johncons

Stikkord: David Hjort

  • Min tidligere butikksjef-kollega, i Rimi, i Oslo, Arne Risvåg, han er nå aktiv i softgun-miljøet, i Ski

    arne risvåg aktiv i softgun

    http://www.airsoftguns.info/viewtopic.php?f=4&t=18943&start=0

    PS.

    Jeg hjalp han en gang, med noe datagreier, da han bodde på Kolbotn.

    (Jeg prøvde ihvertfall å hjelpe han.

    Jeg husker ikke akkurat hva det var, som han trengte hjelp til.

    Men jeg syntes det var spesielt at han ba meg om hjelp.

    Litt ihvertfall.

    For vi kjente vel ikke hverandre så bra).

    Men men.

    PS 2.

    Coca-Cola delte ut gratisbilletter, til Fotball-EM, til oss Rimi butikksjefene, da vi hadde PØF, (Per Øivind Fjellhøy), som butikksjef, sommeren år 2000.

    PØF sa at jeg måtte snakke med Coca Cola, så ville de gi meg gratisbillett, til Fotball-EM, i Belgia og Nederland, var det vel.

    Men, jeg hadde mye annet å drive med den sommeren.

    (Jeg hadde ikke hørt om dette engang, før PØF nevnte det.

    Og jeg pleide å bestemme ferien min selv og.

    Jeg syntes ikke at sjefen min skulle bestemme hvor jeg skulle dra på ferie.

    Da ble litt av gleden med å ha ferie borte, syntes jeg.

    Så å dra på noe slags ‘PØF/Coca-Cola’-sommerferie.

    Nei, det ble bare som et herk og et mas for meg.

    Så det frista ikke i det hele tatt.

    Jeg syntes det var nok å ha PØF som sjef, når jeg jobba.

    Jeg ville ikka ha PØF som sjef, på fritiden min og i feriene også.

    Da ønsker jeg derimot å koble av fra jobb.

    Men det tror jeg ikke at PØF skjønte.

    Han ville også at jeg skulle sende lønningene på e-post til han, hjemmenfra.

    (For vi hadde ikke e-post på Rimi-ene da).

    Så PØF ville være sjefen min 24/7, hver dag, hele året, virka det som for meg.

    Mens for min del, så var Rimi bare en slags plan C for meg.

    Jeg ville egentlig heller jobbe med data eller kontor.

    Så butikk, det valgte jeg bare, fordi det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg var ferdig med militæret.

    Så det var ikke sånn, at jeg hadde noe ønske, om å være noe slags ‘Rimi-Erik’, hver time av døgnet, hele året.

    Nei, jeg satt pris på å koble av fra jobben, for å hente krefter og få litt fred fra ‘Rimi-universet’.

    Så jeg satt pris på å bare være en vanlig kar, på fritiden min og i ferier, og ikke leve i noe slags Rimi-verden da.

    Men det aksepterte antagelig ikke han Fjellhøy, tror jeg.

    Han ville vel gjerne eie sjela mi og.

    Han nøyde seg ikke bare med de timene jeg hadde som arbeidstid.

    Han skulle liksom eie meg hver time, hver dag hele året, kan det kanskje virke som.

    Noe sånt kanskje?

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Jeg syntes ikke at Fotball-EM var så kult liksom, heller.

    (Kanskje hvis det hadde vært Fotball-VM eller OL, for eksempel.

    Så hadde det nok frista mer.

    Men men).

    David Hjort, hadde invitert meg med på Arvika-festivalen osv., den samme sommeren, (år 2000), så det var vel kanskje nok ferie for meg.

    (Og Hjort var vel også tidligere ute, med å spørre, enn PØF var).

    Jeg hadde også begynt å få noe problemer med rynker osv. og, så jeg prøvde egentlig litt å bli kvitt sånt først og, for selvtilliten min liksom.

    For jeg fikk noen sånne litt stygge streker i trynet osv., i Syden, sommeren 1998.

    Så jeg var egentlig ikke så hypp, på å dra på så utrolig mye ferie, på den tiden.

    Og jeg ville også ha kontroll på økonomien min.

    En sånn nesten impuls-kjøretur, til Belgia/Nederland, med hotell osv., det ville jo også, mer eller mindre, fullstendig ha tømt bankkontoen min.

    For jeg hadde mye utgifter til mat, (for jeg var veldig aktiv på internett også, så jeg hadde ikke mye tid til å lage mat, (og jeg var mye sliten fra jobb, så jeg hadde ikke så mye ‘ork’ heller), og kokemulighetene var veldig dårlige der jeg bodde, (jeg leide av Rimi, og en som het Karl Fredrik, ville ikke bytte ut kjøleskap/vask/komfyr-møbelet, som var fra 70-tallet, da dette ble ødelagt grunnet at det var gammelt), så jeg brukte mye penger på ferdigmat), og jeg hadde også veldig mye utgifter til bilen, som det stadig var innbrudd i, der den stod parkert, på St. Hanshaugen, og som det stadig var noe galt med, som gjorde at jeg måtte ut med masse penger i reparasjoner, nesten regelmessig).

    Så jeg gadd ikke det, å spørre Coca-Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM.

    Fordi jeg likte heller ikke å ‘bruke opp’ integriteten min.

    Da kunne nok Coca-Cola ha satt aktivitetene hvor de ville omtrent, etter det, for å gi et eksempel.

    Så jeg ville ikke ‘selge sjela mi’, som butikksjef for Rimi da.

    Så sånt ba jeg aldri om, (fra leverandører osv).

    (De gratisbillettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel nesten si, at gikk under det som ble kalt ‘smøring’, i Rimi-verdenen.

    Og det ble sett på som en uting.

    Og som noe man som butikksjef burde prøve å unngå, å motta noe særlig av.

    Smaksprøver, for nye varer, var greit.

    Men ikke noe særlig annet, ble sett på som å være greit.

    Så de gratis-billettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel kalle smøring.

    Uansett om de ble godtatt av min distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, (aka. PØF), eller ikke, mener jeg.

    Så sånn var nok det).

    Men PØF, (som var sjefen min), han syntes visst at sånt var greit.

    Kanskje grunnen til at PØF tulla med meg, (se labelen ‘Rimi-fella’), var det her, med at jeg ikke tagg Coca Cola, om å få graits Fotball-EM billetter?

    Hvem vet.

    Risvåg, han hadde dratt ned, (med noen andre Rimi-butikksjefer vel), og de hadde blitt stoppa på grensa til Belgia eller Nederland.

    Og politiet hadde funnet noe verktøy i bilen deres, og trodd at de var hooligans, så de fikk ikke sett noen kamper.

    (Sa Risvåg til meg, da jeg spurte han hvordan det var på Fotball-EM, under Rimi-seminar på Storefjell, høsten år 2000 vel.

    Det var på den tida like før jeg skulle bytte til en større Rimi-butikk, nemlig Rimi Kalbakken.

    Som PØF hadde spurt meg om da.

    Og som jeg godtok, siden jeg hadde jobbet på Rimi Nylænde, i to år da, og syntes jeg hadde fått rydda den butikken bra, og fått den så lettdrevet osv., som jeg trodde jeg kom til å klare.

    Så det var liksom ferdig med den utfordringen, Rimi Nylænde, syntes jeg.

    Og hadde lyst til å prøve noe nytt.

    Men men).

    (Det var tøft å jobbe i Rimi, med mye arbeidspress og press fra sjefene oppover i systemet, om å oppnå resultater.

    Så Rimi-butikksjefer så ofte litt ‘barka’ ut kanskje.

    (Så kanskje det var derfor, at Risvåg & Co., ble stoppa av politiet i Belgia/Nederland, mener jeg).

    Men men).

    Så kanskje han PØF var i noe mafia styrt av CIA/amerikanerne?

    (Siden han var i så god forbindelse med Coca Cola?

    Hans ambulerende assistent, (en med lyst hår vel, en såkalt ‘handy-man’.

    Han hadde Frutopia-klistremerke, på vinduet sitt, der han bodde, ved Grenseveien vel.

    Og Frutopia var også eiet av Coca-Cola, mener jeg, ihvertfall på den tiden.

    Det var en Rimi-fest hos han, det året jeg jobba som butikksjef i distriktet til PØF, (år 2000).

    Så det var derfor jeg husker det.

    Plutselig sovna dem alle, i senga til han ambulerende.

    Så det distriktet der, det var noe for seg.

    Og Irene Ottesen, hu sovna i en seng på et annet rom.

    (Det er mulig at alle bare lot som at de sov.

    Hva vet jeg).

    Da dro jeg bare hjem.

    Da syntes jeg dem var litt spesielle, for å si det sånn.

    Selv om dem drikker mye, så var det rart, syntes jeg, at dem sovna samtidig.

    Men men).

    Og tuller med meg, siden jeg ikke ville tigge Coca Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM, år 2000?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Grunnen til at jeg prøver å få tak i han Risvåg.

    (Som holder med Liverpool forresten.

    Men men.

    Så det var kanskje litt rart at han ba meg om hjelp med PC-en sin, da han bodde på Kolbotn.

    Siden jeg holder med Everton, mener jeg.

    Men men).

    Da Risvåg var butikksjef på Rimi Karlsrud, så fikk han et kursbevis, i posten, fra Rimis hovedkontor, som egentlig var til meg, (som jobba på Rimi Nylænde da).

    For et butikksjef-kurs jeg var med på, på hovedkontoret til Rimi, som butikksjef for Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    Men jeg prøver å ringe han på mobil nå, og da får jeg ikke svar.

    Så jeg må nesten prøve å finne en annen måte å spore han opp på.

    Vi får se hva skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Jeg sendte en melding til Risvåg, gjennom AirsoftNorge.net:

    airsoft norge

  • Jeg sendte en e-post til Deichmanske Bibliotek







    Gmail – Arbeiderbladet, fra mandag 24. mai 1993







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Arbeiderbladet, fra mandag 24. mai 1993





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Aug 17, 2010 at 6:40 PM





    To:

    deichman@deichman.no



    Hei,

    i 1993, så var jeg med i Osloløpet, (med Rimi Munkelia).
    Jeg lurer på hvor fort jeg løp, (for jeg var i infanteriet, fram til juli det året), så jeg lurte på om dere hadde mulighet til å sjekke det for meg.

    Jeg er i England nemlig, (for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian').
    Jeg driver også å skrive noe slags memoarer, ettersom jeg har overhørt at jeg er forfulgt da, (selv om jeg bare er 40 år).

    Det siste jeg lånte hos dere, var vel noe kunstbøker, av noe slag vel.
    Men det var for en ung dame jeg traff på byen, som jobba på en Rimi, i Oslo Vest eller Bærum vel.
    Jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 98.

    Distriktsjef Anne Katrine Skodvin, ville absolutt ansette David Hjort, enda han virka litt sånn aggresiv, fra søknaden sin, syntes jeg.
    Men jeg var jo bare assisterende butikksjef, så jeg vet ikke hvor hun spurte, når hun hørte på hva jeg sa, uansett.

    Men men.
    Jeg fikk nå en sånn aggressiv kar der, i butikken, og det var en butikk, som var vanskelig å drive, pga. lav snitthandel og høy flaskepant.
    Så jeg så på han Hjort, som en som kunne skape opprør der, for han var flink med de unge damene, som butikksjef Kristian Kvehaugen, hadde ansatt.

    Kvehaugen ga meg billetter til juleøl-smaking, i Stortingsgata, fra Mack, jula 1997, må vel det ha vært.
    Og jeg kunne jo umulig rekke det.
    Så jeg ga billettene til nyansatte Hjort, for han var heltidsansatt og kom etter meg i rang da, sånn som jeg tolka det.

    Og da inviterte han meg dit, så skulle han spare en øl til meg, sa han.
    Hvis jeg dro dit etter jobben.
    Og det kunne jeg nesten ikke nekte på, for jeg bodde i sentrum, på St. Hanshaugen, og måtte ned dit etter jobb uansett.

    Men men.
    Hjort var der med dama, som het Heidi, og han plukka lett opp ei annen jente, som jobba på en Rimi i Oslo Vest/Bærum, og de hadde gått ut fra juleølsmakinga, så Hjort dro oss med på Valentinos, istedet.

    Og det endte med at hu unge Rimi-dama, fra Oslo Vest/Bærum, ble med meg hjem, for vi ble litt pussa.
    Så hu var nesten dama mi.
    Men hu var litt ung, og ikke så fin, så jeg var litt flau over henne.

    Det var ikke så seriøst da, for å si det sånn.
    (Men jeg var bare glad for å få meg et nummer, for å si det sånn, for jeg hadde ikke dame).
    Og hu ringte meg og hørte om jeg kunne låne noen kunst-bøker for henne, for noe skoleoppgave, eller noe.

    Så hu gikk vel fortsatt på VGS., tror jeg.
    Noe sånt.
    Men men, det var som sagt ikke noe seriøst, mest bare noe fylle-greier.
    Men men.

    Men hu dama kom aldri for å hente de bøkene sine.
    Og jeg tror jeg leverte de tilbake.
    Hadde det vært mulig å fått en liste over bøker jeg har lånt av dere, opp gjennom åra jeg bodde i Oslo, fra 1989 til 2004?

    Det hadde vært veldig artig isåfall.
    For jeg er ganske litteraturinteressert, og et av de få konkrete målene jeg har hatt i livet, det er å samle bøker, å få meg et (lite) bibliotek, sånn som min onkel, Runar Mogan Olsen, som er tannlege i Ås, har i villaen sin i Son.

    Så jeg samlet bøker, da jeg bodde i Oslo.
    Og har, (eller hadde), mange kasser med bøker, hos City Self-Storage, i Oslo.
    Men de har visst gitt bort disse bøkene og mange fine antikviteter etter danskekongen og min mormor.

    Og treskjæring som var det eneste jeg hadde etter min morfar.
    Og en minnemynt, som var det eneste jeg hadde etter min farfar.
    Og ting fra HV.
    Det har City Self-Storage gitt bort, på en eller annen måte, virker det som.

    Enda jeg har holdt de løpende oppdatert om min situasjon hele tiden.
    Så det hadde vært artig, hvis jeg kunne fått en sånn oversikt, eventuelt, over hvilke bøker jeg har lånt av dere.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • En oppdatering fra Dagbladets kommentarsystem




    Se det , se det …her kommer det jo, spionering fra de ansattes side..og ikke minst den forferdelige slekta, de som alltid har villet deg det verste. For ikke å snakke om hva alle prater/pratet om i buskene 🙂



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, 9 minutter siden:


    RE: Hvis man ser det fra sjefens side.


    Ja,


    svaret mitt ble visst slettet, så jeg får svare igjen.


    Det var ansatte som eglet seg innpå meg, og ba meg med ut på byen osv., og med danskebåten, på fester, og på festivaler i Sverige osv.


    Som jeg egentlig ikke kjente fra før.


    Men som var veldig høflige og som det derfor var vanskelig å avvise, pga. at man kunne fryktet at det ville slått tilbake, negativt, med den personen på jobben.


    Vedkommende var en opprører-type, nesten, fra sin forrige jobb, husker jeg at jeg leste, og en 'people-person', som kunne ha gjort jobben min, (å lede et team fem unge damer hver kveld, som butikksjefen Kvehaugen hadde ansatt), til et levende helvete.


    Slekta:


    Faren min prata om, på begynnelsen av 80-tallet at jeg måtte flytte inn til Oslo, og studere, (på BI ville han da), og få meg en jobb med begynnerlønn, på 300.000, mens jeg og farfaren min satt der, i mine besteforeldres hjem, i pausene, på fabrikken til farfaren min, et snekkerverksted, Strømm Trevare.


    Og seinere oppdaget jeg at det også var forventingspress, fra min mors bror.


    Men det hadde min mors familie aldri sagt noe om til meg.


    Men da hørte jeg, (etter at jeg slutta i Rimi), av en onkel, at 'Erik var jo den som skulle få denne familien opp av grøfta', at min onkel sa det til sin datter, mens jeg jobba på gården hans, og de gikk bort mot der jeg var.


    Så de ville utnytte meg, virka det som for meg.


    Jeg skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta.


    Og de skulle bare henge seg på.


    Jeg var som han som var et insekt, i Kafka sin 'metamorfosen'.


    For dette visste jeg ikke om engang, at jeg liksom var den, som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta.


    Jeg trodde jeg bare var meg selv jeg, moren min, i Ribsskog-familien, sendte meg jo til faren min, da jeg var ni år.


    Så at jeg også hadde et hemmelig forventingspress, som dette, fra en onkel jeg nesten aldri hadde møtt, for han var bare ti år eldre en meg, så han var sånn 'ungkar og spellemann', under oppveksten min, så vi hadde bare sporadisk kontakt.


    Det kom som en skikkelig overraskelse på meg.


    Og det var også inneforstått, at han hadde 'solgt meg til noen kriminelle', eller noe, siden jeg ikke hadde fått 'Ribsskog-familien opp av grøfta'.


    Noe sånt.


    (Dette ble sagt bak min rygg, på en gård i Kvelde, sommeren 2005).


    Pratet om i busker?


    Når man er butikksjef, så er det sånn, at de ansatte ikke tørr å være direkte, ovenfor deg.


    Sa min distriktsjef, Anne Katrine Skodvin.


    For du blir som en maktperson, ovenfor de.


    (Hvis de er to sammen, så tørr de å si hva de mener, sa en butikkleder-kollega en gang, som vi gikk ut i Elverum og tok en øl, den siste dagen i leieren, på en HV-øvelse, (noe som er litt vanlig, mente jeg å huske fra tidligere rep-øvelser, men denne gangen var vi bare to karer som gikk på byen, de andre var visst litt 'tamme/dølle'. Men men, oss butikkfolka er sosiale så, da var det ut på byen, og ta seg en øl, jeg var den eneste som hadde penger, for jeg hadde et kredittkort, som jeg kunne bruke, kontoene våre var tomme, for det var dagen før lønninga kom, eller noe. Men men, bare noe jeg tenkte på).


    Så om butikksjefen så blir det nok snakka like mye i krokene, (eller 'i buskene' som du sier), som direkte til personen, rundt om i butikkene, hvis jeg tolket Anne Katrine Skodvin riktig.


    Mvh.


    Baron Erik Ribsskog








    http://www.dagbladet.no/2010/06/30/kultur/facebook/personvern/data_og_teknologi/internett/12360946/?commentId=4821338#comment_4821338

  • Mer om å være sjef i Norge





    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: Hvis man ser det fra sjefens side. Valgt innlegg


    Sånn kunne de ha skrevet det:


    Sjefene sliter i vår moderne verden.


    De må takle grådige eiere, som står klar til å sparke dem, for den minste bagatell.


    De har aggressive sjefer over seg, som vil at du skal prestere, for sin karriæres skyld.


    De må dulle med de ansatte, og la de gjøre hva de vil, og spøke og tulle med de, som om de var mora deres, for å få de til å bli på jobben, og ikke begynne i en annen bransje.


    Hvis ikke ringer LO.


    500 kunder er innom hver dag, og klager på den minste feil.


    Den ansvarlige er deg.


    Selgere må prate med deg, og prater masse vrøl og prøver å lure deg til å bestille masse dritt, som 'Gluwein', som kun selger i ytre Mongolia og Bayern, men ikke i Norge.


    På fritiden, så skal joviale ansatte ha deg med ut på byen, for å spionere på deg, og prate dritt om deg, og underminere deg.


    Slekta din skjønner ikke at du blir sliten, pga. alt presset og maset.


    De har bare mer press på deg, nemlig forventningspress.


    'Erik er jo den som skal få Ribsskog-famliien opp av grøfta. Vi andre kan bare være som hippier og slappe av'.


    Noe sånt.


    Du får betalt for overtid.


    Og du kan ikke drikke deg full og sjekke damer, på byen, for da kommer alle til å sladre om det, uka etter på jobben.


    Hvis noen syke, så må du jobbe ekstra.


    Og i helgene, så har du alle de ansatte på MSN og Facebook, som du alle må behanlde som dine beste venner, og du må gjerne kopiere musikk og filmer til de, for å få til å ikke sette seg på bakbeina på jobben.


    Sånn var det for meg å være sjef i Norge.


    Og det var mye dårligere betalt enn å være rørlegger, eller snekker, eller industriarbeider, f.eks.


    (Å være butikksjef i Rimi).


    Så Addeco råder sjefer til å ikke ha ansatte på Facebook, på fritiden.


    Sånn kunne de kanskje skrevet.


    Skjønner folk hva jeg mener nå?


    Mvh.


    Baron Erik Ribsskog








    http://www.dagbladet.no/2010/06/30/kultur/facebook/personvern/data_og_teknologi/internett/12360946/?commentId=4820045#comment_4820218

    PS.

    Enda mer fra den kommentarsiden:




    Se det , se det …her kommer det jo, spionering fra de ansattes side..og ikke minst den forferdelige slekta, de som alltid har villet deg det verste. For ikke å snakke om hva alle prater/pratet om i buskene 🙂



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: Hvis man ser det fra sjefens side.


    Hei,


    ja, jeg hadde ihvertfall en sånn jovial 'undersott', som plutselig skulle ha meg med ut på byen, gratis inn på techno-klubber, på tur med danskebåten, på fester i Oslo sentrum, illegale house-parties på nyttårsaften, på Arvika-festivalen i Sverige, og ha fester i min leilighet, (med sine venner), i Oslo sentrum


    Som het David Hjort.


    Jeg vet ikke hvorfor han egla seg inn på en kar fra landbygda, mer eller mindre, som meg.


    Men jeg bare skreiv det her i full fart.


    Men man kan vel kanskje lure.


    Da har jeg forklart mer om det avsnittet.


    Du skriver om slekta.


    Moren min hadde nerveproblemer og faren min drikker for mye.


    Faren min kidnappet meg, da jeg var 5-6 år, i noen uker, og senere sendte mora mi meg til faren min, som lot meg bo alene fra jeg var ni år.


    Og jeg kommer jo med et sitat.


    'Erik var jo den som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta', det er et sitat, som jeg overhørte at min onkel Martin Ribsskog sa til datteren sin, Liv Kristin, fra Ås.


    Og faren min hadde også forventingspress på meg.


    Han ville ha meg til å få en jobb med begynnerlønn på 300.000, på 80-tallet, husker jeg at han prata om.


    Så det er ikke noe jeg finner på disse tingene.


    Det at folk pratet om meg, hvis jeg var på byen, er heller ikke tull.


    En gang møtte jeg en kunde fra Rimi Bjørndal, i Karl Johan, som jeg ikke huska så godt, som var ute med sin samboer.


    Ei jeg ikke kjente igjen engang, som ville at jeg skulle være galant, siden jeg jobba i butikk.


    Enda jeg prøvde å få meg et nummer, og sjekke noen damer, på _fritida_ mi.


    Men men.


    En annen gang, så dro David Hjort meg ut på byen.


    Og søstra hans, som var med, og dama hans Linn, ble angrepet av en jente-gjeng, på diskoteket nederst i Karl Johan, der hvor det vel het Enka vel, og var homse-sted før.


    Og da måtte jeg hjelpe dama til David Hjort, som het Linn, og få henne vekk fra ei som slo henne, så hu grein.


    Det var en jentegjeng, som var veldig bra organisert, men de slo kun jenter og ikke meg, som stod ved siden av.


    Og da begynte en _selger_ å prate om dette, foran meg og sjefen min, distriksjef Jan Graarud.


    Så da har vel David Hjort sladra.


    Jeg hadde jo jobba i veldig mange Rimi-butikker, og også på OBS Triaden.


    Så jeg kunne ikke gå ut på byen, uten å treffe daværende eller tidligere kolleger, på byen.


    Folk kommenterte det, hvis jeg gikk ut på byen, i genser, siden jeg var butikksjef, så måtte jeg ha skjorte og sånn.


    (En som het Vegard, eller noe sa det, hørte jeg, en ambulerende, til distriktsjef Anne Neteland).


    Jeg ville ikke møte noen fra Rimi, alene på byen, da ville jeg blitt flau.


    Og det ville vært flaut å høre på jobben, at jeg var full, aleine på byen.


    Så prøvde å få med broren min Axel, på byen, for jeg var ikke fra Oslo, og hadde ikke så mange kamerater, ihvertfall ingen som ikke var gift.


    Og da tenkte jeg sånn, husker jeg, at jeg måtte oppføre meg veldig bra, så jeg gikk med sånn tennis-skjorte, og da hadde jeg alle knappene knept, husker jeg, for å se ordentlig ut.


    Så broren min syntes jeg var en dølling, og klagde på meg, og sa jeg måtte kneppe opp den øverste knappen.


    Så det er ikke noe jeg finner på dette.


    Men folk må for all del få lov å tro hva de vil.


    Busker husker jeg ikke noe av på Rimi, men jeg tror de kanskje solgte busker og blomster, på OBS Triaden, der jeg jobba før jeg begynte på Rimi.


    Mvh.


    Baron Erik Ribsskog



    0

    anbefalinger


    Ikke Barebare sa, 22 minutter siden:


    RE: Hvis man ser det fra sjefens side.


    Så bra, at jeg ligger bra an 🙂 Da er hvertfall ikke jeg taperen… Mista du baron-tittelen også underveis her?



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: Hvis man ser det fra sjefens side. Valgt innlegg


    Ja,


    det er ganske nytt for meg, at jeg er baron.


    Jeg leste i min mormor sitt testamente, at hun arvet Holger baron Adeler, ifjor høst, var det vel.


    Men dette har aldri noen i min familie, fortalt meg.


    Så dette er ganske nytt for meg.


    Uten at dette hører hjemme her, så jeg skal ikke gå i detalj om det nå.


    Mvh.


    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en ny e-post til min tremenning i Sverige, Dagny Holmsen







    Gmail – Fadderbarn av Annikken Holmsen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Fadderbarn av Annikken Holmsen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jun 8, 2010 at 7:54 PM





    To:

    dagny holmsen <axlrose-666@hotmail.com>



    Hei,

    takk for e-post!
    Jeg har bodd her i Liverpool, siden 2005, (da jeg rømte fra gården til onkelen min Martin Ribsskog, i Larvik, for noen prøvde å drepe meg der).

    Men jeg får ingen hjelp når jeg ringer politiet, enda jeg f.eks. er med i Heimevernet, i Norge.

    Men men.
    Det er hyggelig mennesker her, men jeg har også hatt problemer på jobb og med husverten osv.

    Men jeg er jo flyktning, fra Norge, så jeg kan nesten ikke dra tilbake til Norge heller, for jeg må nesten vite hva som foregår først.
    Og jeg får heller ikke lov å være flyktning, offisielt, av engelske myndigheter.

    Så det er mye rart.
    Jeg var på Arvika-festivalen, sommeren 2000.
    Med en som het David Hjort, fra jobben.
    Da virka det nesten litt, som at de prøvde å tenne på teltet jeg lånte av Hjort, (som maste på meg, for å få meg med på festivalen).

    Han og en som het Roger.
    Men det regna.
    Jeg kjørte dit fra Oslo, med full bil, med Rimi-kolleger.
    (Men ikke helt ordentlige venner da, mer bekjente, som maste og fikk meg til å bli med på festival).

    Det er den eneste gangen jeg har vært på sånn festival, hvor man sover i telt, osv.
    Moby var der og Laibach og sikkert fler jeg ikke kommer på.
    Så det var vel ikke helt din type musikk.

    Og det var ikke helt min type musikk heller, jeg bare blei med, for jeg hadde ikke noen andre sommerferie-planer den sommeren.
    Det var bare en helg.
    Jeg kjøpte svensk sim-kort til mobilen husker jeg, for jeg jobba som butikksjef.

    Og jeg hadde en ganske ny assistent, som het Stian Eriksen, så jeg måtte ringe og høre, hvordan det gikk med butikken.
    Men telenor-mobiler virka ikke, i Sverige.

    Sikkert pga. konflikten mellom Telenor og Telia, om sammenslåing.
    Men det blir kjedelige greier det her.
    Jeg synes fortsatt det er litt rart med 666 i e-postadresser, men hvis du sier at du ikke er djeveldyrker, så stemmer vel det.

    (Jeg har jo spurt om det før så.
    Bare synes det ser rart ut).
    Du får ha det kult på festival, og se opp for falske venner ala. David Hjort osv.
    Jeg tror nemlig at Dørumsgaard er etter Noah, og at den slekten kanskje blir tullet med.

    Bare en teori jeg har.
    Jeg skal finne mer om det.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Her er mer om dette:

    Author

    Message

    johncons

    Post subject: Hvorfor har Jehovas Vitner hovedkontor for Norge, i Enebakk?

    PostPosted: Mon May 31st, 2010, 18:02

    Online


    Joined: Fri May 28th, 2010, 11:54

    Posts: 1

    Hei,

    jeg har ei tante, fra Sande i Vestfold, i slekta, og hu er i Jehovas Vitner.


    Sønnen hennes, (Ove Olsen), fra Son, har tulla med meg, og ødelagt sofaen min, snoka i kjøleskapet, og skulle liksom sjekke at jeg spiste ordentlig, (som om det skulle være noe galt med meg), og stjålet mynter, hoppa over balkongen til naboen min osv.


    Jeg har også en oldemor, som het Helga Dørumsgaard.


    Og hun hadde en mor fra Fladeby, Karen Pedersdatter.


    Og komponisten Arne Dørumsgaard, det var min morfars fetter.


    Og han ser ut som Noah, vil jeg si.


    Jeg skal finne mer om dette:


    Image


    Og hans farmor var jo hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, i Enebakk.


    Og Enebakk historielag, de har funnet noe som kan se ut litt som der Noahs ark fant land:


    Image


    http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm


    Er det tilfeldig at alt dette skjer i Enebakk?


    Er det fordi at Noahs ark ble funnet i Enebakk, at Jehovas Vitner har hovedkontoret sitt der?


    Siden noen skrev i en annen tråd, om Jehovas Vitner, at de var veldig opptatt av Noahs Ark:


    3) Alle mennesker og landdyr som lever i dag stammer fra individer som slapp ut av Noahs ark for drøyt 4 tusen år siden.


    http://www.avhopperforum.org/forum/viewtopic.php?f=3&t=517


    Har noen noen meninger om dette?


    Hvorfor har ganske kjente Jehovas Vitner hovedkontor for hele Norge, i lille Enebakk kommune?


    Har det noe med funned i Durud å gjøre?


    Var dette Noahs ark, som vel Arne Dørumsgaard, kanskje kan virke å hinte om?


    På forhånd takk for eventuelle svar!


    Mvh.




    Erik Ribsskog







    PS 2.


    Jeg er som sagt ikke med i Jehovas Vitner, og er ikke religiøs, eller noen ting.


    Men jeg har ei fille-tante, som er i Jehovas Vitner, så jeg skriver på det avhopper-forumet.


    For jeg merker at noen tuller fælt med meg, og jeg lurer på om det kan være Jehovas Vitner.


    Eventuelt Johanitterordenen, som jeg lurer på om min morfar, Johannes Ribsskog, var i, for eksempel.


    Hvem vet.


    2010/6/8 dagny holmsen <axlrose-666@hotmail.com>


    Hej 🙂

    Flytta till Färöyene 2000 da jeg fikk jobb i en musikkbutikk der.. Men oppvokst hos mamma i Norge.. Pappa döde i 2007..

    Har hört att de fleste er kristne men ikke indremissionen, bare normale kirka.. Vet lite om Dörumsgård, bortsett fra Helga var min oldemor.. men skal spörre mamma, hun vet mere..

    Må ha navn på henne fra Färöyene, ellers blir det vanskeligt..

    Bodd lenge i Beatles byen? Trives du der? Min gammle engelsklärer var derfra, men har ikke bodd der på noen år.. Veldigt hyggeligt menneske 🙂

    Må pakke ferdigt nå, skal på Sweden Rock Festival i morra 🙂

    Snakkes 🙂


    Date: Mon, 7 Jun 2010 21:31:13 +0100
    Subject: Re: Fadderbarn av Annikken Holmsen

    From: eribsskog@gmail.com
    To: axlrose-666@hotmail.com

    Hei,

    nei, jeg er ikke religiøs i det hele tatt.

    Det er mulig at min morfar, Johannes Ribsskog, som var din mors onkel vel, var religiøs, men det skal jeg ikke si sikkert.

    Adferdsvitenskap ja.

    Jeg har en arbeidssak mot Bertelsmann/Microsoft, hvor de brukte 'negativ forsterkning', som metode, for å kontrollere medarbeiderne.

    Det går kanskje under det faget.

    Du bodde på Færøyene hos faren din du altså.

    Det visste jeg ikke.

    Han døde jo for noen få år siden, så jeg, fra moren din sin slektsforskning.

    Jeg har hørt at mange i Ribsskog-slekten, var i indremisjonen osv.

    F.eks. Johan Ribsskog, som var vår oldefar, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Jeg skal finne noe om han:


    img262

    Posted by johncons at 08:55 0 comments

    Han prater om 'hjertet hos Gud osv'.

    Og hun Helga Dørumsgaard, ble visst dobbelt så gammel, som han.

    Kjenner dere noe til disse Dørumsgaard-familien eller?

    Er deres gren av slekten i indremisjonen, eller noe, eller?

    Du får igjen si tusen takk til din mor, for den fine slektsforskinga!

    Jeg har jobbet på vegne av Microsoft, i England, og jeg har en arbeidssak, fra den jobben.

    Så jeg sliter litt med å få meg nye jobber.

    Men jeg vurdere å studere fra høsten, jeg og, det er snakk om Historie, i såfall, (jeg har en grad i IT fra før, fra HiO, og har jobbet som butikksjef, i Rimi, i Oslo).

    Men jeg tenkte at jeg må finne på noe nytt nå, siden firmaene innen butikk og data tydeligvis er redde for meg nå, eller hva det kan være, siden jeg har den arbeidssaken.

    Kanskje Bertelsmann eller Microsoft sprer dritt om meg.

    Hvem vet.

    Jeg har et websted, hvor jeg har skrevet mer om en del rare ting, i familien, mm.:

    Igjen tusen takk for e-post, det var hyggelig å høre fra en tremenning, som jeg for noen tid siden ikke engang visste jeg hadde.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Du som er fra Færøyene.

    Jeg studerte i Sunderland, i 2004, etter å ha overhørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian' i Oslo.

    Lånekassa tulla med studielånet mitt.

    Så det fikk jeg fire måneder forsinket.

    Så da hadde det gått ut over konsentrasjonen om studiene mine.

    Så da bestemte jeg meg, når jeg endelig fikk studielånet, å prøve å etablere meg i utlandet.

    (Som jeg fikk til, høsten 2005, i Liverpool).

    Men det funka ikke i London, og ikke hos onkel Martin Ribsskog, i Larvik, der ble jeg forsøkt drept, på gården hans, så jeg snakker ikke så mye med min gren av Ribsskog-familien.

    Men jeg bodde noen uker i Paris, etter London.

    Og der møtte jeg en pen ung dame fra Færøyene, på puben O'Sullivans, i Grand Boulevard, våren 2005 vel.

    En pen dame, med langt lyst hår, som forstod norsk.

    Hun satt stille resten av kvelden, sammen med noen dansker, (jeg bare veksla noen ord med henne i baren).

    Hun studerte kunst i Paris.

    Hun var vel i begynnelsen av 20-årene vel, (så kanskje i slutten av 20-årene nå).

    Kanskje du visste hvem det var, tenkte jeg, siden du var fra Færøyene?

    Bare nysgjerrig.

    Men men, igjen takk for svar på e-post!

    2010/6/7 dagny holmsen <axlrose-666@hotmail.com>

    Hej 🙂
    Takk for hyggelig mail. Göy å vite att jeg har en tremenning, eftersom vi ikke har så stor familie 🙂

    Vet desverre ikke vem Öystein er, men bra musikksmak har han da.. haha.. höres ut som en person som ikke er helt ok i hodet, men men…

    Har 666 på grund av Iron maiden's Number of the beast, ikke djeveldyrker nei.. tror mer på det som er bevist enn det som står i en bok..

    Kjenner ikke så mange i Oslo/akershusområdet lenger desverre..
    Er du Jehova?? ikke for att det spiller noen rolle men göy å vite..

    Litt om meg, leser siste år på videregående nå, eftersom jeg ikke var så skoleglad da jeg skulle ha gått der, må jeg ta det igjen nå. Sökt in på universitet og högskole fra hösten av, beteendevetenskap, rettssociologi, kriminologi og jura. Drömmen er å bli dommer i höyesterett 🙂

    2 barn, Freya snart 8 og Nicklas snart 6. Sambo med Herman, bodd i Sverige i 4.5 år nå ettersom att jeg ikke trivdes på Färöyene.

    Alltid hyggeligt med lange mail, selv om jeg ikke er så bra å skrive så langt tillbake..

    Har också hört om att Östby hadde no med svenskekongen å göre men vet ikke helt om jeg husker hvordan det var..
    Må stikke nå..
    Mvh
    Dagny


    Date: Tue, 1 Jun 2010 20:30:25 +0100
    Subject: Fadderbarn av Annikken Holmsen
    From: eribsskog@gmail.com
    To: axlrose-666@hotmail.com

    Hei,

    det er jeg som er fadderbarn av din mor, Annikken Holmsen.

    Jeg ble døpt i Svelvik kirke, i 1970 eller 1971, eller når det var.

    (Jeg husker ikke noe av det nå).

    Mora mi var Karen Ribsskog, datter av Johannes Ribsskog, som var bror av Dagny Ribsskog, din mormor, som du er oppkalt etter.

    Så mora mi, var kusine av mora di.

    Så da er nok vi tremenninger, vil jeg si.

    Jeg har også en tremenning, på farssiden, som er fra Lørenskog.

    Øystein Andersen, (adoptert fra Korea), født i 1972, eller noe, vel, fra Marcus Thranes vei, på Hanaborg.

    Kjenner du han eller?

    Dere har samme interresse.

    Guns and Roses og heavy.

    Er du djeveldyrker eller, siden du har 666 i e-post adressen?

    Din mormor Dagny Ribsskog, var jo barnebarn av Karen Pedersdatter Fladby.

    Og hun lurer jeg litt på om er etter Noah:

    Jeg vet at det høres dumt ut, men jeg er kanskje ikke så smart da, det er mulig.

    Du får takke din mor, mange ganger, for brevet med slektsforskning, osv., som hun sendte.

    Min mor døde i 1999, og jeg har kuttet ut min far og min mors familie, så det var artig at det dukka opp en fadder i Sverige, (som jeg fant ut av, da jeg bestilte dåpsattest, fra Svelvik kirke).

    Hadde vært artig å høre om du kjente Øystein.

    De har sommerhus på Sand/Bergeråsen, i Svelvik, hvor jeg vokste opp.

    Så Øystein var ofte oppe hos meg, (min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år).

    Og vi pleide å dra på språkreise og ferie, til England, om sommerne, da vi var i tenårene.

    Men, jeg bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo, og tok meg av min søster Pia, som var hjemløs, da jeg var ferdig med militæret, i 1993.

    Og plutselig en dag senere i 1993, så dukka Øystein opp på Ungbo, og sa at han ikke ville være kameraten min lengre.

    Uten at han sa noe grunn.

    Så det var veldig spesielt.

    Så har han ønsket å møte meg seinere, men da har jeg vært skeptisk gitt.

    Som ungdom så sneipa også Øystein en sigarett, i hånda mi, så jeg har arr enda.

    Så han går jeg ikke helt god for, for å være ærlig.

    Jeg kjenner også hans kamerat Glenn Hesler, fra Skjetten.

    Men han er liksom en sånn som heller går med fjoner i trynet, istedet for å barbere seg.

    Så han er kanskje ikke helt ordentlig, han heller.

    Men han er også heavy-fan da.

    Jeg har også jobba 2-3 år på OBS Triaden, i Lørenskog, og bodd hos min halvbrors familie, på Furuset/Høybråten, så jeg er litt kjent uti der og.

    Øystein hadde ei kusine, som het Anita, som jobba på Robsrudjordet Grill, (og vi pleide å få gratis burgere der, noen ganger jeg besøkte Øystein, når jeg var på Oslo-tur, fra Berger, f.eks.).

    Du veit kanskje hvem hu Anita er?

    Hu spilte fotball for Kurland, tror jeg det var.

    Men hu er vel født i 1970 kanskje, så hu er nok litt eldre enn deg.

    Men men.

    En ting til kom jeg på.

    Østbye gård, (gården moren din ble oppvokst på vel), i Fjellhamar, der var det visst en stod opp mot svenskekongen, som bodde.

    Leste jeg på nettet, det var litt artig.

    Jeg spilte forresten bedriftsfotball, for mange lag i Oslo-området, da kneet mitt var bedre, for rundt ti år siden.

    Og jeg trente også med et lag, i Fjellhamar-hallen.

    Og spilte en omgang som keeper, på en av treningsbanene ved Åråsen vel, for det laget.

    Men jeg husker ikke hva det laget heter, det var noen som Glenn Hesler kjente.

    (Jeg jobba som butikksjef i Rimi, og kjente en som jobba på IT-akademiet, så jeg spilte på to Rimi-lag og for IT-akademiet også, så jeg husker ikke hva det Fjellhamar-laget het, for de spilte jeg bare en omgang for, og trente 2-3 ganger med, i Fjellhamar-hallen).

    Jeg fikk e-post adressen din av moren din, som skrev et brev om slektsforskning osv., som jeg mottok idag.

    Beklager at jeg skriver mye.

    Jeg kjenner jo ikke deg, så jeg skriver kanskje i feil tone her.

    Men jeg prøver ihvertfall å skrive noe jeg kom på her.

    Håper dette er iorden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Chatta från inkorgen. Se möjligheterna med Hotmail! Klicka här!


    Alla mejlkonton på ett ställe. Se möjligheterna med Hotmail! Internet Explorer 8






  • Kjemper var visst vanlige i Sogn, (hvor Haldis-familien stammer fra). Berserkene, som slåss for vikingene, de kan kanskje ha vært neanderthaler

    kjemper i sogn

    http://www.s8int.com/giants17.html

    PS.

    En annen ting jeg kom på.

    Det er at bodybuilder Viggo Snowhill, (Haldis sin sønn og Christell sin storebror), han hadde alltid stor overkropp, vel.

    Men, han hadde problem med at beina ikke var like muskelløse, iforhold.

    Så det kan tyde på, at han var neanderthal.

    Og at neanderthale, har lettere for å bygge muskelmasse, på overkroppen.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan vi se et kart over neanderthalenes utbredning, i Norge:

    neanderthalenes utbredning

    PS 3.

    A på kartet ovenfor, det er bygda Brekke, hvor ‘Haldis-familien’ stammer fra.

    B, det er Førdefjord, (eller Fyrdafjord, som det kalles, på bildet øverst i denne bloggposten, hvor det står at det er observert giganter, eller neanderthaler da.

    C, det er Florø, og det har jeg tatt med, siden hu dama til David Hjort, Linn Korneliussen, hun er derfra.

    Og hun var veldig treig og også ganske masete, da hu jobba på Rimi Nylænde.

    Så jeg regner med at hu også nok er neanderthal.

    (Siden hu var fra oppi Sogn der hu og).

    D, det er Sogndal, hvor Jostein og Tore Andre Flo, er fra.

    (Det trenger vel ingen nærmere forklaring).

    Solveig, som jobba i kassa, på Rimi Nylænde, da jeg jobba som assistent der, fra 1994 til 1996, hu var også fra Sogndal, mener jeg.

    (Hvis det ikke var Stryn da).

    Og hu angrep og befølte meg en gang, utapå klærna, mens hu hviska i øret mitt, om hvor ille det var å være alenemor.

    Og hu hadde vel også litt sånne grove trekk, vil jeg si.

    Og hu ble tulla med, av Hilde, (som seinere begynte som leder i Rema), og som hadde vært i Jehovas Vitner.

    (For Hilde prøvde å få meg sur på Solveig, fordi Hilde sa, at jeg burde være sur på Solveig, for hu hadde skyldt på meg, ovenfor distriktsjef Anne Katrine, som grunn for hvorfor hu ikke trivdes, sa Hilde).

    Så jeg lurer på om neanderthal, blir tullet med av Jehovas Vitner, eller religiøse?

    Vi får se.

    Bare en teori jeg kom på.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det her er min tidligere butikksjef, på Rimi Bjørndal, Kristian Kvehaugen, som brukte meg som noe slags slave vel. Er appelsinene rullert?

    kristian kvehaugen

    http://www.facebook.com/#!/photo.php?pid=733844&op=1&o=global&view=global&subj=2263294215&id=762795502&fbid=8927535502

    PS.

    Sønnen til Kristian, Thomas, jobba også etterhvert på Rimi Bjørndal, i kassa, når han var ferdig med FN-tjeneste.

    Thomas fortalte at en gang Kristian hadde lagd hjemmebrent, så hadde han brukt noe ketchup, som hadde gått ut på dato, istedet for gjær.

    Så hjemmebrenten hadde smakt ketchup.

    Jeg og Irene, (som var assistentene til Kristian), ble bedt hjem til Kristian en gang, for å drikke, etter at vi var på biffrestaurant, på Karlsrud først.

    Kristian viste oss et bilde fra Hallingdal, tror jeg det var, hvor han var fra da, en gård der.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det her tror jeg nesten må være Irene Ottesen, som var assistent på Rimi Bjørndal, sammen med meg, i 1996 og 1997:

    irene rimi bjørndal

    PS 3.

    Irene er kapittel for seg, men vi får ta en ting av gangen.

    Hun var også butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003, da jeg jobba som låseansvarlig der, ved siden av studier på Ingeniørhøyskolen.

    Men hun slutta som butikksjef, i 2003, var det vel, og en ved navn Johan, ble ny butikksjef.

    Irene er vanskelig å samarbeide med, synes jeg.

    Samtidig er hun kravstor.

    Og når hu var på ferie, i 1996 og 1997, så måtte jeg dra til Oppsal, eller hvor hun bodde, for å mate katta hennes, (uten at jeg hadde tilbudt meg å gjøre det, men Irene tvang meg nærmest).

    Hun tvang meg også nesten til å låne henne bilen min, i 1997, da hu skulle flytte, og adoptivfaren, (eller støttekontakten hennes), kjørte bilen, (og klagde på styringa, eller noe).

    Så sånn var det.

    Hu tagg seg også til å ligge over hos meg, etter Rimi Bjørndal-festen, som jeg hadde i Rimi-leiligheten min, i 1997.

    (Da sov hu på Ungbo-sofaen, som fetteren min Ove seinere ødela, som jeg har skrevet om på bloggen).

    Da lot jeg Irene ligge ifred, på den gamle Ungbo-sofaen, som jeg fant i boden, på Ungbo, før jeg flytta til St. Hanshaugen, for jeg mangla møbler, og den sofaen hadde vel stått i den boden en ti års tid, ihvertfall, så jeg tenkte at ingen trengte den.

    For jeg synes Irene er litt vanskelig, og heller ikke noe sex-bombe, i min bok.

    Hun er liksom litt sånn dundre nesten, vil jeg si.

    Litt som hun Siri Rognli Olsen kanskje, (også fra Trøndelag), som jeg har anmeldt for voldtekt, på Abildsø, i 1990.

    Så Irene er ikke helt i min smak, må jeg innrømme.

    Men hun har lurt meg til å mate kattene hennes flere ganger, når vi har vært lederkolleger, på Rimi Bjørndal.

    Jeg lurer også på om hu hadde noe på gang, med Arne Risvåg, tidligere butikksjef, Rimi Karlsrud.

    Det så nesten sånn ut for meg, sommeren 2002, som at de var et par.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    Selv om som sagt, at Irene er nok et eget kapittel for seg.

    Men jeg har skrevet mer om henne tidligere på bloggen også.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Irene og Arne Risvåg, de kjørte også meg til Ryen t-banestasjon, eller noe, en gang, som jeg hadde problem med bilen, når det var butikksjefmøte, på Rimis hovedkontor, på Sinsen.

    Og da spurte de meg, om David Hjort brukte narkotika.

    Da svarte jeg at jeg ikke visste, eller noe.

    For det var liksom som spionering, syntes jeg.

    Altså, det var vel ikke deres jobb, som butikksjef-kolleger i Rimi, å etterforske sånn, om en annen leder i Rimi?

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Irene var også den som fortalte meg, at Thomas Kvehaugen, hadde fått sparken som butikksjef, på Rimi Munkelia, for å tulle med safen.

    Irene var også med, på butikksjeftur, med PØF’s distrikt, til Dagali, i Hallingdal/Numedal vel.

    Og da vi skulle på rafting, så begynte plutselig Irene å sippe som en liten jente, og ville ikke være med, men bare vassa i land.

    Og jeg prøvde vel å spørre henne hva den sippinga kom av, men det har jeg ikke fått noe klart svar på.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 5.

    Det her er også Irene:

    også irene

    Hun er vegetarianer.

    Man kan se at hu har en sånn pasje-klipp aktig sveis.

    (Eller ‘hore-frisyre’, som jeg tenker på det som.

    Jeg lurer på om Irene er illuminati-hore?).

    At man har panneluggen rett ned, og så klipt av.

    Stesøstra mi Christell, hadde også noe lignende frisyre av det en gang, i tenårene, som hu kom opp og viste meg, i Leirfaret.

    (For ei dame som jobba i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen, (og seinere i en møbelbutikk faren min var medeier i, på Billingstad, ved IKEA), hun hadde pasjeklipp, hu var i 20-åra vel, ei pen blondinne, og Christell skulle herme da).

    Men man kan se at Christell bytta tilbake igjen til vanlig frisyre, (uten pasjeklipp, eller ‘apache-klipp’ som jeg trodde hu sa):

    christell bytta tilbake

    PS 6.

    Her ser vi også, at en Hestenes, jobber på Rimi/ICA Mortensrud:

    hestenes

    Det er nok antagelig sønnen, eller noe, til han Rune Hestenes, som var min driftsdirektør, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.

    For han Hestenes har jeg hørt, at bodde ved Mortensrud.

    Og han har visst senere blitt distriktsjef, for min tremenning, Stine Mogan Olsen, i Europris, i Drammen, (av alle ting).

    Og han Rune Hestenes, er involvert i den arbeidssaken jeg har mot Rimi, som jeg har kalt ‘Rimi-fella’, her på bloggen.

    Så om han og Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen og andre som har tilknytning til Mortensrud eller Rimi/ICA Mortensrud, driver å tuller med meg?

    Det kan kanskje virke som at det er en link der.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se.

    PS 7.

    Og Anne Neteland, som var distriktsjefen min, i samme jobb, (som butikksjef, på Rimi Kalbakken), hun har også jobba som butikksjef på Rimi Mortensrud, et år eller to tidligere.

    Så det er tydelig at det er noe med Mortensrud.

    Er det min gamle butikksjef, (og ‘slavedriver’), Kristian Kvehaugen som tuller?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 8.

    Det her synes jeg ligner på hu Liv, fra Rimi Karlsrud, (som siden var butikksjef, Rimi Hasle, eller Løren, eller noe vel, i Grenseveien, men jeg skal ikke si det helt sikkert.

    Jeg har ikke sett hu med så mye sminke før, ihvertfall):

    liv fra rimi karlsrud

  • Det er nok Bandidos som tuller

    Hvorfor tror jeg det?

    Jo, for jeg reagerte, da jeg begynte på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, i 1996.

    Da kom jeg rett fra kneoperasjon, på Aker Sykehus.

    Og satt i kassa, de første ukene, for kneet var ikke bra nok til å gå på enda.

    Og da reagerte jeg, husker jeg, på at Bandidos pleide å dukke opp der, i samla tropp, en gjeng 30-40 åringer, (familiefedre vel), i fullt Bandidos-utstyr.

    De bodde nok i nærheten av Bjørndal da.

    Og da bare reagerte jeg, og så kanskje litt stygt på dem, og frøys litt kanskje, for Bandidos, det er ikke stuerent for meg da.

    Det var ikke sånne kunder vi ville ha på Rimi Bjørndal, sånn som jeg så det, en hel gjeng som gikk med Bandidos-jakker.

    Så jeg bare reagerte litt, og ‘frøys’ litt da.

    Men jeg sa ikke noe.

    Men de så at jeg reagerte, og prata om det seg imellom, husker jeg.

    De mente at de måtte få lov å gå å handle på Rimi Bjørndal, med Bandidos-jakker.

    Og da jeg begynte på Rimi Bjørndal igjen, som låseansvarlig ved siden av studier på Ingeniørhøgskolen, så jobba sønnen til en av de Bandidos-folka der.

    Og han ba meg om å brenne en CD med 80-talls heavy på, noe jeg gjorde, for det hendte jeg brant musikk for kollegaene på jobben, for jeg prøvde å bli kjent med de da, og jeg var avhengig av at folk gjorde jobben sin, siden jeg var leder der.

    Så sånn var det.

    Men David Hjort, han fikk jo seg ei dame, Melina, som hadde vært ‘Bandidos-hore’, sa han.

    Så det er mulig at Bandidos har prøvd å tatt noe hevn mot meg, siden de ikke likte at jeg reagerte på, at de gikk en hel bøling, med Bandidos-jakker og vester, som om de eide butikken, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 1996, må det vel ha vært.

    Så sånn er kanskje det.

    Og politiet er ute og sykler, eller hva de er.

    At David Hjort og Toro, Thor Arild Ødegård, begge fra Rimi Bjørndal, og kanskje Frederick derfra, har linker til Bandidos?

    Det ville ikke forrundret meg.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg begynte på Rimi Bjørndal igjen, i 2002, så sa Christoffer aka. Chris der, en av de første dagene.

    At ‘hvis det var noen jeg ønsket drept’, så måtte jeg prate med han ‘Bandidos-sønnen’.

    Han slutta på Rimi Bjørndal, han Bandidos-sønnen, og begynte å jobbe på bensinstasjon, husker jeg.

    Jeg har skrevet så vidt om han på bloggen tidligere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Petter, het han ‘Bandidos-sønnen’, som Christoffer aka. Chris sa kunne få folk drept, en av de første dagene jeg jobbet på Rimi Bjørndal, etter at jeg begynte å jobber der på nytt, sommeren 2002, etter at jeg sluttet som butikksjef på Rimi Langhus, for å ta en grad på HiO IU, (som tidligere het Oslo Ingeniørhøgskole, blant annet).

    Jeg så et bilde av han, i en nettavis engang.

    Jeg skal se om jeg finner det.

    Vi får se.

    Han så en film jeg hadde med Judie Foster vel, som het ‘Panic Room’, sammen med assistent Frederick, også fra Rimi Bjørndal, i 2002 eller 2003, og han syntes at den filmen var bra, sa han til meg, (som hadde lasta ned filmen og lånt den til han Frederick vel).

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Jeg fant ikke det bildet av han Petter nå.

    Men her kan man se det, at jeg skreiv om det samme, i 2008 også, for snart to år siden, her på denne bloggen:

    https://johncons-blogg.net/2008/07/en-p-rimi-bjrndal-petter-var-i-familie.html

    PS 4.

    Jeg fant et maleri, malt av Grete Ingebrigtsen, som er, eller var, sammen med onkelen min, Martin Ribsskog.

    De var også sånne MC-folk, og de hadde 2-3 motorsykler tilsammen, og to biler vel.

    De var nesten som noen sånne 1% folk vil jeg si, (onkelen min Martin Ribsskog og hans tidligere samboer, Grethe Ingebrigtsen, som bodde på Løvås gård i Kvelde, i 2005, hvor jeg ble forsøkt drept).

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    IMG_0051_2