Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt hus), lå nede, ved the Mersey.
Så gikk stort sett alle, i samme retning, (vekk fra elven), hjem fra jobb.
Så det var ganske ofte sånn, (ihvertfall i begynnelsen, da buss-stasjonen, fremdeles holdt til, i Paradise Street), at jeg gikk sammen med kolleger, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb.
Jeg husker at Sophie Linvall Johnsson, Marianne Høksaas og meg, gikk sammen, hjem fra jobb, en gang.
Og Marianne Høksaas, gikk da, opp mot Hardman Street/universitets-området, (hvor hu vel bodde), mener jeg å huske.
(Hu og kjæresten hennes Kjell, var vel nabo, med Katarina Murie, og hennes kjæreste.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at Sophie Linvall Johnsson, ble med meg, på Tesco.
(For jeg sa vel, (til Marianne Høksaas), at jeg skulle, på Tesco, da).
Men da gikk jeg fra henne, (Sophie Linvall Johnsson), inne på Tesco, (med vilje), husker jeg.
For jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og jeg prøvde å ringe Kripos, ‘hele tida’.
Og jeg gikk også til Merseyside-politiet, ‘hele tida’.
For å prøve, å få noen, til å etterforske, angående det jeg hadde overhørt, (at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), og at jeg ble utsatt, for et mordforsøk, på Løvås, (i juli 2005), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sophie Linvall Johnsson, sa en gang, (som vi vel gikk sammen, til den nye buss-stasjonen, som lå oppover langs eleven liksom), at vi to, kunne ha et slags ‘jobb-forhold’, (eller noe sånt), var det vel muligens, at hu mente.
(Hu kom med noen slags ‘halvkjedede viser’, da.
Noe sånt.
For hu var jo egentlig sammen, med en brite, (som jobba for Telewest Broadband, og som muligens het Craig, eller noe sånt), og som hu bodde sammen med, da).
Og da svarte vel jeg bare, (muligens for å ha noe å si, siden at det ble litt pinlig, kanskje).
At vi ikke, burde jobbe, på Arvato, resten av livet.
(For jeg hadde overhørt, at Katarina Murie, liksom ‘dreit ut’ Michael O’Shaughnessy, (en ire i 50-åra vel, som også var svensktalende), for at han, (som var en voksen mann), bare jobbet, i en ‘vanlig’ jobb, på et call-center, liksom.
Eller, det var sånn, at Katarina Murie, sa til, noen andre damer, som jobba, på Arvato sin MSPA-kampanje/avdeling, at jeg, mer eller mindre, ble som Michael.
Siden at jeg bare jobbet, i en vanlig stilling der liksom, (på Arvato), og ikke var leder, da.
(Noe sånt).
Men jeg var mest fokusert, på å få, mine rettigheter, fra politiet, på den her tida.
Så jeg syntes, at det var greit, å bare ha, en ‘vanlig’ jobb, på den her tida.
Bare jeg fikk nok penger, til mat og husleie, (mens jeg prøvde, å liksom få politiet, til å liksom etterforske, disse sakene), liksom.
Noe sånt).
Så jeg sa, (til Sophie Linvall Johnsson), at det var smartere, å satse på utdannelse, og heller få seg, en bedre betalt jobb, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fortalte, (husker jeg), til Sophie Linvall Johnsson.
Om den festen, som jeg hadde vært på, hos de Abba-søstrene, ved ‘universitets-området’.
Men da jeg snakket med hu Sophie, om dette, (etter jobben, en gang).
Så glemte jeg vel, at hu Sophie faktisk, hadde møtt, hu ene Abba-søstra, (nemlig Charlotte Liljegren), på puben Queens, (hvor Margrethe Augestad, dro med oss, (og den britiske kjæresten til Sophie), noen uker tidligere, (var det vel)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas, sa til meg.
(På vei hjem fra jobb, kan det vel ha vært).
At hu syntes, at den lokale ‘scouser-dialekten’, hørtes litt ut, som norsk.
(Noe sånt).
Og hu sa også, (muligens en annen gang), at hu syntes, at de lokale folka, (altså ‘scouserne’), var så barnslige.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas og jeg, snakket også, om litteratur, (en gang, den første tida vel, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.
Og om forfatteren Paulo Coelho, (som vel er mest kjent, for å ha skrevet, boken: ‘Alkymisten’).
Så sa jeg, at jeg hadde lest, 3-4 bøker, av han.
(For min søster Pia, pleide å gi meg bøkene hans, i julegave.
Blant annet da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).
Og det var noe hu begynte med, da den ‘Alkymisten’-boka, var ganske ny, vel.
Et eller to år, før jeg flytta, til Sunderland).
Og så sa jeg, (til Marianne Høksaas), at den eneste boka, som jeg likte, av de bøkene, som jeg hadde lest, av Paulo Coelho, var en bok, som het: ‘Djevelen og frøken Prym’, (eller noe sånt).
Og det var Marianne Høksaas enig i, (husker jeg).
For hu syntes også, at de andre Paulo Coelho-bøkene, var litt, som noe slags ‘smørje’, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Høsten 2005, så var det valg, (det må vel ha vært stortingsvalg), i Norge, (husker jeg).
Og i den forbindelse, så sa engang, Margrethe Augestad til meg, (mens vi gikk samme, gjennom Liverpool sentrum, etter jobben en gang, må det vel ha vært).
At det var mulig, å gå, til det norske konsulatet, (som lå, et steinkast, unna the Cunard Building), for å stemme, (husker jeg).
Men jeg hadde ikke stemt, siden EU-valget, i 1994.
Så det var ikke sånn, at jeg ‘plutselig’ dro, til konsulatet, for å stemme liksom, (selv om Margrethe Augestad, hadde prata om det), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas lurte også på, om jeg likte, TV-serien: ‘Lost’, (husker jeg).
For hu trodde, at jeg hadde skjegg, fordi at en i den TV-serien, hadde skjegg, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Men det var jo sånn, at jeg hadde begynt med, å ha skjegg, da jeg bodde, på gården Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Men det er mulig, at Marianne Høksaas, ikke la merke til, at jeg hadde skjegg, allerede den første dagen, på Arvato.
(Siden at hu spurte, om det ‘Lost-greiene’, seinere).
Jeg hadde skjegg, helt fram til januar 2006, (var det vel).
Da begynte jeg, å barbere meg, hver dag igjen, (omtrent på samme tida, som jeg begynte, å trene, på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).
Og grunnen til at jeg hadde skjegg, (så lenge), var at jeg fikk skada trynet, på St. Hanshaugen hudpleiesenter, (i 2003), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
Men trynet ble litt bedre, (sånn som jeg husker det), utover i 2005, da.
Så jeg begynte etterhvert, å kutte ut igjen, å ha skjegg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Melissa M’Betsa, en gang sa til meg, (i Mandeville Street).
At hu Taru Ojala, (som jeg overtok rommet til).
Var sånn, at hu ofte drakk og festa, osv.
(Sånn at hu ofte, kom for seint, på jobb osv., da).
Men Arvato, hadde visst ikke brydd seg, om dette.
(Ifølge Melissa).
For det var så vanskelig, å få tak i, finsk-talende medarbeidere, (i England), sa Melissa M’Betsa.
At Arvato, bare hadde latt, Taru Ojala, få komme og gå, (på jobb), som hu ville cirka, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
