Nå tenker jeg på da jeg gikk på handel og kontor, eller handelsgym., som det vel ble kalt før det igjen.
Blåruss da, var det vanlig å kalle de som fullførte tre år der, på handel og kontor.
Og da lærte vi, i markedsføring og andre fag, at et foretaks renome, altså rykte, var noe som var viktig å ta vare på.
Men dette var på slutten av 80-tallet, skoleåret 1987/88, var det vel, at vi lærte mest om dette, det året vi gikk på markedføringslinja.
Men hva har skjedd på de litt over tjue årene som har gått siden da?
Jeg leste et sted, at IQ-en hadde gått ned litt igjen nå, de senere årene, i gjennomsnitt, i vesten.
Hva skyldes denne degenereringen?
Jeg blir kontaktet av en representant, for Liverpool Community College, og de bare forrandrer, uten videre, på kurset, som har stått annonsert, på deres nettsider, i månedsvis.
Og så må jeg forklare det, at det ikke for meg, at de bør holde sitt ord, og gjøre som de har lovet på sine nettsider, og som folk har planlagt etter.
Neida, de sier at de skal forsøke å få det til, for min skyld.
Nei, dette passer ikke med god forretningsskikk.
Da ville de ønsket å gjøre dette, for _sin_ skyld.
Da ville de ønsket å bevare sitt gode rykte, og vise at de var en virksomhet som kundene kunne stole på, og at når de førte opp et kurs, på sine websider, og det stod der i flere måneder, da var det faktisk sånn, at da kunne man stole på det, at det kurset ble gjennomført.
Men dette skulle da isåfall være for min skyld.
De tenker ikke på sitt eget renome, som en hvilken som helst dyktig forretningsmann, ville ha gjort.
En dyktig forretningsmann, ville ha arrangert det kurset, for sin egen skyld, og firmaets renome skyld, og ikke for min skyld.
Når var det ansatte sluttet å tenke på firmaets renome og rykte?
Var det på 90-tallet dette skjedde?
Når startet degenereringen?
Ikke vet jeg, men det er kanskje noen andre som vet det.
Det er mulig.
Mvh.
Erik Ribsskog
