Det har vært mye om degenererte varemerker, i media, i det siste.
‘Potetgull’ er et degenerert varemerke, fordi det ordet har glidd inn i dagligtalen, som et synonym, til potetchips/potetflak.
Og jeg har drevet med arbeidssak mot Arvato.
(Hvor jeg jobbet i 2005 og 2006).
Og der ble jeg spurt, (utenom sammenhengen liksom), om jeg hadde vært borti Excel.
Og Excel er muligens et degenerert varemerke.
For det har jeg seinere skjønt, at nok, var noe, i forbindelse med et jobbintervju, (om en forfremmelse jeg hadde søkt på, til Team Leader).
Og jeg hadde jo lært regneark, på Sande videregående, (skoleåret 1987/88).
Så jeg kunne regneark.
Men vi lærte regnearket til Tiki-datamaskinen.
(For å si det sånn).
Men det fikk jeg ikke forklart om.
For de spurte bare om Excel.
Men de mente da muligens regneark.
Og så er det muligens sånn, at britene da seinere har sagt, at jeg ikke kan regneark.
(Selv om det bare er som barnemat, for en, med min IT-utdannelse.
Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg jobba som butikkleder i Rimi, (fra 1994 til 2004), så brukte vi aldri regneark.
(For å si det sånn).
Og jeg brukte ikke regneark privat.
(Jeg hadde en ganske ukomplisert økonomi, etter militæret, i 1993.
Og nordmenn generelt, er vel ikke så gjennom-organiserte, at de bruker regneark, for sin privat-økonomi.
Mener jeg å ha lest noe lignende av en gang.
I en avisartikkel om hva som skiller nordmenn og svensker.
At svensker er mer organiserte, til den minste detalj, da.
Noe sånt).
Så jeg visste egentlig ikke hva Excel var.
For på NHI og HiO IU så lærte vi om mer kompliserte tredje-generasjons programmeringsspråk, som Pascal og Java.
(Og andre generasjons-språk som assembly-kode).
Men fjerde-generasjons-verktøy, (som regneark og tekstbehandlingsprogram), det var det nok meningen, at vi skulle kunne, fra videregående.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Dette ‘problemet’, med degenererte varemerker, kan man også forklare, på andre måter.
To kamerater sitter hjemme hos han ene, og ser på video/DVD/fotballkamp.
Og så sier han andre, (som er gjesten): ‘Har du noe potetgull?’.
Og så sier han første, (som er verten): ‘Nei’.
Og så går det en halvtime, og så henter han som bor der, en pose potetskruer, på kjøkkenet.
Og så sitter han og spiser opp de aleine.
Og sier han andre: ‘Men du sa jo at du ikke hadde noe potetgull’.
Og så sier han første: ‘Men detta er jo potetskruer’.
Og så sier han andre: ‘Samma det vel’.
(Noe sånt).
Og da blir potetgull et degenerert varemerke.
Siden at noen også kaller potetskruer, (og potetløv osv.), for potetgull.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
