johncons

Stikkord: Dåpsgaver

  • Jeg sendte en e-post til Den norske kirke

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Tradisjonelt overleverings-tidspunkt av dåpsgaver/Fwd: Påminnelse/Fwd: Formuesfullmakt/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 23. desember 2024 kl. 17:52
    Til: post.kirkeradet@kirken.no
    Kopi: vestfold.tingrett@domstol.no, "drammen.tingrett" <drammen.tingrett@domstol.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, calmquist@eurojuris.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@sivilrett.no, buskerud.tingrett@domstol.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, post@ombudsmanden.dk, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, mail@retshjaelpen.dk, post <post@finkn.no>, report@phishing.gov.uk, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>
    Hei,

    rundt 1980 (det året jeg fylte ti år) så viste min mor meg, at hu hadde (i en kjøkkenskuff) en sølvskje, som jeg hadde fått i dåpsgave, av hennes fille-tante Unse Heegaard f. Trock-Jansen, i Danmark.

    Og da var min mor skilt (hu flytta fra min far, i 1973, og jeg bodde hos min mor, fram til 1979, da jeg flytta tilbake til min far (og de) på Berger).

    Og så døde min mor i 1999.

    Men det var aldri sånn, at min mor noen gang, ga meg mine dåpsgaver.

    Når er det ifølge skikken vanlig, at den døpte får sine dåpsgaver formelt overlevert fra foreldrene?

    Det er kanskje ikke noe etablert skikk, på dette området.

    Min mor døde i 1999.

    Og noen få år seinere, så prata min danskfødte mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard (i Nevlunghavn) om ei tante (eller noe) i Danmark, som pleide å selge en sølvskje, hvis hu for eksempel skulle på ferie.

    Nå lurer jeg på, om det var noe slags spotting av meg.

    Og at hu/de mente, at jeg hadde solgt min dåpsskje, fra Unse (som jeg aldri hadde fått).

    For da min mormor døde, i 2009.

    (Jeg bodde da i England).

    Så var det sånn, at hverken min lillesøster Pia eller yngre halvbror Axel sendte meg noe arvegods (selv om min mormor var fra dansk adel/overklasse, og min mormor og morfars hjem i Nevlunghavn, minnet noen ganger litt om et museum, på 70-tallet, da de hadde møbler/antikviteter etter Adeler der (og Heegard og Gjedde Nyholm) var det vel).

    (Selv om det på 90-tallet ble sagt (av min mormor) at jeg skulle få alt av gamle brev (fra hennes adelige forfedre) og gamle bøker og gamle antikviteter, osv.

    Siden at jeg var den eneste som var interessert i sånt.

    Sa min mormor).

    Og min yngre halvbror Axel sa i 2017, at hans amerikanske samboer-dame (som vel heter Ann Southworth) hadde kjørt ned til min mors yngste bror Martin, i Kvelde, og henta et billass med arvegods, inkludert mine ting.

    Og Axel ville møte meg (jeg hadde da ikke sett han siden 2005, siden at jeg hadde bodd mange år i England, for jeg ville ikke flytte tilbake før politiet hadde etterforsket et mordforsøk mot meg, på Martins gård i Kvelde, noe de fortsatt ikke har gjort).

    Og Axel sa jeg skulle få mitt arvegods.

    Men han ombestemte seg utpå kvelden (han ville først på pub).

    Og så fikk han et slags anfall (han har gått bortimot ti år på Bogstadveien spesialskole, uten at Oslo kommune vil fortelle meg, hva han egentlig lider av).

    Og så nektet han meg å ta med noe arvegods.

    (Han spottet meg først, ved å si, at noen banankasser, som inneholdt min mormors kjøkken-ting, var min del (min morsarv, siden at min mor døde ti år etter min mormor)).

    Han selv hadde masse malerier hengt opp, som min mormor hadde hatt på veggene (blant av vårt tippoldefar Louis Carl Anker Heegaard, som var den kjente industriherren Anker Heegaard (min tipptippoldefar) sin sønn.

    Men Axel er kjent for, å ha svart belte i karate og kung-fu.

    (Under min første student-tid, så leide jeg et rom (på Furuset) av Axel sin far (min tildigere stefar) Arne Thomassen og Mette Holter i Oslo (Pia skulle egentlig leie av dem, men hu trakk seg, sa Mette Holter).

    Og det var på den tida (studieåret 1990/91) at Axel begynte å trene karate.

    Husker jeg).

    Og Axel hadde også en kamphund der (eller noe lignende) som tilhørte hans amerikanske samboer-dame (men Axel lot som at hunden var hans, sånn som jeg husker det).

    Så jeg tok derfor ikke med meg noe arvegods, med makt.

    For da ville kanskje hunden angrepet (tenkte jeg).

    (Den hunden var ganske nærgående.

    Og det var vel en dobermann eller rotweiler eller noe (som jeg ikke hadde sett før).

    Noe sånt).

    Så da lurer jeg på det, når folk som regel får sine dåpsgaver.

    Siden at jeg muligens har blitt lurt for arv, siden at mine (mer eller mindre) danske slektninger, har rottet seg sammen mot meg, og baksnakket/spottet meg, og muligens programmert min yngre Groruddalen-halvbror Axel til å tulle med meg/morsarven min.

    På grunn av noe med en oppskrytt dåpsgave, som jeg aldri har fått.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tor. 4. jan. 2024 kl. 21:26
    Subject: Påminnelse/Fwd: Formuesfullmakt/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <vestfold.tingrett@domstol.no>
    Cc: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>, <buskerud.tingrett@domstol.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <post@ombudsmanden.dk>, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, <mail@retshjaelpen.dk>


    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne mailen, så jeg sender en påminnelse om dette.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 14. okt. 2023 kl. 07:41
    Subject: Formuesfullmakt/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <vestfold.tingrett@domstol.no>
    Cc: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>, <buskerud.tingrett@domstol.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <post@ombudsmanden.dk>, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, <mail@retshjaelpen.dk>


    Hei,

    jeg leste tilfeldigvis nå, at man kan be om formuesfullmakt i arve-oppgjør.

    Og jeg var i kontakt med Tingretten i Larvik, i mange år, etter at min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard døde, i Nevlunghavn, i 2009.

    Og jeg har fortsatt ikke fått mitt arvegods.

    Og da sier kanskje noen at man ikke arver sin mormor direkte.

    Men min mor døde ti år før (i 1999) så derfor var jeg arving.

    Og jeg var også den 'grommeste' liksom, av arvingene (må man vel nesten si).

    Ettersom at min mor var eldst (i søskenflokken) og jeg er eldst (i søskenflokken).

    Men jeg bodde på den tida i England, og jeg prøvde å få til offentlig skifte.

    Jeg hadde begynt en arbeidssak mot Arvato Liverpool, og var arbeidsledig under finanskrisen (etter at jeg måtte flykte fra landet i 2004/2005, av grunner som jeg har anmeldt til politiet, blant annet prøvde noen å myrde meg på min mors yngre bror Martin sin gård i Kvelde, i juli 2005, men politiet vil ikke etterforske).

    Og ettersom at jeg ikke hadde 30.000 på labben, så nektet Larvik Tingrett å gjennomføre offentlig skifte.

    (Ettersom jeg har forstått det, så har de i England en avbetalings-ordning, for arbeidledige, osv.

    Så jeg klandrer de norske domstolene litt.

    Siden at dere tydligvis er for snobbete/facistiske til å vurdere en lignende løsning).

    Og så tenker dere at bestemor Ingeborg var bare ei gammel kjærring, som bodde i en eldrebolig, som hu hadde fått, av Larvik kommune.

    Men hu var etterkommer av masse adels-slekter i Danmark (hvor hu ble født).

    Hennes mors yngre søster Magna 'Meme' Adeler f. (Gjedde) Nyholm var gift med Holger baron Adeler (som var Cort Adelers siste etterkommer i Norden).

    Og min mormor arvet mest etter sin tante (Magna Adeler) og min mors foreldre dreiv også og solgte og kjøpte antikviteter, så huset deres i Blombakken var på et tidspunkt (på 70/80-tallet) nesten som et museum (med Adeler/Gjedde/Heegaard sine møbler, sølv-ting og malerier, osv.).

    Og det var ikke sånn at alt av dette var solgt.

    Min yngre halvbror Axel (som jeg egentlig prøver å kutte ut, siden at han har sagt at kjenner A-gjeng-ledere og han vil ha det til at jeg er sinnsyk).

    Han insisterte på å møte meg sommeren 2017 (åtte år etter at min mormor døde).

    Og da skulle jeg liksom få mitt arvegods.

    Og da mente Axel at bestemor Ingeborg sine kjøkkenting var mitt arvegods.

    (Egentlig så sa Ingeborg, at jeg skulle få alt etter Adeler og Gjedde osv., for jeg var den eneste som ikke var nazist og/eller kommunist.

    Eller hva hu egentlig mente.

    Hu mente ihvertfall at jeg var den eneste som syntes, at det med de adelige forfedrene var artig, så jeg skulle få det som var etter de.

    Fordi at de andre var anarkister/bohemer/hippier, eller noe).

    Og når det gjelder arv, så skal man få en ideell del.

    Og kjøkken-ting er vel noe som min lillesøster Pia egentlig burde ha fått.

    Axel hadde selv rasket til seg masse malerier, av min mormors Heegaard-forfedre osv. (vi er direkte etterkommere av den kjente danske industri-herren Anker Heegaard).

    Og det var også annen kunst (malerier) som Axel hadde fått.

    (Som ikke så kitch ut.

    For å si det sånn).

    Og Axel hadde også fått imponerende treskjærings-kunst laget av min morfar Johannes (i sin tid).

    (Jeg fikk noe lignende (men i litt format) av min mor, på 80-tallet.

    Og det ligger hos City Self-Storage.

    De nektet meg å få tingene mine tilbake, etter ti år i England.

    Og der har jeg en del antikke gaver, som min mor og mormor ga meg, i årenes løp.

    Siden at jeg er den eldste/grommeste, da.

    For å si det sånn.

    Det er mulig at mine yngre søsken også har fått lignende ting.

    Men jeg har ikke spurt de om det direkte.

    Hverken Pia eller Axel fikk seg artium.

    Så de har kanskje blitt straffet av min mor og mormor, ved at de ikke har fått like fine bursdagsgaver.

    Hva vet jeg.

    Eller om de har fått antikviteter til bursdags-gaver osv., og så solgt de, uten å vise de til meg først.

    Min far tvang meg til å bo aleine (jeg har omsorgssvikt-sak) i en leilighet tilhørende min farfars firma Strømm Trevare, fra jeg var ni år (mens han bodde hos et 'ludder' (som hennes eksmann Oddbjørn Humblen sa) ved navn Haldis, på samme byggefelt).

    Og Pia bodde da hos min mor, og hu rømte så fra vår mor, og hu endte også opp hos hu 'luddere' (og hennes unger, som var en datter på Pia sin alder, og to halvt danske sønner, som var cirka ti år eldre enn Pia).

    Og min yngre halvbror Axel vokste opp hos sin far (Arne Thomassen) i Drammen/Oslo.

    Så hva de har fått av bursdaggaver, det veit jeg ikke.

    Det er muligens ikke noe særlig relevant heller, for arveoppgjøret).

    Men Axel (som har svart belte i karate og kickboksing) fikk et anfall, når jeg skulle ta med noe av mitt arvegods (det jeg klarte å bære med meg, for Axel ville først på en kro, på Sofienberg).

    Og da nekta Axel meg å ta med noe som helst (han hadde også en arg kamphund der, som tilhørte hans amerikanske samboer-dame Ann Soutworth, og Axel hadde også en leieboer, som bodde i et slags 'bur' i stua, og han stod i med ei blondine, mens jeg var der, så Axel ble kanskje litt rar av dette).

    Så jeg har fortsatt ikke fått min arv etter min mormor, som døde i 2009.

    Pia sendte meg cirka 3.000 rundt 2010 (da jeg bodde i Liverpool sentrum).

    Men om det var noe 'hippie-tull' (eller om det var min del av bestemor Ingeborg sin bank-saldo) det veit jeg ikke.

    Det var min mors yngre søster Ellen og min mors yngre bror Martin, som fikk boet, av Larvik tingrett.

    Men disse sendte meg ingenting.

    Så om de brukte Pia som mellom-ledd.

    Eller om Pia bare tulla.

    Det kan man lure på.

    Og dette med malerier/kunst, sølv-antikviteter og gamle/antikke kjøkken-ting (som også var i sølv, en del av det).

    Det er en ting.

    Men bestemor Ingeborg hadde også masse brev, etter sine adelige forfedre.

    (Det vet jeg, for jeg bodde i Larvik (hos mIn mor) på 70-tallet.

    Og da fikk min bestekamerat Frode Kølner sin far meg, til å begynne å samle på frimerker.

    Og min mor var ofte på besøk hos sine foreldre i Nevlunghavn (de flytta til Larvik-området et par år etter oss, min mor rømte fra min far (med Pia og meg på slep) i 1973, og vi flytta da til Larvik-bydelen Vestmarka, og så flytta min mors foreldre fra Sætre/Hurum til Nevlunghavn i 1975, og min mor hadde da i mellomtiden truffet nordlendingen Arne Thormod Thomassen, som hu fikk attpåklatten Axel med, i 1978, åtte år etter at jeg ble født, i Drammen, og syv år etter at Pia ble født, også i Drammen).

    Og jeg fikk da masse gamle danske frimerker (da jeg spurte om de hadde noen frimerker, siden at jeg nettopp hadde begynt å samle) av min danskfødte mormor Ingeborg.

    Og det var da sånn (forstod jeg) at hu gikk opp på rommet sitt, og rev frimerkene av noen brev, som hu hadde liggende.

    Og dette var gamle frimerker (det er mulig at Frode Kølner sin far Hans husker disse frimerkene, som jeg en av de neste dagene viste han og Frode).

    Min mormor skrev også 'petiter' i mange norsk aviser (blant annet i Aftenposten) med signaturen: 'Ankerita i Nevlunghavn'.

    Og hu skrev da en gang, at hu hadde et brev, fra min tipptippoldefar L. C. Nyholm (som var forbilde til den danske roman-figuren 'Lykke-Per' som det har vært laget en film om) til Maren Gjedde (min tipptippoldemor) som vokste opp på et slott (eller om det var en herregård, for de hadde både slottet Højris, og en eller to herregårder på Mors samt, herregården Bangsbo i Frederikshavn)).

    Og mine tipptippoldeforeldre (L. C. Nyholm og Maren Gjedde) sin eldste sønn.

    Han var en jurist, ved navn Didrik Nyholm.

    Og han ble nominert til fredsprisen.

    For han kom på ideen å ha en folkedomstol (den som dømte mellom Norge og Danmark, om Grønland, i Haag) og han jobbet også i domstoler for ikke-muslimer i Egypt (ansatt av britene).

    Og hans memoarer (var det vel) ble jeg levert, av min lillesøster Pia, på slutten av 80-tallet.

    (Muligens fordi at jeg fikk artium/generell studiekompetanse).

    Men de var skrevet med sirlig skrift.

    Og jeg er veldig vestlig, så dette med Egypt, var ikke så morsomt.

    Men jeg tenkte at jeg skulle lese det seinere, når jeg ikke var så opptatt, med jobb/studier, osv.

    Men så hadde visst Ingeborg bedt om å få disse dokumentene tilbake (det var også fotografier av min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm som var dansk forsvarssjef, på 20/30-tallet).

    Dette sa min far.

    Og jeg så da ikke mer til disse tingene.

    Men det burde da være i boet etter bestemor Ingeborg.

    Og Ingeborg hadde også kjempemange bøker osv., som det vel var mening at jeg skulle få (siden at de andre ikke brydde seg).

    Og jeg har sett at det har vært ting etter Cort Adeler på markedet (etter at min mormor døde).

    Og dette ble kjøpt av noen i Brevik (Cort Adeler sin fødeby).

    Og jeg ble frosset ut, i fjor, da Cort Adeler sin 400 års dag ble feiret, i Brevik.

    Selv om min mors foreldre (som begge nå er døde) var invitert, til å feire Cort Adeler sin 350 års-dag, i Brevik (har jeg sett i et avis-arkiv, når jeg har drevet med slektsforskning).

    (Dette var en flott middag.

    Hvor også min mormors fille-onkel Holger Adeler (som var baron) var tilstede (min mormors tante Magna Adeler døde noen år før)).

    Så det er mulig at de tingene etter Cort Adeler (hans æresbevisninger, som Marinemuseet i Horten fikk tak i (de betalte visst over 100.000) i 1996).

    Muligens kan være fra bestemor Ingeborg sin bolig (hu levde i uskifte, etter at min morfar døde, i 1985).

    Og i Brevik så begynte de noe 'jålete' greier, som heter Cort Adeler Selskabet (med 'b' istedet for 'p', på gammeldags/dansk måte) i 2012 (tre år etter at min mormor døde, og også noen år etter at jeg begynte å blogge om at min mormor hadde arvet Magna og Holger Adeler).

    Og da jeg bodde noen måneder på gården til onkel Martin i Kvelde (da eiet av hans samboer Grethe Ingebrigtsen) så hadde disse en Grenlands-nabo (kirkegraver Thor Borgersen, som hadde ben-skade etter fallskjermhopp) som foret de med narkotika, osv.

    Så det er mulig at de ble tulla med av en slags Telemark/Grenland/Brevik-mafia.

    (Noe sånt).

    Så det kan være tull fra Brevik-folk (at de har rasket til seg boet eller deler av boet) siden at Brevik-folk er så besatt av Cort Adeler, som min mormor var i slekt med (hu var som sagt niese av baron Holger Adeler, som var Cort Adeler siste direkte etterkommer i Norden, noe man kan se i Dansk Adels Årbok osv., hvor min mormors slektninger, pleide å stå lista opp, på den første sida, i mange år (kjempemange sider foran Huitfeldt osv., som også står i den boka)).

    Så da lurer jeg på om jeg kan få en sånn formuesfullmakt.

    Jeg vet at det er lenge siden at min mormor døde.

    Men jeg har som nevnt ikke fått min arv.

    Og jeg klandrer Larvik Tingrett (som dere vel er etterfølger av) for dette.

    For de nektet meg offentlig skifte (da jeg bodde i England).

    Og mine sleipe slektninger har etter dette tusket til seg alt, og svindlet meg, for min arv, etter alle kunstens regler.

    Og de har også fått meg tvangsinnlagt, og de (min lillesøster Pia og far Arne Mogan Olsen) nektet å hjelpe meg (på en slags Judas-aktig måte) da jeg rømte til København i 2015 (fra lobotomi-trusler i Norge) og jeg måtte derfor leve som flaskesamler i København, i 3-4 måneder.

    (Min lillebror Axel er hats/mongo.

    Han er i opprør mot meg.

    For jeg avtalte med hans stemor Metter Holter, at jeg skulle leie et rom av de (en avtale Pia egentlig hadde inngått, men brøt) studieåret 1990/91, og så passe litt på Axel (som da var 11-12 år og gikk på Bogstadveien Spesialskole i 8-10 år) på fritiden.

    Og da har muligens Axel et slags ungdomsopprør mot meg.

    Og han er tidligere spesialskole-elev og nokså mongo (må man vel si).

    Så han tenkte jeg, at det ikke var noe vits, å spørre om hjelp.

    Når det gjelder mine to yngre søsken (Pia og Axel) så går liksom alt en vei, det er alltid jeg som må hjelpe de, og de blir sure hvis jeg ber de om noe.

    De mener at jeg er eldst, og derfor mener de, at det er sånn, at jeg alltid må hjelpe de (og spandere på de, og la de bo hos meg) og ikke omvendt.

    Så Pia og Axel er helt umulige, må jeg si.

    Min mor hadde visst fått LSD av sin lege-slektning Ole Herman Robak.

    Så min søster og Axel har kanskje blitt litt rare/uskikelige, av bo litt for lenge, hos min mor (på Tagtvedt, hvor min mor fikk et hus, av sine foreldre (det var pengene/arven etter Magna og Holger Adeler, som ble brukt, for å kjøpe dette huset)).

    (Noe sånt).

    Så jeg klandrer Larvik Tingrett for denne smørjen (siden at de ikke ville la meg få offentlig skifte).

    Og da jeg har et erstatningskrav mot Vestfold Tingrett (som vel er Larvik Tingrett sin etterfølger) mener jeg.

    Og den erstatningen bør helst være høy, siden at Larvik Tingrett har latt mine narko-offer-slektninger drive med dette, istedet for å ha offentlig skifte.

    Med det resultatet, at jeg har blitt ranet, for mange flotte/verdifulle ting, fra adelsslektene Adeler og Gjedde (og min mormors fars-slekt Heegaard, min mormors mors-slekt Nyholm, min morfar fars-slekt Ribsskog og min morfars mors-slekt Dørumsgaard).

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: fre. 15. juli 2022 kl. 22:46
    Subject: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>
    Cc: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>, <buskerud.tingrett@domstol.no>


    Hei,

    jeg viser til Deres brev fra 11. juli.

    (Se vedlegg).

    Dere skriver noe sånt som at jeg må kontakte Christell Humblen om arv.

    Men det må jeg klage på.

    Hu var liksom min stesøster, på 80-tallet.

    Men da jeg bodde i England (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) så prøvde jeg å ringe Christell et par ganger, for å prate om oppveksten osv. (jeg ble tvunget til å bo alene fra jeg var ni år, så derfor kjenner jeg ikke Christell så bra, må jeg si).

    Og da bare la hu på røret.

    (Hu nekta å prate med meg).

    Så vi er ikke på talefot, må jeg si.

    Så det må jeg klage på, at dere ber meg kontakte henne.

    (Spesielt etter at det tullet, fra deres forgjenger Drammen tingrett, når jeg prøvde å oppløse et sameie (mens jeg bodde i England).

    Det nekta dere plent å gjøre, og så kommer dette tullet nå, når jeg egentlig vil ha offentlig skifte.

    Noe jeg også forlangte etter min mormor, som døde i 2009 (ti år etter min mor).

    Men min mormor har jeg fortsatt ikke fått arv etter.

    For Larvik tingrett nekta å foreta offentlig skifte, og min mors slektninger, er mer eller mindre som kriminelle, så de har ranet meg da).

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var forresten sånn, at jeg sendte dere en mail.

    Og jeg har gått på noe som het handel og kontor (blant annet i Drammen, på Gjerdes videregående).

    Og der lærte vi at når borgeren bruker en bestemt korrespondanse-metode, så skal han få svar, på samme måte.

    Så hvorfor får jeg da brev (og ikke mail) lurer jeg.

    Her er det noen ugler i mosen (kan det virke som).

    Og hvor fikk dere adressen min fra?

    Jeg skrev bare min mail-adresse.

    Så her er det noen 'Stasi-greier' kan det virke som.

    Skjerpings!


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: ons. 6. jul. 2022 kl. 07:54
    Subject: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>
    Cc: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>


    Hei,

    min onde stemor Haldis (må man vel kalle henne) døde for noen uker siden.

    Og så var det sånn, at min yngre søster Pia sa, rundt årtusenskiftet, at alle oss avkom etter Haldis og min far, skulle arve like mye.

    Så jeg lurer da på om jeg får noe arv nå, som hu Haldis er død.

    Jeg har tidligere prøvd å få rettferdsvederlag for omsorgssvikt (fra min far og Haldis) under oppveksten (de tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år).

    Og jeg har også blitt snytt, av min fars yngre bror Runar.

    For min far skulle frasi seg arv, etter noen barnløse grandonkler osv., (sånn som jeg har forstått det).

    Men jeg arvet kun de to grandonklene (Gunnar og Otto Bergstø) som døde først.

    Men når han rikeste grandonkelen (Idar Sandersen) døde, så fikk jeg ikke noe arv.

    Og heller ikke når min fars kusine (som også var barnløs) døde, (ei ved navn Marit Olsen fra Rosenhoff i Oslo), så fikk jeg heller ikke noe arv.

    Så dette blir som noe lureri, synes jeg, at det er umulig å skjønne noe, av dette arve-greiene.

    Og det var også et byråkrati/tull uten like (fra tingretten osv.) da jeg skulle oppløse et sameie, som jeg arvet en del av, etter nevnte Gunnar og Otto Bergstø.

    Og jeg ble til snytt, for en god del av brøkene (cirka 50.000) når jeg etter bortimot ti år, endelig fikk min del av verdien, av dette sameiet (minus noe kunst, for Gunnar var maler-elev av Henrik Sørensen blant annet, så det kan være snakk om ran av veldig verdifull kunst, som jeg ble snytt for min del av verdien av, etter at de solgte Bergstø-eiendommene til barneombudet sine foreldre, istedet for å oppløse sameiet, da jeg ønsket dette, nemlig da jeg ble arbeidsledig i England, under finanskrisen).

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>
    Date: tir. 17. nov. 2009 kl. 09:47
    Subject: RE: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei,



    Ta kontakt med tingretten der hvor din mormor bodde. De vil kunne fortelle deg hvem som er arvinger i boet og hvilken skifteform som er valgt.



    Lykke til!



    Vennlig hilsen

    Peter Schjølberg

    Advokat



    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 16. november 2009 21:16
    Til: ps@s-law.no
    Emne: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor



    Hei,



    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.


    Mvh.



    Erik Ribsskog



    ---------- Forwarded message ----------
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/11/7
    Subject: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: ps@s-law.no


    Hei,



    min mormor, Ingeborg Ribsskog, fra Nevlunghavn, døde i sommer, og jeg er ikke på talefot, med resten av familien, for de har drevet og tullet med meg hele livet, (de er i illuminati, eller lignende, tror jeg).



    Men jeg har ikke hørt noe, fra noen, om noe arv.


    Enda jeg fikk noen dokumenter etter en dommer i Egypt og Haag, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var min mormors grandonkel, mener jeg, og noen fotografier av Anders Gjedde Nyholm, som var øverstkommanderende general i Danmark, i mellomkrigstiden, og som var min mormors morfar.


    Dette fikk jeg av min mormor, på 80-tallet, men det tok hun tilbake igjen, (noe som vel egentlig ikke går ann, å ta tilbake en gave).



    Så jeg regner egentlig de tingene som mine.


    Dessuten vet jeg at min mormor nok hadde noe formue, og flere verdifulle malerier, som har hengt på et dansk slott, (Højriis).


    Men ingen har kontaktet meg om arv, enda min mor døde i 1999, så hennes del, burde ble delt på meg og mine to søsken, såvidt jeg kan forstå.



    Jeg lurte på hvem jeg skal kontakte i Larvik kommune, for å høre om min mormor hadde noe testament, eller om hvordan arveoppgjøret har foregått.


    Håper dere har mulighet til å svare!



    Mvh.

    Erik Ribsskog





    __________ Information from ESET NOD32 Antivirus, version of virus signature database 4613 (20091116) __________

    The message was checked by ESET NOD32 Antivirus.

    http://www.eset.com

    IMG_20220715_0001 paint.jpg
    598K
  • Mer fra Skandinavia

    På tirsdag 26. september (i fjor) så dro jeg til København, med DFDS Crown Seaways.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bærum kommune (må det vel være) er treige med å tømme søppelkassene i Bekkestua sentrum:

    PS 2.

    Vinmonopolet på Bekkestua er ‘pilot-pol’ (noe jeg blogget om under pandemien) og kommunen driver også med noe ‘pilot-greier’:

    PS 3.

    Apropos piloter.

    Da jeg jobba som nest-sjef/assistent på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).

    Så var det noen kunder, som kalte makrell i tomat for: ‘Flykræsj’.

    (Husker jeg).

    Dette kan muligens ha vært Anne Lise og Lene fra Abildsø (Min Bok 2).

    (Tenker jeg nå).

    Bare at disse hadde blitt så lubne/’dundrete’, at jeg ikke kjente dem igjen.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Tomme hyller på Meny Bekkestua (er dette Bærum eller Russland, for å si det sånn):

    PS 5.

    Her driver de fortsatt og bygger (et år seinere):

    PS 6.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så har det vært en haug av byggeprosjekter på Bekkestua, siden før pandemien.

    Og disse byggeprosjektene har overlappet hverandre.

    Så Bekkestua har liksom vært beleiret, av X antall brakkebyer (med polske arbeidere osv.) i noe sånt som fem år nå.

    (For å si det sånn).

    Så man kan lure på hva politikerne tenker på.

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er den noen som klager på, at trikken til Bekkestua, kan bli nedlagt.

    Og den har nå blitt nedlagt.

    Men de har ikke lagt ned trikke-stasjonen.

    (Som man har bygget sammen med t-banestasjonen.

    For å si det sånn).

    Og t-bane-stasjonen har litt få benker.

    (Ihvertfall hvis man skal bort fra sentrum).

    Og derfor, så blir det lett til, at man setter seg, på trikken sine seks benker (er det vel).

    Men da er det ikke noe liv (folk/Ruter-ansatte) der.

    (Det er nesten som å henge utafor en søndags-butikk, på en ukedag.

    Noe sånt).

    Og så kommer det gjerne noen ekle folk (les: Kommunister/russere) som setter seg, nærmest oppå en.

    Og da blir det veldig klamt.

    (Siden at det ikke kommer noen trikker, osv.

    For å si det sånn).

    Så hvis de skal legge ned trikken.

    Så fjerne gjerne trikke-stasjonen og.

    (Vil jeg si).

    Sånn at dette ikke blir russerne sin nye ‘leke-grind’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og sett heller noen av benkene på t-banen sitt areal.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Jeg dro innom Vika Postkontor.

    (For jeg skulle sende et brev til Nav sin klagenemnd.

    Selv om dette ble noe ‘Sovjetstat-aktig’ (må jeg si).

    For Sivilombudet (var det vel) mente visst (hvis jeg husker riktig) at det var feil å sende Nav-klager, til Nav sin klagenemnd.

    Så de burde kanskje gjort om, til sånn det var i gamle dager.

    At Arbeidsformidlingen, Sosialkontoret og Trygdekontoret hadde hvert sitt lokale.

    Sånn at klagemulighetene osv., hadde vært mulig for folk, å forstå.

    Og det ville vel da også bli mindre Stasi-aktig.

    Siden at sånn som det er nå, så vet de liksom alt om en.

    Mens dette vel heller burde vært på en ‘need to know-basis’ (som ikke fikk Orwell til å snu seg i graven).

    For å si det sånn).

    Og hu som var på jobb (i lag med en pakistaner vel) ligna forresten, på Stryn-kassadama Solveig fra Rimi Nylænde.

    (Som jeg nokså nylig har blogget om).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Enda mer om dette:

    PS 12.

    Og enda mer om dette:

    PS 13.

    Burger King Klingenberg har kun en ganske liten skjerm, hvor det står, når maten er ferdig.

    Og på McDonalds Nørreport Torv, i København.

    Så har de noe lignende.

    Men der har de ihvertfall skjermen over disken.

    Sånn som det er nå, så er det ekkelt/klamt.

    (Må jeg si).

    For sist jeg var der (i forrige uke) så hadde de også satt bestillingsautomater under skjermen (der hvor plakaten med hu med det røde hårbåndet står osv.).

    Og det er jo egentlig ikke noe dedikert/egnet sted, å stå å vente, på maten.

    Så jeg tenkte (i forrige uke) at jeg står foran bestillings-automaten.

    (For det var mange andre automater ledige.

    Og de har som sagt ikke noe egnet vente-område.

    Argos i England, har for eksempel noen stoler.

    Hvor man skal sitte og vente.

    Mens noen ansatte driver og finner, de varene man har bestilt, på et lager/bakrom.

    Kom jeg på nå).

    Men da ble det sånn (når jeg stod ved den bestillingsautomaten, i forrige uke) at jeg ble beglodd, av andre kunder, som hadde bestilt før meg.

    Så det ble kjempe-ekkelt, må jeg si.

    Så Burger King burde også fått seg en skjerm, over disken der.

    (Må jeg si).

    De kan jo gå inn på en hvilken som helst sportspub.

    Og se der, at det er mulig, å ha mer enn en TV/skjerm (i et lokale).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Jeg gikk innom Narvesen Continental.

    Og så kjøpte jeg en t-bane-billett (blant annet).

    (Jeg tenkte, at det er greit å ha en sånn billett, i lommeboka.

    For jeg er vant til å ha månedskort.

    Så jeg er ikke vant til å alltid tenke på, at jeg må ha penger, til t-bane-billett hjem.

    Når det gjaldt Reisekort-løsningen, som Ruter også har.

    Så kunne man laste opp en saldo (reisepenger) på de kortene (på lønnings-dagen, for eksempel).

    Men det kan man ikke, på Ruter-appen(e).

    Og å bruke Reisekort, er ikke så enkelt lenger.

    For Ruter har fjernet (dette var vel under pandemien) mer eller mindre alle billett-automatene sine.

    Og Ruter-kiosk-salg-systemet (som vel heter Cobra) virker nesten aldri.

    Har jeg inntrykk av).

    Og da forklarte Narvesen-dama, at det er mye problemer, med Ruter sine ‘geniale’ systemer.

    Så Ruter burde kanskje ‘spole tilbake’ til år 2003 (for eksempel).

    Og heller ha de billett-slagene som de hadde da.

    (Da hadde de fleksible månedskort i papp/kartong (og flexi-billetter, som kunna ha i lommeboka) osv.

    Mener jeg å huske).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Enda mer om dette:

    PS 18.

    Og enda mer om dette:

    PS 19.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 20.

    Det kan forresten virke som, at det gikk en slags djevel, i Narvesen-dama.

    For det står jo: ‘Stortingsgtata’ på kvitteringen i PS 17.

    Det må vel ha vært noe kødd, fra hu Narvesen-dama.

    (Må man vel gå ut fra).

    Jeg husker fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.

    (Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    Da pleide klasseforstander Aakvåg (som visst er fra Oslo) å dra oss med, på et par klasseturer, til Oslo, i året.

    (Unntatt et halvår.

    Da vi dro til marinemuseet i Horten (med etterfølgende shopping i Tønsberg).

    Var det vel).

    Så jeg husker denne Narvesen-kiosken (i Stortingsgata) fra 80-tallet.

    (På den tida så fantes det forresten enda en Narvesen-kiosk i Stortingsgata (husker jeg).

    En som lå nesten oppe ved Stortinget.

    Var det vel.

    Det var vel forresten der hvor utestedet Børsen lå, på 90/00-tallet (eller i nabobygget).

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så dette er snakk om en kiosk, som har eksistert, i 40-50 år.

    (Hvis ikke enda lenger).

    Så at de skal ha sånne skrivefeil, på kvitteringen.

    Det virker litt rart.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det var mye papp i hyllene (må man vel si) på Extra Pilestredet Park:

    PS 22.

    Extra var utsolgt for alkohol-wipes.

    Og seinere har jeg funnet ut, at Extra/Coop har slutta med denne varen.

    Og det lurer jeg på, om er, fordi at ‘pakkisene’ (som de ble kalt før) ikke liker, at denne varen, heter noe med alkohol.

    Hm.

    Jeg husker at på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Så solgte Odmund Larsen sin kolonial/landhandel på Sand (sør for Svelvik) denne varen.

    (For jeg var med min far og handla (for jeg satt på med han hjem fra min farfars trevarefabrikk, hvor jeg også jobba litt noen ganger, pluss at jeg fikk middag hver dag, i nabobygget, av min farmor).

    Og så spurte jeg han, hva den varen var.

    Husker jeg).

    Men nå for tida (etter pandemien) så får man ikke ta i alko-wipes lenger, i matbutikkene.

    (Muligens med unntak av OBS.

    For der har jeg ikke handla, siden før pandemien.

    For å si det sånn).

    Og dette var en vare, som jeg ble vant til å kjøpe, under pandemien (husker jeg).

    For når jeg spiser på Burger King eller McDonalds.

    Så er det ikke alltid, at jeg kan gå fra brettet/maten, for å vaske henda.

    (Da kan det hende at noen tuller med maten.

    Må man vel si).

    Og håndgel er litt klissete/klinete/flaut å bruke (foran masse andre folk) må man vel si.

    Så få tilbake denne varen (alko-wipes) i matbutikkene.

    (Som på 70/80-tallet.

    Og under pandemien).

    Vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Her var det rot:

    PS 25.

    DFDS-ferjene har ikke hamburger-bar.

    Så jeg dro på Rema, for å kjøpe noen gode kjøttboller (fra Nordfjord).

    (Disse var på tilbud, på den tida jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem (vinteren 2018).

    Så derfor begynte jeg å ete de.

    På den tida ble de solgt i brett (av plast).

    Og jeg åt de kalde/uoppvarmede (på samme måte som nordmenn har pleid å spise kalde/uoppvarmede wienerpølser (noe det har stått om i leserbrev i avisene osv., at disse varene er jo stekt/kokt (hos produsenten) så de skal være spisbare, rett fra pakken)).

    Og jeg pleide å kjøpe et glass med hot/billig taco-saus, og hele over.

    Og så åt jeg dette med plast-gaffel.

    (Enkelt, godt, mettende, protein-rikt/næringsrikt og billig (jeg tror det var sånn, at man fikk 600 gram kjøttboller og et glass taco-saus til under femtilappen).

    Noe sånt).

    Og nå finnes hverken plast-gafler, Nordfjord kjøttboller i brett eller billig tacosaus som er hot, på Rema.

    Hvis jeg ikke tar mye feil).

    Men Rema Ila var utsolgt for disse kjøttbollene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    PS 27.

    Så sier kanskje folk, at: ‘Kjøp de XXL-kjøttbollene istedet’.

    Men de tror jeg at inneholder noe hjernemasse (eller noe annet rart) istedet.

    For de kjøttbollene (‘Nordfjord Svenske Kjøttboller’) som jeg pleide å kjøpe i Trondheim.

    De inneholdt mer proteiner.

    (Jeg har sjekka bakpå pakkene).

    Og de er også laget, av kjøtt, fra gårder, på Vestlandet.

    (Må man vel gå ut fra).

    Ihvertfall så består de, av både svine- og okse-kjøtt.

    (Av ganske bra kvalitet.

    Virker det som).

    Og det er muligens svinekjøttet som gjør, at smaken blir ekstra god.

    (Noe sånt).

    Men smaken på de XXL-kjøttbollene er ikke like god.

    (Vil jeg si).

    Og lunsjkakene og karbonadene smaker litt traust/kjedelig, i forhold.

    (Må man vel si).

    Så litt rart/dårlig av Rema, at de ikke har de mest næringsrike og velsmakende varene.

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Noen (på nettet) mener at man må varme opp matvarer (som wienerpølser) selv om de er kokt hos produsenten.

    Men da jeg bodde på Løvås gård, våren/sommeren 2005.

    Så husker jeg, at min mors yngre bror Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen.

    Hu pleide noen ganger, å dra med folka på gården, til en plass utendørs.

    Og så hadde hu med en pakke wienerpølser (husker jeg).

    Og noen ganger, så droppa hu/vi, å lage bål.

    Og så spiste vi pølsene rett fra pakka.

    (For å si det sånn).

    Så det er en slags norsk tradisjon (virker det som).

    (Å spise pølser rett fra pakken).

    For jeg også lest leserbrev, om dette temaet, i avisene, på 80/90/00-tallet.

    (Mener jeg å huske).

    Og hva med kjøttpålegg, som kokt skinke.

    Skal det også varmes opp, før man spiser det?

    Min tremenning (som egentlig er adoptert fra Korea) Øystein Andersen.

    Han pleide å lage seg brødskiver med ost, skinke og majones (på 80/90-tallet) husker jeg.

    (Dette var hjemme hos hans adoptivforeldre Reidun (min fars kusine) og Kai, i Marcus Thranes vei, i Lørenskog.

    For å si det sånn).

    Men det var ikke sånn, at Øystein varma opp disse brødskivene.

    Sånn mat (som er kokt hos produsenten) det eter nordmenn (og koreanere) ofte rett fra pakka.

    (Vil jeg si).

    Og det samme med varer som grilla kylling.

    (Som man ofte kan finne, i de samme kjølediskene.

    Noen meter lenger bort (som regel).

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    På Vippetangen terminal, så er det som regel sånn, at kun en brøkdel av DFDS sine innsjekkingsautomater virker:

    PS 30.

    Det var et kuse-hår (eller noe lignende) på brus-begeret (som ei slags pakkis-dame-ansatt ga meg, for å fylle opp selv) på Burger King:

    PS 31.

    Tidligere solgte DFDS-ferjene Amstel-øl (som var det mest populære merket i Ayia Napa (hvor jeg havna, etter å kjøpt uspesifisert sydentur (etter råd fra Magne Winnem) sommeren 1998)) men det har de visst nå slutta med:

    PS 32.

    Siden at jeg er sosialklient (og ikke har så god råd).

    Så vorsa jeg ganske lenge, på lugaren.

    Og da jeg endelig kom meg opp i nattklubben.

    (Klokka halv to).

    Så var den stengt.

    Og jeg har jo bodd mange år i Oslo.

    (Fra 1989 til 2004).

    Så jeg veit at i Oslo, så stenger øl/drink-salget, klokka tre.

    Og så må man gå, før klokka halv fire.

    Men da jeg kom opp i nattklubben (klokka halv to).

    Så var alt stengt.

    (Og man kunne ikke høre noe musikk, eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Så det er litt som at disse ferjene er drevet av indremisjonen (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Jeg husker da min lillesøster Pia kom hjem fra en 5-6 uker lang ferie, til Torrevieja, sommeren 1989.

    Da skrøyt hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) av at nattklubben Pacha der, var åpen, til klokka 6-7, om morgenen.

    Men prøv å forklar det, til noen late dansker.

    Nattklubben åpner klokka 24 (eller om det er klokka 23).

    Og stenger de en time seinere (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    PS 34.

    Enda mer om dette:

    PS 35.

    Det står på plakaten overfor.

    At nattklubben er åpen i helgene og på utvalgte avganger.

    Det er vel noe nytt (at de bare har åpent på noen ‘hemmelige’ dager).

    Sånn var det vel ikke tidligere.

    (Såvidt meg bekjent).

    Så dette er noe slags ‘russisk’ tull.

    (Må man vel si).

    Og denne ferja (Crown Seaways) har to nattklubber.

    De har også en med live-musikk osv., som ligger i etasjen under.

    Men det var ikke sånn, at jeg hørte noe musikk, fra den nattklubben.

    Når jeg gikk opp til Sky Club.

    (For å si det sånn).

    Så alt var helt dødt, på ferja.

    (Må man vel si).

    Og det var sånn, at jeg prøvde å finne ut når nattklubben(e) åpna og stengte, ved å se på info-TV-kanalen osv. (på lugaren).

    Men det mangla informasjon (må jeg si).

    Og også informasjon om hvor lenge tax free-butikken er åpen, mangla.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det stod forresten en haug av folk, og menga seg med hverandre, utafor Sky Club (hvor det er røyke-område og dekk-bar (som også var stengt) osv.).

    Men om dette var ansatte eller gjester (eller en slags blanding).

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    PS 37.

    Jeg skulle til Ballerup.

    For å purre på Tryg.

    Som skylder meg en erstatning.

    (Ifølge norske myndigheter).

    Siden at ei advokat-dame (Ida Valen Rukke) sveik meg.

    Jeg fikk fem timer fri rettshjelp (fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.

    (Dette var fordi at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.

    Og da ga Fylkemannen meg istedet litt fri rettshjelp-støtte, til en lignende sak, mot Svelvik kommune.

    Sånn som jeg husker det).

    Men Ida Valen Rukke bytta arbeidsgiver.

    Og hennes tidligere sjef sa da (i en mail til meg) at da tilhørte min omsorgssvikt-sak dem.

    (Noe sånt).

    Og staten (Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet) sa at da måtte jeg få erstatning fra Tryg.

    For Ida Valen Rukke var forsikret der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Jeg pleier å ta tog, fra Oslo til Sandvika.

    For å levere bilag til Nav.

    (Siden at jeg er sosialklient for tida).

    Og fra toget, så kan man se, at Tryg har en slags hovedkontor (eller noe lignende) på Skøyen.

    (De har vel et svært neon-skilt (eller noe lignende) på et bygg der.

    Noe sånt).

    Så rett før pandemien.

    Så gikk jeg av toget der.

    Men det var ikke noe kunde-inngang der (eller resepsjon).

    (Såvidt jeg kunne se).

    Så det er mulig, at de bare har, et slags kontaktsenter der.

    (Noe sånt).

    Og derfor tenkte jeg, at Tryg er jo et dansk firma egentlig.

    Og siden at det ikke hjelper noe, å sende Tryg mailer.

    (De har sluttet å svare.

    For å si det sånn).

    Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra innom dem, i København (Ballerup).

    (Siden at jeg pleier å dra en del med danskebåten (siden at den er billigere enn Kiel-ferja, osv.).

    Så det er den eneste ferien/avkoblingen (mer eller mindre) som jeg har råd til.

    Må jeg si).

    For der (i Ballerup) så har Tryg kanskje en resepsjon (hvor man kan prate med noen ansatte).

    (Tenkte jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Nå er det forresten sånn.

    At min avdøde mors fetter Steffen Heegaard.

    Han har jobba, som direktør, hos forsikringsselskapet TopDanmark, i mange år.

    Og deres hovedkontor ligger også i Ballerup.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var sånn, at jeg lurte på, om jeg skulle dra innom der også, med noe konfekt (fra tax free-butikken) til min grandtante Unse.

    (Mens jeg først var i Ballerup.

    For å si det sånn).

    Men jeg søkte på nettet.

    (Før jeg dro).

    Og Steffen hadde visst førtidspensjonert seg.

    (Eller noe lignende).

    Og jeg fant seinere ut, at Unse visst hadde dødd (under pandemien).

    (Jeg fikk forresten en sølvskje, i dåpsgave av Unse (på begynnelsen av 70-tallet).

    Og det veit jeg.

    For det var sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og da var det sånn, at jeg pleide å besøke min mor (og de) i Jegersborggate (i Larvik) cirka en helg hver måned.

    Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Så viste min mor meg, at den sølvskje-dåpsgaven fra Unse, lå i en bestikk-skuff, på kjøkkenet, i Jegersborggate.

    Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.

    (Når min mor forklarte, at min dåpsgave fra Unse, lå der.

    For å si det sånn).

    Og min mor ble jo tvanginnlagt (på Granli sinnsykehus, i Sem) på midten av 80-tallet.

    Så det er mulig, at tingene hennes ble borte, i forbindelse med det.

    For hu nevnte aldri den dåpsgaven igjen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hvor den ble av.

    Det veit jeg ikke.

    For å si det sånn.

    Men det er kanskje vanlig, at det mødrene, som liksom eier dåpsgavene, til ungene sine.

    Hm).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    På Nordhavn togstasjon, så var det bare en billett-automat.

    Og noen folk (muligens italienere) stod kjempelenge foran den.

    Og jeg pleier vanligvis bare, å gå til McDonalds (eller Burger King) osv., når ferja kommer fram til København.

    Men jeg har også testa, å ta toget.

    For eksempel, så var det sånn, før pandemien.

    At jeg tok toget til Amager en gang.

    For å se der.

    (Siden at det ligger ved havet.

    For å si det sånn).

    Og da var det vel sånn, at jeg kjøpte billett (et dagskort) i 7-Eleven-kiosken.

    (Som ligger der trappa opp til plattformen er.

    For å si det sånn).

    Og da jobba det noen hyggelige danske damer der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men denne dagen, så var det sånn, at det bare jobba en slags homse der.

    (Som ikke sa: ‘Værsågod’, eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Så det var tull, uansett hvor jeg prøvde å kjøpe billett.

    Og tilslutt så fant jeg ut (når automaten ble ledig) at billett til Ballerup, kosta det og det.

    Men disse billettene var til et bestemt tog.

    Og de gikk hvert tiende minutt.

    Og tog (unntatt kanskje i Sveits) er ofte forsinka.

    Så jeg forestilte meg, at det ble som noe stress/tull/upraktisk.

    (Å kjøpe billett til 10.37 toget, liksom.

    For å si det sånn).

    Og siden at jeg var skillsmissebarn.

    Så er jeg nesten oppvokst på Vestfoldbanen.

    (Jeg bodde (fra høsten 1979) hos min far på Berger.

    Mens min mor bodde i Larvik.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at man kunne godt gå av toget, og surre litt rundt i Tønsberg.

    Og så ta det neste toget (to timer seinere) til Larvik.

    (På den samme billetten).

    Og jeg hadde tenkt å kjøpe burger, på McDonalds Nørreport Torv.

    Så det ble til, at jeg kjøpte et dagskort.

    (Som da jeg dro til Amager (og fikk hjelp av hu nevnte 7-Eleven-dama).

    Før pandemien).

    Men da jeg dro tilbake igjen til København.

    (Jeg tok en buss, fra like ved Tryg sitt hovedkontor.

    Til Ballerup sentrum).

    Og da ble det kontroll på bussen.

    Og det viste seg, at det dagskortet, som gjaldt helt til Amager, osv.

    Det gjaldt ikke like langt, i de andre retningene.

    Så jeg fikk bot.

    Og den boten klagde jeg på, til Solvit.

    For det stod ikke noe informasjon (for turister osv.) om dette, på togstasjonen (ved billett-automaten).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så dette blir som, at danskene mener, at kun folk fra Sjælland skal dra med toget.

    (Vil jeg si).

    Når de ikke informerer, til folk (med sone-kart osv.) angående dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Her er mer om dette:

    PS 42.

    Enda mer om dette:

    PS 43.

    I London (for eksempel) så hadde de (i 2017) plenty av billett-automater, på en lang rekke (på undergrunnen/t-banen/tuben) men Danmark er visst et uland, på dette området:

    PS 44.

    Disse brukte kjempelang tid:

    PS 45.

    Hu her sneik (og han pakkisen som hu var i lag med, lukta kjempevondt):

    PS 46.

    Her er mer om dette:

    PS 47.

    Enda mer om dette:

    PS 48.

    Og enda mer om dette:

    PS 49.

    Det var forresten to ‘kommune-arbeidere’ der, som absolutt skulle lage propp i trappa (med en slags ‘løv-støvsuger’ osv.) når rushet fra ferja dukka opp:

    PS 50.

    Mer om han på 7-Eleven:

    PS 51.

    Mer om kommune-arbeiderne:

    PS 52.

    Det i trappa (når rushet fra ferja dukka opp) virka litt teatralsk (må jeg si):

    PS 53.

    Mer om hu som sneik:

    PS 54.

    På McDonalds Nørreport Torv så var det en gubbe som gikk meg ned.

    Så jeg måtte liksom bytte plass.

    Da jeg måtte leve som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).

    Så var jeg innom denne McDonalds-restauranten, en eller to ganger daglig, og kjøpte billige burgere (til ti kroner).

    Og disse åt jeg, i etasjen over.

    Sånn at jeg fikk litt varme (og mat) i kroppen, om kvelden.

    Før den natt-cafeen (i Hillerødgade) som jeg hadde en fast sovepose hos, åpna igjen for natten.

    Og da var det aldri sånn, at noen gikk meg ned der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men nå er det ofte homsete der.

    (Vil jeg si).

    Så jeg har helt slutta å spise der.

    Jeg eter heller, på en mer eller mindre ‘lur’ plass, som jeg fant ut om (i Botanisk Have) da jeg levde som flaskesamler.

    Selv om danskene har begynt å tulle (med ‘russiske’ ombygginger) i Botanisk Have.

    Så de siste gangene jeg har vært i København.

    Så har det vært litt som et helvete, å dra til Botanisk Have (som ble konstruert av min tipptipptipptippoldefar Frederik Holbøll i sin tid) for å spise burger.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Her er mer om dette:

    PS 56.

    Enda mer om dette:

    PS 57.

    Jeg lurer også på, om de som jobba der (det begynte forresten en ung nordmann der, som snakka ‘tulle-dansk’ i 2015) ropte opp ‘treoghalvfems’ før det tallet kom opp på skjermen, siden at de visste at jeg var norsk (jeg betalte med Visa fra Nordea Norge) og skulle tulle:

    PS 58.

    I Ballerup så ble de kanskje mer traumatisert av 11. september (enn andre steder) siden at de visst har et eget World Trade Center der:

    PS 59.

    Det var skiltet til Tryg sin hovedinngang (resepsjon) men det var litt misvisende, for det skiltet ledet mer til Nets/Dankort sin resepsjon (vil jeg si) så det var ikke sånn, at Tryg sin resepsjon, var den eneste jeg var innom:

    PS 60.

    Jeg fikk snakke med ei gammel dame (som muligens kunne mistenkes for være pensjonist) i Tryg sin resepsjon.

    Men det var ikke sånn, at jeg fikk snakke med noen, på et kontor der.

    Hu resepsjons-dama henviste meg, til et bakrom.

    For å ringe, til de som sikkert jobba, i det samme bygget.

    (Noe sånt).

    Og i det rommet (ved resepsjonen) så var det homsete (må jeg si).

    Det fantes kun to telefoner.

    Og disse stod klin inntill hverandre (på et slags bord).

    Og fra før, så var det, en dansk gubbe der.

    Så det ble til, at man liksom måtte menge seg, med den nevnte gubben, på et lite område (i det egentlig nokså store rommet).

    Så Tryg må ha brukt noen interiør-arkitekter, som har vært på fylla (eller noe).

    (Muligens de samme, som City Self-Storage (med sitt klamme bord, med to stoler som står kjempenærme hverandre) har brukt i Norge.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk snakke med ei dansk dame (Lotta Holm eller noe) på telefonen.

    Men det kom ikke noe ut av det.

    Vi ble vel enige om at jeg skulle sende en ny mail, til Tryg i Norge.

    Men de har ikke svart på den mailen heller.

    Jeg prøvde å klage til Tryg sitt eier-selskap.

    (Tryg er vel eiet av en sånn klam stiftelse (som Bertelsmann Arvato, som jeg har en arbeidssak mot).

    Så det er muligens sånn, at man blir uglesett, hvis man klager på disse.

    Noe sånt).

    Men de ville heller ikke svare ordentlig.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig at jeg må besøke de og (i en annen del av København).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 61.

    Her er mer om dette:

    PS 62.

    Enda mer om dette:

    PS 63.

    Og enda mer om dette:

    PS 64.

    På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom Aldi Nordhavn.

    (Aldi-butikkene i Danmark er nå forresten kjøpt opp av norske Rema).

    Og da var det en tyrkisk butikkleder (eller noe) som gikk meg ned, når han skulle hjelpe, en nazi-kunde (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 65.

    Her er mer om dette:

    PS 66.

    Enda mer om dette:

    PS 67.

    Og enda mer om dette:

    PS 68.

    Og enda enda mer om dette: