johncons

Stikkord: Depeche Mode

  • Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som jeg var forlover for sommeren 1993), var visst i hardt vær, i sin stilling som hovedtillitsmann i Forsvaret. (Fra Ringerikes Blad 28. juli 1990)

    hardt vært for mags

    https://www.nb.no/items/f8986a7984c83d2fd576656c35cf4bad?page=9&searchText=”magne%20winnem”~1

    PS.

    Her er mer om dette, (fra Ringerikes Blad 23. juli 1990):

    mer om winnem hovedtillitsmann

    https://www.nb.no/items/8c202cbe154e588257158b5c5790caf9?page=1&searchText=”magne%20winnem”~1

    PS 2.

    Enda mer om dette, (fra Ringerikes Blad 26. juli 1990):

    enda mer om ølrabatt 2

    https://www.nb.no/items/cb4d6fff3824618e5cda4f339c22a882?page=5&searchText=”magne%20winnem”~1

    PS 3.

    Når det gjelder artikkelen i PS-et overfor.

    Så står det 26. juni, på sjølve avisa.

    Men hos ‘Bokhylla’, så står det 26. juli.

    Og 26. juli passer med datoen på de to øverste avis-artiklene.

    Så det er nok riktig dato.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Og i bryllupet til Magne Winnem, (og Elin fra Skarnes), sommeren 1993.

    Så var det ikke lov, å drikke cola engang.

    (Magne, (eller Mags som han kalte seg), er/var ‘Coca-coliker’.

    Og han beordret meg, til å kjøpe et beger cola til han, på en bensinstasjon, (etter at brudepar-bildene hadde blitt tatt).

    Men hans mor stod i døra, (til festlokalet).

    Og hu nekta meg, å ta med colaen, inn døra.

    For å si det sånn).

    Og alkohol kunne man ikke nevne engang.

    Magnes far hadde en leder-stilling i Buskerud KRF, (var det vel).

    Og mora var også svært religiøs.

    (Noe sånt).

    Men Magne Winnem hadde, en slags ateist/hedonist-fase, som muligens startet, under russetida.

    Han sang høyt, på sangen: ‘Blasphemous Rumors’, (med Depeche Mode), og fortalte, at han skulle dø ung og bli et vakkert lik.

    (Noe sånt).

    Selv om Magne muligens gikk inn i en slags ‘tøffel-fase’, etter at han gifta seg med Elin.

    Og denne tøffel-fasen kom samtidig med, at han fikk vondt i huet, av å drikke øl.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Magne Winnem nevner dette vervet, på sin CV, (som han mailet meg i 2005):

    nevner verv på cv

    PS 6.

    Noe som er rart/irriterende.

    Det er at Magne Winnem blir omtalt, som ‘Håkon Magne Winnem’, i avisene.

    Men dette ‘Håkon’ brukte han aldri selv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og hverken lærere eller medelever på Gjerdes videregående, (hvor vi var russ sammen, skoleåret 1988/89), brukte dette ‘Håkon’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og heller ingen i Rimi, (vi jobbet begge i samme Rimi-butikk/distrikt, i en del år, på 90-tallet), brukte dette ‘Håkon’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    mer om at håkon ikke brukes 2

    PS 8.

    Jeg har tidligere lurt på, om Magne Winnem var hovedtillitsvalgt, for hele forsvaret.

    Men etter å ha lest avisartiklene overfor.

    Så tror jeg, at det nok må ha vært snakk om, kun militærleiren Hvalsmoen, (i/ved Hønefoss).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Magne Winnem var også klassens tillitsmann, det året jeg var russ, i Drammen, (skoleåret 1988/89).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg ble forresten også valgt, til tillitsmann, et år, på barneskolen.

    (Dette kan kanskje ha vært i femte klasse.

    Espen Melheim startet en kampanje, (blant gutta i klassen), for å få meg valgt, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg fikk fire stemmer, (inkludert min egen, for å jeg pleide å stemme på meg selv, for det var vel lov, sånn som jeg husker det, (og jeg ville liksom være best i alt da, siden at jeg hadde en elitisk mor, blant annet)).

    Og fire stemmer holdt akkurat, til å bli valg til tillitsmann, det året.

    Sånn som jeg husker det).

    Men klasseforstander Tore Allum manet meg, (eller hva man skal si), til å likevel ikke være tillitsmann.

    Jeg ble så frika ut, av lærerens oppførsel, at jeg sa meg enig med han i, at jeg ikke skulle være tillitsmann likevel.

    (Noe sånt).

    Det er mulig at alle på Berger/Bergeråsen/Sand visste, at jeg var, fra en slags industriherre-slekt.

    (Min farfar hadde møbelfabrikk på Sand).

    Og de liksom mente, at det var feil, at direktøren skulle være tillitsmann, liksom.

    (Noe sånt).

    Og at dette tullet fra Allum, var noe med klasse-motsetninger, osv.

    (Eller noe lignende).

    Og at de mente at jeg var fra overklassen, og at jeg derfor ikke passet som underklassen/middelklassen sin representant.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Men det var ikke sånn, at det var Magne Winnem, som da ble klassens tillitsmann, (etter at jeg avstod fra dette vervet, etter å ha blitt manet av klasseforstander Allum, (som muligens var etterkommer av Berger/Jebsen sine britiske arbeiderklasse-folk)).

    For Magne Winnem bodde, i Røyken, noe sånt som fem mil unna Berger.

    Og Røyken lå på den tida, i et annet fylke.

    (Røyken lå i Buskerud.

    Og Berger lå i Vestfold.

    For å si det sånn).

    Så det var ingen på Berger, som hadde hørt om Magne Winnem engang, (på den tida).

    (Tørr jeg nesten å påstå).

    Men det er mulig at de snakket om denne episoden, i elevrådene rundt omkring.

    (Og at Magne Winnem kanskje kan ha visst hvem jeg var, på grunn av dette.

    Hm.

    Eller kanskje gjennom KRF som både Allum og Winnem sin far var med i.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Magne Winnem sin kone Elin, er forresten også med i KRF.

    Så det kan kanskje være KRF som tuller.

    (Etter Allum sin ‘mongo-oppførsel’, (eller hva man skal si), på begynnelsen av 80-tallet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg lagde jo Vitseposten, (etter en ide av Frode Kølner).

    Rett etter at jeg flytta tilbake til Berger, (fra min mor i Larvik), høsten 1979.

    Og disse avisene solgte jeg, på Berger skole osv., for en krone.

    Og i tredje klasse, så var det Sidsel Borgen, (rektor Borgen sin kone), som var vår klasseforstander.

    Og hu kjøpte en utgave av Vitseposten av meg, (en gang), i skolegården, (husker jeg).

    Men noen Visteposten-utgaver, var det porno-vitser i, (fra min fars mannfolkblader), husker jeg.

    (Hvis jeg jobbet med Vitseposten på Bergeråsen, (hvor jeg bodde), så ble det porno-vitser.

    Men hvis jeg jobbet med Vitseposten på Sand, (jeg spiste middag hos min farmor hver dag etter skolen), så ble det mer tørre vitse-tegninger.

    For min farmor hadde ikke pornoblader, (kun vanlige ukeblader), for å si det sånn).

    Og så fikk vi Allum, (en kristen kar), som lærer, året etter.

    Og Erland Borgen, (Sidsel Borgen sin sønn), insisterte på, å bli med meg bort til min farmor, (på Sand), for å hjelpe meg, med å finne vitser, til Vitseposten, (i ukeblader), og snoke om dette.

    (Selv om Erland Borgen og jeg, vanligvis ikke hang sammen.

    Erland bodde på Øvre, og jeg bodde på Nedre.

    Og Ole Skjelsbek var før Erland, i ‘Øvre-kamerat-køen’, (etter at Ole dro meg med hjem, etter skolen en gang, allerede høsten 1979).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra YouTube

  • Mer fra YouTube

    PS.

    Denne maxi-singelen, (jeg mener å huske at den var helt lik), kjøpte jeg, på Sparland, (eller om det var et annet senter, forbi/ved Krokstadelva, en gang Magne Winnem dro meg med dit, (skoleåret 1988/89), sammen med sin kamerat Raymond).

    Og så rocka vi tre, til den sangen, hjemme hos meg, (i Leirfaret 4B), på Bergeråsen.

    (Husker jeg).

    Og den maxi-singelen var ganske billig, vel.

    (Dette var en flere år gammel plate.

    På den tida).

    Og jeg kjøpte denne maxien, av flere grunner.

    Min lillesøster Pia var i Depeche-gjengen, (i Drammen), og disse prata om Depeche Mode, (rundt meg mens jeg spiste lunsj på Cafe Lyche osv.), hele tida.

    Og jeg hadde hørt den sangen på radio før vel, (noen år tidligere), og tatt den opp, på en opptakskassett.

    (Noe sånt).

    Og den tredje grunnen.

    Det var.

    At Magne Winnem, noen uker/måneder før jeg kjøpte denne plata.

    Hadde dratt meg med, til et eller annet sted, (muligens nede ved Drammensfjorden), etter en russefest, (hvor jeg nok hadde drukket en del halvlitere).

    Og da digga Magne Winnem Depeche Mode-sangen: ‘Blaspemous Roumours’, (i bilen), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Magne Winnem var i opprør mot sine foreldre, som var sterkt religiøse.

    Og han ville ut av det kristne miljøet, (noe som ikke passer med at han fikk seg en kristen kone, ved navn Elin Winnem f, Zahl Kristensen, (fra Skarnes), to-tre år seinere).

    Og Magne Winnem sa også, at han skulle dø ung og bli et vakkert lik.

    (Noe sånt).

    Så Magne Winnem var en slags lignende opprører, av James Dean, (kan man vel kanskje si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Jeg lurer på om dette kan være Magne Winnem sin dikter-kamerat Raymond, som Magne Winnem og jeg festa sammen med, (i Oslo), under russetida. (Fra DT/BB 30. mai 1985)

    https://www.nb.no/items/5371e448ad21d0c8fb4c1cc9d0177218?page=1&searchText=”konfirmanter”%20sætre

    PS.

    Magne Winnem, Raymond og jeg, var også på Spar-Land, (var det vel muligens, det var ihvertfall et senter utover mot/forbi Krokstadelva).

    Og i en platebutikk der, så kjøpte jeg, en Depeche Mode maxi-singel, (med trykk), som het: ‘Shake the disease’.

    (Som jeg huska fra radioen, tidligere på 80-tallet.

    Min lillesøster Pia, var med i Depeche-gjengen i Drammen.

    Og de pleide å sitte rundt meg, når jeg åt lunsj, (før jeg skulle jobbe vakter på CC Storkjøp, etter skolen).

    Og derfor så ble jeg litt interessert, i dette bandet.

    For å si det sånn).

    Og den plata rocka Magne Winnem, Raymond og jeg til, hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, (husker jeg).

    Raymond likte best sangen på baksida, (‘Flexible’), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra YouTube

    PS.

    Høsten 1989.

    Så bodde jeg, i snaue to uker, i Uelands gate, i Oslo.

    (I min far sin samboer Haldis sin leilighet.

    Disse shanghaiet nemlig det, at jeg skulle flytte inn til Oslo, (for å studere).

    Ved å si at Haldis sin venninne Solveig Rasmussen, (telegrafist på Scandinavian Star), kjente de som eide/drev Anker Studentboliger, og hu skulle søke om studenthybel for meg der.

    Noe sånt.

    Men det falt i fisk, og da spurte jeg, om jeg da kunne bo, fram til september, (når jeg skulle flytte til hybel på Abildsø), i leiligheten, i Ulvetrappene/Ila-komplekset, som jeg visste, at stod tom).

    Og så ringte jeg mine ‘adoptivdøtre’ Pia, (som egentlig er min lillesøster), og hennes venninne Cecilie Hyde, (fra telefonkiosken på Kiellands Plass).

    (Disse bodde da, hos Cecilie sin mormor Marit ‘Mor’ Berger, i Svelvik.

    Men skoleåret før, så hadde Pia rømt opp til ‘min’ leilighet, (min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år), på Bergeråsen, (og Cecilie Hyde fulgte med på lasset liksom).

    Så derfor kjente jeg de godt.

    For vi pleide å sitte, i stua ‘mi’, (i Leirfaret), og prate, om alt og ingenting, dette skoleåret, (1988/89).

    Og vi pleide til og med, å sove, i samme seng, (vannsenga på mitt største soverom), enkelte netter).

    For jeg hadde kjøpt TV, for mitt første Lånekassa-stipend, tidligere på 80-tallet, (og video for min første CC Storkjøp-lønn).

    Og da så jeg, på MTV, i Uelands gate.

    Og så kom videoen ovenfor opp.

    Og Pia og Cecilie Hyde, var med, i ‘Depeche/Lyche-gjengen’, i Drammen.

    Og jeg var da ikke vant til å bo aleine, (for jeg hadde hatt Pia og Cecilie Hyde, ganske nærme).

    Så jeg ringte de, (hos ‘Mor’), og lurte på, hva de syntes, om den nye Depeche-sangen.

    Og da sa Cecilie Hyde, at: ‘Depeche Mode har ikke noen sang som heter Personal Jesus’.

    (Noe sånt).

    Men så har hu kanskje møtt sine ‘Depeche-venner’, på Cafe Lyche, (i Drammen), for eksempel dagen etter.

    Og så har kanskje de spurt henne, om det samme.

    Og så skjønte Cecilie Hyde, at hu hadde driti seg ut, da.

    (Og at de nye sangene, ikke dukka opp like raskt, i Svelvik, som i Oslo.

    For å si det sånn).

    Og så ville hu besøke meg, i Uelands gate.

    Noe hu gjorde.

    Men min tidligere klassekamerat Magne Winnem, egla seg innpå, den samme helgen.

    Noe som kanskje var like greit.

    For Cecilie Hyde er visst egentlig lesbisk, (ifølge noe min søster Pia sa til min mor Karen, en gang jeg besøkte bofelleskapet til Pia, i en helgeperm, fra førstegangstjenesten, (hvor jeg var juli 1992-kontingent)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

  • Dette videoalbumet spilte Cecilie Hyde, (på min video), i Leirfaret, (på den tida, som min søster Pia, flytta opp dit, skoleåret 1988/89)

  • Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 4

  • Min Bok 2 – Kapittel 31: Mer fra Brighton sommeren 1990

    Den forrige gangen, som vi var i Brighton, så hadde Øystein vært så fan av å spise på fast-food restauranter som Burger King og Pizza Hut.

    Øystein likte Whooper Cheese-burgere.

    Men han ville ha dem ‘without onion’.

    Og på Pizza Hut så ville Øystein ha en amerikansk type pizza med tjukk bunn, som jeg ikke hadde sett før.

    Det hendte at Øystein og jeg spiste pizza, i Lørenskog og, et par ganger.

    Og der likte Øystein å gå på en pizzarestaurant, som var like over veien, for Maxi der cirka, på Skårer.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men denne sommeren, (sommeren 1990).

    Så hadde Øystein blitt fan av kebab.

    Når vi dro fra Shoreham til Brighton, så pleide vi å ta toget, denne ferien, (og ikke bussen, som vi pleide da vi dro med EF Språkreiser).

    Og på veien, fra togstasjonen i Brighton, og ned til ved Churchill Square der.

    Så lå det en kebab-sjappe da.

    Og der kunne man kjøpe en god kebab, (som jeg aldri hadde smakt før, men syntes at smakte ok), for 2-3 pund da vel.

    Og det var mange forskjellige sauser, i mange forskjellige farger, som man kunne ha på kebaben, husker jeg.

    Jeg skjønte vel aldri helt hvilken saus som het hva.

    Så det ble litt tilfeldig hvordan kebab jeg fikk.

    Jeg prøvde bare å peke litt på noe som ligna på noe thousand island-dressing, (eller noe), vel.

    Men ganske godt var det, med kebab, må jeg innrømme.

    Hvor Øystein hadde fått sansen for å spise kebab fra.

    Det vet jeg ikke.

    Men Øystein var jo fra Lørenskog, som jo lå mye nærmere Oslo, enn Berger, hvor jeg var fra.

    Så det er mulig at denne kebab-spisingen, til Øystein, var noe han begynte med, i Oslo, et år eller to kanskje, før denne Brighton-turen, sommeren 1990 da.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var kanskje det.

    Den kebabsjappa, som vi pleide å dra på, i Brighton, den lå like ved en databutikk, som het ‘Computer Aids’, forresten.

    Og det skiltet syntes vel jeg at var morsomt da.

    Og Øystein sa vel da noe om, at ‘computer-aids, nei det hadde Jostein’.

    (Jostein var en butikkmedarbeider, som jobba på Lauritzen bokhandel, i Gågata, på Bragernes, i Drammen, og som Øystein ikke likte da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ikke nok med at det var masse tyske språkstudenter, i huset Øystein og jeg bodde i, i Gordon Road.

    Det var også mange tyske språkstudenter i nabohuset og.

    Og en kveld, så hang en av disse tyske tenåringsguttene utafor huset til Hudson-familien da.

    Og så sa han til Øystein, (mens jeg også hørte det), ‘have you fucked Vicky yet?’.

    Vicky var den vel cirka femten år gamle dattera til Tina og Rick Hudson da.

    Og da brøyt Øystein nesten sammen.

    Tina Hudson måtte trøste han, midt på natta.

    (Hu måtte stå opp vel muligens).

    Og Øystein sa til henne at, ‘I’m not like that’.

    Jeg kjefta litt på han tyske språkstudenten etterhvert, siden han hadde fått Øystein til å grine da.

    Og Tina sa til Rick, at det Øystein var ok, men at det var meg hu var bekymret for.

    (Av en eller annen grunn).

    Noe sånt.

    Da sa jeg ikke noe, for Øystein dreiv jo å grein der, og jeg skjønte ikke helt hva hu mente.

    Hu hadde kanskje ikke likt at jeg hadde kjefta på han tyske tenåringen, som hang utafor inngangsdøra der da, og prata piss da, og fikk tremenningen min til å begynne å grine.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Øystein må forresten ha vært ganske nærme Tina Hudson.

    Øystein kalte henne for hennes kjælenavn ‘Tin’, foran hennes ektemann Rick Hudson, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tror at Øystein hadde hatt tysk på skolen.

    Men jeg selv hadde ikke hatt tysk på skolen da.

    Og jeg likte ikke helt tyskere, for å være ærlig.

    Så jeg dreiv og sa sånn ‘Auswitch’ og sånn, hele tida der da.

    (Jeg var vel litt umoden da kanskje).

    Og jeg skulle liksom prate tysk en gang da.

    Så jeg fortalte om da jeg hadde skutt et ekorn med luftpistol en gang, på tysk.

    Ekorn var ‘eichoniken’, eller noe, på tysk.

    (Fant vi ut).

    Og jeg bare tulla og sa ‘der eichoniken ge-shotsen ge-shotsen’.

    Og ‘der eichoniken ge-skriken ge-skriken’, osv.

    Og ‘der eichoniken ge-fallen ge-fallen’.

    Og ‘der eichoniken ge-toten ge-toten’.

    Noe sånt da.

    Jeg prøvde å fortelle hele historia om hvordan Ulf Havmo og meg, hadde skutt et ekorn, (eller to), da, noen år før det her da.

    På tulle-tysk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han ene tyske studenten, han var fra Essen, mener jeg å huske.

    Og han var litt tjukk, så jeg tulla da, og sa at han hadde ‘essen’ for mye.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen av de tyske språkstudentene.

    Han digga Depeche Mode, husker jeg.

    Og han var der både sommeren 1989 og 1990, mener jeg.

    Men jeg likte ikke han så bra, og klarte ikke å kommunisere så bra med han vel.

    Så jeg nevnte ikke det, Cecilie Hyde, (venninna til søstera mi), i Norge, var en stor Depeche Mode-fan, som hadde sin egen ‘Depeche-gjeng’, i Drammen, til og med.

    Det gadd jeg ikke å nevne for han tyske språkstudenten da.

    For han var kanskje litt sånn sur og arrogant da, hvis jeg husker det riktig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det dukka også opp en dansk språkstudent der, fra København, mens Øystein og jeg, var hos familien Hudson, denne sommeren.

    Han danske språkstudenten, han kunne man ikke prate til på norsk.

    Da forstod han ingenting.

    Nei, man måtte snakke til han på engelsk.

    Dette syntes jeg at var litt dårlig, siden jeg selv er kvart dansk, osv.

    Men dette fikk jeg aldri forklart, til han danske språkstudenten.

    Siden jeg først pratet til han på norsk da.

    Noe han ikke forstod.

    Og etter det, så ble vel det at han dansken ikke ville svare, når jeg sa noe til han på norsk.

    Det ble vel som noe som stod i veien for den videre kommunikasjon kanskje.

    (At jeg da nok ble litt overraska over dette, og også kanskje hang meg litt opp i det).

    Jeg syntes at dette var merkelig, (jeg som hadde en dansk mormor osv., som bodde i Norge), at dansker plutselig ikke forstod norsk lenger.

    For det hadde alle danske som jeg hadde prata med før gjort ihvertfall.

    (Selv om det kanskje ikke var så mange).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hva mer som skjedde, på den ferieturen, til Brighton, sommeren 1990.

    Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om i de neste kapitlene av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her er den Apeegg-sangen, som jeg nevner, i siste kapittel, av Min Bok 2

    PS.

    Enda mer om dette:

    mer om apeegg

    http://www.youtube.com/watch?v=fVBKBgrwl7w

    PS 2.

    Her er den Depeche Mode-sangen, som jeg satt på, hjemme hos han ‘Ingenting-karen’, som bodde i ‘min’ gamle leilighet der, i Hellinga 7B, (og som Gry Johansen mente at var ‘sovemusikk’):

    PS 3.

    Enda mer om Apeegg:

    enda mer om apeegg

    http://nortabs.net/tab/1917/