johncons

Stikkord: David Hjort

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg, i Oslo, for å handle mat.

    Jeg tok t-banen, fra Haslum, til Jernbanetorget.

    Og jeg dro, for å handle mat, på Kiwi Gunerius.

    (Hvor David Hjort sin lillesøster Venevil jobba, (da det het Rimi Gunerius).

    Samtidig mens at hu jobba, i ‘min’ butikk, da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg skulle gå ned trappa, (eller om det var en rulletrapp), til Kiwi-butikken.

    Så lukta jeg, en spesiell lukt.

    (Det lukta mat, (av noe slag), må jeg si).

    Og jeg så meg rundt, for å prøve å se, hvor lukten kom fra.

    Men jeg så bare, en del somaliere, (var det vel), som hang, (i første etasje), på Gunerius-senteret, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da jeg kom ned trappa.

    Så var det, en kar, (i 50/60-åra vel), som gikk foran meg, til flaskeautomaten.

    Han la fra seg, en bærepose, som det stod XXL på.

    (På en slags utstilling, (eller noe i den duren), på gulvet, utafor butikken).

    Og så gikk han bort, til flaskeautomaten.

    Og prøvde å få pant, for en boks, (var det vel), som en annen kunde, hadde lagt igjen, etter seg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg ville liksom ikke, bli vikla inn i, noe slags ‘kveming’/gateteater.

    Så jeg gikk litt bortover, i underetasjen der, (på Gunerius).

    (Mens han nevnte gubben, dreiv med ‘kveminga’ si, (foran flaskeautomaten), da.

    For å si det sånn).

    Jeg gikk forbi, en slags kjøttbutikk, (som ikke hadde noe, med Kiwi å gjøre).

    En kilo kjøttdeig, kosta 79.90, (hvis jeg ikke blingsa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg skulle gå inn, i Kiwi-butikken.

    Så måtte jeg ta med meg, en handlevogn, (som stod, et stykka unna inngangsporten).

    Og de som tror, at man kan finne seg, en handlevogn, _etter_ at man går inn inngangsporten.

    De blir nok skuffet, (hvis jeg skulle tippe).

    Så det var nesten sånn, at jeg ble lurt der.

    For det var like før, at jeg gikk inn, (i butikken), uten å huske handlevogn, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg så noe sånt, som 5-6 Kiwi-ansatte, i denne butikken.

    Og de var alle mørkhudede, (og i 20-årene cirka), vil jeg si.

    Og to av Kiwi-damene, brukte også, hijab/skaut, på jobb, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var nesten sånn, at det var som, å spille Pac-man, å gå rundt, i denne butikken.

    For ‘plutselig’, så var det, tre somaliske ‘koner’, med barnevogner, ‘overalt’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn, at ei norsk dame, (som var pensjonist vel), satt på gåstolen sin, midt i en midtgang.

    Så jeg fikk ikke sett ordentlig, om de hadde billig risgrøt, (som jeg har sett, i nettavisene, at enkelte butikk-kjeder har, før jul).

    Og hu pensjonist-dama, (som satt der, i 5-10 minutter, eller noe sånt), prata med en kar der, (virka det som), da jeg gikk forbi.

    (Jeg hørte på walkman, så jeg fikk ikke helt med meg, hva hu sa, (og om det var til meg, eller en annen kunde), må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I kassa, så stod det en vare, der folk setter handlekurven.

    (Dette var noe slags tomatsaus, (eller noe lignende), på en slags flaske-type, som jeg ikke kan huske, at vi hadde, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi).

    Og den flaska hadde tydeligvis stått der, en stund.

    For kassadama, (ei med hijab, som begge kassadamene hadde vel), spurte hu som var før meg i køen, om den varen var hennes.

    (Etter at jeg først hadde sagt fra, (til kassadama), om at noen hadde glemt igjen, en vare der.

    Noe som de andre kundene, (og kassadama), ignorerte, virka det som).

    Og de fant ikke ut, hvem sin vare, som dette var.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg ba om å få kvitteringa.

    Og den la kassadama, ved varene mine.

    Men hu hadde kjørt varene mine sammen, med varene, til kunden, som var før kunden, som var før meg, i køen.

    Så jeg fikk ikke pakka varer, med en gang.

    Og hu kundedama, (som var to kunder, før meg, i køen), tok med lappen min.

    (Kunne det virke som).

    For den lappen, som lå igjen der, (da jeg kom fram, til varene mine), var for to flasker øl, (eller noe i den duren), så jeg.

    Men den lappen, må vel, ha liggi der, en stund.

    For at hu dama, som var to kunder, før meg, i køen, liksom skulle ha kjøpt, kun to varer.

    Som hu liksom brukte, en ‘evighet’, på å pakke.

    Det høres rart ut, (må jeg si).

    Så her var det nok, noe tull, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Siden at jeg ikke fikk med lappen.

    Så tenkte jeg, at jeg skulle sjekke, i en minibank.

    At hu ‘hijab-kassadama’, ikke hadde belastet kortet mitt, med for mye penger.

    Så jeg gikk, til minibanken, utafor Oslo City.

    (Der jeg en gang, (rundt årtusenskiftet), tilfeldigvis møtte Siri Rognli Olsen.

    Etter å ikke ha sett henne, på cirka ti år.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Men den minibanken, fikk jeg ikke brukt.

    For det stod to karer, (med sykler), rett ved siden av minibanken.

    Så det hadde blitt, som noe klamt, å gått bort, til den minbanken, (syntes jeg).

    Så jeg stilte meg, noen meter unna, og venta på, at disse karene, (som muligens var narkomane, eller noe sånt), skulle flytte seg.

    Men de flytta seg ikke.

    De fikk istedet selskap, av en neger.

    Som jeg lurer på, om kan ha vært dop-selger, (eller noe i den duren).

    (Hvem vet).

    Og negeren forsvant igjen.

    (Var det vel).

    Men disse syklistene, ble fortsatt stående, rett ved siden av minibanken, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg syntes ikke, at det virka fornuftig, å gå bort, til disse ‘narverne’, (eller hva man skal kalle dem).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg gikk så, til Karl Johan, og sjekka saldoen, i en minibank der.

    Og så gikk jeg, til Coop Prix VG-huset.

    (Etter å ha blitt mast på, av en tigger, (som ville ha en tier, eller en tjuekroning, eller noe i den duren), i Karl Johan.

    Selv om jeg hørte, på walkman)

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Coop Prix VG-huset hadde billig brød igjen.

    (Dette var de utsolgt for, på Kiwi Gunerius.

    Selv om dette var, ganske tidlig, på dagen.

    På Prix-kvitteringa, så står det, at klokka var 16.12).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Denne butikken, (Coop Prix VG-huset), hadde muligens billige pepperkaker.

    (Noe det var priskrig på, i fjor jul, (husker jeg).

    Og vel også denne julen, (sånn som jeg har forstått det)).

    Men disse pepperkake-boksene manglet label/pris-plakat.

    Så jeg tok ikke sjansen, på å kjøpe de.

    (I tilfelle, at pepperkaker var dyrere, på Prix, enn på Kiwi.

    Hvor det kosta, 4-5 kroner, for det billigste slaget pepperkaker, (på Kiwi St. Olavs plass), her om dagen, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    I kassa, så gikk jeg bak en kar, som kun kjøpte, en halvliter cola.

    (Noe sånt).

    Og det lå, et ‘neste kunde’-skilt der, (så jeg).

    Så jeg la opp mine varer, på båndet.

    Og et nytt ‘neste kunde’-skilt.

    Men kassadama, (ei som het Rezan, står det, på lappen).

    Hu begynte, å spørre, han som var før meg, i køen.

    Om han bare skulle ha, den cola-flaska, (husker jeg).

    Så jeg lurte på, om noen hadde tulla, med ‘neste kunde’-skiltet.

    For hu kassadama holdt på, å slå inn min varer også, (sammen med den forrige kunden, sin cola-flaske).

    (Enda det lå, et ‘neste kunde’-skilt, på kassabåndet.

    Mellom cola-flaska og varene mine.

    Så hu kassadama ‘kvema’, (må jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Kassadame begynte så, å kjøre mine varer, sammen med varene, til hu som var før, han med cola-flaska.

    (Ei som kjøpte sylte-pålegg, blant annet, så jeg.

    Noe sånt).

    Istedet for å bruke, båsen ved siden av.

    (Hvor hu hadde lagt, noen bæreposer.

    Noe vi i Rimi hadde, et eske-stativ til, inni kassa, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Så kom det ny kunde, (en mann), bak meg, i køen.

    Og _da_ brukte kassadama, den ‘bærepose-båsen’.

    Og så kjørte hun varene, til den neste kunden, (veldig fort), ned i den ledige båsen.

    Mens jeg, må stå og vente, på hu ‘sylte-dama’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Og mens jeg står og venter, på hu ‘sylte-dama’.

    (Det her, gikk ganske fort).

    Så tar jeg liksom, et glimt, på kvitteringa.

    Og mens jeg ser litt, på kvitteringa.

    (Mens jeg venter, på hu ‘sylte-dama’).

    Så merker jeg, at den neste kunden, begynner å klenge og dytte, på meg.

    For han skal absolutt bruke kort-automaten, da.

    (Og har ikke tid til, å vente, på at hu ‘sylte-dama’, skal bli ferdig.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Etter at jeg kom ut, på gata, med varene mine.

    Så sjekka jeg kvitteringa, (mens jeg gikk), siden at jeg nok syntes, at det ble, litt dyrt.

    (For jeg fikk ikke sjekka kvitteringa, noe særlig, inne i butikken.

    For den nesten kunden, begynte jo, å dytte på meg, (og prate til meg), mens jeg prøvde, å se litt, på kvitteringa, (mens jeg venta, på at hu ‘sylte-dama’, skulle bli ferdig)).

    Og mens jeg gikk, noen meter unna VG-huset.

    Så la jeg merke til, at hu kassadama, hadde slått inn, to pakker dopapir.

    (Enda jeg bare kjøpte en pakke.

    For å si det sånn).

    Og siden at jeg da, fortsatt var, ganske nærme, den butikken.

    (Og siden at jeg også, var litt misfornøyd, med all den ‘kveminga’, til hu kassa-dama.

    For å si det sånn).

    Så gikk jeg tilbake igjen, til butikken.

    Og så sa jeg fra, til kassadama, om at hu hadde slått inn, en pakke dopapir, for mye.

    Og kassadama ropte ikke, på en leder.

    Men hu ba om, å få kvitteringa.

    (Som jeg jo holdt foran henne).

    Og hu sa forresten ikke unnskyld eller beklager, (eller noe lignende).

    Og hu ropte ikke, på en ny kasse, (selv om det stod, en del kunder, i køen).

    Og jeg klagde da også på, at hu hadde kjørt, mine varer, sammen med varene, til hu ‘sylte-dama’.

    Og jeg sa at neste gang, så håpet jeg, at hu ikke slo inn feil, (noe jeg regner med, at hu gjorde, med vilje, siden at hu kvema, så mye, må jeg si).

    Og at hu ikke, la varene mine sammen, med noen andre kunder, sine varer, (neste gang).

    Og jeg spøkte også, og spurte, om de hadde julebord der, (innimellom jobbinga).

    Og om de drakk, på jobben, osv.

    (Noe sånt).

    Men jeg sa også: ‘God jul’, etter at jeg fikk pengene, som hu skyldte meg, (for den varen, som hu hadde slått inn, for mye).

    Og grunnen til, at jeg prata, ganske høyt, da jeg klagde.

    Det var, at jeg egentlig prøvde, å varsle VG-journalistene, (som jeg regner med, at noen av handler, i denne butikken, i VG-bygget), om at, ting ikke var helt, som de burde være, i denne butikken, (må man vel si).

    (Jeg tenker da, på kveminga/gate-teateret.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    På toget hjem.

    Så gikk jeg av toget, på Stabekk stasjon.

    (Siden at jeg bare, har månedskort, for sone 1.

    For å spare penger).

    Og da, så var det, en svær konduktør, inne på ‘Ubetjent’-vogna.

    Og det stod også, på et skilt der, (så jeg): ‘Carriage without a conductor’.

    Så det ble jo helt idiotisk, (må jeg si), at det var, en konduktør, på den vogna.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det var også sånn, at hu Prix-kassadama, (som slo feil).

    Hu stod i kassa, (istedet for å sitte).

    Så det så ut som, at hu trodde, at hu jobba, på 7-Eleven, (eller noe i den duren), og ikke i en matbutikk, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    kvittering prix

    PS 23.

    Kassa på Prix, var forresten, en ‘stereo/duo’-kasse.

    Så man måtte også passe på, at man ikke dultet borti, kundene i en annen kasse der, (mens man la opp varene, osv.).

    For det stod, en farget mann, i nabo-kassa der, en stund.

    Men han stengte kassa si, før han ‘klenge-kunden’, dukka opp, (bak meg, i køen).

    (Må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Hege Snoghøj har visst spilt fotball, (på aldersbestemte nivåer), for Strømsgodset

    hege snoghøj strømsgodset

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/09/fler-mobilbilder_17.html

    PS.

    Her er mer om Hege Elisabeth Snoghøj f. Lund:

    mer om hege snoghøj

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Den føflekken, som Hege Snoghøj, har i ‘trynet’, på bildet ovenfor.

    Den har hu seinere, fått fjernet, (synes jeg, at det virker som, på bilder som jeg har sett, av henne, på Facebook).

    (Noe sånt).

    På samme måte, som min tidligere Rimi-kollega David Hjort, (som fortalte meg, at han hadde fått fjernet, en lignende føflekk, (i ansiktet), rundt årtusenskiftet, vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om hege snoghøj ikke føflekk

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153457593880518&set=a.426477885517.209678.525070517&type=3&theater

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    mer om føflekk

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/09/fler-mobilbilder_17.html

  • Nå har jeg laget en ny versjon, av Jan Graarud-tegneserie

    ny versjon graarud 2

    PS.

    Her er mer om dette:

    ny versjon graarud 2 2

    PS 2.

    Jeg har forklart, om festen ovenfor, i Min Bok 5.

    Jan Graarud var nok egentlig ikke, i Oslo sentrum, denne natten, (hvis jeg skulle tippe).

    Men hans assistent, (en ung kar, med tittelen ambulerende butikksjef, vel).

    Han bodde også, i Waldemar Thranes gate.

    Og iløpet av vorspielet, (må man vel kalle det).

    Så gikk han inn, i leiligheten min.

    (Husker jeg, at David Hjort sin samboer Linn Korneliussen sa).

    Og så har han ambulerende, ikke forstått, at det var, en harmløs røykmaskin, (som David Hjort sin kamerat Roger, var opplært i, å bruke).

    Og så har nok han ambulerende sladra, til Jan Graarud.

    Og sagt at jeg hadde gjort noe galt, da.

    Men så har han antagelig ikke forstått, hva som foregikk.

    Og det var sånn, at jeg lo, da Linn, (var det vel), sa, at han ambulerende, hadde vært inne, i Rimi-leiligheten min.

    For han var ikke invitert.

    Så han brøt seg inn, (eller noe den duren da), må jeg si.

    Han snoka ihvertfall, da.

    (Må jeg si).

    For han hadde ikke noe, å gjøre, i min leilighet.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Og så var det sånn, en dag, uka etter, (eller noe i den duren).

    At distriktsjef Jan Graarud.

    Han var innom, butikken min, (nemlig Rimi Lambertseter).

    Og så sa han til meg, at jeg hadde røyklagt, hele Waldemar Thranes gate.

    (Noe sånt).

    Men da blåste han det, så opp.

    Så jeg måtte bare le.

    For dette var jo bare snakk om, harmløs damp, som vel må ha oppløst seg, med en gang, som den kom ut, av terrassedøra mi.

    (Noe sånt).

    Og sånt, (om hvordan den røykmaskinen virka, for jeg var kanskje litt skeptisk, til å ha den der), snakka jeg også, med han Roger om, i forkant, av dette vorspielet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og Jan Graarud, han jobbet jo, som distriktsjef.

    (Altså innen drift).

    Så derfor, så var han utidig, (mener jeg).

    Siden at han blandet inn ting, fra fritida mi.

    Og han hadde brukt, en slags spion, som sneik seg inn, i boligen min.

    (Noe sånt).

    Men hvis det hadde vært sånn, at vaktmesteren, i Waldemar Thranes gate 5, hadde kommet på døra mi, (under festen), og spurt meg, om hva som foregikk.

    Da hadde jeg skjønt det.

    Men sånn var det ikke.

    Så derfor, så ble dette, som Graarud sa, bare noe tull, da.

    For jeg har jo vært mye, på diskoteker, (da jeg var på språkreise, i England, på 80-tallet, osv.).

    Så jeg har lagt merke til, at det noen ganger, kommer røyk, på dansegulvene, på noen av diskotekene.

    Så det ble kanskje, som da min tremenning Øystein Andersen, hadde en prosjektor, hjemme på rommet sitt, (i Lørenskog), på 80-tallet.

    At han var den første, som hadde en skikkelig hjemmekino, (med lerret osv.), på rommet sitt.

    Og så var jeg kanskje, en av de første, som hadde røykmaskin, i leiligheten min, (på 90-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så Jan Graarud dramatiserte veldig og prata ‘piss’, (må jeg si), til den store gullmedaljen da, (som folk vel sier).

    Så derfor, (var det vel), så klarte jeg ikke, å ta Jan Graarud alvorlig, når han begynte, med denne sladringa si, da.

    (For å si det sånn).

    Og Jan Graarud hadde også spionert på meg, fra bak potetgull-hylla.

    Den første gangen, som han dukka opp aleine, i butikken ‘min’, (Rimi Lambertseter), i 1999.

    Så jeg var litt oppgitt, over Jan Graarud, fra første stund, da.

    (For å si det sånn).

    For å spionere sånn, på ansatte.

    Spionerer han sånn, når han er hjemme, i heimen sin også, liksom.

    På gjester og familiemedlemmer, liksom.

    Sånn oppførsel, er ikke stueren, (vil jeg si), så derfor var jeg, rimelig oppgitt, over Jan Graarud da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Som det står, i den artikkelen, (i Svelviksposten.no), som jeg blogget om, tidligere i dag.

    Så var alt egentlig: ‘I sin skjønneste orden’.

    Og sånn var det også, i leiligheten min.

    At alt var, i sin skjønneste orden.

    Så det var bare Jan Graarud og hans ambulerende butikksjef, (som det kalles), som var, noen slags ‘dumme sladrekjærringer’ da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    alt var i sin skjønneste orden

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/sann-her-var-det-da-jeg-ble-beskyldt-av.html

    PS 7.

    Dette var forresten, like etter, at min mor døde, (høsten 1999).

    Så man kan kanskje også, si det sånn, at David Hjort, utnytta denne situasjonen.

    Siden at han trang seg på, (må man vel si), og skulle ha fest, hjemme hos meg, (siden at jeg bodde, mer sentralt, enn han selv gjorde, var vel grunnen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det at Jan Graarud spionerte på meg, fra bak potetgull-hylla.

    Da oppførte han seg ikke normalt, (vil jeg si).

    (Og dette var også, etter at han hadde klaget, på butikksjef Kjersti noe, fra Rimi Ryen.

    Det første gangen, som han var innom, på Rimi Lambertseter.

    En gang, (rundt årsskiftet 1998/99), da han var på Rimi Lamberseter, sammen med hans forgjenger-distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

    Noe sånt).

    Så Jan Graarud var en slags ‘original’, (fra Holmestrand, eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og Jan Graarud sin ambulerende butikksjef.

    Han var også, som en slags original, (må man vel si).

    For han gikk bare rett inn, i min Rimi-leilighet, (uten å banke på).

    Og han klarte heller ikke, å gjøre rede for seg.

    For han bare sneik seg ut igjen, (etter først å ha sett seg rundt, inne i stua mi, var det vel).

    Så han var som en slags nerd, da.

    (Må man vel si).

    Siden at han ikke klarte, å gjøre rede for seg.

    (Og forklare om, hva grunnen var, til at han hadde gått inn, i Rimi-leiligheten min, (i Waldemar Thranes gate 5, på St. Hanshaugen)).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Så det å jobbe, i Rimi.

    Sammen med alle disse ‘originalene’, (må man vel kalle dem).

    Det ble etterhvert, som en slag ‘farse’, eller som ‘komi-kveld’, (som de hadde, på TV, på 70-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Og det kan gode hende, at Jan Graarud og hans ambulerende butikksjef.

    Er noen slags nynazister, (eller noe i den duren).

    For den rare oppførselen deres, (når det gjaldt spionering, må man vel kalle det).

    Den var vel, på grensen, til å være militant, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    mer fra facebook fiza

    PS.

    Her er mer om dette:

    • Samtale startet i dag
    • Erik Ribsskog
      07:58
      Erik Ribsskog

      Hei,
      er det Fiza, fra Rimi Bjørndal?
      Fant deg på kona til David Hjort sin Facebook-side.
      (Har ikke noe mer med de å gjøre men).
      Hvor lenge hadde dere Johan som butikksjef, på Rimi Bjørndal?
      Husker du en lørdag, da du slutta klokka 16 cirka, og noen ‘Pompel og Pilt-folk’ dukka opp, for å fikse et eller annet, inne på garderoben?
      Og jeg hadde glemt, at du hadde begynt, å slutte tidligere.
      Så jeg åpna døra, til garderoben.
      Og du skreik.
      Hva var det de ‘Pompel og Pilt-folka’ skulle fikse da.
      Husker du det?
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    I dag, (torsdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Jeg måtte stå, (på 22.27-bussen), hele veien, inn til Oslo.

    (Noe som er første gang, at har skjedd, vel).

    Siden at det var mye folk, på bussen, (blant annet en slags sigøyner-familie, som gikk på, på samme holdeplass, som meg).

    Siden at det var St. Hansaften, (tenkte jeg, mens jeg stod, på bussen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var slitsomt, å stå, hele veien, inn til Oslo.

    Siden at folk, skulle av og på bussen, hele tida.

    Og mens noen gikk av, så bestemte to ‘harry-er’, (som hadde cola-bokser som det muligens var ‘himkok’ i), seg for, å flytte seg bakover i bussen, mens jeg flytta meg, for folk som skulle av.

    Sånn kunne man ikke ha oppført seg, i England ihvertfall, (tenkte jeg).

    (Etter å ha bodd der, fra 2004 til 2014).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På Coop Extra Pilestredet Park.

    Så ligna kassadama og butikklederen på mine ‘undersotter’, (som David Hjort pleide å uttrykke det), Linn Korneliussen og Stian Eriksen, fra Rimi 3164 Lambertseter.

    Den blonde butikklederen, svirra rundt, (som en ‘idiot’), akkurat som Stian Eriksen, (må man vel si).

    Og kassadama hadde mørkt hår, og var likbleik, (må man vel si), akkurat som Linn Korneliussen.

    (Og kassalederen gikk i veien for meg, med vilje, (uten å si: ‘Unnskyld’, (eller noe lignende)), virka det som).

    Så dette må vel antagelig ha vært, noe gateteater, fra noen ‘bokstav-gjenger’, (eller lignende), tenkte jeg, mens jeg gikk hjem.

    Hvem er det som liksom ‘orkestrerer’ dette, (tenkte jeg).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da jeg var, i denne butikken, (Coop Extra Pilestredet Park), i går.

    Så ligna kassadama, litt på Marit, fra OBS Triaden, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Og forrige gang, som jeg var der, (før det igjen).

    Så var det sånn, at lyden, i selvbetjenings-kassene, var alt for høyt stilt.

    Så jeg fikk vondt i øra, av ‘scanner-lyden’, må jeg si.

    Så denne butikken, tuller fælt, må jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og den ‘pipe-dagen’, så var det sånn, at ei ung blondinne, stod og så utfordrende på meg, (må man vel si).

    (Før jeg skulle, i selvbetjeningskassa).

    Og hu hadde kledd seg sånn, at det nesten så ut som, at hu blotta seg, når man så henne, rett forfra.

    For hu hadde åletrange klær på seg.

    Under en ukneppet skjorte/bluse, (eller noe i den duren), da.

    (Cirka som kara, i den amerikanske TV-serien Beverly Hills 90210, (som min søster Pia, pleide å se på, da vi bodde, på Ungbo).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og så dukka kjæresten, til ‘blotte-dama’ opp.

    Og da minna de kanskje litt, om Pål og Line, fra Rimi Lambertseter, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og på veien tilbake, til Nasjonalteateret togstasjon, (i kveld/natt).

    Så var det sånn, at noen kvinnfolk, som gikk foran meg, på en gangsti, ved Nasjonalteater-bygget.

    De dreiv visst, og trente, på kropps-visitering.

    (Mens de gikk, foran meg).

    Så det var, som noe underlig, (må jeg si).

    Noe lignende, kan jeg ikke huske, å ha sett før, (for å si det sånn).

    Og da jeg kom bort, til der den ‘vannkunsten’, (som de sier, i Danmark), som heter ‘Påfugl’ vel, er.

    Så så jeg, at to vektere, (eller noe i den duren), i gule refleksvester, vel.

    De stod, og liksom ‘scannet’, alle som gikk forbi, på vei ned, til togene og de østlige t-banene, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes, at det virka ekkelt, å gå forbi, disse kara.

    (Som stod der, cirka som nazister da, må man vel si).

    Så jeg gikk heller en omvei, (i sommernatten), forbi den amerikanske ambassaden.

    Hvor en gutte-gjeng, (bestående av karer i begynnelsen av 20-åra vel), gikk foran meg, (og i veien for meg), på keitete vis, (må man vel si), da jeg skulle gå inn, i den vestlige inngangen, (blir det vel), for Nasjonalteateret-stasjonene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 6

    Det var også sånn, (i Mandeville Street), at hu Taru, hadde bedt meg om, å levere, en bunke, finske magasiner, (som lå, like ved et skap, (nedenfor trappa), hvor man liksom, skulle fylle på, gass-billettene, fra Coop), til Simo, (en kollega av oss, på Arvato).

    Men det ble det aldri til, at jeg fikk gjort, (husker jeg).

    For jeg kjente ikke, han Simo, så bra da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Steven, (som var en svær kar, i 20/30-årene, fra Australia), pleide å henge, på puben Black Horse, (i County Road), om kveldene, (ihvertfall i helgene), mener jeg å huske.

    Og Steven, drakk visst så mye, at Melissa, en gang klagde på det, (til meg), husker jeg.

    For Steven, (som visstnok jobbet, på en fly-fabrikk, like utafor Liverpool), hadde visst drukket, så mye, at han ikke klarte å gå, (mens de var, på et utested), eller noe i den duren.

    (Noe sånt).

    Og en kveld, som jeg kom hjem, (enten fra byen eller Arvato), så lå Steven, i gangen, (rett utafor døra, til rommet sitt), og sov, (med klærna på), husker jeg.

    (For Steven og jeg, hadde rom, på hver vår side, av gangen, da.

    Noe sånt.

    Mens Janine hadde rom, litt innafor mitt, (i andre etasje).

    Men baderommet, var i mellom, rommet mitt og Janine sitt rom, da.

    Mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang, (av en eller annen grunn), sjekka: ‘History’, på browseren, på Taru sin PC.

    (Som stod, på mitt rom.

    De første månedene, som jeg bodde der).

    Og da var det sånn, at noen, hadde søkt, om hvordan man fjernet, hår på ryggen, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og det må nok da, ha vært, han Steven, som hadde søkt, om dette, (mens jeg ikke var hjemme), vil jeg tippe på.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som jeg satt, i TV-stua, (i Mandeville Street), og fulgte med, på resultatene, fra noen VM-kvalifiseringskamper, i fotball.

    Så var det sånn, at Norge fortsatt lå, ganske bra an, når det gjaldt mulighetene, til å kvalifisere seg, til fotball-VM, (i Tyskland, var det vel), i 2006.

    Og da, så var det sånn, at Steven, ‘plutselig’ sa til meg, (på engelsk), at han hadde lyst til, å holde, med Norge, (i fotball).

    (Noe sånt).

    Og da svarte jeg, at han heller burde holde, med sitt eget hjemland.

    (Nemlig Australia).

    For jeg syntes, at det virka rart, at en australier, (som bodde, i England), plutselig ønsket å holde, med Norge, (i fotball), da.

    For jeg husker, at jeg fulgte, en privatlandskamp, i fotball, mellom Norge og Australia, på irc, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004).

    Og fra den overføringen.

    (Som var, på en Everton-kanal, vel.

    Antagelig fordi, at den australske landslagsspilleren Tim Cahill, spilte for Everton.

    Noe sånt).

    Så husker jeg, at de fleste briter, holdt mer, med Australia, enn med Norge.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Selv om Norge, vel må sies, å være nabolandet, til Storbritannia.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Steven Norris, en gang sa til meg, (i den samme TV-stua).

    At han hadde lyst til, å dra, på en weekend-tur, (eller noe i den duren), til Oslo.

    (Noe sånt).

    Og så spurte han meg, om jeg hadde, noen kamerater, (i Oslo), som han da kunne, ha ‘campet’ hos, (som man vel sier), noen få netter.

    Men da kunne jeg ikke, svare så mye, (må jeg innrømme).

    For jeg hadde egentlig ikke, noen kamerater, som jeg kjente bra nok, (til at han Steven, kunne bo hos dem, under et feriebesøk), vil jeg si.

    Hvem skulle det ha vært, liksom.

    Nei, min halvbror Axel, ville nok bare, ha blitt sur, hvis jeg hadde spurt han, om noe sånt, (hvis jeg skulle tippe).

    (Og Axel pleide jo også, å bo, hos kamerater, (eller kolleger).

    For å si det sånn).

    Og David Hjort og dem, stolte jeg ikke så mye på, etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (må jeg innrømme).

    (Noe jeg hadde overhørt, et par år tidligere.

    Mens jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene, på ingeniørhøyskolen)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som jeg gikk, fra bussholdeplassen, (i County Road), til Mandeville Street.

    (En kveld, etter jobben, må det vel ha vært).

    Så hørte jeg plutselig, et høyt brøl.

    Og det var fordi, at Everton hadde scoret, i en hjemmekamp, (i en FA-cup-kamp, var det vel muligens), på Goodison, (som lå, bare et steinkast unna Mandeville Street, må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se. 

  • Min Bok 10 – Kapittel 5

    Det var også sånn, (husker jeg), at jeg snakket, med Melissa sin kusine og hennes venninne, på søndagen, (før de dro tilbake igjen, til London).

    Og da, så var det sånn, at jeg hadde vært, på byen, (i Liverpool sentrum), kvelden før, (husker jeg).

    Og jeg hadde tatt en taxi hjem, (for mine siste penger), husker jeg.

    (For jeg gikk antagelig til Hannahs, for å drikke.

    Og så gikk jeg nok, (i fylla), til den plenen ‘min’, (som jeg hadde funnet, mens jeg bodde, på hostellet).

    Og like ved den plenen, så møtte jeg, ei gate-hore, (eller om hu bare var ei dame, (dette var ei ung og slank blondinne), som var på vei, hjem fra byen), som skulle ha 10-20 pund, for både det ene og det andre, (og som var veldig trang), hadde jeg nær sagt.

    Og derfor, så hadde jeg ikke noen kontanter, på søndagen, (husker jeg).

    Men jeg skulle på jobb, på Arvato, klokka 12, (var det vel).

    Og da, så spurte jeg, de to afrikanske tenåringsjentene, om de, kunne spørre Melissa, (som var på rommet sitt), om jeg kunne få låne, et pund, (var det vel), av henne, til bussen, (ned til sentrum).

    (For jeg visste vel ikke, hvor den nærmeste minibanken var, da).

    Og det fikk jeg lov til, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg ba de afrikanske tenåringsjentene, om å spørre Melissa, om jeg kunne få låne penger, til bussen.

    Så spurte hu ene meg, (dette var vel venninna til Melissa sin kusine), om hvorfor jeg ikke hadde penger.

    Og da sa jeg bare, (jeg var vel litt fyllesyk), at jeg hadde gitt pengene mine, til ei dame.

    (Noe sånt).

    Og hu venninna til kusina, begynte vel også, å prate om, (til de to andre afrikanske damene), at den og den hvite gutten, (i London), var så kul, siden at han var: ‘Easy’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så hadde Melissa og/eller Steven, en hel gjeng, på besøk der.

    (Noe som skjedde flere ganger.

    Men dette var vel den første gangen, som det liksom ‘plutselig’, dukka opp en gjeng, i bofelleskapet der).

    Og jeg var vant til, (fra St. Hanshaugen), å liksom være vert, for David Hjort, (og hans bekjente), når de ønsket, å feste, hos meg.

    (For David Hjort, var en Rimi-kollega, (som hadde distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin sin støtte, virka det som), som jeg hadde fått, litt vel nærme, da.

    Noe sånt).

    Og derfor, så tenkte jeg.

    (Jeg hadde vel muligens drukket litt).

    At jeg måtte kjøpe, noe pizza.

    (For noe sånt ville jeg vel ha gjort, hvis jeg hadde hatt fest, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

    Hvor jeg bodde, fram til høsten 2004.

    Og jeg flyttet inn, i Mandeville Street, høsten 2005.

    Så dette var bare, cirka et år, etter at jeg flytta, fra St. Hanshaugen, da

    For å si det sånn).

    Og da, så gikk jeg, gjennom County Road, (som var ‘hoved-gata’, i Walton).

    (Jeg gikk vel, i en drøy kilometer, kanskje.

    Noe sånt).

    Til jeg fant noen pizza-restauranter, (som jeg vel tidligere hadde sett, fra bussen).

    Og da, så var det vel 2 for 1-tilbud, (som det ofte er, i England, i matbutikker osv.).

    Så jeg fikk to pizzaer, for prisen av en, da.

    (Mener jeg å huske).

    Og så gikk jeg tilbake, i retning av Mandeville Street.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg nesten var framme, i Mandeville Street.

    (Som er en sidegate, til County Road).

    Så møtte jeg, (like ved en Sommerfields-matbutikk, som nå heter Tesco Walton), ei slank dame, (i 30-årene vel), som liksom prata, med ‘alle’, som hu møtte, (på veien), da.

    (Dette var vel en lørdagskveld.

    Noe sånt).

    Og hu dama, spurte meg, om jeg hadde fyr, (husker jeg).

    Og det hadde jeg vel, (for dette var, noen måneder før, at jeg slutta, å røyke).

    (Noe jeg vel gjorde, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.

    Noe sånt).

    Og hu dama, fortalte meg, at hu skulle ned til sentrum, for å selge seg.

    (Noe sånt).

    Og det ble til, at hu sugde meg, (for 5-10 pund), utafor Sommerfields/Tesco-butikken.

    (Der hvor det nå er minibank, cirka.

    Noe sånt).

    Og så spurte hu, om hu kunne få, et pizzastykke.

    Og det sa jeg, at var greit.

    (Siden at jeg hadde to pizza-er, da.

    Og siden at jeg vel ikke hadde gitt henne, så mye penger.

    Noe sånt).

    Og hu dama, (som var ei brunette vel), sa også, at hu bodde, (som meg), i/ved Mandeville Street.

    Og at hu hadde vært involvert, i en krangel, (i Mandeville Street), tidligere den dagen.

    (En krangel, som hu lurte på, om jeg, hadde fått med meg.

    Og det hadde jeg, for jeg hadde sitti, i TV-stua, (som hadde vindu ut mot gata), og vel fulgt med, på noe sport, (muligens ‘the Ashes’), tidligere den dagen.

    Siden at jeg vel hadde, en fridag, (fra Arvato), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg skulle låse meg inn, i 72 Mandeville Street.

    Så ble jeg overfalt, av en guttegjeng, (husker jeg).

    (Noen gutter, som jeg hadde sett, (en tid før), at luska, rundt søppelkassa, (og en gang osv.), utafor huset).

    Og de gutta, dytta på meg, sånn at jeg falt.

    (Jeg var rimelig full, da.

    For å si det sånn).

    Men i fallet, så tok jeg tak i, den ene pizza-esken, (husker jeg).

    (For jeg huska, hvordan min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, (fra Rimi Nylænde), pleide å reagere, hvis noen prøvde, å stjele, fra butikken.

    Da pleide hu bare, å liksom gripe hardt, etter varene, (som butikktyven holdt), mens hu krangla, med butikktyven, (sånn som jeg husker jeg).

    Noe sånt).

    Mens disse gutta, rappa de tre gjenværende pizza-bitene, (fra den pizzaen, som hu hora, hadde fått, en bit av), da.

    (Noe sånt).

    Så da jeg kom tilbake, til festen, så hadde jeg bare en pizza igjen da, (husker jeg).

    Og den ble raskt spist opp, (mener jeg å huske).

    Og ei lokal tenåringsjente, (må hu vel ha vært), ga meg, en klem, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her var det, at min Rimi Bjørndal-kollega Thor Arild ‘DJ Toro’ Ødegaard, fikk satt opp meg, (og våre kollegaer David Hjort og Erik Dahl), på gjestelista, (sånn at vi kom inn gratis), en del ganger, på slutten, av 90-tallet, (siden at han kjente de, som drev, dette utestedet, var det vel)

    rimi bjørndal kollega

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_17.html

    PS.

    På slutten av 90-tallet, så ble ikke dette utestedet, kalt Blå, (husker jeg).

    Toro og David Hjort, kalte bare, dette utestedet, for Brenneriveien, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Thor Arild Ødegaard, fikk også satt meg opp, på gjestelista, på utesteder som Rockefeller og Betong, (husker jeg).

    Og han var selv techno-DJ, (på fritida).

    Mens jeg selv, helst dro, på So What, (og hørte, på alternativ rock), hvis jeg gikk ut aleine, (på byen).

    Så dette, (at jeg dro, på disse techno-utestedene), var mest fordi, at folka på jobben maste, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg var også, en del, på byen, sammen med min yngre halvbror Axel, (på den her tida).

    Og Axel likte hverken techno eller alternativ rock.

    Så vi pleide å dra, mest på utestedet Studenten, (som hadde pianobar, i kjelleren), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.