johncons

Stikkord: David Hjort

  • Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000), så var det sånn, at vår kassadame Linn Korneliussen, (fra Vestlandet), en gang satt med skaut/hijab på seg, i kassa, (da jeg kom på jobben, og skulle jobbe seinvakt), husker jeg. Men jeg vet ikke om det var fordi at hu var snikislamifisert, liksom. Hm

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xnWlj/troendersk-is-kriger-31-skrev-hjem-fra-syria-kosa-mae-te-tider-sjoe

    PS.

    Det at hu Linn satt med skaut/hijab på seg, i kassa.

    Det var bare et engangstilfelle.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var ikke sånn, at jeg fikk tatt det opp.

    Men hu Linn var sånn, at hu frøys mye.

    Så jeg måtte kjøpe en varmovn, til å ha i kassa, (hvis jeg husker riktig).

    Og det hadde jeg ikke hørt om før.

    (Jeg hadde jobba et år deltid på CC Storkjøp i Drammen.

    Og to år heltid/deltid på Matland/OBS Triaden i Lørenskog.

    Og jeg hadde jobbet i 7-8 år i Rimi, (i Oslo).

    Så jeg hadde jobba mer enn ti år i dagligvarebransjen, på den tida.

    For å si det sånn).

    Men det var slitsomt når de ansatte ble sykemeldt.

    Så derfor gikk jeg med på at hu Linn kunne ha varmovn i kassa, da.

    (Etter å ha rådført meg, med min assistent Stian Eriksen, blant annet.

    Var det vel.

    Og det ble vel til at jeg kjøpte, en liten oljefylt radiator-ovn, (muligens på Coop, ved Lambertseter Senter).

    For den trodde vi, at ikke var så brannfarlig, da.

    Men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om, at det er så smart, å ha en varmovn, inne i en sånn trang kasse.

    For å si det sånn.

    Men det var vel sånn, at distriktsjefen, var Jan Graarud.

    Og han var rimelig ‘nazi’, (han spionerte på meg, fra bak potetgullet osv., da jeg satt i kassa, den første gangen han var innom butikken, som distriktsjef).

    Så det var kanskje ikke så fristende, å ta opp sånne saker, med distriktsjefen.

    For å si det sånn.

    Og det var også en ransbølge på den tida.

    Og min mor døde også, på rundt den samme tida.

    Så jeg var nok ikke helt på topp, da.

    Så jeg er ikke helt fornøyd med, hvordan beslutningsprosessen ble, rundt det med den varmovnen.

    Jeg skulle gjerne ha tatt det opp, høyere opp i Rimi.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min farmor Ågot.

    Hu pleide også å gå med skaut.

    (Når hu klipte hekken, (rundt hagen hennes), for eksempel).

    Men jeg tror ikke at hu var snikislamifisert, liksom.

    (Ihvertfall så sa hu til meg at hu stemte KRF.

    Sånn som jeg husker det).

    Men det er vel sånn, at norske bondekoner, har pleid å gå, med skaut, i alle år.

    (Av en eller annen grunn).

    Og skaut og hijab er vel mer eller mindre det samme.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Som nevnt ovenfor.

    Så hadde jeg jobba i dagligvarebransjen, i cirka ti år, da jeg hadde Linn som kassadame, (Linn var samboeren til min tidligere kollega David Hjort), i 1999, (var det vel).

    Og jeg hadde aldri tidligere sett, at noen av mine kolleger, hadde hatt skaut på seg, på jobb.

    Så norske damer, pleier ikke å ha skaut på seg, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Men seinere.

    Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så trengte vi nye ansatte.

    Og det lå bare en eller to søknader/CV-er, på kontoret.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og den ene var fra ei muslimsk dame, som jeg prata med på telefonen, (husker jeg).

    Og hu sa at hu ønsket å ha hijab på seg, i kassa, (da jeg spurte).

    Og jeg ansatte en annen søker, (som hadde mer butikk-erfaring), husker jeg.

    Men man kunne ha forestilt seg, at Rimi/ICA sitt hovedkontor, lagde en policy, for dette med hodeplagg, (i kassa).

    For det er nok ikke så lett, for butikkledere, å ta avgjørelser om dette, (ofte i en vanskelig situasjon, med mye sykmeldinger).

    Og hva synes kundene om dette.

    Jeg husker at jeg satt på en trikk, i Oslo sentrum, en gang, (rundt midten av 90-tallet).

    Og ei med piercing i nesa, klagde til ei venninne, på at vestkant-fruene mobba henne, (hu jobba som kassadame, eller noe lignende), fordi at hu hadde piercing.

    ‘Er det en kvise du har der’, hadde visst vestkant-fruene sagt.

    Så norske kunder liker ikke piercing, (på de butikkansatte), sånn som jeg har forstått det.

    Og de liker nok ikke tatoveringer.

    Og da liker de nok ikke hijab/skaut heller, (hvis jeg skulle tippe).

    Så hovedkontorene/eierne, (til Rimi og Prix osv.), ønsker nok ikke, å ha folk med hijab/skaut i kassa.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men de ønsker kanskje ikke negativ publisitet/bråk med muslimer heller.

    Så de trekker seg kanskje.

    Og så lar de den enkelte butikksjef bestemme dette.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg jobba i en kontorjobb i England, (for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation), i Liverpool, i 2005 og 2006.

    Så hadde de der noe de kalte: ‘Dress-code’.

    Det vil si: ‘Kles-kode’.

    Og den var rimelig klar.

    (Selv om de hadde begynt med noe de kalte: ‘Dress down Friday’.

    Noe som betydde at man skulle kle seg mer ‘casual’, på fredager.

    Og på lørdager og søndager så var kles-koden enda mer casual.

    For å si det sånn).

    Og den kles-koden ble ofte terpet på, (når det gjaldt at kvinnfolka ikke skulle ha korte skjørt osv.), av sjefene, (husker jeg).

    Men i butikker, så har man jo uniform.

    Men det var sånn, at jeg pleide å si fra, til de ansatte, hvis de hadde glemt navnskilt.

    (Da måtte jeg ofte lage et nytt.

    Og i England måtte nok da de ansatte, ha betalt, for nytt navnskilt selv.

    Noe sånt.

    For det måtte jeg, en gang, (i England), da mitt ‘mikrofon-munnstykke’ ble stjålet.

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at hvis man leste Rimi sin personalhåndbok nøye, så stod det kanskje, at det ikke var lov, med hodeplagg, (i kassa).

    Men dette var et problem som var nytt, rundt årtusenskiftet, vil jeg si.

    For de første ti årene jeg jobbet i butikk, så var aldri dette, (med hodeplagg på jobb), noe tema, vil jeg si.

    Så hovedkontorene kunne godt sendt et skriv, til butikkene, angående hvordan man skulle håndtere hodeplagg i kassa.

    (Vil jeg si).

    Siden at dette var et nytt problem, som dukka opp, i forbindelse med den økte innvandringen, osv.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, (på Rimi Kalbakken), at det en gang, satt en sikh, i kassa, med turban.

    (En som jobba der fast, før jeg begynte der, (og som hadde perm fra militæret, kan det vel muligens ha vært).

    Og som vel var i slekt med ferskvare-medarbeider Gurvinder.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var vel forresten også sånn, at hu Linn.

    En gang satt med en stor pelskåpe på seg, (muligens av ulv, uten at jeg tørr å si det sikkert), i kassa, (på Rimi Nylænde).

    Så hu syntes nok, at det var, rimelig kaldt der.

    Men det var det vel ingen andre som syntes.

    (Sånn som jeg husker det).

    Rimi hadde noen jakker, til å ha på seg, inne på kjølerommet, osv.

    Men de var litt ‘harry’ å ha på seg, i kassa, (må man vel si).

    Og det var vel bare på Rimi Munkelia, at de brukte disse, av de Rimi-butikkene jeg jobba i.

    (Noe sånt).

    På OBS Triaden så hadde vi, (den første tida etter omprofileringa fra Matland, høsten 1990), en uniform, som bestod av bukse, skjorte og blazer.

    Og da kunne man velge, om man ville ha blazeren på seg, (husker jeg), i kassa.

    (Jeg syntes at det ble litt varmt med blazer.

    Så jeg satt som oftest i hvit skjorte, (med rødt slips vel)).

    Men Rimi hadde vel ikke noen sånne blazere, (sånn som jeg husker det).

    (Ihvertfall fikk jeg aldri noe annet enn skjorter i Rimi.

    For å si det sånn).

    Hvis ikke kunne vi ha bestilt en til Linn.

    Linn hadde lærevansker, (på skolen osv.), fortalte hu meg, (under opplæringa, som jeg tok selv, etter  litt problemer, med kontakten/kommunikasjonen med medarbeiderne, i forbindelse med noen tidligere ansettelser).

    Så Linn tok nok ting veldig rolig, på jobb.

    Men det var ikke så mange kunder, på formiddagen, på Rimi Nylænde.

    Så Linn hadde muligens et veldig rolig tempo.

    (Noe sånt).

    Så hu hefta muligens assistent Stian Eriksen, (som pleide å ha tidligvaktene), en del.

    Og Linn sin samboer David Hjort, han klikka, av å jobbe sammen med Linn, (husker jeg).

    (Han prøvde en gang, å liksom stappe en calling, oppi fitta på Linn, (gjennom arbeidsbuksa), inne på tellerommet.

    Etter at de hadde jobba sammen en dag, (siden at David Hjort enkelte ganger jobba ekstra på Rimi Nylænde).

    Men Linn bare lo av dette, sånn som jeg husker det.

    Og det var ikke sånn, at jeg selv, liksom prøvde, å stappe noe opp i fitta, på Linn, etter dette.

    For å si det sånn.

    Linn Korneliussen og David Hjort var jo samboere.

    Så de kunne kanskje tulle litt, på en ‘sex-aktig’ måte, på jobben.

    Uten at det var noe, som de selv, ble satt ut av, for å si det sånn.

    Og jeg hadde vel sett fitter/kvinnfolk før, jeg og.

    Så jeg tålte vel også såvidt, dette ‘pervo-greiene’, (selv om jeg var ungkar).

    For å si det sånn.

    Og det var ingen andre til stede, i tellerommet, når dette ‘pervo-greiene’ skjedde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det sånn, at ‘Gokk-Hilde’, (var det vel), mente at det var tradisjon der, på Rimi Bjørndal.

    At kassadamene skulle ha nisseluer på seg, på lille julaften.

    Og da var det ei marokansk ei, som hele tida tok av seg nisselua si, (husker jeg).

    Men det var fordi at ble varmt, (med nisselue), sa hu vel.

    (Noe sånt).

    Så det var muligens ikke, av religiøse årsaker, at hu ikke ville ha nisselue på seg, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Men et forbud mot religiøse hodeplagg vil muligens også ramme nisseluer, da.

    Selv om det kanskje ikke er så vanlig, at kassafolka, har nisseluer på seg, på jobb, (i jula).

    Dette er muligens bare noe Rimi Bjørndal hadde som tradisjon, (fra tida før masse-innvandringen).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det da David Hjort liksom prøvde å voldta sin samboer Linn, med en calling, (utapå arbeidsbuksa hennes), inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.

    (Rundt årtusenskiftet).

    Det minna meg, om en episode, i England.

    Min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og meg.

    Vi var to somre, (jeg var der tre somre), hos Hudson-familien, i Shoreham, utafor Brighton.

    (Dette var sommeren 1988.

    Og sommeren 1990).

    Og under et av disse besøkene, så fortale kona i familien, (Tina Hudson), oss.

    (Mens hennes ektemann Rick Hudson stod ved siden av henne).

    At hu noen ganger, pleide å bli voldtatt, av sin ektemann Rick, (som forresten hadde en eks fra Hamar, fortalte han en gang).

    Og det måtte hu bare finne seg i, (mente Tina).

    (Siden at de var gift).

    Så jeg hadde kanskje denne episoden, i bakhue.

    Da David Hjort liksom prøvde, å voldta sin samboer Linn, (som bare lo), med en calling, inne på tellerommet, på Rimi Nylænde, en ettermiddag, rundt årtusenskiftet.

    Så jeg er kanskje litt påvirket, av engelsk arbeiderklasse, osv.

    Etter flere språkreiser, (med etterfølgende feriebesøk), til Brighton, (og Weymouth).

    Og å gå imellom et samboer-par, (som David Hjort og Linn Korneliussen), når det gjelder seksuelle ting.

    Det er kanskje ikke noe, som er noe særlig enkelt/populært, (for å si det sånn).

    Man kan si at det er feil, at samboere, skal jobbe sammen, i samme butikk.

    Men dette var under en oppgangstid-periode, (før årtusenskiftet osv.), når ingen ville jobbe i butikk liksom, (alle skulle jobbe med y2k-data-problemer osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min tidligere kassadame Linn, fra Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten 2000), har blitt blondine, (kan det virke som)

    PS.

    Linn er forresten eksen, til David Hjort.

    (Som jeg blant annet jobba sammen med, på Rimi Bjørndal, fra 1997 til 1998.

    Var det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er forresten mulig.

    (For alt hva jeg vet).

    At Linn egentlig har vært blondine, hele tida.

    Men at hu farga håret mørkt, mens hu jobba, i Rimi, osv.

    På den tida, (i 1999 og 2000), så ligna hu, på hu med mørkt hår, på platecoveret, til Kent sitt album: ‘Hagnesta Hill’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Hagnesta_Hill

  • Mer om min stesøster Christell sin eks/arbeidsgiver, (fra Terningen Matcafe)

    PS.

    Jeg møtte bare Christell sin sjef Andreas, en gang.

    Og det var, da jeg var innom, (muligens i Iduns gate eller Deichmans gate), for å hente noe muligens, (hos Christell), for min lillesøster Pia, (som flytta inn hos meg på Ungbo, på Ellingsrudåsen), sommeren 1993.

    Og Andreas spurte meg, (som da nettopp var ferdig med førstegangstjenesten).


    (Han stod i lag, (veldig tett, må man vel si), sammen med Christell og Hege Lund/Snoghøj.

    Utafor døra til bofelleskapet til Christell og Hege osv. vel.

    Hvis ikke det var utafor en annen dør, i den samme trappeoppgangen.

    Noe sånt).

    Om jeg kunne ta på meg, å vaske trappeoppganger der, (i Iduns gate/Deichmans gate).

    For de hadde tømt et brannslukningsapparat der, for skøy, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og jeg tenkte som så, at Christell og Hege, bare hadde godt av, å rydde/vaske, etter seg selv.

    For de var jo da, i begynnelsen av 20-åra.

    Og ikke noen småjenter lenger, (for å si det sånn).

    (Så de hadde bare godt av, å bli kvitt, eventuelle ‘primadonna-nykker’.

    Må man vel si.

    Så jeg oppdro de litt liksom, da.

    For å si det sånn).

    Så den arbeidsoppgaven, (det ble ikke nevnt noen lønn heller), takket jeg nei til, (må jeg innrømme).

    (Jeg kjente ikke han Andreas heller, for å si det sånn).

    Men hvis det var sånn, at både Christell og Hege, var på tjukka, med Andreas sine barn, (Eric og Marie).

    Så skjønner jeg, at de ikke ville vaske trappa.

    (For det var kanskje ikke sunt, for fostrene.

    For å si det sånn).

    Og så dro Christell og Hege på jorda rundt-reise.

    Og da var de blant annet, i California, under fotball-VM, i 1994, (og cruisa rundt i en bil, som var med i den svenske VM-sang-videoen), mener jeg å huske, at Christell fortalte meg, (og min yngre søster Pia), noen måneder seinere, (på Bergeråsen).

    Så kanskje de fikk den reisen, for å føde ungene til Andreas.

    Hm.

    Det høres jo rart ut, isåfall.

    Det kan jo ha vært på en annen måte og.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Lillesøstera til David Hjort kjenner visst en i slekta til Andreas, (small world):

    PS 3.

    Jeg husker en episode, fra 1997, (som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).

    Dette var etter juleøl-smakinga, (for Rimi-ledere), for Mack-øl, jula 1997.

    (Da jeg måtte gi mine billetter til David Hjort, som var en vanlig medarbeider, på Rimi Bjørndal, på den tida.

    Siden at jeg jobba seinvakt, (jeg var assisterende butikksjef og vaktleder), og umulig kunne rekke juleølsmakinga.

    Så butikksjef Kristian Kvehaugen var muligens litt senil, (siden at han ga meg disse billettene).

    Noe sånt).

    For David Hjort ba meg møte han, (og hans daværende samboer Heidi), nede i sentrum, etter jobben, (jeg måtte godkjenne fire kassaoppgjør, telle tippekassa, og låse butikken osv., etter stengetid).

    (For han skulle holde av en juleøl til meg, sa han.

    Noe sånt).

    Og så dro vi til Valentinos, (da jeg dukka opp der), siden at juleølsmakinga var over.

    Og jeg møtte ‘Bærumsdama’, (som jeg dro med hjem til St. Hanshaugen).

    (Dette var ei som David Hjort møtte på juleølsmakinga, (mens jeg satt på t-banen ned til byen), vel.

    Noe sånt).

    Og i ukene/månedene etter dette, så dro David Hjort meg med, (han maste på jobben), til en nattklubb i Brenneriveien, (vår kollega Toro var DJ, så han fikk satt oss opp på gjestelista, på ‘før-Blå’, eller ‘før-Ingenting’, eller hva man skal kalle dette ‘noname-utestedet’).

    Og etter at David Hjort og jeg hadde vært på ‘før-Blå’/’før-Ingenting’.

    Så skulle vi kjøpe nattmat, vel.

    Og David Hjort falt ned gjennom et kumlokk, (eller en rist).

    (Nesten som om det var, en slags tegnefilm, eller noe lignende.

    Noe sånt).

    For han gikk innerst, og en ‘Grunerløkka-gjeng’ hadde tulla, i den mørke Brenneriveien, (vi gikk opp mot Maridalsveien).

    (Jeg så denne gjengen, et stykke ned i Brenneriveien, (det kan kanskje ha vært Blitz, som jeg så silhuettene til, tenker jeg nå).

    Noe sånt).

    Og på den gåturen, (var det vel), så kom David Hjort med noen slags ‘halvkvedede viser’, om at han en gang fikk en slags bursdaggave, (han mente muligens noe seksuelt), i strøket like ved.

    (Han hadde fått en bursdaggave, av noen unge damer, i et bofelleskap, sa han vel.

    Noe sånt).

    Og det strøket er jo like ved krysset Maridalsveien/Hausmanns gate, (hvor Terningen Matcafe, (og før det Pizzabussen vel), lå).

    Så jeg lurte da på, om dette var noe med Christell, (husker jeg), siden at hu pleide å bo, (i et ‘jente-bofelleskap’), ikke langt fra det nevnte krysset, (hvor Terningen Matcafe lå).

    (For sommeren 1993, så fortalte Christell, (i sin leilighet, i Iduns gate/Deichmans gate), om mange ‘sex-eventyr’, som hu hadde hatt, (med folk som jeg ikke visste hvem var), mens jeg avtjente førstegangstjenesten, (og hu gikk på Bjørknes, for å ta opp fag fra videregående)).

    Og nå lurer jeg på om det David Hjort hintet om, (det med bursdaggave), var den gangen, (rundt bursdagen min, sommeren 1993), som Christell ville, (av en eller annen grunn), at min lillesøster Pia og jeg, skulle låne hennes leilighet, (bofelleskapet hadde vel delvis flytta ut), i Iduns gate/Deichmans gate.

    Og så skulle vi visst ha en koselig kveld, (eller mente Christell romantisk kveld?).

    Og se på en film Christell hadde der, som het: ‘De elskende på Pont Neuf’, (eller noe lignende).

    Så det David Hjort sa i 1997, (noe om en bursdaggave), kan muligens ha vært en referanse til, da Pia og jeg lånte leiligheten til Christell, (en helg eller noe), sommeren 1993, (tenker jeg nå).

    (Noe sånt).

    Men David Hjort har aldri fortalt meg, at han kjenner Christell, (og at han vet at hu er stesøstera mi).

    Og det ville han vel ha gjort, (skulle man vel tro), hvis det var sånn, (at han kjente henne).

    Hm.

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hu Lisbeth Hjort har jeg aldri snakka med.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg fikk vel ikke med meg, at hu var lillesøstera, til David Hjort.

    Det var Venevild, som jeg kjente, som David Hjort sin lillesøster, (etter at David Hjort dro meg med på fester, hjemme hos hans mor Elsa, på Grunerløkka, osv.).

    (Og jeg ble også presentert for David Hjort sin yngre kusine Marion Larsen.

    Som jeg husker ganske godt.

    Må jeg si).

    Og både David Hjort og Venevild har mørkt hår.

    Så det er mulig at hu Lisbeth farger håret lyst.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er også sånn, at det er umulig, (må man vel si), å finne Eric og Marie Tselentis, (Andreas sine unger), på Google/det digitale Nasjonalbiblioteket.

    Så det er mulig, at Lisbeth Hjort er Marie Tselentis, (Christell og Anderas sin datter).

    Selv om det høres rimelig sykt ut.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om Lisbeth Hjort:

    PS 7.

    H. Sørensen kan muligens være en referanse til Bergstø, (som jeg arva en del av, mens jeg jobba for Randstad/Arvato Liverpool, noe jeg gjorde fra 2005 til 2006), hvor Henrik Sørensen ofte var gjest:

    http://www.madsen.no/tng9/getperson.php?personID=I2352&tree=Madsen

    PS 8.

    Christell har alltid et helt hoff rundt seg, (må jeg si).

    Og det hadde hu også, sommeren 1993.

    Da hu satt og fortalte sex-historier, (ikke langt fra krysset Maridalsveien/Hausmanns gate).

    Så det var ikke sånn, at jeg sa noe, når hu snakka, om sine sex-eventyr.

    For jeg kjente ikke halvparten av folka der.

    (Som inkluderte fine damer, osv.).

    Og jeg var nettopp ferdig med førstegangstjenesten.

    Og de som er inne til førstegangstjenesten, blir det vitsa om, at hvis de finner en damesykkel, så skal alle gutta fram og lukte på setet.

    (Selv om jeg avtjente førstegangstjenesten min, i Elverum, (og hadde perm så og si hver helg).

    Så jeg hadde det litt enklere, (på flere måter), enn de som måtte være i Nord-Norge, (og som sjeldnere kom seg hjem).

    Men å bo på åtte mans-rom, (i militæret), er det samme, som orgasmekontroll, (som Siri Rognli Olsen prata om, rundt årtusenskiftet), mer eller mindre, (vil jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Tselentis og Kaleas, (pikenavnet til David Hjort sin kone Melina, (som David Hjort sa om, (like etter årtusenskiftet), at hadde vært ‘Bandidos-hore’)).

    Det er vel greske navn.

    Og Pia sine Christies gate-venninner, (Siri og Cathrine?), prata også om hvor fint Hellas var, (og om at Forsvaret var Norges største barnehage), mener jeg å huske.

    (Fra sommeren 1992).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg tror at det må ha vært denne herren, (Andreas Tselentis), som jeg så stå tett i tett, sammen med min stesøster Christell og Hege Snoghøj f. Lund, (i en trappeoppgang på Fredensborg), sommeren 1993:

    PS 11.

    Andreas var vel forresten, bare 26 år, i 1986, (som avis-artikkelen ovenfor er fra).

    Så det er mulig, at personen på bildet, er Andreas sin far, (som var født i Romania vel).

    Hm.

    En av de siste gangene, som jeg var i lag, med Christell og Pia, på Fredensborg.

    (Sommeren 1993).

    Så var vi tilfeldigvis, inne på soverommet til Christell, (var det vel).

    (Av en eller annen grunn).

    Dette var vel da Christell ville at Pia og jeg liksom skulle ha en slags romantisk helg der.

    (Noe sånt).

    Men jeg sov vel på sofaen, (eller noe lignende).

    Jeg sov ihvertfall ikke sammen med min yngre søster Pia.

    (For å si det sånn).

    Og da klagde Christell, på at hu ofte kunne høre, ei pakkis-dame, som bodde i etasjen under, når hu pakkis-dama pulte.

    Men hvis Andreas bodde, i etasjen under Christell og Hege.

    Så var det kanskje seg selv, som Christell mente.

    (Noe sånt).

    Det er mulig at Christell, (og Hege), bodde hos Andreas.

    Mens Pia og jeg lånte leiligheten deres.

    (Noe som ikke ga noen mening egentlig, (at Pia og jeg skulle låne leiligheten til Christell og Hege).

    For jeg hadde jo mitt eget rom, (og felles stue/bad/kjøkken osv.), på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    Så dette var et rart påfunn, fra min søster Pia.

    Husker jeg at jeg syntes).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Christell kan muligens ha hatt, litt dårlig psyke, (og vært litt sårbar), det året, som hu bodde, på Fredensborg.

    For det var ikke bare det, at hu strøyk, i flere fag, på allmenn.

    (Som riktignok er den vanskeligste videregående-linjen.

    Må man vel si).

    Men det var også sånn, at hu ikke fikk jobb, på McDonalds, i Drammen, studieåret 1989/90.

    (Husker jeg).

    For jeg var da tilfeldigvis innom vannsengbutikken, (til min far og Haldis Humblen), i Drammen.

    (På vei til ‘Ågot-huset’ på Sand).

    Og da var Christell der, og hu ville ha hjelp av meg, til å skrive en søknad, om jobb, på McDonalds, (i Drammen, hvor de ikke hadde hatt McDonalds før).

    (På Norske Vannsenger, (eller hva de egentlig het), sin skrivemaskin).

    Og det skrev jeg.

    Og hu kom til intervju.

    Men det var ikke sånn, at jeg ‘coach’-et Christell, gjennom hele søknadsprosessen.

    Christell fikk ikke jobben, sa hu, (noen uker/måneder seinere).

    Hu hadde vært gjennom et relativt hardt jobbintervju, (virka det som).

    Hvor McDonalds-sjefen spurte henne, om hvorfor han skulle ansette henne.

    Og da hadde ikke Christell visst hva hu skulle si, (virka det som).

    (Hu kunne vel kanskje ha sagt, at hu var hardt-arbeidende, pålitelig og pliktoppfyllende.

    Uten at jeg veit om hu er det.

    Men pliktoppfyllende er hu vel ihvertfall, tror jeg, (etter jobbing for Norske Vannsenger og Casa Leonardo).

    Og lærevillig vel.

    Og flink til å forklare/lære bort, (hu klarte å vise meg, hvordan hu telte kassa, på Casa Leonardo Gulskogen Senter, husker jeg, (selv om det vel ikke var klart, hvorfor hu skulle lære/vise meg dette)).

    (Selv om jeg seinere har funnet ut, at den butikken, (Casa Leonardo), løy om at de var del av en verdensomspennende kjede, i stillingsannonsene sine, i Aftenposten.

    For å si det sånn).

    Noe sånt kunne vel Christell ha sagt.

    Men Christell tok visst ikke ‘cuet’ sitt, da.

    (For å si det sånn).

    Og hu la muligens skylda for, at hu ikke fikk jobben, på meg.

    (Noe sånt).

    Men jeg var ikke så ofte i kontakt med Christell, (på den tida).

    Men hennes mor Haldis, (og min far, som var hennes stefar), burde vel ha klart, å ‘coach’-e henne, gjennom resten av søknadsprosessen, (for McDonalds-jobben).

    (Skulle man vel tro).

    Og derfor, så syntes kanskje Christell, at det var en slags personlig seier, (og som en slags revansj for henne), å få jobb, på Terningen Matcafe, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Noe annet rundt den nevnte McDonalds-restauranten, i Drammen.

    (De som holder til i det tidligere børs-bygget, ved Bragernes torg.

    Noe sånt).

    Det var at min lillesøster Pia sine venner, (som hu hang sammen med på kafeteriaene i Drammen).

    De ville ikke ha McDonalds i Drammen.

    (Da McDonalds kom til Drammen, (sommeren 1989 vel).

    Så var det kanskje som i ‘våre dager’, når Starbucks etablerer seg, her og der.

    Noe sånt).

    Pia sine ‘Røyken-venner’, (Monica Lyngstad og de vel), var nesten som blitzere.

    De skulle aksjonere mot McDonalds Drammen, (fortalte Pia).

    (For de var kanskje anti-kapitalister, da.

    Noe sånt).

    Og planen deres, (som jeg vel ikke fikk med meg helt hvordan det gikk med).

    Den gikk ut på, at alle ‘blackisene’, (som Andre Willassen kalte de), i Røyken.

    De skulle søke jobb på McDonalds, (etter å ha lånt noen klær av mødrene sine kanskje).

    Og så skulle de alle sammen, slutte på likt, (etter at de fikk jobbene).

    (For da trodde de muligens, at McDonalds måtte stenge igjen.

    Noe sånt).

    Men om Pia sine venner gjennomførte denne aksjonen.

    Det veit jeg ikke.

    (For jeg flytta jo til Oslo, for å studere, (høsten 1989).

    Og var ikke så ofte i kontakt med Pia og Christell osv., det studieåret, (1989/90).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Nå vet ikke jeg hvordan McDonalds i Drammen gjorde det, når de skulle ansette folk.

    I Rimi, så lot jeg eventuelle søknader, ligge i en bunke, (på skrivebordet), på kontoret.

    (Det var det som var vanlig i Rimi, vel).

    Og hvis vi trengte nye ansatte.

    Så så jeg, i den bunken, da.

    (Noe sånt).

    Det er mulig, at jeg hoppet litt over det å ha jobb-intervju.

    (Irene Ottesen og jeg, hadde et jobbintervju, av Thor Arild ‘Toro’ Ødegård, på Rimi Bjørndal, sommeren 1996, (var del vel), husker jeg.

    Men det er mulig at butikksjef Kristian Kvehaugen tulla der og.

    For han hadde vel rukket, å ta det jobbintervjuet selv, (hvis han ville), før han dro på ferie.

    Må man vel si).

    Det var vanskelig å få tak i folk, til å jobbe i butikk, på den tida, (på slutten av 90-tallet).

    Så det er ikke sånn, at jeg har hatt, så mange jobb-intervjuer, (sånn som jeg husker det).

    Selv om jeg nok så litt på søknadene, og spurte noen få spørsmål, rundt det de hadde drevet med, osv.

    (Noe sånt).

    Men om McDonalds da, hadde jobbintervjuet, med en gang, når min stesøster dukka opp der, med søknaden.

    Eller om de sendte henne et brev, (som ‘fine’ firma vel gjør), med en invitasjon, til et jobb-intervju.

    (Eller om de ringte henne, og lurte på om hu komme på et jobb-intervju).

    Det veit jeg ikke.

    Men hvis hu fikk et brev, hvor McDonalds lurte på, om hu kunne komme, på jobbintervju.

    Så kunne hu jo, ha visst det brevet, til sin mor Haldis, (for eksempel).

    Og så spurt henne, om hva hu måtte forberede seg på, før hu dro på jobb-intervjuet.

    (Noe sånt).

    Men sånn har det tydeligvis ikke gått for seg, da.

    Og så endte det visst med, at Christell dummet seg ut, på jobbintervju, hos McDonalds.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Hvis ikke det var sånn, at hu var med, på ‘blackis-angrepet’, til Røyken-jentene, mot McDonalds, da.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Da min lillesøster Pia, forklarte meg, om Røyken-jentene sin planlagte aksjon, mot McDonalds, (i Drammen), våren/sommeren 1989.

    Så lo jeg vel bare av det, (sånn som jeg husker det).

    Pia sine venner var en rar samling, av ekstremister og friker, (må man vel si).

    Og de ble kalt ‘berme’, av Ole Skistad, (som gikk i klassen min, på Gjerdes videregående), husker jeg.

    Så jeg tok vel ikke dette, så alvorlig.

    (For å si det sånn).

    McDonalds er jo et stort, verdensomspennende firma, med mange tusen ansatte og med en formue på mange milliarder, vel.

    (Skulle man vel ihvertfall tro).

    Men det var kanskje sånn, at det egentlig var en norsk franchise-tager, (som hadde investert alle sine sparepenger, i denne restauranten), som måtte ta smellen.

    (Da Røyken-jentene angrep).

    Og så langt tenkte jeg vel ikke da.

    Men jeg fortalte vel muligens dette videre, (det om den planlagte ‘blackis-aksjonen’), til min klassekamerat Magne Winnem, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Jeg ble dratt med, av noen svensker, (blant annet Fredrik Axelsson, som hadde samme vertsfamilie som meg), til McDonalds, da jeg var på språkreise, til Brighton, (med STS), sommeren 1985.

    Og det var vel den første gangen jeg smakte hamburger, (tror jeg).

    (Min far var mest fan av pølse i brød osv., (når han kjøpte fast-food).

    Sånn som jeg husker det.

    Og min mor tok meg en gang med ut, (av en eller annen grunn), for å spise pizza, (på utestedet Hvalen, på Østre Halsen), på slutten av 70-tallet.

    Men hamburger spiste hu aldri.

    Sånn som jeg husker det).

    Og jeg syntes jo, at det var, omtrent den beste maten jeg hadde smakt.

    (Jeg likte spesielt Big Mac, Chicken McNuggets med barbeque-saus, og sjokolade-milkshake.

    Og cola har jeg jo ‘alltid’ likt.

    Men pommes frites hadde jeg vel heller ikke smakt, (tror jeg).

    (Som hamburger og kylling-nuggets).

    Det gikk mest i potetmos, (i pølsebodene i Larvik osv.), på 70-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men nå liker jeg jo pommes friten også, (spesielt med ketsjup), på McDonalds.

    Cecilie Hyde, (Pia sin venninne), ‘hypet’ McDonalds sin pommes frites, (sommeren 1989 deromkring), husker jeg.

    Hu mente at McDonalds hadde den beste pommes friten, siden at den var tynnere, (og muligens sprøere), enn konkurrentene sin pommes frites.

    (Noe sånt).

    Og det hadde ikke jeg tenkt over.

    (Må jeg innrømme).

    Men det er kanskje sånn, at mannfolk, er mer opptatt, (enn kvinnfolk), av burgerne, (som inneholder mye proteiner osv.).

    Og så er kvinnfolk, muligens mer opptatt, (enn mannfolk), av pommes frites, (som inneholder mye karbohydrater osv.).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Etter at jeg kom hjem fra Brighton, (sommeren 1985).

    Så fortsatte jeg vel, å kjøpe burgere, på Snappys osv., i Drammen.

    (For de burgerne var også gode, husker jeg.

    De inneholdt vel 100 prosent kjøtt.

    Og var vel muligens fra firmaet Kanda, i Larvik, (hvor jeg vokste opp på 70-tallet).

    Mener jeg å huske, at det ble reklamert for.

    Noe sånt).

    Men når jeg kjøpte burgere, i Drammen.

    Så kjøpte jeg vel bare burger og cola, (mener jeg å huske).

    Men hvis man kjøper det, på McDonalds.

    Så blir man liksom driti ut.

    For en meny, (hvor man også får med pommes frites), koster cirka det samme, som kun burger og cola, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor pleier jeg som regel, å kjøpe en meny, på McDonalds, (hvis jeg skal spise der).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det som var, med den trappevaska.

    Det var vel, at Pia og Christell, liksom ‘ekla’ meg ned, til Fredensborg, (for å ha en slags ‘romantisk’ helg med min søster, noe som ikke gir noen mening, for å si det sånn).

    (Som noen slags horunger, må man vel si).

    For å gi meg skylda, for at noen tømte et brannslukningsapparat, i trappa der.

    For Pia ‘ekla’ meg ned dit, på en visning og, (som var et like meningsløst besøk).

    For jeg hadde jo ikke noen penger til depositum, (det holdt ikke dimmepengene til).

    Og Pia hadde ikke noen penger.

    (Men hu hadde sagt, at det var ikke nødvendig å ha penger til depositum.

    Men jeg ble jo driti ut skikkelig der da.

    Og jeg trengte jo egentlig ikke å flytte heller.

    For jeg hadde jo leilighet, (eller ihvertfall et rom i et bofelleskap, som var det samme som jeg ville endt opp med der, så det var jo galskap, fra Pia, må man vel si, å dra dit uten penger, og konkurrere mot Hege Snoghøj f. Lund sin lillebror som hadde penger til depositum).

    Og husverten der, (som ligna på han Guffen i Donald vel), han bebreida meg, (på visningen), for den dårlige trappevasken, (til Christell).

    (Virka det som).

    Så dette var jo toppen av sleiphet og frekkhet, fra Christell og Pia, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det var også sånn.

    At jeg besøkte min far og Christell sin mor Haldis.

    På Bergeråsen.

    Våren 1993, (noen måneder før dette med trappevasken, på Fredensborg).

    For jeg hadde fått en regning, fra Lånekassa, mens jeg var i militæret.

    Og så skulle jeg få, (eller låne), noen tusenlapper, til Lånekasse-regninga.

    Avtalte jeg med min far.

    Og jeg dro dit, i perm-uniform, (med rekordmange ferdighetsmerker, må man vel si).

    (For da får man billigere tog og buss-reiser.

    For å si det sånn).

    Og så fikk jeg låne 5.000, (eller noe sånt), til Lånekassa.

    Og da klagde Haldis på Christell, og lurte på, om jeg kunne ha henne.

    (Noe sånt).

    For Christell hadde blitt så forferdelig, (sa Haldis).

    Men jeg skjønte ikke, at Christell hadde blitt, som verre en horunge, liksom.

    Så jeg visste ikke helt, hva jeg skulle tro, om dette, som Haldis sa.

    (Det ble jeg litt satt ut av.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Bekkestua

    På torsdag, så gikk jeg, til Rema Signaturgården, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var en som rydda melkedisken, istedet for å først tørke opp, en dam med melk, som han liksom gikk og tråkka i:

    PS 2.

    Man kan også se, på bildet ovenfor.

    At de har satt Pepsi Max rett på gulvet, (ved siden av halvpallen).

    Og det er visst ‘styggdom’, husker jeg at Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, en gang sa til meg, på Rimi Nylænde, (mens jeg jobba som leder der, (jeg jobba som assistent der fra 1994 til 1996 og som butikksjef fra 1998 til 2000)).

    (Hu prata da om noen små potetsekker, som stod på gulvet, (like ved potet-disken).

    Noe sånt).

    Og man kan jo tenke seg, at den melkedammen, kunne ha rent bort, til Pepsi-halvpallen.

    Og da ville det ha lukta melk, av brusen, da.

    (For å si det sånn).

    Og noe lignende, (også om potetsekker), var tema, da jeg var på jobbintervju, på en butikksjef-jobb, hos Heron Old Swan, i Liverpool, i romjula 2009, (var det vel).

    (For de satt også varer rett på gulvet.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Anne Kathrine Skodvin nevnte vel forresten olje.

    Da hu prata om de små potetsekkene, på Rimi Nylænde.

    Så man kan forestille seg, at noe olje, begynner å lekke, fra noen frysedisker.

    Og så renner olja bortover gulvet, og forurenser noen varer, (for eksempel potetsekker), som står plassert rett på gulvet, da.

    (Noe sånt).

    Og når de vasker butikken.

    Så går de og mopper, med fuktige mopper.

    Og da mopper de sånn at det smeller liksom, mot disker, og lignende.

    (For ‘moppe-skaftet’ er laget, av metall).

    Og hvis det da plutselig står noen potetsekker, foran potetdisken.

    Så vil man ikke kunne smelle med moppen liksom, mot potetdisken.

    Men da vil de kanskje komme borti potetsekkene, med en fuktig/møkkete mopp.

    Og da vil kanskje den møkka, gå gjennom papirsekken, og så feste seg, på potetene.

    Som da vil bli forurensa.

    (For å si det sånn).

    Selv om folk vel vasker og koker potetene, før de spiser de.

    Så når Heron også hadde potetsekker, på gulvet.

    Så kan man kanskje lure på, om Anne Kathrine Skodvin kvema.

    Hm.

    Men noen skreller jo ikke potetene, (før de spiser de).

    (Og nypoteter er liksom ment å spises, med skallet på).

    Så man må vel muligens si, at Anne Kathrine Skodvin, hadde et poeng.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden.

    (Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

    Så ble det forresten snakka om, (muligens av min kollega Frank).

    At de hadde hatt, et helt lass, med klementiner.

    Som de solgte, (for en kroner kiloen, eller noe lignende), rett fra gulvet.

    Så det er mulig, at jeg kan ha hatt noe sånt, i bakhodet, (etter at jeg slutta på OBS Triaden).

    Og så har jeg kanskje på grunn av dette, tenkt at det ikke var så nøye, om potetsekkene stod på gulvet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg pleier ikke å handle saft på Rema, for tida.

    (For de har tulla med sin EMV-saft.

    Må jeg si, at det virker som).

    Men siden at jeg kun dro på Rema.

    Så tenkte jeg, at jeg kunne handle sånn Lerum Solbærsirup.

    For den selger Rema nokså billig.

    (Muligens på grunn av at andre kjeder selger denne varen billig.

    Det som var rart, var at 1.5 liter Lerum Solbærsirup, kosta akkurat det dobbelte av 0.75 liter Lerum Solbærsirup.

    For vanligvis, så er stor-pakningene billigst.

    Det kalles jo også økonomipakninger.

    For å si det sånn).

    Og da lurte jeg på hvor mye den safta kosta.

    For dette var helt på slutten av måneden.

    (Dette var min siste handletur, i mars.

    Og jeg måtte også bruke noen ekstra penger, til t-bane-billetter, osv.

    I forbindelse med at jeg dro til Nav.

    I forbindelse med en tannpine, som jeg fikk.

    I begynnelsen av forrige uke).

    Så jeg hadde ikke en formue igjen på kontoen, (for å si det sånn).

    Og siden at jeg først sjekka prisen, på Lerum Solbergsirup.

    Så ble det til, at jeg seinere, gikk mot inngangen.

    For jeg skulle ha med noen bananer også, (som er billig og enkel mat, har jeg funnet ut, (det stod vel om hvor sunt bananer var, i avisene, på 90-tallet, hvis jeg ikke tar helt feil)).

    (For å ikke bare kjøpe ostepop, liksom.

    I tillegg til middagsmat.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn.

    At to gubber, (hvorav en skalla), kom mot meg.

    Det var nesten sånn at man kunne mistenke, at de hadde fulgt etter meg, (til Rema).

    Og disse gubbene, begynte liksom, å spille Pac Man mot meg.

    (Da jeg gikk mot inngangen).

    De var som ‘monsterne’ i Pac Man.

    (For å si det sånn).

    Så jeg måtte liksom finte de ut.

    (Nesten som om det var en fotballkamp.

    Noe sånt).

    Så da jeg skulle i kassa.

    Så prøvde jeg å vente ut, han skalla gubben, (som minna litt om min fotballtrener Tov Egil Skjelsbek vel, på Berger IL).

    Men han drøyde, i kassa.

    Han skulle også ha noe røyk, (eller noe lignende).

    Og han fikk ut masse mynter, av cash-guarden.

    Den andre gangen han handla.

    (La jeg merke til).

    Og det var liksom som, at gubben satt fast i kassa.

    (Som om kassa var noe slags kvikksand).

    For han gubben brukte så lang tid, da.

    Og jeg ville ikke gå bort til gubben, (etter det ved inngangen).

    Så jeg stod bare, og så på Rema sitt utvalg av tannbørster, osv.

    (De har ikke den jeg kjøpte på Bilka Fields, i februar.

    Den som ble ødelagt, av vaskefolka, (de brukte den muligens til å vaske dossene med), på Kiel-ferja, for en drøy uke siden.

    Eller, de hadde den samme tannbørsten, (som lages av Jordan vel).

    Men ikke med myk bust.

    Som jeg vel har lest et sted, at er best, for tennene/tannkjøttet.

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, at kassadama, begynte å rope til meg, (fra kassa): ‘Skal du betale nå eller?’.

    (Noe sånt).

    Og jeg ville vente, med å gå bort til kassa, til gubben var ferdig med å pakke.

    Og jeg så på klokka.

    Og det var 20 minutter, til de stengte.

    Så jeg skjønte ikke hva kassadama dreiv med.

    Jeg må si at det var noe mas.

    Hvis jeg hadde mast sånn på kunder, på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden eller Rimi.

    Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Og hvordan kunne kassadama vite, at jeg ikke hadde mer, på handlelappen min, (for eksempel).

    Så dette var noen ‘merksnodige’ greier, (og muligens noe slags gateteater), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Kassadama sa etterhvert: ‘Bare glem det’, (eller noe lignende).

    (For jeg lurte hvorfor hu skulle vite angående når jeg skulle betale.

    For det var jo ikke stengetid heller.

    For å si det sånn.

    Og jeg kunne jo ikke begynne, å forklare, om det med han skalla gubben.

    For han stod jo fortsatt der, (i kassa), og pakka.

    For å si det sånn).

    Og så stakk hu av, fra kassa.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Det som skjedde så, var at kassadama plutselig dukka opp i kassa igjen.

    Og jeg tulla litt, (som Rimi-kundene ofte gjorde), og spurte om det var gratis i dag.

    Siden at det ikke var noen i kassa.

    Og den vitsen/klagen hadde visst ikke hu kassadama hørt før.

    Og hu sa at det kanskje det burde ha vært sånn, (og at det kanskje hadde vært fristende).

    (Noe sånt).

    Og jeg sa at de kanskje burde ha hatt folk i kassa.

    (Noe sånt).

    Og så slo hu inn varene mine.

    (Uten å kjøre de ned.

    Med bakbåndet).

    Og så ropte hu på en kollega, som minna om Glenn Hesler, (eller han Ole Robert Reitan, i en litt mindre/lavere utgave).

    Og så sa hu til sin kollega, at hu skulle hjem.

    Og da var det nesten sånn, at jeg sa til henne.

    At kunne hu ikke ha gjort det sånn, den første gangen hu forsvant fra kassa.

    (At hu ropte på en kollega.

    Istedet for at det ble sånn.

    At ingen, (av Rema-folka), passa på kassene.

    For å si det sånn).

    Det kan man kanskje lure på.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Da han ‘Glenn Hesler’ overtok i kassa.

    (Et drøyt kvarter, før stengetid.

    Det står 22.43, på kvitteringa mi).

    Så breia han seg skikkelig, i midtgangen.

    Så det ble klamt/ekkelt, å stå der.

    Og han begynte også, å rydde noe greier, bak kassa.

    (Like etterpå).

    Så det var mye armer og bein, liksom.

    Så jeg bare heiv de resterende varene mine, oppi handlevogna.

    Og så pakka jeg ferdig, ved utgangen.

    (For å si det sånn).

    Og da gikk det en slags ‘pakkis’ forbi.

    Og han ‘tulle-trykka’ på den ene panteautomaten, (virka det som).

    Og det var også sånn, at en av panteautomatene, (de hadde to stykker), var full/i ustand, (under hele handlerunden min), la jeg merke til.

    Og det var også sånn, at da jeg skulle kjøpe de nevnte bananene.

    Så luska liksom han ‘Glenn Hesler’ på meg.

    De tror visst at de som går tilbake til frukta, skal kjøre ut, med handlevogna.

    (For å si det sånn).

    Så de overvåker/plager/trakasserer folk, istedet for å sette opp en inngangsport, (eller noe lignende), kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Hu kassadama.

    Hu kunne forresten minne litt, om Benedicte aka. Benny.

    Som var en av mine ‘undersotter’, (som min Rimi-kollega David Hjort kalte medarbeiderne), på Rimi Nylænde.

    Da jeg jobba som butikksjef der.

    (Noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

    Og hu minna muligens også litt.

    Om hu ‘Bærumsdama’.

    Som David Hjort introduserte meg for.

    I Stortingsgata, like før jul, i 1997.

    I forbindelse med en juleølsmaking-seanse, (for butikkledere), fra Mack.

    (På en ‘random’ pub, i Stortingsgata.

    Ikke langt fra Høyres Hus, vel).

    For Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen, hadde gitt meg billetter til juleølsmaking.

    Enda han vel måtte ha skjønt, at jeg umulig kunne rekke det, siden at jeg hadde seinvakt den dagen.

    Så jeg ga da billettene videre til David Hjort, (som jobba heltid der).

    (For jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre med de billettene.

    For å si det sånn).

    Og da sa David Hjort, at han skulle holde av en juleøl til meg, hvis jeg dukka opp, i Stortingsgata, etter jobben.

    (Han maste/insisterte, da.

    For å si det sånn).

    Og da jeg møtte han, (og hans daværende samboer Heidi, fra Nord-Norge), i Stortingsgata.

    Så ‘drassa’ han også på ei Bærums-dame, som jobba, i en av Rimi-butikkene, i Oslo Vest/Bærum.

    Og vi dro på Valentinos.

    Og så dro David Hjort og hu Heidi.

    Og så dro Bærumsdama og jeg, hjem til meg, (på St. Hanshaugen).

    (En gåtur på cirka et kvarter).

    Så det er ikke så lett alltid, med medarbeidere.

    Jeg leste et sted, at når det gjelder militæret, så skal ikke offiserer/befal ‘fraternisere’, (som det vel heter seg), med menige.

    Men i næringslivet/dagligvarebransjen, så flyter nok dette ut en del, (for å si det sånn).

    Det er vel ikke det som er regelen, i næringslivet, (at sjefene ikke skal fraternisere med medarbeiderne), hvis jeg skulle tippe.

    (Men det var kanskje mer sånn i gamle dager.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    Da jeg var innom Vika Mat, på tirsdag i forrige uke, (før jeg dro med danskebåten).

    Så dreiv de og satt opp varer der.

    Men det er ikke stort med varer, som den butikken har.

    Den butikken er mer en storkiosk, (må man vel si).

    Og det lukta hest der.

    (Må jeg si).

    Av den unge mannen i kassa, (virka det som).

    Og sånn lukta det også, (hvis ikke verre), av min assistent Stian Eriksen, på Rimi Nylænde.

    (Hvor jeg jobba som butikksjef.

    Fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Men at man skal lukte sånn, av noe kiosk-arbeid, da.

    Kanskje disse på Vika Mat hadde stått i med hverandre.

    (Det var to på jobb der.

    Ei dame som satt opp varer.

    Og en kassamann, (som var frekk forrige gang jeg var der, (da han vel fikk opplæring, av den nevnte butikkdama), noe  jeg vel blogga om)).

    Og da tenker jeg.

    På hu kassadama Linn Korneliussen, (som jeg var butikksjef for, på Rimi Nylænde).

    (Hu var samboer/partner med David Hjort.

    Fra Min Bok 5, blant annet).

    Og hu sa en gang til meg, (på en fest, etter at hu egentlig hadde flytta til Bergen vel), at hu kjente min assistent Stian Erikssen.

    (Noe sånt).

    Hu var litt vag/gåtefull, vel.

    Så om den ‘hestelukta’ til Stian Eriksen, (som distriktssjef Jan Graarud tok opp), kom av, at Stian Eriksen stod i, med kassadama, (Linn Korneliussen), når de jobba sammen, på tidligvaktene.

    (Noe de ofte gjorde.

    For jeg pleide som regel å ha seinvaktene, (på den tida).

    Husker jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • David Hjort sin kone Melina, (som jeg har vært på harry-tur til Sverige med, blant annet), er visst fan, av bloggen min

    dama til david hjort

  • David Hjort, (fra Min Bok 5), er også litt sjenert, på Facebook, (kan det virke som)

    david hjort også sjenert

  • Jeg lurer på, om dette, kan være, den butikken, som tidligere het Rimi Ljabru, (hvor jeg jobba, en ledervakt, for min Rimi-kollega David Hjort, på den tida, som jeg egentlig jobba, som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter, (noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000)). Hm

    rimi ljabru hm

    http://www.dagbladet.no/nyheter/kraftig-brann-i-butikklager-i-oslo—naboer-bor-holde-dorer-og-vinduer-lukket/67639806

    PS.

    Etter at jeg jobba, den nevnte ledervakta, (på Rimi Ljabru), rundt årtusenskiftet.

    Så kjørte jeg innom Rimi 3164 Lambertseter.

    (For stengingen av butikken, (og tellingen av kassene osv.), gikk ganske raskt, på Rimi Ljabru, sånn som jeg husker det).

    Og så kjørte jeg min kollega/’undersott’ Linn Korneliussen, (som var sammen med David Hjort, på den tida), til der de da bodde, (i en ‘Rimi-leilighet’), på/ved Billingstad, (husker jeg).

    (Dette kan muligens ha vært, i/ved ‘russerbrakka’, hvor jeg bodde, fra høsten 2014 til våren 2015, tenker jeg nå.

    Noe sånt.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • #quiz-show hadde mange regler. Så når bekjente/kolleger av meg, (som David Hjort og Glenn Hesler), også kom seg, på nettet/irc, så opprettet jeg, en egen chattekanal, (ved navn #blablabla), hvor disse kunne henge, mens de spurte meg nybegynner-spørsmål osv., (må man vel kalle det). Noe sånt

    ville ikke ha kamerater hengene på quiz-show

    https://web-beta.archive.org/web/20000229110547/www.ircgames.org

  • Nå har jeg sett mer, på den reklamen, som min fars stesønn Viggo Snoghøj/Snowhill, er med i. Og det er nok ikke sånn, at han, har blitt dubbet. Men han aper liksom, en av de, som er med, i det radioprogrammet, (Radioresepsjonen), muligens Steinar Sagen

    PS.

    Jeg må innrømme, at jeg ikke har hørt, dette radioprogrammet, (Radioresepsjonen), før.

    (For jeg bodde, i England, fra 2004 til 2014).

    Men jeg vet såvidt hvem Steinar Sagen er.

    For jeg husker han såvidt, fra et TV-program.

    Og det var et humor-program, som var ledet, av Håvard Lilleheie, vel.

    Og det husker jeg, fordi at han Håvard Lilleheie, var fra Drammen.

    (Og hele tida nevnte Drammen, i det TV-programmet, da.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så det er mulig, at Steinar Sagen, kjenner Viggo Snoghøj/Snowhill, (som er, fra Drammensområdet), og at Viggo derfor endte opp, i den reklamen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Håvard Lilleheie og Steinar Sagen, har visst bodd sammen, (og det er muligens derfor, at Steinar Sagen, ‘hele tida’, er med, i Håvard Lilleheie sine TV-program):

    PS 3.

    David Hjort, (fra Rimi), sa en gang, (etter en fest), at jeg hadde hatt pipestemme.

    Og det forstod jeg ikke noe av, (husker jeg).

    Men det er mulig, at David Hjort, har blanda meg, med Håvard Lilleheie, (tenker jeg nå).

    For han har, en sånn ‘pipe-latter’, (må man vel si), i YouTube-videoen ovenfor.

    (Må man vel si).

    Så David Hjort hadde kanskje, brukt mye dop da, (og blanda meg, med et TV-program).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.