johncons

Stikkord: Dennis (sønn av Siv fra Røyken)

  • Jeg lurer på om dette er min lillesøster Pia sin venninne Siv (som var med å besøke meg, i Sunderland, studieåret 2004/05)

    https://www.nb.no/items/d51b25f3de51595719ae3407f4284e05?page=19&searchText=%22siv%20merethe%20hansen%22

    PS.

    I såfall, så er Siv fra Sætre/Grytnes/Grytnes ungdomsskole.

    (Siden at hu gikk på Grytnes ungdomsskole.

    For å si det sånn).

    Hvor min mors foreldre bodde, på første halvdel av 70-tallet.

    (Før de flytta til Nevlunghavn, i 1975).

    Og Siv var visst oransje-russ, i 1989.

    (Kan man se på skjermbildet overfor).

    Og det var tre år etter meg.

    Så da jeg var på Grytesfeltet (i et par-tre ferier) rundt 1974.

    Så var Siv bare cirka et år gammel.

    Så jeg tror ikke at hu husker Pia (som da var 2-3 år gammel) og meg, fra våre Sætre-besøk (med min mor og stefar Arne Thomassen) på første halvdel av 70-tallet.

    Men jeg husker at onkel Martin sa, i 2005 (da vi begge bodde på gården Løvås (som da var eiet av Grethe Ingebrigtsen) i Kvelde).

    At min morfar Johannes (Martin sin far) hadde sagt til Martin (på begynnelsen av 70-tallet) at hvis han fikk noen ungjenter (i Sætre) på tjukka, så ville han skyte seg.

    (For min morfar Johannes (og min mormor Ingeborg) hadde så mye problemer, med Martins storesøster Ellen (min mors lillesøster) som hele tida forsvant, da hu gikk på forsøksgym i Oslo).

    Noe sånt).

    Og hvis man skal tolke fra hårfargen.

    Så kan Siv være datteren til Martin (som han fikk med ei lokal Sætre-jente i 1973).

    (Noe sånt).

    Og så har ikke Martin turt å si fra, til sine foreldre.

    For da ville visst faren (min morfar Johannes) skyte seg.

    (Av en eller annen grunn).

    Men dette blir jo bare en gjetning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis denne teorien er riktig (at Siv er datteren til Martin) så er dette skrevet av Martin sin eks (til Martin sitt barnebarn Dennis, som er Siv sin sønn, med en asiater, som jeg ikke veit navnet på):

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=4616950655050079&set=pb.100002055712135.-2207520000&type=3

    PS 3.

    Her kan man se at onkel Martin (som her kan sees sammen med sin datter Liv Kristin og min mormor Ingeborg) nok må sies, å ligne litt, på Siv (som er atten år eldre, enn Liv Kristin, som er født i 1991):

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343173063&set=pb.1059338080.-2207520000&type=3

    PS 4.

    Det var forresten sånn.

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    At Siv var i min mors 50 års-dag (i Drøbak).

    (Sommeren 1998).

    Det var bare min lillesøster Pia, hennes sønn Daniel, Siv, Dennis, meg og ei hurpe, som var der.

    Og jeg lurte litt på hvorfor Siv (og Dennis) var der.

    (Siv lagde ballade (som danskene sier).

    Og mente at vi andre erta Dennis (som da bare var cirka tre år gammel) for å være kalvbeint (eller noe lignende).

    Før hu stakk av fra bursdagen (med Dennis).

    For å si det sånn).

    Ellers så hadde jeg nok lurt på hvem hu hurpa (som var på min mors alder) var.

    (For å si det sånn).

    Det kan kanskje ha vært mora til Lasse og Kim Thorsen (fra Grøttinglia, i Tjølling).

    (Kona til Oddvar

    Nemlig Ingrid f. Granaas, fra Asker).

    Hm.

    Eller om det kan ha vært husvertinnen (i Holterveien, i Drøbak).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    En annen grunn, til å holde Siv hemmelig.

    (Hvis det var sånn, at Siv var dattera til Martin).

    Det kan ha vært, at tante Ellen, liksom var besatt av, å bruke den og den, som Joakims medisin.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Joakim var tante Ellen sin sønn, som var et år eldre enn meg.

    Men Joakim var svært tilbakestående/hjerneskadet.

    Så Ellen prøvde å bruke meg, som en slags forsøkskanin, sånn at Joakim skulle bli normal.

    Ellen dro med min mor, meg og Joakim, på dette.

    (Dette var i Klokkarstua.

    Muligens før min mors foreldre flytta, til Sætre.

    Noe sånt).

    Og da mener jeg, at det var sånn, at min mor hørtes skeptisk ut, til Ellens prosjekt.

    Så derfor lystret jeg ikke Ellen.

    Ellen ville at jeg skulle ri på en gyngehest.

    (Var det vel).

    Og så skulle Joakim liksom herme etter meg, da.

    Og det var sånn, at jeg da ikke gjorde noen ting.

    For sånn som jeg husker det, så mente min mor, at dette eksperimentet (til tante Ellen) var litt rart/merkelig, da.

    (For å si det sånn).

    Og Ellen fikk seinere en datter (Rahel).

    Og det var visst fordi at Ellen liksom skulle bruke Rahel, som Joakims medisin.

    (I et lignende prosjekt, da.

    For å si det sånn).

    Så hvis Ellen hadde visst, at Martin hadde en datter (ved navn Siv).

    Så kan jeg forestille meg, at Ellen ville ha brukt Siv, som forsøkskanin, for å få Joakim normal, da.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn (husker jeg fra rundt 1980) at min farfar Øivind mente, at det var uetisk, å få en unge (Rahel) for å liksom bruke som medisin, for en hjerneskadet/tilbakestående unge (nemlig Joakim).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var forresten sånn, at min lillesøster Pia pleide å si, at Siv var fra Røyken.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig at Pia løy.

    Hm.

    For Sivs mor, er visst fra Sætre.

    (Ifølge skjermbildet i PS 2).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Siv er visst litt sjenert, når det gjelder å opplyse om, hvem den mystiske asiater-faren til Dennis er (fra DT/BB 29. august 1995):

    https://www.nb.no/items/46a4087c7963c5a89798965827981e4d?page=21&searchText=%22siv%20merethe%20hansen%22

    PS 8.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det forresten sånn.

    At Siv en gang sa.

    (Dette var vel da Pia, Siv og Monica Lyngstad bodde sammen, i et bofellesskap, i Christies gate (i Oslo).

    Noe de gjorde fra sommeren 1992 til sommeren 1993.

    Var det vel).

    Siv sa at faren hennes var oppfinner.

    (Noe sånt).

    Og det stemmer vel ikke med Martin.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig at den teorien (at Siv er datteren til Martin) er feil.

    Hm.

    Eller om Siv har en stefar, som er oppfinner.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var jo forresten sånn, at Martin ble gift med Sætre-dama Ann Kjerulf Hansen, i 1980.

    (Min lillesøster Pia og jeg, måtte besøke Martin og Ann (i Sætre) en helg på første halvdel av 80-tallet.

    Husker jeg).

    Og Ann sin yngre søster Eva, ble visst konfirmert, i 1974.

    Så hvis Martin fikk hu på tjukka, et par år tidligere (Siv er vel antagelig født i 1973, siden at hu var oransje-russ i 1989).

    Så må vel det muligens kalles en skandale.

    (Martin er født (9. april) i 1955.

    Så han fylte søtten år, i 1972.

    For å si det sånn).

    Eva heter visst Eva _Merethe_ (eller _Merete_).

    Og Siv heter visst Siv _Merethe_.

    Så det er kanskje en ledetråd.

    Ann (som seinere har vært gift med en sør-afrikaner).

    Hu bor visst nå i lag, med Eva og hennes ektemann Svein Olsen, i Falkeveien 3, på Sætre.

    (Ifølge 1881.no).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det er vel forresten sånn.

    At hvis Siv hadde vært datteren til Eva.

    Så hadde hu vel fått navnet Siv Kjerulf Hansen.

    (For det er egentlig bindestrek, mellom Kjerulf og Hansen.

    Faren til Ann og Eva het Einar Kjerulf Hansen (han var motstandsmann, fotballspiller, Høyre-lokalpolitiker og funksjonær/kasserer ved Engene Dynamittfabrikk (som forresten ble grunnlagt av Alfred Nobel)).

    Og mora het Svea Haglund (og var fra Stockholm).

    Noe sånt).

    Det er jo sånn.

    At Hansen er et av Norges vanligste etternavn.

    (Hvis ikke det aller vanligste).

    Så det er mange andre Hansen-folk, i Sætre.

    Så det er ikke så lett å finne ut av det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.









  • Mer fra Instagram

    maja lyngstad insta 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    maja lyngstad insta 2

  • Min Bok 6 – Kapittel 76: Fler erindringer fra Sunderland VI

    Det var også sånn, at noen få uker, før Pia & Co. dukka opp, i Sunderland, (må det vel ha vært).

    Så hadde Brusk invitert meg inn, i nabo-leiligheten.

    (Noe han gjorde, kanskje 20-30 ganger, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Og da, så var det noe jeg gikk og tenkte på, da.

    Og som jeg betrodde meg til, ovenfor Brusk.

    For jeg husker det, at jeg fortalte til Brusk.

    At jeg lurte på hvordan det kom til å gå, når Pia og Siv dukka opp, i Sunderland.

    Siden at de begge hadde unger, som var afrikanske da, (som jeg sa, til Brusk).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så svarte Brusk det, at han også var afrikansk, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg visste jo det, at Brusk var fra Syria.

    (Det hadde han jo fortalt meg tidligere).

    Men jeg var kanskje litt redd for det, at de folka som bodde, på the Forge, liksom skulle få sjokk.

    Når Pia og Siv, dukka opp der, med sine fargede unger, da.

    For Pia og Siv, de er jo hvite, liksom.

    Mens Daniel og Dennis liksom er negre, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når Pia og Siv, etterhvert dukka opp, i Sunderland.

    Så viste det seg jo, at Siv sin sønn Dennis, ikke var afrikansk, likevel.

    Han var riktignok farget.

    Men han var liksom asiat, (og ikke afrikaner), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men.men.

    Grunnen til det, at jeg tenkte, på Siv sinn sønn, som afrikansk.

    Det var vel kanskje fordi, at jeg huska det, at Siv en gang, var sammen med en kjempesvær neger.

    På den tida, som søstera mi og Siv, bodde i Christies gate, i Oslo.

    (Noe de gjorde, på den tida, som jeg var i Geværkompaniet, (hvor jeg jo var, fra juli 1992 til juni 1993).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

    Og en gang, som mora mi, var på besøk, hos Pia og Siv, (og Monika Lyngstad), i Christies gate.

    Så var det sånn, at Siv, (som er en ganske liten dame), og han kjempesvære negeren, var inne på det lille kammerset, til Siv, (som lå innenfor Pia sitt rom, vel).

    Mens Pia, mora mi og jeg, satt og liksom chatta, i stua der, da.

    Før vi dro og så filmen ‘Kafka’, på kino, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og det besøket mitt, (hos Pia og dem, i Christies gate), det etterlot et sterkt inntrykk, hos meg, (husker jeg).

    (Eller hvordan jeg skal forklare det).

    Siden at jeg syntes det, at det nesten var noe litt usømmelig, over dette besøket, da.

    (Noe sånt).

    Siden at han negeren var så svær, og Siv var så liten, da.

    Og siden at rommet til Siv, også var veldig lite, da.

    (Det var bare såvidt plass til en dobbeltseng der, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så noen ganger, (blant annet på den tida, som jeg studerte, i Sunderland), så pleide jeg å tenkte på Siv sin sønn Dennis, som afrikansk, da.

    (Noe sånt).

    Siden at jeg huska så godt det, at Siv og han kjempesvære negeren, (fra utestedet Jollys vel), var sammen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 68: Mer fra den siste tiden i Sunderland

    Etter at jeg hadde fått studielånet mitt, inn på den engelske bankkontoen min.

    (I midten/slutten av januar, i 2005).

    Så begynte jeg liksom, å stikke fingeren i jorda, (som de sier).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at jeg fikk både vanlig studielån og skolepenger, (som jeg egentlig skulle betale videre, til universitetet), inn på kontoen min samtidig, da.

    Og jeg husker også at jeg undret meg over, om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.

    Siden at det samlede beløpet, som jeg fikk betalt inn, på kontoen min, (fra Lånekassa), vel muligens var litt høyere, enn det jeg hadde regnet med.

    (Selv om dette beløpet, (som jeg fikk utbetalt), vel var i pund.

    Så dette fremstod ikke som helt klart, da).

    Så jeg lurte vel på om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.

    (Som jeg jo søkte på, i månedene før jeg flytta, til England).

    Som en slags kompensasjon, (eller noe lignende).

    Siden at studielånet mitt, hadde tatt så lang tid, (det vil si mer enn fire måneder), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På grunn av alle problemene, med studielånet, HiO IU og at trynet mitt liksom var svidd, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så var jeg veldig forsinket, med studiene mine, (i Sunderland), da.

    Ettersom jeg hadde prioritert det, å trene, (fremfor å studere), da.

    Og jeg fikk ikke tatt igjen noe av denne forsinkelsen, i juleferien, (som jeg hadde planlagt).

    Siden at Pia og dem, jo dukka opp hos meg, i juleferien.

    Og siden at jeg da ikke fikk lest på mine ‘research-topics’, (i faget Final Year Project), som jeg egentlig hadde planlagt.

    (Siden at Daniel og Dennis, ‘hele tida’ skulle låne rommet og PC-en min, (i juleferien), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og siden jeg var i England, og siden at fagene jeg hadde, var veldig vanskelige, (må man vel si).

    Så regna jeg det som usannsynlig, at jeg kom til å klare å ta igjen, denne forsinkelsen, da.

    Og jeg skyldte jo penger, til DNB og universitetet.

    Og jeg hadde jo også mange smålån, (i Norge), som jeg ikke hadde fått betalt på, høsten 2004.

    Så jeg stakk som sagt fingeren i jorda da, liksom.

    Og jeg så noen måneder fram i tid, til sommerferien, da.

    Og jeg så for meg det.

    At jeg sommeren 2005.

    Kom til å være blakk, (etter å ha brukt opp den store studielån-utbetalingen, på å betale gjeld og levekostnader, for de siste månedene i Sunderland).

    Og jeg kom nok også til å være arbeidsledig, (forestilte jeg meg), siden at det var så vanskelig, å skaffe seg jobb, i Sunderland, som Frode Eika Sandnes jo hadde fortalt meg, året før, (i et ‘rart’ HiO IU-møte, som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og jeg kom nok heller ikke til å klare å få meg en bachelor-grad, (fra University of Sunderland), siden jeg var så forsinka, med studiene mine, da.

    (Og jeg hadde vel allerede da, (i januar 2005), mer fravær, enn det som var lov å ha, for hele året, (eller noe sånt), ved University of Sunderland, tror jeg.

    Siden at de førte fravær, ved University of Sunderland.

    Noe de ikke gjorde, ved hverken NHI eller HiO IU, (som var mine tidligere ‘heltids-studiesteder’), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde jo heller ikke noe hjem, å flytte tilbake til, i Norge.

    For Rimi-leiligheten min, den hadde jeg jo flytta ut fra.

    Og noen andre, (som jobba i Rimi), hadde nok flytta inn i den, iløpet av høsten, året før, da.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke sånn, at jeg hadde en tom leilighet, i Norge, som stod og venta på meg heller, liksom.

    Og jeg hadde jo overhørt det, i Norge, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så å dra tilbake til Norge, det var ikke noe jeg hadde planer om da, (for å si det sånn).

    Men jeg forestilte meg det.

    At hvis jeg flytta, til den engelske hovedstaden London.

    (Som jo er en av verdens største byer, med cirka ti millioner innbyggere, vel).

    Så ville det være lett for meg, å liksom gjemme meg litt bort, i mengden der, da.

    Så jeg bestemte meg for det, å ganske raskt flytte, til London, da.

    (Istedet for å flytte inn, i denne nye the Forge-leiligheten, da.

    Som liksom var full, av ‘all verdens’ ukjente, (og slitsomme), utvekslingsstudenter, da).

    For å prøve å skaffe meg en jobb og en bolig der, da.

    (Før disse pengene mine, (fra Lånekassa), liksom tok slutt, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 60: Og enda mer fra Sunderland

    Det var også sånn, forresten.

    At søstera mi Pia, hu gjorde et poeng av det, (like etter at hu dukka opp, i Sunderland, jula 2004).

    At det var så få mørkhuda folk, som bodde, i Sunderland/Nord-Øst England.

    (Noe sånt).

    Men hvor Pia ville hen, med den her ‘svarting-pratinga’ si.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit hu vel kanskje selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg hadde bodd et par-tre måneder, (var det vel muligens), i Sunderland.

    Så fikk Federica problemer med laptop-en sin, (husker jeg).

    Og hu ville at jeg skulle bli med henne, til en litt sånn ‘harry’ data-butikk, i Millfield muligens.

    (Noe sånt).

    For Federica mente det, at hu kunne kjøpe seg en brukt monitor.

    Og koble den til laptop-en sin.

    For skjermen til laptop-en hennes, den hadde slutta å virke, (av en eller annen grunn), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det endte med, at jeg bestilte taxi vel, (mener jeg å huske).

    Og så dro Federica og jeg, til den data-butikken, som Federica visste om, da.

    (Noe sånt).

    Og så kjøpte Federica en sånn gammeldags, (og liksom klumpete), data-monitor.

    Som vi dro med tilbake til the Forge, i den samme drosjen, (eller om det var en ny drosje), da.

    Og så prøvde vi vel å få den store og klumpete monitoren, til å virke, på Federica sin laptop.

    Og det gjorde den faktisk, (husker jeg).

    For monitor-ledningen, den passet, i en slags kontakt/port, som fantes, (på siden vel), av laptop-en, til Federica, da.

    Så selv om dette ble seende ganske så harry ut.

    Så klarte Federica å fikse laptop-en sin, for en rimelig penge, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn husker jeg, da søstera mi og dem besøkte meg, i juleferien, (på the Forge).

    At Pia sin sønn Daniel.

    (Som på den her tida var 9-10 år gammel, vel.

    Han er vel født sommeren 1995, mener jeg å huske.

    Og det her var jo jula 2004, da).

    Han begynte en gang, (mens Pia, Siv, Daniel, Dennis og meg, (var det vel), oppholdt oss, i lounge-en, der).

    Å stryke over hårene, på armen min, da.

    Mens jeg stod, i lounge-en, (ikke så langt fra spisebordet vel), og prata med Pia eller Siv, antagelig.

    Så mens jeg var opptatt, med å prate, med noen som satt ved bordet, (må det vel ha vært).

    Så benyttet altså Daniel anledningen, til å begynne å stryke fingrene sine, over hårene, på den ene armen min, da.

    Og da reagerte Pia negtivt, (mener jeg å huske).

    Men hvordan oppdragelse Daniel har fått.

    Når han plutselig begynner å stryke onkelen sin, over armen.

    Nei, det veit jeg ikke.

    Men det kan man vel antagelig begynne å lure på, (vil jeg nok si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia hintet også en del, til Siv, (mens jeg var i det samme rommet, nemlig lounge-en), om at Dennis, hadde så mange venninner, (eller noe sånt).

    Som at Pia muligens hintet om, at Dennis var homo, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ble Siv sur, (mener jeg å huske).

    Men også Daniel hadde faktisk litt sånn homse-tendenser da, (må man vel si).

    (Siden han plutselig begynte å ta på armen min osv., da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 59: Enda mer fra Sunderland

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, så hadde jeg jo lagt merke til det, (da jeg sjekka ‘history’, i nettleseren), at en eller flere av Daniel, Dennis og Siv, hadde sett på nettporno, på PC-en min, (på rommet mitt), som de jo lånte, mens jeg satt i lounge-en, og liksom skulle lese på mine ‘research-topics’, (i juleferien), da.

    Og en eller to dager etter at jeg la merke til dette.

    Så prøvde jeg å ta opp dette, (i lounge-en), med Pia og Siv, (husker jeg).

    (En gang jeg tilfeldigvis husket dette jeg hadde sett, i ‘history’, i nettleseren min, da).

    Men jeg syntes at det var litt pinlig, å snakke om nettporno, med søstera mi, og ei dame, fra Røyken/Hurum, som jeg ikke kjente så bra.

    Så jeg spurte bare om de var klar over at det fantes mye rart på nettet, som de guttungene, (må man vel kalle dem), kunne komme over, mens de satt alene, (i timesvis), foran PC-en min, (på rommet mitt), da.

    Men det var det visst ikke noe fare for da, (at de gutta ville se på noe ‘voksent’, på internett), mente Pia og Siv.

    (Av en eller annen grunn).

    Så de forstod kanskje ikke helt hvordan internett fungerer.

    Det er mulig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, (før Pia og Siv og dem dukka opp, i Sunderland, må det vel ha vært), så spurte han Javier, (fra Spania), i nabo-leiligheten meg, om jeg kunne hjelpe han med å fikse noe, på laptop-en hans, (husker jeg).

    Og det klarte jeg vel å fikse, (mener jeg å huske).

    (Som jeg vel vanligvis klarte, hvis det var noen som ba meg om å fikse noen data-problemer, på the Forge.

    Noe som skjedde en gang i uka, (eller noe sånt), i gjennomsnitt, kanskje.

    Noe sånt).

    Det var vel muligens noe med det trådløse nettverkskortet, (eller noe sånt), som ikke funka, på laptop-en til Javier.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen uker etter at jeg hadde fiksa laptop-en til Javier.

    Så spurte han meg, (en torsdag kveld, var det vel).

    Om jeg hadde lyst til å være med han, Federica og Rosario, (og muligens enda fler syd-europeiske folk), på Manor Quay, (som var Student Union-utestedet da), husker jeg.

    Men jeg var jo liksom nord-europeisk.

    (Og ikke syd-europeisk).

    Så jeg syntes vel at det hadde blitt litt rart, å dratt på et utested, sammen med bare ‘degoser’, liksom.

    (Noe sånt).

    Så det gadd jeg ikke, da.

    Jeg fikk jo ikke studielånet mitt, før jeg hadde vært i Sunderland, i fire måneder, (eller noe sånt).

    Så jeg hadde vel ikke så mye penger, å bruke, på å feste heller, (på den her tida), tror jeg.

    Og jeg hadde også problem med trynet da, (som så litt rart ut, med stram hud osv., må jeg si, etter den ‘ulykken’, (eller hva man skal kalle det), på St. Hanshaugen Hudpleiesenter, året før).

    Så det ble til at jeg sa nei, til å bli med de folka, ut på student-kro da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 43: Enda mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge

    Ved University of Sunderland, så var det forresten tre semestre, (mener jeg å huske), istedet for to, (som jeg var vant til, fra Norge).

    Og mens Pia og dem var der.

    Så sa Pia, (på en veldig affektert måte, (nesten som om hu var i sjokk, eller at hu var manisk), må man vel si), at Leyla skulle dra hjem igjen, fra University of Sunderland.

    Etter andre semester, (som var ferdig i slutten av februar, vel).

    (Noe sånt).

    Og det var ikke sånn som jeg hadde forstått det.

    Men Pia var så anspent, liksom.

    Så jeg svarte ikke noe, da.

    Men jeg undret meg liksom, over dette, at hu Leyla skulle dra hjem så tidlig, da.

    Og over hvorfor Pia begynte å prate om det her, (og var så opptatt av dette), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var jo også sånn.

    At jeg ikke hadde fått studielånet mitt enda, mens Pia og dem, var på besøk, på the Forge.

    Så jeg fikk ikke kjøpt julegaver, til det her besøket mitt, da.

    Men jeg hadde jo en Sony Ericsson-mobil, som jeg hadde kjøpt et drøyt år tidligere, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og den mobilen så fortsatt ut som ny da, (må man vel si).

    (Siden jeg ikke hadde for vane å for eksempel miste mobilen min i do osv., da.

    Som kollegaene mine på Rimi Langhus vel pleide å gjøre, (noen ganger).

    Mener jeg å huske, at de fortalte, (på jobben), ihvertfall).

    Og Netcom-abonnementet mitt, det hadde vel blitt sperra.

    (Siden jeg ikke hadde hatt penger til å betale regningene.

    Siden jeg ikke hadde fått studielånet mitt, da).

    Men bindingstiden, (som vel var et år), hadde løpt ut, på den her mobilen da, (mener jeg å huske).

    (Sånn at man kunne bruke den, som en kontantkort-mobil, da).

    Så jeg ga Daniel den kamera-mobilen, (som vel var litt dyr ihvertfall, på den her tida), i julegave da, (husker jeg).

    Siden at julegaver vel først og fremst er for barn, (må man vel si).

    Og Pia hadde jo lånt meg hundre pund og.

    Og Pia og Siv betalte også for det meste av julematen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg prøvde å finne på noe, når det gjaldt julegaver, da.

    (For å prøve å liksom ikke se for dum ut, da.

    Siden jeg ikke hadde noen penger, mener jeg).

    For jeg hadde jo også den ‘Rimi Langhus-mobilen’ min, (som jeg hadde kjøpt, noen få måneder tidligere, i kassa til David Ulriksen), i reserve.

    Og jeg hadde jo tenkt å kjøpe meg en engelsk mobil, da.

    (Når jeg fikk studielånet).

    Så den Sony Ericsson-mobilen, den lå bare å støvet ned liksom, (på den her tida).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da jeg ga den Sony Ericsson-mobilen, til Daniel, på julekvelden.

    (Mens vi satt rundt spisebordet, i lounge-en, vel).

    Så ble Dennis sur, (virka det som for meg).

    Siden han ikke fikk noe mobil, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg prøvde å forklare Dennis, at Daniel jo var nevøen min, (og i slekt med meg), liksom.

    Og at det var vanlig å gi julegaver, til folk som man var i slekt med, da.

    (Men at det ikke var like vanlig, å gi julegaver, til folk man ikke var i slekt med, da.

    Noe sånt).

    Men jeg veit ikke om Dennis skjønte det her.

    Men jeg hadde tilfeldigvis en pose med noe slags godteri, i kjøkkenskapet, (noen få meter unna spisebordet).

    Så jeg gikk bort til kjøkkenskapet, og fant en godtepose som lå der, og ga den til Dennis, da.

    (Siden at det virka som at han ble litt sur.

    Siden at han ikke fikk noe julegave av meg, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 39: Pia og dem drar til Edinburgh

    I romjula, (etter at vi hadde spist kalkunbryst fra Tesco, (som muligens Siv hadde betalt for vel), på julekvelden, i ‘min’ leilighet).


    Så ville Pia og dem dra på en kort ferietur, til Edinburgh, (husker jeg).
    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke fått studielånet mitt enda.

    Og jeg visste ikke når jeg kom til å få dette studielånet.

    (Og jeg hadde også en del skolearbeid, som det liksom var meningen, at jeg skulle få gjort unna).

    Så jeg hadde ikke lyst til å bli med, til Edinburgh, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og Siv, de fikk låne en laptop, av Iwo, (må det vel ha vært).

    Og så satt de i lounge-en, i ‘min’ leilighet, og prøvde å bestille hostell-billetter, i Edinburgh, da.

    Men de klarte ikke å finne ut av det, (husker jeg).

    Så de spurte meg om jeg kunne bestille for dem, da.

    Og da søkte jeg på PC-en min, (inne på mitt rom). da.

    Og bestilte noen hostell-billetter, til Pia, Daniel, Siv og Daniel, da.

    (Sikkert etter å ha spurt Pia, om det hostellet virka greit, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Pia og dem kom tilbake, fra Edinburgh, en eller to dager seinere.

    Så gikk Siv sin sønn Dennis kledd i en Glasgow Rangers-fotballdrakt, (husker jeg).

    Noe som jeg gjorde et poeng av da, (ovenfor Siv), husker jeg.

    For Glasgow er jo nabobyen, til Edinburgh, (må man vel si).

    Så jeg syntes at dette var litt rart, da.

    (For det var jo ikke Glasgow som de hadde dratt til, liksom.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia begynte også å klage, på hostell-bestillinga mi da, (husker jeg).

    For Pia sa det, at de billettene, som jeg hadde bestilt, ikke gjaldt for barn, da.

    Og hvordan det kunne ha blitt feil, det skjønner jeg ikke.

    Men jeg hadde jo ikke unger selv.

    (Noe jeg fortsatt ikke har).

    Og det var jo egentlig meninga at jeg skulle gjøre masse skolearbeid, osv.

    (Og ungene til Pia og Siv var jo inne på rommet mitt, ‘hele tida’).

    Så Pia burde kanskje ha bestilt disse billettene selv, da.

    Så hadde hu fått det som hu ville.

    Men hu led vel av et eller annet, da.

    (Siden hu ikke klarte det).

    Det er mulig.

    (Og jeg må vel også ha printet ut disse billettene, for Pia.

    Sånn at hu fikk de, før hu dro.

    Og hu må ha sett over dette selv, på et eller annet tidspunkt, (tror jeg).

    (Før jeg bestilte disse billettene).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 35: Pia og dem dukker opp i Sunderland

    Noen dager før julaften, i 2004, så dukka Pia, Siv, Daniel og Dennis opp, på the Forge, (husker jeg).

    Daniel, (som er Pia sin sønn, med Keyton fra Somalia), er jo født sommeren 1995.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Så han var vel cirka ni og et halvt år, (på den her tida), vel.

    (Noe sånt).

    Og Siv Hansen, (som er min søsters venninne, fra den tida hu var ‘byvanker’ liksom, (i Drammen), på slutten av 80-tallet), sin sønn Dennis.

    (Som jeg hadde sittet barnevakt for en gang, (på den tida, som Siv bodde, liksom like nedenfor Sofienbergparken), da.

    (Dette var vel like etter en rep-øvelse, på slutten av 90-tallet).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Han er cirka like gammel, som Daniel, vel.

    (Noe sånt).

    Og Siv bodde vel alene, (muligens i/ved Hurum), tror jeg, (på den her tida), sammen med Dennis, (som har asiatisk far, vel).

    (Noe sånt).

    Og Pia bodde jo på den her tida sammen med Negib fra Etiopia.

    (Som hu vel fortsatt bor sammen med, tror jeg).

    Og Negib skulle ikke være med, til Sunderland, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var nesten som at Pia og Siv var to alenemødre, (som reiste på ferie, sammen med ungene sine), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Pia ringte meg, (på hustelefonen i leiligheten, eller om det var på Netcom-mobilen min eller ‘Rimi Langhus-mobilen’ min), noen dager, før de skulle dukke opp, i Sunderland, da.

    Og Pia sa da det, (på telefonen), at: ‘Når vi kommer fram, så vil vi ha te, marmelade og vin’.

    (Noe sånt.

    Og det var enda flere ting og, som Pia liksom ‘bestilte’,  (av meg), da.

    Men dette har jeg glemt hva var nå.

    Men en av tingene var noe slags mat til barna, vel.

    Noe sånt).

    Så Pia var litt uhøflig da, (må man vel si).

    Siden hu liksom stilte krav, til hva jeg måtte kjøpe, av mat osv., til henne, (og følget hennes), da.

    (Men jeg vet ikke hvorfor Pia tok den tonen der.

    Og var så forlangende, liksom.

    Jeg gadd ikke å lage noe stort problem, ut av denne ‘bestillingen’ liksom, da.

    Jeg bare prøvde å finne, de tingene, som Pia hadde nevnt, på telefonen, da.

    Og klagde ikke noe på dette, da.

    Selv om jeg syntes at det hørtes rart ut, da.

    Men jeg hadde jo fått lov, å være hos Pia, på mange julaftener, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

    Så jeg syntes nesten ikke at jeg kunne nekte Pia, å besøke meg, i Sunderland, (i juleferien), da.

    Siden jeg liksom skyldte henne en del tjenester, på grunn av jeg da slapp å sitte aleine liksom, på julekveldene da, (de årene som jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den dagen, som Pia og dem skulle dukke opp, på the Forge.

    Så var jeg urolig, (husker jeg).

    For de var så seine, da.

    Jeg ringte det ferjeselskapet, som hadde ferja, som søstera mi og dem dro med, fra Kristiansand.

    (Eller, jeg sjekka vel nettsiden, til ferjeselskapet, tror jeg.

    Og det ferjeselskapet må vel ha vært Color Line, tror jeg.

    Selv om jeg så det nå, (når jeg søkte med Google, nå i november 2013), at den ferjelinjen, (mellom Kristiansand og Newcastle), nå er nedlagt.

    Av en eller annen grunn).

    Og den ferja var litt forsinka, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall.

    Selv om jeg syntes at Pia og dem likevel brukte lang tid, da.

    For ferja var vel ikke så mye forsinka, liksom.

    Selv om jeg ikke husker dette helt nøyaktig nå).

    Men plutselig, så stod Pia og dem, og ringte på døra, da.

    (Noe sånt).

    Og Siv ga meg vel en klem, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia hadde glemt noen bæreposer, på den Metro-stasjonen, som lå like ved jernbanestasjonen, i Newcastle.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg måtte bli med Pia, og ta Metro-en, til Newcastle da, (for å holde henne med selskap, liksom).

    (Jeg skulle jo egentlig lese på ‘research-topics’, i denne juleferien.

    Så jeg hadde bare gitt Pia adressen, til der jeg bodde, da.

    Og forklart at det nok var enklest, å ta Metroen, fra Newcastle til Sunderland.

    Jeg regna med at Pia klarte å finne fram, i England.

    Siden hu jo hadde vært på språkreise, til Bournemouth, (sammen med blant annet Christell og Bergeråsen-Sylvia sin niese), sommeren 1988.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Men Pia hadde klart å surre, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram til den Metro-stasjonen, som ligger like ved jernbanestasjonen, i Newcastle.

    Så kontaktet Pia noen Metro-ansatte, da.

    Og så fikk hun en eller to bæreposer, (var det vel), fra et slags hittegodskontor, (var det vel kanskje).

    (Noe sånt).

    Jeg lurer også på om Pia og jeg muligens dro innom den Burger King-restauranten, som ligger, inne på jernbanestasjonen, i Newcastle.

    Jeg mener ihvertfall å huske det, at Pia og jeg, også var innom jernbanestasjonen der, en tur.

    Men det kan også ha vært, at jeg skulle kjøpe en avis, eller noe, i en kiosk der.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde nesten ikke igjen noe av de cirka 800 pund-ene, som jeg hadde overtrukket DNB-kontoen min med, (en del uker tidligere).

    (For jeg hadde fortsatt ikke fått studielånet mitt, da.

    Selv om jeg hadde vært mer enn tre måneder, i Sunderland).

    Men Pia sa at hu kunne låne meg hundre pund, da.

    Frem til jeg fikk studielånet mitt, da.

    Og det kunne jeg nesten ikke si nei til.

    For jeg hadde rett og slett ikke igjen mer penger, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk også en helflaske vodka, (av Pia og Siv), husker jeg.

    Dette var en flaske, som Pia hadde kjøpt med, på Kristiansand-Newcastle-ferja, vel.

    (Noe sånt).

    Og Pia og Siv fortalte det.

    At det hadde vært en ekkel mann, ombord på båten.

    Som hadde glant på Dennis og Daniel, (eller noe sånt).

    Og vært skikkelig pedo, da.

    (Noe sånt).

    Jeg spurte Pia og Siv, om de hadde sagt fra om dette, til noen vakter, (eller lignende), ombord på båten.

    Men det hadde de ikke gjort da, (svarte de).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Avtalen mellom Pia og meg.

    Den var egentlig sånn, at Pia og dem, skulle ringe meg, fra telefon-kiosken, ved Millfield Metro-stasjon.

    (Når de hadde kommet seg dit, fra ferja, da).

    Og så skulle jeg gå bort, og hente dem der da, liksom.

    Men Pia og dem, de ringte meg aldri, fra den telefonkiosken.

    (Av en eller annen grunn).

    Men de fant istedet fram, til den the Forge-leiligheten, som jeg bodde i, på egenhånd, da.

    (På en eller annen måte).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Noen lurer på hva jeg synes om naturvitenskapen. Jeg har studert, ved Faculty of Applied Sciences, ved University Of Sunderland. Og ‘science’ betyr vitenskap, så jeg er vel en vitenskapsmann, (må man vel si). Det studieåret, (2004/05), så lærte vi om ‘referencing’ og ‘research’, blant annet, og research betyr forskning, så jeg er en vitenskapsmann, som har drevet, (ihvertfall litt), med forskning osv., da

    naturvitenskap

    http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=728251

    PS.

    Her kan man se det, at jeg måtte lære litt om forskning, da jeg studerte Computing, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, (selv om vi måtte ha to ‘research-topics’, (altså forskningsområder), og ikke bare et, som det virker som at de slipper unna med, nå for tiden):

    forskning sunderland

    http://www.sunderland.ac.uk/ug/coursedetails/content/?cid=361

    PS 2.

    Her er mer om det faget, (som ikke gikk så bra, grunnet krøll med Lånekassa, og søstera mi Pia, kom på besøk, i juleferien, (da jeg hadde tenkt å lese, på disse forskningsområdene), sammen med sin venninne Siv, og disse to damene, de drasset også på hver sin mørkhudede sønn, (Daniel og Dennis), i 9-10 års-alderen):

    prosjekt sunderland

    http://johncons.angelfire.com/om.html