Stikkord: Den norske ambassaden i London

jeg tenkte nettopp gjennom litt på hva som skjedde, i forbindelse med

problemene med ambassaden i London,

korrespondansen osv. med de. (Se egen klage).

Og da kom jeg på flere ting nå, som kanskje burde ha vært med i klagen.

Det startet, i desember 2006, med at jeg dro til ambassaden, med toget

fra Liverpool, med masse dokumenter,

angående problemene på den skandinaviske Microsoft-aktiveringa i

Liverpool, drevet av Bertelsmann Arvato.

Det virket for meg som om det var noe ‘mob’ i firmaet, og det fortalte

jeg også til ambassaderåden.

For jeg fikk et møte med henne, selv om jeg ikke hadde noen avtale.

Hun damen som jobbet i resepsjonen var

hyggelig og det var også hun ambassaderåden.

Men, som jeg fortalte i det møte, så virket det på meg som at jeg ble

tullet med, og litt spionert på, omtrent

overalt i Liverpool.

I et ‘shared house’ jeg bodde i, i Walton, der hørte jeg at de unge

damene som bodde i huset, prate om at de hver spionerte

for hver sin gruppering da, uten at jeg skjønte hvilke det var snakk om.

Og jeg ble tullet med i matbutikkene her i byen, og jeg hadde overhørt

i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’,

på jobb, på Rimi Bjørndal, og jeg ble forsøkt drept på gården til

eksdama til onkelen min i Larvik, i 2005.

Det var derfor jeg dro til Liverpool.

Så jeg forklarte hun ambassaderåden, Sommerstad, at jeg stolte ikke

helt på politiet her.

For hvis de kunne ta over flere avdelinger i et stort firma som

Arvato, så kunne de vel kanskje komme inn på det laveste

nivået i politiet og.

Og en svensk dame som jobbet på Arvato i 2005, hun pratet om den

britiske typen sin, og sa at han jobbet i Telewest

Broadband.

Og han var av det slaget, at han kontrollerte hun dama, virka det som,

Sophie Linvall Johnsson, tror jeg hun het.

Og var visst ikke noe snill hjemme, sa hun svenske dama.

Så jeg mistenkte at han var noe ‘mob’ da, og på måten hun sa det på,

at hun advarte litt mot det firmaet da, Telewest

Broadband.

Så da hadde det skjedd så mye, så det eneste stedet som jeg syntes det

virket forsvarlig, å prate om det her, var i

den norske ambassaden.

Og selv der så dukket det opp en luring med kildevann-levering.

Og da gikk hun Sommerstad litt bort, opp trappa sånn halvveis, så at

han med kildevannet ikke kunne se hvem jeg

pratet med da.

Men men.

Så jeg sa egentlig at jeg skulle ringe ambassaden.

Men jeg forklarte jo hun Sommerstad, at det virket for meg som om

disse luringene kom inn i Telewest Broadband,

eller kunne komme inn de fleste steder da.

Så jeg stolte ikke så mye på å ringe og sånn, for det hadde vært så mye tull.

Så jeg ringte ikke henne, for jeg ville at de som drev å tullet med

meg, skulle miste kontrollen.

For jeg regnet med at de ikke kunne vite hva jeg og Sommerstad pratet om.

Og jeg regner med at Sommerstad forstod hvorfor jeg ikke ringte, at

det var, som jeg forklarte, fordi det virket åpenbart

at de ‘mob’-folka, som det virka som var i Telewest Broadband osv.,

kunne komme inn i forskjellige firma, så derfor

ringte jeg ikke, for jeg tenkte at det var viktig at dette ble

behandlet konfidensielt, og det regner jeg med at Sommerstad

forstod, at var grunnen til at jeg ikke ringte, siden vi var inne på

dette temaet, i møtet vi hadde på ambassaden.

Så da ventet jeg, til jeg hadde skrevet ferdig alle filene, og dro til

politiet i januar 2007, var det vel, her i Liverpool.

De tullet med meg, de kallte meg ‘Miss Erik Ribsskog’ i brev, og

sendte meg til Citizens Advice Bureau, som de

påstod var ‘government’, men som var en veldedig organisasjon.

Og Erik, eller Eric, er også et mye brukt navn i engelsktalende land,

så det viser at det var noe tull i politiet, som

jeg mistenkte, mener jeg.

(Ambassaden har det brevet hvor Merseyside politiet kaller meg ‘Miss

Erik Ribsskog’, hvis dere tror dette bare er tull).

Men men.

Etterhvert så gikk jeg til det norske konsulatet i Liverpool, våren

2007, og fikk prate med en britisk dame der,

Liz Hurley, etter mange telefoner, for hun jobbet så kronglete

arbeidstider, husker jeg.

Hun presanterte ambasaderåd Øvermo, med britisk uttale, etter at hun

ringte henne, så jeg forstod ikke at det var en

norsk dame jeg skulle prate med, jeg trodde jeg skulle prate med

konsulen, eller noe.

Så jeg svarte på engelsk da, da Hurley ga meg telefonen, med Øvermo i

den andre enden av røret, så det er mulig

at Øvermo ble fornærmet, siden jeg ikke snakket norsk til henne.

Men jeg hadde altså ikke forstått av jeg skulle få snakke med noen

norske, for hun Hurley, hun klarte ikke å si ‘Øvermo’.

(Hun sa noe som hørtes ut som ‘wermer’, eller noe. Hun uttalte ikke

Ø-en og utalte o-en som e ca., syntes jeg.

Så jeg skjønte ikke så mye av hvem jeg skulle få prate med, jeg bare

svarte på engelsk, siden jeg var i England).

Men samme det.

Da ba Øvermo meg om en skriftlig forklaring.

Jeg skrev en skriftlig forklaring, og kopierte opp de siste

dokumentene fra Citizens Advice Bureau og politiet osv.,

og tok toget til London igjen.

Da var det en ny dame i resepsjonen, og det satt en sur kar/gubbe, bak

i lokalet, som ikke satt der den gangen

jeg pratet med Sommerstad.

Så det var en utrivelig tone der, på ambassaden, da jeg var der andre

gangen, vil jeg si.

Uten at jeg skjønner hvorfor, for jeg tok jo til og med toget dit, med

forklaringen og dokumentene, for at jeg skulle

være sikker på at de kom fram ordentlig, siden jeg trodde det kunne

være viktige saker.

På grunn av problemene i firmaet, Bertelsmann Arvato, som virket å

være infisert av noe ‘mob’ da, på meg.

Og nordiske damer forsvant fra jobb, i månedsvis, unge damer, som det

virket rart skulle bli syke, og noen jobbet

en dag på et år og sånn, men stod oppført hver dag.

Og de damene gråt ofte, uten å forklare hva det var osv.

Men til poenget.

Jeg ringte Øvermo, to-tre dager senere, for å høre om hun hadde fått

dokumentene, av damen i resepsjonen.

(For det var problemer med at politiet i Liverpool, de rotet bort

disse filene, kan man nesten si, for de returnerte

dem som ‘found property’, i brevet hvor de tiltalte meg som ‘Miss Erik

Ribsskog’, enda jeg leverte de nevnte

dokumentene på politistasjonen, til konstabel Steele.

Men men).

Men jeg skulle bare sjekke at dokumentene hadde kommet fram til henne,

for jeg fikk ikke prate med henne,

for hun var opptatt, da jeg tok toget til London.

Men Øvermo begynte å skulle prate om alt mulig annet.

Og det hadde ikke jeg i hue da, for jeg drev egentlig med noe jobb

greier da, i en ganske ny jobb som

Company Researcher, på vegne av Packaging Europe.

Men hun Øvermo, skulle absolutt begynne å prate om alt mulig annet da.

Og det syntes jeg var uhøflig, for vi hadde ikke avtalt å prate om alt

mulig, jeg skulle bare ringe og sjekke at

filene hadde kommet fram.

Så så jeg for meg, at hun ville sende et skriftelig svar, på min

forklaring, siden den jo var skriftelig.

Men neida, hun hørte jeg ikke noe mer fra.

Så hun var uhøflig, og forrandret temaet for telefonsamtalen.

Og det mener jeg at det var jeg som bestemte hva var, siden jeg ringte.

Men jeg er ikke så vant til å prate med ambassadefolk, så jeg prøvde å

være høflig, å svare så godt jeg kunne.

Men jeg forklarte at jeg bare ringte for å sjekke av filene var kommet

fram til henne.

Så den vridningen hennes av temaet for samtalen, den synes jeg var

litt utenfor folkeskikken.

Og jeg synes også at jeg burde ha fått et skriftelig svar, på den

skriftelige forklaringen, som jeg dro med toget

til London med.

Og ikke bare en uhøflig oppførsel i en telefonsamtale tilbake.

Og etter dette, så hørte jeg ikke noe mer fra ambassaden.

Selv ikke etter at jeg sendte to e-poster, som tidligere nevnt.

Så har altså UD, ettersom jeg forstår av dere, kontaktet ambassaden

tre ganger, og bedt de kontakte meg.

Men de har fortsatt ikke kontaktet meg.

Og nå sier dere at det holder at UD kontakter meg.

(Selv om UD ikke kontaktet meg tilbake, i 2007, da jeg sendte de to

e-poster, da kontaktet de bare ambassaden,

ifølge dere).

Så jeg synes her, at på ambassaden i London, der tror jeg det må ha

foregått noe.

Siden de tuller såpass mye:

– uhøflig oppførsel i telefon. (Skifte av agenda for samtale mm.).

– ikke skriftlig svar på skriftlig henvendelse. (Forklaringen jeg

skrev på PC-en, før jeg dro til ambassaden andre gang).

– ikke svar på to e-poster.

– ikke svar til meg etter tre henvendelser fra UD. (Ifølge dere hos

Sivilombudsmannen).

Her må det være noe unormalt, som har foregått, hos ambassaden i London.

Kan ikke dere undersøke litt, om dere kan finne ut hva dem egentlig har gjort?

For det virker som at dem kanskje har litt dårlig samvittighet, at dem

kanskje har gjort noe galt mot meg,

siden de ikke vil ha noe med meg å gjøre.

For jeg har vært høflig og tatt toget ned til London, to ganger, med

originaldokumentene til Bertelsmann/Microsoft-

saken osv.

Så jeg lurer på om ambassaden har noe å skjule her, og at det er

derfor de gjentatte ganger nekter å svare en norsk

borger, selv etter henvendelse fra både meg og UD.

Og hun Øvermo var så uhøflig, da hun forrandret temaet for telefonsamtalen.

Og hun sa også, at ‘vi hjelper ikke folk som samarbeider med kriminelle’.

Jeg vet ikke hvem hun tenkte på da.

Men jeg har aldri samarbeidet med kriminelle.

Jeg jobbet på Microsoft-aktiveringen jeg, drevet av Bertelsmann,

verdens største publiseringsfirma.

Så verdens største datafirma, og verdens største forlagsfirma.

Så sier ambassaden at jeg samarbeider med kriminelle???

Hva f*en er det her, hadde jeg nær sagt.

Er Microsoft og Bertelsmann kriminelle?

Er det det, som ambassaden mente?

Jeg vet ikke hva de mener.

Jeg har ikke samarbeidet med kriminelle.

Og uansett hva som jeg eventuell hadde gjort, så hadde jeg vært

uskyldig til jeg hadde blitt dømt i en

rettferdig rettsak.

Så her er ambassaden på villspor.

Ikke vet jeg hva de driver med.

Men dette har ikke noe med sivile rettigheter å gjøre, i det hele

tatt, det tørr jeg påstå.

Og da burde det ringe en bjelle, hos dere hos Sivilombudsmannen.

For ambassaden i London, det er en del av UD, såvidt jeg skjønner, og

da er det en del av forvaltningen,

selv om den ligger i Storbritannia.

Så er dette deres ansvarsområdet, hos Sivilombudsmannen, å rydde opp,

når ambassaden tuller med

mine sivile rettigheter på denne måten.

Bare en oppdatering, siden jeg kom på mer her, da jeg tenkte mer på

dette nå, som kunne være aktuellt,

i forbindelse med tidligere sendt klage.

Håper dette er i orden og fortsatt godt nytt år.

Se også mine to e-poster fra forrige uke forresten, med en klage på

Handelsdepartementet og en for forvaltningen

generelt.

Med vennlig hilsen