Stikkord: Dixons

Dette herberget, hadde også en bar/nattklubb, husker jeg.

Jeg husker det, at jeg havnet der, en kveld.

(De hadde blant annet biljardbord der, husker jeg).

Og jeg traff to unge, italienske damer, (i baren), husker jeg.

Jeg hadde jo mye penger.

Så jeg spurte disse damene, om de ville ha noe å drikke.

Og de ville ha vodka, da.

(Noe sånt).

Og jeg bestilte doble vodka, (til dem), siden at jeg jo hadde, ganske mye penger.

Men etter at jeg hadde kjøpt disse drinkene.

Så ville ikke de italienske damene, ha drinkene, likevel.

(Av en eller annen grunn).

Så det endte med, at jeg måtte drikke disse drinkene selv, da.

(I tillegg, til en del halvlitere, som var det jeg vanligvis pleide å drikke, da jeg bodde, i England).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo, så mye penger, etter at jeg flytta, fra the Forge.

(Det var jo sånn, at jeg liksom stakk fingeren, i jorda, (etter at jeg fikk studielånet og skolepengene, i januar/februar, i 2005).

Og så for meg, min situasjon, våren/sommeren 2005.

Jeg tenkte da, at jeg kom til å være arbeidsledig, blakk, uten bolig og uten en grad, i Sunderland.

(Siden at studiene mine, ble forsinka, ettersom at studielånet mitt, ble veldig forsinka, etc.).

Så jeg syntes, at det var mest fornuftig, å vente med å betale skolepengene, til at jeg fikk meg en jobb, osv.).

Så når det gjaldt den radioen, som jeg hadde kjøpt, på Currys, (eller Dixons, som den elektronikk-kjeden het, på 80-tallet, da jeg dro en del, på språkreiser),  i Sunderland.

(En radio som også kunne spille mp3-CD-er.

Og vel også vanlige CD-er).

Så hadde jeg bestemt meg, (etter å ha prata med Rosario og muligens også med Claire, vel).

At den radioen, skulle jeg sende, (i posten), til Federica.

(Hu italienske studinna, som hadde bodd, i naborommet mitt, på the Forge).

For Federica hadde gitt meg en rød blomst, (en juleglede, eller noe sånt), før hu dro tilbake, til Roma.

Og Federica var liksom den av oss, (i utvekslingselev-leiligheten), som hadde hatt det mest morsomt der, vel.

Så jeg trodde vel det, at hu gjerne ville ha den radioen, som et slags minne, om ‘the Forge-tida’, da.

(Siden at den radioen, hadde stått i stua, (i leiligheten ‘vår’), på the Forge.

Helt fra september 2004 til februar 2005.

Siden at det var sånn, at de første dagene, på the Forge, så pleide hele ‘leilighet-gjengen’, å sitte i stua, i student-leiligheten og feste sammen osv., da.

Så da jeg kjøpte den radioen, (en av de første dagene, i Sunderland).

Så ble det bare sånn, at den havna, på stuebordet der, (og der ble den stående, hele tida, som vi bodde der), da).

Så jeg gikk litt rundt, i London, en dag.

(Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn).

Og så kjøpte jeg noe bobleplast og en eske, (var det vel), på et postkontor, som lå, i bydelen Earls Court.

(For Federica og noen av de andre, som jeg ble kjent med, i Sunderland.

Hadde skrevet ned adressene sine, på et ark, som jeg hadde hatt, på rommet mitt, på the Forge.

Og når folk banka på døra mi, for å si hadet.

Så spurte jeg de, (det var bare en ide jeg fikk), om de kunne skrive opp adressene sine, (sånn at vi muligens kunne holde kontakten), da.

Noe sånt).

Så jeg fikk sendt den ‘mp3-radioen’, til Federica, (i Roma), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var kanskje litt trist, (eller hva man skal kalle det), etter at jeg flytta, fra the Forge.

Jeg hadde egentlig ikke, så lyst, til å flytte derfra.

(Siden at jeg kjente så mange der, osv.).

Men jeg syntes, at å flytte, var det mest fornuftige.

Og det var kanskje fordi, at jeg var vant til å bo, sammen med mange andre.

(Og fordi at det var ganske billig, sikkert).

At jeg søkte, på et ledig rom, (som jeg fant på nettet), i et bofelleskap, i Wimbledon.

Og jeg fikk en svar-e-post.

Og han briten som leide ut, skrev det, at de fortsatt hadde ledig rom.

(Noe sånt).

Men det ble ikke til, at jeg svarte, (husker jeg).

For å bo sammen med mange unge, britiske menn.

Det var kanskje ikke det helt store, (tenkte vel jeg).

(Noe sånt).

Jeg hadde jo hatt mange britiske studiekamerater, i Sunderland.

(For det var vel kun meg, som var vestlig utvekslingsstudent, i min ‘klasse’).

Og det var vel sånn, (hvis jeg skal være ærlig), at jeg flere ganger, liksom ble ‘driti ut’, av både engelske forelesere og medstudenter.

(Noe sånt).

Og jeg var ikke vant til, å lete etter bolig, i London.

(Og å leie bolig, i London, må vel sies å være, enda dyrere, enn for eksempel i Oslo).

Så jeg ville vel kanskje se det an litt, og kanskje heller finne meg noe eget.

For jeg hadde jo mye penger, på den her tida.

Så jeg tenkte vel sånn, at det ikke var noe hastverk, for meg, å finne en bolig, i London).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.