Stikkord: Den norske ambassaden i London

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen

PS.

Altså det som skjedde, var at jeg var først hos ambassaden, i London, i desember 2006, var det vel.

Og ga de alle dokumentene, som hørte til arbeidssaken, mot Bertelsmann/Microsoft.

Da ble jeg enig med ambassaden, om at jeg skulle ta dette med politiet osv., i Liverpool.

Jeg skulle egentlig ringt ambassaden, sa jeg, men jeg mistenkte at jeg ble spionert på, eventuelt telefonavlyttet.

(Pga. to episoder som skjedde i 2005, en i Walton, der jeg bodde hvor jeg hørte at Janine og Melissa, to ‘house-mates’ prata om at de spionerte på meg, for hver sin gruppering.

Og en fra hun svenske Sophie (Linvall Johnson), på Arvato, som jeg tolket som at jeg ikke burde ha Telewest Broadband, for der jobba typen hennes, som var kontrollerende, så jeg tolka det som at hun advarte meg mot å ha bredbånd fra de, for da kunne jeg bli spionert på, eller noe(?)

Jeg var ikke helt sikker, men hun Sophie Johnson, hun lurer jeg også på hva som har skjedd med, om hun er ok, for typen hennes var veldig kontrollerende da, så om hun har mista kontrollen?

Hvem vet).

Mer da.

Jo, så ble det krøll med politiet og CAB, så dro jeg til konsulatet her i Liverpool, det norske konsulatet, for å spørre om de kunne kontakte politiet, her i Liverpool, å få de til å svare meg, for jeg ringte mange ganger, og han kontaktpersonen min der, O’Brian, var det vel, (ihvertfall noe med “O’”), svarte meg ikke.

Så gikk jeg til konsulatet.

Men hu dama der.

Som het noe med, Hurley, tror jeg.

Liz Hurley.

Hun bare ringte ambassaden, over hodet på meg, og lot meg prate med Øvermo der, uten at jeg skjønte at jeg fikk prate med en ambassaderåd.

Jeg trodde jeg fikk prate med konsulen, eller noe.

Jeg skjønte egentlig ikke noe, for hun bare ringte over hodet på meg, før jeg forklart ordentlig hva jeg ville de skulle gjøre, fra konsulatet, var det vel.

For hvis jeg ville ha pratet med noen på ambassaden, så hadde jeg bare ringt.

For jeg ringte jo ambassaden, i 2005, og spurte hva jeg skulle gjøre hvis jeg ble blakk i England, (før jeg fikk jobb på Arvato).

Og da sa ambassaden at de kunne ikke gi nødlån, men de kunne prøve å få noen i familien min til å sende penger.

(Og da var ikke det så aktuelt for meg, de som har lest på bloggen min, kjenner vel litt til hvordan min familie er, at de bare har tullet med meg, hele livet, stort sett, i allefall.

Men søsteren min, Pia, hun hadde av en eller annen grunn spurt meg om hun skulle oppbevare noen kontanter for meg, i juni eller juli 2005, (noe av de pengene som var igjen fra studielånet i Sunderland).

Det var vel litt rart at hun ville ha de pengene hos seg, kanskje hun visste at jeg ville bli angrepet på gården til Martin, på bursdagen min, 25. juli?

Men jeg ringte søstra mi, og fikk henne til å sende meg de pengene, minus 2-3.000 som mangla, men jeg skyldte vel henne noen penger fra begravelsen til mora mi, f.eks., som jeg ikke hadde fått rota meg til å betale, for det var litt trist, å tenke på, å betale min del av gravsteinen, som ikke var så dyr, og Pia hadde valgt, og hu maste aldri heller så, og det var vel kanskje litt rart.

Hm.

Så dette var 12-15.000 i norske vel, i euro og pund, tror jeg, som søstra mi ville oppbevare for meg.

Jeg hadde mer penger i lommeboka og, så jeg ga henne ikke alle pengene, for å oppbevare, som hun ville, men drøye halvparten av det som var igjen av studielånet da, pluss at jeg hadde noen penger i banken vel.

Søstra mi hadde sørga for at jeg fikk veldig mye igjen på skatten, så jeg hadde penger der og, selv om jeg ikke skjønner hvordan hu klarte det.

Men men.

Mer da.

Jo, så hu sendte meg ca. 10.000 i norske, tror jeg det var, (som var mine, fra studielånet i Sunderlan), så da gikk jeg ikke tom for penger, her i Liverpool, i 2005, for dette var på samme tid som jeg fikk jobb på Arvato, så da hadde jeg kontrollen, for husleia i Walton, var bare litt over 200 pund, (2000 kronger), i måneden, siden jeg bare leide et rom der, og lønna på Arvato var kanskje 7-8.000 i måneden, så jeg hadde egentlig mye bedre råd da, enn jeg har nå, siden nå har jeg jo en hel leilighet, på 60 kvadrat, eller noe, i sentrum, for meg selv, med strøm og vannregninger og alt sånt, så blir det mye dyrere, pluss at jeg er arbeidsledig nå da, selvfølgelig.

Så sånn var det).

Så jeg hadde egentlig ikke planlagt å sende mer til ambassaden, før jeg hadde prøvd mer, å fått hjelp fra politiet, gjennom konsulatet osv.

Men da ba hun ambassaderåd Øvermo meg da, om å skrive et brev.

Men da hadde det jo hopet seg opp nye dokumenter, i forbindelse med den arbeidssaken.

Så da tenkte jeg, at da kunne jeg jo gi ambassaden de dokumentene og, i samme slengen.

Så derfor tok jeg toget ned til London, med brevet og dokumentene da.

Men det var _ikke_ dette, som jeg hadde i øyemed, da jeg tok kontakt med konsulatet.

Neida, jeg ville at konsulatet skulle få O’Brian til å ringe meg, etter at jeg i flere uker hadde prøvd å få kontakt med han.

Så her var det surr hos konsulatet.

Så da blir det kanskje vanskelig for ambassaden.

Siden jeg tok toget til London, med brevet, så må kanskje de sende noen med toget til Liverpool, med brev til meg?

Kanskje det er sånn det fungerer for ambassader, at de må svare meg på samme måten?

Det er mulig.

Så nå er det mulig at det norske konsulatet i Liverpool, har satt den norske ambassaden i London, i en knipe her, med sine romsteringer over hodet på meg, i møtet jeg var på der, i the India Building, i mars 2007, var det vel.

Så sånn er nok det her, hvis jeg skulle gjette.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog