Stikkord: David Hjort
-
Det her er David Hjort sin søster Venevil, (som jobba på Rimi Gunerius, og også jobba et par vakter i uka, for meg, da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001), hvis jeg ikke tar helt feil
http://www.facebook.com/venevil.lysedal
PS.
Dette her er David Hjort sin spreke og flørtete kusine Marion, som har fått en blond datter, (siden årtusenskiftet), kan det virke som:
http://www.facebook.com/marion.larsen.16
PS 2.
Det her er David Hjort sin mor, (som har slanka seg litt, siden årtusenskiftet, synes jeg at det kan virke som, ihvertfall):
-
Min Bok 5 – Kapittel 178: Mer om David Hjort & Co
Jeg kjente jo David Hjort, fra han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, som vanlig medarbeider, høsten 1997.
Jeg selv, jeg jobba jo som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, på den her tiden.
Så jeg var liksom over David Hjort i rang, da.
Og jeg hadde ganske ofte David Hjort jobbende under meg liksom, på mine vakter da, (som oftest var seinvaktene).
Og jeg så jo på David Hjort, som en ‘urokråke’ nærmest.
Og jeg var redd for at han ville lage kaos på jobben, ved å drive med ryktespredning, eller noen slags kampanjer, mot meg.
Så jeg tenkte etterhvert, at det var bedre å prøve å få David Hjort på min side.
Enn å få han mot meg liksom, da.
Så i nesten alle de årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
(Bortsett fra de første par årene).
Så kjente jeg David Hjort, da.
Og selv om jeg ikke festet sammen med han, hver helg.
Så bodde jeg jo, på St. Hanshaugen, helt til høsten 2004.
Så jeg var liksom kamerat da, med David Hjort, fra høsten 1997 til høsten 2004.
Det vil si i sju år.
Og David Hjort, han arrangerte fester, bortimot hver helg, vel.
Så det var ikke sånn, at jeg var med på alle festene, som David Hjort arrangerte eller ble bedt på.
Men jeg var kanskje med på ‘David Hjort-fest’, en gang i måneden, (eller noe sånt), i gjennomsnitt, da.
Og kanskje ikke så ofte en gang.
De siste årene, så festa jeg kanskje bare et par-tre ganger i året, sammen med David Hjort.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det rareste som skjedde, iløpet av disse sju årene, som jeg festa, sammen med David Hjort.
Det må vel ha vært den gangen, på slutten av 1997 eller begynnelsen av 1998.
Som jeg ble bedt på en fest, som David Hjort arrangerte, i leiligheten til hans mor, (som er ei tjukk jødinne, må jeg vel si, at hu virka som, etter at jeg har møtt henne, et par ganger vel, i årene før årtusenskiftet).
Mora til David Hjort, hu bodde, på Sofienberg.
Eller om de kaller det Rodeløkka der.
David Hjort kalte det vel Grünerløkka, (mener jeg å huske).
Han bodde ihvertfall mellom Freia sjokoladefabrikk og Tromsøgata, (der søstera mi Pia bodde), husker jeg.
Det var sånn da, at hvis jeg kjørte bil, ned fra Sannergata, og forbi Birkelunden.
Så kjørte jeg til venstre, inn Helgesens gate, (heter det vel).
(En gate som går ovenfor Sofienbergparken der, da).
Og hvis jeg da skulle, til David Hjort, (når han bodde hos mora si, og ikke på Bjørndal eller på Billingstad).
Så måtte jeg svinge til venstre, et par hundre meter, før jeg måtte svinge til venstre, hvis jeg skulle besøke søstera mi Pia, i Tromsøgata, da.
Og en gang, som jeg kjørte hu Linn Korneliussen hjem, (etter jobben).
(Linn Korneliussen var jo David Hjort sin samboer-dame, som han hadde møtt, da han besøkte sin kamerat ‘Narko-Jens’, i Florø, (på Vestlandet), i 1999, må det vel ha vært).
Så glemte jeg meg.
Og plutselig, så fant jeg meg selv kjørende, opp mot søstera mi Pia, sin andre leilighet, i Tromsøgata, da.
Så jeg blanda Linn Korneliussen og søstera mi Pia en gang da, (må jeg innrømme).
(En gang jeg var sliten, etter jobben, da).
Så jeg måtte si unnskyld, til Linn Korneliussen, da.
Og forklarte at jeg et øyeblikk hadde trodd, at det var søstera mi, som jeg dreiv og kjørte hjem.
(For jeg pleide en del ganger å kjøre søstra mi hjem, (fra begravelser og sånn), da).
Og så snudde jeg ved det første stedet cirka vel, som Pia bodde, i Tromsøgata.
Og så kjørte jeg istedet Linn Korneliussen til der hvor David Hjort og mora hans bodde, da.
(Sånn cirka et steinkast unna Tromsøgata, hvor søstera mi Pia bodde, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå glemte jeg å skrive, om dette rare, som skjedde, på den nevnte festen, som David Hjort arrangerte, i leiligheten til mora si, på slutten av 1997.
(Eller om det var på begynnelsen av 1998).
Og det var sånn da, at jeg sikkert hadde tatt med meg en six-pack eller to, med øl, på den her festen, da.
Og så var jeg kanskje litt sliten, etter jobben, da.
Så etterhvert, så endte det med, at jeg ble sittende og halvsove, i sofaen, i stua, til mora, til David Hjort.
Og plutselig, så våkna jeg, av at Heidi fra Nord-Norge dreiv og klagde, på David Hjort, da.
(Noe sånt).
For da hadde David Hjort, tatt en sånn narkotika-sak, som blir kalt for poppers, under nesa mi, (mens jeg halvsov da), viste det seg.
Og da var jeg så full og trøtt.
Så det er ikke så ofte, at jeg husker igjen, den her episoden, da.
Men David Hjort, han er en kødd da, (må man vel si).
Siden han dreiv og kødda med meg, (på den her måten), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 176: Mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen
Etter at David Hjort og meg, hadde møtt hu Janniche Fjellhaug aka. Cilla, (fra Bergen), på Oslo S., i 1998, (må det vel ha vært).
Så var det sånn, at David Hjort og hans kamerat Roger fra Sagene.
De ba med meg og også hu Cilla, til et utested, som het John Dee, (ved siden av Rockefeller), husker jeg.
Og jeg lurte på hva hu Cilla mente, siden hu ville møte meg.
Men det var vanskelig å skjønne hu Cilla, (syntes jeg).
For på John Dee, så hadde hu med en annen kar, (nemlig Degos, fra Majorstua), husker jeg.
Så hva hu Cilla egentlig ville.
(Om hu ville ha sex, eller hva det var).
Det var litt vanskelig å skjønne da, (må jeg vel si).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg jobba, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef.
(Noe jeg gjorde, fra våren 1996 til høsten 1998).
Og mens David Hjort også jobba der.
(Noe han gjorde, fra høsten 1997 til våren 1998, vel.
Før han ble assisterende butikksjef, på Rimi Ljabru).
Så hendte det en del ganger, at David Hjort og meg, ble satt opp gratis, på gjestelista, på en techno-club, som pleide å arrangere techno-partier, på Chateau Neuf, på lørdager, (husker jeg).
Det var vel Thor Arild Ødegaard aka. Toro, (vår kollega, på Rimi Bjørndal), som fikk oss satt opp, på den nevnte gjestelista, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og jeg prøvde jo å forstå poenget, med sånne techno-partier, da.
(For dette her var jo på slutten av 90-tallet.
Når techno og rave-musikk, liksom var noe nytt, da).
Men jeg vet ikke om jeg helt klarte å skjønne poenget, med den her techno-kulturen.
Man måtte kanskje bruke dop, for at man skulle få noe ut av det.
Hva vet jeg.
Selv om jeg må innrømme det, at musikken noen ganger kunne liksom ta av, da.
Og at man da liksom kunne digge den høye techno-musikken litt.
Og det var også et slags ‘chill-out’-rom, på disse techno-parry-ene, på Chateau Neuf, (husker jeg).
Og en DJ, som jeg husker ganske bra, (og som jeg husker at jeg syntes, at var en god DJ, da).
Det var DJ Lemon, (husker jeg).
Men ellers så husker jeg ikke så mange, av disse DJ-ene, som spilte på disse techno-festene.
Det var jo ihvertfall to saler, hvor det ble spilt musikk.
(I ‘hoved-rommet’ og i ‘chill-out-rommet’).
Så det var kanskje 10-15 DJ-er, som spilte, iløpet av en sånn ‘techno-kveld’, da.
Men den eneste av disse DJ-ene, som jeg husker ennå, det er han DJ Lemon da, (må jeg innrømme)..
(Som jeg ikke husker hvordan så ut, engang).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På disse techno-party-ene, så var det så høy musikk forresten.
At det var nesten umulig, å bli kjent med folk.
Og mange drakk vel vann der, (mener jeg å huske).
(Siden de kanskje gikk på dop, da).
Men jeg drakk øl der da, (for å si det sånn).
Så jeg var der bare som en musikkinteressert kar, som hadde en DJ, (DJ Toro), som kollega, på Rimi Bjørndal.
Og derfor ble dratt med, på disse festene, som noe slags fredagspils, da.
(Som jeg har skrevet om tidligere).
Og jeg hadde jo vært på Chateau Neuf tidligere.
(Da det ble arrangerte et diskotek, som het Circus der.
På slutten av 80-tallet).
Og jeg var også utafor Chateau Neuf der, før en Alarm-konsert, en gang.
(Da Siri Rognli Olsen, og venninna, lå over hos meg, på Abildsø, påsken 1990.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Og min adoptiv-tremenning, fra Lørenskog, Øystein Andersen.
(Som var adoptert, av min fars kusine Reidun Andersen, (født Olsen eller Zakariasen vel), og hennes ektemann, Kai Andersen.
Fra Sør-Korea.
På begynnelsen av 70-tallet, vel.
Men som jeg ikke ble kjent med, før på midten av 80-tallet.
Gjennom min kamerat, (som da bodde på Bergeråsen), Kjetil Holshagen.
Som jeg vel må ha skrevet om, i Min Bok).
Han dro meg en gang med, på en russeprinsesse-kåring, på Chateau Neuf, der.
(Et av de første årene, som jeg bodde, i Oslo).
Eller Øystein Andersen, han hadde en ‘jappe-aktig’ kamerat, (som jeg ikke kjente), som dro med både Øystein og meg dit, da.
Og vi dro vel dit i taxi, vel.
Og på veien dit, så kjørte vi innom der han jappen bodde, da.
For han jappen, han henta to ola-skjorter, som han ville, at Øystein og jeg, skulle gå med, på den her russe-prinsesse-kåringa, da.
Siden vi begge bare hadde hatt på oss t-skjorter, da.
Når vi var hos Øystein der.
(For jeg hadde vel ikke planlagt, å gå ut på byen, liksom.
Så jeg hadde ikke på meg den party-dressen min, for eksempel da, (for å si det sånn).
Det var bare hvis jeg skulle gå ut på byen, sammen med Magne Winnem, at jeg pleide å gå i dress.
Hvis jeg hang med Øystein Andersen, så pleide jeg bare å ha på meg vanlige klær, da.
For å si det sånn).
Og Majorstua, det lå jo i gåavstand, fra St. Hanshaugen, hvor jeg bodde.
Jeg hadde jo tidligere gått, fra Frognerparken, og ned til sentrum.
(En sommerferie, (som jeg ikke hadde hatt råd til å dra på ferie), da jeg bodde på Ellingsrudåsen.
Sommeren 1995, vel.
Da jeg dreiv og tok kjøretimer).
Og jeg klarte også å finne veien, fra Majorstua, til St. Hanshaugen da, (hvis jeg måtte det).
Og jeg jobba jo som assisterende butikksjef, (og hadde en lønn på 170-180.000 i året, vel).
Og hadde ikke bil, på den her tida.
Og jeg hadde også slutta å røyke, noen år før det her.
Så jeg pleide alltid å ha noen hundrelapper, i lommeboka mi, da.
(Det var sjelden at bankkontoen min ble tom, før jeg fikk neste lønning, (da jeg jobba i Rimi), for å si det sånn).
Så jeg følte meg ganske hjemme, på Chateau Neuf der, (på Majorstua), da.
Så jeg følte meg aldri redd, (for eksempel), siden jeg var på disse techno-party-ene, som var som en ny verden liksom, for meg, da.
Men jeg ble heller aldri kjent med noen nye folk, på disse festene, (må jeg innrømme).
For det syntes jeg at var vanskelig, på grunn av den høye musikken, da.
(Og jeg var vel også en av de eldste, som dro på disse festene, hvis jeg skulle tippe.
Siden dette var det året, som jeg fylte 28 år, da.
Selv om jeg pleide å lese FHM, og lignende livsstils-magasiner.
Som jeg hadde begynt å lese, siden jeg kjeda meg vel, før jeg fikk internett.
Så jeg prøvde å ha en sånn ‘FHM-aktig’ klesstil liksom, da.
Og da gled jeg vel nesten inn i mengden, på disse techno-party-ene, da.
(Noe sånt).
Men hvorfor Toro og David Hjort ‘alltid’ ville ha meg med ut, på byen, (på den her tida), det veit jeg ikke.
Men det var alltid de som maste da, (for å si det sånn).
Det var aldri sånn, at det var jeg som stod bak, disse ‘fredagspils-kveldene’.
Jeg arrangerte personalfesten og julebordet, (to fester som begge var i 1997).
Men det var fordi at jeg, (mer eller mindre ihvertfall), ble presset til å arrangere disse festene, av butikksjef Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som David Hjort, Heidi fra Nord-Norge og meg, var på ‘før-Blå’, (må det vel ha vært), i Brenneriveien.
På slutten av 1997, en gang.
(Eller om det var på begynnelsen av 1998).
Så satt vi tre, på et bord, (var det vel).
Som var i en bar, som lå liksom på innsiden av ‘dansegulv-rommet’, på ‘før-Blå’ der, da.
Og mens vi tre satt der, og drakk øl, (var det vel).
Så kom det plutselig ei dame, i midten av 20-åra vel, bort til meg, (husker jeg).
Dette var vel en av de første gangene, som jeg var på techno-party, da.
(Noe sånt).
Så jeg følte meg ikke så veldig hjemme, da.
For jeg hadde aldri vært på noen utesteder, i Brenneriveien, før.
(For da jeg var student, på NHI, på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.
Så fantes det vel ikke noen utesteder, i Brenneriveien, ennå.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og ‘før-Blå’ hadde ikke noe navn engang, på den her tida, (for å si det sånn).
Så da hu dama liksom skulle prate med meg.
(Som bare prøvde å gjemme meg litt bort, liksom.
Og satt helt stille og bare drakk.
Siden jeg ikke følte meg så hjemme der, da.
Og ikke var så høy i hatten, liksom).
Så trodde jeg at noe måtte være galt, da.
Siden ei ganske voksen dame, ville prate med meg, som følte meg litt dum og harry der, liksom.
Så jeg sa ikke noe, til hu dama, da.
For jeg syntes at hu oppførte seg så unaturlig, da.
Jeg var jo ikke en av de kule techno-kara, liksom.
Jeg hadde jo aldri vært på dette utestedet før, engang.
Og jeg hørte jo på alternativ rock, (og ikke på techno), til vanlig, liksom.
Dette var ikke min generasjon sin musikk, liksom, (tenkte nok jeg da).
(Noe sånt).
Jeg var jo bare en litt harry butikkleder, som hadde blitt dratt med inn, i denne techno-verdenen.
Av noen litt kulere kolleger av meg, på Rimi Bjørndal, da.
Så jeg bare venta til hu voksne dama gikk bort fra meg igjen, (og bort til en ganske voksen kar, som hu kjente fra før, som stod borte ved bardisken, (var det vel), i dette bar/’chill out’-rommet), da.
Og så snudde jeg meg mot David Hjort, som satt ved siden av meg.
‘Sivil-snut’, (eller noe sånt), sa David Hjort.
‘Ser du at de er litt eldre, enn de andre som går her, og ikke fullt så kule’, sa David Hjort, da.
(Noe sånt).
Og da måtte jeg le, husker jeg.
Siden David Hjort liksom dreit ut de her sivil-snutene, da.
Som jeg syntes at oppførte seg så unaturlig, at det ble ekkelt liksom, (for å si det sånn).
Så David Hjort, han var altså hjemme, i den her techno-verdenen, da.
Og kunne liksom skille ut sivile politifolk, fra de andre festdeltagerne, til og med.
Så dette var David Hjort og Toro sin kule partyverden.
Og ikke min verden, liksom.
Så jeg var i dette partymiljøet, som om jeg var på en slags safari, (eller noe sånt da), må man vel si.
Og jeg ble bare dratt med, på disse kule techno-festene.
Siden jeg tilfeldigvis jobbet som leder, på Rimi Bjørndal, da.
Hvor disse to kule kara, (David Hjort og Thor Arild Ødegaard aka. DJ Toro), jobba som ‘undersotter’ liksom da, (for å bruke David Hjort sitt uttrykk).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som Heidi fra Nord-Norge, David Hjort og meg, også satt, i det her litt roligere bar-rommet, på ‘før-Blå’, da.
Muligens den samme gangen, som vi så, de her to sivilpoliti-folka.
(Som David Hjort mente at de var, ihvertfall).
Så poengterte Heidi fra Nord-Norge, (eller om det var David Hjort).
At den og den dama, (som stod rett foran oss), i det her roligere ‘før-Blå-rommet’.
Kun hadde på seg, (kule og tettsittende), blå klær, da.
(Av en eller annen grunn).
Kanskje de gjorde et poeng av det, fordi at jeg også hadde en eller to blå gensere?
Hva vet jeg.
Jeg husker ihvertfall det, at jeg også kjøpte svarte og grå gensere, på den her ‘Rimi Bjørndal-tida’.
Men dette var kanskje noe slags mobbing av meg?
Siden David Hjort og Heidi fra Nord-Norge, ikke likte blå klær, (eller noe sånt), da.
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 174: Enda mer fra tiden da jeg bodde på St. Hanshaugen
På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og Linn Korneliussen, (David Hjort sin samboer-dame), jobba som kassadame der.
(Nemlig i 1999 og år 2000, vel).
Så hendte det en episode, en gang, som David Hjort jobba der, som vikar, for en eller annen, (må det vel ha vært).
(Jeg jobba jo også et par vakter, for David Hjort, på den her tida.
Jeg jobba en ledervakt, for David Hjort, da han jobba, som assistent, på Rimi Ljabru, (husker jeg).
Og jeg jobba også en ledervakt, for David Hjort, (et år eller to seinere vel), da han jobba som assistent, på Rimi Karlsrud.
Som jeg vel har skrevet om tidligere, i denne boken).
Det som skjedde, det var at David Hjort, Linn Korneliussen og jeg, var inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.
Dette må vel ha vært rundt klokka 16.
Da kassadama, som jobba fra cirka 8.45 til 16.45, skulle telle kassa.
Og Linn Korneliussen, hu var litt treig, da.
(Må man vel si).
For hu hadde vel lærevansker, (mener jeg å huske).
Så hu kunne være litt treig, med å telle kassa, da.
(Husker jeg).
Og hu kunne også noen ganger rope mer, på callinga, (mens hu satt i kassa), enn andre kassadamer gjorde.
(Siden hu kanskje var litt treig, og ikke klarte å svare på alt mulig da, som kundene spurte om.
Noe sånt.
Det var assistent Stian Eriksen, som jobba mest sammen med Linn Korneliussen, (for å være ærlig).
Siden Stian Eriksen som oftest jobba alle tidligvaktene, da.
Og jeg selv jobba alle seinvaktene.
Noe jeg begynte med, da Jan Henrik var assistenten min der.
Siden så lite ble gjort der, når han hadde seinvaktene, syntes jeg.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og David Hjort, han hadde vel denne dagen jobba tidligvakta, som leder.
Også jobba jeg seinvakta, da.
(Noe sånt).
Så dette samboer-paret, (David Hjort og Linn Korneliussen), de jobba sammen, i butikken, (som jeg jobba som butikksjef i), da.
Muligens fordi at assistent Stian, (må det vel ha vært), hadde ferie.
Og jeg derfor måtte få tak i noen andre folk, som kunne jobbe.
(Noe sånt).
Og det som skjedde.
Det var at David Hjort plutselig, (inne på tellerommet), fant en avlang calling, som lå på et av bordene, (inne på tellerommet, da).
Og så begynte han å skulle stappe den callinga, opp i fitta, på Linn Korneliussen, gjennom den blå Rimi-buksa hennes, da.
Noe som vel antagelig ikke var mulig, å få til.
Men David Hjort var sur, siden at Linn Korneliussen hadde forstyrra han mye, (i butikken), iløpet av arbeidsdagen da, (virka det som).
(Noe sånt).
Og jeg syntes jo at dette virka veldig rart.
Men Linn Korneliussen lo, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og dette var jo et samboerpar, som jeg visste at pleide å ha sex.
(For en gang, så ringte jeg dem, for å spørre Linn Korneliussen, om et eller annet med jobben.
Og da var de andpustne, (mener jeg å huske, ihvertfall), som etter å ha hatt sex, da.
Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så jeg tenkte vel noe sånt, som at et samboerpar vel kan gjøre noe med fitta, (utenpå buksa), inne på et tellerom, (hvor kundene ikke kan se hva som foregår liksom, uansett).
Men jeg ble nesten rystet, av denne episoden, (husker jeg).
Og jeg ble rimelig flau, da.
(Og jeg følte meg kanskje litt gammeldags).
Så jeg gikk bare ut av tellerommet igjen, da.
(Uten å kommentere denne kåte parringsleiken, (eller hva man skal kalle den), noe.
Som David Hjort og Linn Korneliussen, fortsatt holdt på med, da jeg gikk ut av tellerommet, da).
For jeg var vel antagelig bare inne på tellerommet, for å hente noe veksel, til seinvakt-kassadama, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
Og så fortsatte jeg vel å gjøre de arbeidsoppgavene, som jeg hadde å gjøre, iløpet av den dagen da.
(Som sikkert var mer enn nok.
Så det var nok ikke sånn at jeg hadde tid, (eller lyst), til å stå så lenge, inne på tellerommet, og skravle, uansett.
For jeg pleide å ha som mål, å bli ferdig med de og de arbeidsoppgavene da, før den ledervakta, som jeg jobba, var slutt).
Men David Hjort, han må vel kanskje sies å være, (mer eller mindre), pervers.
Siden han driver og skal stappe en svart, avlang calling, opp i fitta, på dama si, mens dem begge er på jobb, da.
(For å liksom straffe henne, fordi at hu var masete, i kassa, (eller noe sånt), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Cilla aka. Janniche Fjellhaug, fra #blablabla, (og Bergen).
Hu var jo en del ganger, i Oslo, iløpet av den tida, som jeg hadde denne chatte-kanalen, (som altså het #blablabla).
Og en gang, (i en påskeferie), så ville hu møte meg, mens hu var i Oslo, (husker jeg).
Vi avtalte å møtes, utafor Burger King, nederst i Karl Johan der.
Jeg parkerte den svart-metallic Ford Sierra-en min, i den sidegaten, til Karl Johan, som ligger rett nedenfor Burger King der.
(Hvis det ikke var den neste sidegaten, da.
Sidegatene til Karl Johan ligger ganske tett, ‘nedi der’).
Og så gikk jeg opp til Burger King, og utafor der, så stod hu slanke og ganske unge Bergens-dama, da.
Og så ble hu med, til bilen min, og satt seg i passasjersetet der, og så kjørte vi opp, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Jeg visste ikke om hu så på dette, som en slags sex-date.
Så jeg visste ikke hva hu forventet av meg, når vi kom fram, til leiligheten min.
Ville hu at jeg skulle kaste meg over henne og liksom råknulle henne, som et vilt dyr?
Hva vet jeg.
Jeg gjorde ihvertfall ikke det.
Hu satt seg ned, på en av plaststolene mine.
Som jeg hadde tatt med fra Ungbo.
Siden Ungbo hadde to sett sånne hagemøbler, da.
(Og jeg kjøpte etterhvert puter, til å ha i disse hvite plaststolene).
Etter at Ungbo sove-sofaen, som jeg også tok med meg, fra nettopp Ungbo da, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), hadde blitt ødelagt, en gang som min fetter Ove, var på besøk, (og han ville at vi skulle ‘synkron-humpe’, i den, i fylla, da.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla var også veldig tynn og slank, husker jeg.
Så hvis man skulle begynne å kjæle på henne liksom, så var det vel ikke så mange steder, å begynne, (må man vel si).
Men hvis jeg hadde hatt den Ungbo-sofaen der enda, så hadde det kanskje blitt noe action.
For da kunne jeg jo bare ha liksom satt meg nærmere og nærmere henne, i sofaen, mens vi for eksempel drakk øl, da.
Og så kanskje begynt å ta rundt henne.
(Som jeg i sin tid gjorde, med hu Bærumsdama, før Ove ødela den sofaen, som jeg også pulte hu Bærumsdama på, en annen gang.
Og som jeg også gjorde en gang, på Bergeråsen, når Nina Monsen var på besøk.
Bortsett fra at vi da satt i en myk sofagruppe-stol, (lik den faren min hadde kjørt ned til Danmark, i en romjul, på begynnelsen av 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok, vel).
(Og ikke i en sofa, da).
Men disse plaststolene, de var ganske ‘upersonlige’ da, (må man vel si).
Så det skjedde ikke noe ‘sex-greier’, da hu Cilla satt på den ene sida av salongbordet mitt, (det bordet jeg hadde fått av foreldra til kona til Magne Winnem, etter at jeg fått meg en, (mer eller mindre umøblert), Rimi-leilighet), og jeg satt i senga mi, (som jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, da jeg bodde på Ungbo), oppå et sengeteppe antagelig, (et sengeteppe, som jeg hadde fått av mora mi, til jul en gang, (eller noe sånt), og som jeg pleide å legge oppå senga, hvis jeg skulle ha fest, eller lignende), da.
Hu Cilla, hu var så slank og tynn.
Og hu var vel i 18-20 års-alderen, men hu så ung ut for alderen, da.
Og broren min Axel, han hadde jo ikke ønsket å møte hu Cilla, da.
Da Cilla, ønsket å møte han.
(Etter at jeg sikkert hadde nevnt Axel, mens jeg chatta, på #blablabla, da).
Men hvorfor Axel ikke hadde hatt lyst til å møte Cilla, (på byen, i Oslo), det veit jeg ikke.
(Og jeg skjønte heller ikke helt hvorfor Cilla hadde lyst til å møte Axel.
Det forklarte hu vel ikke.
For å si det sånn).
Men det var kanskje dette, som fikk meg til å være litt passiv, (og ikke så ‘forfører-aktig’, eller hva man skal si), da hu Cilla, liksom var på et sånt ‘#blablabla-besøk’, hjemme hos meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sjekka på nettet nå, og hu Cilla, hu kaller seg ‘Janniche1979’, på Pinterest.
Så hu er også født på 70-tallet, da.
Selv om jeg er født på begynnelsen av 70-tallet.
Og hu er født på sluttet av 70-tallet, da.
Men det at jeg ble kjent med hu Cilla, (på irc), det begynte veldig rart.
Jeg klarte å si det, (da hu spurte meg hvor gammel jeg var), at jeg var 27 år, men så yngre ut, (siden jeg var vant til å se ung ut, for alderen, siden jeg var seint i puberteten osv., og kanskje hadde noen komplekser for det, da).
(Så dette må ha vært etter at jeg fylte 27 år, sommeren 1997, da).
Og da svarte hu Cilla, at hu var 17 år, og at hu også så ung ut, for alderen.
Og at vi derfor passa sammen, (eller noe sånt da), mente hu visst.
Men det ble jo litt rart, (syntes egentlig jeg), da.
At hu mente det.
For da ble jo hu uansett seende 9-10 år yngre ut, (enn meg), liksom.
Så jeg syntes nok hele tiden at det var noe litt rart, med hu Cilla.
Og David Hjort klagde på meg, en gang, på slutten av 90-tallet.
På at jeg hadde spurt om han, ville bli med, den første gangen, som hu Cilla ville møte meg.
Jeg tenkte på det, som en artig ‘#blablabla-greie’, da.
(Men siden hu Cilla så så mye yngre ut, enn meg, da.
Så ble dette møtet litt rart også, tenkte nok jeg.
Så det ble litt flaut, (tenkte jeg vel), å dra på dette første møtet, (med Cilla), på Oslo S, (da hu dukka opp med toget fra Bergen), aleine).
Men David Hjort, han klagde, noen måneder seinere, (var det vel), på at jeg hadde spurt han, om han ville bli med, på ‘#blablabla-møte’, med hu Cilla, da.
(Av en eller annen grunn).
Men jeg var kanskje litt skeptisk, til hu Cilla, da.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det her #blablabla-møtet, det var forresten påsken 1999, (mener jeg å huske nå).
(Så Ove må ha ødelagt sofaen min, på begynnelsen av 1999, (eller noe sånt), vil jeg tippe på.
Noe sånt).
For det som skjedde, det var at Cilla kjeda seg litt, hjemme hos meg.
Og hu hadde en avtale, med en neger, (var det vel), som het Ali, på Nordstrand, (eller noe sånt), dagen etter, (må det vel ha vært).
Men Cilla pleide også å møte en kar, med nicket Degos, (fra Majorstua), når hu var, i Oslo.
Så hvorfor hu pleide å dra til Oslo, (i ferier), for å møte så mange mannfolk.
Det veit jeg ikke.
Men jeg syntes nok at det ble noe litt horete, over disse Oslo-turene, til hu Cilla, da.
Og jeg skjønte meg ikke helt på henne, (må jeg innrømme).
(Og hu hadde også kjent alle disse andre Oslo-kara.
Fra før hu ble kjent med meg.
Så jeg var nok litt forsiktig, når det gjaldt hu Cilla, da.
Sånn at jeg ikke tråkka noen andre folk, (som også bodde i Oslo), for mye på tærna, liksom.
For jeg skjønte ikke helt, hvordan forhold hu Cilla hadde, til de her andre Oslo-folka, da).
Men samtidig, så chatta jeg såpass mye, med hu Cilla, på #blablabla.
Så jeg måtte nesten stille opp, på sosiale #blablabla-ting, med henne, (syntes jeg).
For dette skjedde jo bare tre-fire ganger, at jeg møtte hu Cilla.
Og alle møtene våre, de var jo i Oslo sentrum, (like ved der jeg bodde), for å si det sånn.
Så dette gikk ikke ut over jobben min, (eller noe sånt), heller, liksom.
(Selv om jeg ikke skjønte helt, hvorfor Cilla ville møte meg, så mange ganger.
Og det skjønner jeg vel egentlig ikke ennå.
For jeg har aldri vært i Bergen, etter at faren min tok med Pia og meg, til Vestlandet, på begynnelsen av 70-tallet.
Da jeg var 3-4 år, vel.
Sommeren 1973, (eller 1974), kan det vel kanskje ha vært.
(Og selv ikke fra den turen, kan jeg huske at vi var, i selve byen Bergen.
Selv om faren min vel har sagt det, (på 80-tallet en gang), at vi på den bilturen, var innom nettopp Bergen.
Hvis jeg husker det riktig, (fra 80-tallet), ihvertfall).
Så jeg er ikke noe særlig vant, med Bergen-damer da.
For å si det sånn).
Etter at vi hadde sitti på hver vår side, av stuebordet mitt, i en time eller to, vel.
Så ville Cilla møte Glenn Hesler da, (eller Kazuya som han kalte seg, på irc).
Dette var langfredag, i 1999, (mener jeg å huske).
Og Glenn Hesler hadde nok påskeferie, han også.
(Siden han jobba som blikkenslager, da).
Og vi kontakta han, på irc, (eller om det kan ha vært SMS, ICQ eller MSN).
(Eller om vi ringte).
Og Glenn Hesler, han kom kjørende, etter en time, (eller noe sånt), i sin nesten pastellblå Volvo stasjonsvogn da, (husker jeg).
Og jeg ble litt paff, for jeg hadde kanskje forestilt meg det, at hu Cilla ville ha sex.
Men jeg prøvde å liksom å ta meg sammen, (og skjule skuffelsen min da), for å si det sånn.
Men Glenn Hesler, han dukka opp, hjemme hos meg, da.
Og møtet til Cilla og meg, det ble liksom istedet til et slags ‘#blablabla-møte’.
(Som ikke egentlig var planlagt).
Altså, det var ikke planlagt at Glenn Hesler skulle bli med på det her, da.
Og det var ikke planlagt, at dette skulle vare hele natten.
(Noe det ble til at det gjorde, da).
Forrige gang, som Cilla var på besøk hos meg, (noen måneder før det her vel).
Så hadde hu lånt med noen videokassetter av meg, (som jeg hadde tatt opp Åpen Post-episoder på).
Så det var kanskje derfor, at hu Cilla, ville møte meg igjen.
For å gi meg tilbake disse videokassettene, da.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo spleisa med Glenn Hesler, på å kjøpe fem gram hasj, noen måneder, før det her.
Og av mine 2,5 gram, så hadde jeg fått Axel til å lage en joint, (hjemme hos han), noen måneder før det her.
Og noen uker etter det igjen, så var David Hjort og Roger fra Sagene, (og muligens også Bjørn Erik, som også var en kamerat av David Hjort).
De var på nachspiel, hjemme hos meg, (på St. Hanshaugen), etter en bytur.
(Hvor vi muligens var på Valentinos, vel).
Og da hadde de fått cirka et gram, av hasjen min, da.
Som jeg forresten ikke ville ha noe av.
For jeg hadde jo blitt så rar, av den hasjen, som Axel lagde.
Så jeg hadde kjørt bil i hasj-rus osv., på Vestre Haugen der, (og blitt stoppa av politiet), da.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Før dette nevnte nachspielet, så hadde jeg gjemt hasjen, (som var cirka 1-2 gram da), inne i et støpsel, i en skjøteledning, som jeg hadde liggende, i et skap, (i leiligheten min), husker jeg.
For jeg var ikke så vant til å ha hasj, (eller andre typer av narkotika), liggende hjemme, da.
Så dette friket meg ut litt, (må jeg innrømme).
Så derfor var dette bare en engangshendelse, at jeg gadd å kjøpe hasj da, (for å si det sånn).
Men Cilla og Glenn Hesler, de røyka begge hasj, da.
(Det var jo Cilla sine bekjente, på Majorstua, (Degos og dem), som jeg hadde kjøpt denne hasjen av, forresten.
Etter at hu Cilla hadde fortalt meg det, på #blablabla, (etter at jeg hadde begynte å chatte om det, at hasj liksom skulle være mindre skadelig, enn alkohol, noe som jeg hadde hørt om, av noen som liksom reklamerte for hasj da, på #Oslo), at Degos og dem, kunne få tak i hasj, da).
Så av de 2,5 grammene, med hasj, som jeg kjøpte.
(Min halvdel av de fem grammene, som Glenn Hesler og jeg, hadde spleisa på).
Så røyka jeg bare en veldig liten del, (av dette), selv.
Nemlig da jeg tok med denne hasjen, ut til Axel, på Vestre Haugen.
På slutten av 1998, eller begynnelsen av 1999, (må det vel ha vært).
Siden jeg visste det, at Axel røyka hasj, (omtrent som om det var vanlige sigaretter), da.
(For jeg hadde nemlig jeg sett det, (mens jeg nesten ikke trodde mine egne øyne, og ble rimelig sjokkert da), at Axel, (helt aleine), raskt nirøyka, en hel joint, (som søstera mi Pia hadde lagd vel), med mange kraftige magadrag, (etter hverandre), en jul, (eller noe sånt), som vi var hjemme hos Pia, det andre stedet hu bodde, i Tromsøgata.
(Uten å spørre om noen andre ville ha et trekk, av jointen, eller noe, da.
Mens han satt ved samme bord, som Pia og meg, vel.
Mens vi tre søsknene, dreiv og prata, om et eller annet, da).
Og dette var mens Axel fortsatt var tenåring, da.
Så jeg ble jo litt sjokkert da, (for å si det sånn).
Og Axel, han bodde jo fortsatte bodde hjemme, hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på slutten av 1998, (eller om dette var på begynnelsen av 1999).
(At jeg tok med min del av den hasjen, som jeg hadde kjøpt, sammen med Glenn Hesler, hjem til han, på Vestre Haugen).
Og Axel, han er jo født, i 1978.
Så Axel bodde altså hjemme, hos foreldrene sine, til ihvertfall etter at han fylte 20 år, da.
Før han vel flytta inn, hos sin danske sjef Peter, på Majorstua, seinere i 1999.
(Noe sånt).
Selv om Axel også var et år i militæret.
For han var kokk, ombord på en militærbåt, i Nord-Norge, husker jeg.
(En båt som Axel sa at mye kjørte reinsdyr hit og dit, for samene).
Og det må vel ha vært rundt 1997 vel, (at Axel var i militæret).
Noe sånt).
Axel og jeg, vi delte kanskje en tredel, av de 2,5 grammene, med hasj, da.
Og David Hjort og de.
De delte kanskje en tredel, (de også), på det nevnte nachspielet, hjemme hos meg, da.
Og Glenn Hesler og Cilla, de delte den siste tredelen, (eller hvor mye det var, som var igjen), da.
(På denne ‘#blablabla-festen’, hjemme hos meg, langfredag, i 1999, da).
Jeg røyka ikke noe hasj, på den #blablabla-festen.
For jeg skulle nemlig jobbe, på Rimi Nylænde, (aka. Rimi Lambertseter), som leder, dagen etter, (nemlig på påskeaften).
Men da hadde jeg jo hatt fri, både på skjærtorsdag og langfredag, da.
Og jeg skulle jo også ha fri, på både første og andre påskedag.
(Siden disse påskedagene, jo er helligdager, i Norge).
Og på påskeaften, så er det ikke noe særlig med bestillinger, (eller lignende), som skal tas, i en matbutikk.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og på påskeaften, så var bare butikken oppe, fra 9 til 15, da.
(Og ikke helt til klokka 18, som var vanlig, på en lørdag).
Så jeg tenkte at jeg bare kunne ta den påskeaften-jobbinga, på ‘kondisen’ liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før Cilla og Glenn Hesler begynte på den siste delen, av hasjen min.
Så ble vi sultne, og dro ut for å kjøpe oss noe mat, da.
Cilla satt på i min Sierra.
Mens Glenn Hesler, han kjørte i sin Volvo stasjonsvogn, da.
(Istedet for å sitte på, i min bil, da).
Så vi var kanskje litt rånete.
Vi kjørte bort til Statoil, på Kiellands Plass der, (husker jeg).
(En bensinstasjon som var døgnåpen).
Men der fant vi vel ikke noe særlig digg mat, å spise.
(Eller om vi bare dro dit for å kjøpe røyk, eller noe.
Kanskje vi skulle kjøpe tobakk, til hasjen?
Hvem vet).
Og jeg husker at en av betjeningen der, sa ‘hva er dette for noe?’.
(Eller noe sånt).
Om Glenn Hesler, Cilla og meg, da.
(Da vi gikk ut av den bensinstasjonen).
De mente kanskje at hu Cilla så ung ut, da.
(Eller noe sånt).
Men hu var jo født i 1979.
Så hu fylte jo 20 år, dette året, (som jo var 1999).
Så dette var jo bare tre voksne folk, som fant på noe sosialt.
Så at noen Statoil-folk skulle blande nesa si opp i det, da.
Også i Norges største by Oslo?
Dette var jo ikke en trøtt Sørlandsby, liksom.
(For å si det sånn).
Men en storby og Norges hovedstad.
Nei, en sånn kommentar, som jeg overhørte, at betjeningen, på en overbemannet Statoil-stasjon, (for det var vel ingen andre kunder der, sånn som jeg husker det, ihvertfall, og det stod vel to karer, bak disken der, mener jeg å huske), kom med, bak ryggen på oss, da vi gikk ut av bensinstasjonen.
Nei, det så jeg på som noe slags ‘sladrekjærring-aktivitiet’, nesten.
(Må jeg innrømme).
Så det brydde jeg meg ikke noe særlig om, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var jo glad i de burgerne, som ble solgt, i Torgbua, (like ved Plata der).
Fra den tida, før de narkomane, pleide å holde til, i det området, da.
(Det var forresten fra like ved Torgbua der, at Abildsø-bussen, (altså 71-bussen), pleide å gå fra.
På den tida, som jeg bodde, på Abildsø.
Det vil si studieåret 1989/90.
Så jeg følte meg nok litt hjemme, ‘borti der’, da).
Så jeg fikk med Cilla og Glenn Hesler, på å bli med, på å dra til Torgbua, da.
(Som vel også var, (mer eller mindre ihvertfall), døgnåpen).
Dette var en stille natt, uten mye trafikk, osv.
(Og det var ingen narkomane å se rundt der heller, forresten.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg bare parkerte, på fortauet, like ved Torgbua der, da.
(Noe jeg ikke pleide å gjøre.
Men jeg pleide heller ikke å kjøre rundt om natta, for å kjøpe burgere.
For jeg pleide å planlegge sånt bedre, da.
Men dette var en sosial begivenhet, som ikke var planlagt, da.
Og vi kjørte jo rundt der, i to biler.
Og Glenn Hesler og meg, vi var ikke vant med, å kjøre rundt, (etter hverandre liksom), i Oslo sentrum.
Så derfor ble parkeringen litt harry liksom, da.
Men jeg parkerte liksom på den sida, av Torgbua, som var motsatt retning, av Oslo S der, da.
Og det var et sted, hvor folk sjelden gikk, (ihvertfall ikke om natta), da
Og det var fortsatt plass til å gå forbi bilen.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og det lå ikke noen hus, (eller lignende), der vi parkerte, da.
(Men kun en park, vel).
Så vi stod ikke i veien for noen liksom, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Vi kjøpte burgere.
Og Cilla ville inn på utestedet Paleet, som lå cirka rett over gata, for Torgbua og Plata der, da.
Der hadde jeg en gang sett en polakk, som fikk knust et askebeger, (eller noe sånt), i trynet.
(En gang jeg var med David Hjort dit.
Eller, da var vel også Linn Korneliussen med.
Så dette må vel ha vært seinere.
Men jeg hadde vært der en gang, med David Hjort, (og også Roger fra Sagene og dem, vel).
Og da ble det også nesten bråk, husker jeg.
For en pakistaner, (var det vel), stod liksom og sperret veien for meg, da.
Da jeg kom tilbake, (til bordet vårt), med to halvlitere, som jeg hadde kjøpt, i baren der.
(Til David Hjort og meg, da).
Og da, så så David Hjort så rart, på han pakistaneren.
Som om det var noe foregikk da, syntes jeg).
Uansett så skulle jeg jo, på jobb, dagen etter.
Og dette med at jeg skulle møte hu Cilla.
Det hadde jo allerede tatt av.
I og med at Glenn Hesler, også hadde blitt med, på det her møtet, (etter mas fra Cilla), da.
Så jeg ville ikke ha det sånn, at det skulle ende med, at alle pakkisene i byen liksom, også ble med på det her #blablabla-møtet, da.
(Hvis det er lov å si det.
Det måtte vel finnes noen grenser liksom, (tenkte vel jeg).
(For å si det sånn).
Så å gå inn på Paleet der.
(For å drikke, osv).
Det sa jeg nei til da, (må jeg innrømme).
(For vi stod jo feil parkert osv., også.
Og jeg skulle jo på jobben dagen etter.
Og jeg jobba jo som butikksjef.
Og jeg kunne jo ikke drikke der, heller.
(Siden jeg kjørte).
Og det kosta vel også muligens penger, å komme inn, på Paleet der.
Og Glenn Hesler gikk ‘aldri’ ut på byen, husker jeg.
Og han drakk jo heller ‘aldri’,
Og han kjørte jo i tillegg også.
Så dette hadde bare blitt som noe dumt, (for meg da), må man vel si)).
Så vi kjørte bare hjem til meg igjen, (på St. Hanshaugen), etter at burgerne våre, var ferdige, da.
Og der, så satt vi våkne, resten av natta.
Mens Glenn Hesler og Cilla, røyka hasj, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så skulle jeg på jobb, da.
(Klokka 7, må det vel ha vært).
Og Glenn Hesler skulle hjem.
Og Cilla skulle til han Ali, på Nordstrand, da.
(Var det vel).
Vi skulle ihvertfall alle sammen kjøre i den samme retningen, da.
(Selv om jeg lurer litt på nå, om ikke Glenn Hesler kjørte en litt rar vei, tilbake til Skjetten.
Men han hadde kanskje røyka for mye hasj.
Det er mulig).
Så Cilla satt på med meg, siden hu skulle samme vei, da.
Og Glenn Hesler kjørte foran, (på Ringveien), husker jeg.
Gjennom en tunnel, like før Ryen, (var det vel).
Og på Store Ringvei, like før, (og gjennom), den tunnelen.
(Før Bryn der).
Så kjørte Glenn Hesler så raskt, at jeg ikke turte å holde følge, med min Ford Sierra, (husker jeg).
For forstillinga, (var det vel), på den Ford Sierra-en.
(Eller ramma, eller hva det kalles).
Den virka ikke så sikker, da.
(For meg, ihvertfall)
Jeg ble redd for at jeg skulle miste kontrollen, over bilen.
Så jeg turte ikke å kjøre så fort, som Glenn Hesler, (husker jeg).
(Som vel kjørte i 150 kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg slapp Cilla av ved Rimi Karlsrud, (eller noe sånt), var det vel kanskje.
(Hvor hu skulle møte han negeren sin, Ali, da.
Eller om han var mulatt).
Noe sånt.
Og så dro jeg på jobben, da.
Hvor jeg var rundt klokka 7, vel.
Og jeg husker det, at Henning Sanne sin kamerat, (som jeg kjente han som, på den her tida), Stian Eriksen, skulle jobbe, på Rimi Nylænde, den dagen.
Stian Eriksen hadde påske-perm, fra kavaleriet.
(Det er derfor jeg husker det, at dette var snakk om påsken, i 1999.
For påsken 1998, da hadde jeg ikke begynt som butikksjef ennå.
Og påsken år 2000, da var Stian Eriksen ferdig i militæret, og jobba som min assistent, på nettopp Rimi Nylænde, da).
Og jobba som kassamedarbeider, (denne påskeaftenen), vel
(For Stian Eriksen.
Han hadde vel ikke fått noe lederopplæring ennå.
I rimi.
På den her tida.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Hvis han ikke fikk det, av butikksjef ‘Audi-Monika’, som var butikksjef der før meg.
Fram til cirka et halvt år før det her, da.
Men det tror jeg ikke, at han fikk, (hvis jeg skal være ærlig).
For da ville jeg vel antagelig ha fått høre om det, tror jeg)..
Stian Eriksen, han hadde jo jobba en gang, på Rimi Bjørndal.
(Hvor jeg da jobba som assisterende butikksjef.
Noe jeg jobba som der, fra våren 1996 til høsten 1998).
Etter at jeg ringte til Rimi Nylænde, og Henning Sanne der, fortalte meg det, at kameraten hans, kunne jobbe.
(Nemlig Stian Eriksen, da.
Som jeg før han dukka opp, på Rimi Bjørndal der, ikke hadde sett før).
Så jeg kjente Stian Eriksen litt fra før, da.
(Nemlig den gangen han jobba, på Rimi Bjørndal, da).
Selv om han vel hadde vært i militæret, hele dette halvåret, som jeg hadde jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, (nemlig fra høsten 1998 til påsken 1999)..
Så jeg fortalte det, til Stian Eriksen da, at jeg hadde vært våken, hele natt.
(Fordi at jeg hadde hatt noe folk på besøk, da).
Og bare jobba disse åtte-ni timene, på kondisen liksom, da.
Og da fikk Stian Eriksen litt sjokk, (tror jeg).
Men jeg syntes at dette var greit selv, siden jeg jo hadde fri, i to dager, etter denne korte lørdagen.
Jeg hadde jobba mange lørdagsvakter, (som leder, i Rimi), før dette.
Og disse lørdagsvaktene, de hadde jo da som regel, vært tre timer lengre.
Så en 7-16-vakt, det var liksom som ingenting å regne, (for meg), da.
(Sammenlignet med de 7-19-vaktene, som jeg vanligvis pleide å jobbe, på lørdager, (i Rimi), liksom).
Men jeg vet ikke om han Stian Eriksen skjønte helt hva jeg mente.
Og jeg hadde kanskje blitt litt prega, av å kjøre etter Glenn Hesler, på Ringveien.
For jeg husker at jeg kjørte for fort, på noen ganske små veier, oppe på Lambertseter der.
Da jeg skulle kjøre Stian Eriksen, (som seinere ble min assistent, på Rimi Nylænde, når han var ferdig med militæret, etter at han Jan Henrik, (som var assistenten min, før Stian Eriksen), skulle inn til sin førstegangstjeneste, i militæret, da), og noen andre kolleger av oss, hjem etter jobben, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter denne kvelden, så møtte jeg vel aldri hu Cilla, (og heller ikke Degos og dem), igjen, tror jeg.
Selv om jeg fortsatte å chatte en del med hu Cilla, på #blablabla, da.
Før hu ga seg der, etter at Tosh, (aka. Thorstein Bjørnstad, fra Trondheim), hadde gjort et eller annet, som hu ikke likte, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 173: Mer fra tiden da jeg bodde på St. Hanshaugen
På den tida, som David Hjort, var sammen med Linn Korneliussen.
(Det vil si fra 1999 til år 2000, vel.
Noe sånt).
Så dukka begge disse en gang opp, på døra mi, (i Rimi-leiligheten min), på St. Hanshaugen.
De virka litt opprørte, (må man vel si).
Og de begynte å ‘bable’ om hvilket land i verden, som var mest rasistisk.
‘Danmark er mest rasistisk’, sa Linn Korneliussen.
(Noe sånt).
‘Nei, Tyskland er mest rasistisk’, sa David Hjort da.
(Noe sånt).
Men hvorfor de begynte å bable om det her, det veit jeg ikke.
Men det var kanskje noe som foregikk, da.
Som de bare ville si ‘A’ om, men ikke ‘B’.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette kunne kanskje ha noe med en forsnakkelse, som Linn Korneliussen kom med, på et sikkerhetskurs, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.
Linn Kornelussen, hu jobba jo som kassadame, i den butikken, (Rimi Nylænde), hvor jeg var butikksjef.
Og David Hjort satt vel også på med meg, til dette kurset, som for det meste var, for nye ansatte, vel.
Selve kurset, det foregikk i et slags auditorium, (må man vel kalle det), som befinner seg like ved resepsjonen, (hvis jeg husker det riktig), i Hakon-gruppen, (som nå er eiet av ICA), sitt hovedkontor, i Sinsenveien.
David Hjort og jeg.
Vi hadde jo vært på sikkerhetskurs, (husker jeg), da vi jobba på Rimi Bjørndal.
(Sammen med hu assistent Merethe, fra Ski).
Et kurs som ble avholdt, på Rimi Prinsdal, (eller om det var ICA Prinsdal), ikke så langt unna Rimi Bjørndal, (var det vel).
Så dette kurset, det var vel mest repetisjon, for oss.
Men jeg husker det, at det var litt stress for meg, likevel.
For jeg måtte vel ordne med transport, av Rimi Nylænde sine medarbeidere.
Fram og tilbake til Sinsen, da.
Og i en pause, fra det her sikkerhetskurset.
Mens Linn Korneliussen, David Hjort og meg, stod utafor Rimi sitt hovedkontor der.
Og muligens tok oss en røyk, (eller ihvertfall fikk oss litt frisk luft).
Så henvendte plutselig Linn Korneliussen til meg.
(Mens hu så litt sjokkert ut nesten, vel).
Og så forklarte hu det, at hu hadde kalt sin Rimi Nylænde-kollega Warsan, (fra Somalia vel), for ‘Warszawa’.
Jeg ble litt oppgitt, siden hu Linn Korneliussen hadde klart å si noe så dumt, (for det syntes ihvertfall jeg at det var).
Men jeg sa vel ikke noe, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at jeg ansatte hun Warsan, forresten.
Det var fordi at Rimi sendte en organisasjon, (som jeg ikke husker akkurat hvilken var nå, men det er mulig at det kan ha vært en håndballklubb, eller noe sånt).
For å hjelpe til, under en av våre varetellinger, mens jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og det var mest foreldre, som dukket opp, for å telle varer.
Og mora til Warsan, hu var initiativrik, (sånn som jeg husker det).
Og spurte hva som var igjen å telle, osv.
Så dette var ikke en sjenert dame, (husker jeg).
Og hun sa at jeg kunne få ha datteren hennes, jobbende, i butikken.
Og da ble det litt vanskelig for meg, å si nei, til dette.
(Husker jeg, at jeg syntes).
Siden at hu mora til Warsan, var en litt sånn dominerende og voksen dame da, (må man vel nesten si), som var med i en lokal organisasjon, osv.
Og Warsan var vel bare 17 år, (eller noe sånt).
Men dette var på slutten av 90-tallet, mens det var oppgangstider.
Så det var vanskelig å få tak i nok folk, i butikkene, da.
Så jeg kunne bruke Warsan til å sette opp varer osv., (forestilte jeg meg, ihvertfall), for Rimi hadde nettopp kastet ut industrien av butikkene, (på den her tida).
(Selv om dette kanskje virker litt rart nå.
Rimi kastet ut industrien, for å få kontroll, i butikkene.
Og på den samme tida, så begynte Rimi å bruke utenforstående organisasjoner, som billig hjelp, under varetellinger.
Det virker kanskje litt som at den ene hånden, ikke viste hva den andre hånden gjorde, i Rimi, da.
Noe sånt).
Og Warsan hadde også mange venninner, som trengte jobb.
(Som ekstrahjelper, da.
(Som vanligvis jobbet et par vakter i uka, ved siden av skolen).
Noe også Warsan jobbet som.
Før hun fikk sparken, (for å stjele røyk), som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og på slutten av 90-tallet, (og vel også tildels på begynnelsen av 2000-tallet).
Så var det vanskelig å få tak i nok folk.
Og jeg lot alle de nye medarbeiderne, få lese personalhåndboka og et hefte, som Rimi hadde laget, for nye medarbeidere.
Før de fikk begynne å jobbe, oppe i butikken, da.
Og jeg tenkte det, at Rimi var jo en kjede, (og ikke bare Rimi Nylænde).
Så jeg lærte også opp ei venninne av Warsan, som begynte å jobbe på Rimi Munkelia, (husker jeg).
(Hvor butikksjef Thomas Kvehaugen, også hadde mangel på folk, da).
Siden mange av venninnene til Warsan kunne jobbe, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at David Hjort en eller to ganger, i løpet av den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Plutselig ville si til meg det, at han og noen kamerater, hadde planlagt å flytte til Danmark.
For å liksom komme seg bort fra Oslo, da.
Og da kunne jeg få bli med dem, og flytte dit, hvis jeg ville, sa David Hjort.
Et prosjekt som aldri ble noe av, vel.
Og jeg forstod ikke helt hva det var, som gjorde David Hjort så nedtrykt, over å bo, i Oslo.
Men søstera til David Hjort, (nemlig Venevil), hu sa også noe sånt en gang, som at Oslo var et jævla drittsted, (eller noe).
(Noe sånt).
Og hu flytta jo etterhvert til ut Ås, i Follo, da hu begynte å nærme seg 20 år, vel.
(Nemlig det samme stedet, som onkelen min Runar, jobber som tannlege, og er deleier i blant annet et lite senter, som heter Åstunet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, i 1996, like etter at jeg hadde kjøpt meg PC, (fra Vision), og fått meg internett.
Så kom Glenn Hesler på besøk hos meg, (i Rimi-leiligheten min), for å prøve internett, da.
Og Google, fantes ikke ennå, på den her tida.
Men det fantes søkemotorer, som Lycos og Yahoo!, da.
Så istedet for å vise Glenn Hesler en bok, med linker i, (som Magne Winnem hadde gjort, da han skulle lære meg om internett, året før, (på gjesterommet, til han og kona hans Elin), på Bergkrystallen).
Noe som jeg husker at jeg syntes, at ble litt kjedelig, da.
Å taste inn kolon og dobbelt-slash osv., (fra en bok), for å se på diverse litt trøtte nettsider, da.
(Det var jo ikke før Magne Winnem, våren 1996, (var det vel), dro meg med på BI, (hvor han studerte, på den tida).
At jeg fikk dilla, på internett.
Siden BI hadde linket til så mange artige, utenlandske web-chatter, fra sin startside, på maskinene, i datasalen deres, da).
Istedet for å gjøre det, på den litt kjedelige måten, (syntes jeg), som Magne Winnem hadde gjort det, (året før).
Så viste jeg bare Glenn Hesler hvordan de søkemotorene, (Lycos og Yahoo! osv, som det hadde stått om, i Schbsted Nett sin internett-manual vel), fungerte, da.
Og sa at han bare kunne søke på det han var interessert i, også dukka det opp linker, på skjermen, da.
(Jeg tenkte at han kanskje ville søke om fotball osv., da.
Siden han holdt med Nottingham, da.
For jeg pleide å søke en del om Everton, på nettet, på den her tida, husker jeg).
Men jeg syntes at det ble litt kjedelig, å bare se på at Glenn Hesler, søkte på nettet, da.
Så jeg gikk på Shell, som lå cirka fem minutter å gå, fra der jeg bodde, da.
(For dette var vel antagelig en søndag, vel.
Og Rimi-butikken, i første etasje, i det bygget, (Waldemar Thranes gate 5), som jeg bodde i.
Den butikken var bare åpen, fra mandag til og med lørdag, da).
For å kjøpe noe cola og noe potetgull, (eller noe sånt), vel..
Og da jeg låste meg inn i leiligheten min igjen.
Så hadde Glenn Hesler et forskrekka ansiktsutrykk, (husker jeg).
Og det var fordi, at den internettlinja, som jeg hadde, (og som var vanlig på den her tida), var ganske treig.
For dette var bare et modem da, som var kobla til telenettet.
(Et 28.8-modem, heter det vel.
Noe sånt.
Som var vanlig på den her tida, da).
Så det tok lang tid, noen ganger, å få bort noe fra skjermen, da.
Hvis det var problemer med datakommunikasjonen, for eksempel.
Noe vi lærte om på NHI, forresten.
Det var noe som het Manchester-kode, (eller noe sånt), husker jeg.
Og det var masse lag, i datakommunikasjon, da.
Lag som var abstrakte, vel.
Og som gjorde at man kunne ha sikker dataoverføring, på en usikker linje.
Som vel telenettet må sies å være.
(Noe sånt).
Men da vil det noen ganger ta lang tid, for dataene, å overføres.
Og akkurat da jeg kom tilbake fra Shell, så var det problem, med det fysiske laget da, (eller noe sånt).
(Som vi hadde lært om, på NHI).
Ihvertfall, så hadde skjermbildet, på Lycos, (eller om det var Yahoo!), liksom frosset, da.
(Fordi at internett-linja av en eller annen grunn var veldig treig, da.
Akkurat mens jeg gikk inn døra).
Og jeg kunne se at Glenn Hesler satt foran PC-en min, med et rimelig forskrekket ansiktsuttrykk, mens søkeordene ‘child porn’, stod på skjermen, da.
Så det her var jo rimelig spesielt, (må man vel si).
Men om Glenn Hesler er pedofil.
Eller om han bare kødda.
Det veit jeg ikke.
Men det var det her som skjedde, ihvertfall.
Og dette var jo som noe rimelig pinlig, (må man vel si).
Så det er ikke sånn at jeg har diskutert denne episoden, med Glenn Hesler, (eller noen andre vel), i ettertid, (må jeg inntrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 172: Enda mer fra byturene med David Hjort og Toro
David Hjort, han begynte jo å jobbe, på Rimi Bjørndal, høsten 1997, (må det vel ha vært).
Og han inviterte meg, en del ganger, til å besøke han og Heidi fra Nord-Norge, i Elgtråkket, (eller hvor det var igjen), på Bjørndal.
Den første gangen, som jeg var der, så var det vel for å hjelpe David Hjort, med å skjønne internett, (og irc), som han nettopp hadde fått seg.
(Internett var ganske nytt, i 1997, (eller om dette var i 1998).
Så David Hjort var nok blant de første, på Bjørndal, som fikk seg det..
Noe sånt).
Og Heidi fra Nord-Norge, hu lagde også taco, en gang, som jeg var på besøk hos dem, (husker jeg).
Sånn taco-set, som heter Santa Maria, (eller Old El Paso), for eksempel, var det vel, som hu lagde.
Så det var krydret kjøttdeig og salat, som man spiste, fra taco-skjell, og tok salsa-dressing på, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under et av disse besøkene mine, hos David Hjort, på Bjørndal, så skulle vi ut på byen, (husker jeg).
Og jeg husker det, at Heidi fra Nord-Norge, hu sa det, at David Hjort var ‘som ei jente’, siden han stod så lenge på badet, før han ble ferdig å stelle håret, (eller hva det var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort hadde også noen slags kontaktlinser, på den her tida, (husker jeg).
Og de kontaktlinsene, de fikk øynene hans til å se ut som dyreøyne eller djeveløyne, husker jeg.
(Noe sånt).
Så det var vanskelig å ta David Hjort helt på alvor.
Siden han brukte penger på sånt ‘tøys’ da, (som ihvertfall jeg tenkte på sånt som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort sa også at han likte å ta en dusj, ‘for å få varmen’, (eller noe sånt), husker jeg.
(På den her tida).
Hva nå han mente med det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg husker best, fra den her byturen, med David Hjort.
(For Heidi fra Nord-Norge, hu skulle visst ikke være med, (av en eller annen grunn).
Hvis jeg husker det riktig).
Det var at David Hjort dro meg med, i en drosje, til utafor Chatau Neuff der, (student-utestedet), på Majorstua.
Før vi dro i en drosje ned til sentrum igjen, vel.
(Noe sånt).
Så det var mye drosjekjøring, den første gangen, som David Hjort og jeg, dro ut på byen, (husker jeg).
(Eller, den første gangen, som vi var på byen, det var vel på den juleølsmakinga, til Mack.
Da jeg møtte hu Bærumsdama.
Som jeg har skrevet om tidligere.
Så dette var nok den andre gangen, som David Hjort og meg, var ute på byen da.
Noe sånt).
Og det var muligens etter at David Hjort dro hjem til Bjørndal, (denne kvelden).
At jeg traff Therese, (fra Rimi Bjørndal), på Studenten.
(I første etasje der.
Altså i etasjen over der jeg møtte Ingvill Storø, fra Rimi Langhus, (og typen hennes), sommeren 2003, var det vel.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort, han hadde også et råd, om hvordan damer man skulle gå for, når man var på sjekker’n, (husker jeg).
Og det var å gå for damer, som hadde pene kropper, og stygge ansikt, (husker jeg).
Og det var fordi at disse damene, (som hadde sexy kropper og ikke så pene tryner), de ville yte mer i senga, for å kompansere, for at de hadde stygge tryner da, (ifølge David Hjort).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen år etter det her.
(En gang vi var på utestedet Headlines, vel.
Etter at David Hjort hadde blitt sammen med Melina Jørgensen, muligens).
Så kom David Hjort med et annet sjekketriks, (husker jeg).
Og det var at damer likte karer som bare gikk i svarte klær, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første gangene, som David Hjort og meg, var på byen.
Så hadde David Hjort ‘babla’ om det, (husker jeg).
At han en gang fikk seg ‘bursdaggave-sex’, av ei dame, som bodde, i området nederst i Maridalsveien der.
Og jeg har lurt på det, et par ganger, som det kan ha vært stesøstera mi Christell, (husker jeg), som ga David Hjort denne ‘bursdaggaven’.
(Siden hu jo bodde, like ved Terningen Matcafe der.
Sammen med Hege fra Rødgata, i Drammen.
Ihvertfall i et år, vel.
Mens hu tok opp noen fag, fra videregående, var det vel.
Skoleåret 1992/93.
Så hva hu gjorde skoleåret 1991/92, det veit jeg ikke.
For må vel ha vært russ 91, såvidt jeg kan skjønne.
Men hu jobba vel kanskje i gavebutikken Casa, på Gulskogen Senteret, i Drammen.
Hvor hu hadde ekstrajobb, skoleåret 1988/89, husker jeg.
Det er mulig).
Men det tørr jeg ikke å si sikkert.
Men hvorfor skulle David Hjort ellers nevne det her, (mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første gangene, som David Hjort og jeg, var på ‘før-Blå’.
(Eller, om det var ‘før-Blå’, det veit jeg ikke.
For jeg har aldri vært på Blå, (for å være ærlig).
Men det var nederst i Maridalsveien der ihvertfall.
På andre sida av Maridalsveien, av en Texaco-stasjon, var det vel.
Noe sånt.
Og ‘nedi der’, så ligger vel Blå, i ‘våre dager’, ettersom jeg har skjønt.
Noe sånt).
David Hjort og meg, vi var ihvertfall på et ganske stort techno-utested, da.
Som var nederst i Maridalsveien der.
Nemlig der som hu svenske Linda, fra Rimi Bjørndal, en gang hadde tatt rundt Toro og meg, og kalt oss for ‘gutta mine’, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.
Og grunnen til at vi var på ‘før-Blå’, så mye.
Det var vel fordi at Toro, kjente de som drev det utestedet, og fikk oss Rimi Bjørndal-folka, skrevet opp på en gjesteliste der, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt.
Og den første gangen, som vi Rimi Bjørndal-folka, (Toro, David Hjort og meg), liksom hadde ‘fredagspils’, på ‘før-Blå’.
Så falt David Hjort, ned i et hull i bakken, (husker jeg).
Når David Hjort og meg, gikk ut fra ‘før-Blå’, for å enten dra hjem hver for oss, eller dra videre ut på byen, da.
(Noe sånt).
Og da stod det en gjeng folk, og så på det her da, (husker jeg).
Og det var ikke så mye lys, i den ‘Blå-gata’, husker jeg.
(Som jeg tror at må ha vært Brenneriveien.
Etter å ha sett litt på Google Maps nå).
Så dette var nok noe tull, fra en sånn ‘Blå-gjeng’, (eller noe sånt), vil jeg tippe på.
Og dette var et sluk, eller noe, som David Hjort falt ned i, da.
Og han falt vel en drøy meter, (hvis det ikke var nærmere halvannen meter), ned i det her hullet, da.
Men han kom seg for opp igjen, da.
Så David Hjort, han var ikke egentlig som ei jente, (synes jeg).
For jeg tror at David Hjort, er mye sterkere, enn de fleste jenter.
(Hvis jeg skal være ærlig).
Siden han kom seg så fort opp, av det her hullet, i fortauet, i Brenneriveien.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så David Hjort, han dreit seg ut skikkelig en gang, da.
(Må man vel si).
Da han falt ned i det her hullet.
Jeg var ihvertfall glad for at det ikke var meg som dreit meg ut sånn, (for å si det sånn).
Men jeg nevnte vel ikke noe om det her fallet, (til David Hjort), til noen, på jobben, (eller andre steder).
For det ville vel blitt som mobbing, (må man vel si).
Så det var ikke sånn at jeg spredde det, at David Hjort hadde ‘driti seg ut’, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 171: Mer fra byturene med David Hjort og Toro
En gang, på den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Nemlig fra 1996 til 1998).
Så hadde David Hjort og Thor-Arild Ødegaard aka. Toro, fått meg til å bli med på, å møte dem, utafor Oslo S., en lørdagskveld.
Disse dro meg med, mot Torggata.
(For vi skulle på Valentinos, (eller noe sånt), vel).
Og ved Youngstorget, så så vi noen utlendinger, som slåss, mot noen norske folk.
Og i Torggata, så foregikk det noe veiarbeid.
Så da Toro, David Hjort og meg, gikk bortover der, så havna vi i bråk, med disse utlendingene.
Siden de liksom stoppa opp, da.
Og jeg trodde vel ikke at de ville bråke med oss og.
Siden de nettopp hadde vært i bråk, med noen andre ganske unge nordmenn, (som gikk motsatt vei av dem), på Youngstorget.
Og jeg gikk først.
Og jeg husker at jeg ikke følte meg helt varm i trøya, denne kvelden.
For jeg hadde vel ikke drukket noe, før jeg møtte disse Rimi Bjørndal-kollegene mine.
(Og Oslo S. er jo ikke akkurat noe hyggelig sted, å møte folk på, en lørdagskveld.
Må man vel si.
Så humøret mitt var ikke helt på topp, da).
Så hadde kanskje lyst på en halvliter, da.
(Noe sånt).
Og det som skjedde.
Det var at en ganske lav og tettbygget marokkaner, først spurte meg, om: ‘Er du norsk?’.
(Hvis det ikke var kameraten hans, (en mye større pakistaner), som spurte, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
For dette er jo noen år siden, for å si det sånn).
Jeg svarte ikke noe.
For jeg likte ikke å bli forhørt, av folk jeg ikke kjente, på gata.
Og det som skjedde da.
Det var at han lave marokkaneren.
Han tok et såkalt ’round-kick’, (mener jeg at David Hjort kalte det).
Og sparka han meg i trynet, da.
Og jeg har jo ikke drevet med kampsport.
Så jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, før jeg kjente skoa, til han innvandreren, i trynet, da.
(For det var vel ganske mørkt også, i Torggata der.
Noen hadde kanskje slått av noen gatelys.
(I forbindelse med veiarbeidet).
Hva vet jeg).
David Hjort, han begynte så å slåss, mot han store pakistaneren.
(Altså ikke han som ikke sparka meg, i trynet.
Men kameraten hans liksom, da).
Mens jeg ble stående, og se på han minste slåsskjempen, (eller ‘street-fighteren’), et lite sekund, da.
Jeg fikk så med meg David Hjort og Toro, bort fra de her folka, da.
For vi var jo bare ute på noe slags fredagspils, med Rimi Bjørndal, liksom.
Så jeg ville ikke ha noen sykmeldinger, på jobben, etter å ha blitt banka opp, av noen slåsskjemper, (på byen), liksom.
(For på den her tida, så var det jo vanskelig å få tak i nok folk, på Rimi Bjørndal, da.
På grunna av oppgangstidene, osv.
Så jeg hadde vel dette litt bakhodet, når vi var på ‘fredagspils’ og).
Og hverken Toro eller David Hjort, hadde blitt forfremmet, til Rimi-ledere ennå, på den her tida.
(Så dette var nok våren 1998, eller noe sånt).
Så jeg følte meg litt som den eneste voksne, i flokken, (siden jeg var den eneste Rimi-lederen der), da.
(Og det var også med en eller to andre folk, i denne Rimi Bjørndal-gjengen.
Nemlig ei brunette, som David Hjort kjente.
Og muligens Erik Dahl.
Men om Erik Dahl var med, det husker jeg ikke helt sikkert.
Men jeg mener å huske, at det var fire personer, fra Bjørndal, som jeg møtte, på Oslo S. der, da).
Og jeg fikk litt sjokk, av å bli sparka i trynet.
Så etter at situasjonen hadde roet seg ned litt.
(For jeg trodde at de utlendingene fortsatte å gå, den veien som de hadde gått, da vi først så dem, (da vi gikk forbi der Mono seinere dukka opp cirka), da).
Så gikk jeg inn på et utested, som het ‘Den Runde Tønne’, (eller noe sånt).
Som lå like ved der jeg ble angrepet, da.
(Og det var vel muligens der, som jeg hadde spilt biljard, en eller to ganger, mens jeg var i Geværkompaniet.
Og jeg hadde helgeperm, og lite å finne på, da.
Siden at den ‘party-dressen’ min, fra 1989, hadde blitt rimelig slitt, i 1992/93, da.
Så da gikk jeg ikke så mye på byen, mens jeg var i Geværkompaniet.
Siden jeg var vant til å gå i dress på byen, da.
For å si det sånn).
På doen, på Den Runde Tønne.
Så så jeg det, at jeg hadde fått et sår, (som blødde), i trynet.
For huden, på et område, på 5-10 kvadratcentimeter kanskje, var sparka bort, da.
Og vedkommende utenlandske slåsskjempe.
Han hadde hatt noen slags pigger, under sålene, til skoa sine, da.
(Virka det som, for meg, ihvertfall).
Så hvis jeg ser meg nøye i speilet, den dag i dag.
Så kan jeg fortsatt se et, (mer eller mindre), hvitt arr, under det venstre øyet mitt.
Og i det arret, så er det også et slags merke, etter noe jeg tror må ha vært en pigg, som satt i skoa, til han marokkaneren, som sparka meg i trynet, da.
For jeg husker at han hadde hatt noen slags joggesko, av noe slag, vel.
Og jeg lurer på om det var pigger, under sålene, til disse treningsskoa, da.
Siden jeg liksom fikk et sånt pigg-aktig merke, i trynet, (etter det her sparket), da.
(I tillegg til at det også ble borte en hud, i trynet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På doen, på det her utestedet, (Den Runde Tønne).
Så spurte en kar meg, om hva som hadde skjedd.
Siden jeg stod og tørka bort blod, fra trynet mitt, da.
Og jeg forklarte det, at jeg hadde blitt sparka i trynet, (av noen utlendinger), da.
Og han karen, han spurte om det hadde skjedd nå nettopp.
Og jeg forklarte at det hadde det, da.
(Noe sånt).
Og etter at jeg hadde tørka bort litt blod, fra trynet mitt.
Og jeg skjønte at jeg ikke kom til å blø ihjel, liksom.
Så gikk jeg ut av Den Runde Tønne igjen, da.
Og da, så så jeg det, at Toro stod og ringte til politiet, da.
Og da politiet dukka opp, så pekte Toro på meg vel, og sa ‘se på han’, (eller noe sånt).
Og jeg forkarte det, at jeg ikke hadde gjort noenting, (og likevel blitt sparka i trynet), da.
Og han marokkaneren, (som hadde sparka meg i trynet), han så jeg at kjørte avgårde, i en taxi, da jeg kom ut, fra Den Runde Tønne.
En taxi som rygga ut, (var det vel), av den gata, som utestedet Mono nå ligger i, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Like ved der Toro stod, og ringte til politiet, da).
Men David Hjort, han så jeg ikke noe til.
Politiet, de ba oss vel om å gå bortover et stykke, i retning av Legevakta.
(Noe sånt).
Så vi Bjørndal-folka, vi stod plutselig i Storgata, da.
Og jeg sa til Politiet det, at jeg ikke behøvde å dra til Legevakta, på grunn av det såret, i trynet mitt, da.
Og Toro, han sa det, til Politiet, at han liksom måtte stå med trynet sitt vendt vekk fra der han store pakistaneren stod, da.
For Toro sa, (til politiet), at han var så mye på byen, så han ville ikke at han slåsskjempen skulle kjenne han igjen, da.
(Noe sånt).
David Hjort, han hadde gjemt seg, inne i et mobilt gatekjøkken, (eller noe sånt).
Og han kom ikke fram, selv om politiet var der, da.
For politiet arresterte ikke han store pakistaneren, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg var jo sjefen liksom, til både Toro og David Hjort.
Så jeg tenkte at jeg måtte jo prøve å få med disse folka, bort fra det her bråket, da.
For jeg ville ikke ha noe manko på folk, på jobben, på Rimi Bjørndal, på mandagen, liksom.
Og hvem vet om disse slåsskjempene hadde fler kamerater som kom til å dukke opp der, liksom.
Og jeg ville som sagt ikke risikere det, at noen av Rimi Bjørndal-folka, havna på sykehus, (eller noe sånt).
Etter å ha blitt banka opp, (av de her slåsskjempene), da.
Siden jeg da nok blant annet ville ha fått kjeft, av butikksjef Kristian Kvehaugen.
(For å prøve å forklare det, på den måten).
Hvis jeg hadde latt noen av medarbeiderne, (på Rimi Bjørndal), for eksempel blitt banka opp, (eller drept), på byen, da.
Så jeg skjønte at jeg måtte prøve å rydde opp, i det her, selv.
Og jeg måtte da rope på David Hjort.
Så jeg ropte ‘David’ høyt, flere ganger, da.
For å få David Hjort, til å gå ut fra det gatekjøkkenet, og bort til der vi andre Rimi Bjørndal-folka var, da.
Og til slutt, så gikk David Hjort bort, til der Toro, hu brunetta, (og muligens Erik Dahl), og jeg stod, da.
For han store pakistanske slåsskjempen.
Han hadde da stått imellom der politiet hadde plassert Toro og meg, da.
Og det gatekjøkkenet, (ovenfor Gunerius cirka vel), hvor David Hjort var, da.
Så jeg måtte liksom rope på David Hjort, da.
For å få han til å komme fram, fra det gjemmestedet sitt, da.
Og så, så tenkte jeg det, at jeg fikk ta med meg denne gjengen, hjem til Rimi-leiligheten min, (på St. Hanshaugen), da.
For uansett hvor vi hadde gått, så hadde vi kanskje kommet til å dulte bort i disse slåsskjempene igjen, (i mørket), da.
Så jeg fikk med alle Bjørndal-folka, inn i en taxi, da.
Og så dro vi innom Shell på St. Hanshaugen der.
(Der hvor Gezim, fra Rimi Bjørndal, seinere begynte å jobbe).
Og så kjøpte jeg en pose Cheeze Doodles og pose Sprø Mix, med paprika vel, (eller noe lignende).
Og så dro vi i drosjen, hjem til meg, i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate, som også lå på St. Hanshaugen, (ikke så langt unna den Shell-stasjonen), da.
Og det var fordi at vi liksom skulle prøve å komme oss bort, fra de her slåsskjempene, da.
(Tenkte jeg).
Siden at politiet ikke arresterte de.
Etterhvert, så ble Toro sur.
(Var det vel).
Han skjønte vel kanskje ikke grunnen til, at jeg dro med alle folka, hjem til meg.
Så han dro etterhvert ut på byen igjen, da.
(Og ikke lenge etter han, så dro de andre folka og, da).
Men da hadde det vel gått et par timer, vel.
Så da var situasjonen roa ned en del ihvertfall, (mente vel jeg).
Og etter det her, så gikk jeg med et svært sår eller blåmerke, i trynet, på jobben, på Rimi Bjørndal, i et par uker, vel.
Og Hava Özgyr, som også jobba, på Rimi Bjørndal, på den her tida.
Hu mobba meg, for det her såret, da.
Men noen dager seinere, så fikk hu også et blåmerke, i trynet da, (husker jeg).
Uten at jeg vet hvordan hu fikk det.
For da hadde jeg jo nettopp hatt et sånt sår i trynet sjæl.
Så da kunne jeg ikke prate så høyt om det, (syntes jeg).
(Men hu Hava, hu hadde tidligere fortalt meg det, at hu hadde en kriminell eller voldelig kjæreste, da.
Så dette var vel antagelig noe med han, regna jeg vel med).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
