johncons

Stikkord: David Hjort

  • Min Bok 5 – Kapittel 194: Colors

    Det var også sånn, rundt årtusenskiftet.

    At David Hjort, sa til meg det.

    (Muligens etter at han ble sammen med Melina Jørgensen, i 2002).

    At: ‘Ser du at jeg har opereret bort den føflekken jeg hadde ved siden av nesa’.

    Noe sånt.

    Men det syntes jeg at ble litt for personlig, (husker jeg).

    Så da svarte jeg ikke noe.

    (Eller jeg svarte vel muligens bare ‘nei’.

    Siden jeg vel ikke husket alle detaljene, i trynet, til David Hjort, i hue, liksom.

    For jeg kjente han ikke så godt, liksom.

    Dette var egentlig bare en Rimi Bjørndal-kollega, (som ofte dro meg med ut på byen og så videre), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang rundt årtusenskiftet, (må det vel ha vært).

    Så dro Pia med Axel og meg, ned til Aker Brygge, for å spise pizza, på Peppes Pizza, (husker jeg).

    Men jeg husker dette som en ikke så veldig hyggelig kveld, (må jeg vel si).

    Pia er liksom ikke noe hyggelig og vennlig, synes jeg.

    Så dette ble ikke en hyggelig kveld.

    Og Axel er også ganske upersonlig.

    Så det er nesten som at Axel og Pia mangler personlighet, (må man vel si).

    Når jeg tenker på denne pizza-kvelden nå.

    Så tenker jeg også på den gangen, som Pia ville at henne, Glenn Hesler og meg, skulle dra, på ‘Ungbo-festlighet’, til Bowlinga, på Strømmen Storsenter.

    Det ble nesten som noe mekanisk over det, vil jeg si.

    Det var ikke som at Pia egentlig hadde lyst, til å gjøre dette, (må man vel si).

    Det var ikke det, at disse tingene, som Pia dro meg med på.

    Som å spise pizza på Aker Brygge og spille biljard på Strømmen Storsenter.

    Som jo er ganske Vanlige ting, som kunne være litt artig og morsomt.

    Hvis man hadde gjort det, sammen med litt karismatiske og hyggelige folk, da.

    Men det var det ikke, synes jeg.

    Så man kan kanskje si, at Axel og Pia, de mangler litt karisma, da.

    Det er liksom sånn, at det er hyggeligere å sitte aleine hjemme, foran PC-en, enn å tilbringe tid, sammen med Pia og Axel.

    (Må man vel nesten si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at da jeg kjøpte meg en bruktbil, å ha, mens jeg jobba som butikksjef.

    (Noe jeg jo ikke hadde planlagt å jobbe med, resten av livet.

    Så jeg tenkte vel at en bruktbil var greit nok.

    For man fikk mellom tusen og femtenhundre kroner, (skattefritt), i kjøregodtgjørelse, i måneden, som Rimi-butikksjef.

    Så da tenkte jeg det, at jeg burde ha bil.

    Selv om Liv fra Rimi Karlsrud, (var det vel), sa til meg det, (like etter at jeg ble butikksjef), at det var mange Rimi-butikksjefer som ikke hadde bil, men som likevel fylte ut kjøregodtgjørelse-skjemaene til Rimi, og fikk utbetalt disse pengene.

    Så dette med kjøregodtgjørelsen, til Rimi.

    Det var noe som noe snusk da, (må man vel si).

    Det var et system, som gikk ut på, at Rimis butikksjefer, måtte lyve, da.

    Og finne opp reiser, i øst og vest.

    For å få noen skattefrie frynsegode-kroner, da.

    Så dette systemet var litt uverdige, (må man vel si), for ‘ordentlige’ folk.

    Så ordentlig folk og Rimi-jobber, de gikk kanskje ikke så bra sammen, da.

    Det er mulig).

    Så sa Pia noe sånt, som at jeg burde ha kjøpt en ny pickup, (til cirka hundre tusen kroner),  hvis jeg husker det riktig.

    Men hvor fikk Pia dette fra?

    Skjønte hun at Rimi bare var en ‘nødjobb-karriære’ for meg?

    Hvordan ble Pia, som ikke hadde lappen og bil selv, ekspert på bilkjøp?

    Dette undret meg litt, husker jeg.

    Jeg hadde jo allerede tenkt ut hvordan jeg skulle gjøre dette.

    Jeg luftet det litt med Magne Winnem.

    Men jeg tenkte ikke på å drøfte bilkjøpene mine, med Pia.

    For at Pia hadde så god greie på å kjøpe bil, det var ukjent for meg, da.

    Så jeg kjenner egentlig ikke Pia så bra, (må man vel si).

    Siden det virker som at hu har mange sider, som er ukjente for meg, da.

    Men Pia og meg, vi har bodd på ulike steder, under oppveksten.

    Selv om vi er helsøsken.

    Man må vel nesten si at Pia bodde på fosterhjem, da hu bodde hos Haldis.

    Eller, Haldis, hu var jo min fars nye samboer, liksom.

    Og Pia bodde hos mora mi og min fars nye samboer.

    Mens jeg bodde alene, (på Bergeråsen), da.

    Så Pia og jeg, vi er egentlig i to forskjellige familier.

    Jeg er i min fars gamle familie.

    (Som han har flytta fra, må man vel si).

    Og Pia er i min fars nye familie.

    Eller, hu var ihvertfall i min fars nye familie.

    Men man kan vel ikke si det, at jeg selv, noen gang har vært i min fars nye familie.

    Jeg har ihvertfall aldri bodd i ‘Haldis-huset’, da.

    For å si det sånn.

    Med unntak av en eneste natt, vel.

    Men da sov jeg i senga til Christell, (av en eller annen grunn).

    Og der klinte jeg jo med Christell en gang, og.

    Så jeg er kanskje mer som Christell sin ekskjæreste.

    Enn som hennes bror.

    Og Pia er som Christell sin søster, da.

    Så Pia blir kanskje mer som en slektning, av min ekskjæreste, da.

    Enn som min søster.

    Det er ihvertfall veldig komplisert, må jeg si.

    Så det er kanskje derfor at Christell sa til meg, i begravelsen til bestemor Ågot.

    At jeg ikke har så mye familie igjen.

    Siden bestemor Ågot og mora mi, (og muligens bestemor Ingeborg), var de eneste jeg hadde, av ordentlige slektninger, da.

    Noe sånt.

    Det er ihvertfall veldig komplisert da, må man vel si.

    Er Pia søsteren min ekskjæreste.

    Eller er hun min søster.

    Hun er ihvertfall ikke som en søster, som man har vokst opp sammen med, under hele oppveksten.

    Så det er nok kanskje derfor, at jeg ikke kjenner, alle sidene, til Pia, da.

    Så selv om Pia er søsteren min, så kjenner jeg ikke henne så godt, liksom.

    Så derfor har jeg kanskje vært litt stille, når jeg har hengt sammen med Pia, det året jeg gikk på skole, i Drammen, (skoleåret 1988/89), osv.

    Fordi jeg kjente ikke Pia så bra.

    Selv om hu var søstera mi.

    Og jeg syntes vel kanskje det, at jeg burde kjenne søstera mi, da.

    Så derfor, så var det vel, at jeg hang en del sammen med henne, (og vennene hennes), uten å gjøre så mye ut av meg, (på Cafe Lyche osv.), det året jeg gikk på skole i Drammen.

    Fordi at jeg prøvde å bli kjent med søstera mi.

    Siden søsteren min og meg, ble skilt fra hverandre, og vokste opp på forskjellige steder, under den siste delen, av oppveksten vår, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem, han sa en gang til meg det, (rundt årtusenskiftet en gang vel).

    At nå begynte jeg å komme såpass opp i åra.

    Uten å funnet meg noen dame.

    Så jeg måtte vel muligens begynne å se på ‘bruktmarkedet’, sa han.

    Men hva Magne Winnem mente med bruktmarkedet.

    Det er jeg ikke helt sikker på.

    Men han mente vel kanskje det, at jeg måtte finne meg ei dame, som hadde unger, fra et tidligere forhold, da.

    Noe sånt.

    Men denne ‘bruktmarked-pratinga’, fra Magne Winnem, den syntes jeg at ble litt ekkel, (husker jeg).

    Jeg var jo på date, flere ganger i året, med damer i 20-årene, som jeg først ble kjent med, på forskjellige chat-er, på internett.

    Så jeg hadde ikke gitt opp håpet, når det gjaldt å finne meg en pen og grei dame, i 20-årene, liksom.

    Jeg var jo på date med damer, som Cathiz fra #sol.20ognoe, litteratur-studinna og Inga Marte Thorkildsen, (hvis det var henne).

    Og dette var alle tre pene blondinner, (som var min favoritt-dametype, må jeg vel si), som var i cirka gifteferdig alder da, (må man vel si).

    (Hvis ikke litteratur-studentina var brunette, da.

    Det husker jeg ikke helt sikkert).

    Så jeg var ikke så langt unna å finne ei pen dame, liksom.

    (Syntes jeg selv, ihvertfall).

    Og det å ha noen andres snørr-unger flyende rundt meg, hele tida.

    Det var ikke min drøm, akkurat.

    Så å finne meg ei dame med unger.

    Det var ikke noe jeg var så interessert i, (for å si det sånn).

    Og hvor dette ‘bruktmarkedet’, til Magne Winnem, var hen.

    Det veit jeg ikke, heller.

    (Og det var jeg heller ikke så interessert i å finne ut.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, rundt årtusenskiftet, en gang.

    At Pia en gang sa til meg det.

    (En gang, som jeg var på besøk hos henne.

    Det andre stedet hu bodde, i Tromsøgata).

    At hvis jeg fikk telefonnummeret, av ei dame, på byen.

    Så burde jeg vente en del dager, før jeg ringte henne.

    Og det var alt Pia sa.

    Så hu sa ‘A’ men ikke ‘B’ liksom, da.

    Hvorfor sa Pia dette, lurte jeg.

    Var Pia i noen slags undergrunn, som tullet med damene, som jeg sjekket opp, på byen, (lurte jeg).

    Noe sånt.

    Så jeg svarte ikke noe, da Pia snakka om det her ‘vente med å ringe’-greiene, da.

    For å si det sånn.

    For da ble jeg litt paff, husker jeg.

    For Pia smilte vel nesten litt, da hu sa det her.

    Så hu var litt lur og hemmelighetsfull da, (må man vel si).

    Så jeg begynte vel å lure på om noe var galt, antagelig.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og for å prøve å forklare mer.

    Så var det vel nesten noe japansk, over disse folk, som jeg hang sammen med, inne i Oslo.

    Magne Winnem, han lånte meg jo bøker, skrevet av japanske forretningsmenn, (husker jeg), på den tida, som han bodde, over Rimi Nylænde, (hvor jeg senere ble butikksjef), på begynnelsen av 90-tallet.

    Og Glenn Hesler, han kalte seg jo ‘Kazuya’, på irc.

    Og det er vel et japansk nick.

    Det sammen med tremenningen min, (som var adoptert fra Sør Korea), nemlig Øystein Andersen.

    Han kalte seg jo ‘Heihachi’, på irc.

    Og Axel, han trente jo karate, som gutt.

    Det sammen med hu tøffe venninna, til Laila Johansen, (fra Skøyen), hu trente også karate, (mener jeg å huske).

    Og Pia har vel kanskje en slags japansk personlighet.

    Hu er vel kjedelig, tørr, alvorlig, kynisk, morsk og ordknapp, osv.

    Og det samme med Axel og Magne Winnem.

    Og dette kan vel sies om Glenn Hesler og Øystein Andersen og.

    At de alle har disse egenskapene, som jeg nevnte ovenfor.

    At de alle har en kjedelig, tørr, alvorlig, kynisk, morsk og ordknapp personlighet, da.

    (Mer eller mindre, ihvertfall).

    Så det kan være at alle disse er i Yakuza-en, (eller noe sånt), har jeg tenkt nå.

    Det var ihvertfall på grunn av at disse folka, som jeg kjente, i Oslo, var så kjedelige, tørre, alvorlige, kyniske, morske og ordknappe.

    At jeg syntes at det ble som en befrielse, når jeg fant ut det, at det fantes chatte-steder, på internett.

    (Da Magne Winnem dro meg med til datasalen, på BI, våren 1996, var det vel).

    Da ble jeg internett-frelst, må jeg si.

    For da tenkte jeg nok det, at kanskje det fantes noen mer norske, (eller vestlige), folk, på nettet.

    Sånn at jeg fikk litt ferie, fra alle disse japsene, liksom.

    Noe jeg trengte.

    For jeg ble trist og deprimert, av å bare kjenne japser, da.

    Så derfor var det at jeg hadde så lyst til å få meg internett.

    Etter at jeg fant ut det, at det fantes chatte-steder, på nettet.

    For da ble det som med kontakttelefonen, på 80-tallet, (tenkte jeg).

    For der kunne jeg også chatte med norske folk, da.

    Og slippe litt bort fra japsene liksom, under oppveksten min, (da jeg bodde aleine), på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg tenkte ikke på disse folka, som jeg nevnte ovenfor, som japser liksom, på den tida, som jeg bodde, i Norge.

    Det var bare noe jeg tenkte på nå i dag, (her i England), egentlig.

    (Når jeg slappa av litt her nå, siden jeg ikke har internett, osv).

    Men Haldis, hu ga jo Pia, Christell og meg, noen japanske joggedresser, mens jeg gikk på ungdomsskolen.

    (Noen svarte og hvite joggedresser, med noen japanske tegn på vel).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    Og jeg syntes det ble litt vel mye, å gå med en sånn fargesterk joggedress, på ungdomsskolen.

    Så jeg brukte bare jakka litt, noen ganger, (det første året), på videregående.

    (For jeg så at ei i klassen min, gikk med en sånn jakke.

    Ei fra Sande, vel).

    Men de var veldig japanske, (må jeg si), de joggedressene.

    Som Pia, Christell og jeg, fikk av Haldis, en gang, som hu hadde vært i Syden, (eller noe sånt), vel.

    Og en annen gang, som Haldis hadde vært i Syden, (eller noe), så fikk jo Pia, Christell og meg, en lyseblå dunjakke, (av samme merke og modell), alle tre.

    Mens faren min, fikk en oransje dunjakke, (av samme merke og modell).

    Så dette kan kanskje ha vært noe med underverden, (tenker jeg nå).

    Sean Penn spiller jo i en film, som heter ‘Colors’.

    Som min stefar Arne Thomassen, satt og så, sammen med meg, på Canal +, en kveld, det året, som jeg leide et rom av han og Metter Holter, inne i Oslo, (husker jeg).

    Så farger, det er noe gjeng- eller underverden-koder da, (tror jeg).

    Så kanskje disse plaggene, som Haldis ga til faren min, søstera mi, Christell og meg.

    Var noe slags underverden eller gjeng-koder, som i filmen Colors da, (tenker jeg nå).

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Christell var forresten også litt japansk, den gangen, som Ditlev Castellan og Geir Arne Jørgensen dukka opp, på Bergeråsen.

    (Mens vi fortsatt gikk på barneskolen, vel).

    Og jeg sparka Christell i magan, (i panikk omtrent, må man vel si), for å prøve å få Christell og Pia, til å forstå, at disse to kara, var uvennene mine, fra Sand, da.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok).

    Og da falt Christell liksom sammen, og holdt seg på magen, i smerte.

    Men hu sa ikke en lyd, da.

    Så hu var nesten litt som en samurai eller ninja, eller noe sånt, da.

    (Litt ihvertfall).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 191: Mer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

    Jeg jobba jo som butikkleder, i Rimi, fra 1994 til 2004.


    Altså i ti år, da.


    Og en viktig del av jobben, det var å bekjempe svinn, da.


    Svinnet burde ikke være på mer enn en prosent av omsetningen.


    For hvis svinnet var noe særlig høyere, så var det ikke så enkelt, å få butikken, til å gå med overskudd, da.


    (Selv om det vel kunne hende.


    Det var ikke umulig å få butikken til å gå med overskudd, selv om man hadde to prosent svinn, (for eksempel).


    Men da burde ting som utgifter til lønninger og reparasjoner og så videre, ligge lavt, da.


    For å si det sånn.


    Selv om det også var disse hemmelige rabattene, som for eksempel butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, nevnte, (på den tida, som jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra våren 1996 til høsten 1998), da.


    Så egentlig, så var budsjett-møtene, (i Rimi), mellom butikksjefene og distriktsjefen, som noe tullball, (mer eller mindre, ihvertfall).


    For Rimi, de fikk jo rabatter, fra leverandørene, siden det var et så stort firma.


    Men disse rabattene, de ble holdt skjult, for butikksjefene, da.


    Så da ble det vel kanskje litt vanskelig, (må man vel si), å ta disse budsjett-møtene helt på alvor, da.

    For å si det sånn).


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    Broren min Axel, han gikk jo på kokkeskole, på den tida, som jeg flytta, til St. Hanshaugen.


    (Og han hjalp meg jo til og med med flyttinga.


    Som jeg har skrevet om, i et av de første kapitlene, av denne boken).


    Og etterhvert, (når det begynte å nærme seg årtusenskiftet, må det vel ha vært), så begynte jo Axel, å jobbe som kokk, på restauranten Oskar Braaten, på Torshov.


    Under sin danske sjef, (som han også delte leilighet med, de føste årene, etter at han flytta hjemmefra, var det vel), Peter Mejlhus, (som var restaurantsjef), da.


    Og som kokk, på restauranten Oskar Braaten.


    Så hadde Axel ansvaret for regnskapet, for kjøkkenet, på utestedet, da.


    (Fortalte han meg en gang.


    Rundt årtusenskiftet, en gang, må det vel ha vært).


    Og det som jeg husker best, fra det Axel fortalte.


    Det var at han aldri hadde noe svinn.


    (Forklarte han, da).


    Og dette undret meg litt, husker jeg.


    For hvordan kunne dette være mulig, liksom?


    Havnet for eksempel alle matrestene oppi en slags ragu-rett, (en type rett, som vi noen ganger fikk servert, under førstegangstjenesten, på Terningmoen, husker jeg), som ble solgt som dagens rett?


    Med både fiskerester og kjøttrester, (og så videre), oppi gryta?


    Hm.


    Hva vet jeg.


    Dette lurer jeg vel litt på enda, hvis jeg skal være ærlig.


    Men nå har jo ikke jeg jobbet noe, i restaurant-bransjen, da.


    Jeg har jo bare jobbet, i matbutikker, for det meste.


    Så jeg kan ikke si noe om, hva som er vanlig å ha, av svinn, i kroer og sånt, da.


    Det har jeg ikke noe særlig kunnskaper om, dessverre.


    For å si det sånn.


    Så sånn er det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    En annen ting som jeg kom på nå.

    Når det gjaldt Axel.

    Det var at en jul, da jeg hadde den svarte Sierra-en min, (mener jeg å huske).

    (En bil som jeg jo hadde, fra slutten av 1998 og som jeg avskiltet, like etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002, var det vel).

    Så fikk Axel meg, til å kjøre oppom restauranten Oskar Braaten, på Torshov, (husker jeg), på et tidspunkt, som denne restauranten, var stengt, vel.

    (Så dette kan vel kanskje ha vært om kvelden.

    På enten en hverdag eller en søndag.

    Noe sånt).

    Axel fikk meg til å parkere, like ved restauranten han jobba, (på Torshov), da.

    Og så låste han seg inn, i restauranten.

    (Mener jeg at det må ha vært, ihvertfall).

    Og så henta Axel et kniv-sett, (som bestod av ganske store kjøttkniver og sånn), da.

    Som han ville gi i julegave, til søstera vår Pia, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg vet ikke om det ble noe av, at Axel ga dette kniv-settet, i julegave, til Pia.

    Men jeg mener ihvertfall å huske, at Axel visste meg et sånt kniv-sett, da.

    (Og prata om å gi dette kniv-settet, i julegave, til Pia.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Etter at han fikk meg til å kjøre han opp, til restauranten han jobba på, (på Torshov), da.

    En gang, som han var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten også sånn, at Axel sin danske sjef Peter.

    Han pleide å gå ut en del, på utestedet Belfry, i Lille Grensen, (husker jeg).

    Og en eller to ganger.

    Så dro Axel meg med, for å drikke sammen med Peter, på Belfry, da.

    (Dette må vel ha vært rundt årtusenskiftet, vil jeg tippe på.

    Noe sånt.

    Og på en, (eller om det var flere), lørdagskvelder, vel.

    Siden jeg jo jobba som butikksjef, på den her tida.

    Så var lørdagene omtrent den eneste dagen, som jeg kunne drikke og feste, da.

    Siden jeg hadde fri på søndagene, da).

    Og Peter, (som vel heter Mejlhus, til etternavn, mener jeg å ha sett, på nettet).

    Han husker jeg at stod og spilte biljard, i et rom ganske langt inne, (i kjelleren), på Belfry, da.

    (En eller annen lørdagskveld, vel).

    Og Peter han hadde også ei dame der, (husker jeg).

    Og hu var vel muligens engelsk, (hvis jeg skjønte det riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare Axel, som dro meg med, til Belfry.

    (Som forresten er en pub, som vel nesten kunne ha vært i England, og hvor mange av stamgjestene vel er britiske).

    David Hjort, han dro meg også med, til Belfry, en gang.

    En sommer, rundt årtusenskiftet, (må det vel ha vært), da hans lillebror, fra Danmark, var på besøk, i Norge, (husker jeg).

    David Hjort, han gjorde et poeng av det, at damene i kjelleren på Belfry, hadde kikket beundrende, på hans unge lillebror, (husker jeg).

    Som på den her tida, bare var 15-16 år, (eller noe sånt), vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og grunnen til at jeg husker, hvor gammel som David Hjort sin lillebror var.

    Det var fordi, at David Hjort spurte meg, (før lillebroren dro på ferie, til Norge, da).

    Om lillebroren hans, kunne få jobbe litt, (med å stable varer og sånn), på Rimi Nylænde, (hvor jeg jo jobbet som butikksjef, på den her tida).

    Jeg sa at det var greit.

    For dette var jo i sommerferien.

    Og da ville det vel vært greit, å hatt en ekstra ferie-vikar, (tenkte vel jeg).

    Men når det gjaldt medarbeidere.

    Så var det forskjell, på om de var over eller under atten år, da.

    For de som var over atten år, de måtte også lære å sitte i kassa, da.

    Men de som var under atten år, de fikk ikke opplæring, i kassa, da.

    Siden at medarbeiderne, måtte være over atten år, for å ha lov til å sitte i kassa, og selge øl, da.

    Og at David Hjort sin danske lillebror.

    (På 15-16 år).

    Jobba noen vakter, med å stable varer, en sommer rundt årtusenskiftet.

    Det ble vel bare som noe morsomt, tenkte vel jeg.

    Så jeg sa at det var greit, da.

    Men da denne ‘drengen’ dukket opp, i Norge.

    Så hørte jeg ikke noe mer, om at denne ‘danske dreng’, ønsket å jobbe noe, (på Rimi Nylænde), da.

    Så hva som egentlig skjedde, siden broren til David Hjort ikke skulle jobbe, på Rimi Nylænde, likevel.

    Det veit jeg ikke.

    Men det vet vel antagelig David Hjort.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette med at lillebroren til David Hjort skulle jobbe.

    Det ble vel kanskje litt rart.

    Siden jeg jo hadde spurt min egen lillebror, (nemlig Axel).

    Om han hadde mulighet til å jobbe noe, på Rimi Nylænde, sommeren før, (var det vel).

    Men det ville ikke Axel, da.

    Siden han ikke hadde lyst til å sitte i kassa, (men bare ønsket å jobbe med å stable varer), da.

    (Noe jeg vel muligens har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Så jeg turte ikke å ansette Axel, på Rimi Nylænde, da.

    Siden han ikke ville sitte i kassa, (enda han var over atten år), da.

    (Sommeren 1999, må vel det her ha vært.

    Og Axel ble jo født høsten 1978.

    Så han var vel 20 år gammel, sommeren 1999, da.

    Noe sånt).

    Og jeg forestilte meg vel det, (på den her tida), at Axel muligens ville ta det ille opp.

    Hvis David Hjort sin lillebror, hadde fått lov til å jobbe, på Rimi Nylænde.

    Og sluppet å sitte i kassa, da.

    (Siden han var under atten år.

    Og ikke hadde lov, til å sitte, i kassa, da.

    Men jeg var ikke sikker på, om Axel kom til å skjønne dette.

    Eller om han kanskje ikke ønsket å skjønne det.

    At folk som er under atten år, ikke har lov, til å sitte, i kassa).

    Men jeg syntes ikke at jeg kunne styre Rimi Nylænde, etter hva Axel syntes, liksom.

    For Magne Winnem, han sa jo det, (like etter at han ansatte meg, på Rimi Munkelia, i jule-permen min, fra førstegangstjenesten, i 1992).

    At i Rimi, så skulle alle liksom kunne jobbe med alt, da.

    Så jeg kunne nesten ikke ha en 20-åring, (nemlig Axel), i butikken, som ikke ville sitte i kassa da, (syntes jeg).

    Selv om det var snakk om broren min, da.

    For da hadde jeg nok muligens fått sparken, (av sjefene oppover i systemet, i Rimi), mistenkte jeg.

    Noe sånt).

    Så jeg sa at det var greit, at David Hjort sin lillebror, jobba litt, med å stable varer, sommeren år 2000 da, (må det vel ha vært).

    Men David Hjort sin lillebror, han dukka altså ikke opp, på Rimi Nylænde, for å jobbe, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som jeg skrev om ovenfor, så hendte det, noen ganger, at folk som Axel og David Hjort, dro meg med, til puben Belfry, (i Lille Grensen), rundt årtusenskiftet.

    Men Belfry, det var egentlig ‘mitt’ utested, da.

    (Syntes jeg, ihvertfall).

    For jeg holdt jo med Everton.

    Og jeg hadde ikke så mye penger, de årene som jeg bodde, i Oslo.

    (Før mora mi døde, i 1999, og jeg fikk drøye hundre tusen, etter henne.

    Siden hu hadde hatt en slags livsforsikring, da.

    Og da kjøpte jeg meg blant annet parabolantenne, husker jeg).

    For der jeg bodde, (i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen), så var det et litt gammeldags antenneanlegg.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg fikk vel bare inn cirka 8-10 TV-kanaler der.

    (Noe sånt).

    Så før jeg fikk meg parabolantenne, så hadde jeg altså ikke mulighet, til å få inn kanaler, som viste engelsk fotball, da.

    Så det hendte en gang i blant.

    Hvis Everton sine kamper, ble visst, på Sky Channel, (eller Canal+, for eksempel).

    (På søndager oftest, vel.

    Siden jeg jo hadde fri, fra jobben min, på søndager, da).

    At jeg dro til puben Belfry, (og seinere også til Sportsbaren, i Rosenkrantzgata vel, da dette utestedet dukket opp, seinere på 90-tallet), da.

    For å se på disse TV-sendte Everton-kampene, da.

    Jeg husker for eksempel at jeg så en kamp, mellom Everton og Manchester United, på Belfry.

    Og det var etter at Everton hadde kjøpt spillere, som Dacourt og Materazzi, og så videre, da.

    (Dette var vel muligens en av Walter Smith sine første kamper, som Everton-manager.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Og han hadde brukt cirka 20 millioner pund, (var det vel), på spillere.

    Før denne sesongen, da.

    Så det var en litt optimistisk stemning, (vil jeg tippe på i hvertfall), blant de som holdt med Everton, på den her tiden, da.

    Siden Walter Smith liksom drev og bygget opp et nytt og spennende lag, (med en del nye profiler da), må man vel si.

    Og jeg sjekket på Wikipedia nå.

    Og Materazzi, han spilte visst bare i Everton, sesongen 1998/99.

    Så denne nevnte Everton-kampen, den var vel antagelig en av de første kampene, i den sesongen, som startet høsten 1998, da.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Og jeg husker at jeg sa, på #quiz-show, (på irc), etter å ha sett denne nevnte kampen, på Belfry, at jeg trodde det, at dette Everton-llaget, (som var et relativt nytt lag, må man vel si, på den her tiden), kom til å bli bedre, når de ble litt mer samspilte.

    Men da lo #quiz-show-op SirSirSir av meg, (husker jeg).

    Og syntes at dette, som jeg hadde sagt, var ustyrtelig morsomt, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg hadde kanskje drukket noen halvlitere, mens jeg så på, denne fotballkampen.

    Det er mulig.

    Og det var kanskje en stund, (før det her), siden jeg hadde sett Everton spille, på TV.

    Det var kanskje ikke siden Everton vant FA-cupen, året 1995.

    (Mens jeg fortsatt bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    En tid som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    For da husker jeg at jeg så Everton-spilleren Daniel Amokachi score to mål, mot Tottenham.

    Og at Paul Rideout, (var det vel), scorte vinnermålet, mot Manchester United, i finalen.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så jeg var kanskje litt oppglødd, da.

    Over å ha endelig få sett Everton spille, i en TV-kamp, igjen.

    For da jeg vokste opp, på 70- og 80-tallet.

    Så ble jo de TV-sendte Everton-kampene som oftest visst på NRK.

    Som jo er en kanal, som omtrent alle, i Norge, har.

    Så jeg savnet det litt, på 90-tallet.

    (For å være ærlig).

    At NRK, slutta å vise tippekamper, fra den øverste divisjonen, i England, da.

    Jeg fikk jo Canal+ etterhvert.

    (Etter at jeg fikk de pengene, fra livsforsikringen til mora mi).

    Men jeg husker det, at jeg syntes, at det ble noe litt sterilt over å se disse fotballkampene, i digitalt format, (hjemme i den ganske lille Rimi-leiligheten min), da.

    Og jeg syntes også at fotballkommentatorene, på Canal+, var litt kjedelige, (å høre på), husker jeg.

    Hvis ikke det bare var meg, som var mer stressa, rundt årtusenskiftet, enn det jeg hadde vært, på 70- og 80-tallet, da.

    Det er mulig.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 187: Mer fra da jeg bodde på St. Hanshaugen

    I dag, (lørdag 30. mars 2013), så var jeg på kino, her i England, og så en film, som het ‘Trance’.

    Som var laget av samme regisør, (sjekka jeg nå på Wikipedia), som i sin tid lagde filmen ‘Trainspotting’.

    Som min fetter Ove, dro meg med for å se, på kinoen, på Aker Brygge, (som jeg vel har skrevet om, tidligere i denne boken).

    Og i den filmen Trance, så la jeg merke til det, at hovedpersonen hadde samme type genser, som Axel gikk med, en gang, som han var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen.

    Og da skjønte jeg ikke helt hvordan genser det var, som Axel hadde.

    Men etter å ha vært på vikingutstilling, på museet, i Chester.

    (For et par år siden).

    Så skjønner jeg det, at det mønsteret, (som Axel hadde på genseren sin), det er noe slags norrønt ‘orme-mønster’.

    Eller, det er som tre tråder, som liksom blir vevet eller flettet sammen, da.

    Et mønster som gjentar seg, på genseren.

    (Og som går ovenfra og ned, på genseren, med noen centimeters mellomrom.

    Både foran og bak på genseren, vel).

    Jeg lurte på om dette kan ha vært noe slags Islandsgenser, (eller noe).

    Men det var det tydeligvis ikke, så jeg tidligere i dag, på Google.

    Men forskjellen, på Axel og han i Trance.

    Det var at han i Trance, han hadde en blå sånn genser.

    Og Axel hadde en hvit-farget genser, med samme mønster, da.

    Og da Axel hadde på seg den genseren, hjemme hos meg.

    (Mens muligens Pia var der og, vel).

    Så spurte Axel hva jeg syntes, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Men jeg klarte ikke å se noe symbolsk, med Axels genser.

    (Som jeg vel syntes at det virka som, at Axel liksom ‘fiska’ etter).

    Men den genser-typen, den så kjent ut, (syntes jeg).

    Så jeg tenkte vel på den genseren som norsk, muligens.

    Men jeg selv hadde aldri hatt en sånn genser, da.

    Og jeg tenkte vel ikke på det mønsteret som norrønt, på den tida.

    Men det gjør jeg vel nå, må jeg si.

    (Etter å ha vært på viking-konferanse, osv).

    Uten at jeg vet hva sånne gensere egentlig kalles.

    Og uten at jeg vet hva de liksom skal symbolisere, (hvis noe).

    (For det virka kanskje litt på Axel, som at en sånn gensere, liksom skulle symbolisere noe, da.

    Men da skjønte jeg veldig lite, da Axel spurte meg hva jeg syntes, om genseren hans, (var det vel), mener jeg å huske.

    Rundt årtusenskiftet, må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en annen episode, da Axel hadde hatt på seg en slags bestefar-skjorte, (eller noe), på byen.

    Og på utestedet Studenten, så sa Axel til en vakt, (var det vel).

    På slutten av kvelden.

    At han likte ikke den skjorta, så han lurte på om vakta, (en albaner vel), ville ha den skjorta, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjelder nyttårsaftenene.

    Så var jeg jo hos Axel sin kamerat, Lars Petter, på Helsfyr, på nyttårsaften 1999.

    (Som jeg har skrevet om tidligere, vel.

    Der hvor Axel lagde maten, for et middagsselskap, med han og Lars Petter sine kjente.

    (Var det vel).

    Som skulle feire årtusenskiftet, da).

    Og da hadde jeg tatt på meg dress, (eller ihvertfall jakke, buske, skjorte og slips), siden det var årtusenskifte, da.

    Men på den neste nyttårsaftenen.

    Så tok jeg ikke på meg dress, (husker jeg).

    Siden det bare ble år 2001 da, liksom.

    Og dette var en fest, som David Hjort hadde invitert meg på, (husker jeg).

    Så jeg dukka opp på en fest, i Oslo sentrum et sted, (som jeg ikke husker helt hvor var nå, for jeg jobba jo som butikksjef, på den ganske store butikken Rimi Kalbakken, på den her tida, så jeg hadde vel kanskje mye å gjøre på jobben, da).

    (Og Axel, han bodde forresten på den her tida, hos sin far, Arne Thomassen, i Spania.

    Og Axel sendte ikke engang et postkort derfra, for å fortelle hvor lenge han skulle bli der.

    Og jeg hadde jo problemer på jobben, på den her tida.

    Nemlig den såkalte ‘Rimi-fella’, som jeg jo har skrevet om tidligere.

    Så hvor den festen her var igjen, det husker jeg ikke.

    Men jeg mener å huske at jeg måtte dra vestover, i Oslo sentrum, for å komme meg, til den her festen.

    Noe sånt).

    Og fra den festen, så husker jeg det, at alle de andre kara der, (mer eller mindre ihvertfall), hadde på seg dress, da.

    (Sikkert den samme dressen, som de hadde brukt, på nyttårsaften, år 1999).

    Så jeg bomma litt på antrekket, da.

    Men jeg husker at på den nyttårsaftenen, hos David Hjort sin kamerat Roger, (på Sagene), år 1998.

    (For å feire at det skulle bli år 1999, da

    På den tida som David Hjort vel fortsatt var sammen med Heidi fra Nord-Norge, mener jeg å huske).

    Så hadde ingen på seg dress, vel.

    (Unntatt kanskje faren til Roger fra Sagene, da.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra den festen, nyttårsaftenen år 2000.

    (For å feire at det nye året 2001, da).

    Så husker jeg det, at praten gikk i, at David Hjort sin kamerat Bjørn Erik, (som jobba på Elkjøp, på Storo Senter vel), skulle gifte seg.

    (Med hu dama, som var med Rimi Kalbakken, på Danmarkstur, med Stena Saga.

    Den turen som ble arrangert, av Kjetil Prestegarden, på nyåret, år 2001, (var det vel).

    Etter at Kjetil Prestegarden hadde mast på meg, om å få tak i folk, som kunne være med, på denne Danmarksturen, for å trekke opp snittalderen, (må det vel ha vært), og jeg ringte David Hjort da, fra mobilen min, (må det vel ha vært), en dag jeg kom på jobb, (og hadde seinvakt vel), på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Noe sånt).

    Og Bjørn Erik, (som forresten var en kar, som hadde ganske lite hår igjen, på hue sitt, enda han bare var i 20-årene vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall), han hadde spurt David Hjort, om han ville være forlover for han, da.

    (Mener jeg å huske, at praten gikk i, denne nevnte nyttårsaftenen, 31. desember, i år 2000, da).

    Men iløpet av de ganske få timene, (mener jeg å huske at det var), som jeg satt og drakk øl, (var det vel), på denne festen.

    Så spurte Bjørn Erik meg.

    (I f ylla, må det vel ha vært).

    Om jeg ville være forlover, for han, i bryllupet hans da, (husker jeg).

    Men så stoppa han liksom opp med pratinga si, da.

    (Noe sånt).

    For da hadde han nok kommet på det, at han allerede hadde spurt David Hjort, om han ville være forlover, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg kjente jo ikke David Hjort så bra.

    Vi var jo egentlig bare gamle ‘Rimi Bjørndal-kamerater’, liksom.

    Og enda dårligere kjente jeg jo kameratene til David Hjort.

    Nemlig Roger fra Sagene.

    Erik Dahl fra Bjørndal.

    ‘Narko-Jens’ som vel var på et narko-avvenningsprogram, i Florø, i alle de årene, som jeg kjente David Hjort.

    (Noe sånt).

    Alex fra Rimi Sinsen og Ullevål.

    Og Bjørn Erik fra Elkjøp Storo Senter.

    (Og Bjørn Erik var vel også fra Ila vel, muligens.

    Noe sånt.

    For han kjente de to sytten år gamle modell-pene damene.

    (Ei norsk og ei afrikansk).

    Som jeg tilfeldigvis hadde møtt, på en fest, som David Hjort arrangerte, i huset til mora si, på Grünerløkka, på begynnelsen av år 2000, (var det vel).

    (Noe sånt).

    For de to pene tenåringsjentene, de bodde jo på Ila.

    (For jeg delte jo drosje med dem, hjem fra den nevnte festen, hos mora til David Hjort.

    Og da gikk de av drosjen, cirka utafor utestedet Tranen der, på Ila, husker jeg).

    Og jeg tror at det ble sagt, (på den nevnte festen, hos mora til David Hjort), at Bjørn Erik kjente disse, siden de bodde i den samme bydelen, som han bodde, (eller noe sånt).

    Noe sånt).

    Og disse kameratene, til David Hjort.

    De var jo ikke mine kamerater, liksom.

    Men de var mine bekjente, (må man vel si).

    Og David Hjort kan jeg vel heller ikke si om, at egentlig var min kamerat.

    Han var egentlig en ‘butikkjobb-bekjent’ da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så at en bekjent, (Bjørn Erik), av en annen bekjent, (nemlig David Hjort), ber en om å være forlover.

    Nei, det blir vel som noe litt rart.

    Så da må man nok si det, at det her nyttårspartyet, som David Hjort dro meg med på, i år 2000, var en skikkelig fyllefest, da.

    Hvor folk som Bjørn Erik, (David Hjort sin kamerat), drakk seg så dritings, at de omtrent ikke visste hvor de var, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok muligens det.

    bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå har jeg skrevet om nyttårsaften 1999 og nyttårsaften 2000.

    Når det gjelder nyttårsaften 2001 og nyttårsaften 2002.

    Så mener jeg at jeg var hos Alex fra Rimi Sinsen, (som bodde på Ullevål), begge disse kveldene.

    (Etter å ha blitt invitert dit, av David Hjort, da).

    Og jeg tror det må ha vært nyttårsaften 2001, at en kar i ‘Alex-gjengen’.

    (Antagelig den samme karen, som et drøyt år seinere, spurte meg om jobb, på Rimi Bjørndal.

    Da Johan fra Telemark var butikksjef der.

    Og jeg sa at jeg ikke var den rette personen å spørre om jobb, (siden jeg gikk så dårlig overens med han butikksjef Johan), da.

    Og dette var muligens også den samme karen, som på en fest, hadde sagt til David Hjort, at jeg stjal dama hans.

    Bare fordi jeg prata litt med min tidligere Rimi Nylænde-kollega Linn Korneliussen, (som da vel også var singel), der.

    Dette var den festen, på Bjørndal, (som jeg har skrevet om tidligere), hvor David Hjort, (av en eller annen grunn), hang ut et norsk flagg, fra terrassen sin, høsten år 2000, vel).

    Han nevnte karen, som jeg kanskje kan kalle ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’.

    Han sa, (på den festen, nyttårsaften 2001, hos Alex fra Rimi Sinsen).

    (Etter at vi hadde vært ute for å sende opp raketter, (må det vel ha vært), da.

    Noe sånt.

    Og så gikk tilbake til der Alex fra Rimi Sinsen bodde, da).

    At han jobba med å ‘deale’ litt.

    (Noe sånt).

    Da jeg tilfeldigvis preika litt med han.

    Ettersom de andre folka gikk i par, (eller noe sånt), vel.

    (På veien tilbake til leiligheten til Alex, da).

    Så han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, det var en narko-langer da, (kunne det virke som, ettersom hva han sa selv, ihvertfall).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, han spurte også om noen ville bli med å ta taxi, tilbake til leiligheten til Alex fra Rimi Sinsen, (husker jeg).

    (Mens vi spaserte, på vei tilbake, til leiligheten til Alex fra Rimi Sinsen, da).

    Men det gadd jeg ikke, husker jeg.

    For at kun deler av et følge, skulle ta taxi.

    Det ble vel litt rart, vel.

    (Tenkte vel jeg, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 185: Mer fra festingen med David Hjort

    Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken, så kjente jeg David Hjort, fra vi jobbet sammen, på Rimi Bjørndal, i 1997.

    Og jeg flytta til England, i 2004.

    Og i løpet av disse årene, så mista jeg aldri kontakten, med David Hjort, da.

    (For å si det sånn).

    For David Hjort, han ville flere ganger i året, (de fleste av de her årene, ihvertfall), invitere meg med, på fester, både her og der, da.

    Og jeg hadde jo ikke så mange andre, å gå ut med.

    (For Magne Winnem, han ble jo etterhvert ‘tøffel’, (må man vel si), etter at han gifta seg.

    Og Axel, han var jo broren min.

    Og han syntes nok kanskje det, at det var mest gjevt, å feste sammen med storebroren sin, (nemlig meg), når han var i 17-18 års-alderen.

    Og han var kanskje litt lei av, å feste sammen med meg, når han begynte å komme opp i 20-åra, da.

    Virka det litt som, for meg, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For eksempel, så var det sånn, (husker jeg).

    At da Danmark vant Melodi Grand Prix, med Olsen-brothers.

    Så var jeg på en fest, (som David Hjort hadde dratt meg med på), i Rimi-bygget, på Sagene, da.

    Muligens hjemme hos hu svenske Linda, fra Rimi Bjørndal.

    (Hvis ikke det var hos en av naboene hennes, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette sjekket jeg på Wikipedia nå.

    Og det var 13. mai 2000, at denne festen ble arrangert, av noen Rimi-folk, på Sagene, da.

    Og grunnen til at jeg husker det, at Danmark vant Melodi Grand Prix, denne lørdagskvelden.

    Det er fordi, at David Hjort, han gikk da rundt, og fortalte alle, at Danmark hadde vunnet Melodi Grand Prix, da.

    Men jeg, jeg hadde jo nesten vært i Lyche-gjengen, i Drammen, skoleåret 1988/89.

    (Siden søstera mi Pia var i den gjengen.

    Og jeg selv gikk på skole, i Drammen, det året).

    Og den gjengen, de likte ikke Kjetil Stokkan og sånn, da.

    (Han som sang sangen ‘Romeo’).

    Pias nazistvenn Kjetil, (kameraten til Noah), han skulle ikke se på Kjetil Stokkan, husker jeg, (for jeg hang ganske mye, på Drammensmessa, siden faren min og Haldis, pleide å ha vannseng-stand, på den messa , så jeg kom vel inn gratis der, mener jeg litt vagt å huske, ihvertfall).

    Så jeg var vant til det, at Grand Prix, det var ikke noe kult, da.

    (For folka i den Lyche-gjengen, til Pia, de så vel ned, på Grand Prix, da.

    Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Men David Hjort, han digga Grand Prix da, (skjønte jeg).

    Så da syntes jeg at David Hjort var litt døv, (husker jeg), siden han gikk rundt og spredde det, (på lørdagskvelden), at Danmark hadde vunnet Grand Prix, liksom.

    Men da tenkte jeg vel forresten også det, at David Hjort da visste det, at han egentlig er dansk.

    Jeg selv, jeg ble ikke noe glad over, at Danmark hadde vunnet Eurovision Song Contest, med Olsen Brothers, (husker jeg).

    For jeg ser på meg selv som norsk da, (og ikke dansk), for å si det sånn.

    (For jeg er jo bare kvart dansk, (etter min mormor, som flytta til Norge, før jeg ble født).

    Og jeg har aldri bodd i Danmark, (for å si det sånn)).

    Men David Hjort, han ser nok muligens på seg selv, som mer dansk, enn norsk, (tror jeg).

    Hvis jeg skulle dømme, av den måten, som han fløy rundt, på den nevnte festen, i Rimi-bygget, på Sagene, for å fortelle alle det, (hvis det ikke var bare meg han fortalte om dette til da), at Danmark hadde vunnet Melodi Grand Prix.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var vel på kanskje tre-fire fester, tilsammen, i Rimi-bygget, på Sagene.

    Og alle disse gangene, så var det vel David Hjort, som dro meg med dit.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og på en av disse festene, så hadde hu svenske Linda fra Rimi Bjørndal, (må det vel ha vært).

    Hu hadde et slags tre stående, i en potte, akkurat der hvor David Hjort og jeg, vel såvidt fikk plass vel, i stua hennes, (som var rimelig full av folk), da.

    (For det var ganske mange folk, på den her festen, da.

    Husker jeg).

    Og dette treet, det var det nok, at man såvidt kom borti, da.

    Og så falt det ned, da.

    For det her treet, det var veldig ustøtt, da.

    Så jeg måtte jo nesten sitte hele kvelden, og holde fast, det her treet, da

    For at det ikke skulle velte, da.

    Eller, nå overdriver jeg litt.

    For jeg fikk vel plassert dette treet, sånn at det stod lent, inntil veggen, (eller noe sånt), må det vel ha vært.

    Og selv om jeg var, på fest, i Rimi-bygget, på Sagene der.

    Så betydde ikke det, at det var sånn, at jeg ble der her kvelden og natta, liksom.

    Nei, jeg havna ofte på et utested, i Oslo sentrum, når jeg var ute på fest, her og der, da.

    Så det var ikke sånn, at David Hjort og meg, pleide å sitte og kjede oss, hvis vi var på en fest, liksom.

    Nei, vi var begge ganske rastløse, av natur da, (må man vel si).

    Så vi stakk ganske ofte ut på byen, for å kjøpe oss noe mat eller drikke noen halvlitere, da.

    (Istedet for å sitte å kjede oss, på en ‘døv’ fest, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også på en fest, i Rimi-bygget, på Sagene, at jeg tok et sånt nærkamp-triks, (som jeg hadde lært i militæret), på Jan Henrik, assistenten min, fra Rimi Nylænde, (som også var på den samme festen da, mens som hadde blitt dratt med dit, av noen andre folk, enn David Hjort, vel).

    Og det kan ha vært sånn, at jeg ble så lei, av å sitte å holde, på det ‘dumme’ treet, (til hu svenske Linda, fra Rimi Bjørndal).

    (Og at jeg følte meg litt dum, på grunn av den ‘tre-holdinga’, da).

    Og at jeg derfor, liksom måtte tulle litt, med Jan Henrik aka. Jan-ern, (i fylla), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og David Hjort, han fortalte også det, en gang.

    På en fest, i Rimi-leilighetene, på Sagene, (var det vel).

    At hans far, jobbet som fengselsprest, i Danmark.

    Og at det i det fengselet, som hans far jobbet.

    Hadde skjedd en fæl avstraffelse da, (ifølge David  Hjort).

    En upopulær fange hadde nemlig fått kokende olje, (eller noe lignende), slengt opp i ansiktet sitt, mens han hadde hatt kjøkkentjeneste, da.

    (Noe sånt).

    Og dette var det noen medfanger, som stod bak da, (forklarte David Hjort).

    Og både fangene og de som jobbet, i dette fengselet, hadde visst vært svært preget, av denne avstraffelsen, da.

    (Hvis jeg forstod det riktig).

    Men hvorfor David Hjort, begynte å fortelle om noe sånt her, på en fest.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit han vel kanskje selv.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker også ei annen dame, som bodde, i Rimi-leilighetene, på Sagene der.

    (Det var jo forresten også, (som jeg jo har skrevet om tidligere), Rimi-leiligheter, på St. Hanshaugen.

    (Hvor jeg jo selv bodde).

    Og også på Carl Berner/Tøyen.

    Hvor jo Fredrik og Toro, (som begge jobbet på Rimi Bjørndal), bodde.

    Og også på Billingstad, (ved IKEA der).

     (Hvor jo David Hjort og Linn Korneliussen bodde, i en periode, i år 2000, vel).

    Så det var Rimi-leligheter, (altså leiligheter for folk, som jobba, i Rimi), på ihvertfall fire steder, i Oslo-området, da.

    Som jeg veit om, da.

    Men det kan jo ha vært Rimi-leiligheter, på enda fler steder og, som jeg ikke har fått med meg.

    Det er mulig).

    Og hu dama, hu var i begynnelsen av 20-årene og hadde lyst hår, vel.

    (Muligens med et slags midtskill).

    Og hu var en bekjent, av David Hjort, da.

    Og hu var med, på den dansketuren, som Kjetil Prestegarden, (fra Rimi Kalbakken), arrangerte, på begynnelsen av år 2001, da.

    Men jeg tror at hu, (og ei venninne av henne, som også bodde, i Rimi-lelighetene, på Sagene, vel), muligens dro på denne dansketuren, som vanlige passasjerer, og at de altså ikke, hadde ordnet billett, gjennom han Kjetil Prestegarden, da.

    Det var sånn det virka som, for meg, ihvertfall.

    For David Hjort, han pekte på hu lyshåra ‘Rimi-bygget på Sagene-dama’, gjennom et vindu, (eller noe sånt), på den her dansketuren da, (mener jeg å huske).

    Så jeg lurer på om hu lyshåra dama, (med midtskill), var dratt med dit, av David Hjort, (på en eller annen måte), og ikke av Kjetil Prestegarden, da.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Forresten, så kom jeg på nå, at det ikke var Kjetil Stokkan, som han Kjetil, (nazist-vennen til Pia), fra Drammen, ikke ville se.

    Det var Dan Børge Akerø, (huska jeg nå), som han ‘nazi-Kjetil’, ikke hadde tenkt til å se på, på Drammensmessa.

    Men det var sånn, i Lyche-gjengen da, (husker jeg).

    At de ikke likte Grand Prix.

    Spesielt Cecilie Hyde, var det vel, som ikke likte Grand Prix.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    For de i Lyche-gjengen, de likte liksom mye mer sofistikert musikk, enn den musikken, som var med, i Grand Prix, da.

    For Lyche-gjengen, de likte ikke kommersiell musikk, da.

    (Men for det meste alternativ musikk da, må man vel si.

    Selv om denne gjengen, (som søstera mi var i), også ble kalt for ‘Depeche-gjengen’.

    Og Depeche Mode, de var vel egentlig ganske kommersielle, vel.

    Så Lyche-gjengen, de var kanskje litt dobbeltmoralske, da.

    Når de sa at de ikke likte kommersiell musikk, samtidig med at de hørte på Depeche Mode, liksom.

    Men det de i Depeche-gjengen kan ha ment, var at de ikke likte ‘hyper-kommersiell’ musikk, liksom.

    Som Grand Prix, da.

    Og jeg selv, jeg hadde jo hørt mye på nærradio, i de årene, som jeg bodde alene, på Bergeråsen, (på 80-tallet)..

    Så jeg var lei av en type musikk, som ble kalt for ‘SAW’, etter produsentene Stock, Aitken and Waterman.

    Så jeg fikk litt sansen, for noe av musikken, som den her gjengen, hørte på, da.

    For disse folka, de dukka etterhvert opp, i stua mi, på Bergeråsen.

    Siden at søstera mi Pia, flytta inn hos meg der, og arrangerte fester der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 184: Mer fra den tiden jeg jobbet som butikksjef i Rimi

    Fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.

    (Og hadde den svarte Sierra-en min).

    Så husker jeg det, at butikksjef Arne Risvåg, (fra Rimi Karlsrud), en dag, (muligens en søndag vel,  hvis ikke dette var en helligdag, i en påskeferie, eller noe sånt), inviterte meg hjem, til rekkehusleiligheten sin, på Kolbotn, for å hjelpe han, med noe data eller internett-greier.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker ikke nøyaktig hva det var, som Arne Risvåg, spurte meg, om å hjelpe han med.

    Men det var noe, som jeg uansett ikke kunne gjøre noe med, akkurat der og da, (husker jeg).

    (Men jeg ga han vel noe råd, om hva han kunne gjøre, da.

    Noe sånt).

    Jeg husker også at jeg syntes det, at  ungkarsleiligheten, til Arne Risvåg, så litt kjedelig ut, (hvis jeg skal være ærlig).

    Jeg selv var jo ganske tech-frik, på den her tida.

    Og jeg hadde for eksempel PC-en min kobla, til både TV-en og stereoanlegget, da.

    Men Arne Risvåg, han hadde vel ikke PC-en sin kobla, til noe annet, enn til en monitor, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg mener å huske det, at jeg fikk et glass cola, av Arne Risvåg, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    (Noe sånt).

    Så det var ikke snakk om noe mat-servering der, liksom.

    Og Arne Risvåg, han holdt forresten med Liverpool, (når det gjaldt fotball).

    (Og ikke med Everton, som jeg har holdt med, siden jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, på 70-tallet.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Det huska jeg, fra den første gangen, som jeg var på mitt første butikksjef-seminar, på Storefjell.

    Arne Risvåg, (som da allerede var en erfaren butikksjef vel), han hadde vært og sett på en fotballkamp, mellom Liverpool og Everton, som Everton vant, etter scoring av Kevin Campbell, (husker jeg, at jeg prata med Risvåg om, ved et bord, som Irene Ottesen, (som vel introduserte meg for Risvåg, som hun kjente, siden hun selv var ambulerende butikksjef vel), også satt ved, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, som jeg var, på et butikksjefmøte, på Sinsen.

    (Like før jeg slutta som butikksjef, tror jeg at dette må ha vært.

    Og jeg slutta jo, som butikksjef, sommeren 2002.

    Så dette kan vel ha vært våren 2002, (eller noe sånt), vel).

    Og da, så var bilen min på verksted, (eller noe sånt), husker jeg.

    (Jeg hadde ihvertfall tatt taxi dit da, (eller noe sånt)).

    Og etter møtet, så ville gjerne Arne Risvåg og Irene Ottesen, kjøre meg, til en T-banestasjon, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så satt jeg vel på med dem, til Ryen T-banestasjon, (mener jeg å huske).

    (Siden de skulle den veien, da).

    Og på veien til Ryen T-banestasjon.

    Så spurte Irene Ottesen og Arne Risvåg meg.

    Om David Hjort brukte narkotika.

    (Husker jeg).

    Jeg sa vel at jeg ikke visste det, (tror jeg).

    (Eller, jeg svarte nok ihvertfall unnvikende, da).

    For jeg hadde jo røyka hasj, sammen med David Hjort og kameratene hans.

    (En eller to ganger, for å sosial, liksom).

    Og hva hadde Arne Risvåg og Irene Ottesen, å gjøre, med dette å gjøre, liksom?

    Var disse to Rimi-lederne egentlig sivil-politi, (eller noe sånt)?

    Hvem vet.

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg syntes at det ble noe rart, over denne ‘spioneringa’, til Irene Ottesen og Arne Risvåg, da.

    Så derfor svarte jeg ikke ærlig, når disse spurte meg, om jeg visste om David Hjort brukte narkotika osv., da.

    For jeg skjønte ikke helt, hvorfor Irene Ottesen og Arne Risvåg, spurte meg, om det her.

    Jeg festa jo ganske mye, sammen med David Hjort, på fritida.

    (Etter at jeg hadde jobba sammen med han, på Rimi Bjørndal, i 1997 og 1998).

    Så jeg så vel på det som et slags tillitsbrudd, da.

    (Heter det vel).

    Hvis jeg hadde sladret, om at David Hjort brukte narkotika, til Irene Ottesen og Arne Risvåg.

    (For jeg mistenkte forresten også, at David Hjort brukte amfetamin.

    Fra da David Hjort var på fester, hjemme hos meg.

    (Fester som han, (mer eller mindre ihvertfall), alltid tok initiativet til selv, må jeg vel si).

    Så hadde jeg lagt merke til det.

    At David Hjort, på slutten av nachspielene.

    Ofte pleide å gå inn på badet, en stund.

    (Muligens sammen med Linn Korneliussen, vel).

    Og når David Hjort så kom ut igjen, fra badet, så pleide han å spørre meg, om det var noe, som de kunne hjelpe meg med, i leiligheten..

    Når det gjaldt å rydde, osv.

    Og da trodde jeg det, at David Hjort hadde brukt amfetamin.

    For dette var jo midt på natta.

    Og jeg pleide ved heller å rydde, dagen etter, at jeg hadde hatt fest.

    (Når jeg var edru osv., mener jeg).

    Men jeg hadde vel lest det et sted,  (mener jeg å huske), at når folk brukte amfetamin, så ble de sånn, at de liksom må gjøre noe, da.

    (Hvis det ikke var for eksempel Pia som hadde fortalt meg dette, da).

    Og dette fleipa jeg også med David Hjort om, en gang seinere, (husker jeg).

    Og da freste bare David Hjort ut noen gloser, (for seg selv liksom), mener jeg å huske.

    Så David Hjort ble sur, da jeg fleipa, om det her, da.

    Så David Hjort, han kan også være litt aggressiv, (eller ihvertfall hissig og temperamentsfull da), må man vel si.

    Så jeg valgte å ikke fortelle noe, til Arne Risvåg og Irene Ottesen, om David Hjort sitt narkotikabruk, da.

    Når disse spurte meg om dette.

    For disse to, de var jo mine butikksjef-kolleger liksom.

    Og ikke min overordnede distriktsjef og regionsjef, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og selv ikke min overordnede, (i Rimi), vel hatt noe med dette å gjøre, vel.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så lenge David Hjort sitt narkotikabruk, ikke gikk ut over jobben hans, i Rimi, (mener jeg).

    Og da, så måtte vel isåfall hans overordnede, (i Rimi), ha tatt dette, med David Hjort selv da, (mente nok jeg).

    (Noe sånt).

    Selv om jeg må innrømme at jeg ikke er noen ekspert, på det her, da.

    Eller, dette var ihvertfall et spørsmål, som jeg var helt uforberedt på.

    Og jeg syntes at dette virka veldig planlagt, fra disse to butikksjefene, da.

    Det var liksom som at disse to butikksjefene lurte meg inn i bilen, til Arne Risvåg, for å spionere, på David Hjort, da.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg nesten at ble litt ekkelt da, (for å si det sånn).

    (For da prøvde vel disse to å utnyttem, sitt kollegiale forhold, til meg, må man vel si.

    Noe sånt).

    Og Irene Ottesen, hu hadde jeg jo dratt sammen med, til Rimi sitt assisterende butikksjefmøte, på nettopp Rimi sitt hovedkontor, våren 1997.

    Så Irene Ottesen, hu visste jo det, at jeg var kjent, i Sinsen-området.

    Siden jeg jo hadde ligget, i cirka en uke, på Aker sykehus, da jeg opererte kneet mitt, i 1996, (altså året før det nevnte assisterende butikksjefmøtet, i 1997, som jeg dro på, sammen med Irene Ottesen).

    Så Irene Ottesen, hu visste det, at jeg visste, at det gikk en buss ned til sentrum, som stoppet, like ved Aker sykehus, da.

    (Som jo var kun cirka fem minutter å gå, fra Rimi sitt hovedkontor, da).

    For Irene Ottesen og jeg, vi tok jo bussen, til nettopp utafor Aker sykehus, da vi skulle på det nevnte assisterende butikksjefmøtet, i 1997.

    Så for meg, så ble det hipp som happ, liksom.

    Om jeg satt på med dem, til Ryen T-banestasjon.

    Eller om jeg gikk i noen få minutter, og tok en buss, ned til sentrum, fra like ved Aker sykehus der, da.

    Dette ble liksom hipp som happ, for meg, da.

    Men, da disse to butikksjefene spurte meg, om jeg ville sitte på.

    Så syntes jeg jo det, at jeg måtte takke ja, til det.

    Siden jeg vel syntes det, at jeg måtte prøve å være, litt sosial, da.

    (For distriktsjef Anne Neteland, hu klagde jo for eksempel på meg, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, en stund på det her.

    Fordi at jeg ikke var interessert i å være sosial, med mine butikksjef-kolleger.

    Enda dette jo var, fordi at jeg ikke visste hvor utestedet ‘Dattera til Hagen’, (på Grønland), lå).

    Og jeg hadde jo sagt ja, til ‘Audi-Monika’ en gang.

    Da hu spurte meg, (høsten 1998, må det vel ha vært), om jeg ville sitte på, til Rimi Nylænde, (må det vel ha vært), etter et butikksjefmøte, på Sinsen.

    (Dette møtet må ha vært like før jeg kjøpte meg Sierra-en min, da.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Siden hu Audi-Monika jo jobba, som butikksjef, på Rimi Munkelia.

    Som var en butikk, som også lå, oppe på Lambertseter, da.

    Og Audi-Monika, hu hadde ikke spurt meg noe, om narkotika.

    (Mens hu kjørte meg, til jobben, i Audi-en sin).

    Så jeg ble litt satt ut, (må jeg innrømme), da Irene Ottesen, plutselig begynte å spørre meg, om det her, da.

    (Altså om David Hjort brukte narkotika).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Men det var forresten heller ikke sånn, at jeg kjente David Hjort, så utrolig bra.

    Jeg hadde vel ikke så mye med han å gjøre, på den her tida, (hvis jeg husker det riktig).

    Så det var ikke sånn, at jeg sladra, til David Hjort, om at Irene Ottesen, (og Arne Risvåg), hadde spurt meg, om han brukte narkotika.

    (Ikke sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For det hadde vel også blitt et tillitsbrudd, (denne gang ovenfor min butikksjef-kolleger Irene Ottesen og Arne Risvåg), tenkte nok jeg.

    Så jeg sladra hverken på David Hjort.

    Eller på Irene Ottesen og Arne Risvåg, da.

    Men jeg holdt vel denne episoden, (om den spioneringa, til Irene Ottesen og Arne Risvåg), for meg selv, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Hvis jeg ikke fortalte om dette, til noen, på #blalblabla, da.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, (hvis jeg skal være ærlig).

    Men jeg skriver ihvertfall om dette nå, i denne boken, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Den her episoden.

    (Da jeg satt på, med Arne Risvåg, til Ryen T-banestasjon, etter et butikksjef-møte, på Rimis hovedkontor, på Sinsen).

    Det er jo mer enn ti år siden nå.

    Så jeg husker ikke helt nøyaktig, hva som ble sagt, under den her kjøreturen, da.

    Men da jeg våknet, i dag morges.

    (Mandag 25. mars 2013).

    Så tenkte jeg det, at sa Irene Ottesen det, at Toro hadde sagt til henne det, at David Hjort brukte narkotika?

    Hm.

    Det er mulig, at dette var noe, som Irene Ottesen hadde hørt, av Toro aka. Thor-Arild Ødegaard, (fra Rimi Bjørndal), da.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    Men ingen av oss fire, (Irene Ottesen, Arne Risvåg, Thor-Arild Ødegaard og meg), var jo David Hjort, sin direkte overordnede.

    Så jeg syntes at dette ble litt ‘feil’ da, (for å bruke et uttrykk, som Irene Ottesen, ofte pleide å bruke).

    Det å prate om David Hjort sitt narkotika-bruk, under en uformell biltur, (eller hva man skal kalle det), da.

    Spesielt siden ingen av oss tre, som satt i denne bilen, (under den her kjøreturen), fra Rimi sitt hovedkontor, (på Sinsen), til Ryen T-banestasjon.

    (Nemlig Irene Ottesen, Arne Risvåg og meg).

    Jobbet som David Hjort sin direkte overordnede, da.

    (Ihvertfall ikke på den her tiden.

    Som vel må ha vært rundt våren 2002, (hvis jeg skulle tippe).

    For David Hjort, han hadde vel en svensk butikksjef, (som sin direkte overordnede), på Rimi Karlsrud, på den her tiden.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    For David Hjort, han jobbet jo som assisterende butikksjef, (på Rimi Karlsrud), da.

    Og jeg hadde vel ikke så mye, med David Hjort, å gjøre, på den her tida.

    Før jeg begynte som låseansvarlig, (ved siden av studiene mine, ved ingeniørhøyskolen), på Rimi Bjørndal, sommeren 2002.

    Da dukka plutselig David Hjort opp på lageret der, (mens butikksjef Irene Ottesen var på ferie), sammen med sin nye samboer-dame, (som jeg da ikke hadde sett før), Melina Jørgensen.

    Og da, så hadde David Hjort både slutta i Rimi, (for å begynne som hjelpepleier, i Groruddalen, der hvor Melina Jørgensen jobba), og han hadde også flytta inn, hos hu Melina da, på Ammerud.

    Men hva som hadde skjedd, med David Hjort sin karriere, i Rimi.

    Det veit jeg ikke.

    For jeg prata ikke så mye, med David Hjort, våren 2002, da.

    (Sånn som jeg husker det nå, ihvertfall).

    Og David Hjort, han har ofte masse fest-planer, (og sånn), i hue.

    Så det ble ikke sånn, at David Hjort forklarte, om hvorfor han slutta i Rimi, (i ettertid), da.

    Men han begynte vel heller bare å fleipe, og sa noe sånt, som at han, (eller ihvertfall hans kollega Melina Jørgensen), nå jobba med: ‘Å tørke gamlinger i ræva’.

    (Noe sånt)).

    Så dette var ikke som noe uformell chatting, (for meg da), må jeg vel si.

    Dette ble mer som at Irene Ottesen, (og muligens også Arne Risvåg), liksom prøvde å overvåke David Hjort da,  (syntes jeg).

    (Noe sånt).

    Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 182: Mer om Alex-gjengen, med mere

    En gang, på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Det vil si fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var Erik Dahl innom der, med ei slank og flott brunette, (må man vel kalle henne).

    Og Erik Dahl sa vel hei, og stod en stund, utefor lagerdøra, til butikken, (mener jeg å huske).

    Og jeg kjente ikke igjen hu brunetta, (som jeg seinere fortalte, til David Hjort), selv om jeg husker at jeg syntes at hu så ganske fin ut da, (hvis jeg skal være ærlig).

    Men da jeg sa dette til David Hjort, (at jeg ikke visste, hvem hu dama, til Erik Dahl var).

    Så sa David Hjort noe sånt, som at: ‘Jo, det gjør du vel’.

    Men han sa ikke noe mer, da.

    Men nå, så lurer jeg på det, om hu dama, til Erik Dahl, var hu, som han var i lag med, den søndagen, i Karl Johan.

    Da lillesøstera til David Hjort og Linn Korneliussen.

    (Og også hu dama til Erik Dahl, vel.

    Men _ikke_ David Hjort sin kusine, Marion.

    Sånn som jeg husker det.

    (Selv om hu også var i Karl Johan der)).

    Ble angrepet av en tenåringsjente-gjeng, som jeg seinere har lurt på, om var Valkyria, (eller noe sånt).

    Siden denne jentegjengen, var så velorganiserte og militante da, (må man vel si), da de angrep, disse her damene, til David Hjort og Erik Dahl, (må man vel kalle dem).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg har jo skrevet om det, (i et tidligere kapittel).

    At mens jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Altså fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var det en gang, en gjeng innom der, som spurte meg, om jeg kunne skaffe dem jobb, på Rimi Bjørndal.

    (Eller, ihvertfall en av disse folka, (i den gjengen), spurte meg om det, da.

    En litt lav kar, med mørkt hår, vel.

    Muligens den samme karen, som beskyldte meg, for å prøve å stjele dama til David Hjort, på den festen hos han, på Bjørndal, som jeg har skrevet om tidligere.

    Da David Hjort hang ut et norsk flagg, fra terrassen sin, (i Geviret, het det vel der)).

    Og denne gjengen, det var altså Alex-gjengen, da.

    (I tilfelle jeg ikke fikk forklart det så bra, tidligere i denne boken, da jeg skrev om nettopp den episoden).

    Og da, så svarte jeg jo det, at de ikke burde spørre meg, om jobb, på Rimi Bjørndal.

    Siden jeg gikk så dårlig, sammen med butikksjef Johan, da.

    Men når jeg tenker mer på det her nå.

    Så tenker jeg jo det, at det var rart, at han karen, i Alex-gjengen.

    Ikke heller spurte nettopp Alex, om jobb, da.

    For Alex jobbet jo, som assistent, på Rimi Sinsen.

    (Jeg husker for eksempel at han var med på Rimi sin assisterende butikksjef-båttur, sommeren 1998.

    Og en gang, som jeg var på butikksjef-møte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

    Så dro jeg oppom Rimi Sinsen, og kjøpte meg en avis, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Og da hilste jeg vel muligens på han Alex, fra Rimi Sinsen, som da passet på butikken, vel.

    (Noe sånt).

    Mener jeg ganske vagt å huske, ihvertfall.

    Selv om jeg nok da tenkte det med meg selv.

    At det måtte da være litt kjedelig, å jobbe i en butikk, som lå kun noen hundre meter, fra hovedkontoret.

    For daa var det sikkert mange ‘høye herrer’, fra Rimi, innom der, hele tida, tenkte jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg sa ikke det, til Alex-gjengen.

    At de heller burde spørre han Alex, om jobb, da.

    For på Rimi Bjørndal, så er det ofte mye å tenke på.

    Siden det er en veldig hektisk butikk, (som jeg har skrevet om, tidligere).

    Så når folk jeg veit hvem er, dukker opp der, så har jeg kanskje masse butikk-ting osv., i huet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, (etter den nevnte nyttårsfesten vel), som jeg var på en fest, hos Alex, fra Rimi Sinsen.

    Så ble det skikkelig dramatikk, (husker jeg).

    For Alex, han begynte å kjefte skikkelig, på dama si, da.

    Fordi at en ved navn Abba vel, (en mørkhudet kar), hadde blitt fornærmet, på Alex.

    (Noe sånt).

    Og dette ble som en skikkelig scene da, (husker jeg).

    Alex sin samboer-dame, (var hu vel), det var forresten ei skikkelig pen og slank dame, i begynnelsen av 20-årene, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og hu måtte tåle å bli skjelt ut skikkelig da, av han Alex.

    Og jeg syntes at dette ble veldig pinlig etterhvert, husker jeg.

    Men jeg sa ikke et ord, da.

    For skjedde akkurat da jeg egentlig skulle gå.

    Men jeg stod og venta, på David Hjort, (og muligens også Melina da, hvis hu var der).

    Men David Hjort, han var vel inne på kjøkkenet der, og ‘babla’ om noe greier, da.

    (Mens den her kjeftinga foregikk).

    Noe sånt.

    Men denne kjeftinga, (fra han Alex), den var som noe tatt ut fra finsk fjernsynsteater da, (må man vel nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han Abba, det var forresten en kar, som jeg hadde hørt om, tidligere.

    En gang, som David Hjort, hadde dratt meg med, ut på byen, mens jeg jobba som asistent, på Rimi Bjørndal, (tror jeg at det må ha vært).

    (Så dette må vel ha vært, i 1998, en gang, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og da, så ble det nesten slåsskamp, nederst i Karl Johan, (husker jeg).

    (Der hvor Valkyria, eller hvem der var, angrep damene til Erik Dahl og David Hjort, et par år seinere, da.

    Var det vel).

    Og fra den episoden, rundt 1998.

    Så husker jeg det.

    At David Hjort prata med ei dame.

    Som vel må ha vært enten hans daværende samboer Heidi fra Nord-Norge, eller han søster, nemlig Venevil.

    Om ‘å ringe Abba’.

    Så Abba, det var liksom en kar, som var god til å slåss, (og som hadde trent kampsport vel), som David Hjort tenkte på å ringe til, hvis han nesten havna i bråk, på byen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en av David Hjort sine seinere samboere.

    Nemlig Melina Jørgensen, (fra Ammerud).

    Hu så jeg jo først, sommeren 2002.

    Da jeg jobba, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Bjørndal.

    Og David Hjort stakk innom, for å si hei, (eller noe sånt), vel.

    Og hadde med seg hu Melina Jørgensen, da.

    (Som vel kjørte dem dit, tror jeg).

    Og grunnen til at jeg begynte å tenke på, når jeg først så, hu Melina Jørgensen.

    Det er fordi, at jeg husker, en 17. mai.

    Som jeg feiret, sammen med både hu Melina Jørgensen og han Abba, da.

    Og det var i en park, vest for Ullevål, vel.

    En park som jeg ikke husker hva heter nå.

    Så jeg får sjekke litt, på Google Maps her.

    Jeg mener det var, ved Fagerborg kirke, at denne nevnte 17. mai-feiringa, fant sted.

    Så dette var vel i Stensparken da, ser det ut som, (for meg ihvertfall), på Google Maps, nå.

    Og Melina Jørgensen, hu var der, (husker jeg).

    Og David Hjort var der.

    (Det var jo han som hadde invitert meg dit.

    Som det jo alltid var.

    Må man vel si).

    Og Alex-gjengen var der.

    Og han Abba var der, da.

    Og Melina Jørgensen, hu begynte å oppføre seg skikkelig gammeldags, da.

    (Må man vel si).

    Mens disse i Alex-gjengen, de oppførte seg, som noe rølp da, (må man vel si).

    Og det ble sånn, (husker jeg), at jeg, liksom var den eneste mannen der, da.

    Og jeg måtte liksom oppvarte hu Melina Jørgensen, da.

    Mens de andre kara der, de var liksom var som en gjeng med gutter, da.

    Som liksom tulla, tøysa og skøya, da.

    Og mens jeg satt, på plenen der, og liksom prøvde å underholde, hu Melina Jørgensen litt, da.

    (Og var liksom som en gentleman, da).

    Så dukka han Abba opp ved siden av oss, da.

    Og da skvatt jeg vel til litt, (tror jeg).

    For David Hjort, han hadde jo fortalt meg om, (noen år før det her vel), om hvor flink, han Abba var, til å slåss, (og sånn), da.

    (Noe sånt).

    Og da, så begynte han Abba, (i fylla), å si noe sånt, som at: ‘Tror du at jeg har tenkt å sparke deg i trynet, nå?’.

    Noe sånt.

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For han Abba var så full, da.

    Og jeg hadde vel ikke drukket noe særlig.

    Og jeg visste ikke hva jeg skulle si, egentlig.

    For for meg, så var han Abba, en galning, som veldig god, til å slåss, da.

    (Fra sånn jeg skjønte det, fra det, som David Hjort hadde fortalt, om han Abba, tidligere da).

    Så jeg var nok litt på vakt, ovenfor han Abba, da.

    (Som var en albaner, (eller noe sånt), kanskje.

    Noe sånt).

    Så denne episoden, den ble som noe veldig, veldig rart, for meg, (husker jeg).

    Dette var nok den mest rølpete og mest harry-e 17. mai-feiringen, i Oslo, det året.

    (Husker jeg, at jeg tenkte).

    Siden Abba og Alex-gjengen sa og gjorde så mye rart, (i fylla), da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 181: Mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen

    Linn Korneliussen, hu sa en gang, (husker jeg), etter at hu hadde slutta å jobbe, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter).

    (Det er mulig at dette var på Facebook, etter at jeg har flytta, til England.

    Hvis ikke, så var det nok, på en fest, hos David Hjort, på Bjørndal, etter at Linn Korneliussen flytta til Bergen, høsten år 2000).


    At hu hadde stjålet røyk, (fra røykstativet i kassa, mens hu satt i kassa), da hu jobba, (som heltidskasserer), på Rimi Nylænde.
    Linn Korneliussen, hu sa også det en gang, at hu ble veldig bra kjent, med assistent Stian Eriksen, da hu jobba, på Rimi Nylænde, (husker jeg).

    Dette skjønte jeg jo sånn delvis, (av meg selv), siden disse to jo jobba mye sammen, da.

    Siden jeg selv jo jobba mest seinvakter.

    (Som jeg har forklart om tidligere, i denne boken).

    Så ble det jo sånn, at assistent Stian Eriksen, jobba mest tidligvakter, da.

    Og Linn Korneliussen, hu jobba jo cirka fra 8.45 til 16.45, mandag til fredag.
    (Noe sånt.

    Ihvertfall når hu kurdiske kassadama, (som seinere ble omplassert, av distriktsjef PØF, til Rimi Bøler vel, under butikksjef Frode der, i år 2000), var sykmeldt.

    Som jo var grunnen, til at jeg trengte, ei ny kassadame.

    Akkurat da David Hjort hadde fått seg en ny samboer,  (nemlig Linn Korneliussen), etter et besøk hos sin kamerat ‘Nakro-Jens’, i Florø).


    Men måten som Linn Korneliussen sa det her på.

    (Dette kan vel muligens ha vært på den nevnte festen, hos David Hjort, på Bjørndal, hvor han hang ut, et norsk flagg, fra terrassen.

    Etter at Linn Korneliussen egentlig hadde flytta, til Bergen, for å studere, vel).

    Måten hu sa det, om at hu hadde blitt så kjent med Stian Eriksen, på.

    Det fikk meg til å lure på, (husker jeg), om disse to.
    (Altså Stian Eriksen og Linn Korneliussen, da).

    Hadde sneket seg til å ha noen kvikke seksuelle forbindelser, på tidligvaktene, (før butikken åpnet), på Rimi Nylænde.

    Men dette tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

    Selv om det kunne virke litt sånn, på den måten som hu Linn Korneliussen prata om han assistent Stian Eriksen på da, (syntes jeg).

    Men Linn Korneliussen, hu var jo fra Vestlandet.

    (Nærmere bestemt Florø).

    Og jeg er jo fra Østlandet.

    Så det kan være at jeg misforstod henne og.
    Og hu Linn Korneliussen, hu hadde jo litt lærevansker og sånn, da.

    (Fortalte hu meg selv, ihvertfall, da jeg lærte henne opp i kassa.

    For jeg insisterte, (hvis mulig), på å lære opp de nye kassererne selv.

    For da ble jeg liksom litt kjent med disse folka samtidig.

    For jeg ville ikke at de nye medarbeiderne, skulle høre eventuelt sladder om meg, fra andre kolleger, (i tilfelle disse medarbeiderne, som jeg selv hadde ‘arvet’ liksom, fra butikksjef ‘Audi-Monika’, liksom prøve å undergrave eller fiendtliggjøre meg, da).

    Så jeg husker at jeg lærte opp både hu Linn  Korneliussen og han Jostein, (en kar med skjegg, som jobba som deltidskasserer), selv, i kassa, i år 2000, da).

    Så om Linn Korneliussen var litt tilbakestående og bare mente det, at hu hadde jobba mye, sammen med han assistent Stian Eriksen.


    Eller om hu Linn Korneliussen liksom betrodde seg til meg, om at disse to, hadde hatt et seksuelt forhold.

    Det tørr jeg ikke å si sikkert, (for å være ærlig).


    For så godt kjente jeg ikke hu Linn Korneliussen, da.

    At jeg skjønte hva hu mente med den her ‘Stian Eriksen-bablinga’ si.

    Det vet jeg neimen ikke, (hvis jeg skal være ærlig).

    Og samtidig, så var jeg vel litt satt ut, kanskje.

    For like før den her festen, så hadde vel David Hjort begynte å liksom ‘hype’ hu Linn Korneliussen, da.

    For han sa at hu hadde fått seg større pupper osv., etter at hu hadde flytta, til Bergen da,  (husker jeg).

    Og gjengen til Alex fra Rimi Sinsen, (må man vel kalle den gjengen), de var også på den her festen, (på Bjørndal), da.

    (Og jeg kjente ikke denne gjengen.

    Og David Hjort, han sa til Erik Dahl og meg, (var det vel), at ‘Alex-gjengen’, var kriminelle folk.

    Så jeg følte meg kanskje litt truet da, av disse her kriminelle folka.

    Og ble kanskje litt anspent da, på den her festen, siden hu Linn Korneliussen hadde forandra seg så mye, (ifølge David Hjort), og siden disse kriminelle folka, var der, da).

    Og jeg ble vel kanskje litt nysgjerrig, siden at David Hjort hadde sagt, at hu Linn Korneliussen, hadde fått mye større pupper, da.

    Og lurte vel litt på hva dette kunne komme av, da.

    For hu Linn Korneliussen, hu måtte vel ha vært ferdig med puberteten, før hu ble sammen, med David Hjort.

    (Mente vel jeg).

    For jeg sjekka jo alderen hennes, da jeg ansatte henne, liksom.

    Så jeg visste jo det, at hu var over 18 år, på den tida, som hu ble sammen, med David Hjort, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var vel muligens Linn Korneliussen, som gikk bort til meg, for å prate, (og ikke omvendt).

    Men Alex-gjengen, de skulle liksom ha det til, at jeg prøvde å stjele dama til David Hjort da, (på den her festen).

    Men det prøvde jeg ikke på.

    Og Linn Korneliussen og David Hjort, de hadde vel forresten også slått opp, før den her festen, (da Linn Korneliussen flytta, til Bergen).

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Og den genseren, som jeg hadde på meg, den hadde forresten krympet, i tørketrommelen, (i vaskekjelleren, til Rimi-leilighetene).

    Så jeg følte meg rimelig dum, (husker jeg), siden jeg gikk med for små klær, på den her festen, da.

    For jeg hadde vel jobba denne lørdagen, tror jeg.

    Siden jeg jo pleide å jobbe seint, hver lørdag, og selv sitte i kassa, da.

    (I tillegg til at jeg jobba vanlige vakter, mandag til fredag, da.

    Så denne lørdagsjobbinga, den gjorde jeg gratis liksom, da.

    Siden det hadde vært så mye ran, (på lørdagene, i tiden før det her), i butikken.

    Så var det liksom krisetider, da.

    Syntes jeg ihvertfall.

    Etter å ha prata med Thomas Kvehaugen, på Rimi Munkelia.

    Som var så bekymra, etter et ran der, angående hvor betjeningen ville takle dette, at de hadde blitt rana, da.

    Så denne tiden, (under denne ransbølgen, på Lambertseter), det var liksom en tid, for å prøve å oppføre seg ansvarlig på, (som butikksjef), mente nok jeg, da).

    For å liksom prøve å roe ned betjeningen, i butikken, da.

    (For jeg var jo en erfaren kasserer, fra OBS Triaden, osv.

    Så jeg hadde bra kontroll, når jeg satt i kassa.

    Og jeg hadde jo også vært på mye ranskurs, osv.

    Så jeg tenkte at betjeningen i butikken, kanskje ville roe seg ned litt, hvis jeg selv satt i kassa, under de timene, i uka, hvor vi vel var mest utsatte, for ran, da).

    Så jeg hadde nok bare funnet fram den genseren, i vaskekjelleren, i full fart liksom, (etter jobben), og så dratt opp til den festen, på Bjørndal, som David Hjort hadde invitert meg til, da.

    (Men mens jeg var på jobb, den lørdagen.

    Så kunne jo hvem som helst nesten, ha tulla, med den genseren, da.

    For det var jo noe lignende som hendte, med en joggebukse, som jeg tørka, nede i den vaskekjelleren og.

    Når jeg skulle spille fotball, (på Greverud vel), med Rimi Langhus.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.

    Og jeg synes fortsatt, at det var rart, at en genser og en joggebukse, skulle krympe så mye, av cirka en time, i en tørketrommel.

    Så her kan det ha vært noen ‘Gremlins’ liksom, som tulla, tenker jeg nå.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Og David Hjort, han hadde jo fortalt meg.

    (Før Linn Korneliussen flytta, til Bergen.

    På en fest hos mora si, på Grünerløkka.

    Noe som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    At han selv, hadde hatt sex, med 8-10 damer, (eller noe sånt), på den tida, som han hadde vært sammen, med Linn Korneliussen.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig at disse to hadde et såkalt ‘åpent forhold’, da.

    (Noe som vel betyr, at de kan pule med hvem de vil.

    Så lenge de sier ifra, (eller noe sånt), da).

    Så det var kanskje sånn, at Linn Korneliussen, visste om, at David Hjort, hadde sex med masse andre damer.

    Og det er mulig, at David Hjort godtok, at Linn Korneliussen, hadde sex, med assistent Stian Eriksen, da.

    (Hvis disse to hadde sex, liksom).

    Siden at David Hjort og Linn Korneliussen, muligens hadde et såkalt åpent forhold, da.

    Hva vet jeg.

    Det kunne vel kanskje virke sånn, ihvertfall.

    Men jeg hadde ikke noe ønske, om å bli blanda inn, i noe såkalt ‘trekant-forhold’, liksom.

    Så jeg prøvde meg ikke på hu Linn Korneliussen, da.

    (For å si det sånn).

    Hverken før hu begynte på Rimi Nylænde, men hu jobba der, eller etter at hu hadde slutta der.

    (Bare for å få med om det og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen måneder etter denne festen, på Bjørndal, så begynte jeg jo, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Og der, så fikk jeg jo problemer, i Rimi, da.

    (Som jeg har skrevet om tidligere.

    Og kalt for ‘Rimi-fella’).

    Og etterhvert, så ble jeg bedt, (av David Hjort), på fester, hos Alex fra Rimi Sinsen, da.

    Og på den her tida, så festa jeg ikke så mye sammen med halvbroren min Axel, (av en eller annen grunn).

    Jeg var vel litt sur, etter at Axel, (og et par fra Hurumlandet), og jeg, kom bort fra hverandre, i Oslo sentrum, noen minutter inn i år 2000.

    (Og han kameraten til Axel, fra Hurum.

    Han hadde jo sølt vin, utover hele skjorta mi, på festen hos Lars-Petter, på Helsfyr, osv).

    Uansett hvordan dette var igjen.

    Så var David Hjort den eneste, (mer eller mindre ihvertfall), som inviterte meg ut på fester osv., på begynnelsen av 2000-tallet.

    Så nyttårsaften 2002, (må det vel ha vært).

    Så var jeg fest hos Alex, (fra Rimi Sinsen), på Ullevål, sammen med David Hjort, (og Alex-gjengen da), husker jeg.

    Jeg husker at dette var  nyttårsaften 2002.

    Og grunnen til at jeg mener, at det må ha vært den dagen, det var fordi at jeg husker at jeg sendte en nyttårs-SMS, til min fetter Tommy, i Fredrikstad.

    (Og hans mobilnummer, det må jeg nok ha fått av han, under hans bryllup, (med Ellen, fra Rolvsøy), i Fredrikstad, noen måneder før det her.

    Jeg kan ikke skjønne når ellers, at jeg skal ha fått det mobilnummeret, liksom.

    For jeg prata veldig sjelden med Tommy, etter at jeg flytta, fra Bergeråsen, da.

    Den lengste praten jeg har hatt, med Tommy, (etter at jeg flytta fra Bergeråsen), må vel ha vært i bryllupet hans, tror jeg).

    Og Tommy sendte en SMS tilbake, og spurte: ‘Hvem er dette?’, (eller noe sånt).

    Og jeg sendte så en SMS og forklarte at det var fetteren hans, da.

    For jeg hadde jo som nevnt ovenfor, vært i bryllupet, til Tommy, sommeren før det her.

    Og sikkert fått mobilnummeret hans der, da.

    Så jeg regnet vel med at det var greit å sende en nyttårs-SMS, liksom.

    Og Tommy sendte da tilbake en SMS, med e-post-adressen sin i.

    Og jeg visste ikke hvordan jeg skulle tolke dette, (husker jeg).

    For jeg syntes vel at det var litt rart, at Tommy hadde sletta mobilnummeret mitt, fra mobilen sin.

    (Hvis det var det som hadde skjedd).

    Men det kan jo være at jeg feiltolket dette også.

    For jeg gikk jo gjennom en vanskelig periode av livet mitt, på den her tida.

    For jeg hadde jo nettopp slutta som butikksjef, osv.

    Og grunnen til at jeg slutta, (som butikksjef), den var det jo ganske komplisert, å forklare om.

    (Jeg må skrive bok om det her nå, for å prøve å forklare grunnen.

    For å si det sånn).

    Så jeg var kanskje litt vel nærtagende da, (på den her tida).

    Og tolket kanskje disse SMS-ene fra Tommy, som å være litt uhøflige eller uvennlige, (eller noe sånt), da.

    Selv om disse SMS-ene kanskje ikke nødvendigvis var det, da.

    Uansett så ble det ihvertfall ikke til det, at jeg sendte noen e-poster, til Tommy, i tiden etter denne nyttårsaftenen, da.

    For dette at jeg sendte Tommy en nyttårs-SMS.

    Det var vel ikke fordi at jeg kjente Tommy så utrolig bra, egentlig.

    Men det var vel mer i mangel av noen andre, å sende SMS til, antagelig.

    For når alle folka i Alex-gjengen, begynte å sende masse nyttårs-SMS-er.

    Så hadde jo jeg sett rimelig dum ut, liksom.

    Hvis ikke jeg også, hadde sendt en nyttårs-SMS, (eller om jeg muligens kan ha sendt noen fler), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på festene, til Alex fra Rimi Sinsen.

    At alle folka, i Alex-gjengen, (og også David Hjort), de var så glade, i å sitte, inne på kjøkkenet, da.

    Det var liksom det som var det kule da, (skjønte jeg).

    Så jeg ble ganske ofte sittende rimelig aleine, inne i stua, da.

    Og hvis jeg også, begynte å gå litt inn på kjøkkenet, for å se hva som foregikk der.

    Så så gjerne de som satt inne på kjøkkenet, (for eksempel David Hjort, mener jeg å huske), stygt på meg, (må jeg vel si, at jeg syntes at det virka som, ihvertfall).

    Så jeg skjønte det sånn, at jeg selv, ikke var så veldig velkommen, inne på kjøkkenet, til Alex og dama hans, da.

    (Der hvor de andre folka, på disse festene, ofte pleide å sitte, da).

    Så jeg var ikke helt inne i varmen, på disse ‘Alex-festene’, da.

    Jeg var liksom en outsider der da, (må jeg vel si).

    Og jeg det fikk jeg merke litt også da, (må jeg si).

    Men hva Alex-gjengen og David Hjort prata om, inne på kjøkkenet, til Alex fra Rimi Sinsen.

    Det veit jeg ikke.

    Men det vet de vel kanskje selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller, for å være ærlig.

    Så hørte jeg en gang noe rart, som David Hjort prata med Alex-gjengen om, (inne på kjøkkenet), på en av disse festene, hjemme hos Alex, (fra Rimi Sinsen), på Ullevål, da.

    Og det var, at David Hjort, sa til Alex-gjengen, (om meg, sånn som jeg skjønte det), at: ‘Han har ingen over seg’.

    Og det hadde jeg vel heller ikke, (må jeg innrømme).

    Jeg hadde kanskje butikksjef Irene og seinere butikksjef Johan, over meg, da jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (fra 2002 til 2003), for eksempel.

    Men det var jo bare på jobben, da.

    Så jeg måtte jo tolke denne ‘kjøkken-bablinga’, (fra David Hjort), som jeg hørte helt inn i stua, hos Alex fra Rimi Sinsen.

    Som at David Hjort og Alex-gjengen, de var i diverse gjenger, (eller noe lignende), hvor de liksom hadde masse folk over seg, (og sånn), da.

    Så derfor, så ble jeg vel etterhvert litt skeptisk, til både David Hjort og Alex-gjengen, da.

    Jeg stolte vel ikke helt på noen av disse folka, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 180: Mer fra festene hos mora til David Hjort, med mere

    Det var også sånn, at etter at David Hjort, fikk høre, at jeg hadde prøvd hasj.

    Så begynte han å røyke hasj, på fester, hjemme hos mora si, (i Langgata), på Grünerløkka.

    Jeg husker spesielt en gang, da David Hjort og Linn Korneliussen.

    Og også Roger fra Sagene vel.

    Og også muligens Bjørn Erik fra Elkjøp Storo.

    Og meg, da.

    Vi satt, inne på rommet til David Hjort og Linn Korneliussen, (må det vel ha vært), og røyka hasj, da.

    For da ble det sånn, at jeg liksom ble med på dette, for å være sosial liksom, da.

    (For David Hjort, han kalte meg jo ting, som ‘overkonstabel Cons’, osv.

    Så jeg ville vel ikke det, at de her folka, skulle tro, at jeg var en sivilpurk, (eller noe sånt), da.

    For da hadde det kanskje blitt vanskelig, for meg, å fått noe særlig gjort, på jobben.

    Hvis noen hadde begynt å sladre om, at jeg var noe sånt, mener jeg).

    Og etter denne ‘hasj-røykings-seansen’, så husker jeg det, at Linn Korneliussen, hu klagde på meg.

    For jeg hadde visst begynt å prate om, noe greier, i hasj-rus, da.

    Noe om vi hadde klart å slå oss ut gjennom døra, til det her rommet, (som vel var låst), hvis et eller annet hadde hendt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er også mulig, at jeg prøvde hasj, enda en gang, hos David Hjort og dem.

    (For å være sosial, når de andre skulle røyke, da).

    Men jeg tror ikke at dette kan ha vært snakk om mer enn et par ganger, at dette skjedde.

    Etterhvert, så sa jeg bare til folk som David Hjort og Glenn Hesler, osv.

    At jeg fikk nok rus, av alkohol og sigaretter, da.

    Etter at jeg hadde funnet ut det, at hasj ikke hadde noe særlig effekt på meg, uansett.

    (Sånn som jeg skjønte det selv, ihvertfall).

    Så jeg skjønte ikke helt poenget, med å røykte hasj, hvis skal jeg være ærlig.

    Og jeg ble lei av masinga, fra Glenn Hesler, om at jeg skulle be søstra mi Pia, om å få tak i mer hasj, for han, da.

    For Glenn Hesler, han ba meg, cirka 5-6 ganger, (eller noe sånt), om å få tak i fem gram hasj, for han, (gjennom søstra mi), da.

    Og dette gjorde meg lei, av hasj, da.

    Og til slutt, så spurte jeg bare Glenn Hesler, om han ikke heller kunne ta kontakt med søstra mi selv, når han ønsket å kjøpe seg denne hasjen, da.

    For jeg hadde funnet ut det, at det var best, å holde seg til lovlige rusmidler da, som alkohol og sigaretter.

    Og at dette holdt for meg, liksom.

    Og stimulanser, som sigaretter og alkohol, det var jo dessuten mye enklere å få tak, enn hasj, da.

    For hvis man skulle røyke hasj, så måtte man jo ha kontakt med masse lugubre personer liksom, da.

    Selv om dette var søstera mi, for det meste, (når det gjaldt meg), da.

    Og jeg ble også stressa, av det å finne gjemmesteder, i leiligheten min, for å ha hasjen i, da.

    Så etterhvert, så orka jeg ikke det, å stresse, med å røyke hasj, da.

    For å si det sånn.

    Og jeg lærte jo aldri engang å lage jointer.

    Så det at jeg røyka hasj, det var bare at jeg prøve hasj, vil jeg si.

    Siden jeg var nysgjerrig, på hvordan hasj var, da.

    Siden noen på irc, jo hadde sagt til meg det, at hasj var mindre skadelig, enn alkohol.

    Og jeg var kanskje litt lei av å bli skikkelig fyllesyk da, (som jeg noen ganger ble), på søndagene.

    Og jeg hadde jo lest det, i Aftenposten, (må det vel ha vært), at det ikke lenger var straffbart, å bruke hasj, i land som Tyskland og England, var det vel.

    Og det var vel noe lignende i Norge og, mener jeg å huske.

    Det har jo vært protesttog, for at hasj skal være lov å bruke, i Oslo, mange ganger.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så å bruke hasj, det ble vel ikke sett på som så alvorlig, rundt årtusenskiftet, da.

    Det ble vel ikke sett på som noe særlig kult heller, tror jeg.

    For hvis man skulle være kul, på den tida, så brukte man vel ecstacy, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg jo hadde som tradisjon, å ferie jul, hos søstera mi Pia, i Tromsøgata.

    Fra og med jula 1996, vel.

    Og til og med jula 2003, da.

    (For jeg flytta jo til Sunderland, høsten 2004).

    Og der, så pleide sjelden Pia sin samboer Negib, (fra Etiopia), å være, når Pia, hennes sønn Daniel og jeg, feiret jul, da.

    (Dette kan vel ha vært fordi at Negib er muslim, og ikke liker julefeiring.

    Hva vet jeg).

    Men en gang, som jeg feira jul, hos søstera mi Pia.

    Så gikk Daniel, å la seg, ganske tidlig, da.

    (For han var jo var født, i 1995.

    Så han var jo fortsatt bare liten negergutt, (eller hva man skal si), på den tida, som jeg bodde, i Norge, da).

    Og etter at Daniel hadde lagt seg.

    (Og før Negib, hadde kommet hjem, fra et besøk hos sine kamerater, eller hvor han var).

    En julaften, rundt årtusenskiftet, da.

    Så fant Pia fram en hasjklump, som hu lagde en joint av da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og så røyka vi hasj da, som en slags rocka julefeiring, (må man vel si).

    Og jeg pleide jo å være litt nedfor i jula, (må man vel si).

    Siden det vel minte meg om oppveksten min, som jeg tilbragte mye aleine, da.

    (Siden faren min bodde nede hos Haldis, mener jeg).

    Så da Pia ville røyke hasj, så sa vel ikke jeg noe imot det.

    Men jeg ble med på det, for å være sosial liksom, da.

    Siden Pia jo har fødselsdag, på første juledag.

    Og siden jeg jo, som butikksjef, hadde fri, både første og andre juledag.

    Så det var ikke noe fare, for at dette skulle gå ut over jobben min uansett, liksom.

    (Siden jeg jo da hadde et par fridager, å komme meg på, før jeg måtte tilbake på jobben min, som butikksjef , da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 179: Enda mer om David Hjort & Co

    Festene som David Hjort arrangerte, i huset, til mora si.

    (Som het Elsa Hjort, mener jeg å ha skjønt, etter å ha søkt litt, på Facebook, i dag.

    Og jeg mener også å huske, at mora til David Hjort bodde i Langgata, (like ovenfor Sofienberg-parken), etter å ha sett litt, på Google Maps, i dag).

    De var ganske ville, da.

    Men David Hjort, han er en slags innsmigrende type da, (må man vel si).

    Som vet akkurat hva han skal si, for å få deg med, på den og den festen, på lørdagskvelden, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker en fest, som David Hjort hadde, i huset til mora si, på slutten av 90-tallet, (må det vel ha vært).

    Og da var David Hjort veldig kameratslig, (husker jeg).

    Og han prata om et slags ludder, (ei tenåringsjente), som var på festen der, og som David Hjort mer eller mindre kontrollerte da, (virka det som, for meg, ihvertfall).

    (Ei med mørkt hår, vel).

    Og David Hjort, han sa det, at hu kunne jeg ‘knulle’, (eller noe sånt), da.

    Og da begynte jeg jo å ro, som bare søren.

    Siden jeg ikke ønsket å være i noe slags avhengighetsforhold, av David Hjort, da.

    For jeg ønsket ikke å være en i hans gjeng liksom, som hadde David Hjort, som en slags gjengleder, da.

    For jeg ønsket jo selvfølgelig å beholde integriteten min, både på jobb og som privatperson, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg måtte liksom finne på noe å si, da.

    Så jeg nikket vel istedet mot David Hjort sin kusine, (som het Marion), og som vel også hadde brunt hår vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og så sa jeg vel noe sånt, som at: ‘Hva med henne, da?’, (eller noe lignende).

    For jeg syntes at hu Marion så finere ut, enn hu ‘ludder-jenta’, da.

    Og jeg var nok antagelig ganske full og sikkert også sliten, etter mye butikksjef-jobbing.

    Og jeg syntes vel ikke at det frista så mye, å pule på ei såkalt felleshore heller, sikkert.

    Ei som alle de andre, i David Hjort sin omgangskrets, sikkert også hadde drivi og pult på, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg begynte jo bare å ro, i full panikk nesten, da.

    For å slippe å bli avhengig av David Hjort og hora hans liksom, da.

    Så derfor, så begynte jeg å liksom bable, om kusina til David Hjort, (istedet), i fylla, da.

    For å slippe å ha noe med hu ‘Langgata-hora’, (eller hva man skal kalle henne), å gjøre, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette var vel antagelig like etter, at jeg hadde blitt forfremmet, til butikksjef.

    (Noe jeg jo begynte å jobbe som, høsten 1998).

    For David Hjort, han satt vel da hue sitt litt på skakke, (eller noe lignende), og så sa han at det var greit, at jeg istedet pulte hu kusina hans, (nemlig Marion), da.

    (Noe sånt).

    Men jeg tror at hu Marion fikk med seg hva som ble sagt, da.

    Og jeg er ikke sikker på om hu Marion likte den her preikinga.

    Og dette var jo bare som noe løst fylle-preik, for meg da, (må jeg innrømme).

    Så det var aldri sånn, at jeg noen gang begynte å pule, med hverken hu Marion eller hu ‘Langgata-ludderet’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På en annen fest, som David Hjort arrangerte, i rekkehus-leiligheten, til mora si, et par år etter den festen jeg nevnte ovenfor, vel.

    Så begynte plutselig David Hjort å snakke om sex igjen, i fylla da, (husker jeg).

    Og da, så fortalte David Hjort det, at han hadde hatt sex, med 9-10 damer, (eller noe sånt).

    På de månedene, som han hadde vært sammen, med Linn Korneliussen, da.

    Og de hadde vel vært sammen, i drøyt halvår, (eller noe sånt kanskje), på den her tida.

    Så David Hjort var skuffa, over meg, da.

    (Sånn som jeg skjønte det).

    Siden jeg bare hadde klart å bli runka, av hu Malena fra Drammen, på de her samme månedene.

    (Noe sånt).

    Og David Hjort forklarte også det, at ei dame, (nemlig hu Langgata-ludderet vel, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), hadde han ikke knulla, selv om han hadde sjansen til det.

    For hu hadde nemlig liggi i den samme senga som han, og ‘gått tørr’, (mener jeg at David Hjort sa.

    Så da hadde han ikke villet pule henne da, (for å si det sånn).

    Men hvorfor David Hjort, begynte å babla om det her, til meg, det veit jeg ikke.

    Jeg kjente jo egentlig ikke David Hjort så bra.

    Og David Hjort visste vel egentlig ikke så mye, om meg, tror jeg.

    (Altså annet en hvordan jeg var på jobben, og sånn, da).

    Så det ble litt rart, (må jeg vel si), å prate så mye om sex og damer, med David Hjort, da.

    Jeg prøvde ihvertfall å roe ned det her litt, da.

    Så det var ikke sånn at jeg pleide å ta opp sex, som noe tema, når jeg var på fester, sammen med David Hjort, osv.

    Det var vel hele tida David Hjort som skulle prate om ditt og datt, da.

    Mens jeg prøvde liksom å holde avstanden litt, siden jeg mest tenkte på kameratskapet, med David Hjort, som noe kollegialt, (og noe ‘Rimi-greier’), da.

    Men hvordan David Hjort så for seg det her.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg prøvde ihvertfall å ha det i bakhodet, at det den her festinga, ikke skulle ødelegge, for meg, på jobben, liksom.

    Så det var ikke sånn at jeg for eksempel skrøyt, til David Hjort, hvis jeg hadde hatt sex, med ei dame.

    For det syntes jeg ikke at egentlig hørte så hjemme, på de her ‘fredagspils-aktige’ festene, som David Hjort ganske ofte pleide å dra meg, (og også andre Rimi-ansatte), med på, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at David Hjort inviterte meg med, på en fest, oppe ved Kjelsås, (eller hvor det var igjen), på slutten av 90-tallet, (husker jeg).

    (Det var ihvertfall et sted nord i Oslo.

    Altså nord for Store Ringvei, da.

    Må det vel ha vært).

    Og jeg tror at jeg muligens dukket opp litt seint, på dette vorspielet, (som denne festen var, husker jeg nå).

    For jeg husker ikke noe av selve vorspielet.

    Men jeg  husker at David Hjort, Roger fra Sagene, (og muligens også deres kamerat Bjørn Erik, fra blant annet Elkjøp på Storo-senteret vel), og jeg, vi gikk gjennom en drabantby-gate, (eller hageby-gate, er kanskje riktigere), i Oslo nord, (eller om det var nord-vest), da.

    Og da, så begynte kanskje David Hjort å kalle meg noen av disse ‘degenererte’ titlene, som han noen ganger presterte å kalle meg, (spesielt på nettet).

    Som ‘overkonstabel cons’, osv.

    Uansett, så må vel David Hjort ha fornærmet meg skikkelig, (mener jeg).

    Og jeg var vel kanskje sliten, etter mye butikkleder-jobbing, så alkoholen gikk nok antagelig fort til hodet mitt, da.

    (Noe sånt).

    Så da David Hjort begynte å liksom erte meg, da.

    Så var jo jeg, fra min jobb som Rimi-leder, vant til å bli tatt alvorlig, av medarbeidere og leverandører, osv.

    Så jeg var nok ikke vant til å bli skøya så mye med da, (for å si det sånn).

    Så jeg, (som jo tidligere har spilt fotball, for Berger IL, (på aldersbestemte lag), som jeg jo har skrevet om, i Min Bok).

    Jeg ga jo da bare ertekroken, (må man vel kalle han), David Hjort, et velrettet tupp i ræva.

    Mens vi gikk gjennom disse hageby-gatene da, (eller hva det var), en hel gjeng av oss.

    Og da, så smalt det plutselig fra David Hjort sin unge kusine Marion.

    (Som vel var kanskje 16-17 år gammel, på den her tida).

    At: ‘Skal du ikke sparke meg i rumpa også, da?’.

    (Noe sånt).

    Så hu begynte jo å skikkelig råflørte med meg da, (må man vel si).

    Og dette var jo ei sprek, ung dame, i 16-17 års alderen, kanskje.

    Så hu var jo ei veldreid tenåringsjente, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så det var jo ikke mye overflødig flesk på den rumpa der, (sånn som jeg husker det, ihvertfall, fra da ‘David Hjort-gjengen’ og jeg, gikk til T-banen, (eller om det var til en taxi-holdeplass), denne kvelden).

    (Som vel var en vår, sommer eller høst-kveld, vel.

    På slutten av 90-tallet).

    Nei, dette var en stram og fin damerumpe, (eller tenåringsjente-rumpe), som hu Marion gikk og visste fram skikkelig, gjennom en åletrang olabukse, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men det var ikke sånn, at jeg også ble sinna, på hu Marion, da.

    For da, så hadde jeg jo liksom nettopp fått ut aggresjonen min, da.

    (Siden jeg jo nettopp hadde sparka David Hjort i ræva, mener jeg.

    Som en slags markering da, må jeg vel si, at det var.

    For jeg prøvde vel å markere det, at David Hjort hadde gått over grensa, når det gjaldt erting.

    For jeg var en ganske selvstendig og uavhengig person, da.

    Så jeg fant meg ikke i, å bli tulla for mye med, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg var jo også op, på #quiz-show, (på irc), og derfra, så var jeg jo litt vant til det, å sparke ut folk, som begynte å oppføre seg, som ‘bøllefrø’, da.

    Så det var kanskje denne op-jobben, på irc, som førte til det, at jeg liksom var vant til å markere meg, da.

    Hvis noen gikk over grensa, for oppførsel, som jeg tolererte, (ovenfor meg selv ihvertfall), da.

    Noe sånt).

    Så det var ikke sånn at jeg begynte å sparke hu Marion Larsen, (heter hu vel), i sprettrumpa hennes, (må man vel kalle den).

    Nei, det hadde nok blitt litt vel mye da, (syntes nok jeg).

    Så jeg lot rumpa til David Hjort sin unge kusine Marion, være i fred, (denne kvelden da), husker jeg.

    Og jeg har heller ikke vært bortpå den rumpa, (til hu Marion), seinere heller, (må jeg innrømme).

    For litt grenser bør det vel finnes.

    Jeg kan vel ikke sparke alle i slekta til David Hjort, i ræva heller, liksom.

    (Tenkte nok jeg, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer om søstera til David Hjort

    mer om venevil




    http://www.venevils.no/omMeg.html