johncons

Stikkord: Det Norske Hageselskap/Norsk Hagetidend.

  • Jeg sendte en e-post til Det Norske Hageselskap

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Attest/Fwd: LinkedIn
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 27. juli 2022 kl. 01:57
    Til: post@hageselskapet.no
    Kopi: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>
    Hei,
    jeg fikk en attest fra redaktør Knut Lønø etter at jeg hadde en praksisplass (gjennom Arbeidsformidlingen) i Norsk Hagetidend, høsten 1990.
    (Jeg hadde et friår fra studier på NHI.
    Og så gikk jeg til Arbeidsformidlingen for å få meg en jobb (i dette friåret) for NHI hadde dårlig studiefinansiering (man fikk ikke dekket mer enn cirka halvparten av skolepengene gjennom Lånekassa).
    Og så mente Arbeidsformidlingen at jeg måtte ha en praksisplass (for unge), og de ville ikke godkjenne datalinja i Drammen russe-året og det første året på NHI, så jeg fikk en jobb/praksisplass hvor jeg gjorde forefallende kontor/lager/bud-arbeid for Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, for cirka 4.000 i måneden, noe som var litt lite også på den tida, må jeg si).
    Men den attesten ligger på gården til min mors yngre bror Martin, i Kvelde.
    Og han/de vil ikke sende den.
    (Jeg ble satt til å passe på gården der, sommeren 2005, etter at jeg måtte avbryte noen studier i England.
    Og så var det noen som kom til gården for å skyte meg, og da rømte jeg tilbake til England uten min koffert med viktige papirer i, osv.
    Og politiet vil ikke etterforske det nevnte mordforsøket mot meg).
    Så jeg lurte på om dere kan sende en kopi av denne attesten.
    Det er jo mange år siden, men det er noe som heter at man skal ha orden i sysakene, osv.
    For å si det sånn).
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 3. jan. 2009 kl. 19:17
    Subject: Re: LinkedIn
    To: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>
    Hei,
    nei jeg skjønner.
    Jeg får høre med Knut da, men han er vel pensjonist.
    Jeg tenkte at du hadde vel hørt det der, hvis det var noen problemer,
    siden det jo bare var tre
    folk som jobba der, du, Lønø og Bjerregaard vel.
    Men men, sånn er det.
    Lykke til videre med Hageselskapet og diverse og igjen takk for link
    på LinkedIn!
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog
    2009/1/3 Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>:
    > Takk for svar. Dette høres komplisert ut. Forstår det kan bli vanskelig. Jeg
    > kan dessverre ikke være referanse, siden jeg husker svært lite av vårt
    > samarbeide i NH, og er faktisk litt usikker på dine arbeidsoppgaver der, det
    > syns jeg er en betingelse for å svare som referanse.
    >
    > Håper ellers du har et godt nytt år!
    >
    > Bergljot Gundersen
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 2. januar 2009 23:19
    > Til: bgndrsn@online.no
    > Emne: LinkedIn
    >
    > Hei Bergljot,
    >
    > jeg så det dukket opp en sånn e-post angående linkedin.
    >
    > Du jobber i Norsk Hagetidend enda jeg, ikke værst.
    >
    > Knut han er vel kanskje pensjonert han nå.
    >
    > Og hun Bjerregård, eller hva hun het igjen, jobber hun der enda eller?
    >
    > Gikk ikke du på landbrukshøyskolen på Ås forresten?
    >
    > Er det greit jeg bruker deg som referanse, jeg driver og søker jobber
    > nå, men det er litt vanskelig.
    >
    > Jeg har jobbet for Bertelsmann/Microsoft i England, og har en
    > arbeidssak mot dem:
    >
    > http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scan
    > dinavian-product-activation
    >
    > Jeg mistenker at noe amerikanske myndigheter, eller noe, tuller med
    > meg, fordi jeg startet en sak mot Microsoft, fordi at de brukte
    > som slaver der omtrent, og det virket som at norske damer ble misbrukt.
    >
    > Så jeg har litt problemer med å få meg jobb.
    >
    > Og jeg er litt skeptisk til de referansene jeg har fra Rimi i Norge,
    > hvor jeg jobbet som butikksjef, og fra
    > emballasjebransjen i England, så det hadde vært veldig bra å hatt en
    > ‘ordentlig’ referanse.
    >
    > Men men.
    >
    > Jeg så også har bakgrunn fra organisasjon fra BI osv., hvis du har tid
    > så se gjerne på den Microsoft-arbeidssaken,
    > og si hva du synes, for jeg har ikke fått noen jeg stoler på til å se over
    > det.
    >
    > Men men.
    >
    > Men takk for link på LinkedIn og fortsatt godt nytt år!
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    >
  • Dette bildet, er visst, fra mai 1991. Det var på den tida, som jeg hadde ex phil-eksamen, (på Blindern), i et friår, fra NHI

    mai 91 bilde

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS.

    Onkel Martin, (som holder sin datter Liv Kristin, på bildet), er jo min onkel.

    (For å si det sånn).

    Men han er en attpåklatt, (må man vel si).

    For jeg hadde jo, et ‘one night stand’, med Nina Monsen, høsten 1988, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Og hvis hu da, hadde fått en unge, (etter det).

    Så ville den ungen, ha vært, på Liv Kristin sin alder, (eller litt eldre).

    (Den ungen, ville vel da blitt født, i august 1989.

    Noe sånt.

    Og da ville den ungen, ha vært nesten et år gammel, i mai 1991).

    Så det hadde jo blitt litt rart, (for å si det sånn).

    Å hatt en unge, som var på alderen, med min kusine, (Liv Kristin).

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg regna litt feil, i PS-et ovenfor.

    Den ungen, (til Nina Monsen), ville da vært nesten to år gammel, i mai 1991, (da bildet ovenfor, ble tatt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så da jeg besøkte Martin, (etter masing, fra bestemor Ingeborg), på Sophies Mindes sykehus, (var det vel), i Oslo, høsten 1990.

    (Mens jeg jobba, i en praksisplass, hos Det Norske Hageselskap).

    Så må Kari Sundheim, (som var på besøk, hos onkel Martin, da jeg dukka opp der, og som jeg ikke hadde hilst på før).

    Hu må vel da, ha vært gravid, (med Liv Kristin).

    For hvis Liv Kristin var et halvt år gammel, i juni 1991.

    Så må hu da, ha blitt født, cirka i desember 1990.

    Og jeg begynte, i den Hageselskapet-jobben, i august/september, i 1990.

    Og jeg besøkte vel Martin, (på sykehuset, på Carl Berner, (var det vel)), i september 1990, (kan det vel ha vært).

    Så det var vel da, bare cirka to-tre måneder, før Kari Sundheim, skulle føde.

    (Noe sånt).

    Men det sa hverken Kari Sundheim eller Martin noe om, (at Kari var gravid), sånn som jeg husker det.

    Og jeg så vel ikke Liv Kristin, før i 1997, (tror jeg), i bestemor Ingeborg sin 80 års-dag, (i Gurvika), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så det var kanskje derfor, at Martin ble sinna, (og liksom prøvde å reise seg opp, fra sykesenga, for å angripe meg, (eller noe i den duren), må man vel si), da jeg dukka opp, på sykebesøk, hos Martin, (etter ‘ordre’ fra bestemor Ingeborg).

    Siden at hans kjæreste, (Kari Sundheim), var gravid, da.

    (Og at Martin derfor, muligens var litt mer aggressiv, enn det han vanligvis pleide å være.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da min kusine Liv Kristin Sundheim, ble unnfanget, (som det vel heter).

    Det må vel da, ha vært cirka, på den samme tida, (nemlig påsken 1990), som hu Siri Rognli Olsen, var på besøk hos meg, (i student-hybelen min, på Abildsø), sammen med en venninne, (for å gå, på the Alarm-konsert).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

    Men hvis den pulinga, (eller hva man skal kalle det), til hu Siri Rognli Olsen og meg, den påsken, (for hu ville absolutt ligge sammen med meg, i vannsenga mi, (istedet for på sitt eget liggeunderlag, på gulvet, ved siden av venninna si), den siste natta der, husker jeg), hadde resultert, i en unge.

    (Noe det ikke gjorde.

    Såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Så hadde nok ikke den ungen, blitt like pen, (må man vel si), som Liv Kristin.

    For den ungen, (til Siri Rognli Olsen og meg), ville nok ha blitt, litt stygg og tjukk/brei.

    Siden at hu Siri Rognli Olsen, vel må sies, å være, litt stygg og tjukk/brei, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    hagetidend 1

    https://www.facebook.com/Hageselskapet-193472397408517/

    PS.

    Her er mer om dette:

    hageselskapet 2

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2:

    Enda mer om dette:

    hageselskapet 3

    (Samme link som ovenfor).

  • Min mor, (Karen Ribsskog), kjøpte vitaminpiller, (Vitaplex vel), på 70-tallet, (husker jeg). Så jeg er vant til, å tenke litt på, hva maten inneholder, av forskjellige næringsstoffer osv., da. Men jeg skjønner, at for mange, så blir dette komplisert. Og derfor, så har staten, utviklet et nytt ordtak, (eller en ‘tommelfinger-regel’, blir det vel), for disse ‘idiotene’, som ikke skjønner seg, på kosthold, da. Og det er: ‘Fem om dagen’. Men i gamle dager, så het det: ‘An apple a day, keeps the doctor away’. Så idioter, i gamle dager, slapp unna, med å spise, et eple, om dagen. Men i våre dager, så må idioter knaske grønnsaker, hele dagen, (for at staten skal bli fornøyd), kan det virke som. En kan lure på, om staten, er styrt, av fruktbønder, (som vil selge ekstra mye varer), mener jeg, siden at det har gått så mye inflasjon i, hvor mye frukt og grønt, som en anbefales å spise, hver dag. Hm

    fem om dagen

    http://www.vg.no/forbruker/professor-advarer-mot-juice-bare-en-sukkerholdig-vaeske/a/23534047/

    PS.

    Det kan kanskje også, være beredskapsmessige hensyn, som gjør, at myndighetene anbefaler folk, å spise, så mye grønnsaker.

    For Norge har, (siden andre verdenskrig), hatt som mål, å være i stand til, å tåle, å bli isolert, i tilfelle av krig, (hvor vi blir beleiret, liksom).

    (Sånn at Norge, er selvforsynt, i tilfelle av en krig, da).

    Det er derfor, at staten, gir penger, til organisasjoner, som Det norske hageselskap, (husker jeg).

    For dette, (at folk steller hagen), er bra, for landet, i tilfelle av en krig, da.

    For da kan disse hage-flekkene brukes, til å dyrke potetet, i tilfelle at Norge, blir isolert, (ved at vi blir beleiret), i tilfelle av en krig.

    Så Norge har, helt siden andre verdenskrig, hatt som mål, å klare seg selv, i en langvarig krigs-situasjon, (vil jeg si).

    (Men i våre dager, så har man visst gått bort fra dette.

    Jeg tenker på det forsvarssjefen sa, i en pressekonferanse, (var det vel), tidligere denne uken, om at Norge har et ‘trinn-forsvar’, (var det vel), og at vi bare, skulle klare oss, en kort stund, (og for det meste drive og avskrekke), før vi fikk hjelp.

    Dette er at Norge har senket sitt mål, når det gjelder, hvor selvbergede vi skal være, (og hvor suverene vi skal være, i vårt eget land), i tilfelle av en krig, vil jeg si).

    Men det at staten får folk, til å spise mye frukt og grønnsaker.

    Det kan være, for å få bønder, til å rydde bort skog, for å få fler jorder.

    Sånn at vi virkelig kan dyrke mye poteter, i tilfelle av en krig, hvor det kryr, av fiendlige krigsskip, i Nordsjøen, og hvor det også kryr, av fiendtlige soldager, rett over grensen, til Sverige.

    Så det kan være noen sånne ‘gammeldagse’ tanker, om at Norge skal klare seg selv, i en krigssituasjon, (uansett hvor sterk fienden er, og uansett hvor lenge denne krigen varer), som liksom henger igjen, når staten ‘programmerer’ folk, til å spise mye mer frukt og grønt, enn det de egentlig trenger, da.

    Eller, det kan være, at det er i USA, at det er sånn, (at myndighetene vil at folk skal spise mer grønnsaker enn de egentlig trenger, for at de skal ha mye dyrket mark, i tilfelle av en krig).

    Men så, må det også være sånn, i Norge, at staten sier, at folk trenger kjempemye frukt og grønt.

    For sånt, må nok antagelig være ganske likt, i alle land.

    Ellers så begynner nok kanskje folk, å lure, (her og der), da.

    Noe sånt.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Det Norske Hageselskap


    Gmail – Bondesamvirke-kantine i England/Fwd: Gårdstun på Sand





    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>





    Bondesamvirke-kantine i England/Fwd: Gårdstun på Sand





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Thu, May 8, 2014 at 1:34 AM



    To:
    post@hageselskapet.no


    Hei, jeg hadde en praksisplass, (som jeg fikk gjennom arbeidsformidlingen), hos Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, i et par måneder, høsten 1990. En gang, så skulle jeg hjelpe en av deres ledere, (var han vel), med å innrede Hageselskapet sin stand, på en jordbruksmesse, på Hellerudsletta, (var det vel). Og da, så kjørte han lederen deres, (en med litt sånn ‘surmule-leppe’ liksom), innom kantina til Prior, like ved. Der fikk vi spise mer eller mindre gratis kantine-mat, siden vi jobba i Hageselskapet. Jeg blir noen ganger tulla med, her jeg nå bor, i England, av the Jobcentre. Har dere noen ‘vennskaps-kantiner’, i Liverpool, hvor jeg kan dra og spise billig/gratis kantinemat, (når the Jobcentre stopper arbeidsledighets-trygda mi, siden de liksom har ‘mensen’ en god del ganger, må jeg si). For det hender at jeg går tom for penger, når the Jobcentre gjør dette, og må leite etter mynter, på gata. Og jeg går også tom for strøm. Og jeg tenkte da litt tilbake, på denne Prior-kantina, ved Hellerudsletta. Finnes det noe lignende steder i England, hvor tidligere Hageselskapet-folk, kan spise billig/gratis kantine-mat, når de blir tulla med, av kommunist-mafia, eller lignende. Redaktør Knut Lønø var min sjef, hos dere. Og Bergljot Gundersen var redaksjonsmedarbeider vel, (hu er vel nå redaktør). Ei svensk dame ved navn Bjerregård var også redaksjonsmedabeider. Sekretær-dama var sykmeldt, og derfor jobba jeg hos Norsk Hagetidend, på praksisplass. Etter at hu ble friskmeldt, så jobba jeg mye hos Hageselskapet sitt lager, (på Tøyen). Her jobba det en ‘gammal gubbe’, fra Fredrikstad, husker jeg. Hva het han fra Fredrikstad igjen? Og kan dere sende kopi av attest? Mvh. Erik Ribsskog ———- Forwarded message ———- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2014-05-08 1:17 GMT+01:00 Subject: Gårdstun på Sand To: Norges Bondelag <bondelaget@bondelaget.no> Cc: post@hageselskapet.no, Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>, “hv-02.kontakt” <hv-02.kontakt@mil.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, “postmottak@svelvik.kommune.no“ <postmottak@svelvik.kommune.no>, Rolf Bremnes <4hnorge@4h.no> Hei, hva er reglene for å gå på vei, som går gjennom gårdstun, når dette er en gårdsvei, som går fra Sandsveien til riksveien. Og gårdsveien går gjennom jordbæråker. Har det fakumet at veien går gjennom jordbæråker noe å si? Har man lov å gå på denne veien? Og kan man bare si at folk har drevet jordbærslang, bare fordi at man har sett de, på en gårdsvei, som går gjennom jordbæråker? På forhånd takk for eventuelt svar! Mvh. Erik Ribsskog PS. Her er mer om dette: Samtale startet 5. desember 2010 05.12.2010 23:47 Erik Ribsskog Hei, er det du som er Harald Sand, fra Sand, som jeg intervjua i skoleavisa, på Berger skole, da jeg gikk i 4. klasse vel. For du gjorde det skarpt i Donald Duck-lekene, du og Erik Thorhallsson, i løping og kule vel. Jeg jobba jo også med å plukke jordbær, på gården deres, to somre. Karl Fredrik Fallan og Ulf Havmo, var det vel, som dro meg med. Hvis det ikke var Espen Melheim. Det var vel du som jeg skulle se hvordan plukka. Og så plutselig bare forsvant du opp jordbæråkern, i full fart. Så jeg følte meg ikke så smart. Så jeg plukka ikke så mye, siden det var det første året jeg plukka, men farfaren din, eller noe, sa at jeg plukka fine kurver. Noe sånt. Året etter, så var jeg lei av jordbær osv., for jeg var litt bortskjemt, for jeg fikk penger ofte, av faren min. Men faren min, han kommanderte meg, til å bli med i åkeren, (jeg tror det var sommeren 1986), som en slags støttekontakt, for min fetter Ove Olsen, fra Son. Så jeg måtte henge med han, hele jordbærsesongen, og bo hos farmora mi, selv om jeg disponerte min fars leilighet alene, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen. Nå har jeg startet en rekke arbeidssaker, etter å ha overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av ‘mafian’, (hvem nå det er). Og jeg ble forsøkt myrdet, på Grete Ingebrigtsen, (min onkel Martin Ribsskog sin samboer), sin gård, Løvås, i Kvelde, i 2005. Men politiet vil ikke etterforske, uforståelig for meg. De vil ikke fortelle meg noe om hvem denne ‘mafian’ er, eller om hva som foregår. Men jeg prøver å få kontroll på livet mitt likevel, som flyktning i England, og har blant annet startet en rekke arbeidssaker, mot Rimi i Norge, og Bertelsmann Arvato/Microsoft, i England, osv. (Jeg har jobbet som butikksjef i Rimi i Oslo, og har fått en høgskolekandidatgrad i IT fra HiO IU). Jeg tenkte nå, at det var jo slavearbeid, fra faren min, det andre året, som jeg plukket jordbær hos dere. Jeg ble tvunget til å være en støttekontakt, for min fetter, Ove Olsen, i et par uker, den sommeren. Noe som var slitsomt, det var 24 timer i døgnet. Vi delte rom hos Ågot, på min fars gamle rom, så det var to uker non-stop ufrivillig støttekontakt-arbeid. Så det har jeg tatt opp med LO, NITO og Politiet. Jeg har også en omsorgssvikt-sak, mot min far, siden han lot meg bo alene, på Bergeråsen, fra jeg var ni år. Han flyttet ned til Haldis Humblen, et halvt år etter at jeg flyttet til Berger fra mora mi i Larvik. Jeg lurte på om dere har noe dokumentasjon på at jeg jobbet for dere, og om dere eventuelt kan bekrefte at fetteren min jobba der. Jeg får ikke attest fra mine arbeidsgivere CC Storkjøp, OBS Triaden og Rimi, i Norge, så dere kan kanskje sende en attest, hvor dere skriver at jeg plukka fine kurver med jordbær, sånn som bestefaren din, eller hvem det var sa. Men det blir kanskje litt dumt, siden dette var så lenge siden. Men kopi av lønnsoppgaver, eller lignende, har dere kanskje enda? Fikk jeg betalt for den andre sommeren, forresten? Jeg husker jeg henta lønna for den første sommeren, (som var 800-900 vel), men ikke for den andre sommeren, (som var adskillig mindre, siden det var mindre bær, det var kanskje b-laget jeg plukka med da?). På forhånd takk for eventuell hjelp! Mvh. Erik Ribsskog 27. april 27.04.2014 23:12 Erik Ribsskog Hei, det er jeg som intervjua deg for skoleavisa, da du var med i Donald Duck-lekene, rundt 1980, igjen. (Du gikk i samme klasse som Erik Thorhallsson, i klassen over meg. Han var med i kule, og du løp 800-meter, vel. Noe sånt). Jeg prøver å selge en del av sameie, på Hurumlandet. For jeg holder på å sulte ihjel, i England. Jeg skøya med Line Nilsen fra ungdomsskole-klassen, om hu kunne kontakte Anne Grosvold, for hu likte å bli knadd på brøa, sa Carl i klassen min, (han som nylig døde). Søstera mi Pia, hu dro med meg over på Rødtangen, under en mislykket atten års-feiring, som jeg hadde, sommeren 1988. (Jeg fikk ikke kjøpt øl på butikken på Sand, siden Frode Kølner og Co. fra Larvik ville på Sandvika-stranda, og ikke brydde seg om å hjelpe meg med å få kjøpt øl, da). Der var lillesøstera di Turid Sand, som sa til søstera mi, (mens jeg satt vel siden av henne, på en båt som var opp-ned vel, eller noe sånt), at hu hadde blitt fingra, av en fra Oslo, og at søstera mi også burde prøve det. Så kanskje søstera di er interessert i å kjøpe del av sameie på Hurumlandet, (før jeg sulter ihjel). Siden hu er så glad i å bli fingra på Hurumlandet, liksom. Jeg har en kjekk grandonkel der, som heter Idar Sandersen, som sikkert kan hjelpe henne. Sorry at jeg er litt på kanten, men det er ingen som bryr seg om at jeg er nære på å sulte ihjel her i England innimellom, virker det som. Mvh. Erik Ribsskog 28.04.2014 00:06 Erik Ribsskog Hei, jeg hadde forresten vært på språkreise i Brighton, den sommeren, og klint med ei ung brunette fra Oslo, (som vel egla seg innpå meg vel), og mens jeg klinte med henne, så var det ei same-tøse, (eller noe), fra Hammerfest, som dytta bort hu fra Oslo, og som også ville kline da. Og lillesøstera di, hu sa det, at han fra Oslo skulle hente kondom, (det var derfor hu prata med søstera mi, for hu venta på han på campingen da). Så kanskje det kom en same, mens dem holdt på, og dytta bort han fra Oslo, tenkte jeg nå. Haha, det var en artig historie. Kanskje Idar må få seg en same-venn, som kan dytte’n bort, midt i akten, med a Turid. Har gått i samme klasse som Geir Arne Jørgensen, så det her blir litt plump, kanskje. Beklager dette! Mvh. Erik Ribsskog PS. Carl sa på Berger skole, at folk som ble tatt i slang, på gården deres, ble frastjålet skoa, av faren din. Stemmer det, lurer jeg. Jeg gikk en gang, (mens jeg bodde i Larvik), langs fjorden, bort til Ågot. Og så var jeg litt lei, og ikke helt kjent, så for meg, så så den ene veien ut som den andre der. Og når jeg kom nesten opp til riksveien, nesten borte ved Gamlehjemmet. Så var mora di i åkeren der, og sa at jeg måtte gå tilbake med henne, til gården, fordi de ikke lot folk gå på veien der, under jordbærsesongen. Jeg visste ikke det, siden jeg ikke hadde bodd på Berger, siden jeg var tre år, i 1973. Så dette var gresk for meg, da. Mora di sa også at jeg plukka bra kurver, da jeg ble med Carl og Co. og plukka hos dere, sommeren 1985, var det vel. Jeg har drevet med slektsforskning, og mener at jeg så, på nettet et sted, at dere er i slekt med Bullen? Det er sikkert mer jeg kunne ha skrevet om. Faren min bygde jo i Sandsveien, (et prosjekt), rundt 1990, men da klagde dere, på at det ville bli mye trafikk, og faren min kunne bare bygge fire boliger. Er dere i slekt med Gry Stenberg og vaktmester Bullen? Intervjuet også vaktmester Bullen, Berger skole, for skoleavisa. Da ble noen av de andre ungen ei skolegården forskrekka, mener jeg å huske. Mvh. Erik Ribsskog I dag 00:06 Erik Ribsskog Hei, jeg prøver en på en litt skøyeraktig melding til. Men det hadde jo vært artig, hvis Sandersen-grenen, av slekta, levde videre, har jeg tenkt. Så hvis a Turid kunne ha skaffet ‘n Idar en arving, (helst en sønn). Så kan jo Idar, (som er 93 år gammel nå vel, og fortsatt ungkar vel). Han kan da skrive ned en slags slektskrønike, før han dør. Og så kan sønnen hans lese det, når han blir konfirmert, eller noe sånt. For da har jeg fortsatt slekt på Hurumlandet, liksom. Og da får jeg jo også noen staute bønder, (nemlig deg og søstera di Turid), inn i slekta. Hadde ikke det vært noe det da? Bare noe jeg tenkte på. Mvh. Erik Ribsskog 00:31 Erik Ribsskog Hei igjen, sorry at det blir mange meldinger. Men det var også noe mer. (Jeg har ikke hatt strøm her i England, og har kjeda meg litt innimellom, og har fått tenkt litt). Den veien, som mora di stoppa meg på. (Den som går fra gården deres og til nesten bort ved Gamlehjemmet, på riksveien. Er det gamle Jarlsbergske hovedvei, (eller noe)? For jeg husker det, at en gang, så var det fartskontroll, (av en eller to lensmenn), borte ved gamlehjemme, (i retning Berger-kafeen). Og da fikk faren min sjokk, (for han mangla noe på bilen), og han kjørte til høyre, og inn en skogsvei, som går der. Og det er vel samme veien, som jeg gikk på, da mora di ba meg gå sammen med henne, ned til gården igjen? (Mora mi var så opptatt av gårdstun, hvis vi var ute å kjørte bil, til Telemark, på ferie, eller hva det kunne være. Så jeg visste at det var lov å gå på vei som gikk gjennom gårdstun, forresten. Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall). Og den veien, (som faren min kjørte, før han snudde, og kjørte bort til Strømm Trevare, med lensmannen i hælene). Den går vel inn mot Blindvann. Så det var kanskje ikke noen direkte vei-forbindelse mellom Sand og Berger, i gamle dager? (Før bil-veien/riksveien kom?). Så dette var kanskje som to helt forskjellige steder? Berger var et sted. Og man må vel si at Høyen var et sted. Og at Sand hørte under Høyen?. Og at Sand er en husmannsplass, under Høyen? (Sand går har ikke rettigheter i skogen, har jeg lest). Da jeg gikk på veien deres, i 1978, var det vel. Så hadde jeg klagd til bestemor Ågot, for de glemte bursdagen min, (25. juli). Og så feira jeg et par dager seinere. Ågot fikk Signora Nerdrum og hennes vel to barnebarn Pål Arne og Liss Heidi til å komme i bursdagen min. Og de tre, de dukka opp på riksveien, (de gikk kanskje fra Berger), akkurat da jeg skulle gå bort fra Bergeråsen til Sand. Så jeg syntes vel at det var litt rart, (siden jeg ikke kjente de så bra). Så derfor så gikk jeg vel langs fjorden, noen ganger, etter dette. Noe sånt. Geir Arne Jørgensen, fikk Ågot meg til å skrive kort til. (Et postkort, fra et eller annet sted, vel). En inbydelse til den bursdagen. Men Geir Arne hadde bursdag to dager etter meg. Så det kræsja litt antagelig. Ihvertfall så ville ikke Geir Arne Jørgensen dukke opp, i min bursdag. Da faren min ville bygge ut, i Sandsveien. Så klagde foreldra dine til kommunen. For det ble mye trafikk i Sandsveien, sa dere. Men kunne ikke dere da bare ha kjørt den gamle Jarlsbergske hovedveien, som går gjennom jordbæråkeren deres, har jeg tenkt. Så kunne faren min bygget seks rekkehus i dragestil vel, istedet for fire. Og er det jordbærsesong, i slutten av juli da? Jeg fikk alltid så mye penger til godteri, da jeg var, hos faren min. Så å gå på jordbær-slang, det var ikke i mine tanker. Jeg hadde vel aldri vært i en jordbæråker før, tror jeg. Så jeg vil ikke ha på meg, at jeg skulle på slang. Men jeg så utgangen av gamleveien, fra nesten nede ved fjorden. Men Sandsveien så jeg ikke utgangen av. Men jeg kjente igjen husene osv., (og riksveien), fra nederst i Sandsveien, (etter at jeg hadde gått langs fjorden bort dit cirka, fra Bergeråsen). Så derfor valgte jeg å gå den ‘jordbær-åker-veien’. For jeg var ikke så kjent der. Men hvis jeg gikk den veien, så tenkte jeg det, at da visste jeg hvor jeg var, når jeg var i enden av den grusveien. For både gamleveien og Sandsveien var jo grusveier eller uasfalterte veier. Beklager at det ble mye rundt dette! Mvh. Erik Ribsskog PS. Det er ikke bare søstera di som ble kåt, på Hurumlandet. Ei i klassen min, på ungdomsskolen, (fra Svelvik eller Ebbestad, eller noe), ved navn Anne Grosvoll. Hu lå i et telt, på klassetur til Sandbukta, ved Tofte. Og Carl i klassen min, (han som nylig døde), ålte seg ned i soveposen hennes, under henne. Og så lå Carl på ryggen, med Anne Grosvoll oppå seg. Hu lå også på ryggen, oppå Carl. (Dette fortalte Carl til Espen Melheim og meg, den sammen kvelden, i Sandbukta). Og så hadde antagelig Anne Grosvoll bare liggi i trusa i soveposen sin. Og så hadde Carl knadd brøa hennes, (fortalte han), mens hu Anne liksom hadde egga han, mot hans edle deler, med rumpa si, da. Og året eller, (i niende klasse), så satt plutselig hu Anne sammen med Berger-folka, i klasserommet, (rett bak meg), og hennes lillebror Simen ble sammen med min yngre stesøster Christell Humblen, (og min søster Pia hadde en slags sexdagbok på rommet sitt, som jeg lurer på om kan ha vært om at Christell skreiv om at disse hadde hoppa av i svingen, som de sa, i seksualundervisningen). Så kanskje Anne Grosvoll kan gi Idar en sønn, hvis det ikke passer sånn, for a Turid. (Siden at Anne Grosvoll også blir kåt på Hurumlandet, liksom). Bare noe jeg tenkte på.

  • Jeg sendte en e-post til Det Norske Hageselskap


    Gmail – Bondeproblemer/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen





    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>





    Bondeproblemer/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Fri, Feb 21, 2014 at 5:34 AM



    To:
    post@hageselskapet.no


    Cc:
    Rolf Bremnes <4hnorge@4h.no>, post@smabrukarlaget.no, ove.magne.ribsskog@bondelaget.no, Norges Bondelag <bondelaget@bondelaget.no>, Norges Bondelag <infopost@bondelaget.no>


    Hei, jeg får skrive til Hageselskapet og, siden jeg har jobba hos dere, (mest Norsk Hagetidend), i et par måneder, høsten 1990. Men dere innlosjerte jo en tidligere leder/direktør der, på kopi-rommet, til Norsk Hagetidend, mens jeg jobba der. Og han fikk en ny Jensen-madrass, av Hageselskapet. Så dere er vel antagelig på Jensen Møbler-sida, i denne konflikten, hvis jeg skulle tippe. Da ble jeg paff, husker jeg, da han lager-sjefen deres, (var det vel), fra Fredrikstad, fortalte meg om, gjorde et poeng av, at dere hadde kjøpt madrass, fra det firmaet, som liksom har bygget mer og mer, på lekeplassen min, (først ødela de en skog, men fantes ofte min uvenn Geir Arne Jørgensen, så det tok jeg ikke så nøye, men humlehagen var liksom ‘Gerry-fri sone’ da). Mvh. Erik Ribsskog ———- Forwarded message ———- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2014-02-21 4:34 GMT+00:00 Subject: Bondeproblemer/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen
    To: 4hnorge@4h.no Cc: post@smabrukarlaget.no Hei, jeg fikk ikke noe svar fra Bondelaget, så jeg tenkte at jeg kanskje kunne prøve å sende, til Småbrukarlaget og 4H. Det virker kanskje litt rart, at jeg sender, til 4H. Men ei jeg gikk i klasse sammen med, de to første årene, på handel og kontor. (Nemlig Kristin Sola fra Sande). Hu fortalte meg en gang det, (på andreåret vel), at hu var med i 4H, og begynte å ‘bable’ om hjerter og hender og sånn, da. (Noe sånt). Og hu spurte meg også om jeg ville ha et skjema, for å komme inn på en spesiell samarbeidsavtale, på datalinje, i Drammen, (russeåret), i nabo-fylket. Og jeg prøver å finne info, om den samarbeidsavtalen. Og har sendt tekstmelding, til Sola, her fra England, (og prøvd å finne henne på Facebook, osv). Så 4H kan kanskje sende til Sola? Mikke Rev sendte jo til månen, mener jeg. (For å fleipe litt). Mvh. Erik Ribsskog ———- Forwarded message ———- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2014-01-23 17:58 GMT+00:00 Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen To: Norges Bondelag <bondelaget@bondelaget.no> Hei, det er også en sak i Kvelde. Våren og sommeren 2005, så jobba jeg på Løvås gård, i Kvelde, for min onkels samboer Grete Ingebrigtsen. Og jeg rydda hele gården, (vil jeg si). Og min onkel, (som nå bor på gården vel), Martin, han har tulla med et arveoppgjør, etter sin mor, (min mormor), og min mor er død, og hun var eldste søsken, så jeg burde egentlig fått representere eldste barn, etter min mormor, og fordelt arven, istedet har jeg ikke fått noe. Så da er den gården min, mener jeg. Vi hadde moreller i hagen, i Jegersborggate, i Larvik, hvor jeg bodde, hos mora mi, på 70-tallet. Så jeg tenkte at jeg kunne ha moreller der. De har solgt ei hytte, på andre sida av Farrisveien, som var del av eiendommen. Og det har de gjort etter at jeg rydda og jobba der. Og det lurer jeg på om ikke er lov. Jeg ble forsøkt myrdet der, virka det som, så jeg flykta til England, sommeren 2005. Så jeg lurer på hvordan jeg kan formalisere det, at det er jeg, som liksom har hevd på den gården. Siden jeg rydda hele gården, så er det jeg som liksom er bonden der, mener jeg. Pluss det om at jeg også blir snytt for arv, da. Da må jeg få den gården, mener jeg. Det var sånn at jeg jobba mange timer av gangen, mens onkelen min og samboeren hans Grete bare satt på låven, og drakk kaffe og malte, osv. (For hu Grete er kunstner, og min onkel Martin har vært i mange MC-ulykker, så han kunne bare jobbe maks en time av gangen, sa han). Mvh. Erik Ribsskog ———- Forwarded message ———- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2013/12/30 Subject: Fwd: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen To: “postmottak@svelvik.kommune.no” <postmottak@svelvik.kommune.no> Cc: jensen@jensen.no, bondelaget@bondelaget.no, post@hageselskapet.no, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no> Hei, jeg ser i nyhetene om dagen, (http://www.kureren.no/artikler/41226), at hvis det er snakk om dyrkbar mark, (noe jo ‘Jordet til Lersbryggen’ må sies å ha vært). Så skal eventuelle byggesaker taes på ministernivå, på grunn av jordvernet. Har denne byggingen til Jensen Møbler på ‘Jordet til Lersbryggen’ blitt tatt opp ministernivå, lurer jeg. Jeg tipper at jeg hadde hørt om det, (i nettaviser osv., isåfall). Så hva skyldes denne ignoreringen av jordvernet, i forbindelse med utbyggingen av Jensen Møbler, lurer jeg. (Jeg lekte på det jordet, som barn, og ingen stoppa meg da. Jeg ble derimot oppmuntra av min farmor osv., til å leke, på det jordet. Så jeg synes at jeg har en slags hevd eller bruksrett, til det jordet, som Jensen Møbler har bygget på, da. Forstå det den som kan. Og jeg ble veldig ‘vonbråten’, (må jeg si), da jeg så det, på Google Maps, at det hadde blitt bygget, (av Jensen Møbler), på ‘gamle-jordet’ mitt. Min barndoms jorde, (eller om det er en humlehage), må man vel kalle det. Noe sånt). Mvh. Erik Ribsskog PS. Jeg kan også ta med om det. At min farmor, (Ågot Mogan Olsen), også oppmuntret meg til å stå på ski, på jordet, til Gøril, (som jeg seinere jobba sammen med, på CC Storkjøp), og dem, (blir det vel). Så jeg lurer på om jeg har hevd på det jordet også, (som lå på den andre siden, av huset og hagen, til farmora mi). For det var ingen som jagde meg derfra heller. Enda jeg satt opp en blink, og dreiv med noe slags skiskyting. Men et gevær, som jeg lagde nede på snekker-verkstedet, til min farfar, (etter råd fra min onkel Håkon), og som jeg skøyt syltestrikk med, (som farmora mi fant til meg da). Dette var på den tida som jeg var 9-10 år gammel. ———- Forwarded message ———- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/8/24 Subject: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen To: postmottak@svelvik.kommune.no Hei, jeg ser at dere har tulla og kost dere, hadde jeg nær sagt, de åra jeg har bodd i Oslo og England. Min farfar, Øivind Olsen, han fikk lov å bygge snekkerverksted, Strømm Trevare, på tomta til en som het Lersbryggen, på Sand, på grensa til Høyen, på 60-tallet. Og han bygde også et bolighus, på den tomta. Og det var også et jorde, som hørte til den tomta. Så jeg tror det må ha vært en gård der, i gamle dager. Men jeg bodde først hos mora og faren min på Bergeråsen, så hos mora mi i Larvik, og så hos faren min igjen, Arne Mogan Olsen, på 80-tallet. Og da lå Jensen Møbler i Svelvik, ved Svelvik Kroa. Men så bygde Sandbu Tepper, med Bjørn Havre, eller hva han het, de bygde der Liv hadde hatt kiosk, på 70-tallet, for hyttegjestene på Krok osv. Men der har Jensen tatt over nå. Og ikke nok med det, han har bygd på det som vi kalte ‘Jordet til Lersbryggen’. Og jeg har litt hevd på huset til farfaren min, for jeg disponerte noen skuffer i reolen i stua der. Og siden familien min ikke eier tomta, så mener jeg at jeg har eiendomsretten, eller ihvertfall bruksretten, til det huset. Og jeg satt også mye på kontoret, på snekkerverkstedet, og pakka skruer, og leika og tegna osv. Så jeg mener jeg har litt hevd på snekkerverkstedet og, av samme grunn som for huset. Og den tomta har jo vært i bruk, av min fars familie, siden 60-tallet, så jeg mener at det jordet, også må tilhøre min hevd da, på bygningene/eiendommene, etter min farfar, Øivind Olsen. En som heter Lersbryggen, kan jo ikke plutselig dukke opp, etter 50 år, og kreve tomta. Da er den tomta blitt tilhørende vår familie, (eller rettere sagt meg), gjennom sedvane-retten(/kutyme), som vi lærte om, da jeg gikk på handel og kontor, på Sande VGS., mot slutten av 80-tallet. Og jeg husker godt det, at det blei industriområde der. Men det må være fra tomta vår/Lersbryggens, til mot Snippen der. For jeg mener at Jensen også bygger for tett, i tillegg til å bygge på det jordet som jeg har hevd på da. Og dette la jeg merke til på Google Maps, og da ser man også at han har bygd tvers over Kjelleråsveien, som det heter der. Så Jensen har gjort bare galt, mener jeg, (som en assistent jeg hadde da jeg var butikksjef i Oslo, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden, pleide å si). Men men. For jeg har vært litt i politikken, (for Høyre), mens jeg har bodd i Oslo, på 90-tallet, (og fram til at jeg overhørte, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt “mafia’n”, i Oslo, i 2003, og ikke får noe hjelp fra politiet etc., i forbindelse med det). Og jeg var bl.a. på et møte hos en som heter Magne Winnem, fra Røyken, og da var det ei dame, fra Oslo Høyre der. Og hu lærte oss om hva fortetning var. Og det betyr det, at selv om du eier tomta, så kan du ikke bygge på hele tomta. Kun på en ganske lav prosentandel av tomta. (Dette er et kjent tema inne i Oslo, hvor de har dårlig plass osv., så hele møtet var om dette. Og jeg hadde jo aldri tenkt på det her, for jeg fikk ingen penger av min familie, før jeg flytta til Oslo, så jeg kun leide og levde på studielån og lav Rimi-lønn, så Holmenkollåsen-problemstillinger, det var helt ukjent for meg. Jeg kan ikke si at jeg hadde lest om det i avisa heller. Så det møtet var lærerikt for meg, må jeg si). For Jensen Møbler og antagelig Svelvik kommune da, dere har ignorert mange ting her. – Det ligger et bolighus, like ved der Jensen har bygget ut så fælt. Det er bygget på et alt for stort prosentområde av tomta, så det skjemmer forfærdelig. – Jeg lekte på det jordet til Lersbryggen, som barn, og har en del hevd på det, vil jeg si. Det var ikke noe jorde egentlig, for det ble ikke dyrka noe, men det var som en eng, med gresshopper, sommerfugler, (admiral osv.), og bier, osv. Så jeg ble oppmuntra av bl.a. min Håkon Mogan Olsen, til å fange humler osv, på det jordet, og ha de i glass, med hull i lokket, som 5-6 åring kanskje, da jeg var på besøk, på ferie fra mora mi i Larvik. – Min farmor, Ågot Mogan Olsen, som bodde i det huset, fram til midten av 90-tallet, hu klagde på at alarmen til Jensen alltid gikk, så det var nesten umulig å få søvn der. Og jeg merka det, da jeg besøkte henne en gang, at hu var nesten brutt ned, antagelig av det her osv. da, og ville at jeg skulle gi opp jobb og utdannelse i Oslo, for å bo hos henne og trøste henne, i huset på Sand da. Enda hu hadde sønnen sin Håkon, på Bergeråsen, men han var liksom ikke noe da. Og heller ikke faren min. Jeg syntes dette ble litt drastisk, for Ågot visste det i alle år, at jeg skulle flytte vekk, sånn som sønnen hennes Runar, for å få meg karriære osv., det lå i kortene hele tiden, for faren min lærte meg ikke opp i hoved-arbeidsoppgavene på verkstedet der, men ville at jeg skulle studere på BI osv., (selv om jeg ikke ville være ‘pappa-gutt’, så jeg valgte NHI osv. Og Håkon ville at jeg skulle jobbe i butikk, men det ville egentlig ikke jeg. Men det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, så jeg havna i Rimi gitt, istedet for å jobbe med data, etter to år på privat datahøyskole, NHI, som nå heter NITH). Men men. Så her tror jeg dere har brutt en del med regelverk og det som finnes, i Svelvik kommune. Jensen kunne ha bygd på Grunnane, mener jeg, for der så jeg i Aftenspostens arkiv, at Standard Oil vurderte å mudre opp, og bygge oljeraffineri, på 50-tallet vel. Og hvis det er plass til oljeraffineri, da er det plass til fabrikken til Jensen og, mener jeg. Her har jeg blitt overkjørt, og ingen i Svelvik kommune har vist noen respekt for meg eller mine rettigheter. Så det var bånn i bøtta. Så jeg vil gjerne at Svelvik kommune gjennomfører tvangs-riving, av den delen av Jensen møbler, som er bygget utafor industriområde, på ‘jordet til Lersbryggen’, som jeg ser på som min eiendom, som jeg har hevd på, gjennom sedvane-lovgivningen. (På samme måte som dere fikk noen til å rive et gjerde, her for et par år siden, inne i sjølveste Svelvik by. Men men). Så jeg vil gjerne ha dagsbøter, av 10.000 fra Svelvik kommune, frem til dette er revet. Pengene kan sendes på sjekk til: Erik Ribsskog Flat 3 5 Leather Lane Liverpool GB-L2 2AE Storbritannia Med hilsen Erik Ribsskog ———- Forwarded message ———- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/3/7 Subject: Bygging på jordet til Lersbryggen To: jensen@jensen.no Hei, jeg heter Erik Ribsskog, etter mora mi, for hu het Ribsskog, og skifta navn på meg etter at hu skilte seg fra faren min, Arne Mogan Olsen. Så jeg er altså barnebarn, til Øivind Olsen, som starta Strømm Trevare, og som solgte elementer til Jensen Møbler på 70-tallet, husker jeg at han prata om. Nå har jeg overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i 2003 og 2004, så nå har jeg flykta til England. Jeg så på Google Maps, at det ser ut som at dere har bygget på jordet til Lersbryggen. Så jeg lurte på om dere eier den tomta nå, og har kjøpt den av etterkommerne til Lersbryggen? (For jeg lurer på om ikke farfaren min egentlig hadde hevd på den tomta da, og at jeg kanskje jeg har hevd på den nå, for jeg er eldste sønn, av eldste sønn til farfaren min, Øivind Olsen). For jeg vet ikke hvordan det hang sammen, men Leirsbryggen eide tomta, som min farfar bygde fabrikk og hus på, og jeg husker at en gang jeg var der, så var Lersbryggen og inspiserte jordet sitt, som lå mellom Strømm Trevare og den gamle saga, som det ble kalt. Jeg har ikke noe kontakt med familien min, for faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen der. Men jeg har hevd på det huset etter besteforeldrene mine, for farmora mi, Ågot Mogan Olsen, var nesten som ei mor for meg, og jeg hadde to skuffer i en reol der. Så jeg mener at jeg har bruksrett til det huset. Og nå ser jeg på Google Maps, at dere har bygd helt bort til det huset. Jeg synes det ser ut som at det skjemmer litt, og har blitt mer trafikk. Så jeg lurte på om kanskje dere skulle flytte tilbake til Svelvik igjen, ved Svelvik-kroa der, hvor jeg husker at dere holdt til, da jeg flytta tilbake til Berger i 1979. Bare et forslag! Håper dette er i orden! Mvh. Erik Ribsskog