johncons

Stikkord: Danmark

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • Som jeg har blogget om tidligere, så er den nye danskekongen bestekamerat med min mors firemenning Rose Gad sin ektemann Holger Foss

    https://www.vg.no/rampelys/i/dROq91/kong-frederik-og-dronning-mary-feirer-bryllupsdag-i-oslo

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.bt.dk/royale/vennen-afsloerer-kronprinsens-rejsehemmelighed

    PS 2.

    Mer om mitt slektskap med danskekongens bestekamerat (Holger Torkild Foss):

    https://www.myheritage.no/relationship-diagram-67419522/ribsskog#1000003-1500687

    PS 3.

    Min mors firemenning (Rose Gad) er forresten (som jeg har blogget om tidligere) en kjent ballett-danserinne:

    https://www.billedbladet.dk/tags/rose-gad

    PS 4.

    Firemenning er kanskje ikke nært slektskap.

    Men da jeg bodde i England (fra 2004 til 2014) så fikk jeg en del brev, fra min mormor (som døde i 2009).

    Og hu nevnte, at Rose Gad sin far Erling Fin Poulsen (min mormors tremenning/’halv-fætter’) pleide å besøke henne, i Nevlunghavn (minst en gang).

    Og da jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.

    Så ringte jeg en gang Erling Fin Poulsen (min mormors tremenning) husker jeg.

    For han var nevnt i skifte-papirene, etter min mormors tante (moster) Magna Adeler f. Nyholm og Holger Adeler (som var Cort Adeler sin siste etterkommer i Norden).

    (Erling Fin Poulsen arvet en ekekiste, etter min mormors tante/moster Magna aka. Meme.

    Var det vel.

    Og jeg fikk skifte-papirene etter Adeler, sendt i posten, fra Danmark (fra et statlig arkiv der).

    Siden at jeg har slektsforskning som hobby.

    For å si det sånn).

    Så det er ikke bare på papiret, at vi er i slekt.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/02/enda-et-brev-fra-bestemor-ingeborg_7084/

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/02/enda-et-brev-fra-bestemor-ingeborg-fra/

    PS 7.

    Min mormor skriver, i PS-et overfor.

    At Rose Gad sine foreldre (danskekongen sin bestekamerat sine svigerforeldre) først besøkte min mormor (og morfar), i ‘det store hus’, for 25 år siden.

    Og min mormor (som døde i 2009) sitt brev, var skrevet i 2006.

    Så da var det første besøket, i 1981.

    (Noe sånt).

    Og det huset, som min mors foreldre bodde i da.

    Det var huset til landssvikersken Ågot Falchenberg og de (hennes far var fyrvokter Edvardsen).

    Og det huset kjøpte min morfar, av fyrvokter Edvardsen sine arvinger (som alle var nazister) på midten av 70-tallet.

    Uten at jeg vet, om min morfar (som var påtalefullmekting mot Gestapo-sjef Jørgen Viermyr etter krigen) viste om, at de som han kjøpte huset av, var landssvikere.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

  • Han fra Sand gård (på midten av 80-tallet) som sa at jeg var flink til å plukke jordbær (han sa at jeg hadde de fineste kurvene) kan ha vært: ‘Gamle-Harald’

    https://static1.squarespace.com/static/5fd9d596fba4be338b66fc1b/t/60fe9398de627850467a1103/1627296670094/TUROPPLEVELSER+PA%CC%8A+SAND.pdf

    PS.

    Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.

    (Sånn som jeg husker det).

    Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.

    (Noe sånt).

    Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.

    Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.

    For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.

    (Fortalte fru Sand).

    Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.

    (Mente hu).

    Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.

    (For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).

    Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.

    Noen måneder tidligere).

    Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.

    Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).

    Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).

    Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.

    Men når Carl og Ulf maste.

    (De ville absolutt ha med meg.

    Av en eller annen grunn).

    Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).

    Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.

    Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).

    (I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.

    I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).

    Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.

    Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.

    Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).

    Og den hytta, hørte til en gård.

    Og de hadde også en jordbæråker.

    Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.

    (Husker jeg).

    Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.

    For hytta hadde hverken vann eller strøm.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.

    (Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).

    Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.

    Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).

    Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.

    Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).

    (Må man vel si).

    Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.

    Noe sånt.

    Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).

    Sånn som jeg husker det.

    Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.

    Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.

    Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.

    For å si det sånn).

    Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).

    Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.

    Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.

    (Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.

    Og det var ingen andre der.

    Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).

    Sånn som jeg husker det.

    Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).

    Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.

    Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.

    Før man gikk videre til neste plante.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):

    https://static1.squarespace.com/static/5fd9d596fba4be338b66fc1b/t/60fe9398de627850467a1103/1627296670094/TUROPPLEVELSER+PA%CC%8A+SAND.pdf

    PS 6.

    Her kan man se Harald Sand (som var så rask til å plukke jordbær):

    https://bergerhistorie.no/bilder/1981-6-klasse/

    PS 7.

    Før jeg begynte å plukke jordbær, på Sand gård.

    Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.

    (Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.

    Så dette var muligens skoleåret 1980/81.

    Som bildet overfor er fra).

    Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).

    Det var fordi at noen i skolegården.

    (Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.

    Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).

    Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.

    (Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.

    Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.

    Eller om det var 1.500 meter-løping.

    Noe sånt).

    Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.

    For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).

    Men de kom bare på tiende plass.

    (Eller noe lignende).

    Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.

    Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.

    Om at man kunne få fortgang i plukkinga.

    Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).

    (Noe sånt).

    Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).

    Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.

    (Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).

    Så det var ikke så nøye for meg.

    Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.

    Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).

    (Tenker jeg nå).

    Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.

    (Noe sånt).

    Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).

    Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).

    (Det var et fuglerede, over døra, da.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.

    (En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.

    For å si det sånn.

    Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).

    Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.

    Må man vel si).

    Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).

    Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.

    Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.

    (Husker jeg).

    Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2024/01/min-stefar-arne-thormod-thomassen-bodde-jobbet-visst-i-kristiansand-pa-50-tallet-fra-boken-rusleturer-i-kvadraturen-14-det-nordvestre-hjornet/

    PS 12.

    Det er forresten mulig (tenker jeg nå).

    At det skriket til min mor.

    (Nevnt i PS 10).

    Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.

    Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.

    For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.

    Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.

    (Noe sånt).

    Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.

    (Siden at jeg klarte å slå ballen bort.

    Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).

    Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.

    (I hagen vår i Larvik).

    Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.

    (For å si det sånn).

    Så vi tok det litt på feelingen.

    Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.

    Så var ballen utafor (eller over).

    Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.

    Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.

    Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.

    (Må man vel si).

    Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).

    Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).

    Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.

    Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.

    (Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.

    Opp til St. Peter.

    Som de sier).

    Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men. 

    PS 13.

    Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).

    At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).

    (Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.

    For å si det sånn).

    Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).

    (Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.

    For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).

    Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).

    Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.

    (Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).

    Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.

    (Husker jeg).

    Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.

    Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.

    (For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).

    Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.

    Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).

    Husker jeg).

    Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.

    For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.

    Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.

    Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.

    Men de ble visst ikke gift.

    Så her ligger det kanskje en hund begravet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):

    https://www.nb.no/items/ec1433d8c50c501739373939fe1d3dc6?page=3&searchText=%22arne%20thormod%20thomassen%22

    PS 15.

    Enda mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2021/07/mer-fra-facebook_39/

    PS 16.

    Det er også sånn.

    At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.

    Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.

    (Mener jeg).

    Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).

    Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.

    Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.

    Så Mette Holter er visst født, i 1939.

    (Tre år etter Arne Thomassen).

    Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).

    Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).

    Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).

    (Må man vel si).

    Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).

    (Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.

    Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.

    Var det vel).

    Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).

    Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.

    (Husker jeg).

    Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).

    (Fortalte han).

    Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.

    (Noe sånt).

    Siden at våpenet kun var, en knust flaske.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).

    Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).

    Siden at Steinar var evenukk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 18.

    Her kan man se Tom Erik Oxholm (som visst er fra en dansk slekt) i 1977 (fra Østlands-Posten 24. januar 1977):

    https://www.nb.no/items/94e5e4e72fbe15142c21ad74104f0d4c?page=7&searchText=%22tom%20erik%20oxholm%22

  • Jeg sendte en e-post til Finansklagenemnda

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Klage/Fwd: Klage/Fwd: FinKN REF [#202401603]
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 26. april 2024 kl. 08:45
    Til: post <post@finkn.no>
    Kopi: Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, post <post@finanstilsynet.no>, “complaint.info” <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, anders.opdahl@amedia.no, gisle.torheim@amedia.no, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, post@forbrukerombudet.no, post <post@forbrukertilsynet.no>, postmottak@sivilombudet.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, epost@nito.no, post@unio.no, skattsor@skatteetaten.no
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 10 april.
    (Se vedlegg).
    Jeg sendte dere en mail om dette, i mars.
    (Se mail-historie).
    Det var Nordea som klagen min var mot (og ikke mot Lowell).
    Jeg har sendt dere (og deres forgjengere) mange klager på Nordea, i årenes løp.
    Men det virker som at de sponser noen slags ‘Exit-fester’ (eller noe lignende) på dere, siden at dere aldri gjør noe, med disse klagene.
    Det er kanskje fordi at jeg har gmail-adresse (tenker jeg nå).
    Og at dere er jåler, som bare liker Apple-mail-adresse, osv.
    Hm.
    Siden mars, så har det skjedd, at jeg har meldt meg inn i Nito igjen.
    Dette sendte jeg dere (og/eller deres forgjengere) mailer/klager om, for 10-15 år siden.
    Og det er fordi, at DNB nekta å gi meg Nito-kortet, selv om vel alle Nito-folk burde ha bra framtidsutsikter (og jeg trengte en boozt, som de sier, under finanskrisen, da jeg bodde i England, og blant annet så er det skikken å gå i dress, på butikksjef-jobb-intervjuer der, osv. og jeg hadde også noen ærend i Norge, så jeg trengte penger, til et par flybilletter og et par hotell-overnattinger).
    Og da klagde jeg til dere og Nito.
    Og Nito (deres president Marit Stykket) nekta å være solidariske.
    Og nå har Nito fått ny president, så jeg meldte meg inn igjen der.
    Og nå har visst de bytta bank-samarbeids-partner til Nordea.
    Men det er visst det samme med Nordea.
    De nekter å sende meg deres Nito-kreditt-kort.
    (Nå for tida blir jeg snytt i arve-sak etter arve-sak (mens jeg går på sosialen).
    Og jeg har hatt møte ei advokat-dame (Lisa Eian) men hu vil ha penger, før hu begynner å jobbe.
    Så jeg har derfor god bruk for et sånt kreditt-kort (må jeg si).
    Da kanskje jeg får rydda litt opp i livet mitt (jeg har også arbeidssaker, pensjonsbeholdning-sak, en gammel omsorgssvikt-sak, en Tryg-sak, lagerbod-sak (City Self-Storage har mine HV-ting og slektsklenodie-bursdaggaver etter min mormor, som var fra dansk adel/overklasse, og mye mer).
    Så derfor prøver jeg å få Nito-kortet nå og.
    Men bankene har visst lagt meg for hat.
    Selv om jeg er vel-utdannet (med 189 studiepoeng fra NHI og HiO IU) og jeg har også jobbet som butikksjef, i to Rimi-butikker i Oslo og en i Follo.
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Jeg skjønner heller ikke hvorfor dere bruker mitt mellomnavn (Løvenbalk).
    Dette har jeg ikke begynt å bruke selv.
    Jeg søkte om å bytte til dette mellomnavnet (blant annet for å liksom markere, at min mormor var etterkommer av adelige osv.) mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
    Da måtte jeg søke til Skatt Sør (siden at en onkel (min mors lillebror) fikk meg til å bytte adresse, til hans gård i Kvelde (våren 2005) etter at noen Oslo-gangstere (må jeg kalle de) som var ansatt hos HiO, saboterte mot mine studier ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, sånn at de studiene gikk i vasken, ved å blant annet miste søknaden til universitetet, og også glemme søknaden til Lånekassa, som de hadde insistert på å sende for meg, etter et møte, ved HiO sitt internasjonale kontor, på Bislett).
    Og jeg har ikke fått noe svar fra Skatt Sør, på min søknad.
    (Selv om jeg har purret flere ganger.
    Men de er visst enda mer jålete enn dere.
    Så hvis de får noe fra gmail, så nekter de visst å svare).
    Og jeg har bestemt meg at det som gir mest mening, er å vente til at jeg får svar-brevet fra Skatt Sør, før jeg begynner å bruke det mellomnavnet.
    Så det er litt som noen ugler i mosen, at dere (hos Finansklagenemnda) bruker mitt mellomnavn (før jeg har begynt å bruke det selv).
    Det lukter litt Sovjetstat.
    Må man vel si.
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 18. mars 2024 kl. 12:04
    Subject: Klage/Fwd: FinKN REF [#202401603]
    To: post <post@finkn.no>
    Cc: Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, post <post@finanstilsynet.no>, complaint.info <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, <info@asda.co.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <anders.opdahl@amedia.no>, <gisle.torheim@amedia.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, <post@forbrukerombudet.no>, post <post@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>
    Hei,
    jeg viser til deres brev fra 7. mars.
    Her har dere røyka sokka deres (som de sier).
    Dette var jo snakk om en klage mot Nordea.
    Og jeg har som sagt hatt en veldig flink handel og kontor-lærerinne som het Helle.
    (Selv om hu kunne være humørsyk.
    Hu sa en gang at ingen i klassen hadde fått femmer eller firer på den første kontorlære-prøven (var det vel) selv om jeg hadde fått det.
    Og hu dreit en gang ut sin ektemann (Hans-Petter Jahre) fordi at han alltid kræsja, når han lekte med modell-fly (på Grunnene, i Svelvik).
    Og han ektemannen seinere assisterende riksadvokat, han dømte en Rwanda-folkemorder (som hadde emigrert til Norge) og han hadde en leder-rolle i Lund-kommisjonen visstnok.
    Og jentene i klassen lo, fordi at Helle var så tjukk, og han Jahre var så tynn.
    Husker jeg.
    Og hu Helle har ikke blitt mindre humørsyk i årenes løp.
    For jeg prøvde å få henne til å sende meg (hu ble seinere kontordame) noe dokumentasjon, på at jeg klarte å få en nokså høyt-hengene utvekslings-elev plass i Drammen, det året jeg var russ (skoleåret 1988/89) men det har jeg ikke klart å få noen til å sende).
    Og Helle sa (som jeg nevnte i den forrige mailen) at borgeren/kunden velger korrespondanse-metode.
    Og jeg har da valgt korrespondanse-metoden mail (i og med at jeg kontaktet dere per mail).
    Og åkke som, så får jeg et brev i posten.
    Og brev har man visst tre uker å svare på (mener jeg at Helle sa, i X antall timer).
    Men neida, dere skal ha svar innen to uker.
    Og jeg bruker aldri mitt mellomnavn (Løvenbalk) for Skatt Sør (jeg endte opp på en gård i Kvelde, som min avdøde mors lillebror fikk meg til å bytte adresse til, etter at jeg måtte avbryte studier i England, ettersom at Lånekassa (og HiO IU) tulla med med, studieåret 2004/05).
    Det var sånn, at jeg kontaktet Skatt Sør, og søkte om å få bruke Løvenbalk som mellomnavn (for min danskfødte mormor var etterkommer av Løvenbalk/Kong Christoffer II av Danmark osv./Plantagenet og Gange-Rolf).
    Men svarbrevet havnet hos min onkel i Kvelde (jeg rømte til England, sommeren 2005, fordi at noen prøvde å myrde meg, på den nevnte gården, og politiet ville ikke etterforske, så jeg ble en del å i England, og prøvde å få meg et sånt adelig mellomnavn, for å forklare, at det var noe rart som foregikk, osv.).
    Og jeg har seinere purret på Skatt Sør.
    Men de nekter å sende meg kopi av svar-brevet.
    Og dette er nå mer enn ti år siden, at jeg ba om å få dette brevet.
    Men Skatt Sør nekter å sende meg dette (de bryter mot innsyns-rett og det som er) og jeg har derfor ikke begynt å bruke det mellomnavnet (Løvenbalk) selv.
    Så hvorfor dere gjør det, det lurer jeg på.
    Og det er også som noe Stasi-greier (må jeg si) at dere har kontaktet en eller annen organisasjon, og fått tak i min adresse (selv om jeg ba dere, om å holde dere til mail, ifølge Helle sine ‘regler’).
    Min morfar var påtalefullmektig mot Gestapo-avdelingsleder Jørgen Viermyr, under landssviker-oppgjøret.
    Og det er som at nazistene vant krigen (synes jeg) når dere holder på sånn.
    Så dette må jeg klage på.
    Jeg ønsker svar fra en overordnet om dette.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: ons. 6. mars 2024 kl. 20:09
    Subject: Re: FinKN REF [#202401603]
    To: <post@finkn.no>
    Cc: Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, post <post@finanstilsynet.no>, complaint.info <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, <info@asda.co.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <anders.opdahl@amedia.no>, <gisle.torheim@amedia.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, <post@forbrukerombudet.no>, post <post@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>
    Hei,
    jeg har gått på økonomilinja på handel og kontor (blant annet).
    Og vi lærte, at organisasjonen skal korrespondere på samme måte som borgeren.
    Hvis borgeren ringer, så skal organisasjonen svare per telefon.
    Og hvis borgeren skriver brev, så skal organisasjonen svare per brev.
    Så borgeren velger korrespondanse-metoden.
    (Har jeg lært).
    Så da lurer jeg på hvorfor dere prøver å endre korrespondanse-metoden.
    Det virker litt sært/’russisk’, må jeg si.
    Dette må jeg klage på.
    Jeg ønsker å få svar fra en overordnet om dette.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Det har også dukket opp en oppdatering fra Nordea (de gjemmer sine meldinger under ‘Hjelp’ på sitt interface, istedet for å sende mailer, når de har folks mail-adresser, som de insisterer på å ha):
    ‘Nordea skrev
    : Dato:
    02.29.2024
    29-02-2024
    Hei
    Vi viser til din søknad om kredittkort.
    Før vi kan behandle søknaden må du registrere deg hos Experian Norge slik at du blir tilgjengelig for kredittsjekk. Ta direkte kontakt med Experian Norge vedrørende dette.
    Grunnet GDPR og oppbevaring av personopplysninger kan vi dessverre ikke lagre din søknad. Vi ber derfor om at du sender inn en ny søknad når du har åpnet opp for kredittsjekk.
    Ha en fin dag.
    Med vennlig hilsen
    Nordea’.
    tir. 5. mars 2024 kl. 13:35 skrev <post@finkn.no>:
    Vi har mottatt din e-post av 28.2.24.
    Vi trenger ytterligere opplysninger
    For å kunne registrere saken hos oss trenger vi ytterligere opplysninger.
    Vi ber deg derfor opplyse om din adresse, da videre korrespondanse herfra vil foregå pr. brev.
    Frist for tilbakemelding
    Hører vi ikke fra deg innen en uke, vil vi ikke kunne foreta oss noe i din sak, og din henvendelse vil da bli avsluttet.
    Din tilbakemelding imøteses.
    Med vennlig hilsen
    Sekretariatet for Finansklagenemnda
    Pb 53 Skøyen | 0212 Oslo
    Tlf.: 23 13 19 60 | www.finkn.no
    Denne e-posten er kun beregnet for den institusjon eller person den er sendt til, og kan inneholde taushetsbelagt informasjon. Dersom du ikke er rette mottaker, bes du om å informere avsender og slette e-posten og eventuelle vedlegg.
    This communication is intended for the person(s) named above only. It contains information that is confidential and legally privileged. If received in error, please delete this e-mail and notify the sender.
    IMG_20240426_0001 paint.jpg
    453K
  • Jeg sendte en e-post til Foreningen Norden

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Svar: Utmelding
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 18. april 2024 kl. 16:12
    Til: Medlem Foreningen Norden <medlem@norden.no>
    Kopi: Nordisk-rad <Nordisk-rad@norden.org>, box@norden.org, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, post <post@finkn.no>, post <post@forbrukertilsynet.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, postmottak@sivilombudet.no, post@unio.no, epost@nito.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Kvalitet <kvalitet@tryg.no>, kvalitet@tryg.dk, medlem@norden.no, foreningen@norden.no, karoline@norden.no
    Hei,

    ja, hvis dere skal ha sånn gratis-medlemsskap med gratis danskebåt-billetter igjen, så er det ikke umulig at jeg slår til på det.

    Det andre dere har på programmet blir litt traust/kjedelig, synes jeg.

    Og jeg er også sosialklient for tida, så jeg har ikke så mye penger til kontingenter, osv.

    Jeg har lest om Helsingforsavtalen på deres nettsted.

    Og dette forklarte min mor (som var halvt dansk) meg om, på 70-tallet, når vi skulle på bil-ferje til Danmark (gjennom Sverige).

    Man trengte ikke ha med pass for å dra til Danmark.

    Og jeg dro til København, våren 2014.

    Og da hadde jeg bare med meg førerkort (i tråd med pass-unionen/Helsingforsavtalen).

    Men det internasjonale Jobcenter i Gyldeløves gade hadde ikke hørt om Helsingforsvarsavtalen/Den nordiske passunion.

    Så jeg fikk ikke dansk personnummer.

    Og da ble jeg nekta dansk bank-konto, i bankene i København.

    Og jeg fikk da ikke mine sosiale rettigheter, fra danske myndigheter.

    Og det var det samme med Nav (i Norge) de snudde på det, og mente at jeg ikke hadde noen rettigheter, når jeg bodde i Danmark.

    Så jeg måtte leve som flaskesamler (og bo på en natt-cafe, hos Kirkens Korhær, i Hillerødgade) i flere måneder.

    Og jeg klagde blant annet til Nordisk Råd.

    Men de hadde heller ikke hørt om Helsingforsavtalen, virka det som.

    Og langfredag (i 2014) så gikk jeg til Den norske kirken, i København (for det meste var stengt).

    Og da kom politiet og arresterte meg (inni kirken).

    Og da ble jeg lovet en erstatning (av en dansk politidame).

    Men den erstatningen har jeg ikke fått.

    Så dette kan kanskje dere se på.

    Det så ut som, på nettet, at du er dansk, forresten.

    Og jeg synes også, at dere kanskje kan sende medlems-giroer i posten.

    Og ikke bare ‘gjemme de’, på Min Side.

    Så er det lettere å huske, at man må si opp, osv.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg lurer forresten på, om det var for den billetten som fulgte med når jeg ble prøve-medlem.

    At jeg dro med toget, til Tryg sitt hovedkontor, i Ballerup.

    (Mens ferja var i land, i København).

    Og det er fordi, at jeg har en omsorgssvikt-sak (som jeg har drevet med i mange år) mot min far og tidligere Svelvik kommune (nå Drammen).

    Og så var det sånn, at jeg fikk X antall timer fri rettshjelp, av Fylkesmannen i Oslo og Akershus (mens jeg bodde i England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Og da slutta min advokat (Ida Valen Rukke) i sin jobb, og et statlig tilsyn sa da, at da hadde jeg istedet en sak mot hennes forsikringsselskap (Tryg).

    Men når jeg dro dit (jeg rakk såvidt fram og tilbake, mens ferja var i land).

    Så fikk jeg ikke snakke med noen.

    De bare lot meg låne en telefon, på et bakrom.

    Og der stod et en og ringte, ved samme bord, fra før.

    Så det var dårlige greier.

    Og Tryg i Norge (og også Tryg i Danmark) har nå slutta å svare på mine mailer.

    Så dette er et Norden-problem (siden at Tryg er dansk-eiet, men opererer i Norge).

    Så det må jeg klage på.

    Skjerpings!

    tor. 18. apr. 2024 kl. 13:28 skrev Medlem Foreningen Norden <medlem@norden.no>:
    Hei Erik,

    Takk for epost. Det kan jeg hjelpe deg med.

    Jeg har avsluttet ditt medlemskap av Foreningen Norden.

    Vi håper å se deg som medlem igjen på et senere tidspunkt.

    Ønsker deg en fin dag.

    Vennlig hilsen

    Erik Leifssøn
    organisasjonskonsulent

    signature_987023965
    – Vi forener Norden!

    Foreningen Nordens hus

    Harbitzalleen 24

    NO-0275 Oslo

    Tlf. +47 22 51 67 60

    www.norden.no

    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: onsdag, 17. april 2024 kl. 22:33
    Til: Medlem Foreningen Norden <medlem@norden.no>
    Emne: Utmelding

    Hei,

    jeg melder meg ut av Foreningen Norden.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Bærum

    Fredag 23. juni (som visst var sankthansaften) så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg ble nesten kjørt ned, av to sparkesyklister, på veien til butikkene:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Bekken Kolonial sin innehaver (som visst heter Shatiei Bahram, ifølge Budstikka) var endelig ferdig med sommerferien sin (eller om moren hadde dødd) og jeg fikk bagen min (som av en eller annen grunn var plassert i en kjempestor eske, sånn at Aftenposten-budet (Helthjem) nektet å levere den):

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Det var forresten sånn, at dette var den andre bagen, som jeg kjøpte, fra Boozt (på avbetaling).

    Den første bagen (av merket Reebok) var et bomkjøp.

    Da jeg fikk bagen (med Helthjem) så la jeg merke til, at den ikke hadde skulder-beskyttelse.

    Så den bagen gnagde seg inn i skulderen, hvis det var noen litt tunge ting (som tax free-varer) i den.

    Og denne nye bagen (av merket Adidas) var også et bomkjøp.

    (Må jeg si).

    For den var mye større, enn jeg trodde (når jeg bestilte).

    (Og den hadde også et slags ‘hemmelig’ rom nederst, til sko, osv.

    Noe sånt).

    Så denne bagen har jeg ikke brukt noe særlig.

    (Må jeg innrømme).

    Unntatt når jeg henta en billig varmovn, på Rema Signaturgården (post i butikk) i høst.

    (Var det vel).

    Noe jeg skal blogge mer om seinere.

    (For å si det sånn).

    Så å handle klær og bager osv., på nettet, er nok enklere sagt enn gjort.

    (Vil jeg si).

    Man får jo ikke prøvd/sett varen, før man bestiller.

    Og når det gjelder Boozt, så er den nettbutikken litt lunefull.

    De godkjenner at man handler på avbetaling, nå og da.

    (Jeg fikk en mail av de, her om dagen).

    Men man får ikke vite sin kredittgrense.

    Så det blir ofte sånn, at å handle fra de, er noe man gjør, hvis man kjeder seg (på slutten av måneden for eksempel, før man får mer penger inn på kontoen).

    Og da kan lett handlinga bli litt uinspirert.

    (Må man vel si).

    Det er egentlig sånn (vil jeg si) at man burde sjekke alt nøye (angående hver enkelt vare).

    (Før man bestiller).

    For eksempel når det gjelder matriale, størrelse, osv.

    Og også om varen er økonomisk (sammenlignet med de andre Boozt-varene og andre butikker/nettbutikker).

    Så hvis det er sånn, at man trenger både bag og en ny bukse (for eksempel).

    Så blir kanskje det ene kjøpet (buksa) bra.

    Men så glemmer man kanskje noe, når det gjeder de andre varene, da.

    Og når det også er sånn, at man blir angrepet av nett-troll, sånn at man må ha kreditt-sperre.

    Så må man også (ihvertfall i andre nettbutikker) drive og styre, med å slå av og på kredittsperren (hos Experian og/eller Dun & Bradstreet).

    (Hvis man skal handle på kreditt.

    Noe som vel kan være greit, hvis man er blakk og der er noe man trenger).

    Så det er lettere sagt enn gjort, å handle på nett (noen ganger).

    (Vil jeg si).

    Ihvertfall når det gjelder klær, osv.

    (For å si det sånn).

    Man må nesten fram med målebånd (og måle den gamle bagen) før man bestiller.

    Og det er det samme, når det gjelder belter, osv.

    (Ellers så kan man også sjekke de små lappene, som kles/bag-fabrikantene syr fast, på et lite synlig sted, på varen.

    For eksempel så står det, på en veldig lapp, inni min forrige bag (fra Dakine) at den er på 31 liter.

    Og så kan man ha det som utgangspunkt, når man prøver å finne en ny bag, da.

    For å drive og styre for mye, med returer, osv.

    Det blir som noe herk (må man vel si).

    Og det er visst også noe med det, å ha masse ‘ræl’ i boden (eller garasjen).

    Jeg husker at min tidligere butikksjef (Elisabeth Falchenberg) på Rimi Nylænde, var veldig imponert, over min tidligere klassekamerat Magne Winnem (fra Gjerdes videregående) fordi at han hadde så mye rart, i heimen sin (i Spikkestad).

    (Dette var etter at Magne aka. ‘Mags’ hadde lånt meg/butikken, en drill.

    For jeg flytta et sånt sladrespeil.

    For det var noen (jeg ferska seinere (mer eller mindre) en maskulin transe med klengenavnet ‘Han-hun’) som stjal så mye dameundertøy osv., oppå på et platå, som var litt gjemt, innerst i butikken.

    Og da trengte jeg en sånn drill, da.

    Og så diskuterte jeg problemet, med Magne Winnem.

    For han ville ganske ofte møte meg, for å mimre om gamle dager (russetida) og diskutere fremtids-planer osv., da.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Det er også sånn, at Boozt sin nettbutikk, har noe sånt som 10-20 forskjellige rabatt-ordninger (inkludert noe de kaller boozters, som gjør at man kan få billigere/prioritert frakt/ekspedering, osv.).

    Så man kan bli litt surrete, av å bestille.

    (For selv om man handler på avbetaling/kreditt.

    Så prøver man likvel gjerne, å være litt økonomisk.

    Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det er forresten sånn (kan det virke som) at siden juni, så har Bekken Kolonial gått konkurs.

    For hvis jeg ikke blingsa (på en av de forrige handlturene mine) så ligger det nå en ny butikk/virksomhet, der Bekken Kolonial pleide å holde til.

    (Ved siden av puben (Onkel Blaa) i Fastvoldgården (ved Coop Torget).

    For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Meny (på Bekkestua Senter) hadde ikke tømt søpla si (ved flaskeautomaten):

    PS 11.

    På Extra Bekkestua (den i Bekkestua Handelshus) så hadde de stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa.

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så har jeg handla en god del i selvbetjeningskasser, i England.

    (På Tesco, Asda og Sainsburys, osv.

    For å si det sånn).

    Men jeg kan ikke huske, å ha blitt utsatt for noe lignende der.

    (Selv om jeg bodde i England, i cirka ti år.

    Var det vel.

    Og jeg har også handla en del, i selvbetjeningskasser, i Danmark (på Føtex og Netto) i Sverige (på Coop og Ica) og i Tyskland (på Rewe og Edeka).

    Og det har aldri hendt meg noe lignende der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men også Meny (i Norge) har dette ‘fenomenet’ (stikkprøve-kontroll).

    Og når dette skjer på Meny, så har de noen ganger (like ved selvbetjenings-kassene) en ekstra medarbeider der (som kunne ha gått rett inn i Taliban liksom) med et nettbrett.

    Så man kan jo kanskje lure på, hvor tilfeldig, som disse stikkprøve-kontrollene er.

    Det kan noen ganger virke som, at det er sånn, at butikkfolka liksom trykker, på en knapp.

    Og så får man ikke betalt i kassa (før en ‘pakkis’ (som de sier) har sjekka/analysert, alt man har kjøpt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Extra var utsolgt for printer-ark.

    Så jeg måtte innom Rema Signaturgården.

    (Det var sånn, at jeg brant meg, et par ganger, i denne butikken, før pandemien.

    For jeg kjøpte ferdige kjøttkaker, osv.

    Og de hadde ligget for varmt.

    Så når jeg kom hjem, så så jeg, at den maten, ikke var spiselig.

    Og etter dette, så har jeg slutta å handle der (mer eller mindre).

    Og det er også sånn, at jeg ofte ble gått ned (av ungdoms-gjenger osv.) i denne trange/’jævlige’ butikken.

    For å si det sånn).

    Og printer-ark-pakkene var ikke tatt ut av esken.

    Og jeg har jobba mye, med å setter opp varer, i Rimi-kjeden (og også på Matland/OBS Triaden og CC Storkjøp i Drammen).

    Men likevel, så klarte jeg, å kutte/skjære meg, når jeg skulle ta printer-ark-pakken ut av esken.

    Så her selger Rema en vare, som ikke har ordentlig emballasje.

    (Må jeg nesten si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Når jeg ser på bildet overfor.

    Så kan det se ut som, at Rema har kuttet til esken, på en slags ‘geni-aktig’/skummel måte.

    Sånn at man nesten er nødt til å skjære seg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Når Extra og Meny osv., har tilbud, på krone-is.

    Så prøver Rema (som er eiet av noe sure trøndere, med etternavn Reitan) å følge opp.

    Og så har de også tilbud på krone-is (av merket Isbjørn-is (som visst nå er eiet av et firma fra Latvia)).

    Men de begynner muligens å furte, når de må selge varene billige (for å liksom konkurrere).

    (Rema kunne kanskje heller ha funnet noen egne varer, som de solgte billig.

    Det er kanskje dumt, at de på død og liv, absolutt skal ha de samme tilbudene, som Norgesgruppen og Coop.

    Må man vel si.

    For eksempel så selger Rema Isbjørn-krone-is med pistasj-smak.

    Men pistasj-krone-is (fra Isbjørn-is) er ikke på tilbud (selv om jordbær-krone-is og sjokolade-krone-is er på tilbud).

    For å si det sånn).

    Og jeg er ikke så glad i jordbær-smak (muligens fordi at forspiste meg litt på jordbær, da jeg plukka jordbær, et par somre (på 80-tallet) på Sand gård, ved Svelvik).

    Men de var utsolgt for sjokolade-smak.

    Og da kikka jeg vel litt rundt (i isdisken).

    Og så lurte jeg vel på, om de hadde noen andre ‘røver-kjøp’ der.

    (Noe sånt).

    Og da skjedde det en ubehagelig episode.

    (Husker jeg).

    En svær feiting (må man vel si) som minna litt om butikksjef Johan Christian Brendmoe, fra Rimi Bjørndal (i 2003).

    Han dukka opp der, i lag med en kollega.

    Og disse begynte å overvåke meg (eller noe lignende).

    (Mens de stod så nærme, at det ble ubehagelig.

    Må jeg si).

    Og så sa de et eller annet (som hørtes litt rart ut) til kassadama (før de forsvant igjen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Enda mer om dette:

    PS 19.

    Selv om jeg sjelden har handlet i denne butikken, etter pandemien.

    Så har jeg handla der, nå og da.

    (Blant annet en gang, da jeg prøvde å finne en avis/’bokhylla’-artikkel om min lillesøster Pia (fra da hu var med i Drammen SU) på biblioteket, like ved).

    Og denne butikken har ikke selvbetjenings-kasser.

    Og det er en ting.

    Men de pleier som regel, å ha en slibrig/ekkel homse (eller noe lignende) i kassa.

    Og han homsen pleier alltid å si: ‘Du får ha det godt da’ (med trykk på ‘godt’).

    (Noe sånt).

    Så han homsen prater litt som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin kamerat Glenn Hesler.

    (Må man vel si).

    Så det var artig, at de hadde ei dame i kassa der (for en gang skyld) må man vel si.

    (Dette var forresten ei som minna litt om ei blondine, som jobba deltid på Rimi Bjørndal i 1996 og 1997.

    For å si det sånn).

    Men mens hu slo inn varene mine.

    Så dukka han homsen (eller om det er flere homser der) opp.

    Og han skulle absolutt sitte i kassa (istedet for blondina) og si noe klamt/slibrig (som vanlig) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Buskerud tingrett

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Spørsmål om skifte
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 8. april 2024 kl. 17:31
    Til: “Taraldsrud, Liv Synnøve” <Liv.Synnove.Taraldsrud@domstol.no>
    Kopi: postmottak@domstol.no, post@tilsynet.no, “Buskerud tingrett, skifte” <Buskerud.tingrett.skifte@domstol.no>, buskerud.tingrett@domstol.no, vestfold.tingrett@domstol.no, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, calmquist@eurojuris.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@sivilrett.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, post@ombudsmanden.dk, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, mail@retshjaelpen.dk, epost@nito.no, Kvalitet <kvalitet@tryg.no>, kvalitet@tryg.dk, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>
    Hei,

    det synes jeg at høres litt rart ut, med tanke på personvern osv., at dere har en som liksom skal snoke rundt overalt der.

    (For å si det sånn).

    Det høres nesten litt ut som en røverhistorie.

    (Synes jeg).

    Min lillesøster Pia sa (rundt årtusenskiftet) at alle skulle arve like mye.

    Og da mente hu vel etter min far og hans samboer Haldis (som stjal min far, i 1980, og min lillesøster Pia, et par år seinere, sånn at de bodde, som en slags sekt (ifølge min avdøde klassekamerat Carl Fredrik Fallan) i Havnehagen 32, på Bergeråsen, mens jeg måtte bo aleine, fra 1980 til 1981 i Hellinga 7B og så fra 1981 (til 1988) i Leirfaret 4B).

    Så dette er også aktuelt, ettersom at jeg har en omsorgssvikt-sak, mot min far (og tidligere Svelvik kommune, som nå er del av Drammen).

    Jeg fikk noen timer fri rettshjelp av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, mens jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Og da skulle advokat Ida Valen Rukke ta den saken.

    Men hu bytta arbeidsgiver, og da sa en statlig etat (Tilsynsnemnda for advokatvirksomhet) at jeg da hadde en sak mot hennes forsikringsselskap Tryg.

    Men Tryg nekter å svare (selv om jeg til og med har vært innom deres hovedkontor i Danmark, for å purre).

    Og Pia kontakta meg mens jeg bodde i England, og sa at vi skulle begge arve to grandonkler (Gunnar Bergstø og Otto Bergstø) i Holmsbu, for min far hadde frasagt seg arv.

    Men den tredje grandonkelen fikk jeg ikke noe arv etter.

    Og heller ikke etter min halv-tante (min fars kusine) Marit Olsen (fra Rosenhoff/Carl Berner i Oslo).

    Og så dette med Haldis.

    Og jeg har også blitt ranet i arve-oppgjør på morssiden.

    Noe jeg har sendt om til Vestfold tingrett.

    Og da tenkte jeg at jeg kunne ta opp dette arve-oppgjøret også (i Drammen) i den samme slengen.

    For de har ihvertfall sagt det (til min lillesøster Pia) at alle skulle få like mye.

    Men Christell har også arvet Haldis sin venninne Solveig Rasmussen (fra Holmen i Oslo) som var Christell sin ‘reserve-mor’ og telegrafist under Scandinavian Star-ulykken.

    Og da har hu visst bygget nytt på tomta til Rasmussen, og solgt seks boliger, som hver kosta seks millioner cirka.

    Mens det jeg fikk etter Gunnar og Otto var cirka 50.000 i kontanter og seinere 200.000 cirka, når deres bobestyrer (min fars yngste bror Runar) solgte huset dems (Bergstø) og snøyt meg, for nærmere 50.000 pluss noe løsøre, som var testamentert til meg (ifølge brev fra Hurum-advokat Øvergaard) men som jeg ikke har fått.

    Og min søster Pia tulla også med arve-oppgjøret etter min mor (som døde i 1999).

    Hu dro med min mors lillebror Martin.

    Selv om han egentlig ikke var arving.

    (Jeg jobba da som butikksjef på Rimi Nylænde.

    Mens min lillesøster var arbeidsledig.

    Så jeg tenkte at hu hadde mer tid til å drive med ting rundt min mors død.

    Men hu ga også noe til sin muligens ‘lesbe-venninne’ Siv fra Sætre (som jeg lurer på om kan være Martin sin hemmelige datter med lillesøstera til Ann Kjerulf Hansen, eller hva hu heter igjen).

    Og min mormor (som døde i 2009) var fra dansk adel/overklasse.

    Så det er snakk om slekts-klenodier osv., (fra fine/adelige familier som Adeler og Gjedde) selv om det bare var snakk om innbo (for hu solgte et hus billig, som min morfar Johannes (som var påtalefullmektig mot den Kongsberg-fødte Gestapo-sjef Viermyhr) hadde kjøpt av noen nazister (Aagot Falchenberg og dem) i Nevlunghavn).

    Og det at deres forgjenger (Drammen tingrett) nekta meg å oppløse et sameie (Bergstø) i cirka ti år, mens jeg var arbeidsledig i England.

    Det var veldig kjipt.

    Så jeg er litt lei av tull og tøys.

    (For å si det sånn).

    Erik Ribsskog

    PS.

    Problemet med deres ansatte (Austad og Høyseter) har jeg vært innom Domstoladministrasjonen i Trondheim angående, blant annet.

    Selv om ei dame, i rød ‘nisse-genser’ der, sendt meg til en lokal domstol der (et par år før pandemien) var det vel.

    Skjerpings!

    man. 8. apr. 2024 kl. 16:06 skrev Taraldsrud, Liv Synnøve <Liv.Synnove.Taraldsrud@domstol.no>:
    Hei,

    Jeg viser til epost fra deg angående skifte som Benjamin Knøsmoen svart på. Knøsmoen har tittel IT-ansvarlig, men han er også saksbehandler på skifte.

    Er det noe du lurer på som du ikke har fått svar på? I så fall ber jeg om at du kommer tilbake til meg med det i svar på denne eposten. Jeg håper at Buskerud tingrett kan gi deg svar på det du spør om.

    Mvh.

    Liv Synnnøve Taraldsrud

    Sorenskriver

    Buskerud tingrett

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette: