johncons

Stikkord: David Toska

  • Jeg sendte en klage på at ‘alle’ i Politiet i Oslo, er fra Toten, til Politidirektoratet







    Gmail – Klage på at 'alle' i politiet i Oslo, er fra Toten







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på at ‘alle’ i politiet i Oslo, er fra Toten





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Oct 3, 2010 at 5:56 AM





    To:

    politidirektoratet@politiet.no


    Cc:

    post <post@spesialenheten.no>



    Hei,

    politiet i Oslo, har dårlig rykte.
    Folk som Autopulver-vokalist, Dag Anders Rougseth, aka. Dagga, fra Hamar, har sagt til meg, rundt 2003, at alle i Oslo-politiet "e' frå Toten", (eller hvordan han sa det, på tilgjort Toten-mål).

    Så det som skjer da, er at Toten-politi-folka, de spørr de kriminelle i Oslo, hvordan dem skal gjøre det og det.
    Den såkalte 'mafian' da sikkert, det vil vel si Tveita-gjengen og Toska og de.

    (Og muligens broren min Axel Thomassen).
    Noe sånt.
    Men, disse kriminelle, de har jo ingen forståelse, for Grunnloven og folks rettigheter.
    Så Oslo blir jo da en mafia-kontrollert by.

    Som disse byene i Mexico osv., hvor politiet har gitt opp.
    Her har Politidirektoratet et ansvar mener jeg.
    De skikkelige og dyktige folka, må jobbe i Securitas.
    Fordi opptakssystemet deres kanskje trenger å bli sett gjennom.

    Jeg husker da jeg ville inn på journalisthøyskolen, i 2002, da fikk jeg beskjed, da jeg leverte søknaden, på HiO, på Bislett, at det valget var uaktuelt.
    (Av en sånn mafia-kar da sikkert).

    Så da ble det IT-studiet, på Ingeniørhøyskolen.

    Men nå er min tålmodighet slutt, med det tullet deres, i Oslo og i Norge.
    Så nå får dere rydde opp, og slutte å tro at det holder å lese i leksikon, så ordner alt seg.

    Dere får heller ansette fler folk fra Securitas, så klarer sikkert de å rydde opp.
    Mvh.
    Erik Ribsskog






    PS.

    Hvor jeg har fått det her fra?

    Jo, da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.

    Så hadde jeg en lillebror der, Axel Thomassen, (halvbroren min).

    Og dem leide jeg et rom hos, når jeg hadde et friår fra studier, det andre året jeg bodde i Oslo, (skoleåret 1990/91).

    Og da var broren min Axel 12 år da.

    Og han var veldig opptatt av Tveita-gjengen og Jan Kvalen, (som Axel sa var veldig tøff da), og Karihaugens Krigere, (som han sa at ‘svogeren’ hans, Lars, som var sammen med stesøstera hans Kirsten Ancona, hadde vært med i vel), og at stebrødrene hans, Bjørn og Erik Ancona, hadde en far i den italiensk-amerikanske mafiaen, og at dansker visstnok var ‘Nordens jøder’, og at han beundret utlendinger, for de var mye tøffere enn nordmenn da, (sa Axel, en gang høsten 1990 vel, da han var 11-12 år da, en gang vi gikk sammen, fra kiosken på Furuset-senteret vel, til leiligheten deres, i Høybråtenveien da).

    Sånne ting da.

    Og He-man og Masters of the Universe.

    (Og Skeletorn).

    Og karate-trening.

    Sånne ting, det var min halvbror Axel, opptatt av, på Furuset, (i Høybråtenveien), i Oslo, i 1990 da.

    Så sånn var det.

    Så da fikk jeg første gang høre om Tveita-gjengen og Jan Kvalen og Karihaugens krigere, osv.

    (Som jeg egentlig ikke har hørt så mye mer om seinere, skal jeg være ærlig men.

    Annet enn det jeg har lest i aviser osv.).

    Så Groruddalen er/var nok en egen verden.

    Litt ihvertfall.

    Men men.

    Og i militæret, i Geværkompaniet, i 1992/93, så sa min lagfører, en mulatt vel, (sa ihvertfall Bricen at han var, selv om de andre i militæret, fra distriktene osv., (Schellum osv.), sa at han var ‘neger’), ved navn Marvin Bricen, (broren til Silvanny Bricen, fra TVN osv.), at ‘tyttebærpolitiet’, (som han kalte Securitas, siden de hadde røde sirkler på skuldermerket, på uniformen), det var de som ikke kom inn på politihøyskolen.

    Bricen drev også med nærradioen, på Terningmoen, i Elverum.

    Og derfor, så spurte han meg en gang, om jeg hadde prøvd hasj.

    Som ‘research’, til noe nærradioprogram vel, (sa han ihvertfall).

    Nei, svarte jeg, (som den ærlige sjelen jeg var).

    ‘Har du sett det da’, spurte Bricen da.

    ‘Nei’, svarte jeg på det og da.

    For det hadde jeg ikke.

    Jeg var jo fra Berger i Vestfold så.

    Så der ute var det vel mest vanlig å drikke.

    Men ingen spurte meg i militæret, hvor jeg var fra egentlig.

    De regna vel med, at jeg var fra Furuset/Ellingsrudåsen, siden det var der jeg bodde.

    Men jeg var jo oppvokst i Larvik og på Berger.

    Derfor hadde jeg ikke sett hasj, for eksempel da.

    Selv om søstera mi, Pia, pleide å fly rundt i Oslo og i Drammen, for å kjøpe hasj, sammen med Cecilie Hyde, fra Svelvik, på en her tida, og i årene før, husker jeg.

    (Det var på Blitz i Oslo, i 1989, husker jeg, og fra noen pakistanere, i Tollbugata, i Drammen, det samme skoleåret, husker jeg, 1989/90, når jeg dro på helgebesøk til farmora mi, så møtte jeg Cecilie Hyde og søstera mi i Drammen da.

    Så dro dem med meg, til hu Helene, som var i den pop-gruppa, som covret ‘Take on me’.

    For hu hadde frisørsalong, på Bragernes, (som het ‘Cutting Crew’).

    (Helene Sommer, het vel hu).

    Så dro Hyde med meg og søstera mi, til Tollbugata, i noen nedstille bygårder der, ikke langt fra Drammen Jernbanestasjon, for å kjøpe hasj.

    Men hu fikk ikke kjøpt, av han pakistaneren, i 30-40 åra vel.

    Kanskje han syntes at jeg så for ‘straight’ ut?

    Hva vet jeg).

    Så kanskje Marvin Bricen, trodde at jeg var som en purk, fordi jeg ikke hadde sett hasj, i 1992/93, da jeg var i Geværkompaniet?

    Hva vet jeg.

    Men Bricen, han kjente Toro, (Thor Arild Ødegaard), osv., fra Rimi Bjørndal, (husker jeg at Toro sa).

    Kanskje Bricen er med i Tveita-gjengen, tenker jeg nå.

    For David Hjort, fra Rimi Bjørndal.

    Han pleide å kalle meg for ‘overkonstabel cons’.

    Og det er kanskje ‘Tveita Gjengen-navnet’, på meg, tenker jeg nå.

    Hm.

    At David Hjort var med i Tveita Gjengen/’mafian’ da.

    (Eksdama hans, Linn Korneliussen, (fra Florø), skrev jo til meg, på Facebook, (som jeg har publisert om på bloggen, for en del måneder siden), at David Hjort tok henne med på fest en gang, mens hun var dama hans, i Oslo, (og jobbet i butikken jeg var butikksjef i, på Rimi Nylænde), at på den samme festen, så var også David Toska).

    Hvem vet.

    For han hadde også en del tøffe kamerater.

    Som var kriminelle og ‘deala’ dop, osv.

    Eller hva de sa.

    Men men.

    Og da er kanskje Marvin Bricen og David Hjort, i samme gjeng, tenker jeg nå.

    Men jeg er jo fra Berger i Vestfold, og har ikke skjønt det, at dem egentlig var med i Tveita-gjengen, f.eks.

    Er det sånn dette henger sammen?

    Hvem vet.

    Så jeg prøver nå, å fundere ut, hvordan dette henger sammen da.

    Så vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer fra Helene Sommer, (venninne av min søster Pia Ribsskog, og/eller hennes tidligere bestevenninne Cecilie Hyde.

    (Fra tidlig på 90-tallet, før Diva ble kjent).

    Søstera mi, Pia Ribsskog, sa det, at hu andre i dette bandet Diva, hu var egentlig brunette, men hu likte å farge håret blondt og være Marilyn Monroe-‘look a like’, osv.

    Bare noe jeg tilfeldigvis huska nå):

    PS 3.

    Her er mer fra Sylvani Bricen, (søstera til min lagfører, fra Geværkompaniet, Marvin Bricen, som han klagde litt på, til oss andre gutta på laget, at var ganske fæl å ha som søster, siden hu var så fin, husker jeg at Bricen sa):

    PS 4.

    Her er mer fra min tidligere studiekamerat, (som vel utnyttet meg litt, mens vi studerte sammen, siden jeg måtte gjøre mer arbeid vel, vil jeg si, siden Rougseth, ikke lærte seg å programmere, så alt av programmering, (untatt det mest enkle, vil jeg si), falt på meg, under mange av gruppeoppgavene), fra HiO IU, fra 2002 til 2004, Dag Anders Roughseth, (aka. Dagga), og bandet han er/var vokalist i, Autopulver:

  • Marianne Høksaas, som lærte meg opp, på Microsoft-aktiveringa, i 2005, (og nå bor i Oslo), fortalte en historie, om Erling Havnå aka. ‘Sleggemannen’

    marianne høksaas

    http://www.side3.no/article2990396.ece

    PS.

    Marianne Høksaas, fortalte, at hu var venninne, med ‘Sleggemannen’s’ datter.

    Og at Havnå aka. Sleggemannen da, de hadde bodd i samme sørlandsby, som henne, (og vært naboene hennes, eller noe, og hu gikk vel også i samme klasse, som datteren til Havnå da. Noe sånt), nemlig i Grimstad, mener jeg det var.

    Og Marianne Høksaas, fortalte at Havnå hadde blitt spurt, om hvorfor han ble med på Nokas-ranet.

    Og da hadde Havnå svart det, at det var, ‘for å ha noe å fortelle om, til barnebarna'(!)

    Men Marianne Høksaas, hu kjente datteren til Havnå, og hun syntes visst ikke at det her var noe artig.

    Hele familien fikk vel den rykte-stormen mot seg, kan jeg tenke meg, og virka det på som for meg, fra det Høksaas sa da.

    For jeg har jo bodd i Larvik og på Bergeråsen osv., så jeg kan nesten forestille meg litt, hvordan det er.

    Og Grimstad er vel et enda fredeligere sted.

    Så da blir det vel sånn, tenker jeg, at hele byen prater om dette, resten av livet ens, hvis ens far har vært med på NOKAS-ranet.

    Da fikk nok dattera og hele familien dårlig rykte, i hjembyen sin, pga. det her da, (kan jeg tenke meg).

    Så dattera var nok ikke enig i det, at dette bare vare noe artig å fortelle barnebarna om, skjønte jeg på Høksaas.

    Men men.

    Så det var den historien, som jeg kom til å tenke på igjen nå da, når jeg så at det stod om Havnå, (aka. ‘Sleggemannen’, fra NOKAS-saken), i Nettavisen.

    Hvis jeg skjønner det riktig, fra Nettsavisen, så har Havnå nå flytta til Arendal(?)

    Så Havnå-familien måtte nok flytte pga. det her da.

    Det var kanskje dattera hans som ville flytte da, hvis jeg skulle gjette.

    Men men.

    Så det er kanskje ikke alltid at alt er så rosenrødt og skøy, i Tveita-gjengen og Toska-verdenen.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Som det frekommer i pressen.

    Så pressen driver kanskje å rosemaler, (eller romantiserer), dette litt.

    Hvem vet.

    Sånn virker det ihverfall litt for meg da.

    Hvis jeg skal tørre å si min mening.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ser, at på side 2, i den artikkelen ovenfor.

    Så nevner Havnå at han gikk rundt på Risør havn, og så på båtene.

    Så det er mulig at jeg blander Grimstad og Risør her nå.

    Og at det faktisk var i Risør, at Havnå og Høksaas-familiene bodde, (på den tiden, som Nokas-ranet skjedde).

    Jeg så også, (da jeg søkte på Google), at kinosjefen, i Risør vel heter Høksaas, (hvis jeg skjønte det riktig).

    Så da er det nok mye mulig, at jeg kan ha blanda de to byene, og at de episodene jeg nevner, i PS-et ovenfor, har foregått i Risør, og ikke i Grimstad.

    Det er nok ikke umulig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg synes også forresten, at det kan være verdt å merke seg, et sitat av Erling Havnå, fra artikkelen ovenfor.

    Og det er dette sitatet, som jeg tenker på:

    ‘Dere kriminelle som sitter her. Vær stolte. Dere er de vanlige borgernes skjold mot å bli tatt. For hvis dere slutter å være kriminelle, går politiet etter den vanlige mannen i gata’.

    Han sier at politiet kan tenkes å gå etter den vanlige mannen i gata, hvis det blir mindre kriminalitet.

    Og det synes jeg også, at man kan merke, i mitt tilfelle.

    For politiet, de har enten gått etter meg, eller så bare unngår de helt bevisst, å gi meg mine rettigheter.

    Etter at jeg overhørte, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe de kaller ‘mafian’, (som kanskje er Toska/Tveita-gjengen da. Hvem vet).

    Og etter at jeg ble forsøk drept, i Larvik, i 2005, på min onkel sin samboer sin gård der.

    Så politiet, de kan det nesten virke som, at er ute å kjøre, vil jeg si.

    Hva er politiets oppgave?

    Jeg tror at politiet tror at sin oppgave er, å kontrollere og styre hele landet.

    Noe sånt.

    Som Havnå også er inne på.

    Jeg tror at Norge er mye som en politistat nå.

    F.eks. så måtte vi butikksjefer i Rimi, vi ble bedt av regionsjef Jon Bekkevoll, om å ringe politiet, ved nyansettelser.

    Og da, så skulle vi bare spørre politiet, om de kunne anbefale, at vi ansatte en viss person, (eller ikke).

    Og da sa bare politiet ja eller nei.

    De behøvde ikke å forklare noe til oss.

    Og jeg visste ikke hva politiet så etter.

    Dette er kanskje et dårlig eksempel, men det viser at politiet får mer og mer makt, mener jeg.

    For tidligere så var det vel ikke sånn, at man ringte politiet ved ansettelser.

    Det hadde kanskje vært mer ryddig, hvis den som søkte måtte fremvise vandelsattest, eller noe.

    Men dette viser at det er en sterk sammen-veving, mellom politiet og firmaer, i Norge, vil jeg si.

    Som kanskje er litt problematisk.

    Ihvertfall i forhold til den læren som sier, at samfunnet skal være åpent og gjennomsiktig.

    Dette systemet, til Rimi og politiet, ved ansettelser.

    Det er ikke gjennomsiktig, (for noen andre enn politiet selv da), vil jeg si.

    Det systemet er ikke gjennomsiktig for Rimi butikksjefen.

    Det er ikke gjennomsiktig, for Rimis hovedkontor.

    Og det er ikke gjennomsiktig, for jobb-søkeren.

    Så her sitter politiet med all makten og sitter på toppen i samfunnet, og trekker i tråder, vil jeg si.

    Og dette ønsker firmaene, kan det virke som.

    Men men.

    Men dette er kanskje et demokratisk, eller sivile rettigheter-problem, vil jeg nok si, at det virker som for meg.

    Så jeg er litt enig med Havnå, at Norge nok er litt ute å kjøre.

    At politet får ture fram, som de vil.

    Og at folks rettigheter bare blir overkjørt, av politistaten, kan det virke som for meg.

    Av egen erfaring, for det meste.

    Men også fra ting jeg har overhørt på byen, på So What en gang, på slutten av 90-tallet, etter at jeg ble butikksjef.

    At det blir vanskeligere og vanskeligere å få seg jobb, hvis man har en liten plett på rullebladet, for eksempel.

    Hørte jeg at noen prata om på So What, i baren i over-etasjen der, husker jeg.

    At jeg tilfeldigvis overhørte.

    Men men.

    Men jeg tar selvfølgelig avstand fra kriminalitet.

    Unntatt kanskje i nødsfall, hvis man er sulten, da kan det kanskje hende, at man blir så sulten at man stjeler mat.

    (Selv om det ikke har hendt med meg, enda jeg har hatt dårlig råd innimellom, her i England, f.eks.).

    Men, jeg lurer på om Havnå er inne på noe vesentlig her.

    At politiet egentlig er et illuministisk plott?

    (Vi er jo vant til å ha politi rundt oss.

    Så jeg skjønner det, hvis folk synes dette høres rart ut.

    Men jeg er veldig skuffet, over mye av den kontakten, som jeg har hatt med politiet, i løpet av de siste årene, etter at jeg overhørte, i 2003 da, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo).

    Og at de, (politiet), hjelper ‘jødene’/sionistene/penge-folkene da, med å kue de nordiske og afrikanerne, som jeg skrev om på bloggen tidligere idag, i den Facebook-samtalen, på engelsk, med hu afro-amerikanske, fra USA.

    Så sånn er kanskje det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg vant visst David Toska-konkurransen på Dagbladets kommentarsystem





    Erik Ribsskog sa, i dag, kl 08.54:


    60 meter?


    7,2 kilometer i timen, løper politimannen raskere, (25.2 km/t – 18 km/t).


    Hvis noe går 7.2 km. i timen, hvor langt kommer den på 30 sekunder?


    Det er 60 minutter i en time.


    7.2 km = 7200 meter.


    Hvor mange meter kommer man på et minutt, med farten 7.2 km/t?


    Det må bli 7200 meter / 60.


    Det vil si 120 meter.


    Men, det er på et minutt.


    Her var det snakk om 30 sekunder.


    Så halvparten av 120 meter, dvs. 60 meter er svaret, vil jeg si.


    Vi får se.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    9

    anbefalinger


    Bjarte Almklow sa, i dag, kl 13.26:


    RE: 60 meter?


    Svaret er ikke 60meter. det er >60meter.



    1

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, i dag, kl 13.32:


    RE: 60 meter?


    Ja, men det er bare flisespikkeri, mener jeg.


    Flest svarer jo 60 meter, og det gjør jeg og, så det betyr at jeg må være vanlig og ikke sinnsyk, som noen skriver.


    Dessuten så skriver Toska det, at man må regne om til meter i sekundet.


    Og det er ikke riktig.


    Det holder å regne om til meter i minuttet.


    Og så dele på to, siden 30 sekunder er det samme som et halvt minutt.


    Så sånn er det.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    3

    anbefalinger


    Bjarte Almklow sa, i dag, kl 14.41:


    RE: 60 meter?


    hehe joda, det er flisespikkeri. Men siden vi spikker i veg så ser jeg ingen grunn til å stoppe nå 🙂


    Toskas grunnleggende mattekunnskaper er nok litt begrenset, han sier en må regne om til meter i sekundet. Men meter i sekundet og meter i minuttet er egentilg det samme. Det samme som at desiliter og liter er to måter å skrive det samme på.


    Hvis dette svaret hadde blitt gitt på en matteprøve så hadde svaret 60meter blitt feil hvis læreren var flinkere enn elevene. I følge oppgaven til Toska ville snuten tatt tyven akkurat etter 60meter. Derfor kan en ikke si 60meter og satse på å få rett. Man må si over 60meter.. altså >60meter.



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, i dag, kl 14.55:


    RE: 60 meter?


    Ja, jeg synes det er litt rart at svaret skulle bli 60 meter.


    Når det var noe vi løp på skolen.


    Kanskje de ville at svaret skulle bli 60 meter, for å tulle med de som løste oppgaven, og le av dem?


    For at bole-snuten, skulle løpe i 17.2 km/timen, (eller hva det var), var jo litt rart.


    Hvis man hadde lagd oppgaven på ordinær måte, så hadde man vel skrevet at han løp i 17 km. i timen?


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    2

    anbefalinger


    Bjarte Almklow sa, i dag, kl 15.13:


    RE: 60 meter?


    ja, det var nok en liten luring med i svaret 🙂



    1

    anbefalinger


    Jose Capablanca sa, i dag, kl 09.07:


    RE: 60 meter?


    60 meter ja…


    tyven rekker å løpe 150 meter i 30 sekunder…


    politimannen rekker å løpe 210 meter i 30 sekunder…


    Forskjellen mellom dem er 60 meter.



    7

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, i dag, kl 09.12:


    RE: 60 meter?


    Ja, jeg er vant til å tenke kilometer i timen, jeg vet du.


    Mens kriminelle og sånn, de tenker kanskje mer meter i sekundet, siden det er den hastigheten som kuler måles i.


    Bl.a. den som drepte han politimannen i Stavanger under Nokas-ranet.


    Uten at jeg husker farten på AG-kuler.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    7

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, i dag, kl 09.21:


    RE: 60 meter?


    Jeg lurer forresten på hvor min AG-3 er.


    Jeg er i Heimevernet, skjønner du.


    Men så overhørte jeg, at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', i Oslo.


    Så jeg har dratt som flyktning til England, for jeg vet ikke hvem de er.


    Og politiet vil ikke fortelle.


    Og HiO og Lånekassa har tulla med meg, så jeg mista på kontrollen på økonomien min, for studielånet mitt ble fire måneder forsinket.


    Og nå får jeg ikke jobb, eller noe, siden jeg har en arbeidssak mot Bertelsmann, som er del av New World Order, og Bilderberg og globaliseringen og det, det apparatet som vel styrer verden.


    Så jeg vet ikke hvor AG-en min er.


    Politiet gir ingen hjelp, og HV tuller også.


    Har noen sett AG-en min?


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    6

    anbefalinger


    Kebab Kebabsen sa, i dag, kl 10.11:


    RE: 60 meter?


    Du får stikke til Kongo å se om du får med deg en makker og begynne å jobbe med "Events" og andre skuespill-leker for rike folk.


    Bare pass på å ikke ta taxi.



    2

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, i dag, kl 10.37:


    RE: 60 meter?


    Hei,


    ja, da hadde jeg ihvertfall fått advokat, som jeg ser at Moland og French har fått.


    Jeg jobbet som butikksjef i Rimi, og studerte IT på HiO.


    Så fikk jeg plutselig høre at jeg var forfulgt av 'mafian'.


    Jeg har aldri vært noe army-freak.


    Jeg har aldri gått krigsskolen, eller noe.


    Jeg har bare vært til vanlig førstegangstjeneste, (hvor jeg havnet i infanteriet, enda jeg søkte meg til samband og data).


    Så har jeg blitt overført først til Mob-hæren, og så til en eliteavdeling innen HV, i Oslo, (antagelig siden jeg var i infanteriet).


    Så jeg er en vanlig kar, som bare har blitt kalt inn til militærtjeneste.


    Jeg er ikke en sånn karriære-soldat, som Moland og French.


    Det er verneplikt i Norge, i tilfelle du ikke visste det.


    Men de gærningene i Kongo fikk advokat, fra Fri Rettshjelp.


    Men de er kanskje på riktig siden, i New World Order.


    Det er en krig mellom sionister og nordiske, virker det som for meg.


    Og de var nok mer på sionistenes side, vil jeg tippe.


    Mens de som er nordiske, som meg, blir tullet med av sionister og kommunister osv.


    Noe sånt.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    3

    anbefalinger


    Kebab Kebabsen sa, i dag, kl 11.02:


    RE: 60 meter?


    : |



    3

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, i dag, kl 11.05:


    RE: 60 meter?


    Du har sikkert spist for mye kebab.


    Du burde gjort som jeg gjorde da jeg bodde i Oslo, og variert litt mer.


    Jeg spiste kebab, burger, pizza, koteletter, biff, kyllingfilet, osv.


    Det er ikke bra å bare spise en ting.


    Erik Ribsskog



    3

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, i dag, kl 12.45:


    RE: 60 meter?


    Hei,


    onkelen min fikk meg til å gå til en tysk psykolog ved navn Silke, i Larvik, for han trodde heller ikke på det her med 'mafian' i Oslo.


    (Og du er kanskje tysk du og, siden du er en besserwisser)?


    Men de bare fant ut at jeg var frisk som en fisk, så det er nok ikke der skoen trykker dessverre.


    Hvis jeg var sinnsyk, så hadde jeg sikkert sagt at tyven måtte ha 100 og et kvart lysårs forsprang, eller noe.


    Noe sånt.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    1

    anbefalinger


    Stilig Kis sa, 4 timer og 39 minutter siden:


    RE: 60 meter?


    "Men de bare fant ut at jeg var frisk som en fisk.."


    Ok..så det de mente med; psykotiske vrangforestillinger og tilløp til schizofreni var bare en annen måte å si frisk som en fisk på? Det at de satte deg på risperdal og ville ha deg til flere samtaler var også bare fordi du var frisk da kanskje?



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: 60 meter?


    Ja, det var det ja.


    Det du sier der, var bare del av forsøk på å stille en diagnose.


    Men da legene fant ut at jeg hadde dratt til England og fått meg en jobb osv., så fant de ut at det nok ikke feilte meg noe likevel, og skrev meg ut.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    1

    anbefalinger


    Stilig Kis sa, i dag, kl 10.38:


    RE: 60 meter?


    Ehh..ok.


    Leste forresten på bloggen din at du "dessverre ikke kjente noen så unge jenter fra Bergeråsen" som du skrev til en artist på facebook. Er det noe sånn pedofilnettsted du driver eller? For du er nok ganske sikkert pedofil hvertfall siden du syns det var synd du ikke kjente unge jenter osv.


    Sånn er nok det.



    2

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, i dag, kl 10.42:


    RE: 60 meter?


    Da legger du nok trykket feil.


    Jeg sa at jeg nok dessverre ikke kjente 8-9 år gamle jenter, på Bergeråsen.


    Det er bare sånn man sier der ute.


    Det bare en måte å si på at man ikke kjente så unge jenter.


    Men jeg hadde en stebror, Jan Snoghøj, som kjente alt for unge jenter.


    Det skrev jeg også til hun Ania Negard.


    Jeg hadde en nabojente, som var et år yngre enn meg, som het Aina, (og som lot meg se skillpadden sin), så jeg tenkte det kanskje var henne, for jeg har ikke vært på Bergeråsen, siden 1989.


    Men jeg skjønner at du tar ting ut av sammenhengen, og kaller meg pedofil.


    Jeg skjønner at dette som menes med å være forfulgt av 'mafian', at man får sånne 'Stillige kiser' som deg, etter seg, og skriver dritt på nettet.


    Jeg skal klage til Dagbladet, men de sletter aldri noe.


    Du må være som en muslim, eller noe, hvis du ikke klarer å lese den setningen riktig.


    Erik RIbsskog



    2

    anbefalinger


    Stilig Kis sa, i dag, kl 10.45:


    RE: 60 meter?


    Ok, men da er det vel ikke så ille å være forfulgt av mafian hvis det bare er det som skjer?



    1

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, i dag, kl 10.52:


    RE: 60 meter?


    Nei,


    de/dere forfølger vel folk overalt.


    Sånn som han i Sopranos, som var forfulgt av mafian.


    Han satt sommerhytta, så kom mafian med en båt, med svært stereoanlegg, og ankra opp rett utafor der de satt og spiste.


    Og ødela ferie-idyllen, ved å spille musikk på full guffe.


    Så 'mafian', (hvem nå den jeg er har overhørt jeg er forfulgt av er), de har vel utallige måter å tulle med folk på, hvis jeg skulle gjette.


    Hvis det ikke er Toska & Co., som mentes med 'mafian' i Oslo, i 2003.


    Og at de som tuller nå er politiet?


    Hva vet jeg.


    Erik Ribsskog



    4

    anbefalinger


    Stilig Kis sa, i dag, kl 11.08:


    RE: 60 meter?


    Oi oi oi…


    Ikke bare er du helt klart pedofil, men du er jo gal i tillegg. Det trenger man ikke være muslim for å forstå.



    2

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, i dag, kl 13.29:


    RE: 60 meter?


    Hvis jeg sier 'jeg er ikke sinnsyk, dessverre'.


    Så betyr ikke det, at jeg skulle ønske jeg var sinnsyk.


    Det er noe som kalles ironi.


    Som ikke muslimer skjønner.


    Så hvis jeg skriver at 'jeg kjente ikke noen 8-9 år gamle jenter på Bergeråsen, dessverre'.


    Så er det ironisk ment, det er ikke sånn at jeg da skulle ønske at jeg kjente noen 8-9 år gamle jenter.


    Det er sånn som kalles ironi, når man skriver dessverre sånn.


    Hvis dere muslimer skal tolke alt bokstavelig, og dere ikke skjønner sarkasme, ironi og humor osv., og skal straffe folk på debattforum, så ødelegger dere landet.


    Så skjerpings til muslimene i Norge, som driver å forfølger folk.


    Erik Ribsskog



    2

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, i dag, kl 11.12:


    RE: 60 meter?


    Ta å stapp hue ditt opp i f*tta di da.


    Dere i Tveita-gjengen, eller hvem dere er, ødelegger æren til landet.


    Den beste nordmannen, (meg), har blitt jaget til utlandet.


    Og politiet er så redd for Tveita-gjengen, at de ikke tørr å gjøre noe.


    Eller de spiller på lag, eller hva de gjør.


    Dere er landsvikere hele gjengen uansett.


    Dette er ukonstitusjonelt, og dere ødelegger æren til landet.


    Hva tror dere at andre Nord-Europeere, tror om Norge, som har en hovedstad som er så råtten, med så råtne folk som dere?


    Erik Ribsskog



    1

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, i dag, kl 11.24:


    RE: 60 meter?


    Og hvis dere kaller vanlige folk som meg for pedofile.


    Så normaliserer dere det å være pedofil.


    Så det blir snart ikke noe skjellsord lenger, hvis dere bruker det feil, sånn som dere gjør.


    Da hjelper dere de som faktisk er pedofile, for ingen kommer til å tro det neste gang noen sier at noen andre er pedofile.


    For dere har misbrukt ordet.


    Erik Ribsskog








    http://www.dagbladet.no/2010/03/31/nyheter/toska/paskenotter/humor/11027920/?commentId=4537586#comment_4537586

    PS.

    Her er selve konkurransen, (som egentlig ikke var på Dagbladet.no, men i et fengsels-blad):

    makkapelle

    http://www.dagbladet.no/2010/03/31/nyheter/toska/paskenotter/humor/11027920/

  • Jeg skrev om Toska og Tveita-gjengen osv., på Dagbladets kommentarsystem




    Det norske språket har forrandra seg mye siden jeg dro til England som flyktning fra noe 'mafian' som jeg overhørte at jeg var forfulgt av, i Oslo, i 2004.


    Da fantes det et ord som het 'siden'.


    Men men.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    5

    anbefalinger


    Kenny E sa, 2 timer og 56 minutter siden:


    RE: For to år flira folk da jeg prøvde meg på klassisk sprint


    "England som flyktning fra noe 'mafian' som jeg overhørte at jeg var forfulgt av"


    Du var flyktning fra noe "mafian"?


    Noe sier meg at du ikke har lært deg norsk siden 2004, så antar du fortsatt flykter fra "noe mafian"…?


    Jeg hadde S i norsk på ungdomsskolen jeg.


    Svelvik ungdomsskole, i 8. klasse vel.


    Kanskje jeg har bodd for lenge i Oslo?


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    4

    anbefalinger


    Kenny E sa, 2 timer og 46 minutter siden:


    RE: For to år flira folk da jeg prøvde meg på klassisk sprint


    Da vil jeg ikke vite hvordan du bestakk læreren din…..


    Jeg trengte ikke å bestikke noen lærere.


    Jeg er oldenevø av Asbjørn Dørumsgaard, dikteren.


    Jeg fikk også S i matte, samfunnsfag og kristendom.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, 2 timer og 47 minutter siden:


    RE: For to år flira folk da jeg prøvde meg på klassisk sprint Valgt innlegg


    'Mafian' er forresten det de sa i Oslo.


    Jeg overhørte, i Oslo, at det ble sagt om meg, at: 'jeg har hørt at han er forfulgt av mafian også, jeg'.


    Men hvem den her 'mafian' er..


    Kan det være Tveita-gjengen og Toska og de tro?


    Jeg har prøvd å spørre politiet, men de nekter å si hvem den her 'mafian' er, enda jeg er i HV i Oslo.


    Så her er det store samfunnsproblemer i Norge.


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://www.dagbladet.no/2010/02/18/sport/ol_i_vancouver/ol_2010/10456691/?commentId=4293097#comment_4293097

  • Jeg sendte en e-post til kunsthandler Ulving, i Tønsberg







    Google Mail – Spørsmål angående Ingeborg og Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Spørsmål angående Ingeborg og Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Feb 7, 2010 at 6:04 PM





    To:

    ulving@ulving.no



    Hei,

    jeg er barnebarn av Ingeborg og Johannes Ribsskog, som bodde ute i Nevlunghavn.
    Jeg bodde hos min mor Karen, i Larvik, og var mye ute hos min mors foreldre i Nevlunghavn, på 70-tallet.

    De hadde jo et stor hus, fult av antikviteter og malerier.
    Ikke vet jeg hvor alt har blitt av, men jeg får ikke et øre i arv, enda min mor døde i 1999.
    Så alt er brukt opp, etter at min morfar døde i 1985, vil jeg si.

    Men men.
    Men jeg driver og prøver å finne ut mer om hvorfor jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'?

    Er det Toska og de, som menes med 'mafian' tror du, du som var innblandet i Munch-ranets oppklaring?

    Ditt navn, kunsthandler Ulving ble nemlig ofte nevnt, i mine besteforeldres hjem, i Nevlunghavn.

    Var det ting etter min mormors onkel, Holger baron Adeler, de solgte.

    Har min tante Ellen og onkel Martin solgt noe av bestemors dødsbo hos deg, for jeg har som sagt ikke fått et rødt øre.

    Hva symboliserer fluen og hornene på din webside med net-adresse, forresten?
    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Her kan man se det store skipperhuset, som min mors foreldre hadde, i Nevlunghavn, på 70 og 80-tallet:

    img299

    Huset var fullt av antikviteter og malerier og fine antikke møbler.

    Spesielt i første etasjen.

    Det var skap fulle av antikk sølv, og det var møbler som var for fine til å sitte i.

    Og de dro også til London, og kjøpte og solgte antikviteter.

    Folk dro helt fra Oslo, for å se, mener jeg.

    Men nå døde bestemor Ingeborg i sommer.

    Og hun solgte huset i Nevlunghavn, og kjøpte en rekkehus-leilighet i Stavern, som hun solgte igjen, på 90-tallet.

    Og da flyttet hun inn i en eldrebolig, som hun leide av Larvik kommune, i Nevlunghavn.

    Så huset og alle antikvitetene og all kunsten og alt mulig, det er nå forsvunnet.

    Ingenting er tilbake.

    Ny verdensrekord i sløsing.

    Men men, sånn er det.

    Men det sier seg selv, at noe nok må være galt, mener jeg.

    Et hus fullt av fine antikviteter og kunst, kan jo ikke bare forsvinne sånn uten videre.

    Det må jo ha vært verdt mange millioner, selv på 80-tallet, og enda flere millioner idag.

    Hva har skjedd her?

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ranet av Munch-museet – et ‘æresdrap’ på et maleri?

    madonna_munch

    Jeg var og trente idag, og da tenkte jeg på det, at det kan jo virke som at det finnes en Fjerne Østen-imperalisme, i Vesten idag.

    Inspirert av taoismen.

    Vi har solstråle-tegnet, (som var på det japanske marineflagget, under 2. verdenskrig), på toalettet på Victoria Station-senteret, i London, og i logoen til University of Sunderland, og mange andre steder.

    Så sånn var det.

    Er det noe i taoismen, (en religion som finnes i det fjerne Østen), som sier at mørkt hår er bra, og lyst hår er dårlig?

    (Som jeg har vært inne på, på bloggen tidligere).

    For taoismen går jo på motsetninger, (som i jing og jang-figuren).

    Svart og hvit, natt og dag, god og ond, og mørkt hår/lyst hår?!?

    Vi vet, at Munch-museet, er sponset fra Japan.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne en link til dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    Det er inngått en sponsoravtale mellom Idemitsu Petroleum Norge AS og Munch-museet. Sponsorbeløpet på 4 mill kroner skal gå til forskning på og konservering av Edvard Munchs malerier Skrik og Madonna.

    [..]

    Idemitsus morselskap, Idemitsu Kosan Co. Ltd., som er et uavhengig japansk oljeselskap, har også tidligere vist seg som en generøs sponsor for Munch-museet. I 1991 ble det undertegnet en avtale på ca. 57 mill kroner til påbygg og rehabilitering av museet. Som gjenytelse ble det arrangert en større Munch-utstilling i Japan, og det ble inngått en avtale om at det årlig gjennom 15 år skulle lånes ut tre Munch-malerier til Idemitsu Museum of Arts i Tokyo. Det 13. utvalget i denne roterende utstilling sendes til Tokyo i høst.

    http://www.kulturetaten.oslo.kommune.no/sok/90424%20http://www.kulturetaten.oslo.kommune.no/article90424-6863.html

    PS 2.

    Så kan man tenke på det ovenfor, at Munch-museet, har sendt tre verdifulle malerier, i året, til Japan, siden 1991.

    Likevel ble de ranet, i 2004 vel.

    Hvordan kan det ha seg, at sikkerheten var så dårlig, på Munch-museet.

    Hvorfor har de ikke brukt noen av sponsorpengene, eller noen av pengene fra Oslo kommune og staten, til å sikre de verdifulle maleriene bedre?

    Hvorfor lærte de ikke noe av utfordringene i forbindelse med å sende tre verdifulle malerier, hvert år, til Japan?

    De må da ha hatt et stort fokus på sikkerhet, i forbindelse med at maleriene ble sendt til, og vist ut i, Japan.

    Hvordan kan de ha unngått å tenke på sikkerheten i Oslo, når sikkerhet må ha vært veldig fokusert på, fra Munch-museet, i forbindelse med utlånsavtalen, med det japanske firmaet?

    Dette henger ikke på greip, vil jeg si.

    Var det en ‘mørkhåret mafia’/yakuza/taoister, som ville redde æren til de mørkhårede, ved å lage en snedig plan, for å ødelegge maleriet som viste en mørkhåret kvinne naken, (‘Madonna’).

    Var det dette som var den egentlige grunnen til Munch-ranet, (og Nokas-ranet)?

    Hvem vet, men det var en tanke som streifet meg, da jeg var og trente idag, ihvertfall, mens jeg dreiv og svømte i bassenget på treningsstudioet Spindels, på Adelphi Hotel, her i Liverpool.

    Så vi får se hva som skjer.

    Det blir sikkert spennende, hvis vi får se det.

    Vi får se.

    PS 3.

    Ja, og da glemte jeg å ta med det, at hovedpoenget, det var jo det, at ranerne skadet maleriet ‘Madonna’, like etter ranet.

    Folk hadde visst sett at de hadde dengt løst på maleriet osv., for å få det ut av ramma og da skada de visst bildet da.

    Var denne skadingen bevisst, er det altså jeg lurer på nå, og kanskje selve hovedhensikten med Munch-ranet?

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om det, som jeg nevnte, i PS-et ovenfor, at maleriet ‘Madonna’ ble skadet under Munch-ranet:

    En 38-åring fra Østfold, som er tiltalt for medvirkning i Munch-ranet, har oppgitt David Toska som oppdragsgiver i ny politirapport. 38-åringen sier til politiet at “Madonna” er skadet

    http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.343308

  • Dette er fra ifjor. Jeg publiserte det da, men da klagde hun Linn så mye, så jeg sletta det igjen. Nå har hun gifta seg nå da, så prøver igjen. (N)

    Heisann
    Linn,

    Between
    Linn
    T. Korneliussen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    5:20pm
    Feb 5th

    har
    du noe kontakt med David og Erik Dahl og dem for tida eller.

    Bare
    lurte.

    Jeg har ikke hatt så mye kontakt med dem sjæl
    må jeg si, det virka som om det var noe som foregikk i Oslo,
    med noe mafia-greier, eller noe sånt noe, før jeg dro
    til utlandet, så jeg vet ikke om du har hørt noe om det
    f.eks.?

    Mvh.

    Erik

     

    Linn
    T. Korneliussen

    Today
    at 2:56pm

    hei,nei
    jeg har ikke snakka med Erik siden vi jobba sammen, og David snakka
    jeg sist med i 2001 eller 2002…Han hadde en fest en gang når
    vi var sammen der d var noen fra A-gjengen eller B-gjengen…tror
    jeg. Abba het han ene…

    Linn

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:04pm

    Hei,

    var
    det den festen på Bjørndal, hos David og Roger vel, når
    du hadde egentlig flytta til Bergen eller noe?

    Jeg viste at de
    folka var noe kriminelle osv., men jeg visste ikke at dem var i
    A-gjengen eller B-gjengen.

    Jeg husker David sa at vi måtte
    oppføre vårs ordentlig der, og de folka på festen
    begynte å si sånn at, dem sjekker opp dama di osv., til
    David, når jeg og Erik Dahl prata med deg, så det var vel
    litt ampert der da.

    Jeg dro til byen husker jeg, dere ble vel
    igjen og festa.

    Men men samme det.

    Jeg har hatt noe
    problemer med noe mafia greier i Oslo, overhørte jeg på
    Bjørndal i 2003 bl.a., og jeg mistenker at David kan ha vært
    involvert, på den måten at han skulle hjelpe de folka å
    få tak i meg da.

    Men jeg vet jo ikke sikkert hva som
    foregikk da, men David begynte plutselig å ringe mange rare
    telefoner til meg, i desember 2003, og skulle ha meg med i en bil
    nede ved Gunerius bl.a., samme dagen, var det vel, som jeg overhørte
    at jeg var forfulgt av ‘mafian’ da, som dem sa.

    Og seinere så
    skulle David absolutt møtte meg, når han skulle plukke
    opp en julegave til Melina, var det vel han sa.

    Og også
    en fest en fredag, i februar eller mars eller noe, som han ringte og
    skulle ha meg med på, synes jeg hørtes litt rar ut.

    Men
    men, det er sånn det er.

    Det er jo mye som har
    skjedd.

    Jeg fikk en e-post av David for en del uker siden, men
    jeg har ikke svart, men jeg får se hva som skjer.

    Det
    var vel kanskje en del som foregikk i Oslo, på den tiden vi
    jobba på Rimi Nylænde og, men jeg var vel ganske stressa
    rundt den tida, så jeg fikk vel ikke med meg alt som
    skjedde.

    Men nå får jeg se om jeg får gjort
    noe jobb her.

    Jeg har sent e-post til SMK osv., så det
    blir spennede å se om dem får ut fingeren, eller hva man
    skal kalle det, i forbindelse med å si hva som foregår
    osv.

    Så det blir spennende å se, skal jeg se om
    jeg finner link:

     

    Linn
    T. Korneliussen

    Today
    at 3:22pm

    d
    var en fest hos mora t David. David Toska var på en fest også,
    men jeg husker ikke hvor vi var…Alt skjedde i høsten 1999 og
    våren 2000.David ble mer og mer voldelig og han var jo sykelig
    sjalu, så jeg orka ikke mer.Han trua med å drepe meg når
    jeg flytta, men han mente d nok ikke.Men han va ustabil og hadde nok
    problemer med masse rart.
    Håper alt ordner
    seg for deg.
    Linn

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:28pm

    Ok,
    jeg trodde det var noe lureri her jeg, så klarte å legge
    de forrige postene på bloggen.

    Det var kanskje ikke så
    smart det, men nå er det vel litt sent, så nå tar
    jeg med alle de her postene på bloggen jeg.

    Selv om det
    kanskje ikke var så smart, men vi får se hva som
    skjer.

    Kanskje myndigheten osv. får ut
    fingeren.

  • Kan det at jeg ikke får rettighetene mine fra politiet ha sammenheng med NOKAS-saken? (In Norwegian)

    Ja, det her høres kanskje rart ut.

    Og det var ikke akkurat det første jeg har tenkt på av sammenhenger, med at jeg overhørte i 2003, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, av flere personer.

    Siden jeg pleide å følge med i nyhetene hver da, så viste jeg godt, at det ikke stod noe i norske aviser, om noe ‘mafian’.

    Så jeg stolte ikke på politiet, siden de ikke har oppdatert folk om den her mafian.

    Så jeg dro til Sunderland, høsten 2004, for å studere.

    Det som skjedde, var at HiO tulla så mye, med å godkjenne fagene mine, og lånekassa tulla så mye, med å sende meg studielånet, at jeg mista kontrollen, på følgende.

    1. Studiene i Sunderland, siden jeg måtte ringe Norge hele tida, for å ordne med studilån, og få godkjent fagene i Sunderland og jeg hadde også noen smålån, billån osv., i Norge, som jeg måtte få utsettelse på, til jeg fikk studielånet, så jeg prøvde å ringe 4-5 kreditorer, en gang i måneden.

    2. Men da jeg ringte disse 4-5 kreditorene, så trodde jeg jo, at jeg kom til å få studielånet innen en måned.

    Men, det tok jo fire måneder.

    Så tilslutt, så hadde jeg lovt pengene så mange ganger, at det ble bare dumt å ringe på nytt, og prøvde å forklare det samme om igjen og om igjen.

    Og det var kronglete også fra England, siden jeg bare hadde en norsk mobil.

    Det er ikke så lett å kjøpe mobil i England, når man ikke vet reglene og sånn for det, og vi hadde en telefon i gangen, men da måtte man ha sånn spesielt kort, som også var kronglete å forstå.

    Så da ble det den norske mobilen.

    Men men.

    Så jeg mista kontrollen på studiene i Sunderland, og på lånene i Norge, takket være disse problemene, må jeg vel si, for det meste med HiO og Lånekassa da.

    Så da jeg fikk studielånet mitt, i januar 2005, så bestemte jeg meg for å prøve å finne et sted å bo, og prøve å få meg jobb.

    For jeg ville ikke fortsette studiene, for jeg var såpass mye forsinket, så jeg så ikke hensikten med det.

    Men jeg hadde jo mye penger, så jeg kunne jo etablere meg, og få meg en jobb.

    Vi måtte bytte leilighet i Sunderland også, samme uke, så da dro jeg heller til London, siden utenlandsstudieveilder, ved HiO Ingeniørutdanningen, Frode Eika Sandnes vel, han og hans kamerat fra Sunderland, hadde fortalt meg våren 2004, at i Sunderland, så var arbeidsmarkedet så vanskelig, at norske studenter ikke hadde sjangs til å få seg jobb.

    Så jeg dro til London da, siden det hørtes ut for meg, som et sted, hvor det burde være enklere å få seg jobb og leilighet da.

    Men, jeg overhørte at noen folk ved Kengsington, noen Chelsea-supportere, tror jeg, ikke likte at jeg gikk i gatene dems, nærmest.

    Så jeg ble liksom overvåka bare jeg gikk innom Harrods eller hvor jeg gikk hen, for å kjøpe aviser for å finne leiligheter og sånn da.

    Jeg så og hørte at folk tok opp mobilen, en kar i slutten av 20-åra vel, tok opp mobilen, ta jeg gikk inn på Harrods, og ringte og sa, at nå er han på Harrods.

    Så hva det var, det veit jeg ikke.

    Men sånt ble bare værre og værre.

    Så jeg dro til Heathrow, og fant ut at jeg dro fra England, og endte opp med en flybillett til Amsterdam.

    Og der var det ikke så lett å finne jobb, for jeg prata jo ikke nederlandsk.

    Jeg var å så på et rom i et bokollektiv, ute i Amstelveen, tror jeg det heter, men jeg fikk ikke det rommet.

    (Det var forresten noen underlige skruer.

    To nederlandske, litt feite, folk, som dreiv med Java-programmering, (som jeg også kan en del av fra studier osv).

    Og der hos de, så bodde det en dansk unggutt.

    Og han pratet jeg engelsk til, for jeg vet at unge danske folk ikke forstår norsk så godt.

    Og han skulle jeg liksom ta over rommet til da.

    Jeg syntes det virka greit først, for det var jo vaskemaskin og sånn der.

    Og da hadde jeg bodd på hotell, i flere uker, og da måtte jeg kjøpe reine klær og sånn, for jeg fikk vel ikke vaska så mye der.

    Men de her, litt tjukke, java-folka, de plukka meg opp, like ved senteret i Amstelveen, eller et sted der, som jeg tok en slags trikk til vel.

    Men, så hadde de vært og kjøpt iskrem.

    Jeg lurer på om det var noe hint at de var homo?

    Og at danske unggutten, kanskje 18-19 år, som var vel minst 10 år yngre, enn de her folka, som jeg syntes virka snobbete, til å være data-folk.

    De virka mer som snobber enn som nerder, for å si det sånn.

    Så jeg lurer på om han danske gutten der var noe slave for dem, eller noe(?)

    Uansett, så fikk jeg ikke det rommet da, jeg tenkte ikke sånn da, det er bare noe jeg lurt på i ettertid.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, jeg syntes jeg overhørte noe greier, at noen engelske folk var etter meg, på hotellet der, i Amsterdam, så jeg dro til Frankfurt, denne gangen med toget.

    (Hva som egentlig foregikk, det er jeg ikke sikker på.

    Men jeg har jo overhørt, før det her, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og etter det her, så har jeg overhørt, at jeg har blitt brukt som noe ‘target-guy’.

    Så det var vel antagelig noe i forbindelse med de her tinga da, får man vel tro.

    Noe sånt.

    Så var jeg så lei av bli gjenngjent osv.

    (Ja, jeg vet det høres rart ut at jeg skulle bli gjennkjent nede i Europa osv., men sånn virka det for meg da).

    Men men.

    Så jeg dro til USA, (som jeg har skrevet om på bloggen), og ble sendt tilbake.

    Det har jeg vel skrevet om i en ‘label’:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Detroit%20Airport%20Immigration%20Control

    Så ble jeg sendt tilbake til Oslo da, av amerikanerne i Detroit.

    Og da var jeg en natt på hotellet på Gardermoen, mens jeg venta på kofferten min, som amerikanerne holdt tilbake en ekstra dag, for å se gjennom da.

    Så sånn var det.

    (De skrev en lapp om at de hadde funnet en lighter i kofferten min, så derfor var den blitt holdt tilbake en ekstra dag av amerikanerne).

    Men men.

    Så dro jeg til Danmark, et par dager, så til Finland, men der var det ikke så gjestvennlig, synes jeg, så jeg havna på et fly til Munchen.

    Så tog jeg toget til Berlin, og så videre til Paris.

    For amerikanerne hadde skrevet noe greier i passet mitt, så jeg satsa mer på å ta toget etterhvert, for da ble ikke passet sjekka, så ofte.

    I Paris, så viste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre.

    Jeg hadde jo egentlig rømt fra Norge, for jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og fransk det snakket jeg jo ikke.

    Jeg lærte noe fransk, så jeg klarte etterhvert å si ‘sandwich avec jambon et fromage si vol plaise’.

    Noe sånt.

    Som betyr baguette med ost og skinke.

    Noe sånt.

    Så jeg prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre.

    Jeg kjøpte medlemskap i et sånn selskap som het ‘Logica’.

    Og da kunne jeg få meg leilighet.

    For da hadde jeg 8.000 euro, eller noe, igjen av studielånet.

    Så da fikk jeg lov å leie leilighet, selv om jeg ikke hadde jobb.

    Og jeg ringte på en leilighet, men det var litt halvhjerta.

    For hva skulle jeg gjort, i Paris, med leilighet.

    Jeg hadde vel ikke fått noe jobb, når jeg ikke snakka fransk?

    Nei, jeg trokke det.

    Så jeg ble boende på hotell da.

    Og jeg kunne jo ikke sitte inne på hotellrommet hele dagen.

    Da ville nok hotellmedarbeiderne begynte å lure på meg, tror jeg, hva jeg var for en skrue.

    Så jeg pleide å dra på en irsk pub, i Montemartre, tror jeg det het.

    Like ved der Moulin Rouge ligger vel, (som jeg ikke var på).

    (Men jeg var å trente en gang, på et treningsstudio ikke så langt unna.

    Og det kosta ca. 200 norske tror jeg.

    Så Paris kan nok måle seg med Oslo omtrent, når det gjelder levekostnader.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, på den irske puben, som het O’Sullivans, eller noe.

    Jeg får sjekke det.

    Her var linken:

    http://www.osullivans-pubs.com/index2.php?lang=eng&id=news

    Jeg tror det må ha vært den O’Sullivans i Grand Boulevard, som jeg pleide å gå på.

    I Paris var det jo mye sånne cafeer og sånn.

    Men den her puben da, eller hva man skal kalle det, der var det nesten som å gå ut i Norge eller England.

    Mens de fleste stedene i Paris, ble for cafe-aktige for meg, må jeg innrømme.

    Men, men.

    Men på den puben jobba det britiske folk osv, så jeg følte meg nesten hjemme, som hadde bodd i nesten et halvt år i Sunderland og London like før.

    Så sånn var det.

    Selv om det ble litt krangling, om uttalen på ‘Carlsberg’ osv., som jeg må innrømme at jeg kjøpte der.

    Siden jeg var norsk da, i Paris, så virka det litt hjemmelig, med dansk øl.

    Og da mente jeg at det uttaltes Carlsberg da.

    Mens han bartenderen på den irske puben mente at det uttaltes ‘Carlsbørg’ da.

    Men jeg mener, at siden det her var i Frankrike, så kunne man ikke bruke engelsk uttale.

    Da var det mer riktig å bruke norsk uttale, mente jeg da.

    Selv om det var en irsk pub.

    Men men, jeg krangla ikke om det her da, jeg bare oppfatta det som at han bartenderen retta på uttalen min, når jeg sa Carlsberg og ikke Carlsbørg.

    Men men.

    Men på det stedet gikk det faktisk ann å treffe folk.

    Jeg traff ei dame fra Sør-Frankrike, som sa at folk i Nord-Frankrike var litt kalde noen ganger, men folk var mer gjestvennlige i Sør.

    Hvis hun ikke var fra Spania(?)

    Noe sånt.

    Og jeg traff en pen dame fra Færøyene, som studere kunst i Paris, som jeg pratet litt med på norsk da, utrolig nok.

    Jeg spurte henne på engelsk hvor hun var fra.

    Så sa hun ‘Faro Islands’ da, eller noe.

    Så spurte jeg på norsk, ‘forstår du norsk da’.

    Og det gjorde hun gitt.

    Hun satt sammen med masse dansker, ved et bord der da.

    Men jeg lot de og henne være i fred, (jeg bare prata med henne ved bardisken), for jeg ville ikke begynne å blande meg med alle de, for jeg hadde jo de problemene jeg hadde nevnt, og var litt stressa pga. all reisingen osv., så jeg lot de bare være i fred.

    Men men.

    Men jeg traff tre norske damer der og.

    Som var på studietur, en helg eller en uke i Paris.

    De var litt imponerte over at jeg hadde vært på invalider-domen, husker jeg, og sett på graven til Napoleon.

    Jeg var litt stressa av alt som hadde foregått, og vi drakk noen øl og sånn, selv om ei av de dro tilbake til hotellet, med en gang.

    Men men.

    Så nevnte jeg vel alle landa jeg hadde vært i og sånn da.

    Men jeg nevnte vel ikke det her med ‘mafian’.

    Men jeg nevnte vel såvidt noe annet.

    Og det var at, jeg hadde jo slutta som butikksjef i Rimi, i 2002, pga. at jeg ble tulla med så mye, og ikke tatt seriøst, av lederne i firma, må jeg si, enda jeg hadde jobba i Rimi i bortimot ti år da, og nesten alltid stått på og jobba som en virvelvind omtrent, i butikken, i håp om å få en karriære der da.

    Men men.

    Men så ikke.

    Så jeg bestemte meg for å finne nye jaktmarker.

    Men, familien min, de har aldri vært så enkle å kommunisere med.

    Jeg har egentlig ikke vært så på bølgelengde med de.

    Så jeg tror at de kanskje ikke fikk med seg grunnen til at jeg slutta i Rimi.

    Ikke fordi jeg ikke klarte å jobba der mer.

    Men fordi jeg ønsket å få noe mer ut av livet, og jobbe et sted jeg ble tatt på alvor, sånn at jeg virkelig kunne gjort en innsats, i samarbeid med andre oppegående folk da, istedet for å bare bli tulla med, som det virka som var hovedregelen i Rimi, ihvertfall ovenfor meg.

    Så jeg ble litt nedfor av å slutte som butikksjef og da, for jeg syntes det virka som om familiemedlemmer osv., ikke skjønte hva som foregikk, at jeg ville ha mer ut av livet, og kanskje trodde at jeg var en taper, eller noe, fordi jeg sluttet i ‘slavejobben’, hvor jeg tullet med, i Rimi.

    Hva vet jeg.

    Men det var litt rart ihvertfall.

    Og jeg kontaktet en gammel kamerat fra Bergeråsen da.

    Christian Grønli, som bodde i Spania.

    Han og broren hans Petter, de var kameratene mine på Bergeråsen da, på begynnelsen av 80-tallet.

    Men mora, Tove Grønli, døde, så Petter og Christian flytta til faren sin, Carl-Otto Grønli, tror jeg, i Mexico, og så flytta de seinere til Spania da.

    Men, jeg ble etterhvert ganske flink på internett, siden jeg pleide å koble av fra Rimi butikksjef-jobben, med å sitte foran pc-en om kvelden, og chatte med folk jeg kjente fra jobb og gjennom kamerater og gjennom nettet da.

    Så jeg sporte opp Christian på nettet da, for jeg hadde ikke så mye kamerater på den tida her.

    Og jeg sporte også opp hun kusina mi, Rahel Savoldelli, på internett, på den her tida, bare for å høre hva som skjedde, for jeg hadde ikke så bra kontakt med de andre på morssiden i familien.

    Men jeg lurte på om kanskje Rahel var litt normal da.

    Men begge disse har jo også vært på Facebook-siden min, og senere forsvunnet da.

    Så det var vel kanskje ikke det mest vellykka jeg har gjort, å kontakte disse, på e-post osv.

    Men, jeg var litt nedfor da, pga. overarbeid og problemer på jobben og mangel på venner osv.

    Men men.

    Så sier Christian Grønli da, at han studerer grafisk design i Barcelona.

    Siste året av en bachelor-grad, eller noe.

    (Selv om han nå vel jobber med noe med utleie av eiendom, tror jeg).

    Noe sånt.

    Så sier han at han skal ha en oppgave, å lage en montasje av et museum.

    Og da ville han lage en montasje av Munch-museet, siden han var norsk.

    Og en annen kamerat av han, hadde ikke sendt bilder likevel.

    Så sånn var det.

    Men han Frederic, fra Rimi Bjørndal, som var assistent der.

    Han hadde vist meg, på en bytur med jobben, (fordi jobben hadde vunnet en premie, så butikksjef Irene tok med alle på jobben, på Peppes og på en slag Ole Paus-revy, på SAS-hotellet).

    Så sånn var det.

    (To rustne herrer, eller noe, som var kjedelig, må man vel kanskje si.

    Ihvertfall etter noen øl på Peppes.

    Men men).

    Mer da.

    (Jeg lurer på om noen av utlendingene på jobben skulle spandere Jägermaister, eller noe, etter revyen.

    Men da siterte jeg vel tremenningen min Øystein Andersen, som han hadde sagt til kameraten min, fra Larvik, Frode Kølner, som jeg hadde invitert, til 18-års dagen min, tror jeg det var.

    At, Jägermeister er hostesaft.

    Det sa ihvertfall Øystein.

    Så jeg tror ikke han er Illuminati.

    Men Frode Kølner, han skulle lege Jägermeister-flaska, oppi frysern til Haldis.

    På det gamle rommet mitt.

    Hvor det lå mye umerka kjøtt.

    Hm.

    Så jeg tror det er mer sannsynlig at Frode Kølner er noe Illuminati, enn at Øystein Andersen er det da, for å si det sånn.

    Uten at jeg skal si det sikkert.

    Men men.

    Sånt kan kanskje forrandre seg og, det er mulig.

    Jeg husker det her bare sånn vagt, men det er mulig det var snakk om noe Jägermaister, etter den her Ole Paus-revyen på SAS-hotellet da, men at jeg antagelig sa at det var hostesaft, eller noe annet, det er mulig.

    Noe sånt kanskje, jeg var litt full, så jeg skall ikke si det sikkert.

    Men men.

    Frode Kølner, han tok ihvertfall med seg kameraten sin, og dro fra 18-års dagen min, før vi begynte å drikke.

    Dem skulle egentlig ligge over der, tror jeg, på Bergeråsen, i Leirfaret.

    Men han virka som at han var redd for noe, eller at han kjeda seg.

    Noe sånt.

    Han tok ihvertfall med seg Jägermaisteren sin, og stakk da.

    Kanskje det var kjøttvarene til Haldis han reagerte på?

    Hvem vet.

    Søstra mi, skulle absolutt ha med med og Frode bort på Sandvika.

    En strand, mellom Berger og nesten Sande.

    Jeg dro aldri til Sandvika.

    Jeg tror jeg har vært der tre ganger, eller noe.

    En gang med klassen, på Sande vidergående, i 2. klasse.

    En gang med Frode Kølner og søstra mi, når Frode hadde bil da, som han hadde kjørt med fra Larvik da.

    Og en gang med fettern min Ove, og søstra mi, og Heidi, kusina mi.

    Da vel Ove kjørte, tror jeg.

    Det var vel før jeg fikk lappen kanskje.

    Men vi traff Monika Nebel.

    En av de peneste jentene i Svelvik vel, må man vel si.

    Og da hadde visst jeg hatt noe slim i tryne, var fetteren min, Ove, så snill å fortelle meg, _etter_ at Monika Nebell hadde vært borte hos oss, som nettopp hadde hoppa fra brygga da.

    Så hadde jeg fått saltvann i nesa da, og noe slim kom ut i tryne, eller noe da, visstnok.

    Appetittlig nok.

    Men Ove sa ikke fra med en gang.

    Neida, etter at Monika Nebel hadde gått bort til oss, for å si hei da, og gått tilbake igjen, i bikini, eller badedrakt, eller noe da sikkert.

    (Kanskje jeg skulle ha dratt dit oftere?)

    Bare fleiper.

    Også var jeg der sikkert en gang eller to, som 10-11 åring, med faren min, mener jeg å huske.

    Men det var kanskje for å hente Christell eller Haldis, eller noe.

    Det er mulig.

    Men men.

    Men da lånte jeg det kameraet av han Frederick på jobben da, på Rimi Bjørndal, hvor jeg da jobbet som låseansvarlig, ved siden av studier, på HiO.

    Det her var nok i 2003, vil jeg gjette.

    Høsten 2002, var det kanskje.

    Eller november 2002 kanskje.

    Noe sånt.

    Så lånte jeg kanskje det digitalkameraet, i februar 2003, eller noe.

    Og tok en haug av bilder, en søndag, eller noe, av munch-museet da.

    Christian sa at han ville ha bilder av hele bygget.

    Særlig ved kafeteriaen og inngangspartiet der.

    Jeg syntes nok det var litt rart å ta bilder av Munch-museet sånn.

    Men, jeg var ikke helt ovenpå, på den her tida, etter at jeg slutta som butikksjef.

    Jeg var veldig overarbeida, og sliten, og deprimert, og hadde vel ingen venner omtrent lenger da, vil jeg si.

    Jeg hadde noen kamerater, Glenn Hesler og David Hjort.

    Men de mista jeg mye kontakten med, etter at jeg fikk problemer på jobb, og så skikkelig utslitt og overarbeida ut osv.

    Da ville ikke han Glenn ha så mye mer med meg å gjøre, mener jeg å huske.

    Og han David hadde blitt så feit, og nesten gifta seg med Belina, så jeg hadde ikke så mye med dem å gjøre heller.

    Og broren min, Axel, han hadde vært et år i Spania, og blitt enda tøffere, og enda mindre sosial.

    Så jeg hadde ikke så mye med han å gjøre heller, på den her tida.

    Og søstra mi, hun hadde jeg vel litt kontakt med, men det var vel ikke sånn kontakt, når det gjaldt kommunikasjon, kanskje akkurat, det var vel mest besøk en gang iblant, på julaften osv., pleide jeg å dra dit, for jeg hadde ikke lyst til å sitte hjemme aleine på julaften.

    Men det var kanskje litt storforlangende av meg, å spørre om å få være der på julaften, det er mulig.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så jeg hadde ikke så mange kamerater da.

    Jeg hadde jo noen studiekamerater fra HiO da, og kollegaer fra Rimi Bjørndal.

    Og han Dag Anders Rougseth, fra HiO, han pleide jeg å ta en øl sammen med, etter skolen noen ganger, men jeg kjente jo ikke han særlig bra da, bare siden skoleåret 2002/03.

    Så sånn var det.

    Så jeg syntes ikke jeg kunne si nei da, når Christian, som omtrent var bestekameraten min, et år eller to ihvertfall, på Bergeråsen, spurte om jeg kunne ta bilder av Munchu-museet da.

    Men, da jeg studerte i Sunderland, så nevnte jo foreleseren, i E-Commerce, tror jeg, et slags datasikkerhetsfag, siden e-handel går mye på datasikkerhet på nettet osv.

    Han nevnte vel Munch-ranet, eller om det var en annen lærer, i en eller annen sammenheng.

    Så jeg tenkte litt på det her da, innimellom, om det var noe tull med den bilde-etterspørringa, av Munch-museet, fra Christian Grønli.

    Og det hadde jeg litt i bakhue da, i fylla, på O’Sullivans i Paris, i mars eller april, i 2005.

    Så jeg nevnte vel det såvidt, etter å ha forklart litt om alt det andre som hadde skjedd.

    Til de to norske damene jeg traff, som jeg drakk med på O’Sullivans, at det skulle ikke forundre meg, om jeg var involvert i Munch-ranet også.

    (At Christian kjente noen kriminelle, og at de hadde brukt de bildene til noe planlegging av ranet, for eksempel).

    Så om disse to damene fortalte dette videre, sånn som damer ofte skravler, når de kom hjem fra ferie, for eksempel.

    (Jeg husker ikke hvor de var fra nå, men de var vel fra et sted de og).

    Også har politiet etterhvert skjønt at det var meg, og så har de rullet opp den NOKAS-banden gjennom Christian Grønli da(?)

    Og så, så har politiet inngått en avtale, med NOKAS-folka, Toska og de, at de skulle sone, men da skulle ikke politiet hjelpe meg, ifølge den avtalen.

    Kanskje de NOKAS-folka, var noe ‘mafian’ da(?)

    Og så avtalte politiet, at mafian kunne gjøre hva de ville med meg, som en del av avtalen iforbindelse med NOKAS-rettsakene osv(?)

    Var det sånn dette henger sammen kanskje?

    Er det derfor jeg ikke får rettighetene mine fra politiet(?)

    Jeg sier ikke at det er sånn, men man kan begynne å lure ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Christian Grønli, fra Bergeråsen og Acapulco og Malaga og Oslo og Barcelona, er i farta. (In Norwegian).

    hallo

    Between You and Christian Grønli

    Christian Grønli

    Today at 5:03pm

    Report Message

    Hei Erik!

    Long time no see… hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

    Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden… helt utrolig!!! det er helt sinnsykt… Jeg pappa!!! hhahaha…

    Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden….

    Fortell meg… vi snakkes Erik!

    Take care

    Hilsen

    Christian

    Erik Ribsskog

    Today at 5:25pm

    Hei,

    hvorfor har du sånn ugle-tegn?

    Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

    Vil jeg si.

    Hva er det du har rota deg borti nå da?

    Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

    Mvh.

    Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

    Erik

    PS.

    Christian spillte også på Berger IL, det første året, eller noe, som jeg spillte der.

    Christian var kjent for å ta saksespark, ute på vingen, for å lure motstanderne osv.

    Så det var artig å se på for tilskuerne, i hvertfall.

    Men men.

    Broren hans Petter, var også med.

    Moren dems, Tove Grønli, var en venn av fattern og Haldis.

    Så jeg ble med fattern opp til dem, det første året jeg bodde på Bergeråsen.

    Og hun Tove, mora dems, var mye hyggeligere enn f.eks. Haldis, dama til fattern, og mora til Christell.

    Like før jeg flytta dit, så hadde Petter og Christian, lagd snøhule, sammen med den yngste sønnen, til Ruth Furuheim.

    Og mens Petter og Christian, var inne for å spise, eller noe, så fallt snøhula sammen, og han ble kvælt, han sønnen til Ruth, og broren til Per tror jeg han het, og han eldste husker jeg ikke hva heter nå, men han jobba på verkstedet til fattern, og flytta seinere til Lambertseter.

    Men men.

    Og året etter, så døde Tove.

    Av hjerneslag, sa fattern, etter en stund.

    Kripos kom til Bergeråsen, og skulle undersøke hvorfor Tove døde, for hun var vel ikke mer enn ca. 30 år, eller noe sånt, tror jeg.

    Hun hadde en samboer, fra rundt Glassverket, ved Drammen.

    Jeg tror han het Willy.

    Noe sånt.

    Og han hadde vært sammen med en håndball-keeper, som spillte for Norge, som vi så da vi så håndball-kamp der.

    En gang så vi Lillestrøm-Vålerenga, det var kanskje cupfinale.

    Og vi så nyttårshopprenn.

    Jeg var ganske mye der oppe, for jeg bodde jo aleine, i Hellinga.

    Men så en søndag, når jeg og fattern så skøyter.

    Og Norge vant gull, sølv og bronsje, i EM, var det vel.

    Fattern pleide ikke å være i Hellinga, på søndagsformiddagene, han pleide å være hos Haldis.

    Men den her søndagen, så skulle han se skøyter da, og det synes jeg var artig, for fattern pleide ikke å se så mye sport.

    Så kom han Willy, het han vel, på døra.

    Så åpna jeg døra da, så kjente jeg han ikke igjen omtrent.

    Han var så bleik osv.

    Så henta jeg fattern, så sa’n at Tove hadde daua da.

    Det må vel ha vært vinteren 1982, tror jeg, sånn i februar, eller noe sånt kanskje.

    Jeg tror jeg gikk i femte klasse.

    Så det var vel et par år etter at han sønnen til Ruth Furuheim, døde i hagan dems.

    Det var vel vinteren 79/80 vil jeg tro.

    Og fra ca. 1980, så pleide jeg å henge mye med Petter og Christian.

    Jeg hadde jo videospiller og tv-spill osv., som jeg hadde fått av fattern.

    Så dem pleide å henge hos meg, i Hellinga.

    Og også noen ganger, borte på Sand, hos besteforeldrene mine.

    Og dem var til og med med til muttern og Pia, i Larvik, en helg, en gang.

    Da så vi pønkere i Larvik, med lilla hår, fattern kjørte.

    Det var kanskje i 1981 da.

    Noe sånt.

    Og jeg pleide å henge en del oppe hos dem og.

    Så flytta dem til Acapulco, til faren sin der, i 1982 da, etter at mora dems døde.

    Carl-Otto, heter faren dems, tror jeg.

    Så flytta dem til Malaga.

    Dem var på besøk en gang, på Bergeråsen, etter at dem flytta til Mexico, og da bodde Christian hos meg i Leirfaret, tror jeg, og Petter hos Jørn og dem, tror jeg.

    Christian sjekka opp nabojenta der, Aina, som bodde på andre sida av Leirfaret.

    Aina skreiv kjærestebrev, til Christian, som Christian glemte igjen.

    Så tre-fire år etterpå, så prata jeg med hu Aina neste gang.

    Og da forklarte jeg, at jeg hadde det brevet enda, så da måtte jeg nesten gi det brevet tilbake til hu.

    Så sånn var det.

    Hun var veldig stille og rolig jente.

    Men dem hadde skillpadde, og en gang fikk jeg være med inn i huset dems, og se på skillpadda.

    Skillpadda, hadde fått en kommode, eller noe, over seg, så den hadde sprekk i skallet.

    En annen gang, da jeg gikk opp fra Haldis, etter å robba frysern dems, eller noe, så dukka Aina opp i vindu.

    Så sa hu, at jeg måtte ikke bråke så mye, med den sirena, som jeg hadde festa på den fjernstyrte bilen, som fattern kjøpte til meg, da han var i USA, en gang, om kvelden.

    For hu skulle sove da, sa hu.

    Jeg hadde glemt det, for det pleide å skje ting hele tida, og det her var noen uker siden, da.

    Men jeg pleide ikke å kjøre den radio-styrte bilen da, for det var litt barnslig da.

    Men jeg skulle tulle litt med teskjekjærringa.

    For jeg hadde en ting med henne, etter at hu kjefta på meg oss en gang, siden vi gikk på veien, forbi huset hennes.

    Så jeg satt sirena, som jeg hadde lånt eller kjøpt av Kjetil Holshagen, på den fjernstyrte bilen da.

    Så gikk jeg nederst i Havnehagen da.

    Så var det en del snørriser, som så på, for jeg hadde vel kringkasta det, at jeg skulle tulle med teskjekjærringa.

    Så kjørte jeg den fjernstyrte bilen, bort til huset til teskjekjærringa da.

    Med full sirene.

    Det var en sånn gul sirene, som man kunne ha på russebiler osv.

    Men men.

    Så snudde jeg bilen, like ved gårdsplassen hennes, og styrte bilen tilbake.

    Men jeg gikk ikke inn på eiendommen hennes.

    Så jeg tror ikke jeg gjorde noe galt.

    Og klokka var ikke fullt elleve om kvelden.

    Den var nok halv ti, eller noe sånt, kanskje.

    Så det var litt artig, da fikk jeg tatt hevn på teskjekjærringa, for all kjeftinga hennes.

    Hu sladra sikkert til Haldis, dama til fattern, og mora til Christell.

    For Haldis kjente teskjekjærringa.

    Jeg var til og med på besøk hos teskjekjærringa, en gang eller to, med Haldis, av en eller annen grunn.

    Vi skulle vel kjøre et sted, så måtte jeg være med da.

    Noe sånt.

    Og da sa jeg ikke noe.

    Men jeg ikke så begeistra for Haldis, siden hun ikke lot meg bo der osv., og Haldis og Christell og dem liksom rappa fattern.

    Så jeg synes det var greit å tulle litt, med teskjekjærringa, selv om hu var venninna, til Haldis.

    Men men.

    Men jeg lurer på om kanskje broren til Aina, kan ha fortalt henne, om det her med bilen og sirena og teskjekjærringa da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Så flytta dem til Malaga, etterhvert.

    Og så hadde visst Christian, flytta til Oslo, og studert osv., på 90-tallet.

    Og bodd på Grunerløkka, eller noe.

    Men det visste ikke jeg, på den tida.

    Men, i 2002, eller noe.

    Så hadde jeg nettopp slutta som butikksjef i Rimi.

    Og var litt deprimert, pga. at det var så mye problemer i jobben, de siste åra, og jeg lurte litt på hva venner og familie syntes, siden jeg slutta.

    Men jeg ville ikke jobbe i Rimi lenger, siden det var så mye snusk der, vil jeg si.

    Så jeg ville heller ha en ‘ordentlig’ jobb, i et ordentlig firma, hvor jeg ikke ble tulla så fælt med, men behandla rettferdig da, av overordnede osv.

    Som jeg ikke syntes jeg ble, i Rimi.

    Jeg hadde høyere ambisjoner, enn å jobbe som butikksjef resten av livet.

    Og selv om jeg hadde jobbet i 10 år i Rimi, så ble man tullet med, av overordnede, for den minste ting.

    Og også butikksjef-assistenter, som var ‘verdensmestere’, i butikkdrift, kunne også være ganske slitsomme.

    Og det telte visst ikke noe, at man hadde jobbet og stått på hardt, i årevis, det eneste som telte, var hvor flink man var til å adlyde detaljstyringen til distriktsjefen, virket det som.

    Så jeg fant ut, at jeg nok ville kunne gjøre det bedre, på nye jaktmarker.

    Istedet for å bli tulla med, i Rimi, resten av livet, uten å få så mye igjen for det.

    Men jeg hadde ikke så mye kontakt, med familie og venner, og var ikke så på bølgelengde, med de.

    Så det var ikke sånn, at jeg fikk forklart fortløpende, til venner og familie, hva som foregikk.

    For vi var ikke så ‘close’, jeg og de andre i min familie.

    Så jeg vet ikke hva de trodde, om at jeg sluttet som butikksjef.

    Men det kan jo tenkes de trodde jeg var en taper, eller noe da, for alt hva jeg vet.

    Hva vet jeg.

    Men familien min, har jo latt meg bo for meg selv, siden 1980, til jeg ble 18, mener jeg.

    Og familiehjemmet, som jeg bodde i, både leiligheten, på Bergeråsen, og huset til farmora mi, på Sand.

    Begge de ble jo solgt, huset på Bergeråsen, i 1989, og huset på Sand, ble vel solgt, eller leid ut, på midten av 90-tallet, eller noe.

    Så det var ikke sånn, at jeg hadde noe familiehjem, etter 1989 osv.

    Så jeg har jo ikke egentlig vært så close med familien min, siden jeg bodde hos mutter, på 70-tallet.

    Og det er jo snart 30 år siden.

    Så hva familien min kan ha funnet på å tro, det vet jeg ikke, men det kan sikkert ha vært mye rart.

    Det er mulig.

    Men jeg var litt nede da.

    Og overarbeidet.

    Og jeg hadde ikke så mange venner.

    Broren min Axel, han dro et år til Spania, uten å si fra ordentlig, i år 2000, eller noe.

    Og ble borte i over et år vel.

    Og da hadde vi pleid å vanke mye sammen, omtrent som kamerater, årene før.

    Og ellers hadde jeg mest venner, i forbindelse med jobb, så det var litt kjedelig, årene etter at jeg sluttet som butikksjef osv.

    Jeg var litt deppa osv.

    Så jeg kontaktet Christian, på e-post osv., for jeg fant e-postadressen osv., på Google.

    Selv om jeg ikke hadde hatt noe med Christian å gjøre, siden begynnelsen av 80-tallet, da.

    Så det var nesten 20 år, siden jeg hadde hørt noe særlig fra han og Petter.

    Så ble vi enige om å gå på byen i Oslo en gang da, når han var på besøk i Norge, fra Barcelona.

    Så dro vi på Studenten og So What.

    Vi traff noen damer, på So What, som bare skulle diskutere politikk, på en lørdags kveld.

    Så engasjementet, var på topp, i hvertfall.

    Christian, har vel alltid være en sjarmør osv., så han endte opp å prate mest med hu jenta.

    Men han sjekka henne ikke opp, av en eller annen grunn.

    Vi hadde det litt morsomt med, at hun syntes politikk var så interessant osv.

    Men men.

    Jeg var veldig overarbeidet da, så jeg satt mest, og slappa av og drakk øl osv., og lot de prate.

    Jeg synes det var greit.

    Men men.

    Så et år eller to etter det her, var det kanskje, så kontakter Christian meg, på e-post, eller MSN, var det kanskje, fra Barcelona, hvor han studerte grafisk design.

    Da hadde de en oppgave, å designe et museum.

    Så ville han designe Munch-museet, siden han var fra Norge.

    Så måtte jeg låne kamera, av Frederick, fra Rimi Bjørndal.

    Han pleide å brife med, at han hadde digital-kamaera.

    Vi skulle ut med jobben, på Peppes og SAS-hotellet, for å se noe show, for Rimi Bjørndal, hadde vunnet noe konkurranse, året før jeg begynte der som låseansvarlig, ved siden av studiene, i 2002, var det vel.

    Så vi dro på Peppes først, i Stortingsgata, og så på SAS-hotellet, for å se på Ole Paus, osv, var det vel.

    Noe sånt.

    To trøtte karer, eller hva de het.

    To sånne 68-ere, som sang med rustne stemmer.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og da brifa han Frederick, med det her digital-kameraet sitt da.

    Han var litt nerd, må man vel si, han dreiv med noe slags programmering, noe kunstig intelligens programmering, eller noe.

    Ikke noe som jeg hadde vært borti.

    Jeg drev jo å programerte nytt-programmer, for firma osv., gjennom utdannelsen jeg tok da, på ingeniørhøyskolen osv.

    Men vi pleide å bytte filmer, som vi lasta ned fra netter, med e-mule osv., som han Frederick anbefalte meg, å bruke, for å laste ned filmer osv.

    Frederick, bodde først på Bjørndal, hos mora si.

    Og seinere i Rimi-leiligheter, på Carl Berner, eller deromkring.

    Jeg pleide å kjøre dem dit, noen ganger, etter jobben, mens bilen fortsatt funka.

    Men det var kanskje Toro jeg kjørte dit, og en kar fra Nord-Norge, som jobba på Bjørndal, sommeren 2002, da jeg var fungerende butikksjef, mens Irene var på ferie.

    Jeg kjørte han Frederick hjem et par ganger og, mens han bodde på Bjørndal.

    Det var bare en vane jeg hadde, fra da jeg jobba som butikksjef osv.

    For jeg husker han Magne Winnem, han pleide å kjøre folk hjem, da han var sjef, på Rimi Munkelia, osv.

    Og også folka på OBS Triaden, pleide noen ganger å kjøre meg hjem, da jeg jobba der.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Frederick, sa en gang, at mora hans hadde sagt, at hu ønska at han var død.

    Så det var nok ikke så sunne forhold der.

    Men men.

    Men jeg lånte kamera da, og dro til Munch-museet, en februar eller mars-dag, kanskje, i 2003, kanskje.

    Noe sånt.

    Og tok bilder av Munch-museet da, som Christian ville ha.

    Spesiellt av restuanten der osv., sa han.

    Jeg var ganske langt nede, på den tida, og jeg syntes kanskje det hørtes litt rart ut.

    Men jeg syntes ikke jeg kunne nekte en kamerat, fra Bergeråsen, og som familien var venn av vår familie osv., en tjeneste, når det var i forbindelse med skolen osv.

    Christian sa, at en annen hadde sagt han skulle ta bilder, men drøyde så lenge.

    Men jeg var ikke helt meg selv, så jeg så ikke noe galt med det.

    Så jeg lånte kamera av Frederick da, og tok bilder, og sendte på e-post til Christian da.

    Så sånn var det.

    Men så rana de jo Munch-museet, et års tid seinere.

    Så jeg har nok lurt på, om det var noe link av noe slag der.

    Det skal jeg ikke si.

    Men men.

    Linn, ex-dama til David Hjort, og ex-medarbeider, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, sa, at de hadde vært på fest engang, så var David Toska der, mener jeg hun skrev.

    Så om det er en link mellom David Hjort, fra Rimi Bjørndal osv., og det miljøet rundt Toska osv.

    Det er mye rart.

    Det var på samme tida, at jeg også søkte opp e-post adressen til kusina mi, som er skuespillerinne i Berlin, Rahel Savoldelli.

    For hun var skikkelig ålreight, i begravelsen til muttern osv.

    Og klappa meg på ryggen, for å trøste meg osv., og forklarte meg, at jeg måtte gå først inn i krematoriet osv., eller noe, kanskje fordi jeg var eldste sønnen til muttern, noe sånt.

    Jeg tror hun mente at jeg skulle gå først inn der, i hvertfall.

    Noe sånt.

    Så jeg kontaktet både Rahel og Christian da.

    Siden jeg hadde litt mangelvare på venner, på den tida.

    Og Google, var jo effektiv, til å finne e-post adressen til folk osv.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart.

    Det er nok ikke umulig.