Romjula 1998, så dro Glenn Hesler meg med på ‘harry-tur’ til Sverige, husker jeg.
Hans kamerat, Alex fra Torshov, var også med.
Vi kjørte i Glenn Hesler sin Volvo stasjonsvogn.
Men før vi kjørte avgårde, så viste jeg Glenn og Axel mitt nye vidunder.
Altså min svart metallic Ford Sierra, som jeg nettopp hadde kjøpt, da.
Den bilen stod trygt plassert på en parkeringsplass, nede i kjelleren, i Rimi-bygget.
Grunnen til dette, det var den stygge nabogården, til Rimi-bygget, (nemlig Waldemar Thranes gate 3), ble revet, av et firma som het Dokken, fra Buskerud, vel.
Og da var det sånn, at jeg en dag plutselig fikk en anonym telefon.
(Jeg mener å huske at han mannen i 30-årene vel, som ringte, ikke oppga navnet sitt, da).
Han som ringte spurte meg bare om jeg hadde lagt merke til det, at jeg hadde fått en ny bulk, i bilen min.
(Som var litt bulka fra før, da.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Jeg svarte det, at jeg ikke hadde merka det.
Men at jeg skulle ta en kikk.
Han som ringte, (og som hadde fått tak i navnet mitt, ved å se på skiltet til bilen min vel).
Han sa da at det firmaet, som rev Waldemar Thranes gate 3, hadde kasta en stein, (eller noe), på bilen min.
For de hadde bomma på en container da, (eller noe sånt), mens de dreiv med rivearbeid.
Og truffet bilen min, som da stod parkert, mellom Waldemar Thranes gate 3 og Waldemar Thranes gate 5, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha sett at det hadde dukket opp en ny bulk, på bilen min.
Så gikk jeg inn i Waldemar Thranes gate 3 der.
Og spurte om jeg kunne få prate med en av sjefene.
Men jeg ble kasta ut, og vel også trua.
Ihvertfall fikk jeg kjeft, da.
Så det endte med at jeg ringte politiet, for å finne ut hva navnet på firmaet var, da.
Og da pekte en sjef der, (som først klagde på meg til politiet, siden jeg hadde gått inn, uten hjelm der), på en maskin av noe slag, som stod langt inne i bakgården, til Waldemar Thranes gate 3, da.
Og sa det, at firmanavnet stod på gravemaskina, (eller noe sånt).
Og da måtte jeg gå langt inn en vei der, og studere gravemaskina, før jeg fant et ganske så lite klistremerke, (var det vel), som det stod Dokken AS på da, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg prata så med Magne Winnem om den her skaden, på bilen, da.
For Magne Winnem han pleide å ringe meg, for å prate om ditt og datt, en gang i uka, eller noe sånt, da.
(Noe sånt).
Og Magne Winnem, han foreslo at jeg burde avtale med Dokken AS at jeg ikke rettet ut bulken, men at jeg istedet fikk noen tusenlapper, i erstatning.
Magne Winnem mente at det var vanlig, å løse sånne tvister sånn, da.
Så jeg dro til Gjensidige, (eller om det var Storebrand), på Helsfyr.
(Jeg hadde vel Gjensidige, som forsikringsselskap, på Hi-Ace-en.
Og Storebrand på Sierra-en.
Noe sånt).
Og de takserte hvor mange tusen det ville kostet, å få rettet ut den bulken, da.
Og han som takserte den skaden, han sa at det var nesten sånn at han kondemnerte bilen.
Siden dette var en gammel bil, allerede i 1998, (det var en 1986-modell), og den var ikke verdt så mye, ifølge papirene til Storebrand, da.
Men bilen unngikk akkurat å bli kondemnert, da.
Og jeg fikk et overslag, om at det ville kostet 6-7.000, (eller noe i den duren vel), å få rettet ut den nye bulken, på bilen, da.
Og da sendte jeg vel en e-post, til Dokken AS.
(Noe sånt).
Og til slutt, så fikk jeg istedet 2-3.000, i erstatning, sendt til bankkontoen min, fra Dokken AS, da.
(Sånn som Magne Winnem hadde rådet meg til å prøve å få til, da).
Istedet for å bruke penger, på å rette ut bulker, på den ganske gamle bilen, som var litt bulka fra før og, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etter det, at jeg hadde måttet ringe politiet, for å få vite navnet, på det firmaet, som drev rivearbeid, i Waldemar Thranes gate 3.
Så likte jeg ikke det, å parkere bilen min, utafor Waldemar Thranes gate 3, lenger.
For jeg syntes at en del av de folka, som jobba, i Dokken AS, virka litt utrivelige, da.
Og jeg ville ikke ha flere bulker, i bilen min, liksom.
Så jeg ringte Rimi sitt hovedkontor da, for å høre, om det var noe mulighet, til å få parkere bilen min, på en av pakeringsplassene, i kjelleren, til Rimi-bygget, da.
(Der hvor Magne Winnem vel hadde parkert, da han bodde i Rimi-bygget der, noen år tidligere, da).
Og da fikk jeg prate med ei kone, på Hakon sitt hovedkontor, som var litt oppi åra, da.
Og hu sa det, at ‘Stein Erik’, hadde latt to gutter, (som hu sa navna på vel), på parkere nede i kjelleren, da.
Gratis, da.
(Og jeg har også lest om, i Natt og Dag, i en rykte-spalte, at Rimi Hagen hadde utstyrt to gutter, med gratis leilighet, i Oslo sentrum.
Så kanskje det var disse gutta, som hu ‘garasje-dama’, på Rimis hovedkontor, mente, da.
Det er mulig).
Og at de andre pakeringsplassene, ble brukt av tannlegen i andre etasje, og sånn.
Men at det fantes en ‘ulykkes-parkeringsplass’ der.
Som var veldig vanskelig, å parkere på, da.
For man måtte svinge bilen sånn og sånn da, innerst i kjelleren der.
(Så ingen likte å bruke denne vanskelige parkeringsplassen, da.
Og jeg derfor fikk lov til å bruke den gratis, da.
Mens det byggefirmaet dreiv og reiv ned Waldemar Thranes gate 3, da).
Og da var jeg bare glad, siden at jeg hadde fått en parkeringsplass, i kjelleren, i Rimi-bygget der, da.
Selv om Sierra-en var en ganske stor personbil, som egentlig var litt vel stor, til å parkere, på den vanskelige parkeringsplassen, da.
Så jeg klarte å lage et par riper i lakken en morgen, (når jeg var trøtt), og hadde litt dårlig tid, før jeg skulle på jobben, da.
En gang i 1999, vel.
(Og etter 1999, så bytta de kode, (eller noe sånt), til parkingsplass-delen, i kjelleren, i Rimi-bygget.
Og da fikk ikke jeg noe ny kode da, (eller om det var nøkkel).
Så det var bare i et halvt år, eller et år, (eller noe sånt).
At jeg kunne bruke den parkeringsplassen, i kjelleren, i Rimi-bygget, da).
Men Sierra-en min, den så vel litt kul ut, tror jeg, der den stod parkert, i garasjen, i kjelleren, til Rimi-bygget, i romjula, i 1998, da.
Da jeg viste den fram, for Glenn Hesler og Alex fra Torshov.
Men jeg var ikke så opptatt av den bilen, at jeg absolutt måtte kjøre den, til Svinesund, da.
Så det var ikke sånn, at vi kjørte to biler dit.
Nei, jeg ble bare med til Svinesund, fordi at Glenn Hesler hadde mast, da.
Og jeg tenkte at jeg kunne kanskje kjøpe et stereoanlegg til bilen, i Sverige, da.
Siden faren min og brødrene hans, lurte litt på, å kjøpe en politiradio, i Svinesund, på 70/80-tallet, husket jeg.
Så jeg mente å huske at de også hadde ganske billige bilstereoanlegg, i Svinesund, da.
(I de samme butikkene, som de solgte politiradioer.
Fra 15-20 år tidligere, eller noe, da).
Så jeg bare satt på med Glenn Hesler, i hans Volvo stasjonsvogn, til Sverige, da.
For å spare bensin-utgifter, vel.
Og han Alex satt vel i baksetet.
(Eller hvordan det var igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i Sverige så fant jeg en ganske bra JVC-bilstereo, med CD og radio, (var det vel).
Og med avtagbart quartz-panel, osv.
Til 1500 svenske kroner da, (var det vel).
Så jeg kjøpte det, da.
Og jeg fikk også to Pioneer-høytalere, av Magne Winnem, som han hadde i garasjen sin, (var det vel), ute i Spikkestad, da.
En gang jeg var ute hos han, for å låne en sånn ‘varmluft-blåser’, som jeg brukte på bilen, for å ta av noen fartstriper, som jeg syntes at så litt harry-e ut, da.
Så jeg monterte stereoanlegget i bilen, på en fridag, i romjula, da.
Selv om jeg måtte gjøre det utafor Statoil Kiellands Plass der, (husker jeg).
For sikringene i bilen røyk hele tida, da.
Mens jeg prøvde å få det stereoanlegget til å funke, da.
Men jeg klarte det til slutt, etter en del timer og strev, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter den Sverige-turen, så nevnte vel Glenn Hesler det, at jeg burde kjøpe meg CD-brenner og.
Og at det var kult, da.
Så jeg kjøpte meg en CD-brenner, til 2500 kroner cirka, på Komplett da, i Torggata, (som var en ganske nyåpnet butikk vel, på den her tida).
(Hvis det ikke var på Clas Ohlson i Torgata, da).
Og så fikk jeg som hobby, å brenne CD-er med favorittsangene mine på, da.
Som jeg konverterte, fra mp3, til vanlig CD, da.
(Ved å bruke noen dataprogrammer, som jeg fant på nettet, da).
Og så digga jeg de her mp3-ene, (som jeg hadde enten funnet på nettet, eller laget selv, ved å ‘rippe’ CD-er), da.
(Blant annet så lånte jeg en Portishead-CD, av Ove, en gang jeg var på besøk hos han.
For jeg likte den ‘Sour Times’-sangen osv., husker jeg).
Men det var nok sånn, at de fleste sangene, som jeg hørte på, i Sierra-en.
Det var sanger som jeg hadde lastet ned fra nettet, (som mp3-er), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi var i Sverige, så dro vi også innom et supermarked, (Norby?), husker jeg.
Og da kjøpte jeg blant annet noen søppelsekker der, (husker jeg).
Og da spurte Alex fra Torshov meg, hvorfor jeg kjøpte de, husker jeg.
Mens jeg betalte med kort vel, i kassa til ei ganske fin svensk kassadame, i supermarkedet der, da.
Og da svarte jeg det, (som om det var noe morsomt, da).
At når jeg rydda hjemme i Rimi-leiligheten min.
Så holdt det ikke å bruke bæreposer, da.
For da måtte jeg bruke søppelsekker, for å få plass til all søpla, da.
(Men jeg spiste såpass mye mat hjemme vanligvis, etter jobben, (hvor jeg vanligvis jobba seinvakter, da).
Så jeg måtte nesten bruke en søppelsekk hver dag, da.
For å få med all søpla.
Selv om den søppelsekken ikke ble så full akkurat, da.
Men en bærepose ville blitt overfull, liksom.
Så det var praktisk å bruke en søppelsekk da, når jeg rydda leiligheten min, syntes jeg.
Så jeg rydda vel en gang om dagen vanligvis da, i Rimi-leiligheten min.
Men det var ikke sånn at den Rimi-leiligheten var strøken, til alle tider, liksom.
For når jeg hadde satt meg ned, og spist en stor kebab og en grandiosa-størrelse frossenpizza, liksom.
Etter en slitsom dag på jobben.
Så ble jeg ofte sittende noen timer, foran PC-en, da.
For å quizze, på #quiz-show, og sånn, da.
Og så venta jeg til jeg kom hjem fra jobben, den nesten dagen, med å rydde i stua, da.
Og da kaste tomme pizza-esker og sånn, da
Det ble bare sånn, liksom,
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at David Hjort, (som jeg chatta med, på irc), ville at jeg skulle kjøpe med noen brusbokser, (eller noe), for han, i Sverige, da.
Så jeg fikk Glenn Hesler til å kjøre innom David Hjort, på Bjørndal, på vei hjem fra Sverige, da.
Muligens etter å ha kjørt Alex fra Torshov hjem.
(Noe sånt).
Og David Hjort, han hadde vel ikke hilst på Glenn Hesler, før det her, tror jeg.
Så han ville bli med meg ut til bilen til Glenn Hesler, for å hilse på han, da.
(Noe sånt).
Og mens vi gikk bort mot bilen til Glenn Hesler.
David Hjort og meg.
Så så vi plutselig at Glenn Hesler, stod og slapp en kinaputt, (som han hadde kjøpt i Sverige), med brennende lunte på.
Oppi postkassa, til David Hjort, da.
Og da sa vel ikke David Hjort så mye vel.
Men etter at David Hjort gikk inn i leiligheten sin igjen.
Så spurte jeg Glenn Hesler om hvorfor han hadde sprengt en kinaputt, (som var ganske liten, men likevel), oppi postkassa, til David Hjort, da.
Men da ville ikke Glenn Hesler svare noe, husker jeg.
Så Glenn Hesler var litt som en rakkerunge, kan man vel kanskje si.
Jeg var glad i kinaputter jeg og.
Men det var på begynnelsen 80-tallet, da jeg gikk på barne og ungdomsskolen, liksom.
Så jeg var vel kanskje på noen måter som faren til Glenn Hesler, da.
(Kan man kanskje si).
Siden han var så umoden og dreiv med kinaputter og sånn.
Mens han hadde kommet opp i den siste halvdelen av 20-åra, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han Alex fra Torshov, han bodde forresten i en kommunal hybel eller leilighet, (var det vel, at Glenn Hesler sa).
I en blokk, på Torshov eller Sandaker, da.
Og han var vel arbeidsledig, på den her tida, (mener jeg at Glenn Hesler sa).
Og en gang, som Glenn Hesler kjørte til han Alex fra Torshov.
Så gjorde han et poeng av det, at vi kjørte forbi en italiensk restaurant, (på Torshov der), på veien til, (eller fra), der han Alex fra Torshov bodde, da.
Og da prøvde vel jeg å få Glenn Hesler til å forklare om hvorfor han gjorde et poeng av det, at vi kjørte forbi en italiensk restaurant.
Men da ville ikke Glenn Hesler si så mye mer, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så Glenn Hesler er noen ganger litt hemmelighetsfull, da.
(Må man vel kanskje si).
At han sier ‘A’ men ikke ‘B’, liksom).
Noe sånt.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han Alex fra Torshov, han kalte seg forresten Dark Dog, på nettet, (var det vel).
For han var så glad i energidrikken Dark Dog, da.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var forresten også sånn.
At en stund etter at jeg hadde fått erstatningen, for den bulken, i bilen min, fra Dokken AS, i Buskerud.
Så ringte politiet meg.
Fra politihuset på Grønland, vel.
Han politimannen som ringte, (en i 40-åra kanskje).
Han fortalte meg det, at det også var noen andre, som hadde hatt problemer, med det samme rivingsfirmaet, da.
(I forbindelse med rivingen av Waldemar Thranes gate 3, da).
Og han politimannen, han ville at jeg skulle samarbeide, med politiet, om å ta dette firmaet til retten, da.
Men da måtte jeg bare forklare det, at jeg hadde fått erstatning, for den skaden på bilen min, da.
Og at jeg var fornøyd med å ha fått erstatning, da.
Og at denne saken var ferdig fra min side, da.
For jeg hadde jo kommet til enighet med Dokken AS.
Men da mente han politimannen at jeg gjorde noe galt da, (virket det som for meg, ihvertfall).
Men det hadde vært en ting, hvis jeg ikke hadde fått noen erstatning, mener jeg.
Da hadde jeg nok vurdert å blitt med, som vitne, (eller hva det var snakk om), i en sak, mot det her firmaet, da.
(Hvis det var det, som politiet mente).
Men nå hadde jeg jo fått erstatning, da.
Og lagt denne saken bak meg, liksom.
Da kunne jeg vel ikke plutselig snu igjen, og begynne å klage på det firmaet igjen.
Tenkte nå jeg da.
(Under den her telefonsamtalen, da).
Så det ble litt rart, syntes jeg, at han politimannen liksom ble sur på meg, fordi at jeg var ferdig med den her bulke-saken, da.
Det hadde jo bare blitt tull, hvis jeg skulle begynt å klage på det firmaet igjen, etter å ha fått erstatning, (mente nå jeg ihvertfall, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at søstera mi ville at jeg skulle kjøre ut til mora mi, i Drøbak, dagen før julaften, 1998.
(Må det vel ha vært).
For å hente og levere julegaver, vel.
(For jeg skulle vel være hos Pia, i Tromsøgata, den julaftenen.
Og da måtte jeg være julenisse, for hennes sønn Daniel, (som da var tre år gammel vel), husker jeg.
Men mora mi hu skulle ikke være hos Pia, da.
(Av en eller annen grunn.
Hu skulle vel kanskje være hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, for alt hva jeg vet).
Og da jeg ringte på, (eller om jeg banka på), hos mora mi, i Holterveien der, i Drøbak.
Ganske seint, på lille julaften, vel.
Så lurte mora mi på, om Sierra-en min var ny, (husker jeg).
For den så vel ganske moderne ut, uten de fartstripene, som jeg hadde tatt av, da.
Og den var jo omlakkert, til svart metallic, (fra svart vel), av den forrige eieren.
Og det var litt mørkt, da.
Så da så vel den Sierra-en ganske moderne ut, (må man vel si).
Men jeg måtte forklare mora mi at det bare var en 86-modell, da.
Som jeg hadde kjøpt for 16.000, etter å sett en annonse, i Aftenposten.
Etter at jeg ble butikksjef, (og det vel nesten ble litt forventet av meg, at jeg burde ha en bil vel).
Så mora mi ble litt stolt, tror jeg, når hu så den ganske store personbilen min, da.
(Jula 1998, da).
Siden Ford Sierra liksom ikke er en slags bybil, eller noe sånt, da.
Men den bilen var en fire-dørs personbil, da.
I en slags standard-klasse vel.
Noe lignende av Mercedes 190 eller 230, kanskje.
Når det gjelder størrelse på bilen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.