johncons

Stikkord: Dikt

  • Min morfars fetter Arne Dørumsgaard, var opptatt av dikteren Hans Henrik Holm. (Fra Gjengangeren 23. oktober 1976)

    opptatt av hans henrik holm

    https://www.nb.no/items/27836a0a3a0a4cba450f3f0bc01221f8?page=1&searchText=dørumsgaard

    PS.

    Hans Henrik Holm var også en, som bar Arne Dørumsgaard, (og min morfar Johannes Ribsskog), sin onkel Asbjørn Dørumsgaard, sin båre, til graven.

    (Eller det var vel sånn, at min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard, ble kremert, (av en eller annen grunn).

    Og at Hans Henrik Holm, hadde en rolle, (som marskalk), i forbindelse med dette.

    Noe sånt).

    Og jeg har også lest at Hans Henrik Holm sine verk, var inspirert, av folkesagn, fra Telemark og Setesdal.

    Holm hadde visst flydd rundt, på gårdene der, som en slags Asbjørnsen, (eller noe lignende), og skrevet ned det folk sa.

    (Noe sånt).

    Og de bøkene, (til Holm), var visst ikke mulige å forstå, uten synonymordlister.

    (For å si det sånn).

    Og det var muligens også sånn, at da min morfar Johannes Ribsskog, skrev om skrømt osv., i en gratulasjons-artikkel, i et festskriv, for sin onkel Asbjørn Dørumsgaard.

    Så hermet muligens min morfar, etter Hans Henrik Holm, (som også skrev en artikkel, i den samme boka), sin skrivestil, (for Holm skrev mye, om nettopp skrømt, sånn som har forstått det).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min mormor Ingeborg Ribsskog sa en gang, om min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, at det egentlig var henne, som skrev, en del av hennes bror Asbjørn Dørumsgaard sine dikt. Og dette diktet, (som min oldemor fikk publisert i sitt eget navn), viser vel, at det ikke er helt utenkelig, at det kan ha vært sånn

    PS.

    Min oldemor bruker bindestrek mellom sitt pikenavn og sitt etternavn, i signaturen ovenfor.

    Og det er ikke korrekt form, (må man vel si).

    Dørumsgaard-Ribsskog er _ett_ etternavn, (og ikke _to_), vil jeg si.

    Og at gifte kvinnfolk brukte pikenavn, på den tida.

    Det var kanskje ikke så vanlig.

    Så min oldemor var nok ikke så norrøn/’islandsk’.

    For da hadde hu vel heller kalt seg: Helga Arntsdatter Ribsskog.

    Eller: Helga Ribsskog.

    Eller: Helga Dørumsgaard Ribsskog, (uten bindestrek).

    Eller: Fru Johan Ribsskog.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det kan jo også være sånn.

    At bindestreken i signaturen ovenfor, var en ‘trykkleif’, fra avisa.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Diktet ovenfor var forresten publisert i avisa Østerdølen, (min oldemor gikk på lærerskole i Elverum, hvor hu traff min oldefar Johan Ribsskog):

  • Min morfar Johannes Ribsskog anmeldte sin onkel Asbjørn Dørumsgaard sin diktsamling, uten å forklare, at de var i slekt. (Fra Arbeiderbladet 1. desember 1950)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så sa min danskfødte mormor Ingeborg Ribsskog, (etter at min morfar Johannes Ribsskog var død).

    At hjemme hos Dørumsgaard, så la de bare diktene, i en boks, på kjøkkenet.

    (Noe sånt).

    Og så ble disse diktene utgitt, nå og da, i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, da.

    (For å si det sånn).

    Men om det kan stemme.

    Det veit jeg ikke.

    Min morfars mor, (Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), hu bodde jo, i Asak, (var det vel).

    Selv om hennes ektemann Johan Ribsskog, (min oldefar), døde ganske tidlig.

    Så hvem vet.

    Min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard hadde visst skrevet et dikt, om/til min oldefar Johan Ribsskog.

    (Ifølge bestemor Ingeborg).

    Hvor hu skrev om, at han lengta tilbake, til havet/Flatanger/Trøndelag.

    Og dette diktet ble visst utgitt, i en del ukeblader, osv.

    (Noe sånt).

    Men jeg har ikke klart å finne dette diktet.

    Men hvem vet om det dukker opp.

    Det gikk visst sånn her, (sånn som jeg husker bestemor Ingeborg, fra 80-tallet, var det vel antagelig):

    ‘Hvorfor var du så …’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog