeg får gaver verdt 30-40.000 på hver bursdag?

Nei, dessverre.

Oftest får jeg vel bare et postkort, eller noe.

Og på 35-årsdagen min, så fikk jeg en brukt bok om elvereiser, langs Nilen, i Egypt, eller noe.

Så det var ca. 30-40.000 kroner i forskjell på bursdagsgavene fra 2004 og den i 2005.

Hvorfor det?

Jo, jeg tror den i 2004 var rar.

Det var nok noe plott, med det sølvkruset.

At de lagde hekse-oppskrift mat, (Pia og Ingeborg), som de visste ville få meg kåt, for å si det sånn.

De lot meg ligge på sofaen i stua, så jeg kunne ikke gjøre noe tull, for å si det sånn, syntes jeg.

Også fikk de en veldig slank og pen blond jente til å sette seg like ved meg, bakerst, på _bussen_.

For toget virka ikke hele veien, så man måtte ta buss fra Tønsberg, eller noe sånt.

Så var det en hot jente i en sidegate fra Drammensveien, eller hva det heter der, mellom Stortinget og Jernbanetorget.

Og jeg hadde sølvkopp og masse penger, fra bestemor Ingeborg.

Også hadde maten og tilværelsen på sofaen og hun unge, pene, slanke, lyse jenta på bussen, vekket meg opp da.

Og jeg jobba jo hele sommeren 2004, med mye overtid.

Så jeg hadde jo masse penger.

Siden jeg jobba så mye på Rimi Langhus.

Så da tenkte jeg, at jeg kunne jo bruke de pengene fra bestemor Ingeborg, til å lure hun hote, utenlandske jenta, i Drammensveien.

Og det gjorde jeg da.

Men det var nok noe plott av noe slag, mistenker jeg, fra bestemor Ingeborg.

Så det sølvkrus-greiene er noe plott.

Det var også sånn en gang på 80-tallet, at jeg fikk masse flotte dokumeter fra Gjedde-familien, da noen der var øverskommanderende generaler i Danmark og en var dommer i Haag og Egypt da.

Han ene skulle egentlig ha dømt, i striden mellom Danmark og Norge, om Grønland.

Og det var vel hundrevis av ark, vil jeg si.

Men de tok bestemor Ingeborg tilbake, før jeg fikk sett ordentlig på dem.

Hun sa jeg kunne kopiere dem, men jeg bodde i Oslo, og jeg var ikke så ofte ute på Sand, så det ble bare prosjekt og styr.

Det er det eneste fine jeg har fått av bestemor Ingeborg, vil jeg si.

De arka og bildene fra Danmark.

Og det sølvølkruset.

Men Pia har fått masse smykker og sånn, tror jeg.

Jeg fikk et askebeger i sølv engang, men det hadde ikke sølvmerke.

Det var nok mest for å mobbe.

Også fikk jeg et kart over Norge og Sverige, trykket på fransk.

‘Le Suede et Norvege’, eller noe.

Danmark var ikke på kartet.

Det kartet var nok tull, fra bestemor Ingeborg, mot meg, siden jeg klagde, da jeg gikk i 1. klasse, på at Danmark hadde behandla Norge dårlig, under dansketida, som frøken på skolen hadde sagt.

Det samme med askebegeret, det var nok tull, siden det nok var noe mobbing siden jeg røyka.

Så hvis vi tar bort askebegeret og kartet, som begge nok var tull.

Da har vi igjen de arka og bildene fra Anders Gjedde Nyholm og broren Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, eller noe.

Men de tok bestemor Ingeborg tilbake.

Så da har vi bare igjen det sølvkruset, som jeg fikk i 2004, som noe fint som hun har gitt meg.

(Men det ville hun senere ha tilbake, i 2005).

Men men.

Men hvorfor jeg også penger, i 2004, sølvkrus og masse penger.

Det var nok noe lureri, for bestemor har vært mest slem mot meg, ofte, og hun sier, hvis jeg begynner å miste hår, så sier hun, ‘du som hadde så tjukt hår som ungdom’, og sånn.

Så bestemor Ingeborg er slem mot meg, ofte, og gir meg sånne slemme stikk liksom, psykologisk krigføring.

Noe sånt.

Så her var det lureri, med sølvkruset, vil jeg si.

Ågot og Pia, var nok også hekser.

For en gang, så tulla de med hjemmebakt pizza, hos Ågot.

Jeg måtte spise av den halvdelen, også kunne de spise av andre halvdelen.

Da var det nok noe dritt i pizzaen.

Hadde de putta bestefar Øivind i pizzaen, etter at han var død, men bare på min side av pizzaen?

Noe sånt.

Så Pia er nok hekse-bindeleddet, mellom bestemor Ingeborg og bestemor Ågot.

Ågot var ofte snill, når jeg var og besøkte henne aleine.

Da fikk jeg med sånn grovbrød, som hu pleide å bake osv.

Som vel bestemor Ågot spiste.

Mens faren min spiste lysere brød, tror jeg.

Så Ågot bakte to slag brød.

Grovt brød og lyst brød.

Så her kan det være noe sånn med blodtypedietten osv.

At folk som har den blodtypen bør spise grovt brød, og omvendt.

Men ingen forklarte det her til meg da.

Dette var det nok ikke meningen at jeg skulle vite.

Så det var nok hekse-kunster i forbindelse med matlaging i familien min.

En gang dro de meg ut dit fra Oslo, bare for å spise bakt potet.

Da var det kjølig mellom meg og dem, så jeg dro bare tilbake igjen.

Det var ikke noe hyggelig der, enda halve slekta omtrent var der, med Tone, Inger og søstra mi og Ågot i spissen vel.

Eller var søstra mi der.

Men det var noe hekse-greier med den bakte poteten.

For da spiste så gadd ingen å prate til meg engang.

De gikk alle inn i huset, mens jeg satt aleine på verandaen og spiste bakt potet og salat, men ikke noe hovedrett egentlig.

Så det var dårlig.

Så sånn var det.

Og ikke noe hyggelig.

Så det var noe hekse-greier, tror jeg.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

21. mai 2009
StatCounter: Noen i Danmark søker på ‘”Anders Gjedde” holocaust’, på Google. Jøjje meg, det var litt av et søk. (In Norwegian)

PS.

Jeg vet ikke om det er forfaren min, Anders Gjedde Nyholm.

Jeg trodde han døde før krigen, så han hadde vel ikke noe med holocaust å gjøre, på noen måte vel.

Hm.

Jeg får sjekke når han døde igjen.

PS 2.

Her står det, at Anders Gjedde, hadde Højris slott, i Danmark, på 1800-tallet:

Højriis Slot
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi

Højriis i midten af 1800-tallet, før den store ombygning

Højriis slot, 2005.
Højriis Slot (bliver også stavet Højris Slot) et et slot eller herregård ved Sallingsund på Mors ca. 7 km syd for Nykøbing. Højriis Slot er kendt tilbage fra middelalderen.
Den første kendte ejer var en ridder Johan Skarpenberg, som var en af Dronning Margrete 1.s betroede mænd. Han er nævnt i skriftlige kilder fra 1397 og ejede mange andre store gårde bl.a. Spøttrup i Salling. Han ligger begravet i Viborg Domkirke.
Højriis er i tidens løb ombygget flere gange. Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.
I det 20. århundrede ramte herregårdenes nedgangstider Højriis hårdt, og allerede i slutningen af 1940’erne var det meste af slottet ubeboet, og det trefløjede bygningskompleks blev ramt af et omfattende forfald.
Siden 1994 har en omfattende restaurering fundet sted. Riddersalsfløj og havefløj er nu tætte, og omfattende skader i fundamenter og murværk er repareret. Senest er et stykke af nordfløjen retableret, tårnets murværk repareret og tårnuret sat i stand.
Højriis er privatejet og ikke fredet. Midlerne til restaurering samt vedligeholdelse af slot og park kommer fra turismen.
Højriis Gods er på 434 hektar.

[redigér]Ejere af Højriis

(1397-1413) Johan Skarpenberg
(1413-1434) Børglum Kloster
(1434-1436) Thomas Pedersen
(1436-1440) Kjeld Pedersen
(1440-1465) Børglum Kloster
(1465-1490) Anders Nielsen Banner
(1490-1510) Erik Andersen Banner
(1510-1535) Erik Eriksen Banner
(1535-1555) Jens Thmosen Sehested
(1555-1579) Anne Maltesdatter Juel gift Sehested
(1579-1592) Malte Jensen Sehested
(1592-1612) Claus Maltesen Sehested
(1612-1636) Anne Nielsdatter Lykke gift Sehested
(1636-1657) Erik Juel
(1657-1664) Niels Benzon
(1664-1670) Mogens Iversen Kaas
(1670-1690) Poul von Klingenberg
(1690-1723) Poul von Klingenberg
(1723-1755) Ulrikka Augusta von Speckhan gift von Klingenberg
(1755) Poul von Klingenberg
(1755-1769) Frederik Hauch
(1769-1776) Albert Winding
(1776-1778) Frederik Hauch
(1778-1799) Didrik Galtrup
(1799-1812) Maren Nielsdatter Kortbech gift Galtrup
(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. Bay
(1922) Jysk Landhypotekforening
(1922) J.C. Breum
(1922-1924) Carl Jensen
(1924-1946) Alfred Jensen
(1946-1950) Enke Fru Grethe Jensen
(1950-1951) Marie Luise Clason gift von Schwerin
(1951-1990) Marie Luise Clason / Woldemar von Schwerin
(1990-1995) Vibeke von Schwerin / Iris von Schwerin
(1995-) Vibeke von Schwerin / Ib Smith
[redigér]Ekstern kilde/henvisning

Slottes hjemmeside

http://da.wikipedia.org/wiki/Højriis_Slot

Han hadde sikkert det sølvkruset mitt han, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til 34 års dagen min, i 2004.

Det som det er bilde av øverst til høyre på bloggen nå, på det bildet med bestemor Ingeborg.

Inni det sølvkruset, så er det er sort-hvitt fotografi av Højris Slott, hvis jeg husker riktig.

Og bestemor Ingeborg sier også at kruset har stått på Højris.

Og man kan tyde ‘Gedde’, ble det vel skrevet, viste bestemor Ingeborg meg, at det navnet er gravert inn i kruset.

Flere av krusets eiere har gravert sitt navn inn i kruset.

Og det sølvkruset er fra 1700-tallet husker jeg, for noen har fått det datert, og det ligger en lapp i kruset hvor dette står.

Men at han Anders Gjedde skal ha hatt noe med holocaust å gjøre da, når han levde på 1800-tallet, på Mors i Jylland?

Det hørtes vel litt rart ut.

Men hvis han har drept noen jøder, eller andre, eller vært med på det, så får jeg si unnskyld på vegne av han da, for hva nå enn han har gjort, siden jeg har det ølkruset hans.

Så får vi håpe at det er i orden.

Så får vi se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er et bilde jeg fant, av Højris Slott, hvor det sølvkruset har stått.

Det er kanskje mer som en herregård men.

Men men.

PS 4.

Jeg må være ærlig, og si, at det slottet er nok ikke så fint.

For jeg har søkt litt på nettet nå, og funnet ut forskjellige ting.

– Det er i delvis gotisk stil vel, ala Cunard Building i Liverpool som vel er i ny-gotisk stil.

– Slottet har en gifthave, (det er et omvisningsslott nå), og det har sikkert hatt gifthave tidligere og, så det er et hekseslott vel.

– Det tårnet, som jeg har lest ble bygget av en Gjedde, tror jeg, der står det ‘G’ ‘G’ ‘G’.

Eller er det 6 6 6 ?

Hvem vet.

I tårnet, som ble bygget på 1800-tallet, så er det et rom, og der står det et _rundt_ bord, ala det i Mandeville St., det på Bumper og det som bestemor Ingeborg har hjemme i stua i Nevlunghavn.

Det tårnet er nok noe Illuminati-greier, tror jeg.

Noe sånt.

Men men.

At de følte seg så overhøyet, at de måtte ha et tårn å sitte i, og lage plott da.

Noe sånt.

Men men, jeg får prøve å finne ut mer om det her senere.

Vi får se.

PS 5.

Ja, det var visst ikke 6 6 6 det stod, men ‘G’ ‘G’ noe, tror jeg.

Men jeg lastet bildet av slottet som var i linken ovenfor, fra dansk Wikipedia:

Så ser man at de har en sånn fin, gammeldags klokke, på det flotte, høye tårnet da.

Trodde jeg.

Ser det her ut som noe klokke?

Det ser ikke ut som romertall for meg ihvertfall.

Det er nok noe heksegreier.

Skal vi si at det en zodiac?

Noe sånn kabalistiske, ‘old school’ New Age-greier da, vil jeg tippe.

Noe sånt.

PS 6.

Her er Højris, sånn som det så ut, i 1861, stod det på dansk Wikipedia.

Da ble det kalt herregård, leste jeg i teksten fra Wiki Commons, som hører til bildet.

Her kan man se at Højris er stilrent, i en klassisk dansk stil kanskje?

Noe sånt.

Det ser ihvertfall mye finere ut, enn det gjør i våre dager, synes jeg:

Så spørsmålet er, hvem har tulla med Højris?

Det ølkruset jeg har, det er visst fra 1700-tallet, så de første som hadde ølkruset, var vel normale i huet, får man kanskje regne med.

Mens de som tulla med Højris, på 1800-tallet, nok ikke var så gode i hue.

Skal vi se om han Anders Gjedde går klar da:

(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. Bay

Ja, han eide Højris, mens det fortsatt så normalt ut der.

Hm.

Jeg har lest om det greiene her før.

Men jeg tror jeg får ta og fortsette imorgen, eller noe, med å prøve å finne ut hvem som tulla med Højris.

Vi får se.

PS 7.

Ja, det stod jo på Wiki det:

Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.

Men det 1859 stemmer nok ikke.

Fordi, det passer ikke med den teksten som var til bildet av Højris, som herregård, det svart-hvitt bildet ovenfor.

Skal jeg finne teksten:

(”’Højriis slot”’ in Mors Sønder Herred, Thisted Amt, Denmark Image by F. Richardt in ”Prospecter af danske Herregaarde” 1861 Category:Estates in Denmark

da:Højriis slot )

http://da.wikipedia.org/wiki/Fil:Højriis.jpg

Jo, det Wiki-artikkelen skriver kan stemme.

For det fotoet, i svart-hvitt, ble trykket i en bok, i 1861.

Men fotoet kan jo ha vært fra før 1861, men at det ble trykket senere.

Det er mulig.

Så vi får gå ut fra at det var Galtrup Gjedde som ødela Højris, ved å bygge det nevnte tårnet, pluss at også C.A.L. Steensen Leth, ødela Højris, ved å bygge sånne, ganske stygge vel, takkete påbygg, på toppen av veggene.

Men det kan ha vært at Leth ødela Højris, og skyldte på Galtrup Gjedde, angående det med tårnet.

Det er en fjern muliget ihvertfall.

Men vi får stole på Wikipedia.

Galtrup Gjedde, var noe heksemester, eller troll-kar, vil jeg tippe.

Noe sånt.

19. mai 2009