johncons

Stikkord: Didrik Galtrup Gjedde Nyholm (Dommer i Egypt og Haag mm. Bror av Anders Gjedde Nyholm)

  • Nå skjønner jeg det. Etter Kong David av Israel og Batseba, så ofres den eldste

    Sånn må det nok være.

    For Kong David og Batseba, de ofret sitt eldste barn, til Herren, siden de bedrev urett mot Uriah, som fikk en Uriahs-post, hvor han døde.

    Dette står på Wikipedia.

    Men familiene etter Kong David og Batseba, må ha gjort dette, i alle årtusener senere.

    At det var derfor mora mi ble så dårlig behandlet av min mormor osv., og de skulle ha det til at hun var sinnsyk.

    For hun var den eldste, som skulle ofres, eller noe.

    Derfor blir jeg dårlig behandlet.

    Og derfor blir min søster Pia sin sønn Daniel dårlig behandlet, for han er Pias eldste barn.

    Og derfor blir min kusine, hva heter hun da, Liv Kristin dårlig behandlet, for hun er min onkel Martin sitt eldste barn.

    Så om de er jøder da?

    Eller nazister?

    Hva vet jeg.

    Men den eldste blir tulla med, mener jeg.

    Se bare på han som ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931, min mormors grandonkel, som jeg arvet memoarene til, på 80-tallet.

    Det var han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.

    Han var dommer i Egypt og i Folkedomstolen i Haag, og som en far, for sine 12 søsken, var det vel.

    Men han døde barnløs, etter å ha ofret seg for familien da.

    Så den eldste, (som meg), den skal ofres, skjønner jeg.

    I slekten etter Kong David og Batseba og Kong Waldemar Seier av Danmark og av Løvenbalk osv.

    Sånn virker det ihverfall for meg nå.

    Derfor har det nok vært sånn, at min familie ikke har fortalt meg, at jeg er etter Odin og Kong David av Israel osv.

    For i slekten etter Kong David av Israel, og Batseba.

    Så skal den eldste ofres og tulles med, er visst tradisjonen da.

    Etter Kong David og Batsebas eldste barn ble ofret, eller ihvertfall døde, for mange tusen år siden.

    Så derfor er det nok smart av meg, å kutte ut familien min.

    Sånn som jeg har gjort.

    For det her er Batseba-linjens forbannelse, vil jeg si.

    Den eldste i hver generasjon må ofres, for å bote for uretten mot Uriah.

    Sånn forstår jeg det nå.

    Men det står nok ikke det i bibelen.

    Men det står nok kanskje i Talmud, eller noe.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    straff fra gud

    http://no.wikipedia.org/wiki/Batseba

    PS 2.

    Jeg har tenkt på det her.

    At jeg er jo bare ca. en tusendels jødisk.

    (Som jeg har skrevet om på bloggen, tidligere idag).

    Så jeg har tenkt litt sånn, at jeg sier det sånn, (tenker jeg), at det bare er forhuden min som er jødisk.

    Og hvis jeg tar av den, så blir jeg jo jødisk eller muslim nesten.

    Og det vil jeg jo ikke.

    For jeg er jo norsk.

    Så jeg tror jeg glemmer alt om det her jøde-greiene.

    Og bare er norsk, som jeg alltid har vært.

    For det er jo bare forhuden min likevel, liksom.

    Så ‘who cares’ liksom.

    Jeg er jo norsk og forhuden min er jødisk.

    (Sånn tenker jeg det ihvertfall).

    Men hvis jeg tar av forhuden, så blir jo jeg jødisk og forhuden min norsk, kanskje.

    Og det er jeg jo ikke så veldig interessert i dessverre.

    Jeg er veldig stolt av å være etter Odin, nemlig.

    Så jeg driter i det her jøde-greiene.

    Og også i det muslim-greiene.

    Jeg er ikke muslim heller, selv om jeg er direkte etter profeten Muhammed, (ihvertfall hvis det jeg fant på internett her i forrige uke stemmer).

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Men hvis man skal være litt snobbete.

    Så høres det kanskje dumt ut, at forhuden er jødisk.

    Så jeg tenkte litt mer på det her.

    Og jeg kan jo si det sånn, at den tanna, som jeg måtte ofre, i 2006, var det vel.

    Den tanna, som jeg ikke fikk fiksa, før den var for ødelagt, til å bli reparert.

    Siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, osv., og fokuserte på det.

    Vi kan jo si at den tanna var etter Batseba da.

    Så er det bare Kong David igjen.

    Men det har jeg også tenkt på.

    Jeg skal finne mer om dette.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her kan man se at den delen av meg, som var etter Batseba, er borte:

    Photo 2175 etter batseba

    PS 4.

    Og da jeg var i militæret, så mista jeg også den delen av meg, som var etter Kong David, da jeg fikk en frostskade på øret.

    Jeg skal se om jeg finner mer om det.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 5.

    Og her kan man se at jeg har mistet den delen av meg, som var etter Kong David av Israel.

    Da jeg fikk en frostskade, på øret, da jeg var i militæret, i Oppland Regiment, i skoleåret 1992/93.

    Her er mer om dette:

    Photo 2177 etter kong david av israel

    PS 6.

    Så nå er jeg altså ikke noe jødisk, i det hele tatt.

    Så sånn er det.

    PS 7.

    Og da må det kanskje bli forhuden min da, som er etter profeten Muhammed da.

    Men da blir det det samme, som tidligere.

    At jeg er jo norsk, og hvis jeg tar av forhuden, så blir jeg jo muslim, eller noe, og forhuden min blir norsk.

    Og da synes jeg det er bedre, at jeg er norsk, og at forhuden min heller kan være etter profeten Muhammed.

    For jeg er jo også etter guden Odin.

    Og det er jo veldig fint.

    Å være etter en gud.

    Husk at for eksempel dagen onsdag, er oppkalt etter Odin, min direkte stamfar.

    Også på engelsk faktisk, Wednesday, etter ‘Woden’, som er et annet navn på Odin.

    Så det er jeg veldig stolt av, å være direkte etter Odin.

    En onsdag jeg kom på det, her i forrige uke, eller uka før vel, så ble jeg faktisk kjempestolt.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg har tidligere skrevet om, at jeg tror at baron Adeler-slekten, ble tullet med, av mine slektninger(?), siden ingen av de fikk noen etterkommere

    mormors grandonkel

    http://www.myheritage.no/site-family-tree-380233/onetree-genealogy?rootIndivudalID=5024992&familyTreeID=5

    PS.

    Didrik Nyholm, var min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin grandonkel.

    Han jobbet også for Folkedomstolen i Haag, (og skulle ha dømt mellom Norge og Danmark, om Grønland, men døde like før, og ble erstattet av en annen dansk dommer).

    Og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, så ble han nominert til Nobels Fredspris, av en professor ved Københavns Universitet, i 1931.

    (Og jeg fikk hans memoarer/notater, sirlig skrevet ned på ca. 100 sider kanskje, fra Egypt osv., fra min mormor, på 80-tallet.

    Sammen med noen bilder av Nyholms bror, min tippoldefar, Forsvarssjefen i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.

    Det fulgte med bilde av Forsvarssjefen og danskekongen.

    Og et kort/brev, fra danskekongen til Forsvarssjefen, (mener jeg det må ha vært), om at danskekongen ikke hadde tid å komme til Forsvarssjefens runde fødselsdag.

    Men disse bildene, notatene/memoarene og brevet fra danskekongen.

    Det ville min mormor plutselig ha tilbake, noen år senere, på begynnelsen av 90-tallet.

    Og det lå i huset til min farmor, Ågot Mogan Olsen, for jeg disponerte noen skuffer i reolen i stua der, og jeg trodde de dokumentene lå trygt der.

    Men brevet fra danskekongen, det passa så bra i førstedagsbrev-albumet mitt, (jeg begynte å samle frimerker, som 7-8 åring, i Larvik, siden min kamerat der, Frode Kølner, samlet, og jeg fikk også førstedagsbrev, av faren min, før det vel, den gangen det kom nye norske frimerker, med bilde av en gutt og en jente på, på 70-tallet.

    Da hadde faren min dratt på postkontoret på Berger, var det vel, og fått laget førstedagsbrev.

    Men men.

    Og en gang min halvbror, Axel Thomassen, var med ut på Sand, sommeren 1991, da han var sånn 12-13 år vel.

    Så maste han seg til noen mynter jeg hadde.

    Og da ble farmora mi sur, for jeg hadde fått de myntene av henne.

    Så da ga jeg han også noen bilder da, fra den bunken jeg fikk av bestemor Ingeborg.

    Axel fikk kanskje en tredjedel av bildene, av Forsvarssjefen da.

    Og et brev fra danskekongen, la jeg altså i et førstedagsbrev-album, en gang jeg var på besøk, hos farmora mi.

    For jeg syntes at et brev fra en konge, var gjevt da.

    Men memoarene til Didrik Nyholm og bildene av danskekongen og Anders Gjedde Nyholm, de forsvant fra min farmors hus.

    Og faren min sa at han skulle gi de til bestemor Ingeborg, for hu maste så fælt.

    Og da sa jeg ikke noe, for jeg visste hvor fæl bestemor Ingeborg kunne være, når hu maste.

    Men men.

    Men hvis de tingene var i boet, etter bestemor Ingeborg, så er de egentlig mine, mener jeg.

    For man kan jo egentlig ikke ta tilbake en gave da.

    Som var det bestemor Ingeborg gjorde, hvis jeg forstod min far, Arne Mogan Olsen, (som jeg har kutta ut, siden han har drevet mye med ‘bølleringing’, osv.), rett.

    Men men.

    Og det førstedagsbrev-albumet, det ligger hos City Self-Storage, i Oslo, muligens.

    Ihvertfall la jeg det der, høsten 2004, før jeg dro til Sunderland, for å studere.

    Hvis ikke City Self-Storage har surra bort de tingene mine der da.

    Vi får se).

    Men likevel fikk ikke Didrik Nyholm noen etterkommere.

    Enda han som sagt var dommer i ‘Verdens Høyesterett’, i en kjent domstol i Egypt og ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931.

    Og heller ikke noen av baron Adeler-brødrene, (unntatt Holger baron Adelers far, men i den linjen døde jo sønnen, Holger baron Adeler, barnløs), (som jeg skrev om på bloggen igår), hvor flere av de het noe med Cort Sivertsen, (altså etter deres forfar, Cort Adeler, fra Brevik), fikk noen etterkommere.

    Merkelig nok, enda alle av de var baroner.

    Og jeg blir også tulla med fælt av familien min.

    Og måtte bo alene fra jeg var ni år.

    Og får ikke arv etter bestemor Ingeborg (Ribsskog), osv.

    Og ble forsøkt drept på gården der onkel Martin (Ribsskog) bor osv., i Kvelde.

    Så jeg lurer på om det er noe, i slekta til min danske mormor, (som døde ifjor sommer), bestemor Ingeborg (Ribsskog).

    At de er illuminister, eller ‘hekser’, eller noe.

    Som tuller med de nordiske?

    Sånn som folk som er etter Cort Adeler og Gjedde og Odin osv., som jeg er?

    Er dette noe ‘jødiske’/sionistiske greier, eller illuminati?

    Hvem vet.

    Jeg bare lurer.

    Jeg får håpe det er lov.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, og hans eldre bror, (som ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931, og som jeg egentlig fikk memoarene etter, på 80-tallet en gang, Didrik Nyholm), de hadde også en annen bror, som het noe med Stjernhielm, (la jeg merke til nå).

    Hvor fikk han det navnet fra, lurer jeg.

    Hm.

    Her er mer om dette:

    stjernhielm

    http://www.myheritage.no/person-5024992_380233_380233/didrik-galtrup-gjedde-nyholm

  • Dette tullet som skjer rundt meg, det går nok tilbake til Haag-domstolen, og den dommen, som sa at Danmark skulle få hele Grønland

    tull med grønland

    http://www.indiana.edu/~librcsd/nt/db.cgi?db=ig&do=search_results&details=2&ID=692&ID-opt==

    PS.

    Man kan se at i den domstolen, i Haag, som dømte i favør Danmark.

    Så satt det to slektninger av meg.

    En Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var min danske tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, sin bror.

    Og min tante Ellen, som var oldebarn av Anders Gjedde Nyholm.

    Hun er nå gift/forlovet, med en Johan Didrik Beichmann, i Stavern.

    Og sannelig satt det ikke også en Beichmann, fra Norge, og dømte i favør Danmark, i Haag, i striden mellom Norge og Danmark, om Grønland.

    (Kan det ihvertfall se ut som, fra bildet ovenfor).

    Og min mormor fortalte meg, før hun døde, at min slektning, (som var en Ibsen-fan, og sikkert Norges-venn), Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, døde like før, at de skulle stemme om Grønland.

    Så kanskje han Beichmann var med på leken da.

    At de helte litt gift i begeret til Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (Ibsen-fanen).

    Og vips, så fikk de inn en ny danske der, som ikke var Norgesvenn.

    Så ble Grønland dansk.

    Var det dette som skjedde?

    Er det ikke litt rart at tante Ellen, flyttet til Norge, og ble sammen med en Beichmann.

    Når tante Ellens oldefars bror, satt sammen med en Beichmann, i Folkedomstolen i Haag.

    Er dette tilfeldig?

    Eller er det Beichmann som vil ha kontroll på Didrik Galtrup Gjedde Nyholm sine slektninger?

    Er det derfor de ikke sender meg arven min.

    For de vil at jeg skal miste kontroll, og ikke begynne å grave i dette?

    Jeg skriver nå denne bloggen på snart fjerde året.

    Og ‘Ola Dunk’, som faren min pleide å kalle nordmenn.

    De bare sitter på henda sine og leser bloggen, men dem gjør ikke noe.

    Ikke en sjel skriver i avisa, eller noenting.

    Så det er sånn at jeg nesten skammer meg litt, over å være fra Norge.

    Men men.

    Men det er kanskje noe greier som foregår, som jeg ikke vet om, som kan forklare denne handlingslammelsen, vil jeg vel kalle det, i Norge.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at han danske slektningen min, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var Ibsen-fan.

    (Han som døde like før han skulle ha vært med å dømme, i striden mellom Norge og Danmark, om Grønland.

    Men så ble det en annen danske, som ble med og dømte istedet, fortalte min mormor, Ingeborg Ribsskog meg, like før hun døde, ifjor sommer):

    fan av ibsen

    http://www.abebooks.co.uk/servlet/SearchResults?an=NYHOLM,+Gjedde+(1858-1931).

    PS 3.

    Og jeg fikk forresten memoarene/notatene, etter han slektningen min, den danske dommeren, i Folkedomstolen i Haag, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.

    De fikk jeg av min mormor, Ingeborg Ribsskog, på slutten av 80-tallet, var det vel.

    Og de la jeg i en skuff, hos min farmor, Ågot Mogan Olsen.

    For jeg disponerte noen skuffer, i reolen, i huset hennes, fra tidlig på 80-tallet, da jeg gikk til henne og min farfars hus, hver dag etter skolen, for å spise middag, siden jeg bodde hos min far.

    Men de papirene de veit jeg ikke hvor er nå.

    For de har forsvunnet, mens jeg har studert i Oslo.

    Jeg bodde bare på hybler og et år leide jeg bare et rom, av min halvbror Axels foreldre, i Oslo.

    Så jeg tenkte at de papirene og fotografiene, som jeg fikk etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, og min oldefar, den danske øverstkommanderende generalen, Anders Gjedde Nyholm.

    Jeg tenkte at det lå tryggest på Sand der, hos farmora mi, siden jeg f.eks. vel ikke hadde lås på det rommet jeg leide av faren og stemora til halvbroren min Axel, i Høybråtenveien, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.

    Men faren min, Arne Mogan Olsen, han ‘babla’ en gang, på begynnelsen av 90-tallet.

    Om at mormora mi, Ingeborg Ribsskog, hadde krevd å få tilbake de papirene.

    Og etter det, så har jeg ikke sett noe mer til de notatene/fotografiene.

    Så hva som egentlig skjedde med de, det vet jeg ikke.

    Men faren min ga det vel til mormora mi da, mest sannsynlig.

    (Uten at jeg skal si noe 100% sikkert).

    For hu mormora mi, Ingeborg fra Danmark, hu hadde visst mast noe forferdelig, om å få tilbake de notatene etc., da, som lå i en gammel, ganske fin, sort lærmappe.

    Jeg ga noen bilder av general Anders Gjedde Nyholm, til halvbroren min Axel, sommeren 1991, da han var med ut til Sand, på sommerferie.

    Men jeg lot resten ligge hos farmora mi da.

    For jeg var ikke så trygg på Axel liksom.

    Han kunne vel nesten vært troende til å ha rappa resten av de bildene og det, hvis jeg hadde tatt det med inn til Oslo.

    Han var jo født i 1978, så han var ikke fylt 13 år engang, den sommeren.

    Så sånn var det.

    Han maste seg også til noen mynter, som jeg hadde fått av farmora mi, på 80-tallet, masse gamle øre-mynter osv., 1-ører og 2-ører osv.

    Som lå i en rød blikk-‘safe’, som jeg hadde kjøpt i bokhandelen/lekebutikken, i Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men dette var jo en gave til meg.

    Så hvis de fotografiene og notatene, er/var i boet etter bestemor Ingeborg, som døde ifjor sommer.

    Så er jo det egentlig min eiendom enda, mener jeg.

    For jeg ga det ikke tilbake til bestemor Ingeborg.

    Og det var jo en gave til meg så.

    Og man kan vel ikke bare ta tilbake en gave, sånn uten videre.

    Så da faren min nevnte denne masingen for meg, så svarte jeg ikke noe.

    For jeg ville gjerne helst ha beholdt de notatene til dommer Nyholm osv.

    For det var fra Egypt og sånn, så jeg såvidt.

    Men som man ser i PS-et ovenfor.

    Så hadde dommer Nyholm, en veldig sirlig håndskrift.

    Så jeg klarte ikke uten videre, å lese hva det stod.

    Det var nesten som en roman, vil jeg si.

    Uten at jeg engang begynte å lese.

    For da måtte jeg ha sittet et sted, i ro, med godt lys.

    Og jeg tror ikke at bestemor Ågot, farmora mi, var så glad i de notatene, etter min mors slektninger.

    Så jeg prøvde aldri egentlig, å begynne å lese på de, i stua der.

    For da hadde jeg nok blitt avbrutt av noe slags klaging kanskje.

    Det ble aldri sånn, at jeg fikk roen på meg, til å lese de notatene.

    Men jeg så på de, med nesten andakts-følelse, noen ganger.

    For det var en flott skinnperm/mappe, som de lå i.

    Og det så veldig spennede og ‘important’ ut da.

    (Men jeg ville ikke ødelegge, for besøkene hos farmora mi, ved å begynne å dra fram de tingene etter min mors slektninger for mye.

    Nei, det var noe jeg så for meg, at jeg ville gjøre, etter at jeg var ferdig med studier osv.

    Men da var jo de notatene forsvunnet, fra farmora mi sitt hus, (og vel da antagelig levert tilbake til min mormor Ingeborg da, som da bodde i Stavern).

    Så det var som en ergelse for meg, at de notatene, fra dommer Nyholm, ble tatt tilbake igjen fra meg, etter at jeg først hadde fått de, et par år tidligere vel.

    Så det er en ting, som gjør meg litt trist nesten, må jeg innrømme, hver gang jeg tenker på det.

    Hadde jeg gjort noe galt eller, siden min mormor ville ha disse notatene til dommer Nyholm tilbake?

    Var dette en slags straff?

    Var det fordi jeg ga min halvbror Axel noen fotografier av hans tippoldefar, øverstkommanderende general, Anders Gjedde Nyholm, bl.a. sammen med danskekongen vel?

    Hadde min farmor Ågot, sagt noe negativt om meg, (som jeg skjønte at hun seinere gjorde antagelig, for plutselig maste hun om at jeg måtte flytte fra jobb og studier i Oslo, og flytte tilbake til Sand, for å holde henne med selskap, for hun var så ensom, etter at alle barna og barnebarna hadde forlatt redet.

    Men dette kom plutselig på meg, og jeg hadde bodd aleine siden jeg var ni år, og prøvde å få noe utdannelse osv., så jeg slo ikke til på det tilbudet dessverre.

    Det hadde nok blitt litt for ufritt, for meg, vil jeg si.

    Å plutselig fått en farmor, som skulle bestemme over meg, til alle døgnets tider, mer eller mindre.

    For hu var ganske sta osv., og det var noen ganger, at det ikke gikk ann å diskutere.

    Hu var liksom litt trangsynt noen ganger da, vil jeg kanskje si.

    Men men.

    Hvem vet hva som skjedde med disse notatene.

    Vi får se om det noen gang blir mulig å finne ut.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Noen skriver kommentar, og spør, om det er sånn, at andre i Ribsskog-familien, også blir tulla med, (på samme måte som meg).

    Jeg tror at noen i Ribsskog-familien, kanskje kan være i Malteserordenen.

    Jeg synes ihvertfall at min mormor, hintet til at det var noe ved Malteserordenen/Johanitterordenen, da hun fortalte om hvordan det sagnet, om flagget Danebrog, som falt ned fra himmelen, som jeg skrev om, i en annen bloggpost, igår.

    Men noen ganger, så ville jo min mormor likevel si til meg, over telefon, hvordan ting hang sammen.

    Så kanskje min mormor vaiet litt.

    Etter at min mor døde, så tenkte jeg det, at det var synd, at jeg ikke klarte å bli bedre kjent med henne, før hun døde.

    (Hun døde så brått av kreft.

    Og jeg vokste opp hos min far).

    Så da dro jeg med min halvbror, for å besøke min mormor, Ingeborg, i Nevlunghavn.

    (Dette var vel kanskje i år 2002, en helg på høsten.

    For jeg mener jeg gikk på HiO IU, og der begynte jeg høsten 2002.

    Etter at jeg hadde slutta som butikksjef i Rimi, men bare jobba deltid som låseansvarlig, istedet).

    Og da røyk clutch-vaieren, på bilen min, i Sinsen-krysset, før jeg fikk henta Axel, på Slemdal.

    Så vi måtte ta toget.

    Så viste jeg Axel vårt barndomshjem, (der jeg bodde hos mora mi, da Axel ble født), i Jegersborggate 16, i Larvik.

    Noe som var enkelt, siden vi måtte ta toget, (så slapp jeg å stresse med å finne parkering.

    Jeg har ikke hatt bil i så mange år, så jeg er ikke sånn ‘racer’-sjåfør, som folk er på landet osv., siden jeg har bodd mye i Oslo, og bare hatt bil i 5 år kanskje).

    Så dro vi til Ingeborg.

    (Vi tok en drosje.

    Drosesjåføren klagde på at det var problem med at albanere lagde mye krøll, i Larvik.

    Noe sånt.

    Han klagde på problem med albanere da.

    Så sånn var det).

    Og da begynte noen lokale jenter, som bodde i en sidevei til Skoleveien vel, (noen jenter i begynnelsen av tenårene).

    De begynte å ringe på døra, til bestemor Ingeborg, om kvelden.

    (Vi dro vel ned på lørdagen).

    Axel prøvde å overtale meg, til at vi istedet skulle besøke onkel Martin, i Kvelde, husker jeg.

    Jeg ble så lei av at noen hele tida ringte på.

    Men Axel og bestemor Ingeborg, de bare satt der.

    Så selv om jeg har et dårlig kne, så løp jeg ut hagedøra og ‘ferska’ en av dem.

    Så gikk den andre mot meg, da jeg skulle kjefte på hu jeg så hvor gjemte seg.

    (Hu gjemte seg i en ‘for’-hage, i en sidevei, til Skoleveien).

    Ei med Larvik Line t-skjorte vel, (var det som gikk mot meg og hu jenta som jeg så hvor gjemte seg da).

    Og da sa hu, at dem hadde sett noe TV-program, hvor noen ringte på sånn.

    Så sa jeg bare at jeg trodde dem så for mye på TV.

    Jeg kjefta ikke ordentlig, jeg bare var litt sur.

    Så slutta dem da.

    Men dette var rart syntes jeg, at Axel og Ingeborg bare satt der hele kvelden, og lot de holde på.

    Men men.

    Og på søndagen, så dukka det opp en kar, som de kalte ‘Majoren’, tror jeg.

    Som var faren til han som Axel leide et rom hos, på Slemdal.

    Så han kanskje kontrollerte Axel og Ingeborg da.

    Jeg fikk vel nok av majorer, og sånt, i militæret, så jeg orka ikke å stå opp engang, når han var på besøk, hos Ingeborg, søndag morgen.

    (Jeg var litt flau over at jeg hadde slutta som butikksjef, og begynt å studere igjen.

    Noen syntes kanskje det var litt rart.

    Men de visste jo ikke hvordan mine sjefer i Rimi var, for eksempel.

    Men men).

    Så om Axel og bestemor Ingeborg ble kontrollert av han ‘majoren’ da.

    Og at han kanskje var i Maltserordenen aka. Johanitterordenen da.

    Kan det ha vært sånn?

    Kan det ha vært sånn, at noen, (f.eks. ‘majoren’), presset min mormor, sånn at hun maste på min far, om å gi henne tilbake de memoarene, etter dommer Nyholm, som jeg egentlig fikk i gave, (i 18-års gave, var det kanskje. Noe sånt).

    Min mormor sa også det, på telefonen, i forfjor vel, at de norske myndighetene, de tullet fælt, med min tante Ellen.

    Som jo er født og oppvokst i Norge.

    Men som hadde bodd i Sveits, fra begynnelsen av 70-tallet vel, og til i 2007 eller 2008 vel.

    Da hun ble sammen med Johan Diderik Beichmann, og flyttet tilbake til Norge.

    (Denne gangen til Stavern, enda hun er fra Stokmarknes i Vesterålen og Hurum).

    Og da lagde visst norske myndigheter mye krøll for Ellen.

    Sa min mormor.

    Sånn at hun ikke fikk arbeids- og oppholdstillatelse, var det vel.

    Så hun kunne ikke ta seg arbeid.

    Så det var visst et slit og en pine for Ellen, (og også for bestemor Ingeborg, virka det som).

    Så det kan virke som at også andre i Ribsskog-familien, enten er med i, eller blir tullet med, av den ordenen da.

    Tante Ellen har jo skrevet e-poster til meg, som tyder på at hu misbruker narkotika, eller noe sånt, vil jeg si.

    Og da jeg var i militæret, så ble jeg en helg invitert, til middagsselskap, hos Johan Diderik Beichmann, tror jeg det var, på Grunerløkka.

    Dagen før vi skulle være statister i filmen ‘Secondløitnanten’.

    Og da dukket det plutselig opp en dame med råtne tenner der.

    (For jeg har litt gule tenner, siden jeg bodde aleine fra jeg var ni år, og drakk mye cola, og slurvet med tannpussing, osv).

    Så det med at hun dama med råtne tenner, plutselig dukket opp ovenfor meg, ved middagsbordet.

    Det var kanskje noe Malteserorden-mobbing, tenker jeg nå, av meg, siden jeg hadde gule tenner.

    Så kunne de som var i Malteserordenen da, i selskapet, (de fleste vel, nok inkludert min søster, som vel sa fornavnet til dama med råtne tenner vel, til meg, men ikke forklarte hvem hun var), ‘gosse seg’, i stillhet da, over meg, som hadde gule tenner.

    (Axel er jo født i 1978.

    Men han hadde vært med søstra mi på pub, dagen før dette, ble jeg fortalt.

    Axel fylte vel 14 år, omtrent på den tida, som det middagselskapet var, på Grunerløkka.

    Så søstra mi tok med Axel på pub, allerede fra han var 14 år.

    Og jeg var i militæret, som var det tøffeste i Norge, mer eller mindre, av førstegangstjenester, Oppland Regiment.

    Og jeg var en pingle, og dette var under rekruttperioden, så jeg sleit ganske mye.

    Søstra mi fortalte meg hvor jeg kunne skifte til perm-uniform, i leiligheten til Beichmann.

    Så måtte jeg ta toget, for vi skulle være på Terningmoen, før klokka 24 var det vel.

    Noe jeg ikke rakk, så jeg ble skrevet opp av militæret.

    Fordi på lørdager, så var det et tog, som ikke gikk.

    Vi var vant til å ha helgeperm, fra fredag til søndag.

    Men den helgen var det fra fredag til lørdag, pga. filminnspilling av Sekondløytnanten, i Kvikne, i Østerdalen, på søndagen.

    Så det kan vært noe Malteserorden-greier, tenker jeg nå.

    For vi var mange som tok det seine toget.

    Og noen foreslo, å gå til Politiet i Hamar da, for å ikke få refs.

    Så jeg mener at Politiet i Hamar, kjørte oss til Terningmoen.

    Kan det ha vært noe sånt?

    Vi meldte oss hos Politiet i Hamar da, siden noen foreslo det.

    Men vi kom fremdeles for seint, til Terningmoen.

    Men hele det greiene, var noe tull syntes jeg.

    Det var litt rart, syntes jeg, at det rare middagsselskapet, og den rare helgepermen, og den filminnspillinga var samme helgen.

    Og at søstra mi tok med Axel på pub samme helgen, som fremdeles 13-åring vel.

    Og at tanta mi Ellen og kusina mi Rahel, fra Sveits, var i Oslo, den helgen.

    (Vi gikk i Karl Johan, jeg og søstra mi og Axel og Rahel vel.

    Og Rahel kjøpte en rar hatt, av noen sigøynere, eller noe vel, som var gateselgere.

    Og søstra mi lurte på hvorfor hu gjorde det.

    Hu fikk vel bare et innfall da.

    Hva vet jeg.

    Og Axel ville også følge meg til toget.

    Så det så kanskje litt rart ut, at Axel, en 13-14 år gammel gutt, som da så ganske søt ut fremdeles vel, med tjukk, lys lugg, skulle følge meg til toget.

    Jeg vet ikke om folka på toget, fra militæret, skjønte at det var broren min.

    Og at vi hadde vært i middagsselskap, invitert av tante Ellen, som egentlig bodde i Sveits, hos Beichmann, var det vel kanskje, på Grunerløkka.

    Eller om dette var et plott, for å få meg til å se dum ut.

    Jeg mener at han Hermansen, som var speiderleder, og som jeg seinere så sammen med en fjortissdame, som han var leder for, og mange andre speidere, i fjortis-alderen, i Storgata vel, etter militæret.

    Og da så jeg litt stygt på han.

    Jeg mener at Hermansen så på meg og Axel, og at det blinka litt i øya hans.

    Kanskje han likte Axel.

    Mulig at han bare syntes det var artig å se lillebroren min?

    Hva vet jeg.

    Han som hadde den festen, han hadde mye av Huxley, i bokhylla, husker jeg.

    Det første året jeg bodde i Oslo, så kjeda jeg meg mye, og kjente ikke så mange, så jeg leste mye science fiction osv., som jeg lånte på hoved-Deichmann.

    Det var bl.a. Huxley/Vidunderlige nye verden, som han hadde, i bokhylla.

    Jeg sa at den boka var bra.

    Og han korrigerte meg litt, at den også var skremmende.

    Men jeg hadde bare lest den som underholdning jeg da.

    Jeg tenkte ikke på det som sannsynlig da.

    Så jeg tenkte på det som helt fjernt, den boka.

    Men jeg leste også mange andre science fiction klassikere, på den tiden.

    Så jeg hadde ikke hele boka for meg i hodet, for jeg har lest en god del sånne fremtids-dystropier, eller hva det heter, som 1984, og en som heter noe med Fahrenheit, temperaturen når papir brenner, så jeg blanda dem nok litt.

    Men jeg husker at jeg nesten slukte den boka da, Huxley/Vidunderlige nye verden.

    Så jeg var imponert, over at han hadde noen sånne bøker som jeg syntes var artige, i bokhylla si.

    Som var full av mange andre romaner også vel.

    Da jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, i 1989.

    Så var jeg hos Ingeborg, i Stavern, i sommerferien, må det vel ha vært.

    For jeg pleide å dra dit i sommerferien.

    Det kan være at Ellen var på Berger(?).

    Det skal jeg ikke si helt sikkert.

    For jeg jobba på CC Storkjøp den sommeren, sånn som jeg husker det, med unntak av en uke i Brighton, i slutten av juni.

    Men Ellen ga meg ihvertfall en lapp, sommeren 1989.

    Med en adresse til noen venner av henne, i Oslo.

    Som hun ville at jeg skulle kontakte, hvis jeg gikk tom for penger, eller noe sånt.

    Sånn skjønte jeg det, på Ellen.

    Men jeg hadde hørt det, at min farfar, fortalte meg det, på begynnelsen på 80-tallet.

    At Ellen brukte narkotika i Oslo, da hu gikk på forsøksgym.

    Og at faren hennes, (min bestefar Johannes), måtte dra inn til Oslo, og leite etter henne, fordi hu ofte forsvant, fra Forsøksgym osv. da.

    Sånn at bestefar Johannes, fikk grått hår, pga. problemer med Ellen da.

    Så jeg skygga unna de vennene til Ellen, i Oslo.

    For jeg lurte på om dem kunne hatt noe med de narkotika-problemene til Ellen, i Oslo, og at hu forsvant hele tida.

    Så de kontakta jeg aldri, de som bodde på den adressen, som var på den lappen, som jeg fikk av Ellen.

    Da gikk jeg heller på sosialen, på Ryen, i de to siste månedene, av det første studieåret mitt i Oslo, da jeg hadde vært så dum, at jeg hadde klart å bruke opp studielånet mitt for tidlig.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Noe sånn tenker jeg, at dette var nå.

    Så jeg tror det kan være sånn, at andre i familien min, også blir tullet med, av Malteserordenen/Johanitterordenen, (men at de kanskje er så redde, at de ikke tørr å gjøre noe, eller at de har gått over til den ordenen selv da).

    Hvem vet.

    Kanskje noe sånt?

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Malteserordenen aka. Johanitterordenen, er mye det samme som Danmark, vil jeg si

    malteserordenen flagg mm

    http://no.wikipedia.org/wiki/Malteserordenen

    PS.

    Hvorfor sier jeg at Malteserordenen og Danmark er mye det samme?

    Jo, fordi, (som min danske bestemor Ingeborg, en gang fortalte meg), at sagnet sier det, at det danske flagget, ‘Danebrog’, falt ned fra himmelen.

    Og da spurte min mormor, om jeg viste hvor og når dette hadde skjedd.

    Men det visste jeg ikke.

    Og da smilte min mormor litt lurt, (så hun var nok med i Malteserordenen/Johanitterordenen, vil jeg tippe), og sa at dette skjedde i Estland, deromkring, at den danske kongen Waldemar Seier, var det vel, så at en fane, falt ned fra et fjell.

    Og da hadde danskekongen visstnok sagt, at det flagget, det ville han ha som flagg for riket sitt, (som da altså var Danmark).

    (Og det var vel der Malteserordenen krigde, for de var nemlig alierte med danskene, i en krig der ved Baltikum, eller hva det nå heter der, (sør for Finnland).

    Og da skjønner man jo det, at hvis Malteserflagget, (se bildet ovenfor), spjærer, like ved flaggstanga, så blir det til Danebrog, altså det danske flagget.

    Så dermed fikk Danmark sitt flagg, (for mange hundre år siden), som de andre nordiske flaggene er inspirert av.

    Og etter dette, så har, (hvis det jeg tror er riktig), så har Danmark og Malteserordenen aka. Johanitterordenen, hatt veldig tette bånd.

    (Malteserordenen, var nok iferd med å tape krigen, mot estlenderne, (var det vel).

    Da danskene kom til unnsetning, under kong Waldemar den store, eller om det var kong Waldemar Seier.

    Og reddet æren til Malteserordenen.

    Som da, etter dette, kanskje ble mer som Danmarks private orden.

    Eller om det var omvendt, at Malteserordenen, reddet danskene.

    Og at de har, mer eller mindre, styrt Danmark siden.

    Noe sånt er vel ikke helt umulig, vil jeg ihvertfall tippe.

    Men men).

    Og Danmark prøver nok å styre mye av Norge, gjennom denne ordenen, (kan man vel ihvertfall kanskje mistenke, vil jeg nok si).

    Som jeg skrev om på bloggen igår kveld.

    Så har jeg en (eks-)Johanitterordenen i slekta, (min stesøsters halvbror på Vestlandet, Bjørn Humblen).

    Og min mormor, mor, søster, osv., var nok også med i denne ordenen, (mistenker jeg ihvertfall).

    Kanskje min far og, og min stemor Haldis, osv.

    Hvem vet.

    Og jeg ble jo tullet med i militæret.

    Og det var nok da av denne ordenen, vil jeg tippe.

    For noen søkte på Google, (som jeg snappet opp med StatCounter), om at Malteserorden-folk, var i Forsvaret.

    Men men.

    Og danskene søkte på meg og Mette Marit, i den danske EU-kommisjonen, istedet for å undersøke saken min mot britene, (dvs. sakene mine mot IPCC og the Home Office etc).

    Og danskene vil ikke sende meg testamentet etter Holger baron Adeler, enda min mor og mormor arvet han.

    Og min mormor ble sur på meg, (og la meg for hat vel), allerede som syv-åring, fordi jeg lærte på Østre Halsen skole, at Danmark ikke var så alrighte mot Norge, under dansketida.

    Også turte jeg å ta opp dette temaet da, med min mormor, i min mormor og morfars hus, i Blombakken, i Nevlunghavn.

    Og da klikka det nesten for min mormor.

    Og etter det, så har vel hun lagt meg for hat tror jeg.

    Og hun fikk sikkert ordna det sånn, at jeg måtte bo alene, da jeg flytta til faren min.

    At Jan Snoghøj, som har dansk far, fikk min far til å flytte ned til Jan’s mor, Haldis Humblen.

    Noe sånt.

    Eller at dette ble planlagt på et tidligere stadium.

    Og søstra mi er også sånn, at hu ikke prater noe norsk dialekt, men pent bokmål/riksmål, nesten aka. dansk.

    Så her lukter det Danmark lang vei nesten, vil jeg si.

    At Danmark tuller med meg, ihverfall den ordenen da.

    Så da må jeg få Grønland, som baroni, mener jeg.

    For de tulla nok også, på den tiden som Grønland ble dansk.

    For min tippoldefars bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, skulle dømme.

    Men han døde like før.

    Så en annen danske dømte istedet.

    Og vi vet hvordan det gikk.

    Grønland ble dansk.

    (Og nå snakker jeg ikke om Grønland i Oslo).

    Nå snakker jeg om det Grønland, som ligger nord for Island.

    Så sånn er det.

    Så da kan jeg få Grønland som baroni.

    Og Norge har også tulla med meg.

    Så Norge må betale penger til Grønland, når jeg overtar der.

    Så slipper danskene det.

    Men da får Norge liksom Grønland tilbake da.

    Men Norge har jo mye mer penger enn Danmark, så da må Norge også betale til eskimoene der oppe, osv.

    Så sånn er det.

    Så da blir det ‘årnings’.

    Så da blir det Erik Ribsskog, baron Adeler, av baroniet Grønland, tenker jeg.

    Det blir vel kanskje bra.

    Vi får se.

    Så da kommer ikke Danmark/Johanitterordenen unna, med det jukset sitt, i Haag-domstolen.

    Men da får Norge Grønland likevel.

    Hvis den her planen min går i orden.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en bestilling på radio-program, til Danmarks Radio







    Gmail – Radioprogram om min oldemors svoger, Holger baron Adeler/Fwd: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Radioprogram om min oldemors svoger, Holger baron Adeler/Fwd: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jun 29, 2010 at 9:25 PM





    To:

    teknikinfo@dr.dk



    Hei,

    i Norge, så er det sånn, at man kan bestille radio-program, som våre slektninger har vært med i.
    (Bl.a. fikk jeg et radio-program tilsendt ifjor, som min morfar var med i, på 60-tallet).

    Jeg har også dansk slekt, etter min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, (etter den kjente Anker Heegaard).
    Jeg lurer på om jeg kan bestille noen radio-program fra dere, om mine slektninger:

    – Holger baron Adeler, (min mormors onkel, eller det vil si fille-onkel).
    – L.C. Nyholm. Hofjægermester, min tipptippoldefar.
    – Maren Gjedde. Etter Ove Gjedde visstnok, min tipptippoldemor.

    – Anders Gjedde Nyholm. Min tippoldefar. Øverstkommanderende general.
    – Didrik Galtrup Gjedde Nyholm. Min tippoldefars storebror, (var nesten som en far for min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm). Dommer i Folkedomstolen i Haag, 'verdens høyesterett', skulle dømme mellom Danmark og Norge om Grønland, bl.a., men ble syk/døde like før.

    – Anker Heegaard, min tipptippoldefar, industri-pioneer.
    På forhånd takk for disse radio-programmene.
    De kan isåfall sendes franko Liverpool.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    (Adresse:
    Flat 3, 5 Leather Lane, Liverpool, GB-L2 2AE, England).

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/6/29
    Subject: Re: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog

    To: info@nrk.no

    Ok,

    det høres bra ut.
    Min mormor var jo fra Danmark og forresten, så det er vel kanskje ikke rart det egentlig da.

    Jeg får kontakte Danmarks Radio om det, tror jeg.

    Selv om vel Danmark kanskje ikke er like moderne som Norge, når det gjelder å sende folk radio-program osv.

    Jeg har bestilt testamente etter Holger baron Adeler, fra Tingretten i København, for mange måneder siden.

    Og det har de ikke sendt enda, for danskene er så gjerrige, og skal ha mange tusen i kopi-penger.
    Min lillebror Axel Thomassen sa en gang, at 'danske er Nordens jøder'.
    Og jeg har ikke helt skjønt hva han mente om det.

    Men det er kanskje at de er så gjerrige, og bare tenker på penger og kopi-gebyr og sånt.
    Og det er irriterende, når det gjelder slekta ens.
    For vi arva Holger baron Adeler, så jeg i min mormors testamente, (hun døde ifjor sommer).

    Og da hadde han et testamente på 300 sider, eller noe, fant jeg ut.
    Men det vil ikke danskene sende, enda han var min oldemors svoger, og arvet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm.

    Og baron-paret var barnløse.
    Og han var etter Cort Adeler, den norske sjøhelten.
    Så jeg lurer på om jeg og vår familie er baroner da, etter Cort Adeler.
    Så sitter de sure danskene, og gnir på de danske kronene sine, ved Tingretten i København.

    Og jeg finner aldri ut hva som egentlig står i det testamente, enda jeg nok er hans nærmeste etterkommer, han Holger baron Adeler, etter Cort Adeler.
    Så det var artig at det enklere å få sendt ting som er om familien, fra Norge enn fra Danmark.

    Det er bra jobba!
    Stå på!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/6/29 <info@nrk.no>

    (Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

    Hei!

    Jeg finner ingen av disse i radioarkiv.

    CD med de 2 programmene du bestilte er under produksjon.

    Med vennlig hilsen
    NRK www.nrk.no

    Informasjonsavdelingen
    Publikumsservice
    Per H. Breivik, Informasjonskonsulent
    Post: 8608 Mo i Rana
    Tlf: 815 65 900
    mailto:info@nrk.no

    ————————————————————

    Erik Ribsskog 2010-06-29 21:00:39:
    Hei,

    har dere noe om Holger baron Adeler, forresten?

    For min mormor arvet faktisk han.

    Eller hva med Anders Gjedde Nyholm, øverstkommanderende general i Danmark, som er min oldefar.

    Eller Maren Gjedde, som var min mormors oldemor.

    Eller L.C. Nyholm, som var hofjægermester, I Danmark.

    Hvis ikke, så er jeg fornøyd med det dere har funnet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/6/29
    Subject: Re: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog
    To: info@nrk.no

    Hei,

    ja, jeg må innrømme at det hadde vært veldig artig, å hørt noe fra min oldemors bror, som jeg har hørt min mormor fortelle om, f.eks.

    Det koster jo flesk, men jeg må si at det vel er verdt det.

    Jeg venter en arv fra min mormor, så det hadde vært veldig artig, spesielt siden det ikke var mer fra min morfar, Johannes Ribsskog, i arkivet deres.

    Så da bestiller jeg gjerne de opptakene, hvis det er i orden.

    Igjen takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Adresse:

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    2010/6/29 <info@nrk.no>

    (Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

    Hei!

    Jeg finner disse 2 opptakene i radioarkivet.

    "Eit liv i dikt og strid. Asbjørn DØRUMSGAARD – 80 år." Sendt 28.2.1967. Varighet ca 20 minutter. Pris kr 300.
    "Møt Arne Dørumsgaard og kuriositeter fra hans musikksamling." Sendt 25.12.1984. Varighet ca 55 minutter. Pris kr 500.

    Vi kan selge kopi på CD av dette til privat bruk. Prisen er total kr 800 inkl mva for begge opptakene.
    Bestill ved å svare på denne e-post.
    Oppgi postadresse.

    Med vennlig hilsen
    NRK www.nrk.no
    Informasjonsavdelingen
    Publikumsservice
    Per H. Breivik, Informasjonskonsulent
    Post: 8608 Mo i Rana

    Tlf: 815 65 900
    mailto:info@nrk.no

    ————————————————————

    Erik Ribsskog 2010-06-29 18:03:39:
    Hei,

    åja, det var rart, at dere ikke hadde tatt vare på noen av de tre kåseriene da.

    Nå hadde jeg gledet meg til å høre mer fra min morfar.

    Men men.

    Det er vel ikke noe jeg kan gjøre med det.

    Har dere noe annet av min morfar der da, eller f.eks. av hans brødre Øyvin Ribsskog, (lensmann i Aurskog), eller han andre broren, som het Helge Ribsskog, (forst-mann).

    Eventuelt fra moren hans Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, eller hennes bror, Asbjørn Dørumsgaard, (romeriks-dikteren), eller min morfars fetter Arne Dørumsgaard, (komponisten, som levde store deler av sitt liv i Italia), hadde vært artig!

    Mens jeg har dere 'på tråden' liksom.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/6/29 <info@nrk.no>

    (Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

    Hei!

    Jeg har søkt i radioarkivet, men kan ikke finne disse kåseriene.
    Det er dessverre ikke bevarte opptak av alt som er sendt på radio før 1990.

    http://www.nb.no/fag/nasjonalbibliotekets-samling/kringkasting

    Med vennlig hilsen
    NRK www.nrk.no
    Informasjonsavdelingen
    Publikumsservice

    Per H. Breivik, Informasjonskonsulent
    Post: 8608 Mo i Rana
    Tlf: 815 65 900

    mailto:info@nrk.no

    ————————————————————
    Erik Ribsskog 2010-06-27 21:59:35:
    Hei,

    jeg har søkt litt i Aftenpostens tekstarkiv, og har funnet noen radiokåseri, av min morfar Johannes Ribsskog, som jeg ikke har hørt før.

    Min morfar var rådmann i Hadsel, i Vesterålen, og var ganske ofte på radio, antagelig siden hans mor var Helga Dørumsgaard, søster av Romeriks-dikteren Asbjørn Dørumsgaard.

    Og noe av det som ble publisert i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, en gang, husker jeg.

    Men da var min morfar død, (for han døde i 1985), så han fikk ikke forklart seg om det.

    Men min morfar fortalte eventyr, som han hadde skrevet selv, som het 'Mannen i Skogen', til meg og min søster, da vi var sånn 3-4 år.

    Så jeg syntes det ville vært artig, å hørt noen av disse kåseriene, etter min morfar, som jeg fant om i Aftenpostens arkiv nå.

    Det var følgende kåseri, (som vi ikke klarte å finne, da jeg ringte dere, da fant vi bare kåseriet som het 'Hav og fjell farvel, fra 60-tallet, da min morfar flyttet ned til Østlandet, etter å ha vært rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i 10-12 år vel. Noe sånt).

    De aktuelle radiokåseriene, er følgende:

    – Onsdag 12. juli 1967, kl. 10.30:

    'Gaupen i knivsfjellet'.

    – Fredag 24. november 1967, kl. 16.25:

    ' Den svarte elgen'.

    – Nyttårsaften, (31. desember), 1978, kl. 14.15:

    'Stigen, bålet og Don Pedros hule'.

    Dette er vel ikke sånn som dere sender i reprise akkurat.

    Men jeg husker fra 1978, at min mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog, hørte på et kåseri av min morfar, og jeg kom inn i stuen og også hørte litt på det.

    Før jeg måtte gå, for jeg skulle et eller annet.

    Så det var spesielt, å høre stemmen til sin morfar, på radioen, det er helt sikkert.

    Og han var også en gang på førstesida, i lokalavisa, Nybrott, på den tiden, (for jeg bodde hos min mor, som flyttet til Larvik, fra min far i Svelvik).

    Så det hadde vært veldig fint, hvis jeg hadde fått lov å få de kåseriene på en CD igjen, sånn som forrige gangen.

    Dere fant jo bare et kåseri da, så det hadde jo egentlig vært plass til også disse kåseriene.

    Men det søkesystemet er kanskje ikke sånn at det finner like mye som Aftenpostens tekstarkiv gjør?

    Det er mulig.

    Artig hadde det uansett vært, å fått høre mer fra min morfar, for han var vel ganske savnet, når han døde, tror jeg.

    Selv om det kanskje var delte meninger om dette.

    Min onkel Martin, sa at han var en djevel, eller noe.

    Han sa at min morfar hadde sagt, da de bodde i Sætre i Hurum, at hvis han fikk noen småjenter gravide, så skøyt han seg.

    For da hadde han problemer med dattera Ellen, som frika ut på forsøksgym, under hippietida, i Oslo, så min morfar måtte leite etter henne i Oslo, og fikk grått hår.

    Jeg husker min morfar nesten bare fra før jeg flytta til faren min, på Berger i Svelvik, som niåring.

    Så var nok ikke noen menneskekjenner av rang, da jeg kjente han.

    Men hvis jeg skal si min mening, så syntes jeg da at han var artig og snill.

    Men det er mulig at jeg ikke skjønte hele karakteren hans.

    Men derfor hadde det vært artig, å fått hørt disse radio-kåseriene.

    For da kanskje jeg hadde fått et bedre inntrykk, eller klart å komme på mer, hvordan dette var.

    Så på forhånd takk for eventuell hjelp med dette.

    Og forklar også gjerne hvordan deres søkesystem ikke kunne finne disse kåseriene, da jeg ringte dere, for et drøyt år siden vel.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • ‘Kommanderende general Nyholm’, det er min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin morfar, Anders Gjedde Nyholm

    kommanderende general nyholm

    PS.

    Her er mer om min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som senere ble sjef for hele den danske generalkommandoen:

    anders gjedde nyholm forfremmet

    PS 2.

    Dette er min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, sin storebror Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm.

    Jeg hadde hans memoarer/notater, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel, men bestemor Ingeborg ville plutselig ha dem tilbake.

    De lå sammen med noen fotografier og dokumenter etter min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm.

    Jeg ga min halvbror Axel, noen fotografier av generalen og danskekongen osv., da vi var på besøk hos min farmor Ågot Mogan Olsen, sommeren 1991, (for disse dokumentene lå hos henne, for jeg disponerte noen skuffer i stua hennes, siden hun var nesten som en mor for meg, for jeg bodde hos faren min).

    Så det er mulig at min halvbror Axel Thomassen har de bildene enda.

    Resten av de dokumentene forsvant, fra min farmors hus, og min far, Arne Mogan Olsen, prata noe om at han hadde gitt de tilbake til min mormor.

    Noe sånt.

    Men men.

    Her er mer om dette:

    didrik nyholm 1

    didrik nyholm 2

    PS 3.

    Her ser man at min tippoldefars bror, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, uttaler seg om striden mellom Norge og Danmark, om Grønland.

    Jeg synes det virker som at Nyholm er objektiv, han sier at nå faller bevisbyrden på Danmark, om at Øst-Grønland ikke er ‘no mans land’, som nordmennene vel hevdet.

    Min mormor sa på telefonen, for et par år siden, at Nyholm ble syk, eller døde, like før han skulle stemme, om Øst-Grønland skulle tilhøre Norge eller Danmark.

    (Og en annen dansk dommer, fikk stemme istedet, var det vel).

    Ble min tippoldefars bror drept av noen som ville at hele Grønland skulle tilhøre Danmark?

    Jeg har også lest på nettet, at min mormors grandonkel, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, var fan av Ibsen.

    Så kanskje han ville dømt i favør av Norge?

    Hvem vet.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    didrik nyholm uttaler seg om grønland

    PS 4.

    Her kan man se det, at min tippoldefars bror, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, drev og siterte Ibsen, (så jeg tror nok ikke at han hatet Norge, for å si det sånn, han var vel da mer sannsynlig en såkalt Norgesvenn?

    Bare sånn det virker for meg, ihvertfall.

    Her er mer om dette:

    fan av ibsen

    PS 5.

    Og det sølvkruset, som jeg fikk på min 34-års dag, av min mormor Ingeborg Ribsskog.

    Det var et krus, som var gitt, fra danskekongen, til faren til disse to gutta her, (dvs. øverstkommanderende general Anders Gjedde Nyholm, min tippoldefar, og hans storebror, dommer i folkedomstolen i Haag mm., Didrik Galtrup Gjedde Nyholm), L.C. Nyholm, (ihvertfall ettersom jeg klarte å tyde et av min mormors brev, fra et par-tre år tilbake).

    Antagelig ble det kruset gitt for å symbolisere at L.C. Nyholm var danskekongen sin hofjægermester.

    Hvis jeg skulle gjette.

    Min tipptipptippoldefar, L.C. Nyholm, arrangerte jakten, for de kongelige i Danmark da, siden han hadde store gods og eiendommer på Jylland.

    Så sånn var det.

    Og det kruset stappa bare min mormor, oppi bagen min.

    Så den ene taggen, på krona, til løven, på kruset, ble bøyd.

    Så da jeg prøvde å bøye tilbake den taggen, så brakk hele taggen av.

    Det var bare en liten tagg, men likevel.

    Men men.

    Og min mormor ville også ha tilbake det kruset.

    (På samme måte som hun ville ha tilbake de dokumentene etter de samme gutta, på begynnelsen av 90-tallet).

    Så det kruset har nok stått i boligen til han dommeren i ‘Verdens høyesterett’, Didrik Nyholm, i København.

    Men han døde barnløs, så da har det kruset etterhvert havnet hos min mormor da, som var barnebarn av generalen.

    Jeg hadde ikke sett det kruset før, og jeg visste ikke at jeg skulle få det, før jeg dro ned til Nevnlunghavn, sommeren 2004.

    For da hadde jeg kanskje tatt med en ekstra bag, eller noe.

    (Eller sekken min fra HV kanskje, for jeg hadde vel ikke så mange bager).

    Men men.

    Kanskje noen i slekta ble sure på bestemor Ingeborg, siden hun ga meg det kruset?

    For bestemor Ingeborg maste så forfærdelig, (i mange brev), om at hun ville ha det kruset tilbake.

    Etter at jeg rømte fra et drapsforsøk, på min onkel Martin sin gård, i Larvik, i 2005, og hit til Liverpool.

    Så noe var nok veldig galt, rundt dette.

    Hva var min søsters rolle?

    De møtte meg da jeg gikk av bussen og.

    Pia, Ingeborg og Pias sønn Daniel.

    Enda jeg vel ikke hadde sagt hvilken buss jeg kom med.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det her tror jeg må være noe lureri, (hvis jeg tørr å si det)

    PS.

    Jeg tror dette her må være for å spionere på folk, fra noe nettverk, med informasjon, som de finner, på telefoner som folk sender inn.

    Jeg holdt nesten på å sende inn en mobil til dem.

    Men, hvorfor vil de bare ha mobilen, og ikke laderen?

    Hva er miljøvennlig med dette?

    Nei dette er noe skummelt, vil jeg si.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Envirofone

    PS 3.

    Hu blonde dama på slutten.

    Hu sier ‘and it helps the environment’.

    Også blir hu borte.

    Så dette er fra illuminati, eller lignende, for å få informasjon, i kampen mot blonde, mener jeg.

    For de mener at det hjelper miljøet da, (eller noe), hvis de blonde blir borte fra verden.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Vi får se.

    PS 4.

    Det kan jo være japanerne eller taoistene kanskje, som tuller, tenker jeg nå.

    Men hvorfor angriper de ikke meg?

    Jo, for jeg har en slektning, min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (som ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931), som fikk en japansk orden, på begynnelsen av forrige århundre vel.

    Hm.

    Kan det være noe rundt dette.

    ‘Den oppadstigende sols orden’, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Vi får se hva som skjer.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Den_oppadstigende_sols_orden

    PS 6.

    Her kan man se at min tippoldeonkel, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, allerede i 1910, hadde fått de utenlandske, (i Danmark), ordnene, FÆL og JOS:

    utenlandske ordener

    http://runeberg.org/blaabog/1910/0323.html

    PS 7.

    Og hva er nå dette FÆL og JOS, lurer kanskje folk.

    Jo, det er den franske æreslegionen og den japanske oppadgående sols orden.

    Det har jeg sjekket før nemlig.

    Jeg skal se om jeg finner hvor det stod igjen.

    Vi får se.

    PS 8.

    Jeg mener JOS må være den her:

    jos

    http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_forkortelser_for_ordener_og_utmerkelser

    PS 9.

    ‘Å nei, ikke JOS’, sier ‘mafian’ nå.

    Men men.

    Da må vi finne e-post adressen til han keiseren der borte.

    Vi får se om det går ann.

    PS 10.

    Nå skrev jeg brev til keiseren i Japan, (så kanskje han klarer å rydde opp i det tullet som foregår. Vi får se):

    img051

  • Nå sendte jeg en ny e-post til Nobelinstituttet, som har klart å finne begrunnelsen, for hvorfor min tippoldeonkel, ble nominert til Nobels Fredpris







    Google Mail – Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 20, 2010 at 10:46 AM





    To:

    postmaster@nobel.no



    Forresten,

    var det deres database, som dere linket til, i det første svaret?
    Det står han døde i 1941 der, men på tysk Wikipeida, (det finnes ikke wiki-sider på andre språk, merkelig nok), så står det at han døde i 1931, og det stemmer også bedre med det min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg, på telefon, for et par år siden.

    Her er linken til den tyske wiki-siden, (men men):

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/4/20
    Subject: Re: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?
    To: Postmaster <postmaster@nobel.no>

    Hei,

    det var kjempebra!
    Det var hyggelig å høre at min mormors grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var selvstendig og uavhengig, når han dømte i de viktige domstolene!

    Det var synd, at han ikke fikk dømme mellom Norge og Danmark, om Grønland, men ble syk, like før, (sa min mormor, som døde ifjor sommer, på telefon, hit til Liverpool, hvor jeg bor som flyktning, etter at jeg har har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', uten at jeg vet om dette har noe med at min danskfødte mormor hadde så kjente slektninger å gjøre, (hun var også i slekt med Holger baron Adeler, etter Cort Adeler, og industriherren Anker Heegaard, og dommerens bror, øverstkommanderende general Anders Gjedde Nyholm, så dette kan kanskje være noe med min danske familie?).

    Jeg leste på nettet, at et sånn bokmerke, (tror jeg det var), som tilhørte dommer Didrik Nyholm, lå ute på en amerikansk nettauksjon. Og det bokmerket hadde et sitat av Ibsen. Så det kan tenkes at han nok var Norges-venn, og kanskje hadde dømt for Norge.

    Så er spørsmålet om dette med at Gjedde-familien, ikke kan spores lenger enn til dommerens morfar, Anders Christensen Gjedde, som det står på nettstedet til Thisted musem at var 'bondesøn', og som min mormor, Ingeborg Ribsskog, skrev noe sånt om, i et brev, at hennes danske tremenning hadde sagt hadde en tønne gull i kjelleren.

    En bondesøn med en tønne gull i kjelleren?
    Det høres litt rart ut.
    Denne dommeren var eldst av 12 søsken, og var som en far for de.
    For deres far var hofjægermester L.C. Nyholm, og det var noe som holdt han og hans kone Maren Gjedde, borte fra slottet Højriis, hvor de vokste opp.

    Men jeg tror ikke at han dommeren fikk noe barn.
    Så jeg arvet faktisk memoarene/notatene hans.
    Som var skrevet med sirilig løkkeskrift.
    Men min mormor ville ha de tilbake på begynnelsen av 90-tallet, før jeg rakk å studere det så grundig, for det var vanskelig å lese skriften, og jeg var litt overvelmet, for jeg husket jo at min mormor hadde fortalt at han var i Egypt osv., som dommer, før han dro til Haag.

    Så jeg ble litt skuffet når jeg mistet den arven, (de dokumentene og bildene), etter dommer Didrik Nyholm og hans bror, min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, den danske øverstkommanderende generalen.

    Men det er mulig det er i boet etter min mormor.

    Hun døde ifjor sommer, og jeg har ikke fått noe arv, enda min mor døde i 1999, så jeg skulle hatt 1/9 av boet.
    (For huset måtte hun selge, for min onkel Martin gikk konkurs med en fiskedam, i Spydeberg, på begynnelsen av 90-tallet).

    Så hun var etter datidens Røkke og Gjellsten og Rimi-Hagen, dvs. industriherre i Danmark da, Anker Heegaard.
    Men når hun døde ifjor sommer, så arvet jeg altså ingenting.
    Så noe må ha skjedd, jeg tror at han, tipptippoldefaren min, Anker Heegaard, kanskje ville ha snudd seg i graven, hvis han visste at hans tipptippoldebarn, (meg), ikke ville fått noe arv etter han, en av Danmarks rikeste menn, en gang.

    Men men.

    Dette er jo bare noe danske greier egentlig, (tenker jeg på det som), så hva kan man regne med?
    Ingenting, har jeg tatt for sikkert, fra min mors familie.

    Så jeg er ikke så veldig overrasket, skal jeg være ærlig.

    Men det var veldig hyggelig å høre, at han slektningen min, min tippoldeonkel vel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ihvertfall virka som å være en ordentlig kar.

    Og det var veldig bra av dere, at dere kunne rote i arkivene deres og finne den begrunnelsen fra 1931!
    Det synes jeg var veldig bra.
    Jeg lurer på om han ble tulla med av familien sin, (på samme måte som meg), siden han var den eldste.

    En så dyktig person fikk ingen barn, (ihvertfall sånn som jeg har skjønt det).
    Jeg tror det er noen greier, i min mors familie, (mulig etter noe slekt fra Charlotte von Geideren, fra 'kurlandsk adel', som ble gift inn i Gedde familien, (ikke Gjedde etter Ove Gjedde).

    At det er noe i min mors familie, at man skal tulle med den eldste?
    Mora mi ble vel tulla med, jeg blir tulla med.
    Han Didrik Nyholm ble vel tulla med, tror jeg.
    Kanskje min mormors eldste bror, (som jeg vel er oppkalt etter), ble tulla med.

    Men det er jo bare noe danske greier, så at det blir tull, er vel ingen overraskelse.
    Men det var veldig snilt gjort av dere, at dere kunne finne fram den begunnelsen, for min tippoldeonkel sin Nobels Fredspris-nominering, fra 1931.

    Det var veldig gjevt å få lese, må jeg nesten si!
    Igjen mange takk for hjelpen, og fortsatt lykke til med å dele ut Fredsprisen osv.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/4/20 Postmaster <postmaster@nobel.no>

    Hei –

    Her er det vi har klart å tyde fra det håndskrevne brevet:

    "Dommer Nyholm har været Medlem av den

    mellemfolkelige domstol siden dens oprettelse 1922 og indtil udgangen af 1930,

    da han afgik 72 aar gammel. Dommer Nyholm har ligeledes indlagt sig stor

    fortjeneste ved sin virksomhed i domstolen, ikke mindst ved sin store erfaring

    som dommer, sit kendskab til fremmed Ret og ved den selvstendighed og

    uafhengighed hvorav hans voteringer i Domstolen bærer vidne, egenskaber der er

    av den største betydning for en verdensdomstol, der uafhengig af alle politiske

    inflydelser skal hævde de retslige synspunkter. Disse egenskabers betydning er

    ogsaa med stor styrke hevdet af de norske, svenske og danske repræsentanter

    under forhandlingerne om domstolens nye statuter i 1ste kommission paa

    folkeforbundets delegeret forsamling i 1929, jfr. det danske

    Udenrigsministeriums aarbog 1930 Sp. 20.

    Didrik Nyholm er associé i det …… 'Institut de droit internationale'.

    Hans literære virksomhed er ikke af større omfang, men det kan dog ….., at han

    så vel før som efter domstolens oprettelse har behandlet dette problem i

    skrifterne 'Le Tribunal Mondial, Cairo 1918' og fra 'cour permanente de justice

    international (les origin de l'oeuvre de la societé des nations', Köbenhaen

    1923-24."


    Med vennlig

    hilsen

    Dag

    Kühle-Gotovac

    Administrasjonssjef
    Det Norske

    Nobelinstitutt


    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 12. april 2010 14:44
    To:

    Postmaster
    Subject: Re: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til

    Nobels Fredspris, i 1931?

    Hei,

    det var kjempebra!

    Jeg sendte en e-post til Universitetet i København, siden han Axel Møller

    var professor der, om de kunne hjelpe meg, siden jeg er flyktning fra noe

    'mafian' i Oslo, men britene ikke anerkjenner meg som flyktning.

    Det amerikanske nettstedet, er litt vagt, når det gjelder den

    offisielle begrunnelsen for nominasjonen av min tippoldeonkel, (hvis man kan

    bruke det utrykket).

    Det hadde ikke vært mulig å fått opplyst hva han Axel Møller ga som

    begrunnelse for nominasjonen av min tippoldeonkel Didrik Galtrup Gjedde

    Nyholm?

    (Det er ikke noe som haster, jeg bare er nysgjerrig, for det

    amerikanske nettstedet var litt vagt, syntes jeg).

    Men men.

    Igjen tusen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/4/12 Postmaster <postmaster@nobel.no>

    Hei

    Axel

    Møller (Professor of International Law at the University of Copenhagen)

    nominerte Didrik Nyholm i 1931. Les mer her: http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786


    Med vennlig

    hilsen

    Det Norske

    Nobelinstitutt


    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 11. april 2010 22:33
    To:

    Postmaster
    Subject: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til

    Nobels Fredspris, i 1931?

    Hei,

    jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe de kaller

    'mafian'.

    Og jeg har flyktet til England.

    Og politiet virker ikke å være så veldig interessert i å hjelpe

    meg.

    Så har prøvd å finne ut om denne forfølgelsen av meg kan skyldes noe i

    slekta.

    Min mormor var danskfødt, og fra fine familier.

    Hennes oldeforeldre telte industriherre Anker Heegaard, Maren Gjedde,

    (av ubestemt Gjedde-slekt, har jeg dog skjønt nå), og hofjægermester i

    Danmark, L.C. Nyholm, og hun hadde også Feilberg og Fog og Nyholm som slekter

    hun stammet fra.

    L.C. Nyholm og Maren Gjedde, fikk visst 12 barn, sa min mormor.

    Blant annet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som ble

    øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.

    Men den eldste, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble dommer i de

    internasjonale domstolene i Kairo og Haag, og fikk æreslegionen i Frankrike,

    og en Japans orden vel., ihvertfall.

    Han ble også nominert til Nobels Fredspris, i 1931, det året han døde, så

    jeg på nettet i dag.

    Så ble jeg så nysgjerrig.

    Hvem var det som nominerte min mormors grandonkel til Nobels

    Fredspris, lurte jeg.

    Har dere oversikt over dette?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik

    Ribsskog






    PS.

    Jeg synes forresten at det var rart, at han danske professoren, som nominerte min tippoldeonkel, til Nobels Fredspris.

    At han ikke nevnte det, at Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, hadde vært dommer i mange år, i ‘the mixed courts’, i Egypt.

    Da hadde han kanskje vunnet, for det arbeidet i Egypt fikk han vel noen ordener for, den franske æreslegionen og en japansk orden.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så det syntes jeg kanskje var litt rart.

    Men men.

    Det var en annen fra den ‘verdensdomstolen’, eller Folkedomstolen, som også ble nominert.

    Så det ble kanskje vanskelig å skille dem.

    Men kanskje den domstolen burde fått Nobels Fredspris.

    Men, Norge var nok skuffet over den domstolen, for Norge tapte jo Grønland, der, til Danmark, akkurat det året, i 1931.

    Så det var nok ikke så mye håp for min tippoldeonkel da.

    For det var vel ikke alle som var like uavhengige og selvstending, som han.

    Det er kanskje litt politisk tankegang, noen ganger, bak utdelingen av Nobels Fredspris?

    Jeg tenkte på at Obama fikk fredsprisen, det var vel kanskje litt politisk.

    Siden han ble nominert etter bare noen få dager i sitt embede.

    Og man kan se at min tippoldeonkel, han ble nominert etter et langt livs arbeide, som dommer, i en alder av 72 år.

    Så det med at Obama fikk fredsprisen, det var kanskje at man tenkte litt politisk, som han som nominerte min tippoldeonkel nevner, at min tippoldeonkel var flink til å unngå, å blande politikk inn i avgjørelsene.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her ser man at dødsår, for min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, er oppgitt å være 1941:

    1941

    http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786

    PS 3.

    På tysk Wikipedia, står det at min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, døde i 1931, (og dette stemmer med det min mormor fortalte meg på telefon, for et par år siden, at han ble syk like før det skulle dømmes mellom Norge og Danmark, om Grønland, og så ikke ble bra igjen, men døde like etter da, var det vel.

    Hun sa at det hadde stått i avisene: ‘Blir det Nyholm, eller X.X.’ [som skal dømme mellom Norge og Danmark om Grønland]):

    1931

    http://de.wikipedia.org/wiki/Didrik_Nyholm

    PS 4.

    Her kan man se det, at min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var Ibsen-fan, og kanskje også da Norges-venn, (og jeg lurer på om han ville ha dømt for Norge, i rettsaken mot Danmark, om Grønland, siden han var Ibsen-fan osv. Men så ble han syk, eller ‘syk’?, like før det skulle dømmes, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, på telefon, for et par år siden):

    fan av ibsen

    http://www.abebooks.co.uk/servlet/SearchResults?an=NYHOLM,+Gjedde+(1858-1931).

  • Jeg sendte en ny e-post til Nobelinstituttet i Oslo







    Google Mail – Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Apr 12, 2010 at 1:44 PM





    To:

    Postmaster <postmaster@nobel.no>



    Hei,

    det var kjempebra!
    Jeg sendte en e-post til Universitetet i København, siden han Axel Møller var professor der, om de kunne hjelpe meg, siden jeg er flyktning fra noe 'mafian' i Oslo, men britene ikke anerkjenner meg som flyktning.

    Det amerikanske nettstedet, er litt vagt, når det gjelder den offisielle begrunnelsen for nominasjonen av min tippoldeonkel, (hvis man kan bruke det utrykket).
    Det hadde ikke vært mulig å fått opplyst hva han Axel Møller ga som begrunnelse for nominasjonen av min tippoldeonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm?

    (Det er ikke noe som haster, jeg bare er nysgjerrig, for det amerikanske nettstedet var litt vagt, syntes jeg).
    Men men.

    Igjen tusen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/4/12 Postmaster <postmaster@nobel.no>

    Hei –

    Axel Møller (Professor of International Law at the

    University of Copenhagen) nominerte Didrik Nyholm i 1931. Les mer her: http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786


    Med vennlig

    hilsen

    Det Norske

    Nobelinstitutt


    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 11. april 2010 22:33
    To:

    Postmaster
    Subject: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til

    Nobels Fredspris, i 1931?

    Hei,

    jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe de kaller

    'mafian'.

    Og jeg har flyktet til England.

    Og politiet virker ikke å være så veldig interessert i å hjelpe

    meg.

    Så har prøvd å finne ut om denne forfølgelsen av meg kan skyldes noe i

    slekta.

    Min mormor var danskfødt, og fra fine familier.

    Hennes oldeforeldre telte industriherre Anker Heegaard, Maren Gjedde,

    (av ubestemt Gjedde-slekt, har jeg dog skjønt nå), og hofjægermester i Danmark,

    L.C. Nyholm, og hun hadde også Feilberg og Fog og Nyholm som slekter hun stammet

    fra.

    L.C. Nyholm og Maren Gjedde, fikk visst 12 barn, sa min mormor.

    Blant annet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som ble

    øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.

    Men den eldste, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble dommer i de

    internasjonale domstolene i Kairo og Haag, og fikk æreslegionen i Frankrike, og

    en Japans orden vel., ihvertfall.

    Han ble også nominert til Nobels Fredspris, i 1931, det året han døde, så

    jeg på nettet i dag.

    Så ble jeg så nysgjerrig.

    Hvem var det som nominerte min mormors grandonkel til Nobels Fredspris,

    lurte jeg.

    Har dere oversikt over dette?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Det var en Axel Møller, som nominerte min mormors grandonkel Didrik Nyholm, til Nobels Fredspris. Kanskje det er han som broren min er oppkalt etter?







    Google Mail – Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?





    Postmaster

    <postmaster@nobel.no>





    Mon, Apr 12, 2010 at 8:33 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Hei –

    Axel Møller (Professor of International Law at the

    University of Copenhagen) nominerte Didrik Nyholm i 1931. Les mer her: http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786


    Med vennlig

    hilsen

    Det Norske

    Nobelinstitutt


    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 11. april 2010 22:33
    To:

    Postmaster
    Subject: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til

    Nobels Fredspris, i 1931?


    Hei,

    jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe de kaller

    'mafian'.

    Og jeg har flyktet til England.

    Og politiet virker ikke å være så veldig interessert i å hjelpe

    meg.

    Så har prøvd å finne ut om denne forfølgelsen av meg kan skyldes noe i

    slekta.

    Min mormor var danskfødt, og fra fine familier.

    Hennes oldeforeldre telte industriherre Anker Heegaard, Maren Gjedde,

    (av ubestemt Gjedde-slekt, har jeg dog skjønt nå), og hofjægermester i Danmark,

    L.C. Nyholm, og hun hadde også Feilberg og Fog og Nyholm som slekter hun stammet

    fra.

    L.C. Nyholm og Maren Gjedde, fikk visst 12 barn, sa min mormor.

    Blant annet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som ble

    øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.

    Men den eldste, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble dommer i de

    internasjonale domstolene i Kairo og Haag, og fikk æreslegionen i Frankrike, og

    en Japans orden vel., ihvertfall.

    Han ble også nominert til Nobels Fredspris, i 1931, det året han døde, så

    jeg på nettet i dag.

    Så ble jeg så nysgjerrig.

    Hvem var det som nominerte min mormors grandonkel til Nobels Fredspris,

    lurte jeg.

    Har dere oversikt over dette?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Her kan vi se at min mormors grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble nominert til Nobels Fredspris, fordi han hadde vært dommer i Folkedomstolen i Haag, (men han var jo også dommer i mange år, i en internasjonal domstol, i Egypt. Jeg husker jeg hadde notatene hans, fra den tiden han jobbet som dommer i Egypt, men min mormor ville ha de tilbake):

    tidligere dommer i haag

    http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786

    PS 2.

    Da sendte jeg en e-post til Juridisk Fakultet, ved Universitetet i København:







    Google Mail – Nomineringen av Didrik Nyholm, til Nobels Fredspris, av Deres professor Axel Møller, i 1931







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Nomineringen av Didrik Nyholm, til Nobels Fredspris, av Deres professor Axel Møller, i 1931





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Apr 12, 2010 at 1:18 PM





    To:

    ku@ku.dk



    Hei,

    jeg leste på internett, at min mormors grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, dommer i de internasjonale domstolene i Egypt og Haag, ble nominert til Nobels Fredspris, av deres professor, Axel Møller, i 1931.

    Kanskje hans fakultet, juridisk fakultet sikkert(?), kan hjelpe meg?
    Jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian' der.
    Men jeg vet ikke hvem disse er, og politiet vil ikke si det.

    Jeg bor nå i England, som flyktning, men engelskmennene vil ikke la meg offisielt være flyktning.
    Kan deres juridiske fakultet gi noe råd om dette tror dere, siden jeg er i slekt med Didrik Nyholm, som deres tidligere professor Axel Møller nominerte til Nobels Fredspris.

    På forhånd tusen takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog